Presidenten [12:02:28 ]: Etter ønske
fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil sju replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Geir Inge Lien (Sp) [12:02:58 ] (ordførar for saka): Som første
talar ut i dag vil eg nytte anledninga til å ønskje alle på Stortinget
eit godt nytt år!
I dag behandlar vi representantforslaget frå
Framstegspartiet om å redusere bompengebelastninga på E39, Mandal–Kristiansand,
der forslagsstillar ber om at det vert gjort ein gjennomgang av
bompengefinansieringa for å redusere bompengebelastninga. Innstillinga
i saka er ikkje samrøystes, men eg vil takke komiteen for samarbeidet.
Utbygginga av E39 mellom Mandal og Kristiansand vart
vedteken i 2017 gjennom Prop. 135 S for 2016–2017 og Innst. 469 S
for 2016–2017. Proposisjonen vart lagd fram av Framstegpartiet sin
samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen. Saksordførar var Åse Michaelsen,
òg frå Framstegspartiet. Dette meiner vi er relevant, fordi Framstegspartiet
stod for den største bompengeauken nokon gong, men no står dei ikkje
inne for eigen politikk. Då er det viktig å minne om kven som hadde
ansvaret då bompengane vart vedtekne, når Framstegspartiet igjen
lover å fjerne bompengar. Det er nemleg forskjell på Framstegspartiet
i posisjon og opposisjon. Realiteten er at dei ikkje eingong klarte
å setje av pengar til reduksjon av bompengar i sitt eige alternative
statsbudsjett for 2025.
Senterpartiet meiner det er viktig at bompengeordninga
har legitimitet i befolkninga og har ei lokalpolitisk forankring.
Belastninga for den enkelte familie og for næringslivet må stå i
stil med det ein får igjen for pengane. E39 Mandal–Kristiansand
er eit viktig prosjekt som medfører vesentlege forbetringar i vegstandarden, og
som kjem både lokalbefolkninga og nasjonale aktørar til gode når
det er ferdigstilt.
Det er forventa at Nye vegar inngår avtale
om bygging av neste trinn i prosjektet tidleg i 2025. Senterpartiet
er glad for at det er god framdrift i prosjektet og meiner difor
det er viktig at Nye vegar framleis har føreseielegheit når det
gjeld finansiering av prosjektet, slik at det ikkje oppstår situasjonar
som forseinkar framdrifta.
Jone Blikra (A) [12:05:40 ] : En samlet komité viser til at
bakgrunnen for representantforslaget er at bompengenivået på E39
mellom Kristiansand og Mandal ble oppjustert med 30 pst. i februar
2024. Årsaken til dette er at Stortinget i 2023 vedtok endringer
i trasé, kryssløsning og bomstasjonsplassering etter at Nye Veier
hadde kortet inn strekningen og ellers gjort endringer som ga en
økonomisk besparelse. En konsekvens av denne endringen var at det
ble en bomstasjon mindre, samt at det ble lagt til grunn lavere
trafikk på strekningen enn opprinnelig forutsatt.
Arbeiderpartiet sammen med Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre understreker i denne innstillingen at det
ved behandling i 2017 og 2023 var lokalpolitisk tilslutning til
bompengeopplegget, og at Agder fylkeskommune er garantist for bompengeselskapets
gjeld, samt at statsråden i sitt svar til komiteen understreker
at oppgitte grunntakster i bompengeproposisjonene er foreløpige
anslag, og at økonomien skal gjennomgås før oppstart av innkreving.
Nye Veier har i dette prosjektet vist at det er mulig å gjøre endringer
og tilpasninger underveis som reduserer kostnader.
Det er likevel viktig å ha økonomisk forutsigbarhet både
for utbygger og for Agder fylkeskommune. Ingen er tjent med at det
nå gjøres endringer som kan påvirke framdriften i prosjektet. Det
er viktig at bompengeordningen oppleves som riktig, og at det fører
til bedre veier og framkommelighet. I utbyggingsprosjektet håndterer departementet
dette på en skikkelig måte. I februar–mars i år skal økonomien i
prosjektet vurderes. Representantforslaget bærer i så måte preg
av å slå inn åpne dører.
Det er all grunn til å påpeke at bompengefinansieringen
av strekningen i sin tid ble foreslått av Fremskrittspartiets samferdselsminister.
Det er også grunn til å nevne i en bisetning at det var en av Fremskrittspartiets
medlemmer i transport- og kommunikasjonskomiteen som var saksordfører
for saken. Det har vært mye snakk om reversering av vedtak og politiske
prioriteringer i denne sal, men jeg tror Fremskrittspartiet har
rekord i reversering av egen politikk. Kanskje det har noe med kommende
stortingsvalg å gjøre – hvem vet?
Liv Kari Eskeland (H) [12:08:17 ] : Gode, trygge og trafikksikre
vegar er Høgre sitt mål for effektiv infrastruktur. Ein ny, effektiv
europaveg mellom Mandal og Kristiansand er heilt i tråd med det
vi ønskjer for eit effektivt vegnett. Likevel ser me at for ein
del av desse nye prosjekta vert bompengesituasjonen krevjande, og
spesielt vert det sånn før ein har heile sambandet og vegnettet
ferdigstilt. Difor er det full forståing for at fylkeskommunen har
teke kontakt med departementet for å sjå på løysingar for bompengeinnkrevjinga,
slik at vegen faktisk vert brukt.
Eg forstår det slik at den pågåande dialogen
mellom Agder fylkeskommune og departementet for å finna gode løysingar
for dei høge bompengetakstane er i god prosess. Det er gjort faglege
berekningar som fylkeskommunen meiner vil vera eit godt grunnlag
for å gjera ei samla gjennomgang av takststrukturen på den gjeldande
vegstrekninga av E39. Fylkeskommunen meiner at ein kan nå det overordna
målet om å få redusert bompengetrykket for bilistane og næringstransporten
gjennom ein kombinasjon av tiltak, og er positive til at ein greier
ut alternativ til gjeldande takststruktur. Her vert det spesielt
peika på forlenging av innkrevjingstida, slik at bompengetrykket
i første del av perioden vert noko lettare, så lenge ikkje heile
strekket er ferdigstilt.
Føresetnadene for kor bilistane prioriterer
å køyra når heile strekket er ferdig utbygd i 2028, vil endra seg, og
ein bør difor vurdera om det er hensiktsmessig å sjå på korleis
køyremønsteret og dermed betalingsviljen endrar seg før og etter
full utbygging.
Det er grunnlaget for at Høgre støttar mindretalsframlegget,
noko som er i tråd med fylkeskommunen sitt ønske, for me ønskjer
jo at dei gode og trygge vegane våre skal brukast.
Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) [12:10:31 ] : Kostnadene på
denne strekningen har nå blitt formidable – langt over det som lå
til grunn for Stortinget, og de lokale forutsetninger og vedtak
som ble gjort. Hvis en ung jente fra Mandal skal besøke sin bestefar
i Kristiansand, koster det besøket, med en kjøretid på 25 minutter, 290 kr.
Det er pappaer som meg som betaler denne bomregningen, og det skal
jeg klare, men nå har Kristiansadsregionen i tillegg vedtatt en
bypakke med nye og flere bomringer som kommer på toppen av dette,
og som delvis finansieres av innbyggerne som bor vest for Kristiansand,
uten at de får noe tilbake.
Jeg er egentlig ikke så veldig bekymret over
min datters besøk hos verken min far eller min bestefar, men i Agder
sier man at E39 er særdeles viktig og skal danne et grunnlag for
et felles bo- og arbeidsmarked. Med de bomkostnadene vi har nå,
snakker vi om kostnader på 50 000 kr i året for en pendler. Det
innbyr ikke til kompetanseutveksling i næringslivet. Det aller verste
er at veldig mange kjører den gamle veien. Det er en veldig trafikkfarlig
vei med mange dødsulykker.
Det som er litt utrolig med dette tilfellet,
er at det i februar i fjor ble gjort en økning. Grunnen til økningen var
at det var så veldig mange som ikke valgte å kjøre den nye veien.
Da valgte man altså å skru opp prisen for dem som valgte å kjøre
den nye veien. Det er en markedsøkonomisk tenkning jeg ikke helt
klarer å forstå: Hvis man ikke klarer å selge en vare, skrur man
altså opp prisen.
Når det gjelder næringskjøringen, snakker vi
om skikkelige kostnader. Det er 800 kr dagen for en storbil, og
det utgjør 200 000 kr årlig. Det er mange som kjører den veien,
bl.a. renovasjonsbiler som skal til Returkraft, som har et stort
anlegg der. Dette blir helt hinsides. De som må betale den regningen,
er forbrukerne og innbyggerne.
Når jeg selv kjører veien, føler jeg meg relativt
alene – det må jeg bare si – men det jeg ser, er at hvis jeg retter blikket
mot den gamle veien, går trafikken tett. Det er ikke slik en trafikksikker
veiutbygging skal foregå i Norge.
Nå setter statsråden spaden i jorda for en
videre utbygging av E39 fra Mandal og vestover, og hvis det er denne
typen kostnader som skal legges til grunn for de nye veiene, blir
trafikken fortsatt gående på den gamle veien, som er svært trafikkfarlig.
Derfor håper Fremskrittspartiet nå at partiene
på Stortinget ikke velger å skyte på hverandre, men stemmer for
dette forslaget, som er helt ufarlig. Vi ønsker kun å få på bordet
ulike løsninger for en framtidig veifinansiering, som gjør at bilistene
velger en trygg og framtidsrettet vei uten å risikere livet sitt.
Mona Fagerås (SV) [12:13:45 ] : SV stemte imot veiprosjektet
E39 Kristiansand vest–Lyngdal, da det ble behandlet i Stortinget.
Vårt forslag var å nedskalere prosjektet til to- og trefeltsvei
med midtdeler. Det var på grunn av usikkerheten rundt forventet
trafikkmengde og fare for overdimensjonering. Trafikkmengden på veien
er vesentlig lavere enn det som ble lagt til grunn da prosjektet
ble vedtatt, og overdimensjoneringen av prosjektet er en stor del
av grunnen til at bompengesatsene har økt på strekningen.
Også vi skjønner at det på grunn av høye bompengetakster
oppstår utfordringer og trafikkfarlige situasjoner ettersom tungtrafikk
og annen trafikk velger alternative, lokale veier framfor ny vei,
og at tiltak for å redusere trafikk på lokalveiene derfor blir viktig.
Å bygge overdimensjonerte veier med stor usikkerhet rundt trafikkmengden,
som gjør at folk ikke har råd til å kjøre på dem når de er ferdig
bygd, er noe jeg håper vi snart slutter med i dette landet.
Nå har Agder fylkeskommune tatt et initiativ
i saken, og det pågår et arbeid lokalt for å vurdere tiltak som kan
utbedre situasjonen, bl.a. forlenget innkrevingstid og styrking
av kollektivtilbud. I tillegg har Samferdselsdepartementet bedt
Statens vegvesen om å gjøre en faglig vurdering av bompengeopplegget
på strekningen, på bakgrunn av henvendelser fra Agder fylkeskommune.
Vi ser derfor ikke noen grunn til at Stortinget
skal blande seg inn nå. Jeg vil advare sterkt mot at Stortinget gjør
det i slike saker, for det vil bare skape presedens for at Stortinget
skal revidere bompenger på den måten. Da vil Fremskrittspartiet
fortsette med å levere inn slike forslag, på veier de selv har bygget
og godkjent bompenger for i sin tid. Da har vi det gående. Jeg vet
at det ble gjort i saken om Ryfast, men da sa vi spesifikt og presiserte
at det ikke skulle skape presedens.
SV kommer i dag til å stemme imot forslaget
til Fremskrittspartiet.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:16:48 ] : Det er verdt å minne
om at det var stor glede da vi fikk åpnet ny E39 fra Kristiansand
til Mandal. Det er mange trafikkfarlige veier i dette landet, men
dette var en av de strekningene som var viktigst å få gjort noe
med – og også videre vestover mot Stavanger.
Det store skåret i gleden er, som flere har
vært inne på, at dessverre blir veien for lite brukt, fordi det,
som det har blitt nevnt, koster opp mot 300 kr tur–retur hvis en
betaler full pris på den veien. Det blir for mye. Og når den gamle
veien på mange måter er ganske praktisk når ikke hele den nye E39
er bygd, er det litt tungvint, og derfor er det ikke så mye å spare
på å bruke den. Da velger mange den gamle veien.
Det er ekstremt viktig at vi får bygd trafikksikker
vei. Det har vært et av hovedmomentene for Kristelig Folkeparti
når vi har gjort samferdselsprioriteringer. Det er også viktig med
den nye veien.
Jeg håper virkelig at det ikke skjer mange
nye ulykker. Jeg tenker ikke minst i de tidene vi er i nå med mye snø.
Hvis det medfører at veien blir enda mer trafikkfarlig, er det viktig
at vi får folk til å bruke den trygge veien. Jeg mener at her er
det kanskje en midlertidig problemstilling, for når den nye veien
åpner ut i 2028, når hele strekket begynner å bli ferdig, tror jeg
det medfører at flere vil bruke den nye veien.
Vi må erkjenne at når taksten er blitt for
høy, når færre bruker veien, er det mindre penger som kommer inn.
Da er det ikke nødvendigvis å skru opp taksten som gjør at enda
flere vil bruke veien. Kanskje det medfører enda færre inntekter.
Derfor er jeg glad for at Agder fylkeskommune har tatt dette initiativet,
og at det også er gjort noe nasjonalt for å se på hva en kan gjøre
for å få ned takstene, eller komme med andre tiltak for å få brukt
den nye veien.
Jeg synes de tiltakene som Agder fylkeskommune selv
har nevnt, enten det er forlenget innkrevingstid, noe som kan medføre
kanskje 20-30 pst. reduksjon i takstene, eller noe de jobbet med
selv, å finne tiltak for at flere vil bruke den nye veien, er bra.
Jeg vil understreke at i alle fall i den regjeringa Kristelig Folkeparti
var en del av, var en opptatt av en nasjonal ordning for å få ned
enkelte prosjekter. Dette vil være et av de prosjektene en kan se
på i så henseende.
Jeg håper, selv om det ser ut til at det ikke
blir flertall for forslaget til Høyre og Fremskrittspartiet i denne
saken, at det jobbes på spreng med å finne gode tiltak, slik at
enda flere vil bruke veien. Men Kristelig Folkeparti kommer i alle
fall til støtte forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:19:51 ] : Stortinget fattet i
2017 vedtak om oppstart, utbygging og finansiering av E39 Kristiansand
vest–Lyngdal vest.
I proposisjonen ble det omtalt at pågående
arbeid med reguleringsplaner kan gi vesentlige endringer i det videre
arbeidet. Etter hvert som delstrekningene åpnet mellom Kristiansand
og Mandal, ble det satt i gang bompengeinnkreving, i henholdsvis
2021 og 2022.
Stortinget fattet i 2023 nytt vedtak om endringer
i utbyggingen og bompengeopplegget på strekningen. Disse endringene
innebar bl.a. traséendring, nedkortet prosjektlengde med 8 km og
en reduksjon i antall kryss. Disse endringene medførte heldigvis
besparelser i forhold til opprinnelig kostnadsanslag for utbyggingen. Som
følge av at det ble færre kryss, ble antall bomstasjoner redusert
fra ni til syv. Det medførte at takstene i hver bomstasjon måtte
økes for å finansiere bompengeandelen i utbyggingen. Det ble i den
forbindelse også tatt hensyn til oppdaterte trafikkprognoser med
lavere trafikk.
Som jeg understreket i mitt skriftlige svar
til transport- og kommunikasjonskomiteen, bygde begge proposisjonene
på lokalpolitiske vedtak i forkant, der lokale myndigheter hadde
sluttet seg til utbyggings- og bompengeopplegget. Det inkluderte
foreløpig forslag til takster.
Agder fylkeskommune har henvendt seg til Samferdselsdepartementet
med et ønske om å vurdere bompengeopplegget på strekningen. Departementet
ba i oktober i år Statens vegvesen som fagmyndighet om å gjøre en
faglig vurdering av fylkeskommunens henvendelse. Det Statens vegvesen
sier, er at de peker på at prosjektet på nåværende tidspunkt har
stor sårbarhet. Vi har ennå ikke erfaringstall fra ett års drift
med det nye takstnivået, og det vil gå minst fire år til alle syv
bomstasjoner er i drift.
Statens vegvesen har videre vist til – og jeg
understreker – nødvendigheten av å følge opp bompengeselskapets
økonomi. Det vil ennå være behov for store låneopptak framover.
Agder fylkeskommune er garantist for bompengeselskapet, og det samlede
beløpet der er nå 10,6 mrd. kr, og gjelden per 30. september er
på 5,5 mrd. kr.
Jeg har merket meg komiteens tilrådning, og
det er at representantforslaget ikke vedtas. Jeg slutter meg til den
vurderingen. Avslutningsvis vil jeg vise til at forslagsstillerne
anser innkreving på fv. 436 for å være et uholdbart virkemiddel.
Til det vil jeg si at Nye veier har bistått fylkeskommunen i å gjøre
vurderinger av det forslaget, og det har fylkeskommunen valgt å
ikke gå videre med.
Presidenten [12:22:44 ]: Det blir replikkordskifte.
Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) [12:22:58 ] : Takk for statsrådens
redegjørelse. Som det ble sagt, er det et samlet og nærmest tverrpolitisk
fylkesting, inkludert Arbeiderpartiet, som stiller seg bak det faktum
at prisen nå er for høy, og at den er langt over både det som lå
til grunn for Stortingets vedtak, og det som var forutsetningene
for de lokale vedtakene som ble gjort. Det har også, som har blitt
sagt, blitt sendt brev. Ferde og fylkeskommunen, som det refereres
til, har vært inne i bildet, men man sitter med en følelse av at
det blir sendt brev fram og tilbake og til hverandre. Derfor er
mitt spørsmål til statsråden:
Hva vil statsråden gjøre i denne saken for
å oppfylle fylkeskommunens ønsker?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:23:50 ] : Som jeg sa i mitt innlegg,
baserer dette prosjektet seg på lokalpolitiske vedtak. De takstene
vi har, er innenfor rammene av de lokalpolitiske vedtakene som har
blitt fattet, og det er også det som Stortinget har tatt stilling
til. Kjernen i denne debatten er nok det som én representant var
inne på, nemlig at dette prosjektet ikke er ferdigstilt. Jeg anerkjenner
utfordringen med at for mye av trafikken går på den gamle veien.
Der er selvfølgelig fylkeskommunen fullt ut i stand til å ta regulatoriske
grep – det er opp til fylkeskommunen. Så må vi rett og slett tørre
å ta oss tid til å se hvordan dette prosjektet spiller seg ut over
litt tid. Det er som jeg sa i mitt innlegg, sårbart nå. Det er ikke
ferdigstilt, det skal bygges videre, det skal komme flere bomstasjoner.
Det vil være viktig å få det på plass før man gjør ytterligere vurderinger
av dette prosjektet.
Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) [12:24:48 ] : Jeg vil gjerne
fokusere på det som skal skje videre. Vi ser at regjeringen har
avspist Nye veier med 1,1 mrd. kr – 700 mill. kr til investeringer
og 350 mill. kr til driftskostnader. Det gjør at strekningen fra
Mandal til Blørstad blir ytterligere utsatt, noe som igjen medfører
at vi kan få en ny vinter på gamle veier, med nye dødsulykker på den
strekningen og store utfordringer. Mine spørsmål er:
Vil statsråden sikre at neste veistrekning
ikke blir utsatt det halve året som det nå har blitt signalisert
fra Nye veier? Vil statsråden sikre at bompengebelastningen blir
av en slik karakter at veien blir brukt av innbyggere og gjennomgangstrafikk?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:25:45 ] : Som representanten er
vel kjent med – Nye veier er jo et ektefødt barn av Fremskrittspartiet,
på mange vis – ligger det i denne modellen at det er selskapets
styre som gjør vurderinger av de enkelte prosjektene. Vi finansierer
Nye veier på den samme måten som den foregående regjeringen gjorde,
med et fast beløp som inflasjonsjusteres hvert år. Så vil det være
selskapet selv som prioriterer de enkelte prosjektene for oppstart.
Bompengebelastningen er en helt eksakt funksjon av de vedtakene
som er fattet lokalt, og av det som man har sluttet seg til her, i
denne salen.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:26:34 ] : Jeg er glad for at
statsråden anerkjenner problemstillingen. Jeg tror en skal være
åpen og ærlig på at en ikke alltid vet helt hvordan ting vil slå
ut når en bygger en vei som dette. Når jeg tolker statsråden, er
det veldig tydelig at en egentlig ikke er villig til å gjøre noe,
for nå er det gått elleve måneder siden takstøkningen kom, og en
bør ha et ganske godt grunnlag hvis en ønsker å gjøre noe.
Da er spørsmålet: Er det riktig tolket at statsråden ikke
kommer til å foreta seg noe? Mener en eventuelt at hvis det skal
gjøres noe, er det fylkeskommunen som har ansvaret? Er det riktig
oppfattet?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:27:09 ] : Nå har vi ikke engang
ett års erfaringstall for de bommene som står oppe, så vi må ha
mer kunnskap om inntektene i det prosjektet. Det Statens vegvesen
sier, er at det er sårbart, og da er det i hvert fall ikke umiddelbart
en god idé å begynne å svekke inntektene i prosjektet. Det mener
jeg må være en ganske klar premiss. Det som selvfølgelig er en utfordring
med bompenger, er at man låser prosjektet til de kostnadene som
er der. Her er det fattet vedtak med bompengebetaling. Det er jo
en historikk tilbake til foregående regjering her. Så er det gjort
visse justeringer, hvor det ble færre bomstasjoner, av Stortinget
i fjor eller i forfjor.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:27:53 ] : Samtidig er det sånn
at når en har lagt planer, er jo det ut fra et visst antall passeringer.
Når antall passeringer går ned, kan det være en idé å skru opp prisen,
men det er ikke nødvendigvis sånn at enda flere vil bruke bommen
eller veien av den grunn. Tvert imot er det kanskje færre som da
vil bruke veien. Poenget er at det å kunne forlenge lånetida gjør
at en kan senke taksten med kanskje opp mot 30 pst., som igjen kanskje
medfører at enda flere velger å bruke veien.
Det er riktig at det ikke er gått et år, men
det er gått elleve måneder, så om en måned vil statsrådens magiske år
være passert. Hvis en ønsker å gjøre den typen tiltak, bør det være
fullt mulig. Når jeg hører statsråden, klarer ikke jeg å tolke det
noe annerledes enn at en ikke er villig til å gjøre noe i denne
perioden.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:28:39 ] : Representanten Ropstad
var i sitt innlegg selv inne på noe jeg tror er et helt vesentlig
poeng: Prosjektet her er ikke ferdig bygget. Vi vet egentlig ikke
nok om hvordan trafikkstrømmene blir her, før vi har fått bygget
mer av det helhetlige prosjektet. Det er ikke uvanlig at trafikantenes
valg er veldig påvirket av hvor helhetlig prosjektet er, hvor ferdigstilt
det er, og hvor lett det er å velge alternativer. Her er man i den
situasjonen at man velger et alternativ. Det er det selvfølgelig
mulig å gjøre regulatoriske grep knyttet til, men det vil i stor
grad være opp til fylkeskommunen.
Presidenten [12:29:15 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Frank Edvard Sve (FrP) [12:29:31 ] : E39 Mandal–Kristiansand
var eit svært viktig prosjekt å få gjort noko med. Det var eit veldig
trafikkfarleg område, og difor var det heilt nødvendig å få det
prosjektet gjennomført og få sett det i gang. Ja, dessverre var
det bompengar. Førre gong vi var i regjering, hadde vi verken reint
fleirtal eller var det største partiet, noko som sjølvsagt kan endre
seg når den nye regjeringa kjem, til hausten.
Uansett, det er ganske interessant å høyre
på spesielt Senterpartiet sin representant, som er veldig oppteken
av Framstegspartiet og bompengar. Det registrerte vi også før jul,
at det same partiet hadde same fokuset. Det er verkeleg slik at
Framstegspartiet i regjering kutta i bompengar generelt over heile
Noreg på alle prosjekt, frå 40 pst. bompengeandel ned til 28 pst.
Og det er jo slik at f.eks. underteikna, som køyrer 1 100 km per
veke i bil, betaler bompengar på dei vegane eg køyrer på. Eg betaler
ikkje bompengar på alle andre vegar. Så når bompengane er senka
i området frå Møre til Oslo – ja vel, så betaler eg mindre bompengar.
Slik er det for alle i heile Noreg. Så utgangspunktet er at Senterpartiet
må slutte å vere oppteke av og bekymra for at Framstegspartiet ikkje
skulle ha lagt inn i vårt alternative statsbudsjett å kutte bompengar.
Då må Senterpartiet sine representantar lære seg å lese, for på
side 32 i vårt statsbudsjettframlegg står det følgjande:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å nedbetale opparbeidet bompengegjeld etter modell av gjennomført
gjeldsslette for Gardermobanen,»
Vi har fremja framlegg også i dette statsbudsjettframlegget
om å redusere bompengar. Og så veit vi veldig godt at vi må inn
i regjering og fremje vårt statsbudsjett for at det faktisk kan
verte gjennomført og vi kan begynne å få ned bompengane i enkeltprosjekt
utover heile Noreg Det er faktisk slik det fungerer.
Og så til historieforteljinga, som er slik:
Ja, eg kjem frå eit fylke, Møre og Romsdal, som var det einaste
fylket i landet som vart bompengefritt. Eg veit kvifor, for eg hang
på telefonen til både Ketil Solvik-Olsen og Jon Georg Dale då dei
var statsrådar, og klarte å få kutta 1,3 mrd. kr i bompengar i Møre
og Romsdal. Bomfritt var det. Kva er det no då? Jau, med ein gong
dei raud-grøne tok over makta, fauk bompengane på plass igjen. Så vi
er iallfall det partiet som, med handa på hjartet, skal gjere alt
vi kan for å kutte mest mogleg bompengar. Det har vi gjort tidlegare,
og det kjem vi garantert til å gjere seinare også – kutte mest mogleg
bompengar og byggje mest mogleg veg utan bompengar.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:32:49 ] (leiar i komiteen): Nok
ein gong er det interessant å høyre representanten Sve snakke i
store ord om kor viktig det er for Framstegspartiet å fjerne bompengar.
Til sjuande og sist er det likevel realiteten i dei prioriteringane
Framstegspartiet gjer, både i sitt alternative budsjett og ikkje minst
når ein sit med makt, som er avgjerande for dei avgjerdene som vert
tekne. I denne saka byggjer altså det på eit vedtak i ei sak som
vart fremja av dåverande samferdselsminister frå Framstegspartiet,
Ketil Solvik-Olsen. Elles i den regjeringa hadde Framstegspartiet
òg finansministeren, og på toppen av det heile var det Framstegspartiet
som hadde saksordføraren då saka vart behandla i Stortinget.
Det er ei sak som innebar at ein vesentleg
del av finansieringa av vegprosjektet var med bompengar. Det vart
òg lagt opp til bompengar på sidevegar. Totalt var det snakk om
7,8 mrd. kr i bompengar etter dåtidas kroneverdi, som med dagens
kroneverdi er ca. 10 mrd. kr. I eitt enkelt vegprosjekt som Framstegspartiet
i regjering la fram forslag om, føresette ein altså innkrevjing
av bompengar til ca. 10 mrd. kr, og innkrevjing av bompengar til
langt ut på 2040-talet. Det er realiteten i det som vart gjort.
Når det gjeld Framstegspartiets alternative
budsjett, er det fint å vise til eit oppmodingsforslag som Framstegspartiet
fremja om å fjerne bompengar, men det hjelper ikkje å fremje oppmodingsforslag
om ein ikkje har pengar bak det i prioriteringane. Framstegspartiet hadde
ikkje avsett ei einaste krone i sitt eige alternative budsjett for
å fjerne bompengar, og så skal ein ha truverd i denne salen om at
ein i samarbeid med andre parti i regjering skal prioritere å fjerne
bompengar.
Så til prosjektet og noko som fleire har nemnt.
Eg er einig med representanten Sve, representanten Ropstad, ministeren
og fleire, som viser til kva betydning og kor viktig vegprosjektet
E39 vest for Kristiansand mot Mandal er, og at ein fortset å byggje
ut veg vidare. Det er òg viktig å ha lokalpolitisk oppslutning,
slik ein hadde i 2017 og i 2023, og å vurdere vidare korleis bompengeopplegget
skal vere framover, i tråd med dei innspela som har kome frå lokalt
hald. Ein må likevel ha ei finansiering i botn, og det er det som
er utgangspunktet for vurderinga i denne saka.
Frank Edvard Sve (FrP) [12:35:55 ] : «Finansiering i botn»,
sa førre talar. Det må jo vere noregsrekord i dårleg marknadsføring
og dårleg plan når ein ønskjer å selje ei vare, får for lite sal
og så skal auke prisen. Som god sunnmøring er det så «greinalaust»
at eg klarar ikkje å finne ord for det, for det vil føre til det
stikk motsette. Når ein har fått eit lågare trafikkgrunnlag enn
det ein har lagt til grunn, skal ein altså auke prisane. Det er
realiteten.
I februar 2024 auka Senterparti-representantane
og Arbeidarparti-representantane, med støtte frå andre parti, bompengetakstane
med 30 pst., utover ein allereie høg takst. Når ein då snakkar om
at fordi antalet køyretøy går ned, skal ein auke takstane, vil jo
det føre til endå færre som køyrer. Det ein burde gjort i denne
saka, var å kutte i bompengetakstane. Då hadde trafikken auka. Då
hadde ein sannsynlegvis fått inn minst like mykje pengar i det prosjektet,
kanskje meir. Det er jo sånn at trafikken aukar betydeleg når prisane
går ned.
Senterpartiet og Arbeidarpartiet har innført
gratis ferge. Det er valfarting av utanlandske turistar, og det
er så mykje folk at det står i sju steinar, både for lokalt næringsliv
og for innbyggjarane. Fordi det har vorte så billig, har sjølvsagt
bruken auka. Det ville skjedd også på dette sambandet. Med kutt
i bompengetakstane hadde ein fått auka bruk av vegen. Ein hadde
fått fleire til å bruke ein trygg og sikker veg, og ein hadde sannsynlegvis fått
inn det same og kanskje meir pengar. Det er litt av grunnlaget her.
Eg forstår at regjeringspartia prøver å snakke
seg vekk og fokusere på andre, for her har ein faktisk auka bompengetakstane
med 30 pst. Det er det ein har gjort. Vi ønskjer å få ei sak frå
regjeringa der ein ser på moglegheita for å kunne senke takstane
på ein veg som har så stor bompengebelastning. Vi i Framstegspartiet
synest det er veldig rart at ein er så veldig imot det. Når eg f.eks. høyrer
på representanten frå SV, er det sånn at nei, det kan ein ikkje
støtte. Kva er det som er intensjonane bak det då? Skal ein lage
det verst mogleg for folk flest? Eg har jo fått med meg at dagens
regjering forsøkjer det. Dei stengjer vegar og lager problem i Oslo,
og så stengjer dei endå ein veg, for å lage det endå verre. Er det
sånn ein ønskjer å drive politikken? Eg klarar i alle fall ikkje
å forstå det. Ein klarar ikkje å selje ei vare, færre brukar vegen, og
så aukar dei prisane, som gjer at endå færre brukar vegen. Det er
ikkje til å forstå at det går an.
Vi kjem til å gjere alt vi kan for å kutte
bompengar. Vi kjem til å gjere alt vi klarar for å få det best mogleg
for folk flest, og for minst mogleg belastning i skatter og avgifter
for bil og bilbruk i Noreg i framtida.
Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) [12:39:03 ] : Vi går nok inn
for landing i debatten, og det var vel ikke noe annet enn forventet,
men jeg har behov for å kommentere bl.a. representanten Blikra,
som var opptatt av at det skal oppleves som riktig og ha legitimitet.
Jeg kan med hånden på hjertet si at den belastningen som ligger
til grunn for denne veistrekningen akkurat nå, verken har legitimitet
eller oppleves som riktig, verken blant næringslivet eller blant
befolkningen. Det handler mest av alt om trafikksikkerhet, og trafikksikkerhet må
vi være opptatt av hele tiden. Vi ser at 90 mennesker døde i trafikken
i 2024. Det er et tall vi overhodet ikke kan akseptere å ha. Da
er det faktisk sånn at bompenger har noe å si for hvordan vi skal
få et trafikkmønster over på en trafikksikker strekning.
Så har jeg lyst til å si at både lokalt og
regionalt i Agder fylkeskommune stiller representantene fra Senterpartiet
og Arbeiderpartiet seg bak at dette ikke er bra – at dette kan vi
ikke fortsette med. Dermed blir det litt rart at regjeringspartiene
relativt nonsjalant egentlig bare avfeier dette og sier at det er
forankret lokalt og gjennom stortingsmeldingen fra 2017.
Jeg må poengtere at den belastningen som ligger
der i dag, er langt utover de forutsetningene som lå til grunn, både
for de lokale vedtakene og for vedtakene som lå i Stortinget den
gangen. Når vi nå i tillegg ser, som jeg sa i mitt spørsmål til
statsråden, at Nye veier er avspist med 1,1 mrd. kr i lønns- og
prisvekst, er det utrolig utfordrende å se hvordan det skal gå videre
på disse strekningene, som vi ønsker skal være trafikksikre.
Jeg må si at fremdriften på E39 fra Kristiansand
til Stavanger er helt avhengig av at vi får den farten en trenger
for å unngå de trafikkfarlige situasjonene på de gamle veiene. Det
er noe vi tverrpolitisk ønsker, og derfor må jeg bare si at jeg
håper på litt mer ydmykhet. Forslaget som ligger til grunn, gjelder
kanskje ikke bare denne strekningen, men også hvordan vi skal bygge
firefelts trygg og trafikksikker vei mellom Kristiansand og Stavanger
i fremtiden. Da ville dette forslaget ha vært et veldig godt forslag
å få flertall for, for at Stortinget kunne ta stilling til det.
Morten Stordalen (FrP) [12:42:20 ] : Jeg synes det er trist
hver gang vi kommer til disse debattene som handler om bompenger.
Tenk hvis særlig regjeringspartiene, men også SV, hadde satt seg
inn i saken, hva den betyr, og hva denne strekningen og veien egentlig handler
om.
Jeg var selv med og behandlet den i komiteen
i 2017. Fra 2005 til 2017 var det 17 trafikkdrepte på strekningen og
22 alvorlig skadde. Det er en av grunnene til at det ble bygd motorvei.
Til SV: Ja, en trygg, sikker firefeltsvei. Det handler ikke bare
om å skulle bygge stort fordi noen synes det er artig. Det handler
om sikkerheten. Det handler om å bygge for framtiden. Ja, det er
bompenger på veien. Ja, den statlige andelen var 67 pst. Ja, Fremskrittspartiet
fikk heller ikke flertall alene for å kutte bompenger. Men ja, jeg
er veldig glad for at de borgerlige partiene fant sammen for å redusere
belastningen og innføre veireform for å få mer ut av pengene og
bygge vei – nettopp fordi det er hverdagen til folk, det er sikkerheten
til folk og fremkommeligheten.
Jeg er også litt overrasket over at partier
står her og ikke vil se. Når de skal se så mye i bakspeilet på hva Fremskrittspartiet
ikke fikk til, kan vi gå litt lenger nordover, fra Agder til Vestfold,
før man hadde trafikktallene. Da ber jeg statsråden følge med: E18
gjennom Vestfold. Det var stor motstand fra daværende representanter. Steinar
Gullvåg, fra Arbeiderpartiet, advarte her på Stortinget kraftig
mot å forlenge innkrevingstiden på E18 Vestfold. Det kom til å bli
så mye trafikklekkasje. Det samme sa Senterpartiet. Man fikk ned
takstene fordi man forlenget innkrevingstiden, fordi man hadde Fremskrittspartiets
statsråd i Samferdselsdepartementet og finansministeren.
Tenk at det ikke vises noen vilje til å imøtekomme og
se på dette. Det ville betydd at flere valgte denne veien, noe som
hadde gjort at man kunne fått enda mer inntekter i stedet for at
flere dropper veien og bruker den farlige sideveien i stedet.
Så jeg er skuffet over at det blir så mye polemikk
og retorikk i stedet for å ta på alvor innbyggerne i Agder og alle
andre som er helt avhengige av denne veien.
Geir Inge Lien (Sp) [12:45:07 ] : Eg skulle til å takke for
ein debatt som har vore både god og temperert, og det er viktig
i debattar. Det kjem fram mykje gode synspunkt og viktige ting som
ein sjølvsagt skal ta med seg i det vidare arbeidet.
Det som er viktig no, er det som ministeren
presiserer her: at E39 Mandal–Kristiansand må byggjast no, at ein
må få det gjort, slik at ein for prosjektet som heilskap kan få
dei stordriftsfordelane som dette vil bidra til – ein veg som vil
vere effektiv, og som er sterkt ønskt av regionen og sterkt ønskt
av det lokalpolitiske miljøet i regionen. Då vil ein få ein del
fordelar som gjer at dette kan bidra til å ta inn den delen av bompengane
som var føresett då prosjektet vart starta opp.
Det er litt rart for meg når representanten
Frank Edvard Sve står og skryter av det eine etter det andre og
at dei vil fjerne bompengar. Ok, dei gjer alt dei kan, men dei får
det ikkje til, for dei greier ikkje eingong å prioritere det i eige
budsjett for 2025. Eg synest det er forunderleg. Å fremje eit representantforslag
– ja ja, dei har ikkje vist til nokon inndekning i forslaga sine.
Så Framstegspartiet er ikkje villig til å bruke pengar til å fjerne
bompengar, når dei ikkje eingong legg det inn i sitt eige statsbudsjett
for 2025.
Når ein angrip gratisferjer, må eg berre seie
at det viser seg at dei er ein stor suksess. Næringslivet hos oss
er veldig opptekne av gratisferjer – utpå Aukra, utpå Smøla. Det
viser seg at det gjeng så det dundrar. Bedriftene sparar utruleg
mykje pengar, og eg har enno ikkje opplevd at nokon ønskjer å ta
vekk gratisferjene frå desse øyane, som ikkje har fastlandssamband.
Det er ei svært stor glede både for dei som bur der, og ikkje minst
for dei som brukar vegen, til alle årstider. Eg må òg seie at eg
er forundra over representanten Sve som skryt av at han eigentleg
har greidd å få prioritert alle andre fylke enn sitt eige når det
gjeld bygging av vegar og nye prosjekt.
Alt i alt vil eg berre seie at det er ein del
spelereglar her, og dei må vi følgje. Eg håpar no at E39 Mandal–Kristiansand
kan ha god framdrift, slik at vi får inn det som skal inn av inntekter,
og at næringsliv og lokalbefolkning får trygge, gode vegar til å
ferdast på for framtida.
Mona Fagerås (SV) [12:47:56 ] : Jeg mener at dette er et skrekkeksempel
på hva som skjer når en bygger firefelts motorvei der det ikke er
trafikkgrunnlag for det. I tillegg til de punktene jeg nevnte i
mitt innlegg, har jeg lyst til spesifikt å nevne nedbygging av natur,
et stort problem i dette landet, som NRK har gjort et glimrende arbeid
med å dokumentere. Men faktisk like viktig er hva det koster for
folks lommebok å kjøre på disse veiene. Det er det tydeligvis nesten
ingen i denne salen som tenker over når de roper hurra for disse
firefelts motorveiene, som det ikke er trafikkgrunnlag for å bygge.
Det er altså nesten ingen som tar inn over seg hva det vil koste
for folks lommebok å kjøre på disse veiene.
Jeg ble utfordret av representanten Stordalen
om trafikksikkerhet. Vårt forslag var å nedskalere denne veien til
2/3-felts vei med midtdeler. Det er ingen forskning som viser oss
at firefelts motorveier er tryggere enn 2/3-felts vei med midtdeler.
Jeg har lyst til å poengtere det.
Men nå står vi der vi står i dag. Vi har en
overdimensjonert vei som folk ikke vil kjøre på. Det er klart at
det er et problem. Men jeg håper at man tenker over dette skrekkeksempelet
neste gang man vedtar en firefelts motorvei der det ikke er trafikkgrunnlag
for å bygge det.
Presidenten [12:49:53 ]: Representanten
Frank Edvard Sve har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Frank Edvard Sve (FrP) [12:50:06 ] : Ein ting er iallfall sikkert,
og det er at alle i dette landet får godt med seg at Senterpartiet
ønskjer å gjere kvardagen til bilistane her i Noreg verre, ikkje
betre. Ein skal auke bompengane, og ein skal byggje minst mogleg
veg.
Når det er sagt: Det er litt viktig å vere
etterretteleg. Alle – absolutt alle – i mitt eige fylke, Møre og
Romsdal, har fått med seg at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i
sitt forslag til Nasjonal transportplan ikkje skulle byggje nokon
av dei store vegane i Møre og Romsdal. Eit lite kryss i Veibust
er det som vart resultatet med Senterpartiet. Derimot måtte det
eit anna fleirtal til – med Høgre, Kristeleg Folkeparti, Venstre,
Raudt og SV – for å prioritere ein av dei store aust–vest-vegane,
Strynefjellet, som vi no la inn og prioriterte. Så det å vere etterretteleg
er litt viktig, og sannheita må leggjast til grunn.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:51:27 ] : Eg merka meg at representanten
Sve i ei sak om eit vegprosjekt på Sørlandet er mest opptatt av
å snakke om vegar i Møre og Romsdal.
Når han er inne på at ein frå Framstegspartiet
si side er oppteken av å byggje veg i Møre og Romsdal: Vel, eit av
dei største og viktigaste prosjekta for å binde Møre og Romsdal
tettare saman, med strekninga Ålesund–Molde, og som Senterpartiet
og Arbeiderpartiet i regjering har ein plan for korleis skal skje
over tid, Møreaksen, er eit av dei prosjekta som representanten
Sve er mest intenst imot.
Men til det prosjektet som ein snakkar om her:
Det er heilt riktig at innføring av bompengar vil kunne redusere
trafikk på ein veg. Det var jo noko av det Ketil Solvik-Olsen, som
Framstegspartiet sin samferdselsminister, sjølv vekta ved framlegginga
av saka som gjaldt bompengeinnkrevjing på denne vegen. I proposisjonen stod
det:
«Når det innføres bomavgift, må det
forventes en reduksjon i trafikkgrunnlaget dels fordi noen trafikanter,
om mulig, vil velge andre kjøreruter, dels fordi noen vil utelate
enkelte reiser eller velge andre reisemål for å unngå å betale bompenger.»
Det var det som Framstegspartiet i regjering
skreiv i den saka. Likevel fremja ein forslag om bompengar på prosjektet
som etter dagens kroneverdi er ca. 10 mrd. kr. Det er det som er
utgangspunktet for den saka som vi har til behandling her i dag.
Så er det slik, som fleire har nemnt, at i
2017 var det lokalpolitisk oppslutning om opplegget for bompengar, og
det var det òg i 2023. Så har det kome eit nytt initiativ frå Agder
fylkeskommune, og det er veldig forståeleg både med tanke på nivået
på takstar og korleis ting fungerer lokalt, og behovet for ei ny
vurdering. Som statsråden har vist til, har han jo òg bedt Statens
vegvesen, før vi kom til behandling av denne saka, om å gjere ei
vurdering av bompengane, og statsråden seier jo i replikkveksling
at dei vurderingane vil ein fortsetje å gjere. Så det er viktig
at bompengar ikkje vert ei for høg belastning, verken i enkeltprosjekt
eller strekningar, og det er òg viktig at ein sørgjer for vidare
framdrift med tanke på utbygging av vegar.
Men til det som gjeld prosjekt i Nye vegar
sin portefølje: Det som har skapt nye vilkår for Nye vegar, er ikkje finansieringa
frå dagens regjering, men at den førre regjeringa la inn stadig
nye prosjekt i Nye vegar sin portefølje – utan finansiering inne.
Det betyr at nokre av dei prosjekta som i utgangspunktet låg der,
i Agder, har vorte skove lenger ut i tid.
Presidenten [12:54:31 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel