Bård Hoksrud (FrP) [13:33:32 ] : Situasjonen ved Flekkefjord
sykehus er kritisk og krever umiddelbare tiltak. Stortinget har
vedtatt at det skal være akutt- og traumefunksjoner ved Flekkefjord
sykehus gjennom nasjonal helse- og sykehusplan. Dette er et vedtak
som handler om å sikre våre borgere kvalitetsomsorg i kritiske tider.
Likevel står vi
overfor en overhengende trussel hvor styret ved Sørlandet sykehus
HF planlegger en permanent nedleggelse av disse livsviktige funksjonene
ved Flekkefjord sykehus. Dette er ikke bare i strid med Stortingets
vedtak, men det underminerer også tilliten til helsevesenet.
Administrerende
direktør ved Sørlandet sykehus anbefaler ikke å gjenåpne akuttkirurgi
ved sykehuset i Flekkefjord når saken skal behandles av styret i
Sørlandet sykehus HF neste onsdag. Dette er jeg overrasket over,
og jeg mener det er veldig i strid med Stortingets vedtak.
Fremskrittspartiet
mener vi må se på andre løsninger for å rekruttere helsepersonell,
sånn at man kan opprettholde livsviktige helsetilbud. Vi ser eksempler på
suksessfulle løsninger andre steder, som ved Tynset sykehus, hvor
utfordringen med mangel på helsepersonell er blitt løst gjennom
innovative tilnærminger, bl.a. en nordsjøturnus. Denne modellen
har vist seg å være både faglig forsvarlig og effektiv og er godt
kjent av Statens helsetilsyn.
Det er et stort
spørsmål hvorfor vi ikke da kan anvende den samme eller en lignende
løsning ved sykehuset i Flekkefjord. Det er på tide å tenke nytt
hvis andre mindre sykehus kan lykkes med rekruttering til akuttkirurgistillinger.
Vi kan ikke lenger vandre i gamle spor, men vi må utforske nye veier,
som f.eks. nordsjøturnus, for å sikre videre drift og ikke minst
oppfylling av Stortingets vedtak.
Tynset-modellen
møter de faglige kravene og kan også være velegnet for andre mindre
sykehus. Dette er ikke bare en sak for Flekkefjord, men en sak for
lokalsykehus i hele landet. Industrien i regionen har uttrykt sterk
bekymring over mangelen på risiko- og sårbarhetsanalyse. En eventuell
fjerning av akuttkirurgi kan ha alvorlige konsekvenser for både
næringslivet og regionen. Dette er ikke en risiko vi har råd til
å ta. Jeg har selv pratet med folk i næringslivet i regionen som
sier at dette er noe man er opptatt av når man skal få kontrakter
og personell osv. fra andre deler av verden. Dette betyr utrolig
mye.
Som en direkte
utfordring til statsråden krever man derfor lokalt at statsråden
og Sørlandet sykehus HF engasjerer seg, i dialog med næringslivet
og berørte kommuner, om en plan for gjenåpning av akuttkirurgien. Det
er avgjørende at en grundig vurdering av akuttfunksjonenes betydning
for både næringsliv og befolkning i regionen blir foretatt.
Til slutt: Dette
er mer enn bare en administrativ beslutning, det er en beslutning
som påvirker livet til hver og en av oss. Fremskrittspartiet vil
kjempe for at våre lokalsykehus fortsatt kan tilby den nødvendige
omsorgen, og for å opprettholde integriteten i helsevesenet. For
å lykkes med det er vi nødt til å tørre å tenke nytt, og vi må se
nye muligheter. Hvis jeg ikke husker veldig feil, er jeg temmelig
sikker på at helseministeren var med da Stortinget fattet vedtaket
om at man skulle opprettholde disse tjenestene på Flekkefjord sykehus,
så jeg ser veldig fram til svaret.
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:37:09 ] : I forbindelse med behandlingen
av Nasjonal helse- og sykehusplan i 2016 ba Stortinget den daværende
regjeringen sørge for at sykehus som hadde akuttkirurgiske tilbud,
fortsatt ville ha det når hensynet til pasienten gjorde det nødvendig
og kvaliteten og pasientsikkerheten var ivaretatt. Vedtaket ble
fulgt opp gjennom krav i foretaksmøtet, som i 2017 vedtok at
«utviklingsplanen i Sørlandet sykehus
HF skal utarbeides med utgangspunkt i at dagens akuttfunksjoner ved
Flekkefjord sykehus videreføres».
Helse sør-øst
RHF skal etter loven sørge for at alle i regionen tilbys nødvendige
spesialisthelsetjenester. Sykehusene må innrette tjenestene sine
på en sånn måte at de ivaretar lovens krav til forsvarlighet. Sørlandet
sykehus gjør sine vurderinger i tråd med disse kravene og har vurdert
en rekke tiltak for å kunne tilby forsvarlige tjenester innen akutt
generell kirurgi og traume ved Flekkefjord sykehus. Så langt har
det ikke lykkes å få på plass personell som gjør det mulig. Samtidig
er det etablert nye pasientforløp og iverksatt tiltak som ivaretar
pasientenes behov for helsehjelp. Det ligger fast.
Klinikk for somatikk
Flekkefjord har siden 2017 hatt vedvarende utfordringer med å rekruttere
både fast ansatte, leger innen generell kirurgi samt vikarer til
å dekke tjenester innen elektiv behandling, øyeblikkelig hjelp og
traume – dette til tross for at sykehuset har jobbet systematisk
med rekruttering av nødvendig kompetanse og vurdert andre tiltak,
herunder andre turnusordninger.
Jeg vil først
bemerke at dersom det skal etableres arbeidstidsordninger som avviker
fra reguleringer i lov og avtaleverk, må det framforhandles mellom
partene, og det må etableres individuelle avtaler mellom sykehus
og ansatte.
Jeg har mottatt
informasjon fra Helse sør-øst om at Sørlandet sykehus har gjort
grundige vurderinger av om modellen som det vises til ved Tynset
sykehus, kan fungere ved Flekkefjord sykehus. På bakgrunn av tilsynssaker
ved sykehuset fra Statens helsetilsyn og en egen rotårsaksanalyse
som påpekte betydelige pasientsikkerhetsutfordringer, vurderer Sørlandet
sykehus at en såkalt nordsjøturnus alene ikke vil være forenlig
med god pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene ved Flekkefjord sykehus.
De vurderer det dithen at dersom det er to fast ansatte leger i
den aktuelle avdelingen som kan overvåke kvalitet og pasientsikkerhet,
vil de resterende fire legestillingene kunne dekkes med mange forskjellige
typer rotasjoner og stafetter.
Sommeren 2022
vurderte Sørlandet sykehus det som utfordrende å gjennomføre forsvarlig
drift innen generell kirurgi. Akuttkirurgi og traume ble derfor,
som vi alle vet, stengt ved Flekkefjord sykehus. I august samme
år ble situasjonen vurdert som så prekær at administrerende direktør
1. september vedtok midlertidig stenging av traumemottak og akuttkirurgi
ved sykehuset. Det ble da satt i gang et arbeid med en midlertidig
driftsmodell for elektiv kirurgi ved sykehuset, noe som i november
2022 ble besluttet av administrerende direktør og fortsatt er gjeldende.
Styret ved Sørlandet
sykehus skal i styremøtet 13. desember ta stilling til om det er
grunnlag for muligheten til å gjenoppta aktivitet i generell kirurgi
og traumemottak, eller om en midlertidig stenging må forlenges.
Jeg vil presisere
at sykehuset i Flekkefjord er et akuttsykehus med øyeblikkelig hjelp
innen fagområdene indremedisin, ortopedisk og gynekologisk kirurgi
og føde, og med anestesilege i døgnvakt. For å ivareta øvrige funksjoner
innen akuttkirurgi og traume har Sørlandet sykehus utarbeidet nye
pasientforløp og iverksatt flere risikoreduserende tiltak, herunder
styrket bemanning i prehospitale tjenester også ved sykehuset i
Kristiansand.
Bård Hoksrud (FrP) [13:42:03 ] : Et av spørsmålene mine var
om og når statsråden ble informert om vedtaket som man sannsynligvis
fort kan finne på å fatte på onsdag. Jeg håper at man ikke gjør
det. Så registrerer jeg at statsråden svarte at Sørlandet sykehus
ikke følte at Tynset-modellen var noen løsning man kunne bruke, men
spørsmålet mitt er jo, og det var noe av det som var hele hensikten:
Mener statsråden at en modell à la Nordsjø-modellen er en modell
man bør se på ved flere lokalsykehus, og som kan være fornuftig
og riktig? Jeg opplever at man ikke gjør det på Sørlandet sykehus.
Jeg har også lyst
til å utfordre statsråden på det med å ha mer dialog også med lokalt
næringsliv, kommuner osv. fra Sørlandet sykehus’ side, for etter
å ha møtt representanter fra både kommune og næringsliv opplever
jeg at de ikke oppfatter at det er den gode dialogen som det bør
være mellom lokale myndigheter og sykehuset og ledelsen ved sykehuset.
Man oppfatter kanskje også at fordi sykehuset ligger et annet sted
enn der ledelsen for hele sykehuset er, er det en liten brist der
også. Dette betyr utrolig mye. Når man ser det engasjementet som
er i lokalmiljøet fra både næringsliv, kommune og politikere, er
det ikke tvil om at dette er viktig, og at det betyr noe. Det handler
om sikkerheten og tryggheten for innbyggerne og for næringslivet.
Det er også interessant
å høre med statsråden om man har utfordret tilbake når man har fått
disse opplysningene, om man f.eks. har sett på muligheten til å
kunne få gode løsninger der, og kanskje inngå noe samarbeid med
Helse vest, som har Stavanger sykehus. De kunne kanskje vært med
og bidratt og hjulpet til, slik at man hadde fått på plass den rette
kompetansen for å sikre at man kunne opprettholdt disse viktige
funksjonene på sykehuset i Flekkefjord.
Så tror jeg at
jeg skal vente og høre på svaret til statsråden og høre på debatten.
Jeg håper statsråden også ser viktigheten av å sikre at vi har et
sykehus i Flekkefjord som har disse tjenestene. Nå svarte ikke statsråden
på det, men jeg tror statsråden var med og stemte for at dette fortsatt
skulle være på sykehuset i Flekkefjord, og at det også skal være
der i framtiden.
Nå skal man jo
snart få en ny helse- og samhandlingsplan, tidligere helse- og sykehusplan.
Sånn er det jo. Jeg er også spent på hvorfor man fatter et sånt
vedtak rett før regjeringen har tenkt å legge den fram. Hvis regjeringen
hadde lagt fram denne planen, hadde de vel kanskje lagt den fram
på samme dag. Men det vet vi ikke, for det er regjeringen som bestemmer
når de legger fram en sånn plan. Det er likevel viktig å få vite
hva statsråden tenker rundt dette, så jeg ser fram til svaret.
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:45:14 ] : Det er tilgangen på
personell som kommer til å være hovedutfordringen vår i årene som
kommer. Det er derfor vi også satte ned helsepersonellkommisjonen,
for å få en presis analyse og anbefaling om tiltak som gjør at vi
kan sikre nødvendig helsehjelp og ikke minst god bærekraft i tjenestene
våre.
Jeg kan først
si lite grann om Tynset, i og med at den sammenligningen er gjort.
Flekkefjord og Tynset har sikkert noen likheter, men det er også
to forskjellige lokalsamfunn. Når det gjelder tilbudet ved Tynset
sykehus, gjennomføres det ikke såkalte åpne bukoperasjoner på vakt
der. Det overføres til Hamar sykehus.
Det bemerkes også
at opptaksområdet på Tynset er ganske lite, 23 000 innbyggere. Det
vil si at aktiviteten er såpass begrenset på vakt at lange vaktperioder
kan være forsvarlig. Det har også Helsetilsynet påpekt. Opptaksområdet
for Flekkefjord er nesten det dobbelte, 46 000 innbyggere. Tid med
ambulanse under utrykning fra Tynset til Hamar er 120 minutter,
altså to timer, mens tid med ambulanse under utrykning fra Flekkefjord
til Kristiansand er én time. Tynset etablerte også denne modellen
i en ganske annen tid, helt tilbake i 1997, og har vært heldige
og hatt stabilt personell.
Så vil jeg påpeke
at det er gjort et omfattende rekrutteringsarbeid for å få på plass
tilstrekkelig personell. Det jeg merker meg, er et særlig samarbeid
med Flekkefjord kommune, Smaabyen Flekkefjord og også kompetansemiljø
i området, Relocation Agder. Det er gitt en jobbgaranti fra Lister
Næringsforening som 13 bedrifter har stilt seg bak, altså en garanti
for partnerjobb. Det gjelder for partnerne til leger som ønsker
spesialisering innen kirurgi, og som er fast ansatt på sykehuset
i Flekkefjord.
Det har vært veldig
stor aktivitet på ulike rekrutteringsmesser, og det har vært en
betydelig dokumenterbar innsats for å få tak i fagfolk. Vi ser også
i andre eksempler andre plasser i landet hvor det er behov for en særskilt
type kompetanse, at det er kamp om de gode kreftene. Jeg skal være
avventende til styremøtet, men jeg mener dette er viktig å jobbe
med, og sånn som det framstår, jobbes det aktivt med dette.
Tellef Inge Mørland (A) [13:48:19 ] : Jeg vil starte med å
rose representanten Hoksrud for at han tar opp bekymringen rundt
akutt- og traumefunksjonene ved Flekkefjord sykehus i denne interpellasjonen.
Det har over tid
vært mye uro ved Sørlandet sykehus, i både Flekkefjord og Arendal,
en uro ledelsen ikke har vært i stand til å stagge. Derfor er det
helt naturlig at det igjen blir en krevende situasjon når sykehusledelsen anbefaler
overfor styret at det «ikke er mulig å gjenåpne akuttkirurgi og
traumemottak [...] nå». I dette ligger det en erkjennelse av at
man ikke får til å drifte akuttkirurgi og traumemottak igjen, samtidig
som det er uvisst hva som legges i det siste ordet – «nå». Skal
det jobbes for en gjenåpning? Hvordan skal det i så fall gjøres,
og når er det snakk om?
Man kan godt spørre
om det er blitt gjort nok, og ikke minst om det er gjort riktige
grep når det gjelder rekrutteringen av leger til akutt- og traumekirurgien.
Vi må også ta inn over oss at både i Flekkefjord, på Sørlandet og
i store deler av resten av landet har vi en stor utfordring når
det gjelder rekruttering av spesialisert kompetanse til sykehusene
våre. Den utfordringen har ikke kommet over natten. Her bør også
representanten Hoksrud erkjenne at den regjeringen hans parti var
en del av, ikke gjorde nok på utdanningssiden.
Det er derfor
avgjørende at vi nå sørger for at kapasiteten på feltet rustes opp
til så langt som mulig å møte etterspørselen vi ser, både i sykehusene
og i resten av helsetjenesten. Ellers vil dette bare være forsmaken
på hva vi kommer til å oppleve å stå i av utfordringer i årene framover.
Det kan også være
verdt å minne om at Bård Hoksrud og hans parti selv satt i en regjering
som foreslo å avvikle akuttfunksjonene ved sykehuset i Flekkefjord,
før Stortinget overstyrte det forslaget fra Fremskrittspartiet og
Høyre. Det er derfor ingen grunn til å gjøre seg politisk høy og
mørk i denne saken, selv om jeg altså er glad for det initiativet
Hoksrud nå har tatt med å sette Sørlandet sykehus på dagsordenen
her i stortingssalen.
Som egd har jeg
vært en av dem som i mange år har vært bekymret over opplevelsen
av at de to sykehusene i Arendal og Flekkefjord blir nedprioritert
for å bygge opp sykehuset i Kristiansand – i strid med Stortingets vedtak
om at både Arendal og Kristiansand skal være likeverdige som «stort
akuttsykehus», og at Flekkefjord skal være et sykehus med akuttfunksjoner.
Utarmer man lenge nok, vil det være enkelte krefter i miljøet ved Kristiansand
som likevel får viljen sin. Det er her jeg tror den store frykten
ligger, både øst og vest i Agder.
Jeg tror derfor
det er nødvendig at helseministeren selv gir tydelige signaler om
at styret og ledelsen ved Sørlandet sykehus må sørge for en mer
aktiv politikk for å utvikle både sykehuset i Arendal og i Flekkefjord
framover. Det vil også være helt i tråd med Hurdalsplattformen,
som sier:
«Regjeringen vil utvikle og styrke
det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive
virksomheten ut til lokalsykehus, og styrke den lokale akuttberedskapen.»
I saken som styret
i Sørlandet sykehus skal behandle til onsdag, blir det foreslått
at man skal bygge opp et spesialisert senter for elektiv kirurgi
i Flekkefjord. Det kan være et godt grep, men det må ikke framstå
som at man med det har begynt ferden mot å gjøre om Flekkefjord til
et rent elektivt sykehus. For det er altså fortsatt akuttfunksjoner
ved sykehuset. Flekkefjord har tross alt både øyeblikkelig hjelp,
døgnvakt innenfor indremedisin, muligheter for å behandle en rekke
skader og føde/gynekologi. Det må ikke settes på spill.
Samtidig må vi unngå kannibalisme
ved Sørlandet sykehus: Om man bygger opp de elektive funksjonene
i Flekkefjord, må det ikke skje på bekostning av Arendal. Jeg har
forstått det slik at både brokk og galle ved Arendal kan komme i
spill og risikere flytting til Flekkefjord i denne prosessen. I
Arendal er det allerede nå helt vesentlig at man får til en styrking
av gastrokirurgien. Dette har jeg fått innspill om at kunne bli
gjort f.eks. gjennom at man i team med Kristiansand hadde fått ansvar for
koloncancer-operasjoner. Men man må i alle fall ikke legge opp til
en intern kannibalisme, der man flytter funksjoner fra øst til vest,
som svekker dagens grunnlag innenfor gastrokirurgi i Arendal. For
dette henger igjen svært tett sammen med forutsetningene for å kunne
drive Arendal videre som et stort akuttsykehus, i tråd med det Stortinget
har slått fast i Nasjonal helse- og sykehusplan.
Sykehuset i Flekkefjord
har gjennom de siste årene vært utsatt for ganske brutal medieomtale,
og mye av det har vært svært berettiget. Dette har også Fremskrittspartiets
folk på helsefeltet bidratt til. Det har vært en avgjørende debatt
for at man skal sikre at folk på Sørlandet alltid skal få forsvarlig
og god helsehjelp på sykehusene våre.
Samtidig bør man
ikke utelukke at det også kan ha gjort noe med motivasjonen til
folk utenfra når det gjelder å søke seg til ledige stillinger ved
sykehuset der. Derfor tror jeg det er helt nødvendig at man nå får
mest mulig ro rundt sykehuset og viser at det fortsatt skal være drift
og utvikling der – minimum med de akuttfunksjonene man nå har. Jeg
er overbevist om at en gjenoppbygging av omdømmet, med stabilitet,
og med pasienthistorier om god kvalitet på behandlingen, vil virke
positivt inn på rekrutteringen til sykehuset i neste runde.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:53:33 ] : Takk til interpellanten
for at han tar opp denne interpellasjonen.
Det er ingen tvil
om at det er viktig for oss å ha trygghet for gode sykehustjenester
nær oss. Det er også viktig, som interpellanten var inne på i sitt
innlegg, at dette handler om et større bilde. Det handler også om
det totale lokalsamfunnet eller den totale byen og de mulighetene
som ligger i at man har tilgang på helsetjenester nær seg.
Dagens små lokalsykehus
– hvis jeg kan få si det slik – har veldig mange kvaliteter som
det er viktig å bevare. Vi må selvfølgelig sikre at det er kompetent
og trent personell, slik at pasienter over hele Norge får et likeverdig tilbud.
Men der hvor pasientvolumet er tilstrekkelig, vil de små sykehusene
kunne levere tjenester av like god – og på noen områder kanskje
også bedre – kvalitet som på større sykehus. Store sykehus er store,
og de kan fort bli uoversiktlige og kompliserte å drive. Så det
å legge til rette for gode akuttsykehus som har en lokal forankring, har
vært og er viktig for Høyre.
Så vil jeg si
til representanten Mørland at jeg synes det er litt friskt å si
at vår regjering la frem forslag om å legge ned Flekkefjord sykehus.
I forkant av Nasjonal helse- og samhandlingsplan var det en rekke
scenarioer som var oppe til diskusjon, som Stortinget til slutt
fastslo gjennom behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Noe av grunnen til at vi måtte ta den jobben, var at det ikke hadde
vært gjort en grundig jobb på veldig mange år med å se konkret på
sykehusene og på hvilke akuttjenester som skulle bestå ved de ulike
sykehusene.
Jeg synes Mørland
var god og tydelig på hvilke funksjoner som i dag er ved Flekkefjord
sykehus, og at man må hegne om og ta vare på dem. Det var Stortinget,
gjennom arbeidet med Nasjonal helse- og samhandlingsplan som vår
regjering la frem til en demokratisk debatt i stortingssalen, som
slo fast den sykehusstrukturen og de ulike tilbudene som sykehusene
skulle ha i Norge. Ofte trekker motstandere av helseforetaksmodellen frem
at den er en stor utfordring, at det ikke er nok demokratisk forankring,
men vi gjorde nettopp det gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Da fikk Stortinget ta stilling til det, og vi opprettet også egne,
nye kategorier for sykehusene for at det skulle være trygghet for
det. For oss var det viktig å ta den krevende jobben nettopp fordi
det må skapes ro. Det er helt umulig å få stabilisert helsepersonell
og få bygd opp både de sykehusnære tjenestene og egentlig hele miljøet
rundt sykehus som er viktig for et helhetlig helsetilbud i de ulike delene
av landet, hvis det ikke er ro rundt disse beslutningene og man
kan være trygg på at det ikke stadig kommer omkamper.
Jeg mener det er viktig at
det skapes tillit. Der er det mange som har ansvar, men kanskje
særlig de store sykehusene i regionene, for det er store sykehus
og mindre sykehus. Det må skapes tillit til at man ønsker å gjøre hverandre
gode. Det må skapes tillit til at man faktisk ønsker å dele oppgaver.
Det var også noe av det som ble drøftet veldig nøye i Stortinget
da vi behandlet Nasjonal helse- og sykehusplan for ganske mange
år siden – nettopp den viljen som store sykehus har til å dele oppgaver med
mindre sykehus. Det er helt avgjørende viktig hvis vi skal ha lokale
akuttsykehus. Vi må fortsatt understreke at den tilliten må være
der. Jeg mener vi i Stortinget fortsatt må slå fast at samhandlingen,
dialogen og ønsket om å gjøre hverandre gode må være til stede i
alle prosesser av denne typen.
Det er også riktig,
som statsråden sa i sitt innlegg, at da Stortinget vedtok Nasjonal
helse- og sykehusplan i 2016, ble det slått fast at sykehus som
i dag har akuttkirurgisk tilbud, fortsatt skal ha det, selvfølgelig
med de forutsetningene som må være viktige i norsk helsetjeneste
– når hensynet til pasienten gjør det nødvendig, og når kvalitet
og pasientsikkerhet er ivaretatt.
Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [13:58:50 ] : Jeg synes det
er litt rart at Fremskrittspartiet kommer på banen nå, når dette
problemet har vært der siden før Sylvi Listhaug kom inn i Helsedepartementet.
Nå skal de liksom lytte til lokale innspill når det gjelder sykehus;
det gjorde de ikke da de gikk inn for å innføre helseforetaksmodellen.
Jeg håper dette er en trend vi vil fortsette å se dersom Fremskrittspartiet
igjen får muligheten til å ta stilling til videre styring av sykehusene.
Helseforetaksmodellen
gjør det krevende for oss å ta politisk styring over sykehusene.
Denne saken viser det tydelig. Vi har et stortingsvedtak som sier
at det skal være akuttkirurgi ved sykehuset i Flekkefjord, og likevel klarer
ikke Sørlandet sykehus HF å følge det opp med nødvendige tiltak.
Varig nedlegging av dette tilbudet vil ha store konsekvenser. Det
er sterkt kritikkverdig at Sørlandet sykehus ikke følger opp Stortingets
vilje.
I Lister-regionen
bor det om lag 40 000 mennesker, og tar vi med nærliggende områder
i Rogaland, snakker vi om godt over 50 000. Det er klart at så mange
mennesker skal ha et fullverdig sykehustilbud.
Sykehusstyret
har kommet med sin innstilling til styremøtet 13. desember, om at
akuttkirurgi- og traumemottak ikke skal gjenåpnes per nå. De holder
med andre ord funksjonen midlertidig stengt på ubestemt tid. På
denne måten unngår Sørlandet sykehus at § 30 i helseforetaksloven
blir utløst, nemlig at vedtak som kan endre virksomhetens karakter,
må legges fram for departementet. Å endre sykehusdrift fra akuttkirurgi
til bare elektiv kirurgisk behandling vil være en endring av virksomhetens
karakter.
Senterpartiet
og Arbeiderpartiet har i Hurdalplattformen eksplisitt sagt at vi
skal utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge,
vi skal flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehusene,
og vi skal styrke den lokale akuttberedskapen. Det som skjer nå,
er at beredskapen svekkes.
Bakgrunnen for
den midlertidige nedleggelsen handler om at sykehuset sliter med
å rekruttere generell-/gastrokirurger til Flekkefjord, og derfor
kan de ikke gjenåpne akuttkirurgi og traumemottak nå.
Vi har hørt om
en rekke tiltak som foretaket opplyser de har gjennomført for å
rekruttere. Men når vi snakker med lokale innbyggere, folkevalgte
og næringsliv, er det et annet bilde vi blir presentert. Inntrykket
lokalt er at sykehusledelsen ikke har benyttet seg av det potensialet
som både kommuner og næringsliv har tilbudt, bl.a. når det gjelder
tilbud om bolig og jobbgaranti for partner. Derimot kan det være
positivt at foretaket ikke har vedtaksfestet at de vil legge ned
akuttkirurgi og traumebehandling per nå. Da er det naturlig at sykehuset
vil fortsette med å intensivere arbeidet med rekruttering og har
et mål om gjenåpning. Det framkommer dessverre ikke i sakspapirene
som foreligger til førstkommende styremøte.
Jeg merker meg
også at sykehusledelsen ønsker å styrke den elektive behandlingen
på sykehuset i Flekkefjord. Det er vi i Senterpartiet veldig positive
til, og vi heier fram det arbeidet. Ved å styrke den elektive behandlingen
kan man tenke seg at rekrutteringen til akuttkirurgi og traumebehandling
vil bli enklere, og at dette arbeidet kan foregå parallelt. Regjeringen
skal snart legge fram for Stortinget en ny nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Her vil det bli foreslått endringer som kan og vil ha konsekvenser
for helseforetakene. Dette blir et svært viktig arbeid for den videre
styringen av sykehusene.
Jeg vil avslutte
med å si at Senterpartiet forventer at styret i Sørlandet sykehus
finner løsninger som støtter opp om Stortingets vedtak om at Flekkefjord
sykehus skal ha akutt- og traumefunksjoner.
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [14:03:36 ] : Jeg vil begynne
med å takke representanten Hoksrud for å sette Sørlandet sykehus
Flekkefjord på dagsordenen i Stortinget i dag. Sørlandet sykehus
Flekkefjord er viktig, ikke bare for innbyggerne i Flekkefjord,
men også for menneskene i kommunene rundt. Derfor vil jeg bare understreke
betydningen av at sykehuset får ha funksjoner knyttet til akuttkirurgi
og traumemottak, sånn som Stortinget vedtok i 2017.
Nærhet til sykehus
er for mange selve tryggheten de trenger for å velge å bo nettopp
der de bor, og det gjelder naturligvis også for oss som bor i Agder,
men sykehusene må ha ansatte for å være den tryggheten. Vi vet at
arbeidslivet er i stor endring, og der må helsetjenestene henge
med. Turnusarbeidet er krevende å stå i over tid, og det er viktig
at vi ser på hvordan vi kan tilrettelegge turnusordninger, sånn
at flere trives i yrker som krever det. Sykehusene trenger ansatte
hele døgnet, men det er jo ikke en naturlov at vi må beholde den
tredelte turnusen mange av oss ser for oss når vi snakker om turnusarbeid.
Før det gjøres
store endringer i et viktig tilbud på sykehusene, må alle muligheter
være prøvd, inkludert endringer i turnus. Ulike andre turnusordninger
er testet ut flere steder, og jeg mener derfor at det er helt naturlig
at Flekkefjord sykehus kan få teste f.eks. en nordsjøturnus. Hvis
det har de effektene det hadde på Tynset, vil det være godt, både
for ansatte og for innbyggerne i området.
Når regjeringen
på nyåret legger fram Nasjonal helse- og samhandlingsplan, regner
Kristelig Folkeparti med at den vil inneholde flere ulike tiltak
for å møte mangelen på helsepersonell. Å la dem jobbe litt annerledes
på en måte de selv vil, kan ikke være uprøvd i møte med de utfordringene
helsetjenestene skal møte i tiden framover.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [14:05:48 ] : Takk for at det
kom en så viktig interpellasjon.
Jeg synes det
er litt dumt å se tendenser til opposisjons- og posisjonsargumentasjon.
Jeg kan huske at i 2016 valfartet alle partier – alle partier –
til Flekkefjord og ville redde Flekkefjord.
Sykehuset på
Tynset, som det vises til i interpellasjonen, og som har hatt alternativ
turnus, har også en annen verdi som ingen har nevnt her. Det er
det sykehuset som LIS1-stillingene gir best karakter for å være
på, fordi de får være med på oppgaver som de ikke får være med på
i de store sykehusene. Tynset står øverst og Narvik som nummer to.
For begge de to sykehusene diskuterer en nå akuttkirurgien. Det
er disse som er best til å ta vare på LIS1-legene, som er utrolig
viktige for å klare å rekruttere videre. Jeg synes vi skal lytte
litt til akkurat dem, for det er de som skal velge videreutdanning
og være på de sykehusene vi trenger folk på.
Jeg kan ikke
fatte og begripe at det ikke skal være lov til å tenke litt annerledes.
Jeg hører hva statsråden sier. De er halvparten av befolkningen,
har ikke så mye akutt – alt dette – men det må være lov å prøve
om én type turnus kan gjøre at en opplever det annerledes.
Jeg hører statsråden
si at de har ortopedi og indremedisin. Det hjelper likevel lite
å komme til sykehuset og få fikset hoften hvis en blør skrekkelig
i magen og må kjøre videre til Kristiansand for å få gjort noe med
magen. Det handler jo om å ivareta hele pasienten, hvis noe først
er galt. Derfor tenker Kristelig Folkeparti at vi må gjøre det vi
kan for å stå opp for det som var vårt felles vedtak i 2017: å sikre
at det finnes akuttkirurgi på de sykehusene vi faktisk vedtok det
for. Alternative turnuser kan være én måte å tenke på.
Det andre som
kan være en måte å tenke på, er slik en har gjort det i Voss. I
Voss har de fått et tett samarbeid med Haukeland. Der har de kunnet
beholde begge deler fordi de har hatt elektive operasjoner som krever
vaktberedskap på kvelden. Det har også gjort at en har flyttet leger
dit, noe som sikrer at en får brukt operasjonskapasiteten, og at
det blir mer enn små operasjoner. Det gjør at en får brukt den samtidig
som en ivaretar akuttberedskapen. Det tror jeg er et kinderegg og
en kvalitet som flere må få lov til å bruke. Jeg vet at direktøren
i Flekkefjord forsøkte det, men fikk nei i neven.
Jeg har lyst
til å ta med en ting til slutt, som ingen har sagt. En av de for
oss kanskje største utfordringene, som gjør at vi ikke klarer å
ha de små sykehusene og akuttberedskapen, er at Norge etter hvert
blir et av få land som ikke har generelle kirurger. I mange andre
land i Europa gikk det mot veldig mye spesialisering, og de så at
de også måtte ivareta det med generell kirurgi. Det er noe vi også
bør vurdere for å komme videre. Vi må bruke kompetansen på en annen
måte, men kvalitetsmessig like godt, og ikke minst sikre at en har
ferdigheter til å kunne ta imot de pasientene som skal komme til
Flekkefjord sykehus for framtiden.
Carl I. Hagen (FrP) [14:10:11 ] : Debatten har stort sett dreid
seg om Flekkefjord og om sykehuset på Tynset, men slik jeg leser
interpellasjonen, dreier den seg først og fremst om å prøve såkalt
nordsjøturnus andre steder. Jeg synes det kan utvides fra bare å
være om sykehus til også å dreie seg om sykehjem. Vi vet det er mange
sykehjem rundt omkring i landet som også sliter med rekruttering
av personell, både helsefagarbeidere og sykepleiere, så hvorfor
ikke vurdere bruk av andre turnusordninger generelt sett?
I Oslo hadde
vi for 15 år siden sykehjem som ikke hadde noen problemer med å
skaffe nok sykepleiere, fordi de brukte nordsjøturnus som et tilbud
til de sykepleiere som ønsket det. Resultatet var i realiteten at
en del svenske sykepleiere bosatt over grensen, i Sverige, tok jobb
på sykehjem i Oslo. Da hadde de sin familie i Sverige, kom hit og
bodde på en rimelig hybel, jobbet 12 timer i døgnet hver dag i 14 dager,
og så hadde de fri 14 dager. Da reiste de selvsagt hjem og var sammen
med familien. Nordsjøturnus kan også tiltrekke seg utdannet personell
som ikke er permanent bosatt i Norge.
Der hvor det
f.eks. er relativt rimelig transport, vil det likevel kunne være
en fordel for dem som ellers kanskje ikke ville hatt jobb i det
hele tatt, som ville hatt en dårligere betalt jobb, eller av andre
årsaker ville synes det var attraktivt å reise frem og tilbake til
en jobb i Norge. Det er ikke bare her nede i sør. Også i nord ville
man kanskje kunne rekruttert sykepleiere fra Sverige og Finland.
Tidligere har det, som vi vet, kommet en god del folk fra andre
land, som selvsagt har måttet lære seg norsk og gå på norskkurs
på forhånd, slik at de kunne stelle pasienter – også fra Polen og
Danmark og de baltiske land. Det er mange arbeidere i bygg og anlegg
fra disse landene. Vi kunne få utvidet det til også å være jobber
for helsepersonell.
Det å få en vurdering
av selve ordningen med nordsjøturnuser ville i seg selv vært meget
fornuftig, for å avhjelpe den krisen vi har med mangel på helsepersonell og
rekrutteringsproblemer. Det gjelder både sykehjem, hjemmesykepleie
og helsefagarbeidere mange steder i landet. I tillegg ville det
være fornuftig å prøve å løse problemene for Flekkefjord på den
samme måten, slik interpellanten og andre har tatt til orde for.
Siv Mossleth (Sp) [14:14:13 ] : Jeg er glad for at representanten
Hoksrud er opptatt av gode tilbud i den offentlige spesialisthelsetjenesten.
Det er vi i Senterpartiet også, men mens Senterpartiet plusser på
i sykehusbudsjettene, gjør Fremskrittspartiet det helt motsatte
– i år og til neste år. Fremskrittspartiet kutter i basisbevilgningene
til helseforetakene. I Fremskrittspartiets budsjett for 2024 får
Helse sør-øst et kutt på 115 mill. kr. Fremskrittspartiet vil bruke
pengene på private tilbud.
Det er minst
tre store problem med det. Det ene er at de private klinikkene ikke
har noen akuttberedskap. De private klinikkene har heller ingen
fødetilbud, og de private klinikkene – som Fremskrittspartiet vil
styrke, ved å svekke og ta penger fra helseforetakene – utdanner ikke
helsepersonell. De utdanner ikke legespesialister eller noe som
helst.
Når Fremskrittspartiet
sier de vil satse på Flekkefjord sykehus, er det i stor grad ord,
for det de egentlig gjør, er å svekke både Helse sør-østs og andre
helseforetaks mulighet til å drive akuttberedskap, fødetilbud og utdanning
av helsepersonell.
Bård Hoksrud (FrP) [14:16:18 ] : Jeg tenkte egentlig å unnlate
å kommentere innlegget til den forrige representanten, men hun har
i hvert fall ikke lest Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Vi plusser på over 1,1 mrd. kr til de offentlige sykehusene, og
det er mye mer enn det representanten prøver seg på. Vi ønsker å
fjerne de regionale helseforetakene, og der tror jeg vi er ganske
enige med Senterpartiet.
Den andre senterpartirepresentanten,
Ninasdotter Abusland, tror jeg også må gå litt tilbake. Jeg satt
nemlig i helsekomiteen den gangen vi behandlet dette, og da var
jeg ganske aktivt med i Flekkefjord og med våre partifeller der
nede. Jeg har også lyst til å trekke fram Hans Fredrik Grøvan og
Olaug Vervik Bollestad fra Kristelig Folkeparti, som den gangen
var svært opptatt av å sørge for at Flekkefjord sykehus, med disse
viktige funksjonene, kom inn i Nasjonal helse- og sykehusplan, sånn
at den faktisk ble som den ble. Jeg tror det er viktig å ha med.
Jeg kunne gjort
det samme som Vervik Bollestad og begynt å kommentere alle dem som
prøver å drive partipolitisk argumentasjon her, men jeg har ikke
lyst til det, for jeg tar dem heller på ordet i det de sier. Jeg
forutsetter nå at Senterpartiet kommer til å stemme for Fremskrittspartiets
merknad som ligger til behandling i statsbudsjettet. Jeg forutsetter
at Arbeiderpartiet kommer til å følge det opp, når vi vet at de
nå har stått på denne talerstolen og pratet varmt for Flekkefjord
sykehus.
Fredag 8. desember
kunne man lese i Avisen Agder:
««Kritikkverdig»
Senterpartiet har den seneste tiden
kommet på banen når det gjelder akuttberedskap.
Da parlamentarisk leder Marit Arnstad
i Senterpartiet deltok i Debatten sist torsdag ble hun spurt om
sykehusprosessene som nå pågår kan føre til regjeringskrise.
Hun svarte da: – Jeg tror ikke
det. Jeg tror vi kan finne en løsning der vi beholder akuttberedskap.
Helsepolitisk talsperson Lisa Marie
Ness Klungland i Senterpartiet mener det er kritikkverdig at ikke
Sørlandet sykehus følger Stortingets vilje (…).»
Dette er klar
og tydelig kost, så jeg gleder meg til at statsråden skal svare
opp hva hun kommer til å gjøre nå for å følge opp styret i Sørlandet
sykehus. Er dette i tråd med det å følge opp Stortingets vedtak,
eller vil statsråden gripe inn og sørge for at Sørlandet sykehus
sørger for at man har gode tjenester også på sykehuset i Flekkefjord,
med akutt- og traumebehandling, sånn det ble vedtatt i Nasjonal
helse- og sykehusplan?
Som sagt er jeg
glad, og jeg skal passe på referatet fra alle representantene som
har vært oppe og pratet varmt i dag. Jeg ser fram til debatten videre
framover og gleder meg til statsråden skal sørge for å følge opp
dette, sånn at det fortsatt skal være traume- og akuttfunksjoner
på Flekkefjord sykehus. Jeg tror, som representanten fra Senterpartiet
sa, at det er fullt mulig, men det handler om vilje. Jeg tror viljen
dessverre har vært litt for liten, og kannibalisme – som representanten
fra Arbeiderpartiet var inne på – tror jeg også skjer her. Det er
litt den store som ikke vil at den lille skal lykkes. Vi må sørge
for at den lille lykkes, og da må vi stå sammen og sørge for å følge opp.
Statsråd Ingvild Kjerkol [14:19:28 ] : Han klarte å holde seg
lenge!
Styret ved Sørlandet
sykehus skal ha styremøte den 13. desember og ta stilling til om
det er grunnlag for å gjenoppta aktivitet i generell kirurgi og
traumemottak, eller om man må fortsette med en midlertidig stenging. Jeg
vil presisere at sykehuset i Flekkefjord er et akuttsykehus. Det
har øyeblikkelig hjelp innen fagområdene indremedisin, ortopedi,
gynekologisk kirurgi og føde, og det har anestesilege i døgnvakt.
For å ivareta disse øvrige funksjonene innen akuttkirurgi og traumemottak
har man utarbeidet nye pasientforløp, og pasientene blir ivaretatt
ved sykehuset i Kristiansand.
Jeg vil si til
representanten Carl I. Hagen at nordsjøturnus brukes mange plasser
i Norge, med gode erfaringer. Et godt eksempel er i Bjørnafjorden.
Der har de to legevakter. Den ene bemannes ved at fastlegene i sentrum
i Os går vakt, og den andre, inne i fjorden, bemannes med nordsjøturnus.
Altså er det to ulike løsninger innenfor samme kommune. Dette vil
bli en større del av tjenesten, også langvakter på sykehjem. Flere
har langvakter og kan få til den gulroten det er for sykepleiere
og helsefagarbeidere å kunne jobbe f.eks. hver fjerde helg. Det
som er utgangspunktet for disse gode løsningene, er jo å følge arbeidslivets
spilleregler, og det kommer denne regjeringen til å gjøre. Partene
må bli enige og lage de gode løsningene lokalt gjennom gode avtaler.
Jeg har bare
lyst til å si at innen ortopediområdet har helseforetaket Sørlandet
sykehus lyktes med å etablere ordninger med rotasjon, med ortopeder
fra Kristiansand til Flekkefjord. Det har vært mulig fordi man har hatt
god tilgang på ortopeder. Innenfor gastrokirurgi og traumefunksjon
har bemanningen vært marginal, og det har vært vanskeligere å få
tak i fagfolk med akkurat den kompetansen.
Den faglige forsvarligheten
kan vi aldri kompromisse på. Stortinget har vedtatt hva målene er,
men ansvaret for å ivareta pasientene har Stortinget også rammet
inn i lov og gitt til kompetente ledere lokalt. En løsning med nordsjøturnus
alene ville ikke vært tilstrekkelig. Så et nikk til Bård Hoksrud
– nordsjøturnus er bra, men alene ville det ikke hjulpet på utfordringen.
Presidenten
[14:22:25 ]: Interpellasjonsdebatten i sak nr. 7 er omme.