Stortinget - Møte fredag den 8. desember 2023

Dato: 08.12.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 99 S (2023–2024), jf. Prop. 8 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [09:01:58]

Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2023 under Barne- og familiedepartementet (tilleggsløyving til det statlege barnevernet) (Innst. 99 S (2023–2024), jf. Prop. 8 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Grunde Almeland (V) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et effektivt og godt samarbeid om denne innstillingen.

Dette er en proposisjon som foreslår en ganske kraftig ny bevilgning til kjøp av hovedsakelig private institusjonsplasser. Det er en tilleggsløyving på totalt 371 mill. kr til kjøp av private barnevernstjenester, og den går hovedsakelig til institusjon. Begrunnelsen for det, som komiteen også stiller seg bak, er nettopp at vi ser at det er et større behov for tiltak i barnevernsinstitusjon og et større behov hos barn generelt enn tidligere.

Komiteen er opptatt av at alle barn som har behov for det, får den hjelpen fra barnevernet som de har krav på. Det er også grunnen til at komiteen samlet stiller seg bak forslaget.

Jeg vil på vegne av et mindretall, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, målbære noen bekymringer vi har i denne sakens sammenheng. Det er først å påpeke at regjeringen selv i sitt utgangspunkt hadde lagt opp til et kraftig kutt i nettopp de private barnevernstjenestene. Det kuttet var på 290 mill. kr for å fase ut disse private tilbyderne de nå på tampen av året ser at det er behov for rett og slett å sørge for en ekstrabevilgning til. Det er fordi man ser at dette målet på ingen som helst måte var oppnåelig, og etter dette partiets syn var det heller ikke nødvendig.

Det er verdt å påpeke at den samme statsråden som foreslår dette, også har bedt disse private aktørene inn til dugnad for å dekke etterspørselen etter fosterhjems- og barnevernsplasser. Det er en del her som ikke matcher helt med ambisjonene til regjeringen og den virkeligheten vi står i. Det mener jeg det er verdt å merke seg.

Det er et annet punkt som også varsles om i proposisjonen, og det er at det er mer krevende enn forutsett å etablere nye kartleggingsteam for helsekartlegging av barn i barnevernet. Jeg tror vi alle kan forstå at det er krevende å innføre noe nytt, men vi i mindretallet er likevel ganske bekymret for at dette ikke har vært gjort, og jeg er også spørrende til statsråden når det gjelder hva hun faktisk har gjort for å sørge for at dette kommer på plass.

Konsekvensen av at det ikke er på plass, er at barn ikke får den medisinske og helsemessige oppfølgingen de trenger, fordi barnet ikke har tilstrekkelig kunnskap om barnets helsebehov. Jeg ønsker gjerne at statsråden sier noe om hva hun faktisk har tenkt å gjøre for å sørge for at det vi alle her tross alt er enige om at skal komme på plass, kommer på plass.

Statsråd Kjersti Toppe []: Det statlege barnevernet, Bufetat, har ei absolutt plikt overfor kommunane til å tilby eit eigna tiltak når kommunen meiner at eit barn eller ein ungdom har behov for tiltak utanfor heimen. I år har det vore fleire barn enn venta med behov for akuttiltak og institusjonstilbod. Barna har òg større og meir samansette behov enn tidlegare.

På grunn av at kapasiteten og beredskapen i det offentleg drivne institusjonsbarnevernet i dag er for knapp, har denne situasjonen m.a. ført til at det er behov for å gjera fleire enkeltkjøp enn det som var lagt til grunn i budsjettet for 2023. Det er altså ikkje nok eigna plassar i statlege og offentlege institusjonar, og heller ikkje nok kapasitet om ein reknar med private ideelle institusjonar og private kommersielle som Bufetat har rammeavtale med.

I 2023 har det vore ei rekkje saker kor det har vore vanskeleg for Bufetat å vareta si plikt overfor kommunane. Det har vore barn som ikkje har fått tilbod i institusjon når dei har trunge det, og det er alvorleg. Dette gjeld særleg akuttsaker, og det tar for lang tid før kommunen får eit tilbod om tiltak. Det er sett i verk fleire tiltak for å betre situasjonen, inkludert strengt nødvendige tiltak for å auka kapasiteten. Dette arbeidet vil halda fram også utover i 2024.

Saman med auka prisar på desse tiltaka gir dette behov for ei tilleggsløyving til det statlege barnevernet utover løyvinga som vart gitt i revidert nasjonalbudsjett, og behovet er totalt på 382 mill. kr etter at det er tatt i betraktning både innsparingstiltak og mindreforbruk i etaten. Utan denne tilleggsløyvinga ville det statlege barnevernet ha pådratt seg eit meirforbruk i statsrekneskapen.

Regjeringa har vore tydeleg på at vi ønskjer å styrkja og omstilla det statlege institusjonstilbodet, slik at ungane med dei største og mest samansette behova i framtida kan bli varetatt av dei offentlege institusjonane, i samarbeid med ideelle. Det er løyva midlar til dette arbeidet dei to siste åra, og vi har òg føreslått å styrkja løyvinga til dette i 2024. Sjølv om vi har eit omstillingsarbeid, er det jo slik at tilbodet til barna her og no må varetakast, og difor vil det òg vera behov for private kommersielle aktørar i tida framover.

Eg vil koma tilbake til dette med helsekartlegging, og ja, der er rekruttering eit problem. Eg er opptatt av det same og vil informera Stortinget på eigna vis om kva vi gjer for å få det til på ein betre måte.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg synes det er veldig trist at vi igjen er nødt til å stå i denne salen og ha en diskusjon om hvem som skal kunne tilby våre barn gode tjenester. Dessverre har regjeringspartiene hatt en ganske ideologisk tilnærming til dette, der man har hatt en aversjon mot private tilbydere. Når man nå har brutt en rekke rettigheter overfor disse barna, er de private gode nok likevel og blir invitert til dugnad.

For all del, det er veldig bra at man nå har snudd og vil benytte seg av den kompetansen som er tilgjengelig der ute, men jeg lurer litt på hvilken forutsigbarhet disse private aktørene skal ha for framtiden med denne regjeringen i årene som kommer, for de tilbudene de nå oppretter, og plassene de skal ha?

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg er ueinig i premissen. Dette er ikkje ei sak eller ein diskusjon om kva slags type tilbydarar ein skal bruka i det statlege barnevernet. Dette er ei sak som handlar om at det er eit stort behov for meir finansiering fordi det har vore ein nedgang i behov dei siste fem åra, og frå i fjor til i år har det vore ein markert auke. Det krev at ein får meir midlar fordi behova hos ungane no har vorte større.

Vi har heller ikkje snudd på kven vi skal ha avtalar med. Det er klart at vi allereie har hatt avtalar med private kommersielle, for tilbodet til ungane må verta vareteke. Den omstillinga vi skal ha, er viktig. Dagens situasjon viser at det er for liten beredskap i det offentlege barnevernet for å ta imot ungar som har eit akutt behov.

Silje Hjemdal (FrP) []: Da er vi inne på det sentrale i det en har diskutert ganske mange ganger i denne salen, bl.a. i budsjettdebattene, når regjeringspartiene har hatt en tilnærming der man ønsker å kutte i de private tilbudene. Statsråden selv understreker at man har en større plan for hvordan man mer eller mindre skal utfase disse, og det har i hvert fall igjennom det siste året blitt oppfattet som at man sender ulike signaler. Når det brenner på dass, som man av og til sier i Bergen, er de private gode nok, og så er det gjerne en tilleggsbevilgning.

Dette er også et signal til de aktørene som nå har tilbud, og som videreutvikler tilbud, om hvordan de skal legge til rette for planlegging av framtidens tilbud. Da er det veldig viktig for meg at vi ikke kommer i en ny situasjon neste år med total utfasing.

Statsråd Kjersti Toppe []: Vi har heile tida vore tydelege på at omstillinga vi ønskjer, vil ta tid, ho må skje gradvis, og vi må heile tida vareta tilbodet til ungane her og no.

Eg meiner det er heilt riktig å styrkja og byggja opp kapasiteten i det offentlege barnevernet saman med dei ideelle, for her snakkar vi om akuttilbodet til familiar og barn i krise. Det er ingen andre tenester i Noreg som har så liten beredskap i eigen regi. No er det slik at vi må ta i bruk fleire enkeltkjøp, og det trur eg ikkje det er så mange her som faktisk synest er det aller beste, viss vi kunne planlagt det enno betre, for det betyr at kvart enkelt barn eigentleg må ut i ein anbodsprosess.

Vi ønskjer rammeavtalar, og vi ønskjer å vri dei over til det offentlege, for vi må ha større beredskap til ungane med størst behov.

Presidenten []: Presidenten vil kommentere at ikke alle bergenske uttrykk egner seg så godt i stortingssalen.

Tage Pettersen (H) []: Noen ganger er jeg stoltere over å være fra Østfold enn jeg er andre ganger!

Jeg har lyst til å utfordre statsråden litt på det som for så vidt representanten Hjemdal også var inne på, som handler om forutsigbarhet. Vi er ideologisk uenige om hvilke virkemidler som bør tas i bruk for å hjelpe de sårbare barna vi her snakker om, men den utfordringen jeg opplever at vi virkelig står i nå, handler om manglende forutsigbarhet.

Jeg hadde gleden av å diskutere samme problematikk med statsministeren i spørretimen i forrige uke, og også statsministeren sa at omleggingen til en økt andel statlige, offentlige plasser vil ta tid. Det betyr at man i stor grad er avhengig av de private i denne overgangsfasen, men med de signalene regjeringen stadig sender, både gjennom kommunikasjon og gjennom budsjettene, er det klart at den forutsigbarheten åpenbart ikke er der for dem man trenger tjenester fra. Hvordan ser statsråden på den problemstillingen – at hun er avhengig av noen som hun kanskje sender litt negative signaler til?

Statsråd Kjersti Toppe []: Den planen vi har for at det offentlege skal vareta barn med størst behov, er ikkje noko nytt med denne regjeringa, det er faktisk noko som òg det førre Stortinget slutta seg til. Det var eit fleirtal i Stortinget for at vi måtte endra norsk barnevern i den retninga. Det er eigentleg den politikken vi fører vidare.

I dag står dei private kommersielle i ein del tilfelle for iallfall over halvparten av plassane, og det er for dei barna som har mest behov for samansette tenester innan helse osv. Då tenkjer eg at det òg er fagleg rett å gjera den omstillinga, men vi vil vera avhengige av å ha private tilbod, både ideelle og kommersielle, i tida framover.

Tage Pettersen (H) []: Den store forskjellen på det tidligere og nåværende stortingsflertallet er et ønske om å øke den ideelle andelen versus å sette ned et avkommersialiseringsutvalg som sier helt eksplisitt at de kommersielle skal ut av velferdstjenestene. Det er en vesentlig forskjell.

Jeg er glad for at statsråden sier at vi også i dag er avhengige av de private for å levere tjenestene. Det har vært flere oppslag om det de siste ukene, bl.a. i Vestfold, i Færder og i Tønsberg. Det er nettopp derfor jeg stilte spørsmålet, som jeg egentlig ikke fikk svar på.

Vi er uenige om målet, men vi er enige om at vi i dag trenger de private aktørene for å levere et godt tilbud til de sårbare barna og unge vi snakker om. Hvordan ser statsråden på at vi er enige om det, at vi innrømmer at vi er avhengige av dem, samtidig som signalene – både rammebetingelser og de politiske signalene – er veldig tydelige på at man helst ikke vil ha dem her? Ser statsråden at det er en viss dobbeltkommunikasjon i det regjeringen her kommuniserer?

Statsråd Kjersti Toppe []: Vi må kunna utvikla politikk i dette landet, og når situasjonen i dag er slik at vi i ei så sårbar teneste er altfor avhengige av å setja barn ut på anbod og bruka private kommersielle, må vi kunna vri tilbodet i den retninga som er best for barna og for ein større beredskap og tryggleik. Det kan skapa ein viss utryggleik for dei private kommersielle, for det skal vera ein annan type tilbod enn i dag, men det var òg varsla av det førre stortinget at tilbodet til barna med størst behov i mykje større grad må varetakast av det offentlege sjølv. Eg tenkjer uansett at å få inn bruk av private i rammeavtalar og gå bort frå enkeltkjøp har ein verdi i seg sjølv, fordi dette er dei dyraste og mest uføreseielege tiltaka for barn og unge.

Grunde Almeland (V) []: Jeg vil gi statsråden en anledning til å svare på spørsmålet jeg stilte i mitt første innlegg, som hun ikke fikk så god tid til å si noe om. Det gjelder nettopp det som går på utsettelsen av innføringen av helsekartlegging.

I innstillingen peker regjeringspartiene på en rekke ting som har gjort det vanskelig å innføre dette, bl.a. tilgangen på spesialistkompetanse og veksten av barn som har behov. For meg er det litt uforståelig at dette er grunner som gjør at man har hatt behov for å utsette denne prosessen, nettopp fordi dette var behov som også var veldig synlige da man diskuterte at dette skulle innføres i utgangspunktet. Dette er noe man i hvert fall burde tatt høyde for, og så kan det selvsagt skje ting underveis.

Jeg er glad for at statsråden varsler at hun nå vil sette i gang tiltak, men jeg lurer på: Hva har statsråden gjort i denne perioden fram til nå for å prøve å unngå å komme i den situasjonen at vi må utsette?

Statsråd Kjersti Toppe []: Vi har vore ganske samstemde i Stortinget på at helsekartlegging er viktig, og vi ønskjer å få det på plass for alle barn i forbindelse med omsorgsovertaking. Det har vore veldig viktig. Barneombodet har òg vore sterkt engasjert i dette.

Det vi har gjort, er å løyva pengar i alle budsjett til ei utviding av helsekartlegging. Akkurat det ein var bekymra for, viser seg å vera ein realitet – det er eit problem særleg å rekruttera spesialistar frå helsetenester. Det kan vera mange grunnar til det, men det er noko det heller ikkje er så enkelt å vedta frå vår side, når det faktisk er ein situasjon som gjer det veldig vanskeleg.

No ser eg på det og er veldig opptatt av at vi må få dette til å verka. Vi har fått forslag frå institusjonsutvalet om ein annan måte å gjera det på, som vi òg må sjå på i tida framover.

Grunde Almeland (V) []: Det er litt urovekkende for meg at man peker på de samme problemene man på forhånd visste at man hadde, og så sier man at de utfordringene ble en realitet. De ble faktisk de utfordringene man hadde forutsett, og nå framover vil de fortsatt være en utfordring, men nå skal man plutselig finne på nye måter å løse dem på.

Da lurer jeg rett og slett på: Hva har statsråden tenkt å gjøre nå framover, som hun ikke kunne gjort i det året som er gått? Det er rett og slett det jeg lurer på. Det er fullt mulig at det er mange gode ideer man kan se på for å løse dette, men det krever at man aktivt går inn og ikke bare bevilger penger og håper på det beste. Jeg lurer rett og slett på hva statsråden skal gjøre framover, som hun ikke kunne gjort i den tiden som er gått fram til nå.

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg har følgt opp Stortingets proposisjon og Stortingets rammer for dette arbeidet og løyvd pengar til det. Vi ser at enkelte ting gjer at dette ikkje fungerer på den beste måten. No sit helseministeren i salen – dette er noko vi må gå saman om for å sjå på korleis det kan betrast, men eg kan kort seia noko om kva som er problemet på helsesida, slik eg har fått det fortalt.

Slik det er no, kan faktisk ikkje helsepersonellet senda epikrise til fastlegen eingong, for det er ikkje ein journal på helsesida, det er på ein måte eit forvaltingsdokument. Ein kan ikkje bruka helsekartlegginga til å visa til spesialisthelsetenesta. Da er det ein del helsefolk som kanskje tenkjer: Kva ligg det i dette for meg – å gjera ei så stor helsekartlegging av barn, men ikkje kunna bruka ho på den enkle måten inn mot vidare hjelp i helsetenesta? Det er sånne ting eg tenkjer vi må sjå på. Institusjonsutvalet har føreslått å løfta heile ansvaret (presidenten klubbar) for helsekartlegginga til spesialisthelsetenesta. Det er ute på høyring no (presidenten klubbar igjen) …

Votering, se tirsdag 12. desember

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Sakene nr. 2 og 3 vil bli behandlet under ett.

Forrige kapittel
Neste kapittel