Stortinget - Møte torsdag den 7. desember 2023

Dato: 07.12.2023
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 107 S (2023–2024), jf. Dokument 8:269 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [19:52:30]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Tobias Drevland Lund og Geir Jørgensen om å rive færre og gjenbruke flere bygninger for en mer miljø- og klimavennlig byggenæring (Innst. 107 S (2023–2024), jf. Dokument 8:269 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.

Mudassar Kapur (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil aller først takke komiteen for godt samarbeid i forbindelse med saken. Det er gjennomført høring i saken, og komiteen har også mottatt vurdering av forslaget fra daværende statsråd Sigbjørn Gjelsvik. Jeg legger til grunn at de enkelte partiene selv vil redegjøre for sine standpunkter, herunder de eminente forslagsstillerne selv.

Bygg- og anleggsbransjen står for en stor andel av Norges totale klimagassutslipp. For å skape en mer grønn og effektiv bygg- og anleggsnæring er det viktig å legge til rette for å utvikle bedre digitale verktøy. Jeg vil i den forbindelse vise til at vi i Høyres alternative budsjett for 2024 har foreslått 2 mrd. kr mer til buildingSMART.

Jeg har sympati for forslagsstillernes mening om at det må bli enklere å rehabilitere og gjenbruke bygninger som et supplement til å bygge nybygg. Her ligger det et stort potensial i transformasjon av hele eller deler av f.eks. kommunale, fylkeskommunale og statlige bygg. Det er omtalt i vårt representantforslag som vi diskuterte tidligere i dag, og det er noe som absolutt bør ses nærmere på i arbeidet videre.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Klimagassutslippene må ned, og alle er nødt til å gjøre sin del av jobben. Det gjelder også for byggenæringen, som dette representantforslaget tar for seg. Utslippene må ned, og vi må ha best mulig ressursutnyttelse av bygningsmassen.

Bærekraft og sirkulærøkonomi er populære ord å bruke, men ordene kan ikke bare brukes i taler. De må også brukes i handling. Jeg er derfor glad for at statsråden i sitt svarbrev til komiteen skriver at regjeringen arbeider med å følge opp strategien Ei berekraftig, kostnadseffektiv og samordna bygg- og eigedomsforvaltning. Der er det tiltak som at staten skal utnytte eksisterende bygningsmasse og sikre gjenbruk av fraflyttede eiendommer. Gjenbruk er bra! Regjeringen skal også legge fram en handlingsplan for sirkulærøkonomi. Vi går fra ord til handling.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har økt minstekravet til sortering av byggeavfall fra 60 til 70 pst. og innført krav om klimagassregnskap ved bygging av større bygg, som boligblokker og næringsbygg.

Flere av forslagene i dokumentet omhandler klimaregnskap. Vi er nødt til først å ha modeller for klimakalkulatorer før vi eventuelt kan gå videre til regnskap. Dette jobber regjeringen med. Representantene bak forslaget trekker fram bruk av klimakalkulator i forbindelse med areal- og planarbeid. Skal vi kunne ta bedre eller nye klimahensyn i planarbeidet, må vi også få bedre kunnskap om areal, utregninger for transport og egenskaper ved bygg. Som sagt jobber regjeringen med dette, og det er godt å høre at de er på ballen.

Jeg vil avslutte med å si at vi er avhengig av godt samarbeid med bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen for å finne løsningene for framtiden. Jeg lar meg imponere over en offensiv næring som er i full gang. Det er sammen vi finner løsningene, og næringen sitter med nøklene.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Først vil eg takke Raudt, som har fremja denne saka. Skal vi få til ei meir berekraftig utvikling, og skal vi nå klimamåla som vi set, er det viktig at alle bransjar bidreg, også byggjebransjen.

Byggjebransjen utgjer ein stor del av klimagassutsleppa både direkte og indirekte, alt etter kva areal det er bygt på, og kva materialar ein brukar. I denne bransjen kan ein få til veldig mykje bra. Det er viktig både å få betre tal på utslepp frå byggjebransjen og å bli mykje betre på å gjenbruke bygningsmaterialar og byggje om i staden for å rive.

Det skjer mykje spennande med ny design for bygg der ein tenkjer demontering og gjenbruk allereie i produksjonsfasen av vindauge og bygningselement. På enøkseminar med SINTEF i november spurde eg om det var for tidleg å stille slike krav, og deira tydelege tilbakemelding var at det er på høg tid å stille krava.

Skal me få opp bevisstheita om korleis byggsektoren påverkar klimagassutsleppa, må vi stille krav i både kommuneplanar og byggjesaker. I dag blir det kravd i byggjesaker, men berre at det blir levert ved ferdig byggjeprosjekt, altså eit klimarekneskap, og det skal ikkje bli stilt krav til reduksjonar, berre dokumentasjon på faktiske utslepp. SV meiner at klimagassrekneskap bør fylgje plansaker.

FutureBuilt, som er eit forbildeprosjekt drive fram av arkitektar som har sett seg mål om å få ned klimagassutsleppa frå bygg, har allereie utvikla ein metodikk for å rekne ut klimagassutslepp frå bygg, FutureBuilt ZERO-B. FutureBuilt ZERO-O er tilsvarande metodikk for planane og området ein byggjer på. Denne metodikken er allereie i bruk av forbildeprosjektet. Gjennom dette arbeidet har ein synt at det går an å byggje med minst 50 pst. mindre utslepp enn det som er vanleg. Vi støttar difor forslaget om at kommunane skal kunne få heimel til å seie nei til riving, med klima som argument.

Om vi skal nå klimamåla, er det nødvendig med pisk og med gulrot, og kanskje endå viktigare er gulrota. SV meiner det gjev motivasjon å vere med og kutte klimagassar, og vi møter mange i byggjenæringa som er ivrige og står på for å auke gjenbruk av byggjevarer.

Eg tek til slutt opp dei forslaga SV har saman med Raudt.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Da har representanten Birgit Oline Kjerstad tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Byggenæringen står for rundt 16 pst. av Norges totale klimagassutslipp. I dette tallet er utslippene fra produksjon og transport inkludert. Det går i riktig retning, men det går for sakte. Å redusere alle typer utslipp knyttet til bygg og anlegg er helt nødvendig hvis Norge skal klare å nå målet om 55 pst. lavere utslipp innen 2030.

Mer enn halvparten av utslippene i en bygnings livsløp skjer ved produksjon og transport av materialer. Hele 70 pst. av bygg- og anleggsnæringens utslipp skyldes nybygging, og det er derfor helt nødvendig å bare bygge nytt når vi må, og ellers gjenbruke det vi kan. Årlig rives rundt 22 000 bygninger i Norge. Det er alt fra gamle hytter uten innlagt vann til store kontorkomplekser i de største byene, og det aller meste rives for å bygge en ny bygning på samme tomt. Hvis flere av disse isteden hadde blitt oppgradert, kanskje bygget på, og brukt videre, kunne vi kuttet norske utslipp betydelig, men skal vi få til det, må vi begynne å si mer nei til riving. Vi må også lage regler som legger til rette for det, og det offentlige må gå foran som et forbilde og et godt eksempel. Samlet sett er offentlig sektor den i særklasse største utbyggeren i Norge, så hva offentlig sektor gjør, gir også resultater direkte på norske utslipp. Hvis staten og kommunene begynner å rive mindre, kan det leses rett ut av utslippsstatistikken.

Rødts forslag er et langt skritt i riktig retning for å få til lavere utslipp fra byggenæringen, og derfor er det synd at stortingsflertallet i dag avviser forslagene. Når Rødt foreslår å utrede hvordan f.eks. reglene for dokumentavgift fungerer, er ikke det noe vi bare har trukket opp av hatten for moro skyld. Forslaget er tidligere fremmet av næringen selv. Så sent som våren 2022 ba Grønn byggallianse og Norsk Eiendom om dette i et høringssvar til Stortinget. I dag står regelverket på flere punkter i veien for å gjøre det vi ønsker – å rive mindre og gjenbruke mer. Da må vi se på dette regelverket. Det vil Rødt, og mange av forslagene våre i dag handler nettopp om det. Heldigvis kommer det nye muligheter til å forbedre reglene allerede til neste år, og det er bra, for det haster å gjøre noe, og det burde vi gjøre nå.

Med det tar jeg opp forslagene Rødt har alene.

Presidenten []: Representanten Tobias Drevland Lund har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Den mest bærekraftige bygningen er allerede bygget. Det er en kjensgjerning at det å ombruke, rehabilitere og redesigne det vi allerede har laget, er et sentralt prinsipp i sirkulærøkonomien som vi i De Grønne mener er en viktig bærebjelke i den nye økonomien vi er nødt til å komme over i hvis vi skal løse oppdraget med å skape et bedre liv for mennesker og dekke behovene deres bedre, samtidig som vi kommer oss innenfor planetens tålegrenser. Dette er derfor et svært godt forslag lagt fram av Rødt, og vi synes også at forslagene som er videreført i komiteen av Rødt og SV, er gode.

Er vi i De Grønne bitre for at vi ikke sitter i komiteen og må sitte og se på at SV og Rødt har de gode miljøforslagene? Ja. Hindrer det oss i å støtte forslagene når de kommer i salen? Nei. Disse forslagene burde hatt rent flertall. Vi synes det er gode forslag og kommer til å støtte dem, alle sammen.

Statsråd Erling Sande []: Regjeringa er oppteken av å få ned utslepp og resursbruk knytt til bygging og jobbar med tiltak på ei rekkje område. Ein viktig strategi for å få til dette er nettopp å rive mindre og gjenbruke meir.

Regjeringa jobbar med å følgje opp strategien Ei berekraftig, kostnadseffektiv og samordna bygg- og eigedomsforvaltning, som gjeld for statleg sivil sektor. Ein del av dette er, som sagt, å rive mindre og gjenbruke meir fast eigedom. Dette er viktig òg når staten skal leige lokale i marknaden. Gjenbruk av bygningane er eit godt bidrag for å redusere klimagassutsleppa og for å avgrense bruken av naturresursar. I tillegg er det eit bidrag til vidareføring av vår felles kulturarv.

Vi vil stille gode verktøy til rådigheit for kommunane. Regjeringa arbeider med ein klimakalkulator for planlegging, som kan danne grunnlag for å gå vidare med klimarekneskap. Eg synest intensjonen bak forslaget om eit klimarekneskap er god, men eg meiner at det ikkje er hensiktsmessig å forskotere kva for plannivå dette skal utarbeidast for. Vi må òg gje kommunane betre verktøy til bruk for å oppfylle krava.

Utfordringane og ikkje minst eigenskapane ved eksisterande bygningsmasse varierer så mykje at eg meiner vi ikkje bør ha nasjonale reglar om å avslå riving i byggjesaker av klimaomsyn. Kommunane må bruke arealplanane til å styre dette, og når det er sagt, er eg heilt samd med komiteen i at vi må bevare fleire bygg. Regjeringa vil sjå nærare på korleis dette er ivareteke i plandelen i plan- og bygningslova i dag, og vurdere om det er behov for endringar.

Frå januar i år kom det nye reglar i plan- og bygningslova som har gjort det enklare å ta i bruk eksisterande bygg til nye føremål. Kommunane må no følgje opp og nytte moglegheitene dei har til å gje utbyggjarar unnatak frå tekniske krav.

Regjeringa arbeider vidare med å vurdere korleis klimagassutslepp frå bygging kan reduserast. Mindre avfall frå bygging og meir ombruk av byggevarer er ein del av dette arbeidet. Korleis data frå klimagassrekneskap kan nyttast for å kartleggje utslepp, vil òg bli vurdert.

Vi har fleire omsyn å balansere når utsleppa skal ned. Det er eit viktig mål å halde allereie høge byggekostnader så låge som mogleg og vurdere korleis ulike tiltak verkar inn på dei kostnadene, før vi avgjer konkrete løysingar i regelverk. Dette var vi også innom i den førre saka. Byggenæringa er òg ein viktig del av løysinga. Regjeringa har invitert byggenæringa til dialog om klimapartnarskap.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se tirsdag 12. desember