Stortinget - Møte tirsdag den 28. november 2023

Dato: 28.11.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 72 S (2023–2024), jf. Dokument 8:252 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 16 [18:02:12]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Ola Elvestuen, André N. Skjelstad og Alfred Jens Bjørlo om alltid å utrede alternativer til luftledning ved utbygging av sentralnettet (Innst. 72 S (2023–2024), jf. Dokument 8:252 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sofie Marhaug (R) [] (ordfører for saken): Komiteen har mottatt en rekke høringsinnspill til denne saken fra både enkeltpersoner og organisasjoner, deriblant Naturvernforbundet, Birdlife Norge, Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar og Den Norske Turistforening. Alle de nevnte er positive til representantforslaget fra Venstre om å ta større hensyn til natur- og kulturlandskap og gode lokalmiljø når det skal bygges nytt sentralnett – eller transmisjonsnett, som det også kalles – ved å sikre at alternativer med jord- og sjøkabel blir utredet parallelt når luftledning utredes.

Likevel er det et flertall i komiteen som avviser forslaget – et flertall som jeg, saksordføreren, riktignok ikke er en del av. Dette flertallet er fornøyd med dagens regelverk og mener at alternativer kan utredes innenfor dette regelverket. Det gjøres riktignok svært, svært sjelden.

Noen av partiene i flertallsinnstillingen har bl.a. engasjert seg sterkt for å overstyre Statnetts plan om luftledning mellom Bærum og Oslo, særlig av hensyn til ulempene ledningen medfører for tomteverdiene i området. Jeg, saksordføreren, registrerer at noen partier er mer opptatt av tomteverdier i Oslo enn av verdiene på natur- og kulturlandskap i distriktene.

Diskusjonen viser like fullt at dagens praksis faktisk er strømlinjeformet: Høyspentledning i luft er regelen, alternativer utredes så godt som aldri. Det finnes gode argumenter for å se på alternativer i både by og bygd, ikke minst når Statnett – slik flertallet i saken understreker – legger opp til å investere 100–150 mrd. kr de kommende årene. Særlig elektrifiseringen av sokkelen vil by på store konflikter, f.eks. i reinbeiteområder.

Mindretallet i komiteen viser til Danmark, hvor Folketinget har endret retningslinjene for utbygging av sentralnett, og til naturavtalen fra Montreal, som pålegger oss å verne minst 30 pst. av natur både til havs og til lands og til å restaurere 30 pst. av den naturen som er forringet.

Som en del av mindretallet er jeg skuffet over de beslutningene som allerede er fattet, f.eks. om å rasere Etnefjellet med luftledning. Jeg er minst like bekymret for hva som kommer, f.eks. når regjeringen – mot all fornuft – har satt seg fore å elektrifisere Melkøya.

Jeg setter med dette fram forslaget fra mindretallet, bestående av Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og mitt eget parti, Rødt.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Stein Erik Lauvås (A) []: Takk til saksordføreren.

Å bygge eller å legge strømkabler i Norge er ingen rett fram og enkel sak. Søknadene og behandlingene er grundige, og de miljømessige og økonomiske konsekvensene blir ettergått. Det ser vi også når det gjelder byggetid for nettet. Det tar tid å få en slik prosess gjennom. Det er både planlegging, søknader, behovsprøving, høringer og utredninger, og i tillegg har vi en geografi i dette landet som ikke alltid er like enkel å ha med å gjøre når noe skal bygges.

Stortinget har, slik det står i saken, diskutert dette tidligere, og utgangspunktet der er luftledning, men jordkabel kan vurderes, slik statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen, og det blir også gjort. Det blir vurdert jordkabel, men det er mange hensyn som skal tas, slik flertallet i komiteen beskriver i dokumentet, som forsyningssikkerhet, miljøpåvirkninger, kostnader m.m.

Vi skal gjøre store investeringer i nettet de kommende årene, og vi trenger grundige prosesser, noe jeg mener vi faktisk har, men vi trenger også fart og framdrift i planleggingen og byggingen. Vi må ha mer kraft, vi må ha bedre og sterkere overføringskapasitet innenlands, og vi har dårlig tid. Som flertallet skriver videre, er vi opptatt av å finne langsiktige og gode løsninger for hvordan vi flytter kraften fra produksjonsstedet til forbrukeren. Så må vi ha gode avveininger av både miljøkonsekvenser og kost–nytte. Kost–nytte er en del av helheten, fordi regningen for dette havner hos husholdningene og bedriftene i nettleie. Det går altså til sluttbrukeren. Det er ikke bare å bruke penger, vi bruker på en måte husholdningenes og bedriftenes penger på dette.

Så ser jeg at mindretallet peker på at det danske Folketinget har hatt en debatt om utbygging av nett. Jeg ser også at Oslo Economics har omtalt dette i en rapport og sier at de danske reguleringsendringene «vil medføre mer omfattende myndighetsbehandling og offentlig medvirkning i Energinets fremtidige nettprosjekter. Dette kan potensielt medføre noe forlengede ledetider for nettprosjekter i fremtiden».

Er det noe Norge ikke trenger, er det forlengede ledetider, som det heter, for nettbygging. Vi har det travelt. Vi er nødt til å bygge ut nettet vårt raskt, og hvis jeg har forstått det riktig, har Danmark vesentlig kortere byggetid for nett enn det vi har her i landet, av ulike årsaker. Som sagt trenger vi ikke et system som forlenger saksbehandlingstiden for utbygging av nett her i landet, vi trenger snarere at den blir kortere.

Ove Trellevik (H) []: Statnett planlegg å investera for 100–150 mrd. kr i nettet dei komande åra. Alltid å greia ut jord- og sjøkabel som ein hovudregel, som eit alternativ til luftspenn, verkar svært ressurskrevjande.

I stortingsmeldinga Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet, Meld. St. 14 for 2011–2012 og lnnst. 287 S for 2011–2012, vart det nedfelt prinsipp for når kabel skal nyttast som alternativ til luftleidning. Desse prinsippa er sidan lagde til grunn for konsesjonsbehandlinga av nye nettanlegg og står seg framleis godt i dag.

For nettet dimensjonert for 300 kV eller 420 kV spenning er hovudregelen luftleidning, bortsett frå der luftleidning er teknisk vanskeleg eller umogleg, som t.d. i byar og ved kryssing av større sjøområde.

Vidare vert kabel nytta dersom ekstrakostnaden for kabling av ei avgrensa delstrekning kan forsvarast med at det gjev særlege miljøgevinstar samanlikna med luftleidning og/eller ei avgrensa strekning med kabling kan gje ei vesentleg betre totalløysing, alle omsyn tekne i betraktning. Handlingsrommet er såleis stort.

Utgangspunktet er at bruk av kabel som alternativ til luftleidning alltid skal vurderast, slik det er i dag, men kor grundig kablingsalternativet vert greidd ut, må verta tilpassa kvar enkelt sak ein jobbar med. Dagens prinsipp opnar allereie for ei konkret vurdering av kabel der kostnadsforskjellen mellom luftleidning og kabel er forventa å vera liten. Her er det likevel verdt å merka seg at det ikkje er slik at jordkabel alltid gjev mindre samla negative miljøverknader enn luftleidning. Valet mellom kabel eller luftleidning vert teke på bakgrunn av ei konkret vurdering i kvar enkelt sak. Slik bør det også vera i framtida.

Ytterlegare utgreiingar av jord- og sjøkabel vil auka kostnadene ved nettutbygging, slik den førre talaren sa, og me får meir omfattande og tidkrevjande prosessar i samband med utvikling og behandling av nye nettanlegg. Dette er heller ikkje i samsvar med Høgre sitt ønske om raskare, meir effektive og betre prosessar for utbygging av nye nettanlegg.

Auka bruk av kabel kan vera fornuftig i enkelte samanhengar, men denne avveginga må gjerast i utgreiingsfasen i kvart enkelt tilfelle.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Venstres forslag om alltid å utrede alternativer til luftledning ved utbygging av sentralnettet vil være fordyrende og unødvendig bruk av tid. I en tid der vi må bygge mer nett raskere, kan ikke Senterpartiet se at dette er løsningen for Norge.

For sentralnettet er hovedregelen selvfølgelig luftledning, bortsett fra der det er teknisk vanskelig eller umulig, som f.eks. i byer og ved kryssing av større sjøområder. Jordkabel for hele strekningen eller en del av en strekning kan også benyttes der det gir en vesentlig bedre totalløsning, alle hensyn tatt i betraktning.

Utgangspunktet slik det er i dag, er at bruk av kabel som alternativ til luftledning alltid skal vurderes, men selvfølgelig er det avhengig av hvor stor utredningen er i forhold til hvor relevant det faktisk er i den enkelte sak. Det er fornuftig. Det er fornuftig bruk av tid. Det er fornuftig bruk av ressurser.

Når det gjelder hensynet til parter som blir berørt, skal dette ivaretas i behandlingen av konsesjonen. Konsesjonsprosessen for nye kraftledninger er en grundig prosess og gjenstand for omfattende behandling som opplyser alle sider ved en utbygging. Det er heller ikke gitt at jordkabel gir mindre samlede negative miljøvirkninger enn luftledning.

Økt bruk av kabel kan være klokt, men den vurderingen må gjøres i hvert enkelt tilfelle, sånn som det gjøres i dag, og de beste forutsetninger for å gjøre det har NVE.

Dette forslaget fra Venstre harmonerer etter Senterpartiets syn dårlig med vårt ønske om raskere og mer effektive prosesser for utbygging av nytt nett. Behovet for mer nett og mer fornybar kraft vil bare øke framover, og vi må klare å omstille det samfunnet vi lever i. Det oppfatter jeg at det er stor enighet om i denne salen. Derfor bør ikke dette forslaget vedtas.

Statnett planlegger å investere opp mot 150 mrd. kr de neste årene, samtidig som vi allerede opplever stor mangel på nett mange steder i landet. De aller fleste tilbakemeldinger jeg får om nettsituasjonen i landet når jeg reiser rundt og besøker folk og næringsliv, er at det går for sakte med planlegging og utbygging, at behovet er større enn hva staten klarer å levere på i dag, og at det ønskes et raskere tempo enn i dag.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har bevilget mer penger til NVE, og vårt ønske og mål er å bruke det på å få økt utbyggingstakten for nytt nett og mer fornybar energi, ikke unødige utredninger.

Terje Halleland (FrP) []: Dette er nok en debatt og et tema som vi kommer til å ha med oss mange ganger framover. Det er et stort behov for kraft, det er et stort behov for nett, og det blir veldig fort satt opp mot bruk av natur. Jeg tror det er viktig at vi har et avklart regelverk, og som saken viser, er nok flertallet i komiteen av den oppfatning at regelverket knyttet til transmisjonsnettet er av en sånn art at vi kan leve godt med det i dag.

Jeg synes det er merkelig at en skal ha en målsetting om at det skal utredes kabel i både sjø og grøft helt uavhengig av om det er aktuelt eller ikke. Jeg klarer ikke med min beste vilje å se hva vi er tjent med ved det. Det er merarbeid, det er merkostnad, og det vil ta lengre tid. Det er ingen som er tjent med det. Når det er aktuelt med kabel, skal det utredes – om den blir nedgravd, eller om den skal legges i sjø.

Som saksordføreren var innom, vil arealtilgangen være avgjørende i denne saken. Det er et viktig alternativ når samfunnsøkonomien viser at det er et areal som kommunen selv er interessert i å betale anleggsbidrag for, og når grunneier selv er interessert i å bidra til løsninger som gjør at arealet blir ivaretatt på en god måte. Det er viktig å ha med seg at vi i dag sliter med høye kostnader. Bruk av kabel, bruk av sjøkabel og økt bruk av den slags vil øke kostnadene. Det er altså brukeren av nettet som kommer til å måtte betale regningen.

Noen av oss ønsker mer kraft, og da trenger vi mer nett. Det er altså ikke mulig uten å bruke naturen vår. Det er ikke sånn at man slipper naturinngrepene ved å legge en kabel i sjø eller i bakken. Mitt inntrykk er ofte at vi graver den ned, og så er den ute av syne og ute av sinn. I dag er det omfattende prosesser. Det blir utredet mange alternativer. Det er folkemøter. Det er gjennomføring av synfaringer og omfattende høringer. Jeg tror interessene er godt ivaretatt på begge sider. Noen ønsker raskere og mer effektive prosesser; derfor er jeg svært glad for at denne saken blir avvist. Siden Etnefjellene ble trukket fram, ønsker jeg å takke statsråden for konsesjonen som Blåfalli–Gismarvik ble gitt.

Ola Elvestuen (V) []: Vi trenger å ta bedre vare på natur i årene framover, vi trenger å ta bedre vare på kultur, mener jeg, og også på bomiljøer – samtidig som vi skal bygge veldig mye nytt nett.

Jeg må si jeg er helt uenig i flere av innleggene, der man mener at dette forslaget vil gjøre at det vil ta lengre tid. Tvert imot er det ved at man skal ha luftledninger som hovedregel – for det er det som står, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV innførte dette i 2011; det har ikke vart lenger – man får veldig ofte en kamp om alternativet.

Det Venstre og mindretallet foreslår i denne saken, er at man skal si at man som hovedregel også skal utrede jordkabel og sjøkabel. Hvis det ikke er aktuelt, legges det fort til side, men da får vi altså alternativene med en gang, og det kan gjøres et valg. Nå får vi veldig ofte, som i eksempelet med Blåfalli–Gismarvik, en strid fordi hovedregelen sier at det skal være luftspenn, og man får en kamp om å få en ordentlig utredning av alternativet – en kamp som aldri er blitt oppfylt. Alle vet at når det står at hovedregelen er luftspenn, er det det som følges som hovedregel, selv om det med liten skrift står at det også skal ses på alternativene. Når Stortinget har vedtatt en hovedregel, er det den som følges.

Jeg er forundret over denne voldsomme støtten til en beslutning som bare har vært der i tolv år, og som kom som en reaksjon på kampen som var mot luftspenn og luftledninger i Hardanger. Nå mener jeg vi trenger å se på dette på nytt og ta bort denne regelen, sånn at vi med en gang får utredet der det er snakk om alternativer, og så gjøres det et valg ut fra det.

Det er vist til at Folketinget i Danmark har tatt en beslutning der man som hovedregel har – eller i hvert fall vil legge og se på – jordkabel. Det er det som skjer der. Motargumentet er selvfølgelig at man har en helt annen natur i Norge. Det har vi, men samtidig er det områder også i Norge hvor det i høyeste grad kan være aktuelt med jordkabel. Det ble nevnt strekningen fra Hamang til Smestad, altså gjennom Bærum og vest i Oslo, som absolutt er et område hvor vi trenger at det ses på jordkabel. Det er en sak som ligger i departementet nå. Det vil være akkurat like aktuelt i Groruddalen, hvor det er høyspentledninger som man kan ta vekk ved å se på jordkabler.

Statsråd Terje Aasland []: Nå kan jo diskusjonen lett bli om hva som skal være hovedregelen. Jeg tror nok at det forslaget som mindretallet står bak, i utgangspunktet som hovedregel vil medføre et ytterligere press på å legge transmisjonsnettet i kabel, uavhengig av om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, om det er riktig å gjøre det eller ikke. Det er litt øynene som ser, men jeg tror det fort leder til det.

Jeg har lyst til å starte med å si at vi har grundige prosesser i dag for å gi konsesjon til spesielt ledningene i transmisjonsnettet. De får mye oppmerksomhet, og de blir grundig vurdert før en gir en konsesjon. I konsesjonsregelverket er det veldig tydelig slått fast at en bl.a. selvfølgelig skal ta hensyn til og vurdere natur og miljø, kulturmiljø, kulturlandskap, friluftsliv og landbruk. Det er viktige temaer i konsesjonsprosessen, og de må hensyntas.

Hvis jeg oppfattet saksordføreren riktig, er det ikke sånn at vi ikke vurderer kabel som alternativ. Det blir vurdert, men det er noen føringer for det. I dag er det sånn at bruk av kabel som alternativ til luftledning alltid skal vurderes, og som det ble sagt i et innlegg tidligere, må hvor grundig kablingsalternativene skal utredes, imidlertid tilpasses hva som kan være beslutningsrelevant. Det mener jeg er helt riktig, for det er overhodet ikke overalt det passer.

Det er også viktig å merke seg at det ikke er opplagt at jordkabel gir mindre samlede negative miljøvirkninger enn luftledninger gjør, verken for hensynet til natur eller kulturmiljø en ønsker å ivareta. Kabel gir mer direkte inngrep i grunnen og i naturmangfoldet i vegetasjonen. Typen vegetasjon, f.eks. om det er myr, skog, jordbruksareal eller fjellterreng, har selvfølgelig stor betydning for hvor negative virkningene blir. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Den kabelen trenger mer plass enn selve den smale kabelgrøften. Det er ganske omfattende inngrep hvis en skal kable. Jeg mener at vi har en god ordning sånn som det er i dag, hvor en vurderer kablingsalternativet, ikke utreder, og at en er forsiktig med å påføre samfunnet svært høye kostnader når en skal bygge nytt transmisjonsnett, men at vi gjør det på en grundig måte og vurderer eventuelle fordeler og ulemper på en god nok måte. Jeg er veldig komfortabel med at et så klart flertall avviser forslaget, og viser til den praksisen som har vært, som jeg mener egentlig ivaretar det vi skal ivareta når det gjelder utbygging av nett i tiden framover.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Sofie Marhaug (R) []: Her er det mye vikarierende og vekslende argumentasjon ute og går. Jeg blir usikker på om man vurderer eller utreder alternativer til høyspentledning i luft eller hva man gjør. Det som ble sagt fra talerstolen her, bl.a. fra Arbeiderpartiet, var at man skal se på dette når det er umulig å legge det i luftledning. Det ble sagt fra Høyre at dette kan skje når kostnadsforskjellen er liten.

Jeg har et spørsmål om noe som bekymrer meg veldig, også hvis målet er å bygge mer nett. Vi trenger mer nett. Vi er kanskje uenige om hvor mye, men vi trenger mer nett. Finnes det da noensinne en terskel der natur- eller kulturverdier gjør at man ikke går videre med høyspentledning i luft?

Statsråd Terje Aasland []: Utgangspunktet i dag er at en skal vurdere bruk av kabel som alternativ til luftledning, og at det alltid skal vurderes. Hvor grundig kablingsalternativet utredes, må tilpasses hva som kan være beslutningsrelevant.

Representanten spør om det kan forekomme. Selvfølgelig kan det forekomme. Jeg har ikke alle mulige, tenkelige prosjekter i tiden framover i mitt hode, jeg vet ikke helt hva de blir. Det som er helt sikkert, er at med den tilnærmingen Rødt har i denne saken, vil det koste mye mer å bygge ut det nettet vi som samfunn trenger for å utvikle samfunnet videre. Det kommer til å bli betydelige kostnadsøkninger på nettleien for folk, industri og næringsliv med den tilnærmingen.

Jeg mener at vi skal følge teknologiutviklingen, bidra til teknologiutvikling og sørge for at der hvor det kan og bør kables, skal vi gjøre det, men det er også et ansvar for oss å holde kostnadene nede, sånn at de ikke løper helt løpsk, i en tid hvor vi skal bygge vesentlig mer nett.

Sofie Marhaug (R) []: Det har også en kostnad alltid å overkjøre lokaldemokratiet. Når statsråden sier at ting vurderes, men ikke utredes, tror jeg det oppleves for mange som en hån mot de demokratiske prosessene.

Jeg skal være litt konkret. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å se for seg alle mulige, forskjellige prosjekter, men det blir mange. Jeg er sikker på at statsråden også egentlig har kjennskap til ganske mange konkrete prosjekter der man er nødt til å bygge mer nett. Et veldig nærliggende eksempel der det er konkrete natur- og kulturkonflikter, er jo elektrifiseringen av Melkøya og Skaidi–Hammerfest. Er det aktuelt for statsråden ikke bare å vurdere alternativer til luftledning, men også faktisk å utrede alternativer til luftledning hvis regjeringen faktisk skal gjennomføre det sinnssyke prosjektet det er å elektrifisere Melkøya?

Statsråd Terje Aasland []: Å kalle et kraft- og industriløft for Finnmark sinnssykt, synes jeg er ganske drøyt fra Stortingets talerstol. Å underbygge at folk har trygghet for arbeid og at en kan videreutvikle Finnmark og de fantastiske mulighetene som er i Finnmark, skape ny næringsaktivitet, osv., synes jeg er en stor og viktig samfunnsoppgave som har vært forsømt i altfor mange år. De har tapt for mange muligheter. Vi ser det gjennom at befolkningsutviklingen i Finnmark er i dramatisk nedgang. Jeg vil anbefale representanten å ta en tur til Kirkenes-området, hvor grunnskoletallet nå er under 1 000 for første gang på mange tiår. Det er egentlig ganske dramatisk. Årsaken til at en ikke klarer å utvikle samfunnet videre, er mangel på strøm, mangel på nett. At vi legger til rette for det, synes jeg er en veldig fin ting.

Når det gjelder ledningen Skaidi–Hammerfest, har vi gitt konsesjon til den med luftledning, ut fra prinsippene i det gjeldende regelverket.

Ola Elvestuen (V) []: Nå tror jeg nok en løsning med fangst og lagring av CO2 og gasskraftverk vil gi en like god løsning på Melkøya, men jeg skal ikke gå inn i det. Jeg er for så vidt enig med representanten Marhaug om det prosjektet, men jeg skal ikke spørre om det.

Statsråden sier at der det er riktig, osv., vil man ha en jordkabel, og avviser at vi skal ha en hovedregel om at jordkabel eller sjøkabel skal utredes. Spørsmålet mitt er, når det at man skal ha en hovedregel om at det skal være luftledning, er bare tolv år gammelt: Vil statsråden være med på at vi bare kan fjerne hele setningen om hovedregel? Det viktigste er at vi bygger ut et nytt nett, enten det legges i sjø, i jord eller i luftledning.

Statsråd Terje Aasland []: Det er veldig viktig at vi får bygd ut mer nett, og spesielt transmisjonsnettet, som inneholder mange flaskehalser og mange utfordringer, og som har vært et forsømt politisk område, i hvert fall de siste ti årene. Vi har i dag søknader om nettilknytning på 15 000 MW. Mye av begrensningene ligger i transmisjonsnettet, og det er viktig å få bygd det ut, for det gir muligheter for arbeid osv.

Når det gjelder å fjerne denne regelen og si at det er greit – nei, jeg er ikke enig i det. Vi har et ansvar for også å gjøre dette samfunnsøkonomisk riktig og ikke ukritisk påføre innbyggerne store kostnader, enten det er i form av belastning knyttet til natur, miljø osv. eller direktekostnader i form av økt nettleie. Så vi må vurdere dette på en god måte. Jeg mener at det som er grunnlaget sånn som det foreligger i dag, tilrettelegger godt for det – vi skal ta hensyn til ulike forhold gjennom konsesjonsbehandlingen, og spesielt konsesjonsbehandlingen i departementet, men også til kostnadssiden.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg kan ta fortsettelsen herfra, siden jeg synes det er helt forunderlig hvorfor det er så viktig å beholde denne setningen om at man skal ha som hovedregel at det nye transmisjonsnettet skal bygges med luftledninger.

Det eneste vi ønsker, er at denne føringen legges til side, slik at man får en ordentlig vurdering av jordkabel og sjøkabel der det kan være aktuelt. Det enkleste ville være bare å ta bort den setningen, som kom inn i 2011, og den kom inn nettopp som en respons på den konflikten som var i Hardanger. Jeg er helt sikker på at hvis denne setningen blir stående – som jo flertallet ønsker – vil vi få flere konflikter i årene framover. Flere konflikter vil også gjøre at selve utbyggingen kan ta lengre tid enn om man her har en likeverdig tanke om de tre alternativene når man skal planlegge et nytt nett.

Man kan gjerne si, som det nå påstås, at det bare er en hovedregel, og at man alltid også utreder alternativene. Likevel vet alle at når et system, enten det er NVE eller andre eksperter og utredere, ser på de ulike alternativene, følger de Stortingets vedtak. En hovedregel fra et flertall på Stortinget er det som som hovedregel blir fulgt. Det er den delen vi ønsker å ta bort, og jeg er helt sikker på at det også ville ha ført til at man fikk bedre løsninger, gjorde mindre feil, ødela mindre natur, ødela færre viktige kulturområder og ivaretok flere bomiljøer.

Jeg er helt sikker på at vi i Norge også er villige til å ta en kostnad ved det, hvis det er det som er sannheten, men jeg er ikke sikker på at det nødvendigvis koster mer heller. Jeg tror ikke utredningene viser at sjøkabel nødvendigvis er dyrere enn luftspenn. Det har aldri vært utredet tilstrekkelig til å kunne fastslå en slik forståelse av en sannhet.

Jeg må si at jeg også er forundret over noe annet – nå er det ikke representanter fra Høyre her; jeg kan ta med Fremskrittspartiet, men jeg mener egentlig Høyre. Det er kanskje sånn det er å være konservativ, at helt uavhengig av hvem som tok en beslutning – som denne gangen, i 2011, var venstresiden i norsk politikk – er man allikevel enig, bare den beslutningen er tatt for lang nok tid siden.

Her trenger vi å gjøre om regelverket og ta bort at det som hovedregel skal være luftspenn.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg skal prøve å ikke si ord som «sinnssyk» eller «vanvittig» eller andre stygge ord fra talerstolen, men takke for debatten og legge til én ting som jeg synes er litt viktig. Dette handler ikke om hvorvidt man er for eller mot å bygge ut nett i Norge, det handler om hvorvidt vi skal ha en demokratisk legitimitet når vi bygger ut nett. Jeg er redd for at konsekvensen av at vi er så låst til luftledning som hovedregel – der man ikke utreder, men bare vurderer alternativer – faktisk vil gjøre utbyggingen vanskeligere, fordi hele nettutbyggingspolitikken vil miste demokratisk oppslutning og legitimitet. Det tror jeg egentlig at de andre, større partiene i denne salen innerst inne vet: at det er og kommer til å bli et langsiktig problem hvis man skal ture fram og investere 100–150 mrd. kr i ny nettutbygging uten å se på alternativer – ikke bare overfladisk, men grundig – når man skal bygge ut.

Statsråd Terje Aasland []: Det er nesten fristende å si at noen representanter nå konstruerer problemstillinger, for kabel som alternativ, enten på hele eller deler av strekningen knyttet til utbygging av transmisjonsnettet, er på bordet i de fleste tilfellene. Det har vært kabelvurderinger knyttet til Skaidi–Hammerfest på enkelte strekninger og for Blåfalli–Gismarvik. Vi har det på den linjen som representanten Elvestuen nevnte, Bærum–Hamang, osv. Det er oppe, det blir vurdert, og vi har kostnadsbildene på det. Begrunnelsen for ikke å gå for det er også til stede, så jeg skjønner ikke helt poenget, for jeg mener vi har gode ordninger i dag som ivaretar akkurat det.

Det blir sagt at hvis vi ikke gjør dette nå, mister vi den demokratiske legitimiteten. Det er viktig å huske på at vesentlige kostnadsøkninger for ett enkelt prosjekt på ett enkelt sted betales av alle strømkundene i Norge. Hvordan skal en ivareta demokratiet ved den typen beslutning? Det må jo ligge i det konsesjonsregelverket og i den oppbyggingen av lovverket som vi har. Energiloven er ganske tydelig på at vi skal bygge ut nett «på en samfunnsmessig rasjonell måte». Vi skal ta hensyn til de samfunnsøkonomiske prinsippene som ligger til grunn når vi beregner dette. Vi må forholde oss til det.

Det er noen hensyn knyttet til natur, kulturmiljø osv. Kanskje er det i enkelte tilfeller viktig å ta spesielt hensyn og kable istedenfor å ha luftledning. Det kan også være områder – som f.eks. det vi har til vurdering nå, Bærum–Hamang – som tilsier at en skal velge noe annet enn det som er hovedregelen. Jeg mener vi i dag har et system og en ordning som egentlig står seg veldig godt, og de ulike alternativene er på bordet.

Det ville vært fristende å spørre både representanten Elvestuen og representanten Marhaug i hvilke tilfeller de ville bygd de ordinære ledningene slik de går i dag, i master. Slik jeg hører argumentasjonen, blir hovedregelen kabling, for det er det som vil presse seg fram. Da har vi i hvert fall ikke oppfylt energilovens forutsetning om at vi skal bygge ut dette på en samfunnsmessig rasjonell måte.

Det er ulike hensyn som må vektes. Det er ulike hensyn som må tas. Jeg mener vi gjør det i dag. Vi har et godt konsesjonsregelverk. Vi må vurdere kablingsalternativene, sågar utrede dem, der hvor det er store prinsipielle spørsmål som trenger grundig vurdering før endelige konklusjoner tas.

Presidenten []: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola Elvestuen (V) []: Til spørsmålet fra statsråden: Vi er absolutt villig til å bygge luftledninger mange steder. Det som er, er at vi ikke vil at det skal gjøres feil. Jeg mener det ble gjort feil i Blåfalli–Gismarvik. Måten man nå bygger ned Etnefjellet på, mener jeg er feil. Man fikk et tidsproblem fordi man ikke hadde grundig nok utredning tidsnok. Jeg mener man vil gjøre feil hvis man nå legger luftledning på strekket gjennom Bærum og vest i Oslo. Der har man både bomiljøer og andre grunner til å se på jordkabel. Der har statsråden en mulighet til å ta en riktig beslutning. Det vil være feil hvis vi ikke benytter anledningen når det skal legges nye ledninger gjennom Groruddalen, til i større grad å legge dem i kabel for å frigjøre både naturområder og andre områder. Sånt vil man helt sikkert også finne andre steder. Det er den setningen med hovedregel om luftledning som ikke gir mening, og den gjør at vi oftere gjør feil enn vi trenger å gjøre.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg fikk et direkte spørsmål, jeg også. Svaret er at selvfølgelig kan vi ha luftledning mange steder. Det gjelder ikke minst alle de stedene hvor vi trenger å forsterke nettet, der det er luftledning fra før, og oppgradering av nett trengs det mye av.

Jeg undres over motviljen mot annen teknologi. Det er en like stor fobi som det noen av oss andre anklages for her. Jeg har en morfar som har lagt sjøkabler i hele sitt voksne arbeidsliv. Vi har teknologi på dette området. Vi har lagt verdens lengste undersjøiske kabel, North Sea Link, Englandskabelen. Det er faktisk ikke riktig å framstille dette som en veldig dyr, vanskelig og avansert teknologi som Norge ikke har peiling på. Det har vi, men vi er ikke villige til å gå videre med disse utredningene. Det legges bort tidlig i prosessene. Det har vi fått bekreftet i denne debatten, og da tror jeg mange opplever det som en skinnprosess, dessverre.

Jeg er dypt bekymret. De konfliktene som kommer, er ikke oppkonstruert. Vi har et pågående menneskerettighetsbrudd i dag med utbyggingen på Fosen. Det er illusorisk å tro at den nettutbyggingen som skal komme i Finnmark, ikke vil by på lignende problemer hvis vi ikke er flinkere til å ta hensyn og foreta nødvendige og grundige utredninger.

Jeg kan hilse fra min partileder fra Kirkenes og si at vi er veldig klar over forskjellen mellom de ulike nettutbyggingene og delene som trenger oppgradering der, og de store problemene som oppstår et helt annet sted, nemlig Skaidi–Hammerfest-linjen, som vil by på store problemer med tanke på de menneskerettighetene vi har sagt at vi skal overholde overfor reindriftssamer i Norge.

Votering, se torsdag 30. november

Presidenten []: Ingen flere har bedt om ordet til sak nr. 16.

Dermed er dagens kart ferdig debattert. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.

Forrige kapittel
Neste kapittel