Presidenten
[14:29:15 ]: Etter ynske frå kommunal- og forvaltingskomiteen
vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe
og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [14:29:47 ] (ordfører for saken):
Situasjonen vi har sett i Samhällsbyggnadsbolaget, SBB, viser hvorfor
det er svært uheldig at velferdseiendom blir investeringsobjekt
for investeringsfond. Det skaper stor usikkerhet rundt barnehagetilbudet
og arbeidsplassene i de aktuelle barnehagene, som er negativt for
tryggheten og stabiliteten rundt barna og for den ansatte. Det er
behov for endringer i regelverket knyttet til kjøp og salg av barnehageeiendom
og regulering av husleie.
Vi har de siste
årene sett at verdier som har blitt bygget opp med fellesskapets
midler, har forsvunnet ut av norske barnehager. Vi har også sett
at pengesterke internasjonale aktører har fattet stor interesse
for sektoren. Det er en utvikling Arbeiderpartiet og Senterpartiet
ønsker å snu. Fellesskapets midler skal gå til barna og de ansatte
i barnehagene, og ikke til å forvalte og drifte eiendom.
Vi har lenge
vært i en situasjon der det har vært behov for å endre regelverket
for private barnehager. Det er kritikkverdig at Solberg-regjeringen,
på tross av gjentatte vedtak i Stortinget og en rekke utredninger
med klare anbefalinger om behovet for å oppdatere regelverket, likevel
ikke fremmet lovforslag i Stortinget for å sikre et tydeligere regelverk
tilpasset dagens situasjon i barnehagesektoren.
I løpet av det
første året i regjering har vi fått på plass et nytt regelverk for
å sikre åpenhet om pengebruken. Regjeringen har nå lagt fram et
forslag til et nytt system for styring og finansiering av private
barnehager. Forslaget er på høring og er nødvendig for å sikre forutsigbarhet
for barnehagesektoren.
Vi må forhindre
at barnehageeiendommer blir rene spekulasjonsobjekter, og derfor
har vi foreslått nye regler for tilskudd til eiendom.
Ingrid Fiskaa hadde her
teke over presidentplassen.
Mudassar Kapur (H) [14:31:50 ] : Fellesskapets midler skal
brukes på mest mulig effektiv måte og til beste for innbyggerne.
Derfor er det viktig å prioritere gode tjenester som er tilpasset
den enkelte innbyggers behov, og det viktigste må være at kvaliteten
i tjenesten er god, ikke bare hvem som leverer den.
For å skape dette
trenger vi et mangfold av offentlige og private tjenester, for det
vil gi oss sunn konkurranse, innovasjon og kvalitet. Høyre mener
derfor det ikke er riktig bruk av fellesskapets midler at det offentlige
kjøper opp eiendommer fra private aktører. Ressursene må heller
brukes på innhold, og da er det viktig at alle gode og seriøse krefter
skal kunne tas i bruk for å levere gode tjenester til innbyggerne.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:33:04 ] : Først vil eg takke
Raudt for at dei fremjar denne saka.
Ferjene, kraftbørsen
og til og med barnehagane er i ferd med å bli selde til private
ansiktslause investeringsfond. Marknadsrettinga og privatiseringa
har ete seg meir og meir inn i dei heilt grunnleggjande offentlege tenestene
som eg som innbyggjar i Noreg tenkjer skal vere kontrollert av fellesskapet,
og som skal tilhøyre samfunnet, ikkje ein eller annan anonym kapitaleigar ein
eller annan stad i verda.
På heimesida
til det nordiske konsernet SBB, som i løpet av 2020 og 2021 kjøpte
over 300 barnehageeigedomar frå barnehagekjeder i Noreg til ein
verdi av over 9 mrd. kr, les eg:
«I vår portefølje av eiendommer
i Norge har vi politistasjoner, tingretter, høyskoler, sykehus,
helsehus, barnehager, offentlige kontorer og andre eiendommer med
offentlige leietakere på lange kontrakter.»
Eg brukte litt
tid på å gå inn i selskapsstrukturen til SBB-konsernet, og det eg
ser, er at det er eit innvikla system. Det er mange selskap og mange
trådar i alle retningar.
I ulike presseoppslag
får vi vite korleis det eine selskapet kjøper for så å selje til
andre. Ifylgje rapporten frå Storberget-utvalet frå 2021 vil over
halvparten av alle barnehagane i landet vere eigde av internasjonale
investeringsfond i 2029 om ting fortset slik som då rapporten vart
laga for tre år sidan.
Somme vil seie
at det er fornuftig å la eigedomsforvaltarar eige og vedlikehalde
bygga, og så kan det offentlege drifte tenestene. Eg tenkjer at
vi gir frå oss styringa og kontrollen over fellesskapet sine ressursar
på denne måten. No er lovene skjerpa inn, og det er ikkje så lett som
før å skjule pengeflyten mellom selskap i eit stort eigedomskonsern.
Eg trur det er
naivt å tru at desse investeringane er gjorde av nokon annan grunn
enn å tene pengar på dei offentleg finansierte lovpålagde tenestene,
som ikkje kan gå konkurs. I utgangspunktet blei kanskje barnehagen
bygd på ei billig tomt gitt av kommunen, og med billige lån, til
og med. Så eg spør meg sjølv: Er vi i ferd med å bli husmenn og
leiglendingar i eige land? Eg synest denne saka er eit godt eksempel
på kvifor vi bør ha offentleg eigarskap til velferdsinstitusjonane
våre.
SV er opptekne
av at vi skal vere herrar i eige hus, og at verken barnehagar, skular
eller eldreinstitusjonar bør bli selde til utanlandske fond. Difor
støttar vi Raudts forslag i denne saka.
Eg tek opp forslaga
i saka.
Presidenten
[14:35:56 ]: Då har representanten Birgit Oline Kjerstad teke
opp dei forslaga ho refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [14:36:05 ] : Over tid har det skjedd
en utvikling hvor eiere av kommersielle barnehager skiller ut byggene
og eiendommen i eget selskap, og så leier ut til seg selv. I dag
er det mulig å bruke av tilskuddet de får til å drive barnehage,
mat og utstyr til ungene og lønn og pensjon til de ansatte, til
å dekke denne leien, og slik er det mulig å tjene penger på å skru opp
leien og så ta ut dette som fortjeneste gjennom eiendomsselskapene
sine. De siste åtte årene har det skjedd verdiuttak på 16,8 mrd.
kr fra den private barnehagesektoren. Av de milliardene kommer 11,5
fra eiendom, altså nesten 70 pst. – smak litt på den.
Oppsplitting
av barnehager og eiendommer har også gjort det mulig å selge eiendommene,
og med dem de lønnsomme leiekontraktene. Da den svenske eiendomsgiganten
SBB kjøpte opp nær 400 eiendommer fra eierne av kjedene Læringsverkstedet
og FUS i 2020 og 2021, var det egentlig leiekontraktene og leieinntektene de
kjøpte. De leieinntektene SBB da fikk, er 100 pst. skattebetalernes
penger. Det er våre penger. Dette har vært forretningsmodellen til
selskapet SBB. Det er et selskap der stat og kommune betaler leien
– der finner man dem.
I Sverige har
de gått inn og kjøpt opp byggene til kommuner med svak økonomi.
På kort sikt løser det budsjettproblemene for kommunen, men på lang
sikt strammer den nye utleieren grepet og presser kommuneøkonomien
enda hardere.
For de norske
barnehagene har oppkjøpet betydd høyere husleie, og Fagbladet har
dokumentert økninger i husleien på så mye som en firedobling. Nå
vakler det svenske selskapet SBB. De har stor gjeld og vil selge
unna mest mulig. Det har allerede blitt slik at det private kanadiske
equity-fondet Brookfield nå eier majoriteten av selskapet barnehagebyggene
ligger under. Dagbladet har dokumentert hvordan Brookfield vil ha
anonyme eiere i skatteparadiser. Vi vet ikke hvem de er, vi aner
ingenting om hvilke interesser de representerer, men man kan være
ganske sikker på at de ikke primært brenner for barns beste, utvikling
og en god oppvekst i barnehagen. Det er jeg ganske sikker på. Likevel
er det disse som nå eier barnehagene som norske skattebetalere finansierer.
Nå er disse eiendommene
til salgs, og SBB er fortsatt avhengig av å bli kvitt dem. Rødt
foreslår derfor å opprette en statlig pott som kan kjøpe opp barnehagebyggene,
og at byggene så kan tilbakeføres til kommunene. Dette er helt i
tråd med det Storberget-utvalget foreslo allerede i 2020, før situasjonen
med salg til utlandet eskalerte fullstendig.
Det er ikke slik
at vi jubler for å fremme forslag som handler om å bruke en så stor
sum med penger, men til syvende og sist er det faktisk skattebetalernes
penger vi kjemper for, og også for barns beste når det gjelder at
det skal gå til deres velferd og styrke den, og ikke i lommen til
utenlandske equity-fondeiere.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [14:39:26 ] : Regjeringen mener
at barnehagepolitikken først og fremst skal handle om ungene våre.
Gode barnehager er viktig for at vi skal fortsette å være et land
med små forskjeller.
Kunnskapsdepartementet
sendte en rekke forslag til endringer i systemet for styring og
finansiering av barnehagesektoren på høring 1. november. Vi vil
ha et mer framtidsrettet regelverk som setter ungenes behov først,
som tar dagens utfordringer i sektoren på alvor, og som vil gi bedre
kvalitet i barnehagene i årene som kommer.
Jeg deler forslagsstillernes
bekymring for endringene som har skjedd de siste årene. Vi har sett mange
oppkjøp av barnehageeiendommer og salg til utlandet. Jeg er bekymret
fordi en konsekvens av disse omstruktureringene er at stadig flere
barnehager bruker mer av det offentlige tilskuddet på dyrere leie
av lokaler som de tidligere eide. Vi ser også en tendens til at
husleien ikke bestemmes ut fra reelle eiendomskostnader, men av
hvor mye barnehagene mottar i tilskudd.
Jeg antar at
forslagene gjelder barnehageeiendom som er til salgs. Staten kan
kjøpe slike eiendommer, men det kan gå år mellom hver gang en barnehageeiendom
legges ut for salg. Dette er ingen effektiv måte å hindre kommersiell
spekulering i barnehageeiendom på. Regjeringen har et klart mål
om å hindre kommersiell spekulering i barnehageeiendom og sørge
for at tilskuddene går til ungene. Barnehagene skal ikke være et
investeringsobjekt for kommersielle aktører. Selv om vi er enige
om målet, er vi likevel ikke enige om virkemidlene. Regjeringen
velger derfor en annen løsning enn forslagsstillerne.
Vi gjør driftstilskuddene
mer treffsikre ved at nivået på tilskuddet skal ta utgangspunkt
i ungenes behov. Kommunene kjenner de lokale forholdene best og
bedre enn staten. Kommunene skal derfor få bestemme finansieringen
også til private barnehager, men innenfor tydelige nasjonale rammer
i lov.
Vi vil ha treffsikre
og nøkterne tilskudd til eiendom som gir mindre rom for å ta ut
gevinster. Regjeringen vil i tillegg stille strengere krav til barnehagenes
bruk av tilskudd. Samlet sett har regjeringen sendt på høring et forslag
som styrker den pedagogiske virksomheten, og i mindre grad stimulerer
til kommersiell drift.
Presidenten
[14:41:59 ]: Det blir replikkordskifte.
Tobias Drevland Lund (R) [14:42:17 ] : La meg først starte
med å gratulere statsråden med ny jobb.
Noe av grunnlaget
for at Rødt foreslår dette forslaget i Stortinget, er at før sommeren
fremmet Vänsterpartiet i Sverige et forslag i Riksdagen om å kjøpe
opp SBBs eiendommer. Dette fikk støtte fra Arbeiderpartiets svenske
søsterparti, Socialdemokraterna, så mitt spørsmål til statsråden
er: Hvorfor er ikke Arbeiderpartiet, som i motsetning til sine svenske
venner sitter i regjering, interessert i å sikre demokratisk kontroll
over disse barnehageeiendommene allerede nå?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [14:43:00 ] : Takk til representanten
Drevland Lund.
Regjeringen tenker
at det er kommunene som kjenner barna og de lokale forholdene i
sin kommune best. De må komme i posisjon til eventuelt å kunne overta denne
typen eiendom hvis det er aktuelt for den enkelte kommune. Som jeg
var inne på i mitt innlegg, er det allerede flere virkemidler som
jeg mener også støtter opp under det målet som jeg opplever er omtalt
i forslaget, men på en noe annen måte.
Tobias Drevland Lund (R) [14:43:32 ] : Jeg takker for svaret
fra statsråden.
Veldig mange
kommuner vil sikkert være interessert i å skaffe seg eierskap over
disse byggene, men på grunn av mangel på økonomi og virkemidler
har de kanskje ikke muligheten til å hive seg rundt og kjøpe opp
eventuelle barnehageeiendommer som nå er til salgs.
I tilfellet med
SBB er det snakk om 300 eiendommer. Dette vil jo koste en stor sum
penger, men mener statsråden det er bedre at et kanadisk «equity
fund» skal eie disse barnehageeiendommene, enn at vi fra statens side
sikrer at kommunene får ta eierskap over dette, til beste for fellesskapet
og ikke minst for barna som skal gå i barnehagene, og for bedre
lønns- og arbeidsforhold for de ansatte som jobber i barnehagene?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [14:44:21 ] : Jeg tenker det er
kommunene som sitter nærmest, og som vet hva behovet i egen kommune
og i de ulike bydelene er, og at de som sitter nærmest, må ta avgjørelsen
om det er behov, og der det er behov for eventuelt å fortsette barnehagedrift.
Det tenker vi ligger til kommunenes selvstyrerett å vurdere.
Tobias Drevland Lund (R) [14:44:49 ] : Jeg takker for svaret
nok engang.
Statsråden er
inne på ny barnehagelov, som har blitt foreslått, og der blir det
bl.a. pekt på nettopp problemet med finansiering for å hindre spekulasjon
i eiendom i barnehagesektoren. Det er vel og bra, men lovendringene
som eventuelt kommer her, har blitt varslet at først kommer til
å tre i kraft høsten 2025, og det gir ganske mye tid for disse ulike
aktørene til å vri seg unna lovverket enn så lenge. Det gjør det
enda viktigere, mener Rødt, at vi handler nå som det er en stor
aktør som har 300 eiendommer til salgs og til rådighet. Ville det ikke
vært lurt om staten sikret at kommunene i neste rekke kunne få kontroll
over disse barnehagebyggene, og at det ikke er et kanadisk «equity
fund» som skal drifte disse barnehagene i framtiden?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [14:45:41 ] : Jeg gjentar: Jeg
har tillit til de lokale folkevalgte rundt omkring i kommunene i
landet vårt. Det er ulike behov, og de kjenner sin barnehagesektor
best og kan på en helhetlig måte planlegge ut fra det og bruke skattepengene mest
mulig effektivt. De kjenner barnegruppene, og de kjenner de lokale
forholdene. Vi skal ikke styre over det. Vi tenker at det vi legger
opp til nå i den nye barnehageloven, legger best til rette for at
det er de kommunale hensynene som er styrende, og ikke noe annet.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:46:36 ] : I eit av forslaga
vi er med og støttar, ber vi regjeringa om å vurdere og hasteutgreie
korleis ein kan sikre seg eigarskap til desse eigedomane. Det er
for meg rart at ein berre overlèt det til kommunane, når det er
snakk om noko som er av så stor felles interesse å ha kontroll over.
Det gjeld også prinsippet for korleis ein skal behandle dette i framtida.
Vil statsråden på eit tidspunkt kome med forslag til korleis ein
skal kontrollere eigarskap til velferdseigedomar i Noreg?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [14:47:25 ] : Som jeg har sagt
tidligere, er jeg helt trygg på at det er kommunene som kjenner
barnehagene best, som kjenner barnegruppene best og de behovene
som er der, og som kjenner de lokale forholdene best. De er nærmest
til å kunne vurdere hvorvidt det er behov for oppkjøp av den typen
eiendommer. Jeg har tillit til at det blir forvaltet på en god måte.
Jeg er veldig glad for at de lovendringene som nå er ute på høring,
legger til rette for mer lokalt selvstyre for dimensjonering av
den ulike barnehagedriften og bygningsmassen, ved f.eks. å legge opp
til dimensjonering uavhengig av om det er en privat eller en offentlig
eier av barnehagen.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:48:12 ] : Takk for svaret. Det
eg er litt ute etter, er korleis ein tenkjer at dette skal gå på
lang sikt, når det gjeld kontroll av velferdseigedomar i Noreg generelt.
Det handlar ikkje berre om barnehagedrift. Det er klart at kommunane
har eit spesielt ansvar for å leggje til rette for barnehagedrift,
men det bekymrar meg skikkeleg at velferdseigedomar blir kjøpte
opp på denne måten, og at ein ikkje heilt har kontrollen over eigedomsforvaltinga
til offentlege institusjonar framover. Det eg er ute etter, er om
regjeringa har ein politikk for å møte den utfordringa.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [14:48:57 ] : Regjeringen er tydelig
på at barnehagen – la meg ta det som et eksempel – er til for barnet,
og tilskuddene må derfor gå til barna. Det er viktig at vi har tillit
til at barnehagene bruker pengene på en riktig måte. For å hindre
at barnehageeiendom blir rene spekulasjonsobjekter, legges det opp
til, i det som blir nytt i loven, å få på plass mer treffsikre og
nøkterne tilskudd til nettopp eiendom. Derfor foreslår regjeringen
at dagens nasjonale kapitaltilskudd blir erstattet med et eiendomstilskudd
som kommunen fastsetter. Regjeringen vil også stille strengere krav
til barnehagens bruk av dette tilskuddet. Barnehager skal f.eks.
ikke kjøpe inn dyre firmabiler eller hytter for ansatte, slik enkelte
tilsynssaker har vist. Vi skal ha et effektivt og profesjonelt tilsyn
med barnehagene. Vi vil gi både kommunene og det nasjonale tilsynet
flere virkemidler til å gjøre jobben sin.
Presidenten
[14:49:52 ]: Replikkordskiftet er dermed avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se tirsdag 28. november