Solveig Vitanza (A) [12:28:27] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg starte med å si takk til komiteen for godt samarbeid. Det har vært spesielt viktig i denne saken, siden vi har hatt kort tid på å ferdigbehandle den. Den 16. mai ble det klart at både Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag hadde signert en jordbruksavtale med staten, og den 30. mai ble proposisjonen oversendt til Stortinget. Det er gledelig at det er et bredt flertall i komiteen som har samlet seg bak tilrådingen om å støtte årets jordbruksoppgjør. Jeg antar at de tre partiene som ikke støtter avtalen, selv redegjør for dette.

Årets jordbruksoppgjør er en avtale for økt norsk selvforsyning og en oppfølging av selvforsyningsplanen som ble behandlet i Stortinget i april. Vi skal øke selvforsyningsgraden til 50 pst. innen 2030, og da må det føres en aktiv og framoverlent landbrukspolitikk der vi tar ressursene over hele landet i bruk for å sikre matproduksjonen. Det vil denne avtalen bidra til.

Jordbruksavtalen gir også et nytt løft i bondens inntektsmuligheter og føyer seg inn i en rekke av tre gode jordbruksoppgjør som vi har hatt under denne regjeringen. Avtalen har en ramme på litt over 3 mrd. kr og legger til rette for en inntektsøkning på 85 000 kr per familieårsverk og en tetting av inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet på 60 000 kr. Med dette ligger vi godt an for å tette inntektsgapet innen 2027.

Årets avtale vektlegger bl.a. å styrke økonomien i norsk melkeproduksjon, som på mange måter er ryggraden i norsk matproduksjon. Den legger også til rette for økt produksjon og forbruk av norsk korn, og jeg vil spesielt nevne den klare satsingen på grøntsektoren. Dette er en næring i vekst hvor det er et betydelig potensial for økt salg gjennom både økt forbruk og økt norskandel. Vi må også se på hvordan vi skal ta i bruk mer areal som i dag ligger brakk, og som gror igjen. Vi har derfor støttet opp om forslaget om å utrede en tiltakspakke for å redusere jordbruksareal som er ute av drift, fram mot neste års jordbruksoppgjør.

Denne avtalen gir et tydelig og nødvendig løft for klima, natur og miljø. Samlet er det nå nær en tredjedel av den totale budsjettrammen, så mye som 10,5 mrd. kr, som går til ordninger med natur-, miljø- eller klimaeffekt innenfor jordbruksavtalen. Målrettede ordninger økes betydelig og vil både føre til at vi reduserer miljøbelastningen for jordbruket, inkludert klimagassutslippene per produsert enhet, og føre til å styrke natur- og miljøgodene jordbruket produserer. Satsingene er også viktig for å ruste jordbruket mot klimaendringene.

Jeg vil avslutte med å si at jeg er glad for at det blir et solid flertall for årets jordbruksavtale i dag. Det at vi her i landet har en ordning med årlige jordbruksforhandlinger der organisasjonene i landbruket kan sette seg sammen med staten og forhandle om viktige rammebetingelser, er noe vi i Arbeiderpartiet er veldig opptatt av å verne om. Vi har nå en avtale som er framforhandlet av et samlet jordbruk, og både Bondelaget og Småbrukarlaget har vært tydelig på at de ønsker at Stortinget skal stemme for avtalen her i dag. Det vil vi respektere. Et stort flertall for avtalen sender ikke minst et viktig signal til bønder over hele landet – en beskjed om at vi verdsetter deres viktige innsats for å produsere god og sunn mat til hele den norske befolkningen.

Lene Westgaard-Halle (H) [12:33:00]: Norsk landbruk er viktig. Det er viktig for verdiskapingen, det er viktig for klimaet, og det er viktig for forbrukerne. Norsk landbruks rolle i samfunnet vil bare bli enda mer sentral i årene som kommer. Med stadig skiftende klimaforhold, en endret geopolitisk situasjon og globale handelsutfordringer blir det viktigere enn noen gang å ruste norsk landbruk for framtiden og for de utfordringene vi alle kommer til å møte. Vi må bli mer bærekraftige og mer innovative. Vi må ta i bruk ny teknologi, og vi må styrke selvforsyningen.

Dessverre lykkes ikke regjeringen med noen av disse tingene. Det er ikke fordi regjeringen ikke vil satse på landbruket – jeg skal være så ærlig å innrømme at det vil de – men det er fordi de har ideologiske skylapper som hindrer dem i å se de farene som truer, og sette inn målrettede grep der vi faktisk trenger det. Jeg forstår det. Jeg forstår at det er vanskelig å endre egen politikk. Jeg forstår at å forandre for å bevare er vanskelig, men dette er vanskelige tider. Vi er nødt til å være modige nok til å ta noen vanskelige valg. Vi må tørre å si at folk må spise sunnere, vi må tørre å si at kjøttsubsidiene kanskje ikke er bra for klimaet, ei heller for selvforsyningsgraden, og vi må tørre å kutte utslipp også i landbruket.

Dersom Norge skal møte de store utfordringene som landbruket og norsk matproduksjon nå faktisk står overfor, er det viktig å ikke låse oss inn i eksisterende mønstre som hindrer oss i å finne den gode balansen mellom nødvendige reguleringer og fleksibilitet, innovasjon og vekst. Det handler om å være forberedt. Det handler om å styre endringene i en retning som er til det beste for både bonden og forbrukeren. Omstilling er viktig for å bevare og for samtidig å utvikle norsk landbruk til det beste for alle parter. Det handler altså om å forandre for å bevare.

De årlige overføringene til landbruket, som nå er oppe i nesten 30 mrd. kr, er i dag lite klimavennlige. De stimulerer i liten grad den enkelte bonde til å ta klimagrep, selv om forrige representant på talerstolen her hevder noe annet.

Hvis vi ser på tallene fra OECD, har Norge faktisk Europas aller mest klimafiendtlige subsidiesystem i landbruket. Det er ingen land i hele Europa som i så stor grad subsidierer klimafiendtlige grep i landbruket. Det gjør at vi graver vår egen grav, eller snarere landbrukets grav, fordi vi henger igjen i gamle tankesett.

Høyre skulle veldig gjerne ha støttet dette oppgjøret, men når regjeringen legger til grunn et tallgrunnlag som ikke har støtte i Stortinget, kan vi ikke det. I tillegg er det viktig for Høyre å gjøre det regjeringen påstår at de gjør, nemlig å satse på klimaet. Det er ganske interessant hvordan regjeringen slår seg på brystet og sier: Vi gjør en masse på klima; vi bruker en tredjedel av økningen i overføringene på klima. Det er jo ikke riktig. De bruker penger på beite og kulturlandskap, og det er fint, men det har veldig lite med klima å gjøre.

For Høyre er det viktig at vi faktisk gjør det vi påstår, så vi kommer i dag til å foreslå en del flyttinger av midler, nettopp for å satse på klimaet og på de tingene i landbruket som vi mener man bør satse på: frukt, grønt og korn – altså plantebasert produksjon.

Med dette vil jeg varsle at Høyre vil støtte forslagene nr. 35 og 42. Det handler om å gjøre ting ryddig, og det handler om at selv om vi er politisk uenige, er vi nødt til å følge noen grunnleggende demokratiske prinsipper i salen her. For oss er redelighet viktig, for oss er forutsigbarhet viktig, og for oss er ryddighet viktig. Det er grunnlaget for at vi støtter disse forslagene. I tillegg vil jeg gjerne ta opp Høyres forslag i saken.

Per Olav Tyldum (Sp) [12:37:26]: Noe av det viktigste jeg gjør som stortingsrepresentant, er å dra på besøk i ulike deler av landet for å høre hva landbruket er opptatt av, og å lære av dyktige bønder, fagfolk og tillitsvalgte. Det som møter meg, er et veldig variert landbruk, med ulike utfordringer, men det finnes en klar fellesnevner: et genuint ønske om å produsere trygg og god mat. Jeg opplever en oppriktig stolthet over å være bonde og matprodusent.

Jeg skal ikke legge skjul på at næringen også gir uttrykk for at de står i en krevende tid. Det har handlet om en ekstrem kostnadsvekst og om å finne igjen troen på at egen gård skal kunne leve videre, og at nye generasjoner ser muligheten i å overta.

Mange som nylig har eller snart skal foreta store investeringer, frykter spesielt en høy rente. Et par–tre prosentpoeng på et lån på mange millioner kroner har stor betydning for økonomien. Håpet om en lavere rente og reduserte priser er det mange som deler med næringen. Derfor legger Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering all kraft på å dempe presset på økonomien.

Den norske bonden har virkelig stått i det. La meg bare minne om hva som har skjedd fra oktober 2021, med en ny regjering og fram til i dag. Det er levert store jordbruksoppgjør og øvrige tiltak i en dyrtid for bonden og norsk landbruk. Det skjer i en tid der yrkesbrødre og -søstre i Ukraina ikler seg splintsikre vester før de setter seg på traktorsetet. Det skjer i en tid med store landbruksdemonstrasjoner ute i Europa og med et nyvalgt europaparlament som fra enkelte land vil bli dominert av sterke ytre høyre-krefter.

Det var en etterlengtet opptrappingsplan som ble levert 8. mars i år, en opptrappingsplan fra regjeringen med kurs mot å løfte inntektsmulighetene og å øke selvforsyningen. Meldingen ble behandlet i Stortinget tidsnok til å rekke fristene for budsjettnemnda og for årets jordbruksforhandlinger.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har satt retning – en retning for økt selvforsyning og en retning for å tette inntektsgapet. Selv om et flertall på Stortinget stemte ned selve opptrappingsvedtaket, vil regjeringen tette gapet innen 2027.

Årets oppgjør er signert av Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og staten. For regjeringspartiene har det vært viktig å begrense avtalens innvirkning på økte matpriser, og man har derfor prioritert bruk av budsjettmidler framfor økte priser.

Partene i årets jordbruksoppgjør har også avtalt flere utredninger fram mot neste års jordbruksoppgjør. En av dem er jordbrukskonto. I arbeidet fram mot statsbudsjettet for 2025 vil finansministeren sørge for å utrede om det er grunnlag for en ordning med jordbrukskonto etter modell fra tømmerkontoordningen i skogbruket. Det arbeidet ser jeg fram til, og jeg håper næringen ved bruk av en slik konto vil oppleve en større trygghet og forutsigbarhet.

Det betyr noe om Senterpartiet sitter i regjering og ikke Høyre og Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet vil avvikle hele forhandlingsinstituttet og ser tydeligvis ikke verdien av å ha matproduksjon i hele landet. Høyres landbrukspolitikk tar sikte på å sikre bedre rammevilkår for frukt, grønt og matkorn, men «på bekostning av øvrig produksjon», står det å lese i innstillingen.

Vi deler ambisjonen om å styrke planteproduksjonen, men det kan ikke gå på bekostning av melke- eller kjøttproduksjon i landet vårt. Kombinasjonskua er genial. Den produserer både kjøtt og melk og nyttiggjør seg gress fra vårt kalde og blaute land. Skal vi øke selvforsyningen, må vi ha kua.

Avtalen som er inngått, skal løfte bondens inntektsmuligheter. Det er et reelt løft, og det er for meg helt uforståelig at enkelte partier vil stemme nei. Ved å stemme nei betyr det at man ikke ønsker at bonden skal ha en inntektsutvikling.

Jeg vil gi honnør til de partiene som støtter en framforhandlet avtale i innstillingen fra komiteen. Selv om vi har tydelige politiske forskjeller mellom oss, støtter vi opp om forhandlingsinstituttet og en framforhandlet avtale. Forhandlingsretten verdsettes høyt, men blir utfordret av enkelte parti her på Stortinget.

Senterpartiet støtter opp om norsk landbruk og forhandlingsrett – derom hersker ingen tvil.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:42:40]: Det har vært en interessant vår for jordbruket. Det hele ble sparket i gang med et nytt tallgrunnlag for jordbruket, med påfølgende aksjoner og demonstrasjoner. Det gikk så langt at regjeringspartiene endte opp med å stemme imot sitt eget tallgrunnlag, som de få dager før hadde sikret seg flertall for. Utgangspunktet for jordbruksoppgjøret kan ikke sies å ha vært det beste, så jeg tror det for mange har vært overraskende at partene kom til enighet, få uker etter at de hadde lagt hverandre for hat.

Når man ser på avtalen, er det derimot ikke rart bøndene har sagt seg fornøyd. Overføringene til jordbruket har aldri vært høyere, og etter at denne avtalen er vedtatt i dag, er det klart at de 15 mrd. kr jordbruket har fått i økte overføringer i regjeringsperioden, skal bli til 18 mrd. kr. Man er fra politisk hold avhengig av å omlegge fra målpris til volummodell for ikke å havne på kant med WTO-avtalen, fordi subsidiene er så store. Det er på grensen til at den norske bonden kan direkteansettes i staten og motta lønnslippen sin direkte derfra. Likevel har forbrukeren rekordhøye matvarepriser, samtidig som bøndene demonstrerer over inntekten sin. Det er på tide å si at det ikke er økte overføringer som er løsningen, men heller systemendringer. Økte overføringer bidrar ikke til innovasjon og nytenkning i næringen, heller tvert om. Senterpartiet hemmer utviklingen i norsk landbruk med sin iver etter å styre landbruket etter planøkonomiske modeller.

For hver dag statsråd Pollestad sitter som landbruksminister, legges det ned minst én landbruksbedrift i Norge. I 2022 var det rundt 397 færre landbruksbedrifter enn året før. I snitt er det altså blitt lagt ned mer enn ett gårdsbruk hver eneste dag. Jeg må si meg enig med lederen i Bondelaget, Bjørn Gimming, i at det er tøft å være den siste bonden i bygda.

Senterpartiets løsninger bidrar ikke til å snu denne trenden, heller tvert imot. Når man bruker feil medisin, hjelper det lite å øke dosen. Det vil ofte bidra til det motsatte. Fremskrittspartiet har påpekt at dagens system er utdatert og modent for modernisering, mens regjeringen, med Senterpartiet, tviholder på et gammeldags og utdatert system som ikke fungerer, hvor bonden må forholde seg til at utgiftene er markedsstyrt og inntektene er politisk styrt, etter god gammeldags planøkonomisk tenkning.

Den norske bonden gjør en kjempeviktig jobb for å gi oss mat på bordet hver eneste dag. De fortjener et system som gir dem makt, ansvar og tillit. Bøndene reguleres helt til fingerspissene, med et minimalt handlingsrom. Hver enkelt bonde vet best hvilke forutsetninger og muligheter som finnes på hver enkelt gård, og bør ha makt til å styre dette selv.

Det norske meierimarkedet har vært sterkt preget av monopoler, og konkurransen for bøndenes råvarer er minimal. TINE har i dag 75 pst. markedsandel av meierikategorien samlet i butikk og 94 pst. andel av all råvare. Regjeringens foreslåtte modell, der man går fra målpris til volummodell, vil innebære en ytterligere konsentrasjon av TINEs makt i verdikjeden. Dette betyr i klartekst at TINE skal fastsette prisen bonden får for melken. TINE vil også fastsette prisen på råvarene de selger til sine konkurrenter, og følgelig ha stor kontroll over prissettingen som vil skje ut til forbruker.

Den nye modellen er verken faglig forankret eller utprøvd, og endringene kommer brått. Derfor fremmer vi et forslag om å utsette fjerningen av de konkurransefremmende tiltakene i PU-ordningen, Prisutjevningsordningen for melk. Konsekvensen er at TINE vil feste et enda sterkere grep om meierisektoren, mens utfordrere vil bli presset ut. I et fritt land regnes det som åpenbart at det er forbrukeren som skal sitte med makten i markedet, men i regjeringens og Senterpartiets verden skal det være monopolisten.

Jordbruket trenger ikke større overføringer, men bedre forutsetninger for å tjene penger. Et friere marked og et system som gir mer makt til hver enkelt bonde, skaper mer valgfrihet i hverdagen.

Med det tar jeg opp det forslaget Fremskrittspartiet har fremmet. Ved en inkurie har Høyre falt ut av forslaget. Forslaget er fra både Fremskrittspartiet og Høyre.

Fremskrittspartiet vil stemme for forslag nr. 42, fra SV, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:48:10] (fung. leiar i komiteen): Vi behandlar i dag eit forslag til jordbruksavtale som byggjer på eit talgrunnlag som ikkje oppnådde fleirtal på Stortinget. I Noreg er det parlamentarisme som er styringsforma, som betyr at regjeringa må ha tillit frå Stortinget for å kunne styre. I denne tilliten ligg det at ein må ha fleirtal for politikken som blir ført.

Dagens regjering er ei mindretalsregjering. Det betyr at ho må søkje støtte frå andre parti i Stortinget for å få gjennomført politikken sin. Dette bidrar til å sikre ei balansert maktfordeling og at politikken til regjeringa har demokratisk legitimitet. Dette er også godt beskrive i Stortingets forretningsorden, f.eks. når det gjeld budsjettsituasjonar. Viss regjeringa sitt forslag til statsbudsjett ikkje får fleirtal, og heller ingen alternative budsjettforslag får fleirtal, kan det føre til at ein opererer med eit midlertidig budsjett basert på budsjettet frå det føregåande året. Ein kan altså ikkje leggje fram eit forslag til budsjett som ikkje får fleirtal, og så berre late som ingenting og la det forslaget vere det gjeldande.

Dette gjeld ikkje berre budsjett, det gjeld alle andre saker – kommunenøkkelen, f.eks. Viss ikkje regjeringa sitt forslag til kommunenøkkel blir vedtatt av Stortinget, ja, da gjeld ikkje regjeringas forslag til kommunenøkkel. Prinsippet er at dersom ikkje noko forslag har fleirtal, kan ikkje regjeringa leggje sitt eige forslag til grunn. Dette er eit grunnleggjande trekk ved parlamentarisme. Noko anna er ikkje demokratisk, i alle fall ikkje i det norske demokratiet. Dette prinsippet et andre prinsipp til frukost, som forhandlingsinstituttet eller andre prinsipp ein måtte ha i kvardagen. Det er dette prinsippet som er det avgjerande.

Grunnen til at eg seier dette, er at det er akkurat dette regjeringa har gjort. Dei kom til Stortinget med eit forslag til nytt talgrunnlag for jordbruket, som ikkje oppnådde fleirtal. Så gjennomfører altså regjeringa likevel oppgjeret på grunnlag av sitt eige forslag, som ikkje oppnådde fleirtal. Dette er eit brot på det parlamentariske prinsippet. Det er grunnen til at SV ikkje kjem til å stemme for avtalen – det er av reint prinsipielle grunnar, fordi han er bygd på eit grunnlag som ikkje har fleirtal i Stortinget.

Det er også grunnen til at SV, saman med fleire andre parti, føreslår at talgrunnlaget skal kome tilbake til Stortinget, sånn at det skal ha legitimitet. Utan den legitimiteten blir teppet trekt vekk under mange viktige og avgjerande prosessar i jordbruket. Vi i SV kjem aldri til å akseptere ein situasjon der noko så avgjerande som det som dimensjonerer satsingane i jordbruksavtalen, ikkje har forankring i Stortinget.

Vi kjem til å stemme for forslaga nr. 35 og 36. Dette er forslag som vi meiner er fornuftige. Men vi kjem ikkje til å stemme for forslag som gjer endringar i avtalen. Det prinsipielle standpunktet vårt er at vi ikkje ønskjer å gå inn i ein avtale som er bygd på eit grunnlag som det ikkje er legitimitet bak frå Stortinget.

Det er godt kjent kva SVs syn på talgrunnlaget er. Vi meiner at ein med talgrunnlaget sånn som regjeringa har lagt det til grunn, utan fleirtal i Stortinget, ikkje er i stand til å realisere dei andre måla våre, om å auke sjølvforsyninga, stoppe nedbygginga av jordbruket og snu ei negativ utvikling til ei positiv utvikling. Vi trur heile kjernen i problemet ligg i at ein har feil talgrunnlag, som bereknar inntektene til jordbruket feil. Men det avgjerande for oss er at det har ein demokratisk legitimitet, og med forslaget vi fremjar saman med Miljøpartiet Dei Grøne, Raudt og Kristeleg Folkeparti, vil ein få tilbake ei sak til Stortinget seinast i februar 2025, ei eiga sak, der vi må sikre demokratisk legitimitet. Det er den vegen vi går i alle andre saker på Stortinget, det er den vegen vi må gå også i dette spørsmålet, og så må vi berre sjå tilbake på det som skjedde i årets avtale, som eit avvik frå dei demokratiske parlamentariske prinsippa som vi står for.

Med det ønskjer eg å ta opp dei resterande forslaga vi er med på.

Geir Jørgensen (R) [12:53:31]: Jeg vil ikke ta den prinsipielle tilnærmingen som foregående taler har. Jeg vil si at jeg er glad for at vi har et framforhandlet jordbruksoppgjør for 2024.

Situasjonen i fjor var sånn at vi hadde et illegitimt oppgjør. Det var bare én av partene, ett av faglagene, som hadde forhandlet fram avtalen i fjor med departementet, og Bonde- og Småbrukarlaget var rett og slett kjørt ut av prosessen. Da stemte Rødt imot hele oppgjøret. I år stemmer vi for av hensyn til forhandlingsinstituttet og av respekt for det.

Vi gjør det samtidig som vi holder oss for nesen, for i disse tider å forhandle fram et jordbruksoppgjør hvor vi ser at vi selv med denne regjeringen, selv med denne politikken, mister i snitt ett gårdsbruk per dag – og på et tallgrunnlag som ikke har flertall i denne sal – det er problematisk. Derfor går vi inn for det forslaget som er referert her, om at vi skal ha tallgrunnlaget tilbake til Stortinget. Vi skal ha en ryddig behandling av det, og vi skal huske på hvordan denne våren har sett ut: Stortinget har vært beleiret av arbeidsfolk, av sliterne fra åkrer og marker rundt omkring i hele Norge som tok seg pause i våronna og alt de hadde å gjøre, for å vise den kraftigste protesten vi har sett på mange, mange år i dette landet, mot den rådende landbrukspolitikken.

Dette må vi ta på alvor, og derfor er jeg glad for at vi nå får en god omkamp om tallgrunnlaget. Vi må ha ærlige tall skal vi komme videre her. Det nytter ikke å gå videre med denne politikken sånn som det har vært. Jeg må si at det i flere saker nå har vært et politisk håndverk fra regjeringen som vi må sette store spørsmålstegn ved.

Vi reiser en rekke egne forslag her. Vi kommer altså ikke i gang med selvforsyning eller med reelt sett å kunne nå det målet med denne nedgangen i antall gårdsbruk, og vi er nødt til å ta mer jord i bruk. Skal vi øke selvforsyningen til 50 pst. innen 2030, som er et politisk vedtatt mål her, krever det en masse jord. Og hva er situasjonen ute i Landbruks-Norge? Jo, 13 pst. av det totale jordbruksarealet her i landet ligger brakk. Tallet i Nord-Norge er 40 pst. – 40 pst. av jordbruksarealet er ikke i bruk. Så jeg er glad for at vi nå har fått flertall for Rødts forslag om en tiltakspakke for å ta i bruk brakklagt jord, og at den skal ligge klar før jordbruksoppgjøret 2025.

Sammen med det vi tidligere har oppnådd med teigbasert tilskudd, er vi på vei mot et bedre jordbruk, og vi kan også se for oss at mange flere kanskje vil se det likt å gå i gang med å dyrke opp ny jord og ta i bruk den som er brakklagt. Det bør være et insentiv for unge folk som vil satse på landbruket. Vi ser hvilke gårder de tar til, og det er gjerne gårder som ikke har vært i bruk på noen år. De bruker altså tiden sin på å restaurere jord. Nå skal vi gjøre det lettere for dem, sånn at vi kommer på et bedre spor her.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:57:39]: Venstre kjem til å røyste for det inngåtte jordbruksoppgjeret. Vi er glade for at ein har kome til ein avtale med begge organisasjonane, og det er etter vårt syn prinsipielt rett at det stiller Stortinget seg bak.

Så registrerer eg at det enno er store diskusjonar om talgrunnlaget. Det blir brukt veldig sterke ord frå både SV og Høgre om at det ikkje er fleirtal bak det talgrunnlaget det er forhandla på i år. Vel, dersom det finst eit alternativt fleirtal for eit anna talgrunnlag, er jo det 100 pst. demokratisk og fint. Då er det berre å kome med det fleirtalet for eit anna talgrunnlag, og då er det sjølvsagt det som vil liggje til grunn for landbruksforhandlingane neste år. Akkurat det slit eg per i dag med å sjå korleis spagatkameratane Høgre og SV skal få til, men spagat er ei øving som ein kan bli betre i ved å øve seg. Så vi ventar spent på Høgre og SV sitt foreina talgrunnlag som skal få landbruket til å juble landet over, også med støtte frå Framstegspartiet. Det er spennande tider vi går i møte. Eg trur det bøndene treng no, ikkje er meir spennande tider, kompliserte turnøvingar og spagat om teoretiske, nye talgrunnlag det ikkje finst fleirtal for i Stortinget. Det er faktisk stabilitet framover no.

Venstre meiner ikkje at årets jordbruksavtale er perfekt. Han inneheld ein del element som er bra, både på mjølkeproduksjonen i distrikta, på sosial velferd for bøndene og på korn. På andre område er han ikkje god nok. Vi må ha betydeleg større endringar i oppbygginga av jordbruksavtalen og heile jordbrukspolitikken i åra framover for å skape framtidas grøne landbruk. Det handlar om to ting i alle fall, som eg skal konsentrere meg om.

Det eine er kva norsk landbruk produserer. Det er nettopp lagt fram og fått brei forankring i Stortinget for ei sjølvforsyningsmelding som seier at skal vi få opp sjølvforsyninga i Noreg, handlar det ikkje om endå meir mjølk og endå meir kjøt. Det handlar om grønt og korn. På korn er vi på veg. Der er det gjort gode grep i årets avtale. På grønt er det ikkje godt nok. Eg hoppa i stolen under høyringa vi hadde i næringskomiteen i år, då det største av faglaga våre, Norges Bondelag, sa meir eller mindre rett ut at dette med grønt er noko marknaden må ta seg av. Det er ute i marknaden problema ligg. På jordbruksavtalen og dei 30 milliardane vi brukar der, skal det vere stø kurs og akkurat som før: kjøt og mjølk.

Det går ikkje. Ja, det må gjerast mykje ute i marknaden for å styrkje grøntnæringa. Det er heilt korrekt, men her må det henge saman, og vi må gjere det over alt. Difor er eg veldig glad for at det er eit breitt fleirtal i denne innstillinga som understrekar at den tydelege prioriteringa av frukt og grønt i sjølvforsyningsmeldinga må liggje til grunn for heile landbrukspolitikken i åra framover og også leggje føringar inn mot komande års jordbruksoppgjer. Då må grøntsektoren prioriterast. Det er ikkje noko som berre marknaden skal ta seg av. Dette må også jordbrukspolitikken og jordbruksavtalen ta inn over seg. Vi må opp på grøntproduksjon. Det får vi til dersom vi har politisk vilje til det over heile landet.

Det andre store området der vi ikkje er på rett kurs, er klima. Klima blir førande for absolutt alle politikkområde i åra framover, også for landbruk. Landbruket og staten har inngått ein klimaavtale. Vi er alvorleg bakpå med å oppfylle han.

Så seier departementet og regjeringspartia at jo, men den jordbruksmeldinga er heilt fantastisk på klima, det er 10,5 mrd. kr til klima, miljø og natur. Det er ei sminking av historia. Størsteparten av den potten på 10,5 mrd. kr er tilskot til å halde beiteareal og kulturarven i hevd. Det er bra. Det er mykje godt miljø og natur i det, men det har absolutt ingenting med klima og klimapolitikk å gjere. Det mest effektive vi kan gjere i klimapolitikken, er faktisk å få til ei vriding av kosthald og kva vi produserer. Det er også andre tiltak som krev ei heilt anna retning enn berre å slå seg til ro med at ein lagar ein stor samlepost ein kallar klima, miljø og natur, og seier at dermed har vi ei klimasatsing – simsalabim. Slik er det ikkje. Klimaprofilen må skjerpast kraftig, og det kjem Venstre til å bidra til i alle politiske diskusjonar framover.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [13:02:57]: Rolf Jacobsen skreiv diktet «Den lille bonden» i 1979, men sjeldan har det vel passa så godt som i dag – same dag som me skal vedta ein ny transportplan full av motorvegar, i eit land med rekordmange daglegvaremilliardærar, og når me no skal behandla jordbruksoppgjeret:

«Det var den lille bonden de tok kuene fra

og åkeren til den nye motorveien.

Det er han som ligger våken om nettene

for å betale lånene sine til bankene

så de kan bygge de svære husene som ligner slott.»

For to månader sidan demonstrerte norske bønder og me som støttar dei, for at det skal løna seg å produsera mat i Noreg. Me kjempa for at bøndene si inntekt skulle bereknast ut frå like mange timars arbeid som for vanlege lønstakarar. Me kjempa for at investeringar i jord skulle trekkjast frå før inntektssamanlikninga, og me kjempa for at inntekta til bøndene ikkje skulle blåsast kunstig opp med 20 pst. før ho vart samanlikna med andre si inntekt. Det fekk me ikkje gjennomslag for. Måten bondeinntekta vert berekna på no, inneber å leggja til grunn at bønder skal tena dårlegare enn andre yrkesgrupper, sjølv om regjeringa påstår at målet er inntektsutjamning. Konsekvensen er at bøndene si gjeldsgrad vil fortsetja å auka, at eigenkapitalen vert sliten ned, at mange bønder vil gje opp, at dyrevelferda vert svekt, og at meir jordbruksareal vil gå ut av drift.

Difor er eg veldig glad for at det no ligg an til fleirtal for forslag nr. 42, frå Miljøpartiet Dei Grøne, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti, om å leggja fram ei sak med forslag til prinsipp for berekning av inntekt i jordbruket og samanlikning med andre grupper seinast innan februar 2025. Vert dette vedteke, har Stortinget gjeve norske bønder nytt håp.

I jordbruksavtalen er partane einige om å auka stønaden til klima- og miljøtiltak med i overkant av 1,1 mrd. kr. Det er i utgangspunktet bra, men ein kan ikkje, slik som Arbeidarpartiet og Senterpartiet skriv i innstillinga, bruka dette som argument for at avtalen trekkjer landbruket i klimavenleg retning. 950 mill. kr av dei nemnde 1,1 mrd. kr går til beitetilskot og areal- og kulturlandskapstilskot. Det er isolert sett fine tiltak som bidreg til landbruk over heile landet og fleire dyr på beite, men dette er ikkje tiltak som kuttar klimagassutslepp, same kva Senterpartiet og Arbeidarpartiet måtte påstå. Beitetilskot og areal- og kulturlandskapstilskot utgjer om lag 80 pst. av tilskota som departementet klassifiserer som natur-, miljø- og klimatiltak i 2025. Til samanlikning utgjer stønaden til klima- og miljøprogram 0,4 pst., stønaden til Klimasmart landbruk 0,1 pst. og stønaden til biogass 0,2 pst. Å kalla dette for klimavenleg landbrukspolitikk er ein bløff.

Utsleppa i jordbruket gjekk rett nok ned med 180 000 tonn i 2023. SSB forklarar det med éin faktor: færre kyr. Men redusert kjøtproduksjon og -forbruk er ikkje ein del av denne regjeringa sin klimapolitikk. Tvert imot har både den sitjande og den avgåtte landbruksministeren insistert på at kjøtfri middag ikkje er middag, og me har ein klima- og miljøminister som ikkje ville røra middagstallerkenen til nordmenn, sjølv om kjøtforbruket i Noreg er langt høgare enn det kosthaldsråda tilseier. Målet i klimaavtalen mellom jordbruket og regjeringa er å kutta utsleppa med 5 millionar tonn innan 2030 – ein er ikkje i nærleiken. Det er heilt openbert at klimainnsatsen i landbruket må trappast mykje meir opp enn det regjeringa legg opp til.

Til slutt vil eg poengtera at avløysartilskotet, som skal sikra at bønder som vert sjuke, har råd til å henta ein vikar, vert avkorta for bønder som har ein annan jobb ved sida av. Konsekvensen er at mange sjuke bønder må dekkja avløysar frå eiga lomme. Dette er eit hòl i velferdssystemet vårt, og det hòlet må tettast. Eg håpar og trur landbruksministeren tek dette på alvor, og at det kjem ei betre løysing i løpet av kort tid.

Med dette vil eg ta opp det forslaget Miljøpartiet Dei Grøne har aleine, og eg vil varsla at Miljøpartiet Dei Grøne kjem til å røysta for forslag nr. 35, og at me vil røysta for oppgjeret. Jordbruket treng eit stortingsvedtak om avtalen, sjølv om det er basert på feil talgrunnlag.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [13:07:34]: Jeg er svært glad for at vi i år behandler en avtale skrevet under av begge faglag. Jeg synes oppriktig at det var synd at faglagene ikke klarte å enes om et felles krav i fjor, og desto bedre er det at de sammen sto løpet ut i år. Jeg har respekt for at det på enkelte områder er avstand mellom faglagene, men det er sammen de best representerer bredden av norsk landbruk. Jeg vil derfor takke bøndenes faglag for at de i år inngikk en avtale på vegne av bonden.

Norsk landbruk er inne i en avgjørende tid for mange framover. Generasjonen som står på trappene til å ta over, må vite at de får en lønn som står i stil med arbeidet. Nå er imidlertid situasjonen på mange steder svært usikker. Landbruksbarometeret viste at kun én av fire bønder vil anbefale unge å begynne med matproduksjon i dag. Det er virkelig noe som ikke bare burde bekymre langt flere enn de mest ihuga landbruksforkjemperne. Dette burde bekymre alle innbyggerne i Norge. Dersom vi mister bøndene, svekker vi beredskapen, norsk selvforsyning og Distrikts-Norge.

En investering i norsk landbruk er en investering i et trygt og solidarisk Norge med levende distrikter. Vi trenger både store og små bruk, og det må det være i hele landet.

Totalberedskapskommisjonen understreker at det er svært viktig å sikre størst mulig produksjon av mat i Norge basert på norske ressurser. Dette vil sikre den norske befolkningen matforsyning og være solidarisk ved å kunne bidra til å øke den globale matforsyningen. Norsk matproduksjon er avgjørende norsk sikkerhetspolitikk. Med dagens geopolitiske situasjon kan vi ikke nødvendigvis stole på at de internasjonale forsyningslinjene alltid vil fungere.

Gode oppgjør trengs i årene som kommer. For at unge skal ønske å bli bønder, er det helt sentralt å få på plass gode velferdsordninger. Det skal føles trygt økonomisk og arbeidsmessig å få unger. Gården er ikke bare en arbeidsplass, men også et bosted, ofte for familier. Da må tilskudd til avløser ved fødsel være stort nok. Konsekvensen av for lave satser er at gårdsbruket enten må få nær familie til å jobbe dugnad, eller at de taper penger på å være i foreldrepermisjon. Det er ikke en god oppskrift på levende bygdesamfunn.

Når mange unge bønder i dag vegrer seg for å få omsorgsansvar i tillegg til gårdsdriften, bør ikke økonomien være en hindring. Avløsertilskuddene ved sykdom og fødsel må også opp i tiden framover.

For meg er det viktig å understreke at Kristelig Folkeparti i dag stemmer for den framforhandlede jordbruksavtalen, helt uten at vi stiller noen vilkår for det. Det som er forhandlet, er det vi støtter – punktum.

I dag stemmer vi for at prinsippene for beregning av bondens inntekt skal få en bedre forankring. Grunnen til det er at Kristelig Folkeparti vil ha størst mulig støtte til forhandlingsinstituttet, og da er det en fordel at prinsippene får flertall i Stortinget. Diskusjonen om forutsetningene for avtalen bør ryddes unna, sånn at dette ikke blir en diskusjon hvert eneste år.

Jeg sier det igjen: For Kristelig Folkeparti er det svært viktig å bevare forhandlingsinstituttet, og jeg er overbevist om at avtalen blir best om jordbruket selv sitter rundt det bordet. Det er den som har skoen på, som vet hvor den trykker. Om Stortinget hvert år skulle endre på avtalen i etterkant av at bøndene har satt sin signatur på den, flytter vi mer makt fra bøndene til Stortinget. Det tror jeg er uklokt. På sikt ville det gi et dårligere oppgjør med mindre hensiktsmessig innretning.

Jeg er opptatt av at Kristelig Folkeparti skal være et konstruktivt opposisjonsparti, og da skal vi stå på for å bevare forhandlingsinstituttet.

Statsråd Geir Pollestad [13:12:14]: Norsk landbruk og matproduksjon er fantastisk. Det er ein viktig del av den nasjonale beredskapen vår. Matproduksjonen bidreg til verdiskaping, arbeidsplassar og busetjing i heile landet. Norsk landbruk og matproduksjon er også innretta på ein måte som varetek klima, natur, trygg mat, dyrevelferd og kulturlandskap – verdiar som betyr mykje for dei aller fleste i Noreg.

Me har lagt bak oss ein viktig periode i landbrukspolitikken. Me har fått på plass eit nytt talgrunnlag. Me har fått på plass ein ny modell for å måla inntekta til bonden. Me måler altså nivået på inntekta til bonden, der ein tidlegare berre målte utviklinga av ho.

Det var uro rundt Stortingets behandling av talgrunnlaget, og det viste seg under stortingsbehandlinga at det var eit reelt fleirtal for å redusera timetalet per årsverk. Det har regjeringa teke omsyn til. Det ligg inne i det talgrunnlaget som er brukt for vårens jordbruksoppgjer, og det ligg til grunn for den opptrappingsplanen som regjeringa gjennomfører. Inntekta til bonden er eit viktig verkemiddel for å nå dei andre landbrukspolitiske måla, og inntekta til bonden er òg eit sjølvstendig mål.

I tillegg til den økonomiske biten av jordbruksavtalen er det gjort klare prioriteringar for korleis ein skal følgja opp planen for auka sjølvforsyning. Det ligg også mykje politikk i årets avtale. Eg skal ikkje nemna alt, men peika på nokre ting: innføring av tak for fleire produksjonar, tiltak for å halda areal i drift og konkrete tiltak for å styrkja kornproduksjonen.

Det er ein verdi at Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og staten sit rundt same bord og forhandlar om dei politiske rammevilkåra, og det er ein verdi at me har ei stortingsbehandling av jordbruksavtalen. Eg meiner at me ikkje skal gripa inn i ein inngått avtale, men vårens behandling av jordbruksavtalen vil gje signal som ein må leggja til grunn for neste års jordbruksoppgjer. Partane, sjølv om dei er mine motpartar, har oppnådd mykje i forhandlingane. Det er nokre parti som vil stemma mot denne avtalen. Hadde dei partia fått fleirtal, ville det hatt konkrete konsekvensar. Viss ein ikkje hadde fått innført pristilskot på mjølk og ikkje fått auka målprisen, ville det for ein bonde med ein mjølkeproduksjon på 400 000 liter i året, f.eks., betydd at den bonden fekk 120 000 kr mindre i inntekt i inneverande år. Det har konsekvensar korleis ein stemmer i Stortinget.

Vårens jordbruksavtale er god, men me skal gje føreseielegheit for bonden. Så er det sånn at fjorårets avtale var god, årets avtale er god, og neste års avtale skal vera god. Det er det som ligg bak regjeringa sitt mål om at me gradvis skal trappa opp inntektsmoglegheitene i jordbruket. Eg meiner at det er store både utfordringar og moglegheiter for jordbruket, som eg ønskjer å retta inn innsatsen mot no. Blikket må rettast framover. Jordbruket er ei politisk næring og avhengig av at det er eit politisk fleirtal som har vilje til å ta ansvar. Så eg har lyst til å takka stortingsgruppene til Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Venstre, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne for at dei er så klare på at dei skal støtta den framforhandla avtalen. Eg ønskjer òg å senda ein takk til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for at dei tek det ansvaret med å setja seg ned rundt forhandlingsbordet og gjera nokre vanskelege prioriteringar, ta ansvaret for dei og bidra inn der. Eg trur det er sånn, i samarbeid rundt same bord, at me best byggjer framtidas matproduksjon.

Rune Støstad (A) [13:32:14]: Verdens beste råvare har tatt TikTok med storm. Det er magert, det er proteinrikt, og det lages av verdens beste drikke og råvare, nemlig melk. Oppskrifter med cottage cheese deles av millioner av brukere på nettet, og på TINEs meieri på Frya i Gudbrandsdalen må de ansette fem nye medarbeidere for å møte den økende etterspørselen. Dette viser at norske råvarer og ryggraden i norsk jordbruk, nemlig melkeproduksjon, aldri går av moten.

Derfor er jeg glad for at dagens regjering prioriterer norsk jordbruk så høyt. Aldri tidligere har en regjering, en landbruksminister eller en statsminister vist så stor vilje til å satse på norsk landbruk som akkurat nå.

Dagens regjering har økt bevilgningene til jordbruksavtalen med omtrent 12 mrd. kr – en økning på 67 pst. Vi har prioritert melk, korn og grønt med målrettede tiltak for å øke selvforsyningen av mat. Det er avgjørende for vår matberedskap og matsikkerhet. Avtalen innebærer et løft for klima, natur og miljø samt velferdsordninger og investeringsmidler.

Når vi nå behandler årets jordbruksoppgjør, er det med visshet om at det er bred enighet blant organisasjonene i landbruket om at dette er noe som Stortinget bør vedta. Jeg vil berømme partene, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, for å ha framforhandlet en jordbruksavtale som tydelig peker ut en retning. Selvforsyningsgraden skal opp, og det samme skal lønnsomheten og inntektene i landbruket.

Jeg vil gi honnør til representanten Bjørlos innlegg, og jeg må si at jeg deler hans analyse av den situasjonen som oppstår nå. Det er jo ikke flertall for et annet tallgrunnlag, så denne varslede omkampen vil bare sende ytterligere usikkerhet inn i en av våre viktigste næringer. Derfor er jeg glad for at årets framforhandlede avtale får såpass god støtte i Stortinget, slik organisasjonene har bedt om. Avtalen er offensiv, den er framoverlent, og dette er en god avtale som legger til rette for økt selvforsyning, økte inntekter, flere arbeidsplasser og økt verdiskaping i hele Norge.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:35:13]: Jeg vil sjølsagt stemme for den inngåtte jordbruksavtalen. Det er ikke flertall for verken en alternativ, større inntektsramme eller en fordeling av inntektsrammen som gir en høyere sjølforsyningsgrad, verken på kort eller lengre sikt.

Jeg vil ta fram de to mest positive forslagene i komiteens innstilling. Det første er III, hvor Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Rødt går inn for at:

«Stortinget ber regjeringen stimulere til mindre bruk av kraftfôr og mer bruk av norskprodusert grovfôr.»

Det er glitrende. Det løser samfunnsoppdraget, og det gir mulighet for jamstilling av gårdbrukerens arbeidsinntekt og lønnsinntekt per årsverk. Det er en grunnleggende viktig debatt, og det som her sies, innebærer jo en diskusjon om at vi må ha fokus på markedsbalanse, som er helt avgjørende. Vi skal altså stimulere til mindre bruk av kraftfôr i husdyrproduksjonen og mer bruk av grovfôr, dvs. gress. Det gjelder jo for de dyrene som spiser og kan leve og vokse på gress.

Hvis vi ikke har denne markedsbalansen, greier vi verken å få 50 pst. eller jamstilling. Det dette forslaget går ut på, er å redusere bruken av korn og soya fra utenlandsk jord og øke bruken av gress fra norsk jord. Det må bli foretaksøkonomisk lønnsomt for den enkelte gårdbruker å gjennomføre det. Det er foretaksøkonomien som er avgjørende. Den enkelte gårdbruker gjør det som lønner seg best, takk og pris. Derfor er dette et viktig forslag, og regjeringa har da fått et oppdrag: å stimulere til mer bruk av norskprodusert grovfôr og mindre bruk av kraftfôr.

Det andre positive forslaget er komiteens tilråding IV, som får støtte av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:

«Stortinget ber regjeringen frem til jordbruksoppgjøret for 2025 utrede en tiltakspakke for å redusere jordbruksareal som er ute av drift.»

Det er meget positivt for alle målsettinger for jordbruket. Det å redusere jordbruksarealet som er ute av drift, er positivt for sjølforsyning, det er positivt for kulturlandskap, det er positivt for levende bygder, det er positivt for de menneskene som vil bosette seg og virke rundt omkring i Norge, ikke minst i Nord-Norge, og det er positivt for klimaet.

Høyre har ennå ikke helt forstått at fotosyntesen fører til at en fanger CO₂ gjennom de grønne plantene. Forslaget innebærer at det blir mer grønne planter per dekar, og det blir større arealer. Dermed er det positivt. Det er positivt på alle måter, og da må en øke verdien av gresset. Kraftfôrprisen definerer verdien av gresset, og derfor må dette være helt klart for alle.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [13:38:28]: Då Senterpartiet kom inn i regjering for snart tre år sidan, såg det mørkt ut i norsk landbruk – åtte år med rovdrift, null satsingar og inga styrking av området. Det heile resulterte i eit bondeopprør som blei støtta over det ganske land. Denne regjeringa vil både styrkja og satsa på landbruket, og det er Hurdalsplattforma og regjeringserklæringa tydelege eksempel på. Den førre regjeringa fekk gjort mykje «hekkan» som me framleis slit med. Den nedbygginga av landbruket som er blitt gjord, førte bl.a. til at bønder blei meir sårbare i møte med kostnadsauke og renteauke.

No skal regjeringa følgja opp viktige og nedfelte mål for sjølvforsyninga av mat i Noreg og for inntektene til bonden, som jo er avgjerande for sjølvforsyninga. Det er ei forplikting. Dei viktigaste føresetnadene for norsk matsikkerheit er bl.a. kontinuerleg produksjon av mat innanlands og ivaretaking av produksjonsgrunnlaget. Matproduksjon er viktig beredskap – det slår nemleg totalberedskapskommisjonen fast. Me har gode føresetnader for å sikra eigen befolkning nok mat i det daglege, men også i krise og i krig. Det representerer i tillegg ein beredskap gjennom at det bur folk i heile landet.

Når beredskapsperspektivet er så tydeleg, er det svært spesielt at me har parti i denne salen som vel å stemma heilt imot eit framforhandla jordbruksoppgjer – for alle treng jo mat. Ein lågare inntektsvekst og høgare kostnadsvekst er ikkje på nokon som helst måte med på å tryggja norsk matproduksjon, bidra til inntektsmoglegheiter for bøndene eller auka sjølvforsyninga, trass i at det er det me treng i desse usikre tidene. Verda har endra seg. Å sikra mat i eige land har aldri vore viktigare. Me har eit ansvar for å sikra mat til innbyggjarane våre.

Jordbruksoppgjeret er ei forhandling mellom staten og bøndene sjølve. Partane har skrive under på avtalen. Likevel tek parti omkampar her i salen. Det viser ein manglande respekt for forhandlingsinstituttet, som i mange år har vore robust og tilpassingsdyktig. Denne måten å setja seg ned saman rundt bordet på, og som gjev bønder moglegheit til å få gjennom viktige tiltak og løft, er unik. Forhandlingsinstituttet vil bli sett på spel om Stortinget overtek fagorganisasjonane sin plass ved forhandlingsbordet. Eg har inga tru på at det er til det beste for verken bøndene, matproduksjonen eller beredskapen i dette landet. Rogalandsbøndene er klare til å produsera mat til oss. Då bør partia i denne salen støtta oppgjeret dei har skrive under på.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [13:41:18]: Det vi snakker om i dag, er det faktum at begge faglagene stiller seg bak en enighet om jordbruksoppgjøret, og det understreker både betydningen og nødvendigheten. Jordbruket er en hjørnestein i vårt samfunn. Denne avtalen markerer et viktig skritt framover for å sikre bærekraftige og økonomisk levedyktige forhold for våre bønder.

En av hovedprioriteringene i denne avtalen er å tette inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper. Det er helt essensielt for å sikre at bøndene får en rettferdig inntekt for det viktige arbeidet de gjør. Senterpartiet er spesielt opptatt av at avtalen ivaretar en rettferdig fordeling av midler, slik at både store og små gårdsbruk kan fortsette å drive. Vi vet at mangfoldet i landbruket er avgjørende for å møte de ulike behovene i vårt langstrakte land. Småbrukene sikrer matproduksjon i distriktene, mens større gårder bidrar med viktige volum til markedet.

Avtalen for 2024 inneholder flere positive tiltak som vil styrke økonomien til bøndene, f.eks. økningen i målprisene for melk og kjøtt, som vil gi bøndene bedre inntektsmuligheter, og økte bevilgninger til investering i både bygg og teknologi, som er nødvendig for å modernisere driften og gjøre den mer effektiv og bærekraftig.

Beredskap og selvforsyning er også sentrale stikkord i denne avtalen. Pandemien og andre globale kriser har vist oss hvor viktig det er å være selvforsynt med mat. Økt selvforsyning styrker vår nasjonale beredskap og sikrer at vi kan produsere nok mat til egne folk.

I Senterpartiet ser vi styrken i at faglagene er enige om denne avtalen, og vi ser fram til de positive effektene som den vil ha for norske bønder. Jordbruksoppgjøret for 2024 er et resultat av godt samarbeid og dialog, og det gir et solid grunnlag for å utvikle norsk landbruk videre. Med denne avtalen tar vi et viktig steg i retning av å sikre ikke bare bøndenes inntekt og levevilkår, men også vår felles matsikkerhet og evnen til å produsere mat av høy kvalitet i Norge.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:44:04]: Berre for ordens skuld: Representanten Lundteigen omtalte med entusiasme framlegga til vedtak III og IV – ein entusiasme eg deler. Eg vil presisere at også Venstre stiller seg bak III, om å stimulere til mindre bruk av kraftfôr og meir bruk av norskprodusert grovfôr, som er eit viktig og riktig tiltak.

Eg vil også raskt kommentere nokre av mindretalsframlegga i saka. Eg synest det er interessant å sjå summen av mindretalsframlegg som ligg føre frå Høgre, SV, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, særleg forslaga nr. 2–9 i saka. Dei viser konkret at det finst eit alternativ til det Arbeidarpartiet og Senterpartiet står for, med støtte frå Framstegspartiet, når det gjeld å vere offensiv og ha handlekraft for å få til omlegging til ein grønare landbrukspolitikk med meir fart på produksjonen av plantevekstar til mat og grønt, meir fart på omlegginga av matforbruket i tråd med kosthaldsråda og meir trykk på ein klimavenleg landbrukspolitikk.

Eg er glad for å sjå at det er ein så brei allianse av parti på begge sider av den politiske midtstreken som no er klar for ein grønare og meir klimaoffensiv landbrukspolitikk, og at det faktisk berre er regjeringspartia og Framstegspartiet som seier nei til desse tiltaka.

Det peikar framover, og eg trur vi kan få til betydelege omleggingar og endringar i landbrukspolitikken i åra framover, bygde på dei signala som blir gjevne frå parti her i dag. Eg vil anta at det også er mange, i alle fall i Arbeidarpartiet, som vil kunne tenkje seg å sjå nærmare på desse framlegga når ein kanskje er i ein litt friare posisjon enn ein er i akkurat no, i denne regjeringa. Det er veldig bra.

Venstre vil sjølvsagt også støtte framlegget frå Framstegspartiet og Høgre om å be regjeringa sørgje for at ny marknadsordning for mjølk må fungere i minst eitt år før ein vurderer å gjennomføre reduksjon av konkurransefremjande tiltak i prisutjamningsordninga for mjølk. Mjølkemarknaden fungerer godt i dag. Dei konkurransefremjande verkemidla er i tråd med faglege råd frå både konkurransemyndigheiter og forbrukarmyndigheiter. Det er klokt å gjere det som ligg i desse framlegga, og vente med regjeringa sine planar om kutt. Eg håper inderleg det kan få fleirtal i salen i dag. Venstre støttar det i alle fall sjølvsagt.

Vi støttar også framlegg nr. 36, frå Miljøpartiet Dei Grøne, om å peike framover mot ei styrkt satsing på utehald av gris i komande landbruksoppgjer.

Willfred Nordlund (Sp) [13:47:25] (komiteens leder): Det er fristende å si ganske mye, men la oss for det første slå fast at matproduksjon i et land som ser ut som Norge, kommer med bruk av de arealene og de ressursene som vi har tilgjengelig, og også med behov for en del importerte innsatsfaktorer.

Det at veldig mange av oss ønsker et styrket landbruk og en skikkelig inntekt for de mange hardtarbeidende norske bøndene, handler om flere ting. Det handler om kulturlandskap, det handler om trygg, sikker og nok norsk mat, og det handler om at vi skal ha muligheter til å kunne bruke landets ressurser overalt. Derigjennom er det også sånn at landbruket er bærebjelken i mange av disse områdene, selv der vi også har tett industri.

Flere temaer har vært oppe i debatten, og mye står jo i innstillingen. Der kan man se at det ikke alltid er en sammenheng mellom det representantene sier her i salen, og det man har skrevet i innstillingen. Jeg kan la det ligge, men er fristet til å ta fram noen eksempler.

Selv om jeg prinsipielt kan være enig i at mer utegris er fine greier, er det nå engang sånn at det da vil bli både beitebruk, opproting av jord og mer klimagassutslipp. Jeg registrerer imidlertid at representanten fra Venstre synes det er helt greit, selv om han ellers raljerer med regjeringspartienes noe restriktive holdning til hvor fort man skal gå fram i den helt nødvendige omleggingen, som vi støtter. Det er noe med forståelsen for sammenhengene her – for mer utegris vil gi mer klimagassutslipp, det er liksom ikke til å komme ifra. Det kan allikevel være helt riktig å gjøre det, men da med andre begrunnelser.

Landbruket har en ambisiøs klimapartnerskapsavtale med staten, som også dette jordbruksoppgjøret bidrar til at man klarer å komme et skritt nærmere med. I den sammenhengen må man huske på hvordan Norge ser ut. Det er nå engang sånn at det som dyrene selv tar opp på beite, all den tid vi er en del av en sirkulær økonomi, og for så vidt et kosthold, er klimamessig bra. Jeg registrerer likevel at representanten fra Miljøpartiet De Grønne ikke kan ha reist særlig rundt og registrert at det faktisk betyr mindre bruk av traktor, mindre bruk av diesel og mindre bruk av ekstensiv drift på jordbruksareal, som vi for øvrig kanskje kan bruke til å produsere matkorn. Sånn ser Norge ut. I ambisjonene om å styrke norsk matproduksjon må vi ikke glemme hvordan virkeligheten ser ut. Kart og terreng må stemme overens.

Helt avslutningsvis: Et av hovedargumentene som regjeringspartiene og Senterpartiet legger til grunn for å styrke matproduksjonen i Norge, er den urolige verdenen vi ser rundt oss. Vi har en totalberedskapskommisjon som har påpekt viktigheten av norsk matproduksjon. Da må vi også sørge for at vi gjør de riktige grepene, og at de som skal produsere nok og trygg norsk mat til oss, får godt betalt framover.

Solveig Vitanza (A) [13:50:46]: Jeg er sikker på at de fleste her er enige med meg i at alle næringer trenger stabile rammevilkår, evne til å kunne planlegge og forutsigbarhet. Vi er opptatt av en langsiktig og bærekraftig landbruksnæring her i Norge.

Jeg må også stille meg bak Venstres mange gode refleksjoner rundt forslag nr. 42, som har blitt lagt fram her i dag. Jeg har hørt representanten fra SV snakke gjentatte ganger om parlamentariske prosesser og demokrati, og dessverre er det ikke sånn at jo flere ganger man gjentar det, jo mer rett får man, for jeg kan love at regjeringen har forholdt seg 100 pst. til de parlamentariske og demokratiske prinsippene, som vi skal gjøre i denne forsamlingen. Det er også spennende å se hvilket flertall SV ser for seg å kunne få på lang sikt hvis man skal legge fram et nytt tallgrunnlag. Statsråden var inne på det i stad, at skal man bruke flertallet som stiller seg bak forslag nr. 42, er det dessverre ikke så veldig heldig for den norske bonden, og det synes jeg er trist.

Det var godt oppmøte på utsiden av Stortinget, på Eidsvolls plass, i april, og det er flott. Vi elsker engasjement fra bøndene, og vi er veldig opptatt av å lytte til næringen. Det er nettopp det vi viser i den avtalen vi forhandler her i dag, at vi er opptatt av å lytte og legge til rette ut fra de rammevilkårene som næringen selv trenger. Jeg er ganske sikker på at våre kjære bønder også har andre gode ting å gjøre, for vi står foran mange store utfordringer i tiden som kommer.

Vi har startet opp med mange viktige tiltak som vi skal fortsette å jobbe med, også klima og miljø, som har vært et viktig fokus her i dag. Det er selvfølgelig noe vi skal jobbe med videre utover. Ikke minst er det å rekruttere og gi framtidstro til de unge som skal komme inn i næringen, noe vi vil satse på, og det har vi vist bl.a. ved å starte opp med gode velferdsordninger. Vi skal jobbe videre med det. Her skal vi også ha samarbeid med næringen, og vi skal samarbeide med de unge. Hva skal til for at de skal få den framtidstroen de trenger? Vi skal også jobbe videre for å sørge for god matberedskap i Norge.

Geir Inge Lien (Sp) [13:53:56]: Aldri har Noreg hatt meir bruk for bonden enn no. Det har vore krevjande tider for bonden. Det har vore høge renter, og det har vore høge kostnader. Då er det bra å ha ei regjering som lyttar til behova, og det meiner eg at denne regjeringa har gjort.

I Møre og Romsdal, der eg kjem frå – eit utruleg flott fylke – var våren i år utruleg tidleg ute. Liene var grøne heilt opp til fjells tidleg i mai. Det ligg store ressursar der, i form av å kunne beite, og eg er utruleg glad for at det no vert lagt opp til at ein kan utøve meir beitebruk. Det er klart det er mange hindringar for ein bonde som skal drive ute no, med både rovdyr, gjerdeskadar og alt, for å få dyra til å gå i utmark. Då er det òg viktig at vi legg til rette for det og brukar ein ressurs som det er rikeleg av.

Eg er veldig glad for at vi mens denne regjeringa har sete, har auka støtta til bøndene med over 67 pst. Det er viktig. Det er viktig for at dei unge gardbrukarane rundt om i landet, og ikkje minst i mitt fylke, skal ha trua på å satse. Eg er òg utruleg glad for at Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Bondelaget i fellesskap har godteke denne avtalen, og inngått han med regjeringa og staten – det er berre utruleg bra. Det er òg viktig for at vi skal byggje vidare på det som er viktig for å ha eit landbruk over heile landet.

Mjølkeproduksjon og mjølkebønder har vore i ei hard tid økonomisk. Det har vore tøft. Det har sjølvsagt vore mange krav om lausdrift, og det har vore mange investeringar rundt om. Skal folk og unge bønder framleis investere og ha trua, må dei òg ha ein politikk som viser veg. Eg er utruleg glad for at Stortinget i dag, og også gjennom våren, har vist brei støtte i ord, men det må visast gjennom handling òg. Handling er viktig, og då kjem det til dei årlege budsjetta. Eg skal verkeleg følgje med framover på både SV og andre, om dei meiner alvor med å støtte bonden med pengar, klingande mynt, når dei reelle prioriteringane skal kome. Då er det kanskje viktigare med mat enn med flotte gater i ein by.

For oss i Møre og Romsdal er det utruleg viktig at dette vert landa. Samvirkeorganisasjonane er viktige, og det er utruleg viktig at vi støttar opp om forhandlingsinstituttet, og at det fungerer godt. Eg er veldig glad for at vi kan vere med på laget for å løfte bonden si framtid i heile landet.

Statsråd Geir Pollestad [13:57:12]: La meg starta med å seia at det aller viktigaste i dag er å få fleirtal for jordbruksavtalen. Det er eg svært glad for at skjer.

Eg vil avvisa påstanden som vart hevda her, om at det no er fleirtal for eit anna talgrunnlag. Det er ikkje fleirtal i Stortinget for eit anna talgrunnlag. Talgrunnlaget består av ei rekkje ulike faktorar, og så vart fire av desse diskutert i samband med Meld. St. 11 for 2023–2024. På eitt av dei punkta vart det gjort eit positivt vedtak, nemleg når det gjeld timetal. Det har regjeringa lagt til grunn.

Representanten Knag Fylkesnes hadde ei utgreiing her som eg er sterkt ueinig i, om kva som er demokratisk og ikkje. Ja, det er sjølvsagt at i Stortinget treng budsjettvedtak og lovar eit fleirtal bak seg – slik er det. Det er samtidig slik at i Meld. St. 11 for 2023–2024 ligg det svært mange ting som regjeringa har varsla at ein vil gjera, og som Stortinget behandla utan at det vart votert over det eller forslag vart voterte ned. Regjeringa vil likevel leggja det til grunn for sin vidare politikk. Det gjeld fleire titals punkt innanfor sjølvforsyningsplanen, og det gjeld ei rekkje faktorar knytte til talgrunnlaget. Då me behandla talgrunnlaget, var det ingen som tok til orde for at me skulle gå tilbake til den gamle modellen. Det var heller ingen alternative modellar som vart presenterte.

Eg vil be dei partia som nå ber oss om å koma tilbake med ei ny sak – som er det som ser ut til å få fleirtal – om at dei må gje regjeringa nokre rettleiingar om kva ein ønskjer. Er ønsket at me skal gå opp igjen på timetalet? Ja, det ønskjer ikkje eg. Er ønsket at ein skal gå opp til ein normeringsfaktor på 43 pst.? Det ønskjer ikkje eg å gjera. Viss ein ser litt nærmare på normeringsfaktoren, var det 36 representantar som stod bak ein normeringsfaktor på 43 pst. Det var 28 representantar som stod bak ein normeringsfaktor på 5 pst. 21 representantar ville ikkje ha jordbruksforhandlingar i det heile. 84 pst. ville ha ein normeringsfaktor på 20 pst. Då synest eg det er veldig underleg å seia at regjeringa har gjort noko udemokratisk når me i tråd med stortingsmeldinga har lagt til grunn ein normeringsfaktor på 20 pst. Eg vil be om at det fleirtalet som ser ut til å vera her, må gje regjeringa nokre rettleiingar på vegen, om kvar dei samla sett ønskjer at me skal gå hen.

Per Olav Tyldum (Sp) [14:00:21]: Jeg faller for fristelsen til å kommentere debatten som pågår. Jeg må få lov til å si at det er noe forløsende når representanten Bjørlo ganske treffende beskriver spagettikameratene. Det er interessant å registrere at Høyre og SV har funnet sammen i en del ting. Jeg viser også til en del av innstillingen, som jeg nevnte i mitt tidligere innlegg, om at man skal styrke satsingen på produksjon av plantevekster som mennesker kan ete – det er vi enige om – men man vil bl.a. gjøre det på bekostning av det Norge er mest opptatt av og selvsagt mest preget av, nemlig planteproduksjon for kua. Kjøtt og melk – det som landet er mest preget av.

Det gjelder også det representanten Lundteigen tok opp om fotosyntesen. Hvis vi legger det til sides og tror at vi med det skal sørge for selvforsyning, da vil jeg like å se den eksplosjonen som må skje på annet vis for å klare å opprettholde det.

Men representanten Bjørlo stilte ganske godt og som sagt forløsende spørsmålet om: Hva er det som samler Høyre og SV i det ønsket om å ta dette opp igjen og finne et alternativt tallgrunnlag? Det de samler seg om, registrerer jeg er at begge sier nei til årets avtale. Begge ønsker egentlig fortsatt å ha uro i næringen, og begge ønsker å endre tallgrunnlaget. Det som jeg da må minne om, er at jeg så langt har erfart – kanskje får jeg et svar på det – at SV vil ha en normering ned på tilnærmet null, kanskje 5 pst, mener jeg å huske, og at Høyre går for 43 pst. Jeg synes også at det var betimelig fra statsråden å spørre: Hva er styringssignalet? Det trenger vi i salen her også å ha med oss, ikke bare regjeringen, hvis det blir et ønske om og et flertall for et nytt tallgrunnlag. Det er avgjørende, det er viktig for næringen, og jeg synes det er riktig også av partene å løfte det fram på talerstolen her i dag.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [14:03:05]: Ikke fortell meg om dine verdier, vis meg heller ditt budsjett, og jeg kan si hva du verdsetter. Det er et helt riktig og godt uttrykk for hva man faktisk ender opp med å prioritere i praktisk politikk. Det er en rød tråd med den prioriteringen Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen gjør i dag for trygghet for mat, med den prioriteringen vi skal gjøre i morgen i denne salen, når vi for første gang skal nå NATOs 2-prosentmål for å trygge landet vårt med et sterkere forsvar.

Det har den siste tiden vært flere gode kommentarer i samfunnsdebatten, bl.a. en tydelig lederartikkel i Aftenposten, som satte et svært godt og kritisk søkelys på hva opposisjonen holdt på med i forbindelse med Nasjonal transportplan, for det er nettopp det motsatte: mangel på prioritering.

Vi har fra vi kom i regjering, vært helt tydelig på at det er noen ting som vil være så viktig for dette landet – trygghet og beredskap – at vi kommer til å sette det først og foran andre ting som også kunne vært gøy og fint å vedta. Men det går ikke. Den tiden er slutt. Det sier også tidligere statsråd og stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen veldig klart i en kommentar i E24, at man skal være veldig på vakt når det blir lovet f.eks. skattekutt, hvis man skal ha troverdighet på å sikre beredskap og sikkerhet, i forsvarspolitikken, bl.a.

Derfor vil jeg gi en liten refleksjon her i dag. Mannen som nå er generalsekretær i nettopp NATO, var statsminister i den rød-grønne regjeringen. Det er mye positivt å si om den, men dagens landbruks- og matminister har helt rett når han sier at det er denne regjeringen, med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som i praksis prioriterer matberedskapen og jordbruket høyest. Det er veldig bra med engasjement om jordbrukspolitikk fra alle partier, inklusive Knag Fylkesnes' parti, men sannheten er at man aldri vil finne et regjeringsalternativ som har prioritert norsk matproduksjon høyere enn det dagens regjering har gjort. Det er fordi vi til sjuende og sist har en pengesekk, vi har et statsbudsjett, og det er det som viser hva vi faktisk verdsetter i praksis.

Jeg vil bare avslutte med å si at et av mine favorittsteder her på Stortinget er minnestedet vi har her nede i trappen. Der er det en kobbertavle som viser navnene på dem som dessverre omkom under første verdenskrig, under sjøfarten. Det de bl.a. forsøkte å frakte inn til landet vårt, var korn. Det manglet mat. Vi ser nå at vi i en brutal verden ikke kan vite hva som kommer til å skje – derfor prioriteringen av trygghet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:06:17]: For å utløyse spenninga: Det var altså «spagat» Bjørlo sa, ikkje spagetti – for å stanse desse maurane som kanskje prøver å leite etter riktig bilde av desse kameratane – spagatkameratane.

Det er altså ikkje eit gyldig argument å si: Dei meiner dette, og dei meiner dette – korleis i all verda skal det da finnast eit fleirtal? Da må utgangspunktet til mindretalsregjeringa liggje til grunn.

Kan nokon gi meg eitt eksempel på ei sak vi har behandla i Stortinget, der det har vore utgangspunktet – der grunnlaget til mindretalsregjeringa blir det som gjeld dersom det ikkje blir danna fleirtal for noko på Stortinget?

Ein kan førestille seg eit statsbudsjett. Regjeringa kjem med opplegget sitt og seier så: Vanskelege SV vil ha desse skattegreiene sine og dette på miljø, og det kan vi ikkje ha, for det er altfor mykje der. På høgresida er det altfor mykje skattelettingar og ditt og datt, og det kan vi ikkje ha. Da styrer vi berre statsbudsjettet på forslaget til regjeringa.

Det er eit ugyldig argument. Ein må berre slutte å framføre det her.

Herregud, er dette nivået ein legg seg på? Det er berre å stille det enkle spørsmålet: Har talgrunnlaget demokratisk legitimitet? Det er det enkle spørsmålet ein må stille seg. Nei, det har det ikkje. Da må ein finne det. Ja, det kan sikkert vere vanskeleg, men ein må finne det, sånn som ein gjer i alle andre saker.

Eg vil trekkje fram forsvarsminister Gram og korleis han segla gjennom langtidsplanen for Forsvaret, der han klarte å samle heile Stortinget. For eit handverk! Eg er imponert. Og der er det sprik i laget, for å seie det sånn.

Sånn må ein jobbe her. Ein kan i alle fall ikkje jobbe sånn at ein tar som utgangspunkt at forslaget til regjeringa – mindretalsregjeringa – skal leggjast til grunn dersom det ikkje er fleirtal for noko. Det går berre ikkje an. Det finst nokre prinsipp her. Det eg opplever her, er at det går politikk i prinsippa. Det er heilt greitt at det går prinsipp i politikk, men her går det politikk i prinsippa, og det går berre ikkje.

Her fell regjeringspartia for sitt eiga grep, for det viser ein arroganse. Eg trur også at når det kjem til stykket, er det samarbeidet ein har med resten av opposisjonen, som ligg til grunn her. Det er det som er utfordringa her. Ein klarer ikkje å samarbeide for å skaffe skikkelege fleirtal. Det må ein.

Eg er den første til å seie at vi i SV ikkje er langsure, men det skal vere ordentlege, demokratisk forankra avgjerder i dette landet. Regjeringa kan ikkje styre ut frå sine indre forhandlingar. Sånn fungerer ikkje demokratiet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:09:39]: Tilrådingen viser at det er flertall for en tiltakspakke for å redusere jordbruksareal som er ute av drift. Det er ikke minst viktig for Nord-Norge – ikke minst viktig for Nord-Norge. Men da må tiltakspakka inneholde en kraftig investeringsstøtte til grøfting med gravemaskin på steinrik jord. Da snakker vi ikke om 4 000 kr per dekar, da snakker vi kanskje om 10 000 kr per dekar. Da må den inneholde en kraftfull satsing på å sette i stand igjen jorda, som er nedgrodd. Da snakker vi kanskje om 20 000 kr per dekar, for å få det insitamentet til at Nord-Norge skal bli frodig igjen.

Og så er det lønnsomheten i det som vokser på disse arealene. Det er jo først og fremst gras. Gras er ikke noe som blir solgt i et marked jamt over. Hvor mye gras du bruker, avhenger av hva som er alternativ fôring av dyrene, og det er korn. Det er kornprisen som definerer verdien av graset. Og når grasverdiene må opp for å produsere kvalitetsgras, vil det altså si at en ikke lenger kan ha billig korn, for da velger gårdbrukerne det isteden.

I forslag nr. 2, fra bl.a. Høyre, ber Stortinget regjeringa styrke satsingen på produksjon av plantevekster til mat for å øke sjølforsyningen framover. Jeg synes det er et godt forslag, men det som er kjernen der, er marked for grønnsaker, for frukt, for bær. Og det blir lite tillitvekkende når Høyre og Venstre ikke går inn for å bedre importvernet. Det er jo importvernet som gir grunnlag for markedet for frukt og bær og grønnsaker, og det er lønnsomheten som avgjør hvor mye som blir produsert.

Det siste er ærlige tall – jamstillingskravet. Jamstilling av inntekt for gårdbrukernes arbeid per årsverk med lønnsmottakernes lønn per årsverk, det skal og må bli regjeringas politikk. Det er å sammenligne rette størrelser. Det er ikke ærlig og rettferdig å sammenligne gårdbrukernes vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk i jordbruket med lønn per årsverk for lønnsmottakerne. Det blir som å sammenligne epler og poteter. Tallgrunnlaget er derfor feil. Derfor blir sammenligningen mellom bonde og arbeider feil. Jeg vil derfor stemme for forslag nr. 42. Det gir en mulighet til å rette opp tallgrunnlaget før neste års jordbruksavtale.

Bjørnar Skjæran (A) [14:13:07]: Arbeiderpartiet har et sterkt eierskap til den norske landbruksmodellen, rett og slett fordi vi var hovedarkitekten da den ble utformet i sin tid. Den er sosialdemokratisk og har tjent Norge godt, fordi den sikrer selvforsyning av trygg, god og rimelig mat og levende bygder – på en stein i Nord-Atlanteren, om jeg kan ordlegge meg sånn.

Med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering er mismot og sinne snudd til forsiktig optimisme i landbruket, fordi vi har sørget for at den katastrofale inntektsutviklingen under forrige regjering er erstattet av gode jordbruksoppgjør og en kraftfull opptrappingsplan for inntekten i landbruket og selvforsyning av landbruksprodukter.

Den norske landbruksmodellen har fem sterke og viktige stolper: sterke samvirkeorganisasjoner, importvernet, markedsordningene, kanaliseringspolitikken og jordbruksavtalen. Dette er hjørnesteiner som Arbeiderpartiet alltid vil hegne om.

Stortinget behandler i dag en jordbruksavtale som alle de tre partene stiller seg bak – staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Under denne regjeringen har bevilgningene over jordbruksavtalen økt med 67 pst. på tre år. Etter flere år med politisk og faglig arbeid har vi nå på bordet en omforent avtale, basert på et nytt system med inntektsmåling og med en opptrappingsplan med store ambisjoner for inntektsvekst. Regjeringen har mål om at inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper skal tettes innen 2027, og med denne avtalen er vi foran skjema for å klare det. Da blir det faktisk mer enn spesielt å lage styr rundt avtalen.

Jeg har vært gårdbruker hele mitt voksne liv. Jeg har levd med ulike regjeringer og ulike landbruksministre. Det første tiåret burde nok ha vært det mest krevende, da gjelden var høy og renten gikk i taket etter jappetiden. Dette skjedde fordi Høyre-regjeringen den gangen gjorde lite og ingenting for å få orden på økonomien. Jeg betalte på det meste over 18 pst. rente. Dit kommer vi ikke med dagens regjering, som ligger an til å snu hele pris- og rentespiralen i løpet av bare tre år. Det tok tolv år den gangen. Men det var verre å holde på framtidstroen mens Listhaugs landbrukspolitikk var det vi måtte forholde oss til.

Dette er en viktig del av bakgrunnen for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har utviklet en opptrappingsplan som faktisk er mer kraftfull enn opptrappingsplanen fra 1970-tallet, som landbruksbefolkningen fortsatt omtaler med en egen entusiasme og respekt. Politisk spill rundt en inngått jordbruksavtale har heldigvis ikke kraft til å sette dette i spill, og jeg vil ønske SV lykke til med å løfte landbruket i lag med de borgerlige partiene.

Lene Westgaard-Halle (H) [14:16:23]: Mismot og sinne er snudd til optimisme? Ja vel. Jeg vet ikke helt hvor representanten Skjæran var da landbruket demonstrerte taktfast mot regjeringen på utsiden av vinduene her, og det er mulig jeg ikke er så god på å tolke folks signaler, men jeg tror ikke det var optimisme som var budskapet den dagen.

Det er alltid interessant å høre andre partier fortelle oss hva vi mener og ikke mener i debatter i stortingssalen. I dag har jeg blitt fortalt at jeg ikke respekterer forhandlinger. Det er for så vidt et interessant budskap fra det partiet som brøt enigheten med oss om tallgrunnlaget, som er mye av det vi diskuterer i dag. Jeg har blitt fortalt at jeg vil legge ned norsk landbruk. Jeg er bonde, så det ville jo for så vidt være dumt. Jeg er visst ikke for landbruk i hele landet – nei vel – og jeg forstår ikke representanten Per Olaf Lundteigens mening med livet, fotosyntesen.

Så harselerer Venstre litt med det å stå i spagat – ikke spagetti, men spagat. Det hadde vært litt morsomt å si at det har vi i Høyre god trening i etter noen år i regjering med Venstre. Det er jo et parti med en flora av meninger selv om det bare er én Venstre-mann i rommet. Men jeg skal ikke si det, fordi jeg er veldig glad i Venstre og representanten Bjørlo, og han har faktisk litt rett. Selv om vi er enige med SV om viktigheten av å holde grunnleggende demokratiske prinsipper i hevd, er vi ikke enige om hvordan tallgrunnlaget skal beregnes.

Men vi inviterer gjerne landbruksministeren til nye forhandlinger. I Høyre tror vi på å gi folk en ny sjanse. Og hvem vet, kanskje regjeringen i en ny runde faktisk vil stå ved det vi ble enige om – en slags respekt for forhandlingsinstituttet. Vi håper i hvert fall at vi kan ta debatten videre. Vi er åpne for samtaler, om både tallgrunnlag og fotosyntesen.

Willfred Nordlund (Sp) [14:18:28]: Selv om vi diskuterer noe alvorlig og viktig, er det en styrke at det er rom for noe humor i innleggene fra representantene. Jeg kan også meddele at noen av oss aldri har vært nede i en spagat. Selv om jeg tror mange er i stand til da å komme seg opp, tror jeg at det å plukke opp spagetti som har ramlet ut av posen på gulvet, er betydelig vanskeligere. Om det er spagetti eller spagat representanten Bjørlo snakker om når han viser til hva enigheten om det nye tallgrunnlaget skal munne ut i, er egentlig ikke så viktig. Det viktige er at det kommer til å være vanskelig å finne noe annet enn det som ligger til grunn, rett og slett fordi partiene står langt fra hverandre. Men Stortinget har varslet at man muligens ønsker en ny runde. Det får man forholde seg til, og så får man se om det er mulig å komme i mål.

Samtidig ønsker jeg å gi litt skryt til både representanten Bjørlo fra Venstre og for så vidt representantene fra Kristelig Folkeparti og Rødt for at man står ved forhandlingsinstituttet og det at man har framforhandlet en avtale – kanskje uavhengig av om man er enig eller ønsker seg noe annet på noen detaljer – og at man viser til at det er en styrke for norsk matproduksjon over hele landet.

Derfor har Høyre tidligere stemt for framforhandlede avtaler, selv om man har vært uenig i detaljer. Det har svært mange av partiene i salen gjort. Så er det muligens det økende engasjementet for norsk matproduksjon som gjør at man ikke står der i dag, men jeg tror det hadde tjent norsk matproduksjon, som er avhengig av langsiktighet, at flere av partiene allikevel hadde valgt å støtte avtalen når vi kommer til votering. Det hadde vært et gode for landbruket, og det hadde nok også tjent de partiene som tradisjonelt sett har brukt å gjøre det.

Så til innholdet i selve jordbruksavtalen, som vi tross alt diskuterer i dag: Det er en kraftig dreining på klima, det er en kraftig satsing på Nord-Norge, det er et kraftig inntektsløft og kostnadsdekning for mange produksjoner – noe som er helt nødvendig om vi skal øke optimismen og norsk matproduksjon og trygge innbyggernes handlekurv.

Samtidig er jordbruket en del av en større verdikjede. Vi har en stor næringsmiddelindustri som er avhengig av norske jordbruksprodukter. Vi har selve dagligvarekjedene som selger oss mat. Problematikken rundt hva vi setter på bordet, og hvordan vi ellers lever og virker, er en debatt som kommer til å fortsette med full styrke også etter dette oppgjøret.

Samtidig må vi ikke miste av syne at denne saken i seg selv dreier seg om hvordan vi skal sikre norske, hardtarbeidende bønder en anstendig inntekt, framtidstro og muligheten til å fortsette å jobbe med det de brenner for, nemlig å produsere nok trygg, norsk mat til norske bord også i framtiden. Det fortjener de.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:21:43]: Det hviler et stort alvor over denne diskusjonen. Jeg må også være med på å understreke verdien av at Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Rødt og Kristelig Folkeparti er med på å støtte opp under oppgjøret og avtaleinstituttet.

Vi har hatt en totalberedskapskommisjon som snart skal munne ut i en melding. Vi har hatt en forsvarskommisjon, som bl.a. har resultert i et forsvarsforlik. Dette er store, omfattende arbeider som peker på beredskap og matproduksjon som en del av forutsetningen for Norges land og sikkerhet.

Det er blitt nevnt tidligere i debatten, men da vi 24. februar 2022 så invasjonen da Russland gikk inn i Ukraina – Europas kornkammer, matkammer – var referansene til første verdenskrig fra hedmarksbenken her veldig relevante og viktige.

Det er noe med liv og lære og å ta til fornuft. Sunt bondevett synes jeg er et godt begrep det er naturlig å trekke fram. Det er også lov å kjenne på bondeanger hvis man ser sitt snitt til å støtte opp om oppgjøret og avtalen som ligger på bordet.

SVs representant tar i bruk sterke ord rundt dette med prosess. Da vil jeg legge til et begrep rundt den diskusjonen, og det er stortingsregjereri. Det er altså sånn at vi har en regjering og en landbruksminister som er satt til å skjøtte ansvarsoppgavene knyttet til Landbruksdepartementet. Her må vi også på et tidspunkt anerkjenne at god demokratisk forankring selvsagt handler om støtte i Stortinget, men det er ikke nødvendigvis et flertall der, og man har ikke nødvendigvis SVs støtte bak hvert enkelt vedtak. Så var det sagt.

SV sa det godt på NRKs Politisk kvarter i går: Vi bør være ærlige om det vi er enige om og for. Det synes jeg var veldig godt sagt, og da vil jeg gi oppriktig skryt og honnør til partenes innsats. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ser verdien av å forhandle, kjempe og vinne fram. Forhandlingers funksjon er jo nettopp at alle parter strekker seg. Står man fast i primærstandpunkt og prinsipper, kommer man ikke fram til noen løsning i det hele tatt.

I årets oppgjør er jeg stolt over at et nytt tallgrunnlag ligger til grunn. Det ligger det en stor jobb bak. Videre løftes melk, utmarksbeite og kloke løsninger for å sikre premisser for god matproduksjon, nemlig investering for flere generasjoner. Økonomi, fondsordning og teigtilskudd er eksempler.

Til slutt vil jeg nevne at både utdanning, forskning, Nasjonalt senter for fjellandbruk, Bionova og kompensasjon etter ekstremværet Hans er viktige arbeider som også pågår, og som landbruket er avhengig av, bl.a. i Oppland.

Statsråd Geir Pollestad [14:25:00]: La meg starta med å seia at det verkar som representanten Knag Fylkesnes frå SV har litt tungt for det i dag, for han insisterer framleis på å samanlikna det å behandla ei stortingsmelding med å behandla eit budsjett eller ei lov. Det var svært lite treffande eksempel som vart brukte, og dei er heller ikkje i tråd med Grunnlovens reglar for dette. Spørsmålet var: Kva alternativ hadde ein? Var det nokon som ville gå tilbake til den gamle ordninga? Var det nokon andre alternativ som fekk fleirtal? Ja, det var eitt, og det la regjeringa til grunn, så la det vera klart.

Det er heller ingen som har kritisert meg for dei endringane eg tok initiativ til 1. november, som jo òg var endringar i talgrunnlaget. Heile målet med den omlegginga ein gjorde, var jo at ein skulle gå frå å måla inntektsutvikling til å måla inntektsnivå, og at ein skulle ha ei inntektsmåling og eit oppsett som var meir i tråd med det som gjeld for andre næringsdrivande. Me gjorde ei rekkje endringar 1. november. Det var ingen som sa at det var udemokratisk. Det var ikkje eingong behandla i Stortinget. Så la det liggja til grunn.

Så til forslag nr. 35: Eg er ikkje overraska over at Venstre, Høgre og Framstegspartiet synest det er ein god idé, men at parti som Raudt og SV uttrykkjer sympati for eit forslag som vil gjera at distriktslandbruket vert svekka og at det vert meir krevjande å driva mjølkeproduksjon i heile landet, overraskar meg stort. Eg har opplevt å få ganske hard kritikk frå landbruket for ikkje å gå langt nok i denne saka.

Det er òg litt uklart kva som ligg i forslaget, for det er heilt tydeleg at det ikkje er noko grunnlag for å utbetala dette distribusjonstilskotet. Skal me utbetala eit tilskot for å dekkja kostnadar for private aktørar som dei ikkje har? Det ville vera veldig rart å senda rekninga for det til norske bønder. Og kva med den delen av endringa som inneber at støtta går opp? Skal den gjennomførast som føresett, 1. juli? Er det berre nedtrekka som skal utsetjast? Dette må eg be om at forslagsstillarane oppklarar – om det berre er delar av pakka som skal utsetjast, eller om det er heile pakka som skal utsetjast.

Det vert ofte samanlikna med det som skjedde ved opptrappinga på 1970-talet, og realiteten er at dette talgrunnlaget er betre. Me har ei anna samanlikningsgruppe, som er betre. Me har ei kapitalavkastning som – hadde me lagt til grunn 1970-talets kapitalavkastning, hadde det ikkje vore noko inntektsgap. Me har eit lågare timetal, og me har betydeleg lågare normeringsfaktor. Så på alle dei fire diskuterte punkta, er me på eit anna nivå enn ved førre opptrappingsperiode, og det er eit talgrunnlag som står seg godt.

Tor Inge Eidesen (Sp) [14:28:11]: Når det er inngått en avtale der begge faglagene er med, synes jeg det er god grunn til å glede seg over det. Jeg synes heller ikke det er noen tvil om at partiene på Stortinget bør stemme for en inngått avtale.

Jeg hadde ikke tenkt å bruke så mye tid på avtalen, for den står for seg selv. Det som er både oppsiktsvekkende og underlig, er den nye landbrukspolitiske alliansen mellom Høyre og Sosialistisk Venstreparti. Høyre og Fremskrittspartiet fremmer et løst forslag, forslag nr. 35, om å utsette den varslede reduksjonen av de konkurransefremmende tilskuddene gjennom PU-ordningen. Så hører jeg i dagens debatt at bl.a. SV varsler støtte til dette forslaget. Det kommer også fram påstander om at omleggingen i markedsordningen for melk innebærer en styrking av TINE i konkurransebildet med de andre.

Volummodellen, som dette heter, innebærer at TINE SA får et ansvar for å sette en prisambisjon i form av en planlagt gjennomsnittlig engrospris. Det står i jordbruksavtalen at partene legger til grunn at det ved fastsettelse av planlagt gjennomsnittlig engrospris tas hensyn til norsk melks konkurransekraft, produksjonsvolum, produksjonsøkonomi og mål om landbruk i hele landet. Det er videre enighet om at Landbruks- og matdepartementet skal fastsette en øvre prisgrense. Det er altså ingen mulighet for TINE til å arrangere hjemmealenefest med grunnlag i denne omleggingen.

Jeg kan for øvrig nevne at Nortura jo har håndtert volummodeller på andre produkter over lang tid, og det er vel ikke akkurat sånn at Nortura har styrket sin markedsposisjon, selv om de da har den rollen. Norsk melkeråvare, tidligere TINE Råvare, har hatt et administrativt og regnskapsmessig skille siden 2004 og har i praksis praktisert en slik ordning – men da med målprisen – i 20 år nå.

Det er en kjent sak at Fremskrittspartiet og Høyre ikke ønsker endringer i de konkurransefremmende virkemidlene, og det er jo særlig distribusjonstilskuddet som nå skal fjernes. Det var i sin tid begrunnet i høyere kostnader med distribusjon for de uavhengige meieriene. Bakgrunnen for at det nå tas vekk er utredninger som viser at denne kostnadsforskjellen ikke lenger er til stede. Øvrige tilskudd opprettholdes på omtrent samme nivå, dvs. at differensierte avgifter økes, mens den spesielle kapitalgodtgjørelsen reduseres noe.

Det kan også være grunn til å minne om at den aller viktigste begrunnelsen for at disse konkurransefremmende tiltakene i sin tid ble innført, var å sikre at de eksterne kapitalinteressene bak disse selskapene skulle kunne oppnå en høy nok kapitalavkastning.

Som sagt har jeg hørt i debatten i dag at SV mfl. har varslet støtte til forslag nr. 35. Jeg håper egentlig at jeg har hørt feil, men jeg har jo hørt det bekreftet flere ganger av andre også. Dette forslaget er et ideologisk slag i trynet på den samvirkebaserte modellen som vi som er landbrukets venner, har slått ring om og fortsatt slår ring om.

Bengt Fasteraune (Sp) [14:31:39]: Hvordan vil vi at jordbrukets samfunnsoppdrag og beredskapsoppdrag skal løses i framtiden? Det absolutt viktigste er så fort som mulig å nå 50 pst. selvforsyning av jordbruksvarer. Dette er i det verdensbildet vi ser rundt oss – med krig i Europa og en særdeles usikker situasjon i resten av verden – et bidrag til nyere norsk historie som vil kreve en forutsigbar og stødig jordbruks- og landbrukspolitikk med et bredest mulig flertall over mange år, slik vi nå har lagt opp til i forsvarspolitikken.

Meldingen om norsk landbruk legger til rette for det. En enighet i årets landbruksoppgjør der vi endelig kan begynne å se framover uten bare å ha fokus på høye kostnader og kostnadsreduksjoner, legger til rette for det.

Respekten for forhandlingsinstituttet er viktigere enn noen gang, og vilje til en systematisk og tidfestet opptrapping av bondens inntekt er en forutsetning for å nå 50-prosentmålet.

Økt selvforsyning vil påvirke måten vi tenker jordbrukspolitikk og beredskapspolitikk på. Planen for økt selvforsyning krever selvfølgelig mer penger, men retningen for en samfunnspolitikk der bygder og arealer, landskap, utmark og produksjonsmåter skal settes inn mot jordbrukets svært viktige samfunns- og beredskapsoppdrag, er enda viktigere.

Dette oppdraget er grunnleggende i ethvert samfunn og helt avgjørende for å sikre legitimiteten i norsk landbruk. Målet på 50 pst. vil sette fart på diskusjonen. Det må omsettes i praktisk handling, og det er altså ikke bare politisk tøffe slag og retorikk som fører til at vi når det målet. I tillegg må det være en selvfølge at plante- og husdyrproduksjon må samsvare med etterspørselen og grunnlaget for produksjonen. En tredjedel av matjorden i Norge kan brukes til å dyrke korn og grønnsaker. Resten går til produksjon av gress, som gjennom husdyrhold blir til menneskeføde.

Vi må øke kunnskapen om å produsere mat i hele landet. Store arealer er kun egnet til grovfôrproduksjon. Husdyrproduksjon på norske fôrarealer må være en ledetråd i dette arbeidet. En avgjørende faktor er å utnytte muligheten for tollvern så mye som mulig. Matjorda vår ligger der den ligger, og vi må utnytte den jorda vi har. Vi må styrke fruktbarheten i jorda og gjennom ny teknologi styrke vern av matjord, ta i bruk utmarka og bruke arealer som er lagt brakk. Vi må legge til rette for at de arealene som kan brukes til korn og grønnsaksproduksjon, blir brukt til nettopp det. Det er også verdt å merke seg at disse arealene er ekstra utsatt for nedbygging.

FN rapporterer og viser til at matvaresikkerheten er truet på alle nivåer. Det har gjennom historien vært et mål for de fleste nasjoner å brødfø egen befolkning. Nå er tiden inne for å få dette realisert så fort som mulig.

Solveig Vitanza (A) [14:34:54]: Jeg tenkte jeg skulle starte avrundingen av denne debatten med å si takk. Det har vært en interessant debatt så langt. Mye tyder på at vi kommer til å ha landbrukspolitikken høyt på agendaen også i året som kommer. Vi kan jo se av innstillingen at vi har ganske tydelige skillelinjer i jordbrukspolitikken vår, og jeg er litt forundret over noen allianser som har oppstått her i dag, men sånn er det i politikken.

Jeg vil særlig takke Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Kristelig Folkeparti for å ha stilt seg bak regjeringspartiene ved inngåelsen av dette jordbruksoppgjøret. Jeg tenker at det gir iallfall næringen en stabilitet i året som kommer, og det er viktig. Dermed går selvfølgelig den største takken til faglagene for den gode avtalen de har landet med staten.

Når man skal ønske bonden en god sommer, betyr ikke det nødvendigvis det samme som for alle andre man ønsker god sommer til, for dette er høysesongen deres, og da betyr det litt mer å ønske god sommer. Vi ønsker dem nok nedbør, men ikke ekstremvær, og vi ønsker dem god innhøsting. Det ligger altså litt mer i det – en ekstra betydning – når vi ønsker god sommer til den norske bonden.

Jeg håper at landbruket i Norge kan gå hjem og være fornøyd med den avtalen som ligger til grunn her i dag, og at vi har bidratt med å sørge for forutsigbarhet og stabilitet i næringen i året som kommer.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [14:36:56]: For meg som innbygger i Norges nordligste jordbrukskommune står det klart for meg at vi må ta ordet i denne saken. Det er faktisk sånn at nå, for første gang, får bøndene bedre råd.

Jeg har lyst til å sitere Lise Skreddernes, som er leder i Finnmark bondelag og som driver det nordligste melkebruket i verden. Hun sier:

«Det er ikke tvil om at vi har ei regjering som har ambisjoner og vilje til å løfte inntektene i jordbruket. Dette er et oppgjør som gir tro på at vi kan produsere mat i Nord også i framtida.»

Denne regjeringen har vist vilje til å styrke landbruket i nord. Det er et landbruk som er ekstra sårbart, også overfor klimaendringer. Denne regjeringen tar tak i at vi mister enda flere bønder i nord enn ellers i landet. Denne regjeringen har tatt tak i at melkeproduksjonen er noe av det viktigste vi har i nord.

Ulf Trygve i Tana, som har jobbet som politiker hele livet sitt, er nok fornøyd i dag når vi ser fortsettelsen av den historiske satsingen som er gjort disse årene. Jeg vil tro at alle som driver landbruk i nord, er innstilt på at denne regjeringen skal fortsette å levere god politikk også til 2029.

Lene Westgaard-Halle (H) [14:38:47]: Senterpartiet synes åpenbart det er veldig vanskelig med konkurranse i meierisektoren. Et slag i trynet, kaller de det, for så å vise til en rapport fra 2022, som Landbruksdirektoratet for øvrig har gått bort fra i etterkant. Landbruksdirektoratet hadde ansvar for det utvalget som gikk gjennom de konkurransefremmende tiltakene, og som anbefalte å ikke gjøre det regjeringen nå legger opp til å gjøre. Det ser også ut som representantene ikke har fått med seg det Konkurransetilsynet har sagt, og det Forbrukerrådet har sagt.

Slik at statsråden forstår det: Dette forslaget er enkelt – statsråden kan ikke kutte i støtten til Q-Meieriene, Synnøve Finden og Rørosmeieriet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:39:34]: Bakteppet for heile denne debatten er den situasjonen vi står i med norsk jordbruk, som er prega av nedbygging. Det er stor ueinigheit om kva som skal vere omfanget av gjenreisinga av norsk jordbruk. Det er eigentleg det djupe spørsmålet vi behandlar. Da kjem vi inn på prinsippa – prinsippa for talgrunnlaget, men også for at det skal liggje eit grunnlag i Stortinget for den politikken regjeringa fører. Det eg kan lese ut av det statsråden seier, er at prinsippet om at det skal vere eit fleirtal bak det regjeringa gjer, skal gjelde i nokre saker, men ikkje alle, og i denne saka skal det ikkje gjelde. Da skal regjeringa berre kunne føre politikken på bakgrunn av deira eigne forslag.

Talgrunnlaget legg rammene for jordbruksoppgjera i lang tid framover – milliardar av fellesskapets midlar. Ei mindretalsregjering må samarbeide for å få gjennom sin politikk. Sånn er livet som regjeringsparti, men også på Stortinget. Med det vil eg ønskje alle ein god sommar, sjølv om vi sikkert også ser kvarandre i morgon.

Rune Støstad (A) [14:40:55]: Årets jordbruksavtale sikrer økt selvforsyning og økte inntekter for gårdbrukerne. Allerede i sommer vil flere gårdbrukere merke det direkte. Det sørger flertallet for i dag, og det er jeg veldig glad for. Jeg vil gi stor honnør til de partiene som støtter avtalen, og som respekterer forhandlingsinstituttet. Det er uansett det aller viktigste i dag – at vi får på plass en ny avtale.

Representanten fra SV har i dag vært kritisk til regjeringen og kommer med krasse beskyldninger om at det som har skjedd, er udemokratisk. Det er selvsagt helt feil. Det er ingen ting i dette som ikke følger demokratiske spilleregler. SV framstiller seg selv som venner av norsk landbruk. Likevel stemmer de mot den framforhandlede avtalen. De går mot tydelige råd fra landbrukets egne organisasjoner. Skulle vi fulgt Høyre, Fremskrittspartiet og SV, hadde vi ikke fått ny jordbruksavtale. Gårdbrukerne hadde mistet de økte inntektene som de får allerede i sommer. I stedet for å se framover og jobbe med økt selvforsyning tar SV oss inn i nok en runde om tallgrunnlag. Det forklarer SV ut fra et prinsipielt grunnlag. For SV blir prinsipp viktigere enn penger, for SV stemmer i dag mot på grunn av prinsipp, noe som hadde gitt mindre penger til gårdbrukerne.

Det er ikke flertall for et nytt tallgrunnlag, og dersom det hadde vært det, hadde det bare vært å fremme det, som flere har påpekt. Det ble gjort et forsøk i behandlingen av Meld. St. 11 for 2023–2024, men det ble ikke noe flertall for noe annet tallgrunnlag. Dessuten vet partiene som nå går sammen om dette, at det ikke er et omforent flertall for et nytt tallgrunnlag. Landbruksministeren påpekte det på en god måte: Hva betyr egentlig det forslaget som er fremmet? I hvilken retning skal landbruksministeren legge fram et nytt tallgrunnlag? Jeg synes de partiene som står bak dette, skylder landbruksministeren å forklare det. Det har vært fullstendig fraværende i debatten.

Norsk jordbruk har enorme muligheter framfor seg. Senest i går kveld hørte jeg om seks nye fjøs som er på vei opp i min vakre Gudbrandsdalen. La oss bruke tiden på å diskutere mulighetene i jordbruket i stedet for å starte nye omkamper om tallgrunnlag. Det eneste vi oppnår med det, er mer usikkerhet inn i en næring som først og fremst fortjener forutsigbarhet. God sommer!

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:44:04]: Jeg vil egentlig bare slå fast og understreke poenget med avtalen – at det nå blir flertall for en viktig og tydelig kurs for landbruket. Vi trenger norsk matproduksjon inn i framtiden. For at kommende gårdbrukere skal tørre å satse, er det et kjempeviktig signal at Stortinget står støtt opp om forhandlingsinstituttet og skaper en enighet og tilslutning til den framforhandlede avtalen som partene har signert. Hvis ikke Stortinget greier det, ville heller ikke faglagene stå styrket i møte med de tøffe diskusjonene som landbruket har, også internt.

Jeg tenker at innstillingen som ligger til grunn for saken, er godt gjennomarbeidet. Jeg har lyst til å rose saksordføreren for å klare å få fram enigheter fra komiteens side om hva som er viktig i de ulike sidene av jordbruket. Dette er et grunnlag for videre arbeid. Applaus og honnør til dem som har bidratt til at dette blir en realitet i Stortinget i dag.

For de av oss som har tenkt å slutte å være bønder i byen og faktisk bli bønder på fulltid, er det også moro å kunne stå her i dag og si at det er håp. Også for bruk av utmark, fjell, støler og setre og litt mer marginale ressurser er det grunn til framtidstro, og at man skal kunne investere, satse og bruke de ressursene som dette landet har å by på, for å produsere noe av verdens fineste, reneste mat.

Statsråd Geir Pollestad [14:45:49]: Dette er ein god dag for norske bønder og norsk matproduksjon. Me får på plass ein jordbruksavtale som vil leggja til rette både for viktige endringar i jordbruket og for å styrkja bondens inntekt. Det er ein god dag når eit fleirtal på Stortinget – eit stort fleirtal – sluttar opp om den avtalen. Det er òg viktig for regjeringa. Me ønskjer å vera den regjeringa i verda som gjer mest for å leggja til rette for å styrkja den nasjonale matproduksjonen. Eg meiner at den avtalen me inngår i dag, er eit eksempel på det.

Det er mange andre politikkområde me skal jobba med innanfor landbruket. Målet er heile tida er at me skal styrkja sjølvforsyninga, me skal oppretthalda produksjonen, me skal gjera det på ein miljø- og klimamessig god måte, og me skal gjera det slik at det bidrar til at me har bønder i heile landet, og at bondens inntekt går opp.

Det har vore ein viss nerve i debatten i dag. Det synest eg er bra, for det viser at det me diskuterer, er viktig, men det viser òg at landbrukspolitikken er eit av dei områda der den politiske spennvidda mellom ulike parti er størst. Det gjer at det vert temperatur i debatten.

Sjølvsagt vil regjeringa følgja opp dei vedtaka ein får. Me har i dag fått klarlagt at det ikkje er noko fleirtal for eit nytt talgrunnlag, men me skal likevel gjera den jobben som Stortinget i voteringa eventuelt måtte be oss om å gjera.

Det kjem til å verta nye diskusjonar om viktige jordbrukspolitiske spørsmål framover. Regjeringa ønskjer å styrkja konsesjonsloven. Me skal styrkja arbeidet med Bionova. Det er svært mange viktige val me skal gjera på vegner av norsk matproduksjon. Me vil alltid ha for auget at me må gjera dei grepa som styrkjer sjølvforsyninga, og som bidrar til auka verdiskaping frå norsk landbruk.

Eg har lyst til å runda av med å ønskja næringskomiteen ein god sommar. Eg håpar dei kan kosa seg med spagetti og andre italienske freistingar, men eg vil først og fremst oppfordra dei til å velja potet og andre norske produkt.

Det er freistande, sidan me har gjeve så mange godord til den litt prinsipielle, stødige haldninga til Venstre i denne debatten, å avslutta med eit lite spark til dei. Eg er glad for at Venstre har varsla at dei vil røysta for avtalen, men i motsetning til i fjor må dei røysta rett når voteringa startar, og røysta slik dei har varsla, ikkje motsett. God sommar!