Presidenten [15:39:17 ]: Etter ønske
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten orden debatten slik:
5 minutter til hver partigruppe.
Videre vil det ikke bli gitt anledning til
replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Peter Frølich (H) [15:39:50 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Jeg vil starte denne debatten med å takke Dag Terje
Andersen og det utvalget han ledet, som jobbet med en problemstilling
som har vært et paradoks i ganske lang tid. Det er at av alle de
forslagene vi behandler i denne sal, er grunnlovsforslag blant dem som
er aller dårligst utredet, og som har tynnest forarbeid. Jeg sa
tidligere i et intervju i dag at en veistubb i Verdal er stort sett
bedre utredet enn noen av de viktigste bestemmelsene som vi diskuterer
i Norge. Slik kan det ikke være lenger, og slik vil det ikke være
lenger.
Utvalget hadde mange gode forslag til hvordan
vi kunne behandle grunnlovsforslag bedre. De får ikke gjennomslag
for alt. Komiteen har satt seg ned veldig konstruktivt, synes jeg,
og diskutert grundig gjennom de ulike elementene. Noe er valgt bort,
veldig mye er ivaretatt, og alt i alt kommer vi ut av dette med
et nytt system som vil gi betraktelig bedre behandling av grunnlovsforslag
i framtiden.
Vi har laget et detaljert opplegg i innstillingen.
For de spesielt interesserte har vi gått punktvis gjennom og skissert
hvordan dette skal gjøres. Det vil kreve endringer i forretningsordenen,
så det må gjøres et arbeid fra presidentskapets side og i utformingen
av forretningsordenen. Det må også leveres et nytt grunnlovsforslag
som endrer tidspunktet for frist for framsettelse av grunnlovsforslag.
På den andre siden får vi da et nytt system som gir bedre og grundigere
forarbeid, flere høringer enn det vi har hatt tidligere, men kanskje
viktigst av alt en bedre oversikt for velgerne, som nå kan se klart og
tydelig hvordan partiene stiller seg til de ulike forslagene, ved
at vi har en votering før valg som innstiller til neste storting
å ta en endelig avgjørelse og gjøre en endelig votering.
Jeg har lyst til å si at det var viktig, i
alle fall for det store flertallet i kontrollkomiteen, å bevare
hver enkelt representants mulighet til å fremme grunnlovsforslag
– det er en rett man har som representant – men også å la forslagene
ligge over valget, slik at velgerne faktisk kan ta stilling til
forslagene, påvirke sammensetningen av Stortinget og eventuelt gi
tilstrekkelig flertall for forslaget, selv om det skulle ha minimal
støtte i første periode. Det prinsippet slår vi ring om, det ivaretas.
Det blir dermed ikke noe av den silingen som er foreslått av utvalget.
Det er en fair og interessant prinsipiell diskusjon. Det finnes
argumenter for siling, og det finnes gode argumenter mot siling
– det er slik det ligger an.
Det viktigste av alt når dette nå er ferdigbehandlet, er
at en enstemmig komité og – jeg tror – et samlet storting er enige
om at denne rutinen som vi nå sikter oss inn på, blir et stort steg
framover og en klar forbedring av måten vi behandler grunnlovssaker
på.
Frode Jacobsen (A) [15:44:20 ] : Siden dette er min første
periode på Stortinget, anser jeg meg fortsatt som ganske ny her.
Jeg har heller ikke rukket å være med på alle faser i behandlingen
av grunnlovsforslag. Det jeg har sett, og det jeg har lært og vært
med på, gir meg i hvert fall grunnlag for å mene noe om prosedyren
for grunnlovsbehandling.
Det jeg har sett, viser med tydelighet at presidentskapet
gjorde noe klokt da det i oktober 2022 ble satt ned et utvalg som
skulle se på alle forhold knyttet til framsettelsen og behandlingen
av forslag til endringer i Grunnloven. Her må det være rom for endringer
og forbedringer, og det har vært utgangspunktet for Arbeiderpartiets
behandling av innstillingen fra utvalget og for denne saken.
Vi bør få på plass en bedre prosess og bedre
prosedyrer for hvordan Stortinget behandler og jobber med grunnlovsforslag.
Det er viktig at en ny prosedyre sikrer grundigere og bedre behandling
av forslagene. Det er nødvendig å sikre en bedre utredning og høringsprosess,
særlig for grunnlovsforslag som kan få tilstrekkelig flertall. Det
bør også være mulig å sikre en prosedyre der partiene her på Stortinget
kan jobbe sammen og finne fram til mer samlende løsninger før forslagene
behandles endelig første gang.
Arbeiderpartiet synes utvalget som har jobbet
med dette, har gjort en god jobb. Forslagene til utvalget er godt
utredet og godt begrunnet. Utvalget har hatt en bred politisk sammensetning,
samtidig som relevant akademisk ekspertise har deltatt i arbeidet.
Derfor støtter Arbeiderpartiet forslagene fra utvalget. Vi tror
de forslagene som ligger i innstillingen, vil sikre en bedre, grundigere
og mer demokratisk prosess.
Fortsatt vil alle 169 representanter her i
Stortinget kunne fremme akkurat de forslagene til endringer i vår grunnlov
de måtte ønske. Demokratiet ivaretas på en god måte. Når partiene
må ta stilling til og mene noe om grunnlovsforslagene når de behandles
første gang av det Stortinget forslaget er levert inn av, blir det
også mer demokratisk. Når alle grunnlovsforslag skal ligge over
et valg, er det nemlig en styrke ved forslaget til endringer at velgerne
i valg skal kunne vite hvordan partiene forholder seg til de framsatte
grunnlovsforslagene når de går til stemmeurnene. Det kan bidra til
litt forvirring når representanter fra ulike partier fremmer forslag
til endringer i Grunnloven, selv om partiet de representerer, stemmer
mot forslaget. Den nye prosedyren bidrar til mer åpenhet og klarhet
rundt dette, selv om et nytt storting og en ny behandling selvsagt
kan endre på det meste etter et valg.
Det er ikke flertall for utvalgets forslag
og dermed heller ikke for Arbeiderpartiets opplegg. Men det er viktig
å få til endringer og forbedringer. Derfor vil Arbeiderpartiet støtte
resten av komiteen og bidra til flertall for de justeringer som
skjer, når forslag til grunnlovsendringer og endring i forretningsordenen
kommer til behandling på et senere tidspunkt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:47:26 ] : På vegne av Senterpartiet
var jeg medlem i utvalget som utredet prosedyren for grunnlovsendringene.
Det overordnede formålet med utvalgets arbeid var å sikre kunngjøring og
offentlig debatt om grunnlovsforslag og nødvendig utredning og grundig
saksforberedelse før forslagene ble tatt opp til endelig votering
i Stortinget.
Senterpartiets formål var at partiene skulle
synliggjøre sitt standpunkt før et stortingsvalg, for ved stortingsvalg
velges nettopp de representantene som skal fatte eventuelle grunnlovsendringer.
Et samlet utvalg anbefalte at det måtte innføres
en behandling i to trinn, med to separate avstemninger i påfølgende
stortingsperioder. Dette støttes i komitéinnstillinga.
Et viktig prinsipp er at dagens forslagsrett
for stortingsrepresentanter og for statsråder på vegne av regjeringen
må beholdes. Derfor utgjorde jeg et mindretall i utvalget som mente
at flertallets forslag om at én tredjedel av Stortingets representanter
gjennom en avstemning før valget kunne forhindre grunnlovsforslag
å bli behandlet etter valget, ville svekke forslagsretten. Jeg mente
at terskelen skulle være lavere, og foreslo én fjerdedel.
En viktig side ved prosedyren for grunnlovsforslag er
at velgerne i valg skal kunne påvirke Stortingets sammensetning.
Kandidatene må fortelle hva deres parti og en sjøl mener om forslagene
til grunnlovsendringer. Når flertallet i komiteen ikke ønsker at
noen forslag skal kunne stoppes av en votering i Stortinget før
valget, har flertallet fulgt opp mitt prinsipielle syn i utvalget.
Komitéflertallet ønsker ikke en indirekte svekkelse av
forslagsretten og fastholder at alle framlagte forslag til endringer
av Grunnloven skal bli behandlet i den påfølgende valgperioden.
Et annet viktig poeng er at voteringen Stortinget gjør
over grunnlovsforslag før valget, ikke omtales i grunnlovsteksten
som et vedtak. Utvalgets flertallsforslag la opp til en begrepsbruk
som rokker ved Grunnlovens grunnleggende premiss om at Stortinget
fatter vedtak gjennom flertallsvotering. Det er viktig at kontroll- og
konstitusjonskomiteens flertall omtaler dette som en «votering»
og ikke som «vedtak».
Komiteen har lagt opp til gode prosedyrer i
kontroll- og konstitusjonskomiteen, slik at det vil bli en fast prosedyre
med høringer av forslag som har en reell mulighet til å bli vedtatt.
Det er særlig viktig å få belyst sammenhengen mellom grunnlovsforslaget
og annet lovverk og konsekvensene grunnlovsforslaget har for gjeldende
rett. Det siste har vært en stor svakhet ved grunnlovsforslagene
og har medvirket til at en har fått uklarhet og usikkerhet om hvordan
grunnlovsforslagene som blir vedtatt, skal tolkes i forhold til
annen rett.
Til sammen vil komitéflertallets forslag bidra
til å sikre en grundig prosess, med bedre utredning og mer gjennomtenkte
endringer av Grunnloven, uten å rokke ved den enkelte representants
rett til å fremme grunnlovsforslag.
Når det senere fremmes forslag om en grunnlovsendring
basert på flertallets innstilling, blir det viktig å endre minst
mulig i sjølve grunnlovsteksten. Grunnloven § 121 må bare endres
slik at det framgår at grunnlovsforslaget skal framsettes på det
første eller annet storting etter et nytt valg og kunngjøres ved
trykken i det tredje storting.
Endringene i prosedyren for grunnlovsendringer kan
i hovedsak gjennomføres gjennom endringer i Stortingets forretningsorden.
Seher Aydar (R) [15:51:32 ] : Under behandlingen av denne saken
tenkte vi hele tiden på hva som bidrar til best mulig prosess, basert
på prinsipper om demokrati og tilgjengelighet. Derfor har det hele
tiden vært viktig for oss at alle grunnlovsforslag som blir framsatt,
skal behandles. Det er helt vesentlig for forslagsretten. Derfor
er det bra at forslag om såkalt siling av forslag fra et storting
til et annet ikke får flertall. Det er et viktig prinsipp at et
storting ikke skal avgjøre hvilke saker det neste stortinget skal
behandle. Det kan også være av allmenn interesse og en fordel at
to storting behandler de samme forslagene – det vil tiden vise.
Saksordføreren redegjorde for det det var enighet om
i komiteen, så jeg skal ikke bruke mer tid på det. Vi mener at alle
grunnlovsforslag skal sendes ut på høring. Flertallet i komiteen
ønsker derimot at kun grunnlovsforslag med støtte fra én tredjedel
av komiteen blir sendt til skriftlig høring, og at alle forslag
som sendes til skriftlig høring, skal det gjennomføres en muntlig
høring for.
Jeg er litt bekymret for at en slik praksis
kan heve terskelen for at forslag i det hele tatt blir sendt ut
til skriftlig høring. Grunnen til det er at hvis et forslag blir sendt
ut på skriftlig høring, skal det også automatisk bli gjennomført
muntlig høring. Det er nemlig forskjell på skriftlig og muntlig
høring. En muntlig høring krever mer ressurser, med tanke på både
planlegging og gjennomføring. Derfor ville det vært naturlig med
ulike terskler for skriftlig og muntlig høring. I tillegg vil ikke
alle forslag som får mulighet til å få skriftlige innspill, være forslag
som folk ønsker å komme med skriftlige innspill til. Men muligheten
bør være der, og det er spesielt viktig når det gjelder grunnlovsforslag.
Derfor fremmer vi alternative forslag:
For oss er det viktig at det er mulig for eksterne
å sende skriftlige innspill til alle grunnlovsforslag som blir fremmet
på Stortinget, ikke kun forslag som muligens får flertall akkurat
når de blir behandlet. Erfaringen er at det kan gå flere runder,
og det er nyttig at grunnlovsforslag blir behandlet på en måte som
gjør at befolkningen, organisasjoner og andre aktører får mulighet
til å komme med innspill der de selv ser det som nødvendig.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [15:54:25 ] : Jeg vil starte med
å takke utvalget for et godt arbeid og komiteen for måten denne
saken har blitt behandlet på. Særlig saksordføreren fortjener honnør
for en ryddig prosess hvor innspill har blitt tatt på alvor.
Utvalget hadde som intensjon at en ny grunnlovsprosedyre
skulle bidra til mer gjennomarbeidede forslag, med grundigere forarbeider
og klarere politiske føringer som velgerne kan forholde seg til.
Det er en god intensjon, og en to trinns behandling hvor det kreves
to voteringer i Stortinget for å kunne vedta grunnlovsendringer,
mener jeg er både viktig og riktig.
Der det derimot skurret for meg, var i forbindelse med
utvalgets opprinnelige forslag, som la opp til en prosess hvor én
tredjedel av Stortinget skulle vedta om et endringsforslag skulle
tas til behandling igjen etter neste valg. En slik behandling ville
ikke tatt tilstrekkelig hensyn til mindretallsvernet. Det ville
derimot ført til en slags siling som ville skapt A-forslag og B-forslag.
Først og fremst ville en slik siling hevet terskelen for at forslag ble
grundig behandlet. Mindretallsvernet er et viktig demokratisk prinsipp
som sikrer et sunt meningsmangfold. Jeg er glad for at vi lever
i et land som er rigget for at et stort meningsmangfold blir hørt
og tatt på alvor. Derfor er det riktig at komiteen har gått bort
fra den modellen.
Det samme prinsippet gjelder også for hvilke
forslag som skal ut på høring. Derfor har vi, sammen med SV og Rødt,
foreslått at alle grunnlovsforslag sendes ut til skriftlig høring,
og at det gjennomføres muntlig høring i komiteen i de grunnlovssakene
som får støtte fra én tredjedel av komiteens medlemmer. Det ville
vært den sikreste og grundigste måten å behandle forslag til vårt viktigste
demokratiske dokument på.
Presidenten [15:56:20 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 14.
Votering, se fredag 21. juni