Stortinget - Møte onsdag den 19. juni 2024 *

Dato: 19.06.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 423 S (2023–2024), jf. Dokument 8:152 S (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 3 [10:58:23]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å fjerne subsidiene over statsbudsjettet til selfangst (Innst. 423 S (2023–2024), jf. Dokument 8:152 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [] (ordfører for saken): Vi behandler i dag et representantforslag fra Venstre om å fjerne tilskuddene til selfangst. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i behandlingen av saken. Norsk selfangst foregår i Vestisen mellom Jan Mayen og Grønland, og i år er det satt av 1,5 mill. kr til selfangst, som fordeles mellom rederier og mottak som tar imot råstoff fra sel. Formålet med tilskuddet er at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt, og å tilrettelegge for en mer lønnsom selfangstnæring.

I departementets vurdering av saken slås det fast at både deltakelsen i fangsten og interessen for selprodukter i markedet har vært nedadgående, og at tilskuddet til næringen de siste årene derfor har vært avgjørende for at rederier velger å gå på fangst.

Statsråden varsler i sitt svar til komiteen at det vil bli foretatt en vurdering av hvorvidt det er hensiktsmessig å videreføre tilskuddet. Jeg overlater til de enkelte partier å redegjøre for sitt syn i saken og vil videre i mitt innlegg fremme Fremskrittspartiets standpunkt.

Norges kvote for grønlandssel fastsettes på bakgrunn av kvoteråd basert på beste tilgjengelige kunnskap og er en bærekraftig høsting av bestanden. Norsk selfangst og fangst av hval og andre sjøpattedyr har lange, stolte tradisjoner og har vært en viktig næring for kystsamfunn i lange tider.

Det er viktig å påpeke at selfangst utøves av profesjonelle fangstfolk, og regelverket for selfangst gjør at fangsten i dag foregår på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Det stilles krav til mottak om å ha installert og klargjort utstyr for produksjon av råstoff fra selfangsten for å utnytte mest mulig av råstoffet til konsum og andre formål.

Næringen har opplevd mye motbør og til tider urettmessig kritikk og hatt svært uforutsigbare rammebetingelser de siste 30 årene. Det har medført at flere har valgt å avslutte fangst av sel og andre sjøpattedyr, noe som igjen har medført at mottaksapparatet på land er blitt nedbygd og nesten helt avviklet.

Det er viktig å høste av hele næringspyramiden, og sjøpattedyr er en toppkonsument som også må beskattes for å unngå ubalanse i næringskjeden. Nyere forskning fastslår at sjøpattedyrene i Nordøst-Atlanteren årlig konsumerer 25 millioner tonn biomasse, og at en betydelig del av dette er fisk fra kommersielt utnyttede bestander. Fangsten av sjøpattedyr i samme område har over tid blitt redusert, og fangsten har dermed en stadig mindre innvirkning på bestandene av sjøpattedyr.

Potensialet for å utnytte mat fra sjøpattedyrbestandene er langt fra utnyttet – i en verden som etterspør ren og klimavennlig mat. Sjøpattedyr er i vesentlighet en betydelig konkurrent til norsk fiskerinæring, og økt fangst av sjøpattedyr kan bidra til økte kvoter på andre kommersielt utnyttede bestander lavere ned i næringskjeden.

Med det tar jeg opp forslaget Fremskrittspartiet står bak.

Presidenten []: Representanten Bengt Rune Strifeldt har tatt opp det forslaget han refererte til.

Olve Grotle (H) []: Først vil eg understreke at Høgre sjølvsagt er samd med statsråden når ho i brev til komiteen har understreka at regelverket er utarbeidd for at fangst av sel skal gå føre seg på ein dyrevelferdsmessig forsvarleg måte, og vidare at ein skal ta brot på lovverket og omsynet til dyrevelferd på høgste alvor. Så har Høgre merka seg at statsråden gjer gjeldande at fleire av tilvisingane til regelverket for selfangst i representantforslaget er upresise, og viser til gjeldande forskrift om utøving av selfangst. I denne samanhengen har Høgre òg merka seg at statsråden i saka har opplyst at ho ikkje er kjend med at det har skjedd brot på regelverket i samband med selfangsten i 2023.

Eit av føremåla med tilskotet til selfangst har vore å stimulere til vekst i næringa, slik at ho på sikt skal kunne stå på eigne bein økonomisk. Det har likevel vore ei fallande interesse både for deltaking i fangsten og for selprodukt i marknaden dei siste åra. Dette viser at tilskota truleg ikkje kan seiast å ha skapt auka lønsemd i næringa over tid. Det kan òg nemnast at tilskotet i inneverande år var på 1,5 mill. kr, og at det har blitt gradvis redusert dei siste åra.

Representantforslaget gjeld spørsmålet om subsidiar til selfangst, men reiser eigentleg fleire spørsmål knytte til selfangst generelt. Representantforslaget inviterer difor til ein større debatt kring selfangst, men det bør skje i ei anna form enn eit representantforslag, i alle fall slik representantforslaget står no. For Høgre er det sjølvsagt viktig at det statlege tilskotet oppnår dei måla som er sette. Ettersom fiskeri- og havministeren opplyser at ho etter årets sesong vil vurdere om det er føremålstenleg å vidareføre tilskotet til selfangsten, vil det etter vårt syn vere føremålstenleg å avvente denne vurderinga.

Willfred Nordlund (Sp) [] (komiteens leder): Det er greit å komme tilbake etter pappaperm, men jeg var litt usikker på om det var selfangst jeg skulle kommentere først.

Det er en ganske stor enighet i salen om at man skal hegne om de mattradisjonene vi har. Vi skal ha en bærekraftig bestandsforvaltning, uavhengig av hvilken art vi snakker om, og i dette tilfellet grønlandssel. Det er mange forhold som både saksordføreren og representanten Olve Grotle har vært innom, og som man kommer tilbake til, for det er nok mange som kunne ønsket seg at man fikk et økt uttak av hensyn til en samlet ressursforvaltning, altså at man kan høste lenger ned i næringskjeden.

Det er nå en gang slik at når man høster av viltlevende marine ressurser i en del av næringskjeden, må man også sørge for bestandsovervåking og høsting i de andre delene. De rådene som foreligger, er helt klare. Det er ingen ting som tyder på at det er noen farlig nedgang i bestanden, slik den er – tvert imot. Fangsten har de senere årene også blitt redusert av naturlige grunner fordi markedet har etterspurt færre produkter. Det er for så vidt noe vi kunne dvelt ved, og jeg tror det er en diskusjon vi kommer tilbake til. Norge har et ansvar, og det ansvaret må vi ta, for å forvalte også grønlandsselen på en god måte – ved fangst og andre virkemidler.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: SV er for all jakt som skjer på ein berekraftig måte, altså at uttaket byggjer på forskningsbaserte råd, med kvoter, som gjer at ein ikkje byggjer ned bestandane, og at det skjer på ein dyrevelferdsmessig haldbar måte. Innanfor eit slikt rammeverk er vi for all fangst. Det er eigentleg i det perspektivet eg prøver å forstå forslaget.

Det dette forslaget inneber, er at ein skal ta bort ein subsidie, slik at viss næringa ikkje har økonomi i det, vil det vere ei effektiv nedbygging av næringa. Kanskje det er det spørsmålet som eigentleg ligg på bordet – om ein skal vere for eller imot selfangst. Da blir spørsmålet kva type fangst og kva type jakt det er Venstre eigentleg tenkjer på. Er det berre selfangst, eller er det også anna jakt, og kvifor sel?

Eg tenkjer at ein skal verkeleg ta det på alvor, dersom det viser seg å ikkje skje på dyrevelferdsmessig gode måtar. Dette er ein type fangstaktivitet som nok ikkje har høgast prioritet når det gjeld tilsyn. Eg meiner at det må ein i så fall adressere, dersom ein ikkje har den fulle oversikta. Dersom ein ikkje adresserer det på den måten, blir spørsmålet berre om det skal ha ei framtid eller ikkje.

SV støttar at det framleis skal vere selfangst, men sjølvsagt skal all fangst og all jakt skje på ein dyrevelferdsmessig måte. Det er vår inngang i dette spørsmålet og også i andre spørsmål knytte til jakt, fangst og hausting av naturressursar.

Geir Jørgensen (R) []: Det er vel få næringsutøvere i Norge, uansett hva slags næring vi snakker om, som har blitt så hardt rammet av urban uforstand som den yrkesgruppen vi snakker om nå. Vi har i dag en selfangst som er helt marginal. Den er nesten for ingenting å regne. Av de som tar på seg jobben med å dra ut i isen og fange sel for selkjøtt og selskinn, er det nå så få igjen at det er ingenting å snakke om.

Det er ganske uforståelig hva forslagsstillerne fra Venstre vil med dette forslaget. Vil man avvikle selfangsten, burde man foreslå det og være tøff nok til å ta den debatten, for her har man et forslag, som ligger til behandling i dag, om å avvikle en subsidie som er helt beskjeden. Det er nesten ikke penger å snakke om i det hele tatt.

Det dette forslaget har vist, som så å si gjorde oss i Rødt ganske overrasket, er at man fra regjeringshold og fra statsrådens side er usikker på om man skal opprettholde dette tilskuddet for framtiden. Det synes jeg er beklagelig. Jeg synes også de næringsutøverne som i dag driver med selfangst, har et krav på forutsigbarhet for sin egen næring. Det er ikke de som er næringsutøvere, som har skylden for at situasjonen er som den er. Nei, det er svære kampanjer drevet i markedet av organisasjoner som ikke vil denne næringen vel, og som langt på vei har lyktes med å legge ned en god kystnæring for Norge.

Vi i Rødt foreslår her at man skal prisjustere dette tilskuddet, og vi ønsker at dette skal stå fast. Så ser vi at Fremskrittspartiet foreslår en femårig opptrappingsplan. Den er vi ikke helt klar for å støtte, for det er også usikkerhet når det gjelder livsmiljøet til sel helt nord i isen, og hva som skjer med klimaendringene og sånt. Vi anser ikke dette for å være en næring vi skal legge inn trykk på og satse på videre, men vi vil gjerne få lov til å ta vare på de næringsutøverne som driver med dette i dag.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten []: Representanten Geir Jørgensen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg har lytta med interesse til debatten så langt. Eg håpar det ikkje er så ekstremt komplisert å ta innover seg kva dette framlegget handlar om. Det trur eg går rimeleg klart fram av den eine setninga framlegget består av. Det handlar om at Venstre føreslår at Stortinget skal be regjeringa fremje forslag om å fjerne subsidiane til selfangst over statsbudsjettet.

Representanten Jørgensen spør kor i all verda dette kjem frå, og det kan eg gjerne oppklare. Det kjem frå at Noreg nettopp har inngått ei global naturavtale, FNs naturavtale, der vi – til liks med alle andre land i verda – er forplikta til å redusere truslar mot naturmangfald. Det inkluderer bl.a. at vi innan 2025 skal identifisere og innan 2030 eliminere – gradvis avskaffe – subsidiar som er skadelege for naturmangfald.

Heile økosystemet i nordområda er under press grunna dei dramatiske klimaendringane som skjer rundt oss. Artsdatabanken skriv følgjande om framtida til selane i ishavet:

«Klimaendringer i Arktis vil ha stor betydning for disse arktiske artenes videre bestandsutvikling, da et varmere klima vil medføre store forandringer i havisens utbredelse og kvalitet. Dette vil også gi vanskeligere leveforhold for ringselen (…), og potensielt for grønlandsselen (…), noe som muligens vil føre til bestandsnedgang.»

Med dei dramatiske klimaendringane som no skjer, som rammar aller hardast i nord, ligg det faktisk eit ansvar på oss for ein føre var-politikk i handtering av artsmiljøa i nord. Det ligg i alle fall på oss, som eit opplagt fyrste tiltak, at vi ikkje går inn med direkte subsidiar over statsbudsjettet til fangst av artar vi veit er under press grunna klimaendringar. Det er kort fortalt kva denne saka handlar om.

Det har blitt sagt at vi har vore unøyaktige i vårt framlegg, at det ikkje har vore brot på regelverket knytt til selfangst i 2023. Til det vil eg seie at vi moglegvis snakkar forbi kvarandre. Det er nok korrekt at det ikkje har vore brot – som eg kjenner til – på forskrift om utøving av selfangst, men så langt eg kjenner til, har det vore brot på matlova, altså mangel på løyve frå Mattilsynet til fangst. Det er det vi snakkar om i den forbindelse.

Med det tek eg opp Venstres framlegg i saka.

Presidenten []: Representanten Alfred Jens Bjørlo har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Selfangst har en lang og tradisjonsrik historie i Norge. Næringen høster et overskudd i økosystemet og skaper verdier av råstoff fra sel gjennom produksjon av bl.a. selkjøtt, skinnprodukter og selolje.

I lengre tid har det blitt gitt et tilskudd til rederier og mottak som deltar i selfangsten i Vestisen eller tar imot råstoff fra sel. Selfangsten er en krevende næring med utfordrende økonomi, og tilskuddet legger til rette for at næringen kan fortsette å skape størst mulig verdier fra fangsten og utnytte råstoffet på best mulig måte.

Det har de siste årene vært nedadgående interesse for deltakelse i fangsten og også nedadgående interesse i markedet for selprodukter. Det er behov for å arbeide med å videreutvikle næringen og markedet for selprodukter. Forvaltningen har vært tydelig på at denne jobben må gjøres av næringen selv, men tilskuddet bidrar til å holde liv i næringen mens dette arbeidet pågår. Dette hindrer at den tradisjonelle kunnskapen forbundet med selfangst går tapt.

Når det gjelder dyrevelferden, er jeg svært opptatt av at selfangsten skal foregå på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Hensynet til dyrevelferd står sterkt i regelverket for utøvelse av fangsten.

Norsk kvote for grønlandssel fastsettes på bakgrunn av best tilgjengelige vitenskapelig råd for å sikre bærekraftig utvikling i bestanden. Jeg mener det er viktig at denne kvoten utnyttes på lik linje med andre kvoter vi fastsetter for marine ressurser. Bevilgningen til budsjettposten Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene er en budsjettsak og bør vurderes gjennom budsjettprosessen. Stortinget bevilger totalbeløp til budsjettposten, og som fiskeri- og havminister deler man mellom ulike tilskuddsordninger på posten. Selfangstnæringen har i år mottatt en liten andel av denne bevilgningen.

Årets tilskudd til selfangstnæringen ble utlyst i februar, og årets fangst nærmer seg slutten. Den må være avsluttet innen 30. juni. Når det gjelder neste års selfangst, vil jeg i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2025 vurdere om det er hensiktsmessig å videreføre tilskuddet i 2025.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Sjølv om vi ikkje får direkte støtte for det konkrete framlegget vårt frå ministeren eller regjeringspartia, vil eg likevel seie at eg synest det er eit godt og fornuftig svar frå statsråden i saka. Det statsråden legg vekt på, er at eit viktig føremål med tilskotet har vore å stimulere til vekst i næringa, slik at ein på sikt kunne stå på eigne bein økonomisk, men statsråden erkjenner at det har ikkje skjedd, tilskotet har ikkje skapt auka lønsemd i næringa over tid, og det må vere med i vurderinga. Det synest eg er eit utgangspunkt som er klokt. Men eg vil spørje statsråden: Det eg peiker på som ein viktig grunn for vårt framlegg, er at vi no også har fått FNs naturavtale, som seier noko generelt om dette med subsidiar og tilskot som er skadelege for naturmangfaldet. Eg vil berre spørje statsråden om denne naturavtalen og det som er sagt her, også vil vere eit av elementa som blir vurderte når statsråden (presidenten klubbar) skal gjere ei ny vurdering.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg vil starte med å si at det å høste bærekraftig fra alle ledd i økosystemet er en viktig inngang i dette. I fortsettelsen av det vil jeg bare påpeke at subsidier eller tilskudd som ikke bidrar til overhøsting og naturødeleggelser, rammes ikke av FNs naturavtale, og bestanden av grønlandssel er bærekraftig forvaltet. Den selfangsten som faktisk gjennomføres, er begrenset og innebærer uttak av et begrenset antall dyr. I år vil fangsten antakelig bli et sted mellom 2 500 og 2 600 dyr, mens kvoten er over 7 000, og kvoten er satt i henhold til vitenskapelige råd fra Havforskningsinstituttet. Tilskudd til denne begrensede fangsten kan dermed ikke hevdes å være skadelig for naturmangfoldet, og det er heller ikke grunnlag for å hevde at tilskuddet er i strid med FNs naturavtale.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for svaret. Samtidig veit vi at vi får ny kunnskap om økosystema i nord heile tida. Vi veit at klimaendringane no er så dramatiske at det går år for år, og som eg peikte på i stad, seier eksempelvis Artsdatabanken at det er fare for at klimaendringane som no skjer, vil gje bestandsnedgangar, også for dei selartane vi her snakkar om. Eg vil ikkje ha ein veldig polarisert debatt no, men eg håpar statsråden er einig i at så raskt som klimaendringane no skjer i nord, er det viktig at vi er på ballen, oppdaterer kunnskapsgrunnlaget og heile tida vurderer det ikkje ut frå gamle rapportar, men ut frå den ferskast tilgjengelege kunnskapen om korleis artsmangfaldet i nord utviklar seg, og kva som reelt må gjerast for å ta vare på artane på ein berekraftig måte.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: I likhet med representanten er regjeringen veldig opptatt av at vi til enhver tid skal gjøre vurderinger ut fra den eksisterende kunnskapen også om klima, som på en måte er en ramme for all politikk. Det vil også skje i det videre her. Kvoten fastsettes basert på vitenskapelige råd, og da tas alle forhold hensyn til. I de kvoterådene som gis, har man også lagt til grunn en mest mulig konservativ beregningsmåte, nettopp for å ha en slags føre-var-tilnærming, så jeg kan betrygge representanten når det gjelder at det skal være vitenskapelig baserte råd som ligger til grunn.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel