Stortinget - Møte mandag den 17. juni 2024 *

Dato: 17.06.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 360 S (2023–2024), jf. Meld. St. 23 (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 14 [10:05:25]

Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2024 (Innst. 360 S (2023–2024), jf. Meld. St. 23 (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for godt samarbeid.

Vi vet alle at velfungerende finansmarkeder er en forutsetning for økonomisk utvikling, og at det er viktig med en solid finansnæring som både bidrar med verdiskaping i egen sektor og skaffer finansiering til verdiskapingen i andre deler av næringslivet. En god tilgang til både egenkapital og fremmedkapital er en forutsetning for å kunne finansiere en bærekraftig omstilling av norsk økonomi og næringsliv.

Høy husholdningsgjeld og høye eiendomspriser er fortsatt sentrale sårbarheter i det norske finanssystemet. Den høye gjelden kan føre til at husholdningene må stramme inn på forbruket i møte med økte utgifter, noe som kan påvirke bedriftenes inntjening og deres evne til å betjene gjeld. Det kan igjen føre til tap for bankene og bidra til at bankene strammer inn sin kredittpraksis, og dermed forsterke en eventuell nedgang.

Solide og lønnsomme banker bidrar til å kunne håndtere et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi og opprettholde tilgang på finansiering av bedrifter og lønnsomme prosjekter i hele landet. Norske banker har styrket sin soliditet betydelig i takt med økte kapitalkrav.

Komiteen understreker viktigheten av en mangfoldig banksektor og at det finnes lokalbanker som bidrar til vekst, nyskaping og verdiskapende aktivitet over hele landet. God konkurranse i bankmarkedet gir bedre tjenester og lavere priser til kundene. Selv om konkurransen i det norske bankmarkedet er god, er det fortsatt rom for forbedringer.

Likeverdig konkurranse mellom banker som opererer i Norge, er en forutsetning for mangfold, god konkurranse og finansiell stabilitet. Når norske myndigheter skjerper kapitalkravene for banker, må de samtidig sørge for at utenlandske bankers tilsynsmyndigheter anerkjenner de norske kravene for disse bankenes norske virksomheter. Målet må være likest mulig konkurransevilkår mellom norske og utenlandske banker, men også små og store norske banker.

I den sammenheng vil gjennomføringen av den såkalte bankpakken 2021 kunne gi likere kapitalkrav mellom bankene som benytter standardmetode og interne risikomodeller. Det er viktig at dette regelverket innføres uten forsinkelse, og at det ikke gjøres nasjonale tilpasninger som motvirker effekten av en mer risikosensitiv standardmetode.

Komiteen mener at det i en tid med et vedvarende høyt rentenivå og høy gjeldsbelastning i norske husholdninger er viktig med tiltak for å forenkle bankbytter og reforhandling av boliglån samt lik regulering av lik risiko, med den hensikt å styrke forbrukernes rettigheter og konkurransen i bankmarkedet.

Komiteen viser videre til at finansnæringen har betydelig utviklingspotensial for nye produkter og tjenester. Det forutsetter framoverlente myndigheter som sørger for gode og stabile rammebetingelser for vekst og utvikling i en næring som jo er mer enn bare infrastruktur.

Det er en samlet komité som står bak innstillingen.

Tellef Inge Mørland (A) []: I fjor tok 693 mennesker livet sitt – en økning på 70 fra året før. Syv av ti var menn. Den siste utgaven av Finansfokus hadde et bilde av en halsløkke formet som et dollartegn og overskriften «Mistet huset – tok livet». Der kan man lese om Marius, som ble funnet hengende i et tre etter at huset hans havnet på tvangssalg. Hvor sterk sammenhengen er mellom dårlig økonomi, psykisk uhelse og selvmord, er vanskelig å si noe eksakt om, men i forbindelse med fjorårets rekordhøye selvmordstall uttalte selvmordsforsker Lars Mehlum at en faktor trolig kunne være renteheving og dyrtid.

Det er egentlig dette det handler om når vi behandler finansmarkedsmeldingen i dag – hvor viktig økonomi er for folks liv. Når det går galt, kan det legge liv i grus. På sitt beste bidrar velfungerende finansmarkeder til å realisere noen av de største drømmene i folks liv, som et godt sted å bo for seg og sine.

Heldigvis ser det nå ut som at vi går mot lysere økonomiske tider. Prisveksten er på vei ned, rentetoppen ser ut til å være nådd, og alt peker igjen mot at folk endelig får reallønnsvekst etter årets lønnsoppgjør. Det er et godt utgangspunkt, men det krever fortsatt tydelige prioriteringer fra oss politikere, slik at den utviklingen ikke settes på spill.

Samtidig: I krevende tider er det desto viktigere at vi har et velfungerende finansmarked. Vi har over tid sørget for å regulere bankene slik at de nå er solide og med betydelig egenkapital, og derfor både kan tåle en storm og samtidig fortsette å låne ut, selv når det er mer økonomisk uro. Det er helt avgjørende både for oss som land og for den enkelte husholdning.

Dessuten har vi som politikere ansvar for å sørge for at det er god konkurranse i bankmarkedet, og at folk lettest mulig kan sette bankene opp mot hverandre for å få de beste betingelsene. Denne regjeringen er særlig opptatt av at de små og mellomstore bankene skal kunne konkurrere mot de store, for vi trenger en banksektor som er til stede i hele landet, både for privathusholdningene og for næringslivet i distriktene.

I tillegg må vi ha et regelverk som sørger for at man ikke bidrar til at folk låner over evne. Fremskrittspartiet har fremmet et forslag som ber «regjeringen uten ugrunnet opphold avvikle utlånsforskriften», uten noen vurdering av konsekvensene. Det kan fort føre til boligpriser som springer enda raskere ut av kontroll, med risiko for at flere kan sette seg i en større gjeld enn de kan håndtere etterpå, med de utfordringene det kan medføre.

Det er viktig at vi har gode kontrollmekanismer overfor bankene, slik vi f.eks. ser når Finanstilsynet har kommet på banen etter DNBs oppkjøp av Sbanken, og hvordan kundene har blitt håndtert der i etterkant. Alene mot de store bankene er den lille mann og kvinne fort veldig liten. Blir de økonomiske takene for tøffe en periode, kan det være at vi er nødt til å legge til rette for tiltak som kan avhjelpe, som f.eks. muligheter for avdragsfrihet en tid, dersom det er det som skal til for at folk unngår tvangssalg av hus og hjem.

Denne regjeringen er opptatt av å føre en politikk som skal gjøre den økonomiske hverdagen til folk lettere. Det gjenspeiles også i finansmarkedsmeldingen. Etter utfordrende år nasjonalt og internasjonalt ser det nå heldigvis lysere ut. For Arbeiderpartiet er det avgjørende at vi kommer ut av disse tidene med høy sysselsetting og en sunn økonomi for folk flest.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Til tross for den økonomiske usikkerheten som internasjonale kriser og uro har skapt de siste årene, ser det nå ut til at vi kan forvente en myk landing. Norsk økonomi har klart seg godt gjennom en usikker periode. Også bankene og finansmarkedene ser ut til å ha tålt uroen godt.

Et gjennomgangstema i årets finansmarkedsmelding er norsk finansnærings evne til å levere gode, trygge og rimelige tjenester til norske bankkunder i en krevende tid. Det slås videre fast at en trygg og stabil banknæring med god konkurranse bankene imellom er bra for folk og næringsliv. Etter å ha lest meldingen grundig, føler jeg meg trygg på at norske banker er solide. Men hvordan er egentlig konkurransen i banknæringen? I finansmarkedsmeldingen beskriver både departementet, finansnæringen og de fleste høringsinstansene at konkurransen er god. Det er muligens riktig, men det er åpenbart fortsatt rom for forbedringer. Blant annet viste huseierne under høringen til en rapport de hadde fått utarbeidet som viste at konkurransen om boliglån i mange områder er svært dårlig. De hadde da sett bankmarkedet fra forbrukernes side, slik det oppfattes når man forsøker å få boliglån i et lokalt marked.

Siden det i mange områder av landet er et begrenset antall banker som tilbyr lån, mener jeg at likere konkurransevilkår mellom små og store banker er det aller viktigste myndighetene kan bidra med for å sikre rimelige og gode banktjenester til folk og næringsliv i hele landet. Vi ser at stadig flere banker søker å slå seg sammen til større enheter. Det er bekymringsfullt hvis det skyldes ulikhet i rammevilkår. Jeg er derfor glad for at finansministeren før jul la fram en offensiv pakke med tiltak som vil bedre rammevilkårene for små og mellomstore banker i hele landet. Det viktigste tiltaket i pakken var innføringen av en ny, mer risikofølsom standardmetode fra 1. januar 2025. Den blir det særdeles viktig å få på plass.

En annen viktig sak vi følger med stor årvåkenhet, er spørsmålet knyttet til egenkapitalbevisets stilling. Jeg ser fram til gode og viktige diskusjoner om sparebankutvalgets anbefalinger og potensielle konsekvenser for norsk bankstruktur når utvalgets rapport legges fram til høsten.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det er mange bedrifter og privatpersoner som nå opplever en vanskelig tid. Det ser vi også på utviklingen i bl.a. inkassosaker og mislighold knyttet til forbruksgjeld, som er langt høyere nå, på dette tidspunkt, enn det var i 2022.

Dette er også en utvikling som er beskrevet ikke nødvendigvis i finansmarkedsmeldingen, men i hvert fall i revidert nasjonalbudsjett, at investeringene i fastlandsøkonomien synes å gå ned. Vi ser også at antall nye jobber er kraftig redusert, og det er en større vekst i offentlig sektor enn i privat sektor. Dette har betydning for bedriftene, og det har betydning for de privatpersonene som allerede har utfordringer.

Selv om pengepolitikken er førstelinjeforsvaret i konjunkturstyringen, må finanspolitikken dra i samme retning for å unngå at renten økes mer og raskere enn nødvendig, for å få prisveksten under kontroll. Økt offentlig pengebruk bidrar jo til å holde etterspørselen og aktiviteten i økonomien oppe, og det har også bidratt til at Norges Bank har oppjustert anslagene for vekst i det offentlige og også rentebanen.

For å saldere budsjett med sterk økning i offentlige utgifter har regjeringen innført en ekstraordinær arbeidsgiveravgift, noe som rammer finansbransjen spesielt hardt. Den rammer spesielt de mindre bankene, som har en høyere andel av sine kostnader i form av lønn, og den bidrar også til å forrykke konkurransen i bankmarkedet og finansmarkedet.

Boligproduksjonen har stoppet opp, og nyboligsalget er kritisk lavt. Det betyr at når det ikke er boligproduksjon, vil det over tid oppstå en boligmangel, spesielt i byene og tettstedene, og det betyr at det blir enda vanskeligere for dem som er i etableringsfasen å komme seg inn på boligmarkedet. Fremskrittspartiet mener utlånsforskriften fungerte etter hensikten da den ble innført, men at den nå er altfor lite fleksibel for unge mennesker som har betalingsevne. Det er også grunn til å minne om at vi har et annet lovverk i dag, som i større grad ansvarliggjør bankene.

Så vi mener at utlånsforskriften nå kan oppheves, og at man i større grad overlater til bankene å gjøre de kredittvurderinger som er nødvendig.

Så vil jeg til slutt ta opp våre forslag.

Presidenten []: Da har representanten Hans Inge Limi tatt opp de forslagene han refererte til.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det går godt i finansmarkedene. Norge har de siste årene blitt utfordret av internasjonale kriser og uro, med pandemi, krig i Europa, prisvekst, energikrise og klimaendringer. Uroen har slått inn i folks hverdagsliv og privatøkonomi og skapt usikkerhet i næringslivet og arbeidslivet. Norsk økonomi har likevel klart seg godt gjennom en usikker periode. Dette gjelder også bankene og finansmarkedene, som har tålt uroen godt.

Selv om økonomien har klart seg godt, er det mange som har det tøft i Norge – barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, mennesker som må jakte hver eneste ekstravakt for å betale husleien i et boligmarked som er ødelagt, og det er mennesker som går rundt med vondt i munnen fordi de ikke har råd til å gå til tannlegen. Derfor skal vi fortsette å bygge ut velferden.

Finansmarkedene er viktige for å kanalisere penger til de oppgavene vi som samfunn må løse. Derfor er det bra at en tilnærmet samlet finanskomité er tydelig på at myndighetene bør integrere naturrisiko i sitt arbeid og delta aktivt i det internasjonale arbeidet med naturrisiko i finanssektoren. Da er det et paradoks at mens man i de fleste land i verden for øvrig ser ut til å investere dobbelt så mye i fornybar som i fossil energi, er Norge et stort unntak fra denne regelen. Oljeinvesteringene for 2024 anslås til 244 mrd. kr. Det står i sterk kontrast til den tiendedelen av dette – rundt regnet – som vi har pleid å investere i fornybar energi.

For å kanalisere penger inn i de grønne løsningene må vi legge om skatte- og avgiftssystemet, men vi trenger også å bruke alle verktøy i verktøyskuffen. Derfor foreslår vi å opprette en statlig grønn investeringsbank, slik at vi vrir finansieringen over til grønne løsninger. Da får vi gjøre omstilling til nullutslippssamfunnet til en del av formålet til Norges Bank, noe britene gikk i front med for tre år siden. Derfor vil vi gi Finanstilsynet i oppdrag å jevnlig kjøre stresstester av naturrisiko, i tillegg til klimarisiko, i norske finansinstitusjoner. Er det en ting vi vet, så er det at en stadig verre klimakrise vil medføre astronomiske kostnader for samfunnet. De kostnadene må vises, slik at vi øker takten i klimahandlingen.

Av og til skjer fiffige ting på Stortinget. Det skjedde i forrige uke, da Stortinget skulle votere over to forslag på vegne av SV. På grunn av en inkurie fra stortingsrepresentantenes side falt to forslag som egentlig hadde flertall. Feilen ble ikke oppdaget med en gang, og det er derfor behov for at forslagene fremmes på nytt, sånn at Stortingets reelle vilje kommer fram. Dette er viktig for at virkningen av forslagene skal komme i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.

Jeg tar med dette opp forslagene på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, SV, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, og tar for øvrig opp resten av forslagene SV er en del av.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Dette er jo en årlig event, og da vi behandlet meldingen i fjor, etterlyste Rødt tiltak for sikre at bankene ga bedre betingelser til sine kunder og tiltak for å begrense bankenes rekordoverskudd. I fjorårets melding sto det at bankenes overskudd hadde økt med 14 pst. fra året før. I årets melding står det at det har økt med nye 23 pst. Man trenger ikke å være veldig god i prosentregning for å skjønne at det er en ekstrem utvikling. Bare fra 2022 til 2023 økte overskuddet etter skatt med 19 mrd. kr for sektoren.

Ofte hører man at det er veldig bra at bankene går bra, for da får man solide og stabile banker som tåler en trøkk neste gang det oppstår en ny krise. Da er det interessant å se på hva bankene bruker disse rekordoverskuddene på.

Handler det om å bygge opp egenkapital, eller gjør det ikke det? Hvis vi ser på Norges største bank, DNB, betaler de ut rekordhøye 91 pst. av overskuddet sitt til aksjonærene sine som utbytte eller i form av tilbakekjøp av egne aksjer for å presse opp aksjekursen. Jeg vil påstå at det viser at disse overskuddene ikke først og fremst går til å bygge solide banker, men først og fremst til utbytte for aksjonærene. Det er derfor bra at meldingen for første gang nå går fra bare å konstatere at bankene tjener godt til å være tydelig på at det er behov for forbedringer, og at det presenteres ulike tiltak og initiativer fra regjeringen. Det er på høy tid. Det meste handler likevel om å gjøre det lettere å bytte bank, noe som i stor grad skyver ansvaret over på kundene.

Vi burde ikke utelukkende basere oss på tiltak som skal sikre økt konkurranse, at det faktisk vil bidra til å få overskuddene ned og gi norske bankkunder rimelige banktjenester. Som representanten Funderud var inne på tidligere, er det spesielt i distriktene og spesielt i boliglånsmarkedet få aktører som kan konkurrere seg imellom.

Rødt mener vi også burde regulere bankenes muligheter til å få store overskudd og ikke minst ha en rettferdig skattlegging av bankene. Vi har jo en finansskatt i Norge, men den er satt såpass lavt at den gjenstående årlige skattefordelen som finansnæringen har av å ikke betale moms, er på 6 mrd. kr i 2023. Rødt ønsker så klart å øke denne finansskatten til det nivået at den jevner ut den skattefordelen, men vi har også fremmet et forslag om å undersøke de unntakene som er fra skatten. Når vi har stilt Finansdepartementet spørsmål om hva de unntakene utgjør i provenytap for fellesskapet, får vi ikke svar på det. Et av våre forslag er nettopp å gå nærmere inn i disse unntakene, som altså har ligget i sju år etter at skatten ble innført, uten at vi kan se at det er gjort noe særlig grundigere evaluering av de unntakene.

Sveinung Rotevatn (V) []: Årets finansmarknadsmelding gjev i all hovudsak eit godt bilde av situasjonen i bank- og finanssektoren og i norsk økonomi elles. Eg trur at dei aller fleste i denne salen er opptekne av at vi har eit velfungerande banksystem med solide bankar som samtidig er i sunn konkurranse med kvarandre. Når det gjeld det siste, er det nok vorte meir merksemd rundt det enn på lenge. Det er med god grunn, for det er klart at når det er høge renter og krevjande for både enkeltpersonar og bedrifter å handtere lån og få lån, er det heilt avgjerande at det er både enkelt å byte bank og enkelt å forhandle prisar og rentenivå. Så fokuset på konkurranse i banksektoren må halde fram.

Det er ei samla innstilling som vert levert, men det er også ein god del mindretalsforslag. Venstre går imot dei aller fleste av dei. Vi har likevel eit eige forslag som eg tenkte å omtale kort. Det er éin del av denne finansmarknadsmeldinga som har endra seg ein del dei to siste åra, altså under denne regjeringa, og det er det som handlar om digitalisering og innovasjon i sektoren. Når det gjeld det, nærare bestemt det som står i kapittel fire, var det tidlegare fokusert sterkt på korleis digitaliseringa av finanssystemet kan gje store fordelar og gevinstar, som innovasjon og meir konkurranse, og også gje store moglegheiter for norsk næringsliv, ikkje minst filmteknæringa. Den næringa var tidlegare via betydeleg merksemd. Det er no i stor grad borte. Det ein skriv om når det gjeld digitalisering, gjeld digital sårbarheit og risiko. Det kan ein forstå, for det er sjølvsagt viktig. Det har også vore omtalt tidlegare. Det er likevel eit slags teikn i tida eller eventuelt eit teikn ved denne regjeringa at det er der fokuset ligg, i staden for at ein ser dei ganske betydelege innovasjonsmoglegheitene som også følgjer av digitalisering og filmteknæringa.

Eg vil også i den samanhengen nemne at det heller ikkje er mitt inntrykk at dette er via stor merksemd frå ein aktør som Finanstilsynet, som så vidt eg kan sjå, ikkje har gjeve ut nokon rapport om dette på mange år. Det er i kontrast til det vi ser i eit naboland som Sverige, der deira Finansinspektionen jamleg publiserer rapportar om filmtek, som marknadsanalysar og aktuelt regelverk og dei moglegheitene som ligg i det. Det er bl.a. oppretta eit eige innovasjonssenter som skal leggje til rette for svensk filmtek. Difor vil eg gjerne ta opp vårt forslag i innstillinga, som også har støtte frå Miljøpartiet Dei Grøne, om å be regjeringa sørgje for at Finanstilsynet opprettar eit sånt innovasjonssenter, etter modell frå det dei har i Sverige. Vårt inntrykk er at det har vore ein suksess som bidrar til nødvendig fokus på dette viktige området.

Presidenten []: Da har representanten Sveinung Rotevatn tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Et hovedtema i årets finansmarkedsmelding er den norske finansnæringens evne til å levere gode, trygge og rimelige tjenester til norske bankkunder i en krevende tid. Regjeringen vil legge til rette for videre utvikling av en robust og effektiv finanssektor som tjener resten av økonomien. Det er bra at komiteen i stor grad er enig i analysen og de ulike vurderingene i meldingen. Komiteens høring har gitt mange aktører muligheten til å bli hørt.

Det norske bankmarkedet er mangfoldig, og digitalisering kan bidra til nye konsepter og tjenester. Regelendringer de siste årene har bidratt til at det er enklere å bytte bank og ha kundeforhold i flere banker samtidig. Likevel mener regjeringen det finnes rom for å styrke forbrukernes posisjon i finansmarkedene. Norske bankkunder skal sikres gode, trygge og rimelige banktjenester.

Jeg har bl.a. bedt Finanstilsynet foreslå tiltak som gjør at kundene lettere kan ha boliglån i en annen bank enn der de har lønnskonto. Jeg har også bedt Finans Norge om informasjon om arbeidet med bankuavhengig utstedelse av BankID og forbedringer i bankbyttetjenestene.

Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er de mest framtredende sårbarhetene i det norske finanssystemet. Trygge og stabile banker er særlig viktig i usikre tider. Norske banker er godt rustet for framtiden. Kredittverdige kunder og lønnsomme prosjekter har god tilgang på kapital i Norge.

Det norske finanssystemet er blant de mest digitaliserte i verden. Samtidig øker digitaliseringen også handlingsrommet til kriminelle aktører. Finanssektoren legger store ressurser i å beskytte seg og sine kunder mot trusler. Den finansielle infrastrukturen vurderes jevnt over som robust. Jeg hadde møte med Finanstilsynet om dette temaet senest i forrige uke. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for digitalisering og utvikling i finansmarkedene, og det er viktig at utviklingen skjer med utgangspunkt i kundens behov.

Jeg er glad for at vi i Norge har en bred enighet om hovedlinjene i finansmarkedspolitikken. Det legger til rette for forutsigbarhet for aktørene og for fortsatt prioritering av trygghet og soliditet i finanssektoren, noe som er viktig for alle som bor i dette landet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Tyveri av identitet, såkalt ID-tyveri, er utbredt, og det er veldig mange som rammes av det, med store økonomiske konsekvenser som følge. Derfor har Fremskrittspartiet i tilknytning til finansmarkedsmeldingen foreslått å etablere et nytt system, en ny ordning, for kredittvurdering. Den som skal kredittvurderes, får et varsel i forkant og har mulighet til aktivt å ta et initiativ hvis det viser seg at det er en annen enn ID-ens rette eier som prøver å oppnå kreditt og misbruke f.eks. kredittkort eller andre kredittmuligheter. Vil finansministeren bidra til at man får en ny ordning, slik at man kan etablere system som i større grad begrenser mulighetene for ID-tyveri?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er en veldig viktig problemstilling som stortingsrepresentanten Limi tar opp. Flertallet har ikke gått sammen med Fremskrittspartiet i innstillingen, men jeg mener det er viktig at vi bør ta en vurdering også i mitt embetsverk av forslaget og problemstillingen som Limi kommer med. Dessverre er det mange mennesker som hele tiden prøver å svindle til seg fra andre, og det er også misbruk av andres tillit. Jeg tror jeg egentlig må si at jeg tar imot alle forslag med takk, for å klare å tette de smutthullene som finnes. Så må vi vurdere om det kan være rasjonelt og godt. Jeg kan dessverre ikke konkludere, men jeg ønsker å ha en litt åpen holdning til det.

Jeg hadde møte med skatteetaten og Finanstilsynet, bl.a., i forrige uke. Viljen til kreativitet for å lure andre er enorm, derfor må vi også være villig til å endre ting hele veien. Så jeg takker for innspill.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Tellef Inge Mørland (A) []: La det ikke være noen tvil i: Arbeiderpartiet anerkjenner fullt ut at mange har hatt en mer krevende økonomisk situasjon de siste årene. Mye av det har handlet om hva den internasjonale situasjonen har gitt av rammebetingelser, men på bakgrunn av enkelte innlegg her har jeg lyst til å presisere at i Norge har det gått forholdsvis godt sammenlignet med mange andre land gjennom de turbulente tidene. For eksempel i 2022, det første hele året Arbeiderpartiet og Senterpartiet styrte i regjering, hadde vi altså rekordhøye fastlandsinvesteringene. Det har blitt skapt bortimot 150 000 nye jobber de siste årene, og rundt 90 pst. av dem har vært i privat sektor. Til dem som ønsker å skape et inntrykk av at all aktivitet nå bare legges til offentlig sektor: Det er ikke riktig.

Det er greit å ha med seg at i Sverige er arbeidsledigheten rundt 8 pst., mens i Norge ser det ut til at vi kan komme igjennom disse tidene med en veldig lav arbeidsledighet i forhold til svenskene. De siste 12 månedene har prisveksten gått fra ca. 4,8 pst. til ca. 3 pst., noe som peker på at det går i rett retning. Og ikke minst: Med de lønnsoppgjørene vi ser i vår, vil man igjen kunne få reallønnsvekst.

Så er det greit å ha med seg – det ble ikke tatt opp i innlegget til Fremskrittspartiet – at den midlertidig forhøyede arbeidsgiveravgiften på lønn og godtgjørelser over 850 000 kr er varslet fjernet av denne regjeringen fra 1. januar, noe som igjen er en oppfølging av løftene man har gitt om at dette nettopp skulle være midlertidig i en svært krevende økonomisk situasjon.

Så ble det harselert lite grann med økt offentlig pengebruk. Jeg er helt enig i at vi skal være kritisk til hvordan det offentlige bruker pengene sine, men brukt riktig betyr økt offentlig pengebruk et sterkere sikkerhetsnett for dem som trenger det. Denne regjeringen har sammen med SV bl.a. sørget for å utvide velferdsordninger. Til høsten blir maksprisen i barnehage 2 000 kr eller 1 500 kr. Fra 1. til 3. klasse har man nå fått gratis kjernetid for SFO. Det er klart at sånt også betyr noe i en dyrtid. I tillegg har vi vært veldig opptatt av å forsterke stønadsordningene, enten det handler om dem som er på minsteytelser, om bostøtte eller om studenter, nettopp fordi vi ser at det har vært krevende tider.

Jeg vil avslutningsvis komme innom et par ting som er nevnt i finansmarkedsmeldingen. Det ene pekte for så vidt statsråden på når det gjaldt bytte av bankID: Det betyr også noe hva kostnadene i finanssektoren for folk flest er. Det å gjøre bytte av bank enklere gjennom at det ikke er tilknytning til BankID, er noe jeg forventer at man kommer med en løsning på. Men en liten sak – som blir mye til sammen – er jo det som står i merknadene som Arbeiderpartiet er med på, nemlig at BankAxept fortsatt bør kunne ligge inne fra utsalgsstedene som foretrukket kortnettverk, fordi det er billigere å bruke. Det vil forhåpentligvis også føre til lavere transaksjonskostnader for kundene og er sånn sett en vinn-vinn-situasjon som jeg regner med at regjeringen følger opp i det videre arbeidet.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Jeg er egentlig litt i stuss, for det var jo forrige taler som dro fram den tragiske norske selvmordsstatistikken i sitt åpningsinnlegg, for så å spekulere i hvordan høye renter kan bidra til denne, for deretter å skryte av regjeringens politikk, som representanten Mørland mente var ansvarlig og god. Men det er jo ikke bedre enn at det er vanlige folk som betaler en vedvarende høyere rente. Mens naboland har begynt å kutte i sine renter, er framskrivingen fra Norges Bank fortsatt at første rentekutt ikke kommer før jul.

I tillegg til økt politisk risiko for investeringer i norsk næringsliv, har regjeringens budsjettpolitikk fortsatt å holde presset oppe i norsk økonomi. Jeg må innrømme at jeg faktisk tror sentralbanksjefen antakelig tror at jeg er noe usedvanlig treg, for jeg har stilt samme spørsmål til henne i tre år på rad, nemlig om ikke pengepolitikken og finanspolitikken må dra i samme retning. Ja, sier hun, og legger til:

«Alt annet likt – økt offentlig pengebruk trekker i retning av høyere etterspørsel og høyere aktivitet og på den måten i retning av høyere rente.»

Norges Bank har måttet oppjustere både i rentebanen, altså de planlagte renteøkningene, og anslag i veksten i offentlig etterspørsel, da denne viste seg å være høyere enn det de trodde.

I tillegg til flere skattesjokk mot norsk næringsliv, og dermed økt skatteinngang til offentlig sektor, ble handlingsregelen makset ut i fjor i revidert budsjett. I tillegg finner man stadig vekk engangssummer i budsjettet som brukes til å finansiere vedvarende utgifter på statsbudsjettet.

Så hører jeg at Mørland i det siste innlegget sitt anerkjenner at det har vært vanskelig for mange – det tror jeg alle i denne sal har gjort – men deretter fortsetter på regjeringens talepunkter, men det var han som startet med selvmordsstatistikken. Der er ikke jeg – virkelig ikke – men vedvarende høyere rente gjør det vanskelig for folk flest. Det er vanlige folk som betaler for regjeringens såkalte satsinger, som også inkluderer ting som oppløsning av Viken og reverseringer av reformer som var ment å redusere kostnadene til offentlig sektor, og som gjorde at man kunne prioritere det som var viktigst, først, istedenfor den type reverseringer.

Presidenten []: Representanten Tellef Inge Mørland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg kan nok ikke gå god for alt i det siste innlegget til Heidi Nordby Lunde. Det er kanskje noe av det som skiller Arbeiderpartiet og Høyre: Nettopp i en krisetid har Arbeiderpartiet troen på at et sterkere sikkerhetsnett er viktig for dem som sliter aller tyngst. At vi har brukt noe penger på det, synes jeg faktisk er helt naturlig i den situasjonen vi har vært i.

Jeg vil understreke igjen at vi tar på det høyeste alvor de utfordringene folk har stått i. Derfor er jeg glad for å se at det er ganske mange tegn som tyder på at vi har kommet relativt godt ut av denne krisen, for det kunne vært mye verre, som man f.eks. kan se om man ser til Sverige og arbeidsledigheten der. Vi er alle opptatt av at vi skal få til et rentekutt etter hvert. Derfor er det også viktig at vi nå ser at prisveksten er på vei nedover, og ikke minst at man nå ser at det ser ut til å bli en god reallønnsvekst i år. Det betyr mye for folks økonomi, og folks økonomi betyr også mye for folks psyke.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Sakene nr. 15–17 vil bli behandlet under ett.