Presidenten [10:05:36 ]: Etter ønske
fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Heidi Nordby Lunde (H) [10:06:04 ] (ordfører for saken): Takk
til komiteen for godt samarbeid.
Vi vet alle at velfungerende finansmarkeder
er en forutsetning for økonomisk utvikling, og at det er viktig med
en solid finansnæring som både bidrar med verdiskaping i egen sektor
og skaffer finansiering til verdiskapingen i andre deler av næringslivet.
En god tilgang til både egenkapital og fremmedkapital er en forutsetning for
å kunne finansiere en bærekraftig omstilling av norsk økonomi og
næringsliv.
Høy husholdningsgjeld og høye eiendomspriser
er fortsatt sentrale sårbarheter i det norske finanssystemet. Den
høye gjelden kan føre til at husholdningene må stramme inn på forbruket
i møte med økte utgifter, noe som kan påvirke bedriftenes inntjening
og deres evne til å betjene gjeld. Det kan igjen føre til tap for
bankene og bidra til at bankene strammer inn sin kredittpraksis,
og dermed forsterke en eventuell nedgang.
Solide og lønnsomme banker bidrar til å kunne håndtere
et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi og opprettholde tilgang
på finansiering av bedrifter og lønnsomme prosjekter i hele landet.
Norske banker har styrket sin soliditet betydelig i takt med økte
kapitalkrav.
Komiteen understreker viktigheten av en mangfoldig
banksektor og at det finnes lokalbanker som bidrar til vekst, nyskaping
og verdiskapende aktivitet over hele landet. God konkurranse i bankmarkedet
gir bedre tjenester og lavere priser til kundene. Selv om konkurransen
i det norske bankmarkedet er god, er det fortsatt rom for forbedringer.
Likeverdig konkurranse mellom banker som opererer
i Norge, er en forutsetning for mangfold, god konkurranse og finansiell
stabilitet. Når norske myndigheter skjerper kapitalkravene for banker,
må de samtidig sørge for at utenlandske bankers tilsynsmyndigheter
anerkjenner de norske kravene for disse bankenes norske virksomheter.
Målet må være likest mulig konkurransevilkår mellom norske og utenlandske
banker, men også små og store norske banker.
I den sammenheng vil gjennomføringen av den
såkalte bankpakken 2021 kunne gi likere kapitalkrav mellom bankene
som benytter standardmetode og interne risikomodeller. Det er viktig
at dette regelverket innføres uten forsinkelse, og at det ikke gjøres
nasjonale tilpasninger som motvirker effekten av en mer risikosensitiv
standardmetode.
Komiteen mener at det i en tid med et vedvarende høyt
rentenivå og høy gjeldsbelastning i norske husholdninger er viktig
med tiltak for å forenkle bankbytter og reforhandling av boliglån
samt lik regulering av lik risiko, med den hensikt å styrke forbrukernes
rettigheter og konkurransen i bankmarkedet.
Komiteen viser videre til at finansnæringen
har betydelig utviklingspotensial for nye produkter og tjenester.
Det forutsetter framoverlente myndigheter som sørger for gode og
stabile rammebetingelser for vekst og utvikling i en næring som
jo er mer enn bare infrastruktur.
Det er en samlet komité som står bak innstillingen.
Tellef Inge Mørland (A) [10:09:04 ] : I fjor tok 693 mennesker
livet sitt – en økning på 70 fra året før. Syv av ti var menn. Den
siste utgaven av Finansfokus hadde et bilde av en halsløkke formet
som et dollartegn og overskriften «Mistet huset – tok livet». Der
kan man lese om Marius, som ble funnet hengende i et tre etter at
huset hans havnet på tvangssalg. Hvor sterk sammenhengen er mellom
dårlig økonomi, psykisk uhelse og selvmord, er vanskelig å si noe
eksakt om, men i forbindelse med fjorårets rekordhøye selvmordstall
uttalte selvmordsforsker Lars Mehlum at en faktor trolig kunne være
renteheving og dyrtid.
Det er egentlig dette det handler om når vi
behandler finansmarkedsmeldingen i dag – hvor viktig økonomi er
for folks liv. Når det går galt, kan det legge liv i grus. På sitt
beste bidrar velfungerende finansmarkeder til å realisere noen av
de største drømmene i folks liv, som et godt sted å bo for seg og
sine.
Heldigvis ser det nå ut som at vi går mot lysere
økonomiske tider. Prisveksten er på vei ned, rentetoppen ser ut
til å være nådd, og alt peker igjen mot at folk endelig får reallønnsvekst
etter årets lønnsoppgjør. Det er et godt utgangspunkt, men det krever
fortsatt tydelige prioriteringer fra oss politikere, slik at den
utviklingen ikke settes på spill.
Samtidig: I krevende tider er det desto viktigere
at vi har et velfungerende finansmarked. Vi har over tid sørget
for å regulere bankene slik at de nå er solide og med betydelig
egenkapital, og derfor både kan tåle en storm og samtidig fortsette
å låne ut, selv når det er mer økonomisk uro. Det er helt avgjørende
både for oss som land og for den enkelte husholdning.
Dessuten har vi som politikere ansvar for å
sørge for at det er god konkurranse i bankmarkedet, og at folk lettest
mulig kan sette bankene opp mot hverandre for å få de beste betingelsene.
Denne regjeringen er særlig opptatt av at de små og mellomstore
bankene skal kunne konkurrere mot de store, for vi trenger en banksektor som
er til stede i hele landet, både for privathusholdningene og for
næringslivet i distriktene.
I tillegg må vi ha et regelverk som sørger
for at man ikke bidrar til at folk låner over evne. Fremskrittspartiet har
fremmet et forslag som ber «regjeringen uten ugrunnet opphold avvikle
utlånsforskriften», uten noen vurdering av konsekvensene. Det kan
fort føre til boligpriser som springer enda raskere ut av kontroll,
med risiko for at flere kan sette seg i en større gjeld enn de kan håndtere
etterpå, med de utfordringene det kan medføre.
Det er viktig at vi har gode kontrollmekanismer overfor
bankene, slik vi f.eks. ser når Finanstilsynet har kommet på banen
etter DNBs oppkjøp av Sbanken, og hvordan kundene har blitt håndtert
der i etterkant. Alene mot de store bankene er den lille mann og
kvinne fort veldig liten. Blir de økonomiske takene for tøffe en periode,
kan det være at vi er nødt til å legge til rette for tiltak som
kan avhjelpe, som f.eks. muligheter for avdragsfrihet en tid, dersom
det er det som skal til for at folk unngår tvangssalg av hus og
hjem.
Denne regjeringen er opptatt av å føre en politikk som
skal gjøre den økonomiske hverdagen til folk lettere. Det gjenspeiles
også i finansmarkedsmeldingen. Etter utfordrende år nasjonalt og
internasjonalt ser det nå heldigvis lysere ut. For Arbeiderpartiet
er det avgjørende at vi kommer ut av disse tidene med høy sysselsetting
og en sunn økonomi for folk flest.
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [10:12:24 ] : Til tross for den
økonomiske usikkerheten som internasjonale kriser og uro har skapt
de siste årene, ser det nå ut til at vi kan forvente en myk landing.
Norsk økonomi har klart seg godt gjennom en usikker periode. Også
bankene og finansmarkedene ser ut til å ha tålt uroen godt.
Et gjennomgangstema i årets finansmarkedsmelding
er norsk finansnærings evne til å levere gode, trygge og rimelige
tjenester til norske bankkunder i en krevende tid. Det slås videre
fast at en trygg og stabil banknæring med god konkurranse bankene
imellom er bra for folk og næringsliv. Etter å ha lest meldingen
grundig, føler jeg meg trygg på at norske banker er solide. Men hvordan
er egentlig konkurransen i banknæringen? I finansmarkedsmeldingen
beskriver både departementet, finansnæringen og de fleste høringsinstansene
at konkurransen er god. Det er muligens riktig, men det er åpenbart
fortsatt rom for forbedringer. Blant annet viste huseierne under
høringen til en rapport de hadde fått utarbeidet som viste at konkurransen
om boliglån i mange områder er svært dårlig. De hadde da sett bankmarkedet
fra forbrukernes side, slik det oppfattes når man forsøker å få
boliglån i et lokalt marked.
Siden det i mange områder av landet er et begrenset antall
banker som tilbyr lån, mener jeg at likere konkurransevilkår mellom
små og store banker er det aller viktigste myndighetene kan bidra
med for å sikre rimelige og gode banktjenester til folk og næringsliv
i hele landet. Vi ser at stadig flere banker søker å slå seg sammen
til større enheter. Det er bekymringsfullt hvis det skyldes ulikhet
i rammevilkår. Jeg er derfor glad for at finansministeren før jul
la fram en offensiv pakke med tiltak som vil bedre rammevilkårene
for små og mellomstore banker i hele landet. Det viktigste tiltaket
i pakken var innføringen av en ny, mer risikofølsom standardmetode
fra 1. januar 2025. Den blir det særdeles viktig å få på plass.
En annen viktig sak vi følger med stor årvåkenhet,
er spørsmålet knyttet til egenkapitalbevisets stilling. Jeg ser
fram til gode og viktige diskusjoner om sparebankutvalgets anbefalinger
og potensielle konsekvenser for norsk bankstruktur når utvalgets
rapport legges fram til høsten.
Hans Andreas Limi (FrP) [10:14:52 ] : Det er mange bedrifter
og privatpersoner som nå opplever en vanskelig tid. Det ser vi også
på utviklingen i bl.a. inkassosaker og mislighold knyttet til forbruksgjeld,
som er langt høyere nå, på dette tidspunkt, enn det var i 2022.
Dette er også en utvikling som er beskrevet
ikke nødvendigvis i finansmarkedsmeldingen, men i hvert fall i revidert
nasjonalbudsjett, at investeringene i fastlandsøkonomien synes å
gå ned. Vi ser også at antall nye jobber er kraftig redusert, og
det er en større vekst i offentlig sektor enn i privat sektor. Dette
har betydning for bedriftene, og det har betydning for de privatpersonene som
allerede har utfordringer.
Selv om pengepolitikken er førstelinjeforsvaret
i konjunkturstyringen, må finanspolitikken dra i samme retning for
å unngå at renten økes mer og raskere enn nødvendig, for å få prisveksten
under kontroll. Økt offentlig pengebruk bidrar jo til å holde etterspørselen
og aktiviteten i økonomien oppe, og det har også bidratt til at
Norges Bank har oppjustert anslagene for vekst i det offentlige
og også rentebanen.
For å saldere budsjett med sterk økning i offentlige utgifter
har regjeringen innført en ekstraordinær arbeidsgiveravgift, noe
som rammer finansbransjen spesielt hardt. Den rammer spesielt de
mindre bankene, som har en høyere andel av sine kostnader i form
av lønn, og den bidrar også til å forrykke konkurransen i bankmarkedet
og finansmarkedet.
Boligproduksjonen har stoppet opp, og nyboligsalget
er kritisk lavt. Det betyr at når det ikke er boligproduksjon, vil
det over tid oppstå en boligmangel, spesielt i byene og tettstedene,
og det betyr at det blir enda vanskeligere for dem som er i etableringsfasen
å komme seg inn på boligmarkedet. Fremskrittspartiet mener utlånsforskriften
fungerte etter hensikten da den ble innført, men at den nå er altfor
lite fleksibel for unge mennesker som har betalingsevne. Det er
også grunn til å minne om at vi har et annet lovverk i dag, som
i større grad ansvarliggjør bankene.
Så vi mener at utlånsforskriften nå kan oppheves,
og at man i større grad overlater til bankene å gjøre de kredittvurderinger
som er nødvendig.
Så vil jeg til slutt ta opp våre forslag.
Presidenten [10:17:42 ]: Da har representanten Hans
Inge Limi tatt opp de forslagene han refererte til.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:17:52 ] : Det går godt i finansmarkedene.
Norge har de siste årene blitt utfordret av internasjonale kriser
og uro, med pandemi, krig i Europa, prisvekst, energikrise og klimaendringer. Uroen
har slått inn i folks hverdagsliv og privatøkonomi og skapt usikkerhet
i næringslivet og arbeidslivet. Norsk økonomi har likevel klart
seg godt gjennom en usikker periode. Dette gjelder også bankene
og finansmarkedene, som har tålt uroen godt.
Selv om økonomien har klart seg godt, er det
mange som har det tøft i Norge – barn som vokser opp i lavinntektsfamilier,
mennesker som må jakte hver eneste ekstravakt for å betale husleien
i et boligmarked som er ødelagt, og det er mennesker som går rundt
med vondt i munnen fordi de ikke har råd til å gå til tannlegen.
Derfor skal vi fortsette å bygge ut velferden.
Finansmarkedene er viktige for å kanalisere
penger til de oppgavene vi som samfunn må løse. Derfor er det bra
at en tilnærmet samlet finanskomité er tydelig på at myndighetene
bør integrere naturrisiko i sitt arbeid og delta aktivt i det internasjonale
arbeidet med naturrisiko i finanssektoren. Da er det et paradoks
at mens man i de fleste land i verden for øvrig ser ut til å investere
dobbelt så mye i fornybar som i fossil energi, er Norge et stort
unntak fra denne regelen. Oljeinvesteringene for 2024 anslås til
244 mrd. kr. Det står i sterk kontrast til den tiendedelen av dette
– rundt regnet – som vi har pleid å investere i fornybar energi.
For å kanalisere penger inn i de grønne løsningene må
vi legge om skatte- og avgiftssystemet, men vi trenger også å bruke
alle verktøy i verktøyskuffen. Derfor foreslår vi å opprette en
statlig grønn investeringsbank, slik at vi vrir finansieringen over
til grønne løsninger. Da får vi gjøre omstilling til nullutslippssamfunnet
til en del av formålet til Norges Bank, noe britene gikk i front
med for tre år siden. Derfor vil vi gi Finanstilsynet i oppdrag
å jevnlig kjøre stresstester av naturrisiko, i tillegg til klimarisiko,
i norske finansinstitusjoner. Er det en ting vi vet, så er det at
en stadig verre klimakrise vil medføre astronomiske kostnader for
samfunnet. De kostnadene må vises, slik at vi øker takten i klimahandlingen.
Av og til skjer fiffige ting på Stortinget.
Det skjedde i forrige uke, da Stortinget skulle votere over to forslag
på vegne av SV. På grunn av en inkurie fra stortingsrepresentantenes
side falt to forslag som egentlig hadde flertall. Feilen ble ikke
oppdaget med en gang, og det er derfor behov for at forslagene fremmes
på nytt, sånn at Stortingets reelle vilje kommer fram. Dette er
viktig for at virkningen av forslagene skal komme i forbindelse med
statsbudsjettet for 2025.
Jeg tar med dette opp forslagene på vegne av
Høyre, Fremskrittspartiet, SV, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus, og tar for øvrig opp resten av forslagene
SV er en del av.
Presidenten [10:20:45 ]: Representanten
Andreas Sjalg Unneland har tatt opp de forslagene han refererte til.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:20:59 ] : Dette er jo en årlig
event, og da vi behandlet meldingen i fjor, etterlyste Rødt tiltak
for sikre at bankene ga bedre betingelser til sine kunder og tiltak
for å begrense bankenes rekordoverskudd. I fjorårets melding sto
det at bankenes overskudd hadde økt med 14 pst. fra året før. I årets
melding står det at det har økt med nye 23 pst. Man trenger ikke
å være veldig god i prosentregning for å skjønne at det er en ekstrem
utvikling. Bare fra 2022 til 2023 økte overskuddet etter skatt med
19 mrd. kr for sektoren.
Ofte hører man at det er veldig bra at bankene
går bra, for da får man solide og stabile banker som tåler en trøkk
neste gang det oppstår en ny krise. Da er det interessant å se på
hva bankene bruker disse rekordoverskuddene på.
Handler det om å bygge opp egenkapital, eller
gjør det ikke det? Hvis vi ser på Norges største bank, DNB, betaler
de ut rekordhøye 91 pst. av overskuddet sitt til aksjonærene sine
som utbytte eller i form av tilbakekjøp av egne aksjer for å presse
opp aksjekursen. Jeg vil påstå at det viser at disse overskuddene
ikke først og fremst går til å bygge solide banker, men først og
fremst til utbytte for aksjonærene. Det er derfor bra at meldingen
for første gang nå går fra bare å konstatere at bankene tjener godt
til å være tydelig på at det er behov for forbedringer, og at det
presenteres ulike tiltak og initiativer fra regjeringen. Det er
på høy tid. Det meste handler likevel om å gjøre det lettere å bytte
bank, noe som i stor grad skyver ansvaret over på kundene.
Vi burde ikke utelukkende basere oss på tiltak
som skal sikre økt konkurranse, at det faktisk vil bidra til å få overskuddene
ned og gi norske bankkunder rimelige banktjenester. Som representanten
Funderud var inne på tidligere, er det spesielt i distriktene og
spesielt i boliglånsmarkedet få aktører som kan konkurrere seg imellom.
Rødt mener vi også burde regulere bankenes
muligheter til å få store overskudd og ikke minst ha en rettferdig
skattlegging av bankene. Vi har jo en finansskatt i Norge, men den
er satt såpass lavt at den gjenstående årlige skattefordelen som
finansnæringen har av å ikke betale moms, er på 6 mrd. kr i 2023.
Rødt ønsker så klart å øke denne finansskatten til det nivået at
den jevner ut den skattefordelen, men vi har også fremmet et forslag om
å undersøke de unntakene som er fra skatten. Når vi har stilt Finansdepartementet
spørsmål om hva de unntakene utgjør i provenytap for fellesskapet,
får vi ikke svar på det. Et av våre forslag er nettopp å gå nærmere inn
i disse unntakene, som altså har ligget i sju år etter at skatten
ble innført, uten at vi kan se at det er gjort noe særlig grundigere
evaluering av de unntakene.
Sveinung Rotevatn (V) [10:24:15 ] : Årets finansmarknadsmelding
gjev i all hovudsak eit godt bilde av situasjonen i bank- og finanssektoren
og i norsk økonomi elles. Eg trur at dei aller fleste i denne salen
er opptekne av at vi har eit velfungerande banksystem med solide
bankar som samtidig er i sunn konkurranse med kvarandre. Når det
gjeld det siste, er det nok vorte meir merksemd rundt det enn på
lenge. Det er med god grunn, for det er klart at når det er høge
renter og krevjande for både enkeltpersonar og bedrifter å handtere
lån og få lån, er det heilt avgjerande at det er både enkelt å byte
bank og enkelt å forhandle prisar og rentenivå. Så fokuset på konkurranse
i banksektoren må halde fram.
Det er ei samla innstilling som vert levert,
men det er også ein god del mindretalsforslag. Venstre går imot dei
aller fleste av dei. Vi har likevel eit eige forslag som eg tenkte
å omtale kort. Det er éin del av denne finansmarknadsmeldinga som
har endra seg ein del dei to siste åra, altså under denne regjeringa,
og det er det som handlar om digitalisering og innovasjon i sektoren.
Når det gjeld det, nærare bestemt det som står i kapittel fire, var
det tidlegare fokusert sterkt på korleis digitaliseringa av finanssystemet
kan gje store fordelar og gevinstar, som innovasjon og meir konkurranse,
og også gje store moglegheiter for norsk næringsliv, ikkje minst
filmteknæringa. Den næringa var tidlegare via betydeleg merksemd.
Det er no i stor grad borte. Det ein skriv om når det gjeld digitalisering,
gjeld digital sårbarheit og risiko. Det kan ein forstå, for det
er sjølvsagt viktig. Det har også vore omtalt tidlegare. Det er
likevel eit slags teikn i tida eller eventuelt eit teikn ved denne
regjeringa at det er der fokuset ligg, i staden for at ein ser dei
ganske betydelege innovasjonsmoglegheitene som også følgjer av digitalisering
og filmteknæringa.
Eg vil også i den samanhengen nemne at det
heller ikkje er mitt inntrykk at dette er via stor merksemd frå ein
aktør som Finanstilsynet, som så vidt eg kan sjå, ikkje har gjeve
ut nokon rapport om dette på mange år. Det er i kontrast til det
vi ser i eit naboland som Sverige, der deira Finansinspektionen
jamleg publiserer rapportar om filmtek, som marknadsanalysar og
aktuelt regelverk og dei moglegheitene som ligg i det. Det er bl.a. oppretta
eit eige innovasjonssenter som skal leggje til rette for svensk
filmtek. Difor vil eg gjerne ta opp vårt forslag i innstillinga,
som også har støtte frå Miljøpartiet Dei Grøne, om å be regjeringa
sørgje for at Finanstilsynet opprettar eit sånt innovasjonssenter,
etter modell frå det dei har i Sverige. Vårt inntrykk er at det
har vore ein suksess som bidrar til nødvendig fokus på dette viktige
området.
Presidenten [10:26:46 ]: Da har representanten Sveinung
Rotevatn tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:27:27 ] : Et hovedtema
i årets finansmarkedsmelding er den norske finansnæringens evne
til å levere gode, trygge og rimelige tjenester til norske bankkunder
i en krevende tid. Regjeringen vil legge til rette for videre utvikling
av en robust og effektiv finanssektor som tjener resten av økonomien.
Det er bra at komiteen i stor grad er enig i analysen og de ulike
vurderingene i meldingen. Komiteens høring har gitt mange aktører
muligheten til å bli hørt.
Det norske bankmarkedet er mangfoldig, og digitalisering
kan bidra til nye konsepter og tjenester. Regelendringer de siste
årene har bidratt til at det er enklere å bytte bank og ha kundeforhold
i flere banker samtidig. Likevel mener regjeringen det finnes rom
for å styrke forbrukernes posisjon i finansmarkedene. Norske bankkunder
skal sikres gode, trygge og rimelige banktjenester.
Jeg har bl.a. bedt Finanstilsynet foreslå tiltak
som gjør at kundene lettere kan ha boliglån i en annen bank enn
der de har lønnskonto. Jeg har også bedt Finans Norge om informasjon
om arbeidet med bankuavhengig utstedelse av BankID og forbedringer
i bankbyttetjenestene.
Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser
er de mest framtredende sårbarhetene i det norske finanssystemet.
Trygge og stabile banker er særlig viktig i usikre tider. Norske
banker er godt rustet for framtiden. Kredittverdige kunder og lønnsomme
prosjekter har god tilgang på kapital i Norge.
Det norske finanssystemet er blant de mest
digitaliserte i verden. Samtidig øker digitaliseringen også handlingsrommet
til kriminelle aktører. Finanssektoren legger store ressurser i
å beskytte seg og sine kunder mot trusler. Den finansielle infrastrukturen
vurderes jevnt over som robust. Jeg hadde møte med Finanstilsynet
om dette temaet senest i forrige uke. Regjeringen er opptatt av
å legge til rette for digitalisering og utvikling i finansmarkedene,
og det er viktig at utviklingen skjer med utgangspunkt i kundens
behov.
Jeg er glad for at vi i Norge har en bred enighet
om hovedlinjene i finansmarkedspolitikken. Det legger til rette
for forutsigbarhet for aktørene og for fortsatt prioritering av
trygghet og soliditet i finanssektoren, noe som er viktig for alle
som bor i dette landet.
Presidenten [10:29:51 ]: Det blir replikkordskifte.
Hans Andreas Limi (FrP) [10:30:05 ] : Tyveri av identitet,
såkalt ID-tyveri, er utbredt, og det er veldig mange som rammes
av det, med store økonomiske konsekvenser som følge. Derfor har
Fremskrittspartiet i tilknytning til finansmarkedsmeldingen foreslått
å etablere et nytt system, en ny ordning, for kredittvurdering.
Den som skal kredittvurderes, får et varsel i forkant og har mulighet
til aktivt å ta et initiativ hvis det viser seg at det er en annen
enn ID-ens rette eier som prøver å oppnå kreditt og misbruke f.eks.
kredittkort eller andre kredittmuligheter. Vil finansministeren
bidra til at man får en ny ordning, slik at man kan etablere system
som i større grad begrenser mulighetene for ID-tyveri?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:31:02 ] : Det er en veldig
viktig problemstilling som stortingsrepresentanten Limi tar opp.
Flertallet har ikke gått sammen med Fremskrittspartiet i innstillingen,
men jeg mener det er viktig at vi bør ta en vurdering også i mitt
embetsverk av forslaget og problemstillingen som Limi kommer med.
Dessverre er det mange mennesker som hele tiden prøver å svindle
til seg fra andre, og det er også misbruk av andres tillit. Jeg
tror jeg egentlig må si at jeg tar imot alle forslag med takk, for
å klare å tette de smutthullene som finnes. Så må vi vurdere om
det kan være rasjonelt og godt. Jeg kan dessverre ikke konkludere,
men jeg ønsker å ha en litt åpen holdning til det.
Jeg hadde møte med skatteetaten og Finanstilsynet, bl.a.,
i forrige uke. Viljen til kreativitet for å lure andre er enorm,
derfor må vi også være villig til å endre ting hele veien. Så jeg
takker for innspill.
Presidenten [10:32:05 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Tellef Inge Mørland (A) [10:32:16 ] : La det ikke være noen
tvil i: Arbeiderpartiet anerkjenner fullt ut at mange har hatt en
mer krevende økonomisk situasjon de siste årene. Mye av det har
handlet om hva den internasjonale situasjonen har gitt av rammebetingelser,
men på bakgrunn av enkelte innlegg her har jeg lyst til å presisere
at i Norge har det gått forholdsvis godt sammenlignet med mange
andre land gjennom de turbulente tidene. For eksempel i 2022, det
første hele året Arbeiderpartiet og Senterpartiet styrte i regjering,
hadde vi altså rekordhøye fastlandsinvesteringene. Det har blitt skapt
bortimot 150 000 nye jobber de siste årene, og rundt 90 pst. av
dem har vært i privat sektor. Til dem som ønsker å skape et inntrykk
av at all aktivitet nå bare legges til offentlig sektor: Det er
ikke riktig.
Det er greit å ha med seg at i Sverige er arbeidsledigheten
rundt 8 pst., mens i Norge ser det ut til at vi kan komme igjennom
disse tidene med en veldig lav arbeidsledighet i forhold til svenskene.
De siste 12 månedene har prisveksten gått fra ca. 4,8 pst. til ca. 3
pst., noe som peker på at det går i rett retning. Og ikke minst:
Med de lønnsoppgjørene vi ser i vår, vil man igjen kunne få reallønnsvekst.
Så er det greit å ha med seg – det ble ikke
tatt opp i innlegget til Fremskrittspartiet – at den midlertidig
forhøyede arbeidsgiveravgiften på lønn og godtgjørelser over 850 000 kr
er varslet fjernet av denne regjeringen fra 1. januar, noe som igjen
er en oppfølging av løftene man har gitt om at dette nettopp skulle
være midlertidig i en svært krevende økonomisk situasjon.
Så ble det harselert lite grann med økt offentlig
pengebruk. Jeg er helt enig i at vi skal være kritisk til hvordan det
offentlige bruker pengene sine, men brukt riktig betyr økt offentlig
pengebruk et sterkere sikkerhetsnett for dem som trenger det. Denne
regjeringen har sammen med SV bl.a. sørget for å utvide velferdsordninger.
Til høsten blir maksprisen i barnehage 2 000 kr eller 1 500 kr.
Fra 1. til 3. klasse har man nå fått gratis kjernetid for SFO. Det
er klart at sånt også betyr noe i en dyrtid. I tillegg har vi vært
veldig opptatt av å forsterke stønadsordningene, enten det handler
om dem som er på minsteytelser, om bostøtte eller om studenter,
nettopp fordi vi ser at det har vært krevende tider.
Jeg vil avslutningsvis komme innom et par ting
som er nevnt i finansmarkedsmeldingen. Det ene pekte for så vidt
statsråden på når det gjaldt bytte av bankID: Det betyr også noe
hva kostnadene i finanssektoren for folk flest er. Det å gjøre bytte
av bank enklere gjennom at det ikke er tilknytning til BankID, er
noe jeg forventer at man kommer med en løsning på. Men en liten
sak – som blir mye til sammen – er jo det som står i merknadene som
Arbeiderpartiet er med på, nemlig at BankAxept fortsatt bør kunne
ligge inne fra utsalgsstedene som foretrukket kortnettverk, fordi
det er billigere å bruke. Det vil forhåpentligvis også føre til
lavere transaksjonskostnader for kundene og er sånn sett en vinn-vinn-situasjon
som jeg regner med at regjeringen følger opp i det videre arbeidet.
Heidi Nordby Lunde (H) [10:35:33 ] : Jeg er egentlig litt i
stuss, for det var jo forrige taler som dro fram den tragiske norske
selvmordsstatistikken i sitt åpningsinnlegg, for så å spekulere
i hvordan høye renter kan bidra til denne, for deretter å skryte
av regjeringens politikk, som representanten Mørland mente var ansvarlig
og god. Men det er jo ikke bedre enn at det er vanlige folk som
betaler en vedvarende høyere rente. Mens naboland har begynt å kutte
i sine renter, er framskrivingen fra Norges Bank fortsatt at første
rentekutt ikke kommer før jul.
I tillegg til økt politisk risiko for investeringer
i norsk næringsliv, har regjeringens budsjettpolitikk fortsatt å holde
presset oppe i norsk økonomi. Jeg må innrømme at jeg faktisk tror
sentralbanksjefen antakelig tror at jeg er noe usedvanlig treg,
for jeg har stilt samme spørsmål til henne i tre år på rad, nemlig
om ikke pengepolitikken og finanspolitikken må dra i samme retning.
Ja, sier hun, og legger til:
«Alt annet likt – økt offentlig pengebruk
trekker i retning av høyere etterspørsel og høyere aktivitet og
på den måten i retning av høyere rente.»
Norges Bank har måttet oppjustere både i rentebanen,
altså de planlagte renteøkningene, og anslag i veksten i offentlig
etterspørsel, da denne viste seg å være høyere enn det de trodde.
I tillegg til flere skattesjokk mot norsk næringsliv,
og dermed økt skatteinngang til offentlig sektor, ble handlingsregelen
makset ut i fjor i revidert budsjett. I tillegg finner man stadig
vekk engangssummer i budsjettet som brukes til å finansiere vedvarende
utgifter på statsbudsjettet.
Så hører jeg at Mørland i det siste innlegget
sitt anerkjenner at det har vært vanskelig for mange – det tror
jeg alle i denne sal har gjort – men deretter fortsetter på regjeringens
talepunkter, men det var han som startet med selvmordsstatistikken.
Der er ikke jeg – virkelig ikke – men vedvarende høyere rente gjør
det vanskelig for folk flest. Det er vanlige folk som betaler for
regjeringens såkalte satsinger, som også inkluderer ting som oppløsning
av Viken og reverseringer av reformer som var ment å redusere kostnadene
til offentlig sektor, og som gjorde at man kunne prioritere det
som var viktigst, først, istedenfor den type reverseringer.
Presidenten [10:38:01 ]: Representanten
Tellef Inge Mørland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Tellef Inge Mørland (A) [10:38:10 ] : Jeg kan nok ikke gå god
for alt i det siste innlegget til Heidi Nordby Lunde. Det er kanskje
noe av det som skiller Arbeiderpartiet og Høyre: Nettopp i en krisetid
har Arbeiderpartiet troen på at et sterkere sikkerhetsnett er viktig
for dem som sliter aller tyngst. At vi har brukt noe penger på det,
synes jeg faktisk er helt naturlig i den situasjonen vi har vært
i.
Jeg vil understreke igjen at vi tar på det
høyeste alvor de utfordringene folk har stått i. Derfor er jeg glad
for å se at det er ganske mange tegn som tyder på at vi har kommet
relativt godt ut av denne krisen, for det kunne vært mye verre,
som man f.eks. kan se om man ser til Sverige og arbeidsledigheten
der. Vi er alle opptatt av at vi skal få til et rentekutt etter
hvert. Derfor er det også viktig at vi nå ser at prisveksten er
på vei nedover, og ikke minst at man nå ser at det ser ut til å
bli en god reallønnsvekst i år. Det betyr mye for folks økonomi,
og folks økonomi betyr også mye for folks psyke.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten [10:39:09 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 14.
Sakene nr. 15–17 vil bli behandlet under ett.