Lene Vågslid (A) [09:05:20] (leiar i komiteen og ordførar for sak nr. 3): Eg held saksordførarinnlegget for begge sakene.

Prop. 101 L handlar om endringar i integreringslova, folketrygdlova og tannhelsetenestelova. Både Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Høgre viser i innstillinga til at Noreg har teke ein høg andel fordrivne frå Ukraina, samanlikna med andre nordiske land. Føremålet med lovendringa er å få det norske teneste- og ytingsnivået nærmare dei andre nordiske landa og med det utjamne talet på fordrivne som kjem frå Ukraina, mellom landa. Eg viser kort til forslaga og viser elles til innstillinga.

Regjeringa legg fram forslag om å redusere introduksjonsstønaden for ektefellar og sambuarar utan barn, forslag om å innføre krav om 12 månader føregåande medlemskap i folketrygda for rett til eingongsstønad ved fødsel og adopsjon, og forslag om å innføre eit krav om butid på fem år for personar mellom 19 og 24 år for å få tannhelsetenester med redusert eigenbetaling i den offentlege tannhelsetenesta. Tilrådinga frå komiteen til I, III og IV nr. 1 blir fremja av Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet. Tilrådinga til II og IV nr. 2 blir fremja av Arbeidarpartiet, Høgre og Senterpartiet.

I Prop. 72 L blir det fremja forslag om å vidareføre dei midlertidige endringane i lovverket som følgje av fordrivne frå Ukraina. I tillegg legg regjeringa fram forslag om eit midlertidig unntak i yrkestransportlova frå butidskravet for køyresetel for fordrivne frå Ukraina som legg fram politiattest frå heimlandet, forslag om at føresegna i barnetrygdlova om etterbetaling av barnetrygd i opptil tre år blir oppheva og erstatta av ein ny regel om etterbetaling i opptil tre månader og eit unntak om etterbetaling i opptil tre år i enkelte tilfelle, og forslag om ei ny føresegn som presiserer når personar med midlertidig kollektiv beskyttelse tidlegast kan reknast som busette i Noreg. Tilrådinga til II, VII, IX, XI, XII og XIII nr. 1–3 blir fremja av ein samla komité, og tilrådingane til I, III, V, VI, VIII, X og XIII nr. 4 blir fremja av Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet.

Eg legg til grunn at partia i komiteen sjølve gjer greie for synspunkta sine.

Mudassar Kapur (H) [09:08:02]: Saksordførerens innlegg ble egentlig først og fremst en riktig opplesing av innstillingen. Jeg takker for det, og så skal ikke jeg bruke tid på den.

Norge har de siste par årene tatt imot et svært høyt antall fordrevne fra Ukraina, og kommunene har lagt ned en formidabel innsats, men kapasiteten begynner å bli presset. Boligmarkedet er presset, tjenestene har mindre kapasitet, og det å få fordrevne ut i jobb er også en viktig oppgave. NRK viste denne uken at 30 pst. av ukrainerne som har vært i Norge to år, er i jobb, og det er etter vårt syn ikke godt nok.

Det er grunn til å videreføre de midlertidige unntakene for fordrevne fra Ukraina. Høyre mener likevel at det burde vært innført en annen og bedre beredskapshjemmel i plan- og bygningsloven. Det bør også være en svært høy terskel for å senke befolkningens helserettigheter på grunn av høye ankomster av flyktninger. Terskelen for å gjøre unntak fra pasientrettigheter burde vært høyere enn det Stortinget tidligere har vedtatt etter forslag fra regjeringen.

Det er grunn til å være bekymret når kommunene ikke klarer å ta imot det høye antallet som har kommet. Det er bra med tilpasninger i regelverket og innstramminger for å redusere ankomstene, men det hjelper lite for å få bosatt dem som allerede har kommet, raskere.

For andre år på rad har regjeringen valgt å komme til Stortinget med et halvferdig budsjett hvor regningen for flyktningankomstene ikke er gjort opp. Det kunne og burde regjeringen ha gjort, naturligvis av hensyn til budsjettet, men ikke minst av hensyn til kommunene, som må planlegge for ankomstene.

Høyre støtter forslagene fra regjeringen som gjelder innstramminger. Det er helt nødvendig for å få ankomstene ned på et nivå som er likere nivået i våre naboland. Det vil være bra om landene i Norden i større grad tar et likere ansvar. Samtidig får vi fortsatt over en tredjedel av ankomstene til Norden. Det har gått ned, men vi er fortsatt på et høyere nivå. Vi har tidligere tatt imot mange. Det kan være behov for flere innstramminger for å få ankomstene på et nivå som norske kommuner klarer å håndtere, og for at vi skal lykkes bedre med integrering.

Jeg tar til slutt opp de forslag Høyre er en del av.

Erlend Wiborg (FrP) [09:10:59]: Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina 24. februar 2022 har over 78 905 personer fra Ukraina søkt om beskyttelse i Norge per 27. mai. Gjennom fjoråret mottok Norge en særdeles høy andel av de fordrevne til Norden. I perioder tok Norge imot flere ukrainere enn det Sverige, Danmark og Finland gjorde til sammen.

Jeg hører enkelte si her i dag at nå er situasjonen så mye bedre. Da er det greit å minne om at antallet som kommer til Norge, er på ca. samme nivå nå som det f.eks. var i februar.

Fremskrittspartiet mener at hovedgrunnen til at Norge er så attraktiv, er ytelsesnivået. Ytelsesnivået i Norge er skyhøyt når det gjelder hva flyktninger – ikke bare ukrainere, men alle flyktninger – får hvis de kommer til Norge. Hvis man ser på introduksjonsstønaden, inkludert tillegg, er den dobbelt så høy som i Sverige og Danmark. Man får altså dobbelt så mye penger hvis man kommer til Norge. Samtidig vet vi at introduksjonsstønaden er på høyere nivå enn ordinær sats for våre minstepensjonister i Norge.

Fremskrittspartiet fremmer forslag om å redusere ytelsene til flyktninger til maksimalt svensk og dansk nivå, for det vil da bidra til å få ned andelen som kommer, og samtidig også sørge for at vi kan få flere ut i jobb. Jeg registrerer at statsråden og regjeringen er veldig fornøyd med hvor mange de mener de får ut i jobb, men hvis man ser på f.eks. ukrainere, er yrkesandelen i Norge på i underkant av 20 pst., mens den i Danmark er på 55 pst. Så grep må absolutt tas.

Fremskrittspartiet mener også at trygdesystemet må innrettes slik at innvandrere stimuleres til arbeid og aktivitet. Det er viktig for integreringen. Da er det viktig å øke kravet om medlemskap i folketrygden for å ha rett på engangsstønad, og det er også derfor Fremskrittspartiet fremmer forslag om å øke kravet til fem års medlemskap i folketrygden for å ha rett på engangsstønad.

De grepene som tas her i dag, er vel og bra, men det endrer ikke på det faktum at Norge fortsatt vil være det absolutt mest attraktive landet økonomisk å reise til i verden, og det er ikke holdbart på sikt.

Med det tar jeg opp forslagene fra Fremskrittspartiet.

Tobias Drevland Lund (R) [09:14:12]: Jeg er redd flere av forslagene fra stortingsflertallet og fra regjeringen her i dag vil forverre situasjonen for mange ukrainere. Jeg er også redd for at solidariteten med Ukraina og det ukrainske folket er i ferd med å slå sprekker når man skal demontere ytelser og ordninger for dem – en etter en.

La oss begynne med forslag om endringer i folketrygdloven. Det har vært kraftig motstand mot forslagene både i høringen i forkant og i den skriftlige høringen som komiteen har hatt. Særlig bekymret er KS og kommunene for at dette forslaget med stor sannsynlighet vil medføre en kostnadsovervelting fra staten til kommunesektoren, særlig gjennom økte utgifter til sosialhjelp. Jeg skjønner kommunene godt, for det er et enormt press på kommunene akkurat nå. De skal bosette, og de skal yte tjenester og ha tilbud som normalt både til lokalbefolkningen og til de ukrainske flyktningene.

En av de andre endringene i folketrygdloven, krav til botid og et års medlemskap i folketrygden for at de med midlertidig beskyttelse skal ha rett til engangsstønad ved fødsel, vil sannsynligvis gi ukrainske mødre i Norge en enda mer usikker økonomisk situasjon – i en situasjon der de ellers burde fokusere på nettopp å ta imot sitt nyfødte barn.

De foreslåtte endringene i integreringsloven vil kunne skape enda større press på kommunenes økonomi, og det vil føre til at kommunene må bruke flere ressurser til saksbehandling av søknader om sosialhjelp istedenfor integreringsarbeid, arbeidskvalifisering og andre tiltak. Dette forslaget vil skape ytterligere press på kommunenes økonomi, noe som Rødt heller ikke vil godta.

Så til endringene i tannhelseloven. Flertallet peker på at denne endringen, sammen med de andre innstramningene, vil egne seg for å harmonisere antall ankomster med de andre nordiske landene sett i forhold til innbyggertall. Men god tann- og munnhelse er essensielt for god helse generelt, og vi vet også at ukrainere og flyktninger spesielt generelt har dårligere tannstatus og behov for tannbehandlinger som krever adekvat medisinsk eller odontologisk behandling uten tap av masse tid gjennom langvarige søknadsprosesser.

Personer uten fast opphold er heller ikke en prioritert gruppe i den offentlige tannhelsetjenesten, ei heller har de som regel råd til kostbare tannhelsebehandlinger. Derfor vil dette forslaget sette flere pasienters liv i fare, mener Den norske tannlegeforening. Og som foreningen også påpeker, bryter det med tannlegenes yrkesetikk. Derfor går også Rødt imot disse forslagene.

Det er flere andre forslag Rødt går imot. Vi stiller også noen egne forslag. Men la meg til slutt nevne innstramming i barnetrygden, for barnefamilier som har flyktet til Norge har ikke mindre behov for barnetrygd enn andre barnefamilier. Altså: Ekspertgruppen om barn i fattige familier mente at nettopp barnetrygden er en av de mest effektive måtene å bekjempe antall barn som opplever fattigdom. Det å frata noen utbetaling av barnetrygd vil føre til flere fattige barn.

Med dette tar jeg opp det forslaget Rødt er alene om, og de forslagene vi har sammen med SV. Jeg viser ellers til innstillingen.

Emma Lind (V) [09:17:27]: I over to år har Putins angrepskrig sørget for å drive mange ukrainere på flukt. Våren 2022 var europeiske togstasjoner fulle av mennesker på flukt. I takt med at konflikten eskalerte og med beslutning om å gi ukrainerne kollektiv beskyttelse, økte også ankomsttallene i Norge.

Norske kommuner har gjort en stor innsats for å bosette og integrere det høye antallet flyktninger som har kommet. Mange av dem som har fått kollektiv beskyttelse, har startet sitt nye liv i en norsk kommune de siste to årene.

Siden krigen brøt ut har norske kommuner tatt imot mer enn 70 000 fordrevne fra Ukraina. I den samme rapporten sier én av tre ukrainske flyktninger at de ønsker å bli boende i Norge, og over halvparten er usikre på om de ønsker å returnere. Norge har videre tatt imot flere flyktninger enn Sverige, Danmark og Finland til sammen.

I desember 2023 og januar 2024 kom regjeringen med flere forslag til innstramminger, som kutt i engangsstønad for gravide på flukt fra krig og innføring av botidskrav for å kunne motta grunn- og hjelpestønad dersom man har pleietrengende i sin familie.

Bakgrunnen for innstrammingene var at regjeringen mente det var blitt for attraktivt å komme til Norge. Velferdsordningene i Norge var etter regjeringens syn for gode. Regjeringen vil også bruke sine ressurser på å informere aktivt i og utenfor Ukraina om at det er krav om fem års botid for flyktninger for å kunne få tilgang til en rekke ytelser i Norge som f.eks. alderspensjon, uføretrygd og kontantstøtte. Man kan etter Venstres syn risikere å få et kappløp mot bunnen for å gjøre det mindre attraktivt for ukrainere å komme til Norge og på veien forringe integreringen.

Det er etter Venstres syn viktig at man nå bruker mer tid og ressurser på å styrke integreringsarbeidet ute i kommunene framfor å ha fokus på å forsøke å skremme mennesker på flukt fra å søke beskyttelse i Norge.

Når regjeringen nå innskrenker rettighetene til flyktninger med kollektiv beskyttelse, vil det i mange tilfeller være kommunene som blir sittende igjen med regningen. I sin iver etter å skremme folk på flukt som søker beskyttelse i andre land, glemmer regjeringen at dette kan gå på bekostning av kommunenes sosialhjelpsbudsjetter. Blant dem som flykter, er også syke og eldre mennesker. Det gir større utgifter til kommunene og sosialhjelpsbudsjettene. Strippet for muligheten til å ha rett til andre supplerende stønader vil det i mange tilfeller være bunnbjelken i velferdsstaten, sosialhjelpen, som fanger opp den som er syk, eller de som er over 55 år og ikke får delta i introduksjonsprogrammet.

I tillegg til at den enkelte henvises til å leve på et eksistensminimum som ikke er ment å være den permanente løsningen, belaster dette kommunebudsjettene. Det er ikke verdig for den som er på flukt, og det er heller ikke rettferdig overfor norske kommuner.

Statsråd Tonje Brenna [09:20:23]: Russlands invasjon av Ukraina pågår fortsatt for fullt. Over 80 000 fordrevne fra Ukraina har søkt beskyttelse i Norge siden februar 2022. Over 68 000 fordrevne er bosatt i samme periode.

Regjeringen er opptatt av at Norge skal ta sin del av ansvaret for å ta imot fordrevne fra Ukraina. Norge skal støtte opp om Ukraina militært og humanitært og ved å gi beskyttelse til dem som kommer til oss. Samtidig må ankomstene til Norge være bærekraftig over tid. Vi må rett og slett fordele folk mellom de nordiske landene på en bedre måte. Vi skal fortsatt ha kontroll på både innvandringen til og integreringen i Norge.

Norske kommuner har gjort en formidabel innsats og har bosatt et rekordhøyt antall fordrevne de siste årene. Mange kommuner melder nå at det blir krevende å ta imot flere framover. Et lavere antall ankomster vil bidra til å sikre et forsvarlig tjenestetilbud og dempe noe av presset i kommunene. Regjeringen har derfor det siste halve året iverksatt flere tiltak for å redusere ankomstene og komme mer på et nivå som er på linje med våre nordiske naboland. Innstramningene ser ut til å ha hatt effekt. Ankomstene til Norge er nå betydelig lavere enn i 2023.

Samtidig er det fortsatt usikkert hvor mange som vil komme til Norge framover. Det avhenger selvfølgelig også av hvordan krigen utvikler seg i Ukraina. Regjeringen foreslår endringer i barnetrygdloven, integreringsloven, folketrygdloven og tannhelsetjenesteloven. Formålet med tiltakspakken er å få det norske tjeneste- og ytelsesnivået nærmere nivåene i de andre nordiske landene og dermed bidra til å redusere ankomstene.

For å bidra til at kommunene kan håndtere situasjonen og at flest mulig kommer raskt i arbeid, foreslår vi å videreføre de midlertidige endringene i lovverket til 1. juli 2026, med enkelte tilpasninger. Vi foreslår også et nytt midlertidig unntak i yrkestransportloven, som skal bidra til at fordrevne fra Ukraina raskere kan ta arbeid som bussjåfør.

Til slutt vil jeg gjerne moderere det inntrykket som skapes av enkelte av at det nærmest bare er å møte opp på grensen til Norge, og så mottar man automatisk en ytelse. Det er ikke riktig. Nyankomne til Norge får rundt 20 000 kr før skatt dersom de deltar i introduksjonsprogrammet. Deltar de ikke i introduksjonsprogrammet, får de ingen ytelse og må klare seg selv. Introduksjonsprogrammet forbereder folk til arbeid. Det er altså ikke sånn at folk ikke stilles krav til. Man må bidra selv for å komme i aktivitet og forberede seg på arbeidslivet.

Integrering krever mye av den enkelte, og den enkelte har et stort ansvar, men de investeringene vi som fellesskap gjør i introduksjonsprogrammet, er det som bidrar til å få folk i jobb, og som over tid gjør at folk kan klare seg selv og nettopp ikke ender opp med å bli avhengig av de ytelsene som enkelte er så opptatt av å redusere ytterligere.