Mudassar Kapur (H) [09:35:05]: Først takk til komiteen for samarbeidet om denne stortingsmeldingen – både på vegne av ordfører for sak nr. 4, men også på vegne av meg selv som medlem av komiteen – som omhandler et viktig tema. Regjeringen har lagt fram en melding om integreringspolitikk med ulike tiltak for å få til raskere og bedre integrering. Jeg legger til grunn at de respektive partiene gjør rede for sine standpunkt.

For Høyre er det viktig å sikre bedre integrering av innvandrere. Det er viktig både for den enkelte og for samfunnet i sin helhet. Den norske velferdsmodellen er bygget opp av at alle som kan jobbe, jobber og bidrar med skatteinntekter til gode velferdstjenester. Et raust velferdssamfunn, som vårt, er avhengig av høy arbeidsdeltakelse. Å være godt integrert handler også om å ha respekt for og leve etter grunnleggende norske verdier, som ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling, retten til å elske den man vil, og retten til å leve et fritt og selvstendig liv, for å nevne noe.

Integrering er et langsiktig arbeid. Høyre har ledet de største integreringsreformene i Norge de siste 20 årene. Det er bra at mye av det som lå til grunn for Solberg-regjeringens reformer, også ligger fast med denne regjeringen.

Jeg mener det er særlig to ting som er viktige i tiden som kommer. For det første må integreringsløpet rettes mot å kvalifisere personer til arbeid. En årsak til økt barnefattigdom de siste årene har vært høy innvandring, og at enten en forelder eller begge foreldre står utenfor jobb. Mange står utenfor fordi de mangler viktig kvalifikasjon som arbeidslivet etterspør, eller fordi de ikke kan norsk godt nok. Integreringsløpet må rettes mot å gi den enkelte den kompetansen den trenger, og som er etterspurt i arbeidsmarkedet. Det er store forskjeller mellom kommunene. Både innenfor utdanning og norskopplæring er det store forskjeller mellom de ulike kommunene og fylkene. Det må det gjøres noe med.

For det andre må vi stille tydelige krav og forventninger til den enkelte innvandrer. Det er den enkelte selv som har den viktigste rollen og det viktigste ansvaret for å lykkes med integreringen. Vi kan stille med mange program, arbeidstrening og utdanning, men det vil alltid være den enkelte selv som må stå på gjennom løpet. Dersom de ikke gjør det, vil de ikke lykkes. Men vi skal selvfølgelig være der som samfunn.

Høyre foreslår derfor i dag en rekke tydelige krav til hver enkelt innvandrer. Et eksempel er mottakere av sosialhjelp. Der stilles det mer krav til aktivitet, i første omgang opp til 40 år. Aktivitet kan være norskopplæring eller annen arbeidsretting. Vi vil stille krav om at personer som mottar gratis kjernetid i barnehage, og som ikke kan norsk godt nok eller ikke er i aktivitet, får norskopplæring. Vi må holde fast på en integreringskontrakt som tydelig gir uttrykk for hvilke rettigheter og plikter den enkelte har i Norge, og bruke denne bedre enn i dag. Vi må sørge for at opphopingen av levekårsutfordringer ikke bli for stor. Derfor er det også et mål at vi ikke skal bosette flyktninger i områder med en høy andel innvandrere fra før.

Regjeringen sier at de vil stille tydelige krav til innvandrere. Det er vel og bra, og noe jeg selvfølgelig er enig i, men i denne meldingen er det ingen nye krav eller forventninger til den enkelte. Det er mye som skal utredes, vurderes og ses nærmere på. Nå er det på tide at vi får en regjering som følger opp sine ord om tydelige krav – ikke bare retorikk, men også politikk.

Dessverre ser det ikke ut til at regjeringspartiene vil stemme for noen av våre forslag i dag. Det er først og fremst dårlig nytt for dem det gjelder, som kunne fått et bedre tilbud, bedre oppfølging og blitt bedre integrert dersom forslagene ble vedtatt.

I tillegg til integreringsmeldingen behandler vi også et representantforslag fra Venstre. De siste årene har kommunene gjort en stor innsats med å ta imot flyktninger. Vi opplever nå en ekstraordinær flyktningkrise som krever ekstraordinære tiltak hvis vi skal lykkes. Nå begynner mange kommuner å slite med kapasiteten til å ta imot flyktninger. Noen sliter med press på tjenestene, mens svært mange opplever mangel på boliger. I den situasjonen er det komplett uforståelig at regjeringen har fjernet tilskuddet til utleieboliger gjennom Husbanken. Det er det kommunene har bedt om at gjeninnføres, og Høyre har helt siden det ble avviklet både advart mot og prioritert dette i våre alternativer.

Jeg er glad for at det ser ut til at det blir flertall i salen i dag for at denne tilskuddsordningen skal gjeninnføres, og jeg fremmer med dette de forslagene Høyre er med på og har alene.

Lene Vågslid (A) [09:40:15]: På vegner av saksordførar i Dokument 8:103 S for 2023–2024, Heidi Greni, vil eg vise til at det i dette representantforslaget blir fremja fem forslag for å ruste norske kommunar i integreringsarbeidet. Og som representanten Kapur viste til i slutten av sitt innlegg, er det ein tilråding frå komiteen her frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Regjeringspartia, Arbeidarpartiet og Senterpartiet, meiner at ein slik type forslag høyrer heime i dei ordinære budsjettprosessane. Eg legg til grunn at partia sjølve gjer greie for sine standpunkt.

Noreg har lykkast betre med integreringa enn mange land det er naturleg å samanlikne seg med. Innvandring har gjort Noreg til eit meir mangfaldig samfunn. Den norske modellen og måten me organiserer det norske samfunnet på, er ein av hovudgrunnane til at me har lykkast betre enn dei fleste andre land. Fleire barn og unge med innvandrarbakgrunn går no i barnehage, gjer det bra i skulen, fullfører vidaregåande opplæring og tek høgare utdanning. Sysselsetjing blant innvandrarar har auka meir enn hos resten av befolkninga dei siste åra. Likevel fører innvandring til Noreg òg med seg utfordringar. Altfor mange personar med innvandringsbakgrunn står utanfor arbeidslivet og yrkesdeltakinga blant kvinnelege innvandrarar er lågare enn blant mannlege. Mange ungar av innvandrarar veks òg opp i låginntektsfamiliar, utan dei same moglegheitene til å delta på trygge fellesskapsarenaar. Altfor mange opplever rasisme og diskriminering i kvardagen, og negativ sosial kontroll og æresrelatert vald er òg eit problem i enkelte miljø.

Desse utfordringane må møtast med ein ambisiøs integreringspolitikk, og stortingsmeldinga me behandlar i dag, viser breidda i den innsatsen som regjeringa vil leggje på området, ein integreringspolitikk der samfunnet både stiller krav og stiller opp. Det at alle som kan vere det, er i arbeid, er heilt grunnleggjande for å redusere fattigdom, utjamne forskjellar og oppnå likestilling. Det er òg avgjerande for berekrafta til velferdsstaten. Og som alle veit, kjem me i året som kjem, til å stå overfor knappleik på arbeidskraft på fleire viktige samfunnsområde, og her er innvandrarar ein viktig arbeidsressurs. Då må me sørgje for at fleire blir kvalifiserte og får delta i arbeidslivet.

Arbeidsinnvandrarar tilfører Noreg viktig kompetanse og arbeidskraft, men det er sånn at mange er i delar av arbeidslivet med dårlegare løns- og arbeidsvilkår og låg fagorganisering. Altfor mange har ikkje lært seg norsk, sjølv om dei har budd her i lengre tid. Dette gjer dei meir sårbare for å bli utnytta i det useriøse arbeidslivet. Difor er eg veldig glad for at denne stortingsmeldinga varslar ein styrkt politikk for integrering av arbeidsinnvandrarar.

Innvandringstakten betyr òg mykje for integreringa. Dersom innvandring over tid overstig kapasiteten og evna til å integrere dei som kjem, på ein god måte, kan det gå ut over tillit og samhald i samfunnet og setje den norske modellen under press.

Dei ekstraordinært høge innkomstane frå Ukraina, har vist kor krevjande det kan vere å balansere forpliktingane me har om å ivareta folk på flukt, samtidig som me må sikre berekrafta i mottaksapparatet og i velferdstenestene. Difor har det, som eg snakka om i den førre debatten, vore viktig for Arbeidarpartiet og Senterpartiet i regjering å fortløpande ta grep for å få innkomstane ned på eit berekraftig nivå.

For Arbeidarpartiet og Senterpartiet er det avgjerande at me fortset å føre ein kontrollert og berekraftig innvandringspolitikk som sikrar at me kan ta imot dei som kjem hit, på ein god måte. Då har me det beste grunnlaget for å styrkje innsatsen i integreringspolitikken framover, slik at me kan få fleire ut i arbeid eller utdanning, sikre velferda og førebyggje kriminalitet.

Kathrine Kleveland (Sp) [09:44:53]: «Stille krav og stille opp» – det er en god overskrift på en integreringsmelding fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Det viktigste i integreringspolitikken er å få folk i arbeid og at de blir en del av lokalsamfunnene. Ett av regjeringspartienes hovedmål er at flere innvandrere skal komme inn i og få stabil tilknytning til arbeidslivet. Da må alle som kan jobbe, få mulighet til det. Det gir mulighet til å stå på egne bein og utvikle norskkunnskaper.

Norske kommuner gjør hver dag en kjempejobb med å ta imot og integrere dem som kommer til oss. Distriktskommunene tar imot flere flyktninger enn de store byene sett i forhold til innbyggertall. Dette er med på å bidra til positiv befolkningsvekst i hele landet, og er viktige ressurser for deler av arbeidslivet.

Regjeringen viderefører prinsippet om at bosetting skal være styrt, spredt, rask og treffsikker. Bosetting skal også fortsatt være en frivillig oppgave for kommunene. Det er et viktig prinsipp for oss i Senterpartiet.

Tall fra IMDis indikatorrapport for 2023 viser at stadig flere blir boende i kommunen de blir tildelt, og at den såkalte sekundærflyttingen til f.eks. Oslo har gått ned. Trenden er at flyktningene siden 2011 i større grad blir boende der de blir bosatt. Én forklaring er at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere ser ut til å gi personer med flyktningbakgrunn sterkere tilknytning til sin første bosettingskommune. Det er godt nytt for flyktningene og godt nytt for distriktene.

Det er vanskelig å komme utenom krigen i Ukraina og ankomstene av fordrevne derfra. Siden antallet flyktninger som ønsker å komme til Norge, har vært stor – og høyere enn i de andre nordiske landene – har regjeringen lagt fram forslag til innstramminger, som vi akkurat har debattert.

I år ser vi ut til å passere 100 000 ukrainske flyktninger. Språk er en inkluderingsnøkkel, og norskopplæring må til. Regjeringen har etablert et nasjonalt digitalt språkopplæringstilbud. Det skal gjøre det lettere å kombinere språkopplæring og arbeidsdeltakelse.

I Vestfold har Larvik Læringssenter jobbet mye med å utforske hvordan kunstig intelligens kan benyttes i språkopplæringen. De opplever KI som svært nyttig for både elever og lærere, og jobber med å finne best mulig praksis og metoder. Et eksempel er verktøyet Språki, som benytter moderne KI som ChatGPT og andre språkmodeller, tale, bilder og funksjoner for språkopplæring. Elevene spør og får svar tilpasset språknivå og med oversettelse til eget morsmål.

Fra Larvik fjernundervises elever i Fyresdal som sitter samlet og sparer to timers busskjøring hver dag. På oppdrag fra IMDi skal Larvik Læringssenter delta på to fagverksteder og holde tre nasjonale erfaringssamlinger for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. I tillegg har de en hurtigsporklasse og hybridtolking med tolker på skjerm og lærere og deltakere i klasserommet.

Folk trenger folk, og alle trenger også sosiale nettverk. Frivillige organisasjoner spiller en nøkkelrolle i integreringsarbeidet og skaper gode møteplasser på tvers av ulikheter. Senterpartiet er stadig opptatt av å sikre gode vilkår for frivilligheten. Hurra for alle frivillige i Norge som bidrar til norskopplæring via samarbeid med frivilligsentraler, Røde Kors’ språkkafeer med mer!

I kommunen min har for eksempel Vassås bygdekvinnelag siden 2015 deltatt aktivt på språkkafé sammen med frivilligsentralen. Nylig traff jeg ei som er aktivt med der, og som fortalte hvor fint det er å undervise ukrainere, og at det absolutt er til gjensidig glede og nytte.

Erlend Wiborg (FrP) [09:49:38]: Fremskrittspartiet mener en integrering først er vellykket når norske lover, regler og verdier etterleves og respekteres, når man er selvforsørget og en aktiv del av sitt lokalsamfunn, når gutter og jenter, kvinner og menn får ta del i de frihetsverdiene Norge er bygget på. Det er viktig at vi som samfunn møter innvandrerne med rimelige krav og klare rammer, men det er innvandreren selv som har hovedansvaret for å tilpasse seg et liv i Norge.

Det innebærer også et oppgjør med tanker, ideer og ideologier som er uforenlig med norske verdier. Fremskrittspartiet mener at arbeidslinjen, frihet, demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling mellom kjønnene, respekt for barns rettigheter og konfliktløsning gjennom rettsstaten og rettsapparatet er viktige verdier som også innvandrere i Norge må tilpasse seg.

Siden krigen brøt ut i fullskala krig, har nærmere 80 000 personer fra Ukraina søkt om beskyttelse i Norge. Som vi hørte i den forrige debatten, har Norge tatt imot en uforholdsmessig stor andel, og vi ligger nå på dobbelt så mange så langt i år som f.eks. Danmark. Det er derfor Fremskrittspartiet mener at ytelsesnivået må ned, sånn at ikke folk velger Norge av økonomiske grunner. Det har vi ikke kapasitet til, og det er ikke bærekraftig.

De høye ankomstene har bidratt til et stort press på de kommunale tjenestene i mange kommuner, og mange opplever at kapasiteten er sprengt. Dette begynner å gå ut over tjenestene til innbyggerne i kommunene. Det gjelder bl.a. barnehage, skole og helsetjenester. Norske kommuner skal ha mye skryt for å ha gjort en fantastisk innsats med å bosette og integrere det høye antallet flyktninger som har kommet, og Fremskrittspartiet er opptatt av å hjelpe kommunene, som opplever at kapasiteten nesten er sprengt som følge av et høyt antall ankomster. Det er også derfor Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å dekke alle ekstrakostnadene kommuner får, f.eks. ved å være vertskommune for asylmottak, slik at kommunene ikke blir økonomisk skadelidende. Det forslaget ble nedstemt av de andre partiene, med unntak av Rødt.

Fremskrittspartiet mener at kommunene også må få større handlingsrom når det gjelder bosetting av flyktninger og etablering av asylmottak. Det ene helt åpenbare er at kommunene må kunne få en vetorett ved etablering av asylmottak i sin kommune, sånn at de selv kan vurdere om de har kapasitet til å være vertskommune. Vi har også fremmet forslag om å gi kommunene større adgang til selv å kunne avgjøre hvilke flyktninger de kan bosette, rett og slett sånn at kommuner som er gode på integrering av noen, kan fortsette med det, og andre kommuner som er gode på å integrere andre, kan gjøre det.

Det å lære seg det norske språket, er helt essensielt hvis du skal bo i Norge. Derfor satser Fremskrittspartiet på språkopplæring. Ikke minst er det også en utfordring at vi har barn som er født i Norge, men som ikke kan godt nok norsk når de begynner på skolen. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å innføre en obligatorisk språkkontroll for 4-åringer, slik at vi kan fange opp de barna som ikke kan tilfredsstillende norsk, på et tidlig nok stadium og sørge for at de kan godt norsk før de begynner på skolen.

Det er viktig å stille krav til innvandrere på lik linje med alle andre. Fremskrittspartiet har tidligere fremmet forslag om en helhetlig integreringskontrakt, eller samfunnskontrakt, som må inneholde krav om at innvandreren aksepterer norske lover, regler og grunnleggende verdier i Norge, som frihet. Vi må samtidig også være klar på at konsekvensene ved brudd på denne integreringskontrakten vil være at man mister retten til permanent opphold, ikke får fornyet oppholdstillatelsen eller mister oppholdstillatelsen.

Det er veldig lett å skjønnmale hvordan integreringen går i Norge. Det at vi har store utfordringer, er hevet over enhver tvil, og da må vi våge å adressere de problemene. Samtidig er det mange som klarer å integrere seg og lykkes i Norge, og det må vi også fremme.

Jeg tar til slutt opp Fremskrittspartiets forslag til saken.

Kim Thoresen (SV) [09:55:03]: Jeg tar opp SVs forslag.

Tobias Drevland Lund (R) [09:55:25]: La meg starte med å takke regjeringen for at de har laget og lagt fram denne stortingsmeldingen om integrering.

Målet med integreringspolitikken må være å sikre at alle som kommer til Norge, uansett hvilket land de kommer fra, uansett hvordan og hvorfor de kommer, får mulighet til å skape en god og trygg framtid her hos oss og bli aktive samfunnsdeltakere og bidra tilbake til storsamfunnet. Når integreringspolitikken er på sitt beste, bidrar det veldig positivt til det norske samfunnet.

Akkurat nå står vi i en situasjon med mange flyktninger som kommer fra Ukraina. Kommunene, frivilligheten og folk har stilt opp for ukrainerne i en krevende tid, og det har vært både riktig og viktig. Men nå ser vi at flere kommuner melder om at de sliter med tjenestetilbudene sine som følge av et høyt antall ankomster av ukrainske flyktninger. Da må staten stille opp og sørge for at alle kostnader fullfinansieres. Derfor foreslår Rødt og SV sammen her i dag at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan kommunene bedre kan kompenseres.

Det er mye i integreringspolitikken som fungerer bra her i Norge, og det skal vi ta vare på, være stolte av og satse videre på. Mange, særlig unge med innvandrerbakgrunn, lykkes på skolen, og de lykkes i arbeidslivet, men vi har også utfordringer, det må vi være ærlig om. Mange står dessverre utenfor eller faller utenfor arbeidslivet, og folk med innvandrerbakgrunn er fremdeles overrepresentert når det gjelder fattigdom og dårlige boforhold. Dette går særlig ut over barn og unge, som vokser opp i fattigdom. I tillegg vet vi at innvandrere, og særlig barn og unge med innvandrer- og minoritetsbakgrunn, i stor grad opplever rasisme og diskriminering. Vi skal på ingen måte tolerere rasisme og hat. Det er farlig, og det fører til både ekskludering og dårligere integrering. Derfor har Rødt sammen med Høyre et forslag her i dag der vi ber regjeringen utarbeide en handlingsplan mot hatkriminalitet.

Vi må satse på god integrering. Det er til alles beste og i alles interesse. Vi må satse på god språkopplæring, arbeidskvalifisering, utdanning og styrket tilhørighet til samfunnet. Innvandring er en viktig ressurs som beriker det norske samfunnet, mener Rødt. Det lønner seg å satse på det, både for den enkelte, for velferdsstaten og for samfunnet lokalt og nasjonalt. Integreringspolitikken må også ses i sammenheng med andre politiske områder, som en sosial boligpolitikk. En økonomisk politikk som utjevner forskjeller mellom folk, og en arbeidslivspolitikk som inkluderer snarere enn ekskluderer, er også viktig for en vellykket integreringspolitikk.

Norge er et av få land i Europa som praktiserer tilbakekall av statsborgerskap uten noen som helst form for foreldelsesfrist. Dette har vi sett utallige eksempler på, og en slik praksis har store negative konsekvenser for dem det gjelder, for deres barn og familier og for hele lokalsamfunn. En slik villet politikk har også negative konsekvenser for integreringen. Derfor mener Rødt at vi trenger en foreldelsesfrist for tilbakekall av både statsborgerskap og oppholdstillatelse.

Fram til 2011 kunne asylsøkere jobbe mens de ventet på å få behandlet asylsøknaden sin her i Norge. Det gir ingen mening at mennesker som har lyst til å bidra, og som kan bidra, ikke skal få lov til nettopp det, men istedenfor skal sitte passive, noen i altfor mange år, uten mulighet til å kunne bidra til fellesskapet. Derfor har Rødt og SV her i dag et forslag om å gi asylsøkere arbeidstillatelse. Det er å styrke arbeidslinjen.

Vi har også flere andre forslag her i dag som ikke får flertall. Jeg rekker ikke å nevne alle, men det er bl.a. å flytte omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år fra UDI til barnevernet. Vi foreslår en lovendring for å sikre barn på asylmottak barnehageplass og å styrke vilkårene for de frivillige, ideelle organisasjonene som driver med integreringsarbeid, slik at de kan få mer økonomisk langsiktighet over flere år.

Et forslag som får flertall her i dag, er et forslag til vedtak fra Rødt, SV, Høyre og Fremskrittspartiet om å be regjeringen gjeninnføre Husbankens tilskuddsordning for utleieboliger. Det er svært viktig, særlig nå, fordi mange kommuner sliter med å skaffe til veie nok boliger til flyktningene i de ulike kommunene. Derfor er det veldig bra at dette gjeninnføres og kommer på plass igjen, noe som har blitt etterspurt av både kommuner og KS mfl.

En god og velfungerende integreringspolitikk er i alles interesse, uansett hvem man er, hva man mener om innvandring, hvor i verden man kommer fra, eller hva man ender opp med å gjøre her i livet. Integreringen av mennesker som kommer til Norge til et nytt liv her, enten de er flyktninger, familiegjenforent eller arbeidsinnvandrere, er sentralt og viktig.

Til slutt vil jeg komme med en stemmeforklaring. Rødt kommer til å stemme for forslagene nr. 5–7, fra Høyre og Fremskrittspartiet, siden dette er gode forslag. Ved en inkurie er ikke Rødt medforslagsstiller sammen med SV til forslag nr. 35. Det skulle vi vært, så vi stemmer altså for det forslaget.

Med det viser jeg til de forslag som Rødt er en del av.

Emma Lind (V) [10:00:30]: Dette er en veldig viktig stortingsmelding. Den handler om hvordan vi skal lykkes bedre med å sørge for at folk som starter livet sitt i Norge, og bygger det stein på stein, skal få best mulig forutsetninger for å lykkes.

Vi har etter Venstres syn ikke lykkes godt nok med denne jobben, og når vi ikke gjør det, synes det godt i levekårsstatistikken. Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant de barna som vokser opp i fattige familier. Det å vokse opp i en familie der mamma og pappa strever med å få endene til å møtes, får konsekvenser for barns oppvekst. Å vokse opp i en familie med dårlig råd påvirker barns barndom. Fattige barnefamilier oppgir oftere enn andre at de ikke har råd til ferie, og at de har høye boligkostnader. Barna deltar sjeldnere i fritidsaktiviteter og oppgir også å ha dårlige relasjoner til medelever og lærere.

Allerede ved skolestart er det sosiale forskjeller som gir store forskjeller i barns vokabular, eksekutive ferdigheter og matematikkforståelse. I ungdomsskolen opplever barn av foreldre med lav inntekt og utdanning oftere ensomhet og at de ikke passer inn. Barn som vokser opp i fattige familier, har høyere risiko for å få lavere karakterer også på ungdomsskolen, for å ikke fullføre videregående skole og for å havne utenfor arbeidslivet som voksne.

For å kunne redusere disse forskjellene er det viktig å forstå sammenhengene mellom familieinntekt og barns helse, læring og utvikling. De alvorlige konsekvensene av forskjeller mellom barn, gjør at det etter Venstres syn er viktig å ta grep for å løfte enda flere barn ut av fattigdom. Lavinntekt og levekårsstress kan skape stor usikkerhet knyttet til økonomi og bosituasjon og forårsake stress og lite forutsigbarhet i hjemmet.

Det er dette som er konsekvensene for barn når vi ikke lykkes i integreringsarbeidet vårt, for det er det arbeidet som skal sørge for at foreldre lærer det de trenger for å manøvrere i sin nye hverdag og få brukt ressursene sine i arbeidslivet.

Vi behandler i dag også et representantforslag fra Venstre med tiltak for å ruste norske kommuner i dette integreringsarbeidet. Det Venstre løfter fram, er tiltak vi mener er viktige for å lykkes bedre med integreringsarbeidet framover. Det må bli slutt på lange ventetider for å få godkjent utenlandsk utdanning. Det må bli lettere å få vist fram det man kan, og det man hadde med seg av erfaring før man kom til Norge. Alle gode krefter må få slippe til i integreringsarbeidet. Da kommer vi lenger i å gi flere bedre livsmuligheter og flere barn en trygg og god oppvekst.

Representantforslaget fra Venstre handler om å gi kommunene det handlingsrommet de trenger i arbeidet med integrering. For at integrerings- og bosettingsarbeidet skal være mulig å håndtere for kommunene er de avhengige av at sentrale myndigheter kontinuerlig lytter til behovene kommunene har, og hvilke verktøy de trenger for å løse de oppgavene.

Mange kommuner har bl.a. klart å håndtere bosettingsarbeidet fordi det var mulig å rehabilitere kommunale bygg og bygge dem om til boliger, og fordi det ble gitt tilskudd til utleieboliger. Det ble også gitt unntak fra plan- og bygningsloven som muliggjorde rehabilitering av boliger på tomter som ikke er regulert til boligformål. Derfor er vi glad for at det er flertall – uten regjeringen, vel å merke – for denne delen av forslaget.

Mange kommuner opplever at utfordringen med tilgang på leieboliger fortsatt er aktuell, og at tilgang på bolig er avgjørende for å kunne bosette flyktninger. Dessverre videreførte ikke regjeringen tilskuddet til utleieboliger og har i stedet økt lånerammene til Husbanken. Kommunene sliter ikke med gode lånebetingelser. Man har behov for tilskudd. Kommunene har også behov for at boliger som settes opp i tråd med unntaksbestemmelsene i plan- og bygningsloven, blir omfattet av dette tilskuddet, slik at de har økonomisk handlingsrom og forutsigbarhet i arbeidet med å sørge for å ha nok boliger.

Hvorfor regjeringen ikke ønsker å møte kommunene på denne utfordringen, får de svare for selv. Vi er i hvert fall veldig glad for at flertallet i denne salen er enig med Venstre om dette. Med det tar jeg opp forslaget fra Venstre.

Statsråd Tonje Brenna [10:04:46]: Det er mange ting som går bra med integreringen i Norge. Flere barn og unge med innvandrerbakgrunn går i barnehage, gjør det bedre på skolen, fullfører videregående og tar høyere utdanning. Sysselsettingen øker også mer blant innvandrerne enn i resten av befolkningen vår. Samtidig er det for mange innvandrere som står utenfor arbeidslivet, har lav eller lite utdanning eller svake norskferdigheter. Negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, rasisme og diskriminering hindrer for mange full deltakelse. Regjeringen vil ha en politikk som både stiller krav og stiller opp. Det skal integreringsmeldingen bidra til.

Vi skal stille de samme kravene til dem som kommer til Norge, som til dem som allerede bor her. Vi må få folk ut i jobb eller utdanning, tilby velferd og forebygge kriminalitet. Integrering handler om innsats i bredden av samfunnet, i arbeidslivet, på skolen, i lokalsamfunnene. Det handler om arbeid og økonomi, men også om helse, likestilling og utdanning. Det viktigste er at folk har et arbeid å gå til og en inntekt å leve av. For i Norge jobber vi. Flere må komme inn og få stabil tilknytning til det seriøse arbeidslivet. Arbeid gir økonomisk selvstendighet, mestring og tilhørighet, det gir nettverk og mulighet til å praktisere og lære språk.

Russlands angrepskrig mot Ukraina har gitt den største flyktningsituasjonen i Europa siden andre verdenskrig. Det merker vi også her hos oss. Kommunene har gjort en formidabel innsats, men mange steder meldes det nå om kapasitetsutfordringer. Det tar vi på stort alvor. I representantforslaget vises det til at vi må bruke mer tid og ressurser på å styrke integreringsarbeidet ute i kommunene. Det er jeg helt enig i. Samtidig må vi ha to tanker i hodet samtidig. Vi må få flere i jobb, så de kan forsørge seg selv. Det vil også være bra for den enkelte og bidra til at kommunene fortsatt kan ta imot flyktninger og fordrevne i tiden som kommer. Samtidig må vi jobbe for at antallet som kommer til oss, er bærekraftig. Regjeringen har derfor kommet fram til en rekke tiltak for å bidra til et bærekraftig nivå på ankomstene, og nå ser vi at færre kommer. Det vil også dempe presset på kommunene framover.

Hvor mange som kommer til Norge i tiden framover, er svært usikkert – fra Ukraina, men også på flukt fra krig og konflikt i andre deler av verden. Vi må være forberedt på høye ankomster også i tiden som kommer. Da må vi fortsette å ta hele landet i bruk. Regjeringen er opptatt av at flyktninger og fordrevne skal bosettes styrt, spredt, raskt og treffsikkert. Mulighetene for jobb og utdanning skal gis større vekt framover når flyktninger fordeles til kommunene. Regjeringen har også styrket arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet og etablert et digitalt tilbud om norskopplæring. Det skal gjøre det lettere å kombinere språkopplæring og arbeid. Disse endringene vil vi også ta med oss videre i det ordinære systemet for mottak av folk.

Alle som bor i Norge, skal få leve frie liv, frie fra rasisme og diskriminering, fra negativ sosial kontroll og fra æresrelatert vold, og frie fra utnyttelse på jobben. Regjeringen vil våren 2025 legge fram en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Vi får snart en utredning av om rettsvernet er godt nok for dem som blir utsatt for negativ sosial kontroll, og vi vil gå inn i arbeidet med handlingsplanen. Vi følger også opp handlingsplanen mot rasisme og diskriminering som ble lansert i fjor høst.

Vi styrker det universelle tjenestetilbudet til barn og unge, bl.a. ved å øke barnetrygden og redusere prisen på barnehage og SFO. Ungdomsgarantien bidrar til å sikre unge mennesker oppfølging hos Nav. Samtidig vil vi jobbe for bedre integrering av arbeidsinnvandrere og deres familier. Det dreier seg ikke minst om språk, og om den jobben vi gjør for å få hele og faste stillinger til folk i arbeidslivet.

God integrering krever at gode krefter trekker i samme retning. Vi er flinke i dette landet til å engasjere mennesker, både i frivillighet og gjennom kommuner og arbeidsgivere i lokalsamfunnene. Det er veldig mange som legger ned en stor og viktig jobb for at mennesker som kommer til Norge, skal føle at de hører til her. Behandlingen av denne stortingsmeldingen viser at det er bred enighet om de store linjene i integreringspolitikken. Det gir et veldig godt grunnlag for at vi kan gjøre en enda bedre jobb framover.

Lise Christoffersen (A) [10:25:06]: Arbeiderpartiets mål har alltid vært et samfunn med små forskjeller mellom folk, og veien dit går via arbeid til alle i et anstendig arbeidsliv. Slik var det den gangen fattigdom og arbeidsledighet tvang mange til å forlate Norge. Slik er det i dag når vi diskuterer hvordan vi skal lykkes enda bedre enn vi allerede gjør, med å integrere innvandrere i Norge, enten de er arbeidsinnvandrere eller flyktninger.

Det er i vår egen interesse at vi lykkes. Det er nok å vise til gårsdagens uttalelse fra Nav-direktøren:

«Vi vil ha store behov i norsk arbeidsmarked fremover, som ukrainske flyktninger kan bidra til å løse. Vi blir eldre, vi har store samfunnsområder som vi ikke dekker godt nok med norsk arbeidskraft i dag.»

Vi kunne sagt det samme om alle andre som i dag står utenfor utdanning eller arbeid. For folk er folk. I bunn og grunn er vi ganske like. Vi ønsker et godt liv for oss selv, våre barn og barnebarn, og så har vi ulike forutsetninger for å få det til.

Integreringsmeldinga er et godt utgangspunkt for å redusere slike forskjeller og gi alle de samme mulighetene. Særlig viktig er meldingas påpekning av barrierer mot deltakelse. Dårlige levekår, vedvarende lavinntekt, trangboddhet, det er forhold vi kjenner igjen, også innad i den etnisk norske delen av befolkningen. Men når det gjelder innvandrere, er det en viktig dimensjon til, nemlig diskriminering og rasisme.

Fafos nye rapport, Hverdagsliv og integrering, viser hvordan personer med innvandrerbakgrunn selv opplever barrierer som språk, kulturforskjeller, opplevelse av utenforskap, manglende anerkjennelse av utenlandsk utdanning og kompetanse og diskriminering på arbeidsplassen, i boligmarkedet og i møte med offentlige tjenester. Rapporten fortjener å bli lest og studert nøye.

Når Fremskrittspartiet sier at det er innvandreren selv som har hovedansvaret for å tilpasse seg et liv i Norge, så er det oppskriften på å mislykkes. Heldigvis er det bred politisk støtte til meldinga i denne salen. Vi må bygge videre på de fordelene innvandring medfører, fortsette med det vi vet virker, og justere det som ikke har virket like godt.

La meg helt til slutt få lov til å tilføye en ting: Når Høyre hevder at de har ledet an i integreringspolitikken de siste 20 årene, må jeg bare få lov til å si at jeg som tidligere ordfører hadde gleden av å ha daværende kommunalminister Erna Solberg på besøk ved introduksjonssenteret i Drammen. Det hadde vi bygget opp helt selv, og vi var kjempestolte over at vi ble mønster for lovgivning på nasjonalt nivå.

Terje Sørvik (A) [10:28:24]: Politikk for å utjevne levekår i byene er vesentlig i integreringsarbeidet. Vi vet at bomiljø og boligsammensetting betyr mye for hvor stabilt et område er for barn og unge som vokser opp. Det å innlemme boligpolitikken i levekårsarbeidet er en styrke, og sammen med billigere barnehage, billigere SFO, ungdomsgaranti og fullføring av videregående skole og videre jobbsatsing for voksne skal vi lykkes bedre med at flere skal klare å forsørge seg og sine.

Vi skal også videreutvikle områdesatsingene framover. Nå skal de store byene få større handlingsrom til å påvirke boligsammensettingen i sine nabolag. Med det får kommunene verktøy til å styre boligbyggingen slik at vi unngår en videre utvikling av områder med stor gjennomtrekk og opphoping av levekårsutfordringer. Når vi nå kan kreve at utbyggerne bidrar til en mer variert boligmasse, er vi nærmere målet om at flere blir boende i et område over tid – og dermed er med på å styrke lokalsamfunnene i byene våre.

Barn som vokser opp i fattige familier økte under Solberg-regjeringen. I noen byområder fikk vi en tredobling av familier med varig lav inntekt. Andelen er nå på vei ned. Ved å delta i arbeidslivet vil de fleste kunne forsørge seg selv og sin familie, og dermed unngå å havne i fattigdom.

Manglende integrering kan også gi utslag i økt kriminalitet. Politiets egne tall viser en overvekt av unge med innvandrerbakgrunn blant kriminelle gjengangere i Oslo. Vi må bekjempe gjengkriminalitet. Hovedgrepet for å hindre rekruttering til gjengkriminalitet er å gi sårbar ungdom gode rammer, samtidig som vi må strupe kriminaliteten som gjengene skaffer seg penger på. Vi har allerede styrket politiet med 1,6 mrd. kr, der 300 mill. kr av disse skal gå til å bekjempe kriminelle gjenger og kriminelle nettverk. Vi har vedtatt en ny ungdomsstraff, noe som gjør at man kan kombinere samfunnsstraff, oppholdsforbud og meldeplikt med fengselsstraff. Vi holder også på med å innføre et hurtigspor i domstolene for ungdomskriminelle, slik at man får raske reaksjoner på lovbruddene man har gjort. Jobben er i gang. Ved stadig å fokusere på å kvalifisere flere til å tjene egne penger, kommer vi stadig nærmere målet om å integrere flere.