Stortinget - Møte torsdag den 13. juni 2024

Dato: 13.06.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 357 L (2023–2024), jf. Prop. 69 LS (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [12:00:03]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder (bærekraftige produkter-loven) (Innst. 357 L (2023–2024), jf. Prop. 69 LS (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Nikolai Astrup (H) [] (ordfører for sakene): Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder er en helt sentral del av Norges oppfølging av EUs grønne giv. Loven omfatter to grupper med regelverk. Den første er regelverk som stiller konkrete krav til produktenes bærekraftsegenskaper, såkalt økodesign. Dette handler i korte trekk om at varer og produkter som selges i Norge og EU, uavhengig av hvor de er produsert, enkelt må kunne resirkuleres. Det kan være f.eks. solpaneler, mobiltelefoner, batterier eller andre produkter. Den andre gruppen regelverk omhandler muligheten til å stille krav i hele verdikjeden, fra vugge til grav, til produkter som selges innenfor EU og EØS-området. Det omfatter produktgrupper som batterier, kjøretøy, emballasje, plast, elektriske og elektroniske produkter og tekstiler.

Formålet med disse endringene er å legge til rette for en ganske radikal omstilling, fra lineær til sirkulær økonomi. At EU nå bereder grunnen for å stille krav til produkters bærekraft, vil ha globale konsekvenser. Produsenter i Europa, men også i Kina, Sørøst-Asia, USA og alle andre steder, som ønsker å tilby sine produkter til europeiske konsumenter, vil måtte legge om produksjonen i mer bærekraftig retning og produsere dem slik at de enkelt kan gjenbrukes, gjenvinnes og ikke minst resirkuleres.

Dette er en nødvendig omlegging, men den kan oppleves utfordrende for små og mellomstore produsenter her hjemme. Komiteen understreker derfor at norske virksomheter vil ha behov for god veiledning og informasjon for å håndtere de nye kravene etter hvert som de fases inn.

Lovforslaget er en hjemmelslov og tar ikke stilling til hvorvidt de konkrete rettsaktene er EØS-relevante, eller når og hvordan de skal gjennomføres i norsk rett. Norske produsenter som skal tilby sine produkter på det europeiske markedet, må uansett forholde seg til EUs regelverk, uavhengig av når regjeringen innlemmer de konkrete rettsaktene i norsk lov.

Dette er en viktig lov, og det er en samlet komité som gir sin støtte til lovforslaget.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg er glad for at en samlet komité stiller seg bak regjeringens forslag til ny lovgivning. Med denne loven etablerer vi et helt nytt grunnlag for å stille krav til produkter. Formålet er å redusere klima- og miljøfotavtrykket fra produkter i hele deres livsløp.

Som vi vet, er dette fotavtrykket i dag for stort, og omstilling til en mer sirkulær økonomi er nødvendig for å holde ressursforbruket innenfor globale tålegrenser. Dette er bakgrunnen for de siste årenes utvikling av et felles, forsterket produktrammeverk i det indre marked i Europa, som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen. Den nye loven skal sette oss i stand til å være med på denne omstillingen, sånn at vi holder like høye miljøstandarder og sikrer like vilkår for norsk næringsliv.

Loven gir hjemmel for å stille krav til bærekraft i hele verdikjeden for produkter som er særlig økonomisk og miljømessig viktige for grønn omstilling, og det kommer nye krav til batterier, kjøretøy, emballasje, plast, elektriske og elektroniske produkter og tekstiler. Vi får alle bedre produkter, som bl.a. vil vare lenger, kunne repareres, gjenbrukes og materialgjenvinnes lettere – det vi kaller økodesign. Vi sparer dermed miljøet for utslipp, avfall og naturinngrep.

Når det gjelder økodesign, gir loven hjemmel for å gjennomføre ni rettsakter under gjeldende direktiv for økodesign hvor vi har manglet hjemmel i lov. Med den nye loven, og med Stortingets samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen, får vi på plass viktige miljøkrav. Regjeringen vil også komme tilbake til Stortinget med forslag om å innlemme det som er det virkelig store lokomotivet her: EUs nylig vedtatte forordning for økodesign. Jeg kan forsikre komiteen og Stortinget om at det arbeidet er i full gang. Økodesignforordningen vil omfatte alle produkter, med få unntak, og formålet er å gjøre bærekraftige produkter til normen i hele det indre markedet.

Denne nye produktlovgivningen er et viktig bidrag for omstillingen til en mer sirkulær økonomi, for å nå målene for klima og miljø og for å sikre fortsatt tilgang til råvarer for det grønne skiftet. Jeg er veldig glad for at hele Stortinget stiller seg bak den nye loven.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.

Votering, se voteringskapittel