Stortinget - Møte fredag den 7. juni 2024 *

Dato: 07.06.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 350 S (2023–2024), jf. Meld. St. 24 (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 [09:33:41]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Årsmelding 2023 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer (Innst. 350 S (2023–2024), jf. Meld. St. 24 (2023–2024))

Talere

Carl I. Hagen (FrP) []: Dette er en sak om årsmeldingen for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter. Da jeg er en av dem som er berørt av dette, har jeg et spørsmål til statsråden og gjerne til saksordfører. Det er slik at når man får stortingspensjonen, er det veldig bra. Det er en grei pensjon. Men hvis man som pensjonist tar en jobb i det offentlige i mer enn 80 pst. stilling, mister man pensjonen. Hvis man imidlertid tar en jobb i det private næringsliv, mister man ikke pensjonen. Så vidt jeg vet, er dette en ordning som gjelder både tidligere regjeringsmedlemmer og tidligere stortingsrepresentanter. Noe av det første jeg fikk da jeg ble gjenvalgt til Stortinget i 2021, var et brev fra pensjonskassen om at min pensjon ble stoppet. Det er for så vidt greit, at man ikke har begge deler. Men hvorfor denne forskjellen mellom det offentlige og det private? Dette gjelder også, tror jeg, generelt i loven om Statens pensjonskasse, slik at når offentlige ansatte blir pensjonister og er oppegående nok til å ta en jobb, har man altså sagt nei fra det offentlige til at de dyktige folkene kanskje kan fortsette å jobbe for det offentlige, for da mister man sin pensjon. Men hvis man tar en annen jobb i det private, mister man ikke pensjonen. Det betyr at staten i realiteten har gitt seg selv en ulempe når det gjelder muligheten til å rekruttere oppegående og arbeidsføre pensjonister, mens de da går over til det private. Så mitt spørsmål til statsråden er om hun eller saksordfører kan forklare grunnen til denne forskjellsbehandlingen mellom det å ta en offentlig stilling og en privat stilling. Det ville vært meget interessant. Og nå snakker jeg ikke for min syke mor, for dette vil jeg ikke bli berørt av, i og med at jeg etter neste valg vil være tidligere representant.

Statsråd Tonje Brenna []: La meg starte med å takke for spørsmålet og at det faktisk ble innlegg i denne saken. På vegne av dem av oss som tenker på pensjon både tidlig og sent og mens vi sover – og jeg innser at det er ganske få –er jeg glad for at jeg kan få en følelse av at flere har det som meg.

Det er et godt spørsmål, for vi har jo noen deler, elementer i pensjonssystemet vårt som rett og slett ikke helt henger helt sammen. Det er fordi de delvis er historisk betinget og delvis har blitt endret på ulike tidspunkt, gjennom de ulike behandlingene vi har hatt av pensjon, bl.a. i denne sal. Reglene for avkorting av pensjon for stortingsrepresentanter er de samme reglene som vi har for avkorting av statsansatte i Statens pensjonskasse. Grunnen til at det er en forskjell i dag mellom offentlig og privat sektor, som Hagen helt riktig påpeker, er rett og slett fordi partene i privat og offentlig sektor på ulike tidspunkter har blitt enige om at man skal gjøre tilpasninger i forbindelse med pensjonsreformen. Det har medført at offentlig tjenestepensjon ennå ikke fullt ut er tilpasset pensjonsreformen, der pensjon fritt kan kombineres med arbeid. Det henger igjen fra den tiden da pensjon var noe du fikk utbetalt fra det øyeblikket du ikke lenger skulle jobbe, men vi vet jo at dagens eldre – heldigvis og bank i bordet – er sprekere enn tidligere, og at det er aktuelt for flere å jobbe sammen med uttak av pensjon. Den gode nyheten er at fra 1963-kullet kan man fritt kombinere pensjon og inntekt også i offentlig sektor. Dette er noe av det som vil bli bedre framover. Men spørsmålet er betimelig. Heldigvis har vi også veldig spreke pensjonister som har vært ansatt i offentlig sektor, og de håper jeg vi får god bruk for i årene framover. Fra 1963-kullet er dette altså rettet opp, og det er jeg glad for.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel