Carl I. Hagen (FrP) [09:34:15 ] : Dette er en sak om årsmeldingen
for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter. Da jeg er en
av dem som er berørt av dette, har jeg et spørsmål til statsråden
og gjerne til saksordfører.
Det er slik at når man får stortingspensjonen,
er det veldig bra. Det er en grei pensjon. Men hvis man som pensjonist
tar en jobb i det offentlige i mer enn 80 pst. stilling, mister
man pensjonen. Hvis man imidlertid tar en jobb i det private næringsliv,
mister man ikke pensjonen. Så vidt jeg vet, er dette en ordning
som gjelder både tidligere regjeringsmedlemmer og tidligere stortingsrepresentanter.
Noe av det første jeg fikk da jeg ble gjenvalgt til Stortinget i
2021, var et brev fra pensjonskassen om at min pensjon ble stoppet.
Det er for så vidt greit, at man ikke har begge deler, men hvorfor
denne forskjellen mellom det offentlige og det private? Dette gjelder også,
tror jeg, generelt i loven om Statens pensjonskasse, slik at når
offentlig ansatte blir pensjonister og er oppegående nok til å kunne
ta en jobb, har man altså sagt nei fra det offentlige til at de
dyktige folkene kanskje kan fortsette å jobbe for det offentlige,
for da mister man sin pensjon. Hvis man imidlertid tar en jobb i
det private, mister man ikke pensjonen. Det betyr at staten i realiteten
har gitt seg selv en ulempe når det gjelder muligheten til å rekruttere
oppegående og arbeidsføre pensjonister, mens de da går over til
det private.
Mitt spørsmål til statsråden er om hun eller
saksordfører kan forklare grunnen til denne forskjellsbehandlingen
mellom det å ta en offentlig stilling og en privat stilling. Det
ville vært meget interessant. Nå snakker jeg ikke for min syke mor,
for dette vil jeg ikke bli berørt av, i og med at jeg etter neste
valg vil være tidligere representant.
Statsråd Tonje Brenna [09:36:44 ] : La meg starte med å takke
for spørsmålet og at det faktisk ble innlegg i denne saken. På vegne
av de av oss som tenker på pensjon både tidlig og sent og mens vi
sover – og jeg innser at det er ganske få – er jeg glad for at jeg
kan få en følelse av at flere har det som meg.
Det er et godt spørsmål, for vi har jo noen
deler og elementer i pensjonssystemet vårt som rett og slett ikke henger
helt sammen. Det er fordi de delvis er historisk betinget og delvis
har blitt endret på ulike tidspunkt, gjennom de ulike behandlingene
vi har hatt av pensjon, bl.a. i denne sal. Reglene for avkorting
av pensjon for stortingsrepresentanter er de samme reglene som vi
har for avkorting av pensjon for statsansatte i Statens pensjonskasse.
Grunnen til at det er en forskjell i dag mellom
offentlig og privat sektor, som Hagen helt riktig påpeker, er rett
og slett fordi partene i privat og offentlig sektor på ulike tidspunkter
har blitt enige om at man skal gjøre tilpasninger i forbindelse
med pensjonsreformen. Det har medført at offentlig tjenestepensjon
ennå ikke fullt ut er tilpasset pensjonsreformen, der pensjon fritt
kan kombineres med arbeid. Det henger igjen fra den tiden da pensjon
var noe man fikk utbetalt fra det øyeblikket man ikke lenger skulle
jobbe, men vi vet jo at dagens eldre – heldigvis, og bank i bordet
– er sprekere enn tidligere, og at det er aktuelt for flere å jobbe
sammen med uttak av pensjon. Den gode nyheten er at fra 1963-kullet kan
man fritt kombinere pensjon og inntekt også i offentlig sektor.
Dette er noe av det som vil bli bedre framover, men spørsmålet er
betimelig. Heldigvis har vi også veldig spreke pensjonister som
har vært ansatt i offentlig sektor, og de håper jeg vi får god bruk
for i årene framover. Fra 1963-kullet er dette altså rettet opp,
og det er jeg glad for.