Presidenten [10:21:17 ]: Etter ønske
fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Sveinung Stensland (H) [10:21:46 ] (ordfører for saken): Målet
med denne proposisjonen er å sikre en tilpasning til ny advokatlov
i overgangsfasen, sånn at aktørene kan være forberedt når den nye
advokatloven trer i kraft. Det er noe vi imøteser, men vi har forståelse for
at det vil ta noe tid. En samlet komité stiller seg bak alle forslagene
fra regjeringen, så de blir således enstemmig vedtatt. Det er grunn
til å takke komiteen for det. Det er vel også grunn til å takke
en mer eller mindre overaktiv bransje, som har vært ivrig og kommet
med innspill. Det ble mye som kom inn, men vi har samlet oss om
det meste.
Det vi er helt enige om, er et forslag der
vi ber regjeringen forskriftsfeste at forsikringsadvokater kan utøve advokatvirksomhet
som del av rettshjelpsforsikringen i tråd med forslag til ny forskrift
§ 9, som tidligere har blitt foreslått i høring. Der er Stortinget
krystallklare, og det bør være en helt tydelig beskjed til regjeringen.
Ellers har vi presiseringer av dette i gode
komitémerknader. Det er også et tydelig signal fra en samlet komité
om dette med klientkonto. Vi vil ikke ha det sånn at det må opprettes
en klientkonto per klient. Det vil påføre veldig mye merarbeid,
både for banker og for dem som driver i advokatbransjen, men det
vil også medføre en stor kostnad, som kundene selvfølgelig må bære.
Vi er glade for at vi er enige om det.
Uenigheten kommer inn bare der ett parti er
uenig i det vi skriver om god advokatskikk. Vi viser til at vi i
behandlingen av selve advokatloven mente at det som kommer fra bransjen
selv, skal legges inn i forskriftene, og språklige uenigheter skal
ikke være godt nok til å forkaste forslag til god advokatskikk.
Jeg minner om at grunnen til at dette legges i forskrift og ikke
bare er en del fra bransjen, er at ikke alle advokater er medlem
i Advokatforeningen. Således er dette en måte å få alle advokater
i Norge til å underkaste seg et sånt regelverk på.
Jeg stopper der, men takk for en god prosess.
Else Marie Rødby (Sp) [10:24:23 ] : Jeg trenger heller ikke
å si så veldig mye, for som saksordføreren godt redegjorde for,
viser innstillingen et stort og godt flertall i saken.
Dette er en oppfølging av vedtak som ble gjort
i Stortinget om ny advokatlov, fra 2022, der en samlet komité støtter
det overordnede formålet med lovforslaget, som nettopp er å sørge
for en smidig overgang fra dagens advokatregelverk til ikraftsetting
av den nye advokatloven og ny forskrift.
Da Stortinget vedtok advokatloven, ble det
vedtatt at advokater ansatt i forsikringsforetak som tilbyr rettshjelpsforsikring,
fortsatt skal ha adgang til å gi advokatbistand til eksterne klienter.
Komiteen brukte en del tid på det temaet den gangen. Det sentrale
og viktige ved ordningen er jo å sikre privatpersoner tilgang til
rimelig juridisk bistand, noe som ivaretar viktige forbrukerhensyn
på en god måte.
Imidlertid varslet regjeringen i proposisjonen
behovet for en EØS-utredning knyttet til nettopp den ordningen med
forsikringsadvokater. Etter flertallets syn er det i komiteen allerede
avklart at ordningen med forsikringsadvokater praktiseres i EU,
og derfor har man ikke sett at en sånn utredning og dermed en utsettelse
av ordningen er hensiktsmessig. Det skal også nevnes at da lovendringene
ble sendt på høring fra regjeringen, lå det ikke noe forbehold om
EØS-vurdering da.
Innstillingen løfter også – som saksordføreren
har vært inne på – komiteens syn på behandling av klientmidler og
regler for god advokatskikk, og også om disse temaene samles et
bredt flertall.
Det er bra at komiteen i det store og hele
kan samles om den videre oppfølgingen av advokatloven, som sånn sett
bekrefter den enigheten som var om loven da den ble vedtatt i 2022.
Det er mange som venter på lovens ikrafttredelse og den tilhørende
forskriften, og det er derfor bra at vi vedtar det med stort flertall
i dag.
Helge André Njåstad (FrP) [10:26:27 ] (leiar i komiteen):
Eg vil i likskap med dei føregåande talarane takka komiteen for
godt samarbeid og saksordføraren for å ha losa gjennom saka på ein
god måte. Han nemnde i innlegget sitt at aktørane sjølve har vore
usedvanleg aktive og gjeve innspel til komiteen. Eg synest det har vore
ein god prosess, og eg vil òg rosa medlemene i komiteen frå regjeringspartia
for at dei har teke ei eiga vurdering og på mange felt slutta seg
til eit fleirtal som går imot deira eiga regjering sitt syn på ulike
ting.
Etter mitt og Framstegspartiet sitt syn forbetrar
me saka gjennom denne fleirtalsinnstillinga, bl.a. ved at det blir
slått fast at forsikringsadvokatar skal vera ei moglegheit, noko
Stortinget har sagt før, men som regjeringa ynskte å bruka EØS-utgreiingsinstituttet
til å forsinka og skapa usikkerheit rundt. Komiteen slår no tydeleg
fast at det treng ikkje Noreg å gjera, då andre både EØS- og EU-land
har den praksisen. Det er ein god modell i Noreg. Me veit at mange
fagforeiningar kjøper denne tenesta som gjer at heilt vanlege folk
kan få juridisk hjelp. Det er bra for rettsstaten og ein god modell,
så det er flott at det blir slått fast. Framstegspartiet står bak
det forslaget.
Det er òg ein samla komité som er einig om
klientmiddel. Ein skal gjera det på ein ubyråkratisk måte, men likevel
på ein måte som sikrar at ein har kontroll på klientmidla utan at
det blir oppretta ein enkelt konto for kvar enkelt klient, noko
som sjølvsagt ville ha fordyra prosessen. Det er flott at ein samla
komité er med på det.
Det er eit punkt der Framstegspartiet ikkje
er med på merknadene. Det gjeld forskriftsfesting av reglar for god
advokatskikk. Me er einige i at det skal forskriftsfestast, men
all den tid regjeringa har valt å ha ein prosess med å senda dei
tilbake og be om meir informasjon, tenkjer me – ulikt frå regjeringspartia
– at Stortinget får forhalda seg til lova. Regjeringa sin rett er
å forskriftsfesta ting, og det ville prinsipielt sett vera ei litt
utidig innblanding viss Stortinget skal overstyra regjeringa i detaljar
på forskriftene. Det er den prinsipielle grunnen til at me ikkje
står bak dei merknadene og det forslaget. Det er ikkje det at me
er imot prinsippet om at reglar for god advokatskikk skal forskriftsfestast,
men det ligg til regjeringa. Når regjeringa har ein prosess på det,
har me – i motsetning til regjeringspartia – faktisk tillit til
at regjeringa fortset den prosessen. Det endar sikkert opp i ei forskriftsfesting
likevel, men det er bakgrunnen for at me ikkje står inne i dei merknadene.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:29:33 ] : Det er positivt at
framdriften i arbeidet med en ny advokatlov pågår for fullt. Det
regjeringen la fram for Stortinget, var i det store og hele bra.
Vi har nå en enstemmig komité som er tydelig på at når det gjelder
klientmidler, gjør vi det på en enkel og god måte og ikke unødig
komplisert. Jeg er glad for at Stortinget har vært konstruktive
i den tilnærmingen og tydelige på at vi ønsker et bedre system.
I behandlingen av advokatloven var det en enstemmig
komité som uttalte at det fortsatt bør kunne ytes advokatbistand
til eksterne klienter fra forsikringsforetak. Stortinget vedtok
enstemmig:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
forskrift etter § 19 andre ledd, hvor forsikringsselskap kan tilby
advokatbistand gjennom rettshjelpforsikring.»
Dette er som sagt et vedtak som var enstemmig,
og som var viktig fordi mange privatpersoner i Norge har denne typen
avtaler med rettshjelpsforsikring, som gjør at de kan få rimelig
rettshjelp eller juridisk bistand. Det er nettopp de hensynene og
deres interesser som ligger bak at Stortinget enstemmig vedtok dette
– forbrukerhensynet om at privatpersoner skal kunne benytte seg av
denne type tjenester. Derfor må jeg si at det var noe overraskende
da departementet pekte på at det var nødvendig med en videre utredning
av de EØS-rettslige forholdene i dette forslaget. Det framstår egentlig
ganske merkelig når denne ordningen finnes i EU-land som Nederland.
Da er det positivt at Stortinget igjen er samlet om at vi ønsker
å få på plass denne ordningen så raskt som mulig.
Det er klart at dette er regler det er mulig
å gjennomføre. Det er Stortingets vilje at dette skal gjennomføres. Derfor
er jeg glad for at vi er enstemmige, og at det er en tydelig marsjordre
til regjeringen om at det ikke er behov for å utsette noe mer –
nå får vi dette systemet på plass. Vi vet at det er mange som venter
på den nye advokatloven. Vi tar i dag et stort skritt på veien til
å få den på plass. Det er positivt, og jeg gleder meg til å stemme for
det.
Med det tar jeg opp SVs forslag.
Presidenten [10:32:22 ]: Representanten
Andreas Sjalg Unneland har tatt opp de forslagene han refererte til.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:32:33 ] : Prinsippet om advokaters
uavhengighet og at advokatene skal ha det personlige ansvaret for
sine advokathandlinger, skal etter de endringene som foretas med
advokatloven, fortsatt være et bærende hensyn bak reglene for advokatvirksomhet.
Advokater i forsikringsselskaper er også underlagt de samme bestemmelsene
om utøvelse av advokatbistand og regler for god advokatskikk som advokater
i advokatforetak, og det er veldig viktig.
Det sentrale med ordningen om at forsikringsforetak
fortsatt kan yte advokatbistand til eksterne klienter, bør etter
Venstres syn være å sikre privatpersoner tilgang på rimelig juridisk
bistand. Derfor fremmer vi forslag om at det forskriftsfestes at
forsikringsselskapers adgang til å gi advokatbistand begrenses til
privatpersoner.
I 2018 vedtok Advokatforeningen en bestemmelse
i reglene for god advokatskikk som sikrer at advokater ikke skal
gi råd som krenker, eller har betydelig risiko for å krenke, noens
menneskerettigheter. Det er riktig, og det er bra, men som saksordføreren
var inne på, er det jo sånn at ikke alle er medlem av Advokatforeningen.
Advokatforeningens regler for god advokatskikk gjelder kun for medlemmer
der. Derfor mener Venstre at dette også bør inntas i forskrift,
sånn at den gis virkning for absolutt alle advokater som praktiserer.
Det er riktig og viktig at det stilles strenge
krav til advokaters behandling av klientmidler. Det må også være enkelt
å frata advokater bevillingen når de ikke lever opp til kravene
som stilles. De kravene som stilles, må også være målrettede, og
de må ramme useriøse aktører, men det er viktig at de ikke får konsekvenser
som virker mot sin hensikt, og at de administrative byrdene holdes på
et forholdsmessig nivå. Derfor er det så viktig at reglene om behandling
av klientmidler er proporsjonale og ikke pålegger advokatbransjen
byrder som går lenger enn det formålet tilsier. Et pålegg om separate
klientkontoer for samtlige klienter, også de som representeres i
samme sak, uten unntak, vil kunne medføre administrative byrder
og kostnader som ikke står i forhold til pliktene. Derfor foreslår
Venstre også å forskriftsfeste dette.
Statsråd Emilie Mehl [10:35:25 ] : Advokater skal bidra til
å ivareta innbyggernes rettigheter, og derfor er de sentrale aktører
i rettsstaten. Et tydelig og lett tilgjengelig regelverk om advokaters
plikter og rettigheter sikrer gode rammer rundt de juridiske tjenestene.
Advokatloven er en helt ny profesjonslov for
advokater og andre som yter rettslig bistand, og jeg er glad for at
et samlet storting vedtok advokatloven våren 2022. Før loven kan
tre i kraft, må overgangsregler og ny forskrift være på plass. Dette
lovforslaget med overgangsregler er derfor en viktig del av arbeidet
mot ikraftsettingen av et nytt advokatregelverk.
Lovforslaget inneholder overgangsregler som
skal sikre en smidig overgang fra dagens regelverk til det nye. Blant
annet er det foreslått overgangsregler for søknader om advokatbevilling,
for internadvokater, for andre enn advokater som arbeider eller
sitter i ledelsen i advokatforetak, for rettshjelpere og personer
med utenlandsk utdanning, og for tilsyns- og disiplinærordningen.
Jeg har merket meg komiteens forslag til anmodningsvedtak
om forsikringsadvokater og vil prioritere arbeidet med denne ordningen
framover. Lovforslaget inneholder også mindre endringer i advokatloven
og andre lover. Endringene er i hovedsak mindre justeringer og videreføringer
av gjeldende rett, men det er også foreslått enkelte realitetsendringer.
Dette gjelder f.eks. adgangen til å møte til prøve for Høyesterett.
Etter forslaget skal det som hovedregel ikke være anledning til
å møte til prøve i plenumssaker eller storkammersaker. I tillegg
er det foreslått at Kongen skal fastsette ikraftsettingstidspunktet
for advokatloven. Dette legger bedre til rette for en fleksibel
og rask ikraftsetting av advokatloven og advokatforskriften.
Det å sette i kraft et samlet advokatregelverk
er en prioritert oppgave for regjeringen, og derfor er jeg glad for
at det er bred politisk enighet om hovedinnholdet i dette forslaget.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten [10:37:18 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 2.
Sakene nr. 3 og 4 vil bli behandlet under ett.