Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder avtale om kjøp av elektrisk energi (kraftavtaler) som inngås mellom en kraftleverandør og en forbruker.

Med kraftleverandør menes i dette kapittelet et foretak med omsetningskonsesjon etter § 4-1 som selger elektrisk energi til forbrukere. Med forbruker menes i dette kapittelet en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Bestemmelsene i dette kapittelet kan ikke ved avtale fravikes til ugunst for en forbruker.

Dersom en kraftavtale inneholder vilkår om kostnader ved oppsigelse som kraftleverandøren eller forbrukeren skal betale ved oppsigelse, skal det gis et regneeksempel i avtalevilkårene som viser hvordan kostnadene beregnes.

Kraftleverandøren skal på forbrukerens anmodning kostnadsfritt og senest innen fem virkedager angi hvilken eventuell kostnad en oppsigelse av kraftavtalen vil utgjøre. Beregningen av kostnaden skal gis forbrukeren skriftlig og på en slik måte at opplysningene er tilgjengelige i fremtiden i uendret form. Beregningen av kostnaden er bindende for kraftleverandøren i 48 timer. Retten til informasjon etter første og annet punktum skal fremgå av avtalevilkårene.

Departementet kan gi forskrift om hvordan regneeksempelet etter første ledd og beregningen av kostnaden etter annet ledd skal gis.

Et tilbud om kraftavtale ved telefonsalg, dørsalg, standssalg og butikksalg skal gis skriftlig og på en slik måte at opplysningene er tilgjengelige i fremtiden i uendret form. Forbrukeren kan tidligst akseptere et slikt tilbud om kraftavtale 24 timer etter at tilbudet er mottatt og blir ikke bundet før tilbudet er akseptert skriftlig.

Kraftleverandøren skal kunne dokumentere forbrukerens aksept og utlevere aksepten til myndighetene på forespørsel.

Dersom en kraftavtale inneholder en adgang for kraftleverandøren til ensidig å gjøre endringer i avtalen, kan en endring til ugunst for forbrukeren tidligst tre i kraft 30 dager etter at forbrukeren har mottatt skriftlig varsel om endringen.

En forbruker som har mottatt et varsel etter første ledd, kan si opp avtalen kostnadsfritt før endringen gjøres gjeldende. Oppsigelsesretten gjelder likevel ikke ved prisøkninger som skyldes økte offentlige avgifter knyttet til omsetning av energi, når avgiftsøkningen ikke var offentlig kjent på avtaletidspunktet.

Departementet kan gi forskrift om hvordan endringer i kraftavtalen skal varsles overfor forbrukere.

Forbrukertilsynet og Markedsrådet skal føre tilsyn med at bestemmelsene i §§ 4 A-1 til 4 A-4 overholdes. Tilsynet med bestemmelsene skal utføres i samsvar med reglene i markedsføringsloven §§ 32 til 41, § 42 første ledd annet punktum og §§ 43 til 43 c. Bestemmelsene i kapittel 10 i denne loven gjelder ikke for tilsyn etter første og annet punktum.

Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av regler nevnt i første ledd første punktum som anses som vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger, kan den ansvarlige ilegges et overtredelsesgebyr. Departementet kan gi forskrift om utmålingen av slikt overtredelsesgebyr.

Reguleringsmyndigheten kan, uavhengig av første ledd, helt eller delvis trekke tilbake en omsetningskonsesjon etter § 4-1 ved grovt eller gjentatte brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her, samt i

• a. avtaleloven § 38 b

• b. markedsføringsloven § 6, § 10, § 11, § 12, § 13, § 13 a, § 14 første ledd, § 15, § 16, § 16 a første ledd bokstav a, § 17, § 17 a, § 18, § 20 annet ledd og § 22, eller forskrift gitt i medhold av § 6 femte ledd eller § 10 annet og tredje ledd

• c. angrerettloven §§ 8 til 24 a, § 25 annet ledd annet punktum og § 27, eller forskrift gitt i medhold av § 8.

Første punktum gjelder likevel bare når lovbruddet gir rimelig grunn til å tro at fortsatt virksomhet kan skade sluttbrukere eller tilliten til strømmarkedet eller aktørene i strømmarkedet.

Departementet kan gi forskrift om at også brudd på andre bestemmelser gitt i eller i medhold av lov skal kunne gi grunnlag for å trekke tilbake en omsetningskonsesjon.

Nåværende § 10-2 annet ledd blir nytt fjerde ledd.

II

I lov 21. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp skal § 61 a første ledd første punktum lyde:

Forbrukertilsynet og Markedsrådet skal ut fra hensyn til forbrukerne føre tilsyn med at bestemmelsene gitt i § 6 første ledd, § 14 fjerde ledd, § 18 a og § 23 følges av en næringsdrivende.

III

I lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. skal § 7 tredje ledd lyde:

Praksisen anses likevel bare som villedende dersom den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet.

IV

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de forskjellige bestemmelsene til forskjellig tid.

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

(1) Den som har oppfylt vilkårene for å få advokatbevilling før advokatloven trådte i kraft, kan få godkjent søknad om advokatbevilling i medhold av domstolloven § 220 andre ledd slik bestemmelsen lød før advokatloven trådte i kraft. Slik søknad må sendes til Advokattilsynet innen ett år etter at advokatloven har trådt i kraft.

(2) Advokatloven § 17 gjelder bare for handlinger begått etter at advokatloven har trådt i kraft.

(3) En person uten advokatbevilling som omfattes av kravene i advokatloven § 22 første ledd, skal legge frem politiattest som nevnt i advokatloven § 22 første ledd andre punktum innen ett år etter at advokatloven har trådt i kraft.

(4) En person som har adgang til å utøve advokatvirksomhet på foretakets vegne i medhold av domstolloven § 231 femte ledd slik denne bestemmelsen lød før advokatloven trådte i kraft, kan fortsette å utøve slik advokatvirksomhet inntil to år etter at advokatloven har trådt i kraft.

(5) Den som er jurist når advokatloven trer i kraft og som har gitt melding til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet om at vedkommende driver rettshjelpvirksomhet etter forskrift 20. desember 1996 nr. 1161 til domstolloven kapittel 11 § 1-1, kan yte fritt rettsråd etter rettshjelploven i inntil to år etter at advokatloven har trådt i kraft.

(6) Den som har juridisk utdanning fra en annen stat og bruker tittelen jurist før advokatloven trer i kraft, kan fortsette å bruke tittelen inntil vedkommende får avslag på søknad om godkjenning fra Advokattilsynet. Retten til å bruke tittelen faller likevel bort dersom det ikke er søkt om godkjenning innen ett år etter at advokatloven har trådt i kraft.

(7) Alle saker for Disiplinærnemnden for advokater og alle klagesaker for Advokatbevillingsnemnden behandles av Advokatnemnda etter at advokatloven har trådt i kraft. Søksmål om gyldigheten av vedtak fattet av Disiplinærnemnden for advokater og Advokatbevillingsnemnden skal reises mot Advokatnemnda. Verserende søksmål overtas av Advokatnemnda.

(8) Alle saker for Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og andre saker for Advokatbevillingsnemnden enn sakene nevnt i syvende ledd behandles av Advokattilsynet etter at advokatloven har trådt i kraft. Søksmål om gyldigheten av vedtak fattet av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet skal reises mot Advokattilsynet. Verserende søksmål overtas av Advokattilsynet.

(9) Disiplinærklagene Advokatnemnda overtar fra Disiplinærnemnden for advokater, skal vurderes etter bestemmelsene gitt i eller i medhold av domstolloven slik disse bestemmelsene lød før advokatloven trådte i kraft, med mindre regelverket på avgjørelsestidspunktet fører til et gunstigere resultat for den innklagede. Det samme gjelder for disiplinærklager innkommet til Advokatnemnda etter at advokatloven har trådt i kraft, men som gjelder overtredelser begått før advokatloven trådte i kraft.

(10) Advokattilsynets rett til å kreve refusjon fra advokaten etter advokatloven § 46 andre ledd gjelder ikke dersom forvalteren er oppnevnt før advokatloven trådte i kraft.

(11) Begrensningen i adgangen til å møte til prøve for Høyesterett i domstolloven § 218 andre ledd fjerde punktum gjelder ikke for saker som er berammet før advokatloven trådte i kraft.

(12) Et forbud mot å yte rettshjelp som er ilagt i medhold av domstolloven § 219 tredje ledd, opphører å gjelde fem år etter at advokatloven trådte i kraft. Forbudet kan likevel etter søknad oppheves av Advokattilsynet på et tidligere tidspunkt dersom det ikke vil være utilrådelig at vedkommende yter rettslig bistand, jf. advokatloven § 70 første ledd første punktum.

(13) I en periode på tre år etter at advokatloven trådte i kraft, gjelder ikke kravene til organisering av advokatvirksomhet i advokatloven kapittel 7 for advokatvirksomhet som utøves av en ansatt advokat som i det vesentlige utfører oppdrag for sin arbeidsgiver eller for andre selskaper som tilhører samme konsern. For organisering av slik advokatvirksomhet gjelder domstolloven § 233 første ledd bokstav a slik denne bestemmelsen lød før advokatloven trådte i kraft.

(14) Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Fra den tiden loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende endringer:

Hvis en advokat eller advokatfullmektig ilegges straff eller erstatning etter dette kapittelet, skal den domstol som avgjør spørsmålet om straff eller erstatning, varsle Advokattilsynet om avgjørelsen. Det skal opplyses om avgjørelsen er rettskraftig.

For å få tillatelse til å være advokat ved Høyesterett skal søkeren godtgjøre:

• 1. at vedkommende har advokatbevilling,

• 2. at vedkommende har vært i virksomhet

  • a. i minst ett år som advokat, eller

  • b. i minst tre år i stilling som nevnt i advokatloven § 4 første ledd bokstav b,

• 3. at vedkommende har vist seg skikket for sakførsel ved Høyesterett ved en prøve avlagt for Høyesterett.

Minst to av de tre årene nevnt i første punktum nr. 2 bokstav b skal ha vært som advokatfullmektig. For den som i minst to år har vært i virksomhet som statsadvokat eller fullmektig hos riksadvokaten, er ett år som advokatfullmektig tilstrekkelig.

Den som vil avlegge prøve som nevnt i første ledd første punktum nr. 3, skal sende Høyesteretts domstolleder en bekreftelse fra Advokattilsynet om at vedkommende oppfyller vilkårene i første ledd nr. 1 og 2. Prøven omfatter utføringen av to muntlige saker. Minst en av disse skal være en sivil sak for den ankende part, med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir tillatelse til annet. Det er ikke adgang til å møte til prøve i en sak som behandles av Høyesterett i plenum eller storkammer, med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir tillatelse til det. For statsadvokater og fullmektiger hos riksadvokaten kan en straffesak godkjennes som prøvesak selv om vilkårene etter første ledd ikke er oppfylt. I samme sak kan det bare være en prøveadvokat, med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir tillatelse til noe annet.

Avgjørelsen av om prøven er bestått, treffes av alle de høyesterettsdommerne som har vært med i pådømmelsen av de sakene søkeren har utført. Bevitnelse om at prøven er bestått, utferdiges av Høyesteretts domstolleder. Søkere som ikke består prøven, kan ikke avlegge ny prøve før det har gått to år fra rettens avgjørelse. Det kan bare avlegges prøve to ganger.

For behandling av søknader etter første ledd skal saksbehandlingsfrist, som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum, være fire måneder. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke.

Enhver advokat har rett til å la en autorisert advokatfullmektig opptre for seg i rettergang. Fullmektigen kan ikke opptre for Høyesterett, ved saker som behandles muntlig for lagmannsrett eller ved hovedforhandling for tingrett i saker om straff for forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, uten at vedkommende har tillatelse etter tvisteloven § 3-3 eller straffeprosessloven § 95 til å opptre ved vedkommende rett. Lagmannsretten kan for den enkelte sak tillate at en advokat opptrer ved autorisert fullmektig ved hovedforhandling i andre saker enn saker om straff for forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. I sivile saker kan fullmektigen opptre for Høyesteretts ankeutvalg når anken gjelder kjennelser og beslutninger avsagt av lagmannsrettene.

En advokat kan ikke møte som prosessfullmektig eller forsvarer når vedkommendes ektefelle, forlovede eller noen som vedkommende er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller sidelinjen så nær som søsken, sitter som enedommer eller eneste rettskyndige dommer i retten. Første punktum gjelder ikke når advokaten har åpnet kontor i embetskretsen før dommeren ble ansatt.

2. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker skal § 121 første punktum lyde:

Selv om forholdet ikke går inn under § 119, kan retten frita et vitne for å svare på spørsmål om noe som er blitt betrodd det under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid, medisinsk behandling, rettslig bistand eller liknende virksomhet.

3. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs gjøres følgende endringer:

• 9. å gi melding så tidlig som mulig til det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen der skyldneren holder til om konkursen og om hvilke arbeidstakere som har krav i boet, dersom det er arbeidstakere i skyldnerens virksomhet;

• 10. Bostyrer plikter, uten hinder av taushetsplikt, å informere Advokattilsynet om at det er åpnet konkurs i en advokats bo.

Dersom konkursskyldneren er advokat eller en virksomhet som driver advokatvirksomhet, og det ikke er oppnevnt forvalter, kan bostyreren uhindret av advokatens taushetsplikt foreta undersøkelser av advokatens eller virksomhetens regnskap og annet materiale så langt det er nødvendig for å ivareta oppgaven som bostyrer. Er det oppnevnt forvalter etter advokatloven § 46, skal bostyreren henvende seg til forvalteren, som skal vurdere om vilkåret for å utlevere informasjon underlagt advokatens taushetsplikt, er oppfylt. Informasjon som nevnt i tvisteloven § 22-5 første ledd og straffeprosessloven § 119 første ledd skal ikke bringes videre til andre bo-organer.

4. I lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav skal § 19 andre ledd lyde:

Kongen kan gi forskrift om høyere beløp som en fordringshaver kan kreve av en erstatningsansvarlig skyldner som erstatning for kostnader ved å drive inn kravet selv, når en advokat som har stilt sikkerhet etter advokatloven § 5, har den faglige ledelse av inndrivingen.

5. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff skal § 211 lyde:

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes prester i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, og disses hjelpere, som uberettiget røper eller unnlater å hindre at andre får adgang eller kjennskap til hemmeligheter som er betrodd dem eller deres foresatte i anledning av stillingen eller oppdraget.

6. I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark skal § 46 andre ledd nytt andre punktum lyde:

Advokatloven § 27 andre ledd gjelder ikke for advokater som konstitueres som medlemmer av Utmarksdomstolen.

7. I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister gjøres følgende endringer:

(2) En autorisert advokatfullmektig kan opptre som advokat etter denne lov når ikke annet følger av domstolloven § 219.

(4) Retten kan tillate at annen skikket myndig person opptrer som prosessfullmektig. En jurist som yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet, kan bare være prosessfullmektig hvis vilkårene i advokatloven § 68 er oppfylt.

(5) Personer med utenlandsk advokatbevilling kan være prosessfullmektig når retten etter sakens art og forholdene ellers finner det ubetenkelig.

(1) Som prosessfullmektig for forliksrådet kan partene bruke

• a. advokat og autorisert advokatfullmektig,

• b. jurist,

• c. inkassobevillingshaver med inkassooppdrag for saken,

• d. ektefelle eller samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken,

• e. ansatt eller annen person med tilknytning til næringsvirksomhet saken gjelder,

• f. en skikket myndig person etter tillatelse fra forliksrådet i den enkelte sak.

(2) Retten kan frita en part eller et vitne fra å gi tilgang til bevis om noe som er betrodd under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid, medisinsk behandling, rettslig bistand eller lignende virksomhet, selv om forholdet ikke omfattes av første ledd.

8. I lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling gjøres følgende endringer:

• 2. i medhold av norsk advokatbevilling når advokaten har stilt sikkerhet etter advokatloven § 5.

(3) Departementet kan gi forskrift om at eiendomsmegling mot godtgjørelse også kan drives av foretak som yter rettslig bistand etter reglene i advokatloven kapittel 14.

• 3. har latt være å etterkomme pålegg gitt av Finanstilsynet eller Advokattilsynet,

9. I lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål skal § 65 nytt andre ledd lyde:

Vergemålsmyndigheten skal uten hinder av taushetsplikt gi nødvendige opplysninger til Advokattilsynet dersom en advokat eller en advokatfullmektig får oppnevnt verge.

10. I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning skal § 3-9 lyde:

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger gis til Advokattilsynet til bruk for tilsynsformål.

11. I lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering gjøres følgende endringer:

• b. Advokattilsynet for rapporteringspliktige etter § 4 annet ledd bokstav c nr. 2 til 5

(3) Regler om Finanstilsynets og Advokattilsynets gjennomføring av tilsyn følger av finanstilsynsloven og advokatloven.

12. I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker skal § 12 andre ledd lyde:

Som fullmektig kan brukes enhver myndig person eller en organisasjon som vedkommende er medlem av. Tjenestemann tilsatt ved forvaltningsorgan innenfor det forvaltningsområde som saken hører under, kan ikke opptre som fullmektig.

II

I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister skal § 3-3 sjette ledd lyde:

(6) Kongen fastsetter ved forskrift i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår personer med utenlandsk advokatbevilling har rett til å opptre som prosessfullmektig.

III

I lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving) gjøres følgende endringer:

I del I om endring i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal § 11 første ledd lyde:

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprøving i følgende tilfeller:

• 1. for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92 første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum, eller for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd første, tredje eller fjerde punktum.

• 2.

  • a. for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i barnevernsloven § 4-2 første og annet ledd og § 4-4 første ledd, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av barneverns- og helsenemnda etter kapittel 14 i barnevernsloven.

  • b. for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av barneverns- og helsenemnda etter kapittel 14 i barnevernsloven, men hvor saken likevel ikke blir oversendt nemnda.

• 3. for siktede som reiser krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31.

• 4. til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen.

• 5. til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.

• 6. til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan som nevnt i straffeloven § 253, jf. straffeloven § 16, men hvor saken ikke er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i straffeprosessloven § 107 c eller annen relevant bistand.

• 7. for pasienter i saker for statsforvalteren om undersøkelse og behandling uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven § 4-4.

• 8. til ungdom som vurderer å klage eller som klager etter konfliktrådsloven § 22 e.

Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving i saker som nevnt i § 11 første ledd nr. 4 og 6, samt i følgende tilfeller:

• 1. for den vernepliktige i saker om fritak for tjeneste i Forsvaret av overbevisningsgrunner etter forsvarsloven kapittel 4.

• 2. for den et tvangstiltak retter seg mot i saker om overprøving av administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren etter tvisteloven kapittel 36,

• 3. for den private part i saker hvor søksmål er anbefalt av Sivilombudet,

• 4. for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven § 92 tredje ledd annet punktum og fjerde ledd, § 129 annet ledd, eller for den som har rett til fri sakførsel etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd annet eller tredje punktum,

• 5. til den som er begjært fratatt rettslig handleevne, eller som begjærer et vedtak om fratakelse av rettslig handleevne opphevet etter vergemålsloven,

• 6. til den det oppnevnes advokat for i medhold av barneloven § 61 første ledd nr. 5,

• 7. til den som er saksøkt i sak som nevnt i § 11 første ledd nr. 4.

IV

Loven trer i kraft straks.