Stortinget - Møte onsdag den 5. juni 2024

Dato: 05.06.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 408 L (2023–2024), jf. Prop. 83 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 13 [17:13:08]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven mv. (tiltak for et mer forbrukervennlig strømmarked) (Innst. 408 L (2023–2024), jf. Prop. 83 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Terje Halleland (FrP) [] (ordfører for saken): Det har vært en glede å være saksordfører i denne saken om et mer forbrukervennlig strømmarked. Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid og samtidig håpe at de flertallsvedtakene som vi gjør i denne saken, kan være et gjennomslag for et mer forbrukervennlig lovverk.

Regjeringen har foreslått et nytt kapittel i energiloven, med nye endringer som regulerer avtaler om salg av strøm mellom forbruker og kraftleverandør. Det foreslås bl.a. å lovfeste krav til informasjon om kostnader ved oppsigelse av strømavtale, en nedkjølingsperiode på 24 timer ved direkte salg, oppsigelsesrett ved endring av avtale til forbrukers ugunst, og at det skal gå 30 dager fra skriftlig varsel til forbruker før en slik avtale kan tre i kraft. Dette skal beskytte forbrukeren mot useriøse aktører, gjøre det enklere for forbrukeren å orientere seg i strømmarkedet, og bidra til en bedre konkurranse mellom aktører som tilbyr strømavtaler. Og det viktigste – på sikt: Det skal bidra til økt tillit til strømleverandørene. Formålet med endringene er å legge til rette for et mer velfungerende og forbrukervennlig strømmarked.

De fleste aktørene er heldigvis seriøse – eller ønsker å være seriøse. Da er det nok flere av dem som kommer til å reagere på et strengere lovverk. Men jeg savner at interesseorganisasjonene for strømleverandørene hadde stått opp og korrigert sine egne medlemmer på et tidligere tidspunkt. Derfor er jeg veldig glad for at en enstemmig komité stemmer for forslagene, som går lenger enn det regjeringen foreslo.

Når vi ser de positive endringene i andre bransjer, som f.eks. i telefonmarkedet, der «winback» er blitt forbudt, bør man se på muligheten for at dette også kan brukes i strømbransjen. Derfor ber komiteen regjeringen om å vurdere et forbud mot at kraftleverandørene driver med direktemarkedsføring til tidligere kunder mens leverandørbyttet pågår, og 14 dager etter at byttet er gjennomført. Ved endring av avtaler har disse vært svært lite forbrukervennlige. Regjeringen foreslår at en endring til forbrukers ugunst tidligst kan tre i kraft 30 dager etter at varselet er mottatt av forbruker. Flertallet mener at aksept ved passivitet hos forbruker ikke gir den tryggheten sluttbrukeren burde ha krav på. Derfor ber komiteen regjeringen om å sikre at kraftleverandørene ikke kan gjøre vesentlige endringer i strømavtalen uten forbrukerens uttrykkelige samtykke.

Mani Hussaini (A) []: Økt bevissthet rundt strømpriser og strømavtaler de siste årene har avdekket mange useriøse aktører i denne bransjen. Vi har dessverre sett tilfeller der pensjonister har fått kastet etter seg arbeidsledighetsforsikring av sitt eget strømselskap. Vi har sett selskaper som har brutt fastprisavtaler fordi det ble for dyrt for dem. Vi har sett selskaper som med kort frist plutselig forhåndsfakturerer sine kunder. Pålegg, gebyrer og andre fantasifulle og kreative måter å lure forbrukerne på har den siste tiden kommet til overflaten.

Det er ingen tvil om at det i for lang tid har vært selgers marked, men nå er det nok. Med forslaget fra regjeringen flytter vi makt fra strømselger til forbruker. Forbrukerne får mer makt og mer vern. Vi stiller strengere krav til nye og eksisterende strømselskaper og gjør det mye enklere å miste konsesjon til å selge strømavtaler dersom man bryter loven.

Jeg er veldig glad for at en samlet komité støtter regjeringens forslag og arbeid med å gi forbrukeren mer makt og mer vern. I forslaget fra regjeringen stilles det strengere krav til informasjon om avtalebrudd i en strømavtale. Det innføres en nedkjølingsperiode på minst 24 timer ved tilbud om en strømavtale. Forbruker får rett til å si opp strømavtaler innen 30 dager dersom strømselskapet endrer vilkårene, og myndighetene som fører tilsyn og kontroll med strømselskaper, får en styrket rolle.

Til slutt: Jeg er veldig glad for at en samlet komité understreker det regjeringen har som intensjon, nemlig at strømselskaper ikke kan endre vilkårene uten at forbruker samtykker, og at det vurderes et forbud mot at strømselgere driver med direktemarkedsføring til tidligere kunder mens leverandørbyttet pågår og 14 dager etter at byttet er gjennomført.

Endringene regjeringen foreslår, er et veldig viktig steg i riktig retning. Endringene i energiloven gir forbrukerne mer makt og strømselskapene flere krav.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Jeg er glad for at et bredt flertall stiller seg bak regjeringens foreslåtte lovendringer, endringer som vil gi økt trygghet for forbrukerne.

I dag oppleves strømmarkedet for mange som uoversiktlig og lite forbrukervennlig. De siste par årene har også vist at forbrukerne må beskyttes bedre i strømmarkedet. Vi har sett flere eksempler på avtaler som endres uten tilstrekkelig informasjon og forvarsel, og som er vanskelig å komme ut av for forbrukerne. Mange har følt seg lurt.

Dette er utfordringer denne regjeringen har tatt, og tar, på alvor. I 2022 strammet vi inn reglene for markedsføring av strømavtaler, og vi stilte nye krav til opplysninger som forbrukerne får ved inngåelse av strømavtaler. I denne proposisjonen fortsetter regjeringen arbeidet. Norske forbrukere skal være trygge i strømmarkedet, et marked stort sett alle deltar i som forbrukere.

Godt informerte strømkunder med reelle valgmuligheter er en forutsetning for et velfungerende strømmarked. Regjeringen ønsker derfor, med støtte fra det store flertallet i denne sal, bl.a. å stille ytterligere krav til strømselskapenes informasjonsplikt om kostnadene knyttet til oppsigelse av en avtale. Videre skal strømkunder kostnadsfritt kunne si opp sin avtale dersom salgsselskapet gjør endringer i kontrakten som er ugunstige for forbrukerne.

Dette er fornuftige endringer, og jeg er glad for at stortingsflertallet stiller seg bak disse endringene.

Sofie Marhaug (R) []: Mye har blitt sagt, og jeg skal prøve ikke å hale ut tiden, for komiteen er enig om mye her, og jeg synes at komiteen har klart å komme fram til enighet om forslag som gjør endringene bedre. Det som i utgangspunktet kom fra regjeringen, var litt for slapt, synes vi.

Rødt kommer også til å støtte innstillingen når det voteres, men vi fremmer en rekke forslag som egentlig tar utgangspunkt i mye av den kritikken som har kommet fra Forbrukerrådet, og som jeg tror veldig mange også har opplevd selv, f.eks. dette med variable strømprisavtaler. Det er en uting. Regjeringen har for så vidt utredet det. Jeg mener at ulempene er så store – og jeg mener det kommer fram i utredningen – at det bare burde forbys. Det er verken spotpris eller fastpris, det er rett og slett en ordning som bidrar til å lure strømforbrukerne til å betale dyrt, mens strømleverandørene tjener veldig godt på det.

Jeg skulle ønske at vi strammet enda mer til, for det er ingen tvil om at med høye og ustabile strømpriser blir forbrukerne lurt. Dette har Forbrukerrådet med god grunn advart veldig mot den siste tiden. Jeg er litt skuffet over at vi ikke klarer å gå enda lenger, selv om dette er en viss forbedring av energiloven.

Med dette er forslagene fra Rødt og SV tatt opp.

Presidenten []: Då har representanten Sofie Marhaug teke opp dei forslaga ho refererte til.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Fra Høyres side vil vi gjerne slutte oss til saksordførerens utmerkede oppsummering av saken.

Statsråd Terje Aasland []: Det hadde vært fristende å gjøre det samme, så var vi ferdige, på en måte, men litt kommentarer trengs. De lovendringene som nå foreslås, skal gjøre strømmarkedet enklere og mer forbrukervennlig. Jeg har hele tiden sagt at vi trenger opplyste kunder og kunder som kan ta gjennomtenkte valg. Det har ikke vært enkelt i strømmarkedet, og det er heller ikke sikkert det blir enkelt etter dette, men det blir enklere, og det blir et sterkere forbrukervern, og det er kjempeviktig for regjeringen. Det er en prioritert oppgave. Vi ønsker å gjøre det mer forbrukervennlig ved at det foreslås nye bestemmelser i energiloven, og dette skal gi større vern mot strømavtaler, mot ugunstige avtalevilkår og mot endringer i avtaler til forbrukernes ugunst.

De foreslåtte endringene i energiloven kommer i tillegg til regelverket om forbrukervern som gjelder i dag, slik som avtaleloven, angrerettloven og markedsføringsloven. Til sammen vil dette styrke forbrukernes rettigheter i strømmarkedet og legge grunnlag for en mer effektiv kontroll. Hovedpunktene i lovforslaget innebærer at vi stiller strengere krav til informasjon til forbrukeren dersom det er vilkår om bruddgebyr i en strømavtale. Videre innføres det en nedkjølingsperiode dersom forbrukeren får tilbud om en kraftavtale ved dørsalg, telefonsalg, standssalg eller butikksalg. Det skal gå minst 24 timer før et slikt tilbud aksepteres. Forbrukeren får rett til å si opp strømavtalen innen 30 dager og hvis strømleverandøren gjør endringer til forbrukerens ugunst.

Tiltakene vil gjøre det lettere å finne gode strømavtaler og komme seg ut av mindre gode avtaler. Det er allerede mange regler for salg til forbrukere. Dette regelverket er det Forbrukertilsynet og Markedsrådet som fører tilsyn med. Det foreslås at disse instansene også skal føre tilsyn med forbrukervernbestemmelsene i energiloven. I tillegg får Reguleringsmyndigheten for energi, RME, utvidet hjemmel til å reagere ved at det innføres en adgang for RME til å vurdere om omsetningskonsesjonen skal trekkes tilbake også ved brudd på regelverket, og jeg har sagt at det kan være enkelt å få og enkelt å miste. Vi skal i hvert fall ha dyktige konsesjonærer på strømsalgmarkedet. Tiltakene som foreslås, vil styrke forbrukernes stilling i strømmarkedet, og kraftleverandørene må tilpasse seg dette. Lovforslaget styrker myndighetenes mulighet for å føre tilsyn og kontroll.

Så er det to tilleggsforslag som har kommet opp gjennom behandlingen i Stortinget. Det synes jeg i utgangspunktet er gode forslag, jeg synes det er viktig å understreke det. Til Rødt skal jeg være positiv én gang: Det kan hende at vi må gjøre ytterligere innstramminger, det kommer vi i så fall tilbake til, for vi må sørge for at når kunder kjøper strøm, vet de hva de kjøper, og ikke blir lurt inn i dårlige avtaler.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se torsdag 6. juni