Lars Haltbrekken (SV) [14:27:08] (ordfører for saken): I dag kom nyheten om at 90 pst. av den globale oppvarmingen i 2023 skyldes menneskers utslipp av klimagasser. Oppvarmingen av planeten går stadig raskere. Her hjemme i Norge er det oljeselskapene som står for de største utslippene. Det er ganske bred enighet i komiteen om at disse utslippene må reduseres, men det er noen uenigheter om hvordan. Jeg vil allikevel takke komiteen for arbeidet med denne saken.

De siste årene har det vært økende diskusjon om elektrifisering av sokkelen med kraft fra land. Grunnen er åpenbar. Denne måten å kutte utslippene på vil gjøre situasjonen vanskeligere for fastlandsindustrien, og det vil kunne øke folks strømregninger. Derfor peker stadig flere partier på at elektrifiseringen må skje med flytende havvind eller andre nullutslippsløsninger til havs, eventuelt gasskraftverk med karbonfangst og -lagring.

Jeg skal gå over til å snakke mer om SVs politikk på området, og jeg regner med at de andre partiene også snakker varmt om sin egen politikk. For SVs del er elektrifiseringen av sokkelen med flytende havvind, eventuelt i kombinasjon med gasskraftverk med karbonfangst og -lagring, en viktig strategi av tre grunner.

Vi må kutte utslippene fra plattformene om vi skal nå våre klimamål. Hvis vi ikke kutter utslippene fra oljeselskapene, har vi ingen sjanse til å nå våre klimamål. Dernest må vi bruke elektrifiseringen til å sikre arbeidsplassene i leverandørindustrien, som vil være svært viktig i satsingen på flytende havvind i årene framover. Tredje punkt er at vi gjennom elektrifiseringen kan bygge opp verdiskaping og en viktig eksportindustri.

For SV har det vært viktig å få oljeselskapene selv til å finansiere nullutslippskraften som trengs for å kutte utslippene. Derfor har vi fremmet forslag om både en produksjons- eller omstillingsavgift, en innføring av elavgift på bruk av strøm fra land og en raskere opptrapping av CO₂-avgiften for å få fortgang i utslippskuttene og arbeidet med å få fjernet de forurensende gasskraftverkene på plattformene.

Hadde vi fått på plass en elavgift for bruk av landstrøm og en raskere økning i CO₂-avgiften, ville det tvunget fram en satsing på nullutslippsløsninger fra oljeselskapene som de selv måtte ha betalt.

Vi har også fremmet et forslag hvor vi ber regjeringen se på mulige fondsløsninger, hvor de økte utgiftene fra petroleumsnæringen bidrar til å kutte utslippene offshore.

Så står vi ved en feil inne i forslag nr. 1 i innstillingen, men vi vil vurdere å stemme subsidiært for forslaget.

Lars Haltbrekken (SV) [14:30:19]: Ja, jeg vil gjerne ta opp det forslaget SV er alene om, og de forslagene vi har sammen med Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Stein Erik Lauvås (A) [14:30:47]: For Arbeiderpartiet er stabile rammevilkår for norsk næringsliv viktig. Det gjelder også for olje- og gassnæringen, som skaper store verdier for Norge. Uten disse inntektene ville byggingen av vårt velferdssamfunn blitt atskillig vanskeligere. Det tror jeg vi må ta inn over oss, også de partiene som ikke er veldig glad i olje- og gassnæringen.

I Hurdalsplattformen står det bl.a.:

«Regjeringen vil (…) sørge for videre elektrifisering av olje- og gassfelt, samtidig som det sikres tilstrekkelig fornybar kraft til ny- og eksisterende industri på fastlandet. Elektrifiseringen av sokkelen skal i størst mulig grad skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen.»

Regjeringen har invitert partene til å etablere et energipartnerskap med olje- og gassnæringen, hvor målet er å få samarbeid om tiltak som gir kraftbalanse og omstilling på sokkelen.

Det fremmes en rekke forslag i saken, og felles for disse forslagene er at det rokker ved rammevilkårene og gir en uforutsigbarhet som ikke er ønskelig. Merkostnader til erstatningskraft kan også føre til at prosjekter som gir utslippskutt, ikke blir realisert, og da kommer det heller ikke ny kraftproduksjon.

En videreføring av dagens politikk med en sak-til-sak-vurdering av kraft-fra-land-prosjekter som kombineres med sterk satsing på utbygging av ny kraftproduksjon, ikke minst havvind, vil kunne levere både lavere utslipp og økt kraftproduksjon. Norge skal kutte utslipp. Vi skal sette krav til industrien, også olje- og gassnæringen, men vi må gjøre det på en måte som virker den rette veien, og som gir norsk industri langsiktighet. Da kommer også investeringene i prosjekter som bidrar til å kutte utslipp på en kraft- og samfunnsøkonomisk bra måte.

Ove Trellevik (H) [14:33:02]: Høgre vil utvikla petroleumsnæringa. Framtidig lønsemd i norsk petroleumsnæring er avhengig av evna til å kutta utslepp, og Høgre meiner bransjen må ta eit større ansvar for å produsera utsleppsfri kraft. Dette er viktig av fleire grunnar.

For det første skal talet på kvotar reduserast med 62 pst. i 2030 samanlikna med 2005, og det skal ned til null allereie i 2040. Dersom Noreg har ambisjonar om å vidareutvikla aktiviteten på norsk sokkel utover 2040, er me difor nøydde til å produsera med så låge utslepp som mogleg. Det vert difor svært kortsiktig å leggja opp til at norsk olje og gass skal produserast med ureinsa gasskraftverk med verknadsgrad ned mot 30 pst. Det er difor bekymringsverdig når regjeringa no har varsla petroleumsnæringa om at dei vil verta meir restriktive med å tildela kraft frå land til elektrifisering av sokkelen, slik dei har gjort på Tampenområdet.

Det viktigaste og mest effektive klimatiltaket på norsk sokkel er elektrifisering. Elektrifisering med kraft frå land er lønsamt for dei aller fleste felt med dagens kvotepris og CO₂-avgift. Så er det verdt å merka seg at ein planlagd hydrogenfabrikk som har fått tilsegn om 300 MW kraft, ligg og «sperrar» for kraft frå området til sokkelen. Denne hydrogenfabrikken ber om ein halv milliard i årleg støtte for å kunna realiserast. Me er vitne til at ulønsam industri som treng milliardbeløp i statsstøtte, sperrar for lønsame investeringar på sokkelen – og regjeringa verkar handlingslamma.

Mangelen på kraft er i ferd med å kortslutta heile klimaomstillinga. Representanten Lauvås peika på Hurdalsplattforma og fine formuleringar der, men han bør òg sjå etter kva regjeringa får til i praksis. Sidan regjeringa tiltredde, er det berre gjeve konsesjon til 0,3 TWh ny kraftproduksjon – i praksis ingenting. Me styrer mot kraftunderskot, og resultatet av det kan verta at norsk og europeisk industri må flagga ut, og at felt på norsk sokkel vert stengde ned tidlegare enn dei er nøydde til. Det vil vera svært uheldig for klimaet, for norske arbeidsplassar og verdiskaping og i eit tryggleikspolitisk perspektiv.

Dette er bakgrunnen for at Venstre og Høgre har fremja saka me no har til behandling, og som fleire støttar godt opp under.

Me ber regjeringa om å fremja tiltak som legg til rette for elektrifisering av norsk sokkel med utsleppsfri kraftproduksjon til havs, som t.d. havvind eller gasskraftverk med karbonfangst og -lagring. Det er dei same forslaga – slik forslag nr. 1 også må forståast. Me ber difor regjeringa om å koma tilbake til den situasjonen me hadde då elektrifisering av oljefelta starta. Oljeselskapa må sjølv ta ansvar for eiga kraft til eiga drift. Den einaste forskjellen no er at krafta må vera utsleppsfri.

Eg tek opp forslaga nr. 1–7, som Høgre er med på.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [14:36:13]: Sokkelen skal utvikles. Norsk sokkel er i dagens sikkerhetspolitiske situasjon blitt en strategisk avgjørende ressurs for våre allierte. De er i dag, og vil i lang tid fortsatt være, avhengige av en sikker og stabil tilførsel av energi fra norsk sokkel. Samtidig skal også olje- og gassnæringen redusere sine utslipp og bidra med de nødvendige utslippskuttene for å nå våre nasjonale klimamål. Dette er det bred enighet om i denne salen.

Flere av forslagene som behandles i denne saken, står i fare for å motarbeide disse målene. Senterpartiet mener at vi i denne salen bør være svært forsiktige med å gjøre store endringer i rammevilkårene for landets viktigste næring gjennom representantforslag i Stortinget.

Flere av forslagene som er kommet i denne saken, kan – hvis vedtatt – i praksis innebære en betydelig økt kostnad for nye prosjekter på norsk sokkel, og kan føre til at viktige omstillingsprosjekter skrinlegges og videreutvikling av sokkelen stanses. Dette er også påpekt av flere aktører i høringssvarene som kom inn i forbindelse med behandlingen av denne saken. Dette er ikke i tråd med denne regjeringens politikk og ambisjoner for norsk olje- og gassnæring.

Senterpartiet er likevel langt på vei enig i intensjonen til forslagsstillerne i denne saken. Den videre elektrifiseringen av norsk sokkel må i større grad skje med andre teknologiske løsninger enn bare kraft fra land, og påvirkningene på kraftsystemet på land må tas hensyn til i vurderingene av de enkelte elektrifiseringsprosjektene. Dette står også nedfelt i Hurdalsplattformen.

Derfor lanserte energiministeren i mai energipartnerskapet, der formålet er å utløse tiltak som bidrar til å opprettholde en god kraftbalanse i Norge samtidig som utslippene på norsk sokkel fortsatt kuttes. Videreutviklingen av dette samarbeidet vil kunne spille en viktig rolle for at vi når vår todelte målsetting om videre utslippskutt og en god kraftbalanse i det norske kraftsystemet. Gjennom et slikt arbeid, med god involvering av alle parter, bør eventuelle større endringer i rammebetingelsene for landets viktigste næring modnes – før de vedtas i denne salen.

Terje Halleland (FrP) [14:38:58]: Elektrifisering av sokkelen med kraft fra land er noe Fremskrittspartiet har advart mot lenge. Fremskrittspartiet har hatt mange grunner til å være skeptisk til elektrifiseringen, og ingen av disse grunnene har svekket seg over tid. Det er hyggelig å se at det er flere partier som nå innser at den førte politikken på området har vært feil, og at den må endres.

Fremskrittspartiet støtter en fornuftig klimapolitikk som har god effekt på å redusere klimagassutslipp i forhold til kostnader, eller som stimulerer til utvikling av klimavennlig teknologi, men elektrifisering av oljeplattformer feiler på begge områder. Det er kjempedyre tiltak. Det har lite eller ingen betydning for globale klimagassutslipp. Det vil gi høyere strømpriser for vanlige forbrukere og fastlandsindustri. Det vil kreve enorme mengder med ny kraftproduksjon, som statsråden bør merke seg at vi ikke har, og det øker presset på kraftnettet. Dette er tiltak som er blitt bedriftsøkonomisk lønnsomme for selskapene som søker, men det er langt ifra samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Fremskrittspartiet heier på petroleumsnæringen, og vi vil fortsette å bidra til å tilrettelegge for gode vilkår for næringen framover. Vi skal sørge for nye leteareal, vi skal etablere nødvendig infrastruktur, og vi skal opprettholde gode rammebetingelser for bransjen. Så ser jeg at det er mange som griper til avtalen med skattepakken, og at næringen ble pålagt en reduksjon av klimagassutslipp på 50 pst. Ja, det er svært ambisiøse mål. Ambisiøse mål er vi jo vant med i klimapolitikken, og det er vel ingen som lenger tror at vi skal nå målene som Norge har satt seg, uten at vi må kjøpe kvotene. Den muligheten har selvfølgelig petroleumsnæringen også, om tiltakene for å redusere utslippene blir for dyre. Det er altså ingenting i den avtalen som gir næringen noen blankofullmakt til tilgang på kraft fra land.

Fremskrittspartiet har alltid ment at elektrifisering av sokkelen skal skje uten at det går ut over kraftsituasjonen på land, og et krav til erstatningskraft kan være et godt alternativ, selv om det svekker balansen mellom regulerbar og uregulerbar kraft.

Med den bakgrunnen ønsker jeg å gi en liten stemmeforklaring. Jeg er litt usikker på om innstillingen er rett i forhold til det som var inne på siste komité, men uansett: Fremskrittspartiet kommer til å stemme for forslaget som per i dag står inne som nr. 1, vi kommer til å støtte forslag nr. 2, og vi kommer til å støtte forslagene nr. 5–7.

Sofie Marhaug (R) [14:42:17]: Rødt er imot å elektrifisere sokkelen, og vi mener at det i praksis innebærer å flytte utslipp fra norsk produksjon til økt eksport. Mengden olje og gass blir ikke mindre. Noen steder er det til og med motsatt, som i tilfellet Melkøya, der elektrifiseringen forlenger levetiden til hele anlegget og gir økt produksjon over tid. Her lener jeg meg ikke bare på meg selv, men på klimaforskere, som Asbjørn Torvanger i CICERO, som mener at elektrifisering av sokkelen i beste fall – i beste fall – har en usikker klimaeffekt.

Jeg ser ikke at havvind grunnleggende sett endrer på dette problemet. Det bidrar først og fremst til å skjule utslipp fra egen produksjon i vårt klimaregnskap. Dessuten er det illusorisk å tro at flytende havvind, som dette er, kommer uten problemer. Ute av syne er kanskje ute av sinn, men naturen gir jo blaffen i hva vi som mennesker ser.

Tar vi utgangspunkt i Hywind Tampen, som er det prosjektet vi har erfaring med, trengs det minst 300 turbiner for å fullføre elektrifiseringen av sokkelen, og dette må balanseres, enten med kraft fra land eller med fortsatt gasskraftverkproduksjon på sokkelen, for å stabilisere den ustabile havvindproduksjonen. Å tro at dette er forenlig med interessekonfliktene som oppstår med natur og fiske, er mildt sagt naivt. Det bidrar bare til å flytte utslippene. Erfaringen med Hywind Tampen er, ifølge en grundig rapport som kom fra Havforskningsinstituttet i høst – jeg anbefaler flere å lese den – at dette er et eksempel på dårlig sameksistens.

Rødt vil tvinge norsk olje og gass til å energieffektivisere, til å dreie produksjonen bort fra olje og over til gass, og derfor støtter vi forslag om produksjonsavgift, om elavgift og om å øke CO₂-avgiften. Vi vil kutte utslipp, men å tro at forslag som opprinnelig kom fra Høyre og Venstre, bidrar til det samme, er naivt. Det er fortsatt fellesskapet som tar regningen, ikke helt ulikt dagens løsning med kraft fra land. Det er som Terje Aasland har sagt:

«Det vil være det samme som en indirekte tapping av oljefondet. Må olje- og gassindustrien investere stort i ny kraftutbygging, er det staten gjennom fellesskapet og skattesystemet som dekker de fleste kostnadene til olje- og gasselskapene.»

– Han har helt rett.

Rødt kommer ikke til å gå inn for dette, for det er en dårlig løsning, som antakelig også vil eksistere i tospann med kraft fra land, som også er en dårlig løsning. I matematikken er det kanskje sånn at minus og minus blir pluss, men i politikken er det ikke sånn.

Ola Elvestuen (V) [14:45:31]: Fra Venstres side vil jeg si at vi er for at vi har prosjekter med kraft fra land, og vi har vært det lenge, helt siden 2015, da vi fra Stortingets side tok initiativ til at Utsirahøyden skulle få kraft fra land. Ikke minst sammen med nåværende energiminister var det viktig å få et flertall for å få det fram. Da det ble forhandlet om oljeskattepakken, var vi også pådrivere for at vi skulle øke forventningene og kravet til petroleumssektoren, at de skulle kutte ikke 40 pst., men 50 pst. innen 2030.

Dette er et klimatiltak. Her bidrar Norge også til at Europa når sine mål innenfor kvotepliktig sektor. Det skal reduseres med 62 pst. innen 2030. Jeg kan si, for 2023-tallene er klare, at Europa nå har redusert sine utslipp innen kvotepliktig sektor med 47 pst. Så dette er i rute.

I Venstre har vi også lenge sagt at ikke alle utslippskuttene i petroleumssektoren kan tas med kraft fra land. Allerede i 2022 la vi fram forslag i denne komiteen om at vi må ta i bruk gasskraft med karbonfangst og -lagring flere steder, nettopp for å dempe det behovet man har for kraft fra land. Det har vært lett å se at der vil det bli konflikt. I 2023 la vi fram forslag om at Melkøya ikke skal elektrifiseres med kraft fra land, men at man også der har karbonfangst og -lagring fra gasskraftverk. Dessverre ble de to forslagene stemt ned – for Melkøya fikk vi flertall for at det skulle utredes videre, men det ble aldri utredet videre.

Når det gjelder dette forslaget, er det viktig at vi stiller krav til petroleumsnæringen om at de stiller opp med ny fornybar kraft. Det er fordi vi kan bruke denne sektoren til å drive fram mer havvind, og særlig til å få nødvendig teknologiutvikling på flytende havvind, som vi kan bidra med. Da må det stilles krav, og derfor legges det også fram forslag. Vi kan allerede se at Hywind Tampen nå er i drift og er med på å kutte utslipp på feltene Gullfaks og Snorre.

Det er også forslag om at Petoro må ta en mer aktiv rolle for å redusere utslipp. Det er en bestilling som regjeringen må gi, sånn at de også er en aktør for å få fram nye prosjekter. Videre må vi jobbe aktivt inn mot eksisterende prosjekter som har fått konsesjon, slik at de kutter sine utslipp med havvind og CCS. Melkøya er definitivt et prosjekt som vi ikke skal gi opp, men vi trenger også CCS og gasskraft.

Jeg vil til slutt si at det er en feil i innstillingen. Det står at vi er med på forslag nr. 2 – det skal vi ikke være.

Une Bastholm (MDG) [14:49:02]: Petroleumssektoren er Norges største utslippskilde nasjonalt og en enorm bidragsyter til eksporterte utslipp. Å elektrifisere sokkelen gir utslippskutt, men i dag er det utslippskutt som tar fornybar kraft fra både folk og nytt næringsliv, med en eksisterende industri og et transportsystem som skal omstilles for å bremse klimaendringene. Det bidrar i tillegg til høyere strømpriser. Elektrifisering som bidrar til nedbygging av norsk natur, er heller ikke noe vi ønsker oss. Resultatet er at alt dette ofres for å forlenge levetiden til fossil energi. Det er ikke bærekraftig utslippskutt, og det låser Norge enda mer til en fossil energi, som verden nå vender ryggen til.

Blått hydrogen har en plass i en overgangsfase, men både EU, gjennom sin gassmarkedspakke, og Tyskland, vår viktigste gasskunde, er tydelige på at de foretrekker grønt hydrogen produsert med strøm framfor blått, altså fossil gass med karbonfangst, og at de anser blått hydrogen som en dyr overgangsløsning.

Så la det være klart: Det viktigste Norge gjør for å bidra til omstillingen i verden, som skal kutte i utslipp og samtidig spare natur, er ikke å åpne for nye olje- og gassfelt, men å flytte investeringer og skattebonuser fra olje til fornybart. Vi må nemlig avvikle for å utvikle. Det er også dette Norge forpliktet seg til å gjøre da vi signerte Parisavtalen, noe som ble forsterket i enigheten under klimaforhandlingene i Dubai.

Petroleumssektoren er en enormt pengesterk næring som har knallgode betingelser. Derfor mener vi i Miljøpartiet De Grønne at det bare skulle mangle at man kutter egne utslipp for egen regning uten bruk av kraft fra land. Vi er glade for forslaget til Høyre og Venstre om at olje- og gassektoren må ta ansvar for eget kraftbehov, og vi tror i tillegg at dette kan sette fart i teknologiutvikling og utbyggingen av havvind, selv om realiteten nok er at selskapene kommer til å kunne skrive av veldig mange av disse investeringene på skatten, for oljenæringen har helt vanvittig flotte betingelser i skattesystemet for investeringer – som savner sidestykke sammenlignet med annen industri på land. Det er for så vidt gode grunner til en produksjonsavgift, en elavgift på kraft fra land og økt CO₂-avgift, som vi er med på å foreslå i dag.

For oss er det viktig at et krav om erstatningskraft faktisk bidrar til utbygging av mer fornybar energi som ellers ikke ville blitt produsert, og at det skjer til havs og ikke øker presset på natur på land – eller stjeler kraft fra land. Vi er glade for at vi har blitt enig med Høyre og SV, og kanskje blir det flere som stemmer for forslag nr. 2, som presiserer at petroleumsnæringen selv må finansiere ny erstatningskraft ved nye elektrifiseringsprosjekter, fra havvind, annen utslippsfri kraftproduksjon til havs eller med gasskraft med CCS.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:52:19]: La meg begynne med kanskje det viktigste: Det er en feil i innstillingen. Kristelig Folkeparti skal ikke være med på forslag nr. 1.

La meg først si at dette er en av de sakene som viser at verden har forandret seg betydelig det siste året, for med mangel på kraft må man tydeligere prioritere hvem man skal tillate at skal få den, og på hvilken måte det skal gjøres. Kristelig Folkepartis tilnærming er at vi ikke ønsker å bruke kraft fra land til den type prosjekter. Vi ønsker å presse fram løsninger der bransjen selv må betale for kuttene, om det er mulig med CO₂-fangst og -lagring eller med andre tiltak. Min frykt med dette forslaget – bare for å si det – er at man kan komme i en situasjon der det for så vidt produseres like mye kraft, som det ene forslaget anslår, men den vil være basert på vind som ikke vil være der på en kald februardag når det ikke blåser, og dermed vil man ha effektutfordringer og prisutfordringer, der man kanskje ikke kan si ja til andre prosjekter som også trenger kraft. Jeg er klar over at det må jobbes med dette, og jeg hører hva regjeringspartiene tidligere har antydet om samarbeid med bransjen, men dette er Kristelig Folkepartis primære holdning til det. Jeg registrerer at andre partier kompromisser i denne saken. Det er ikke vi beredt til å gjøre.

Så synes jeg det er en interessant debatt om hydrogen og behovet for gass framover. Jeg må innrømme at jeg er av dem som tror at om vi lykkes med blått hydrogen, vil det gjøre noe med hele diskusjonen rundt gass på norsk sokkel. For hvis man får CO₂-fangst på gasskraftverk og man i stedet for å bruke å fargekoder heller bruker CO₂-intensiteten i hydrogenet, er nettopp det en vei jeg tror EU kommer til å ønske i framtiden, hvis man lykkes.

Det er et premiss om at dette kan gjøre at man får bygd ut havvind. Ja, men vi ønsker at det skal utlyses nye runder hvert eneste år framover, med en forutsigbarhet for bransjen, uavhengig av om man kan bruke oljefondet, det regimet til å bygge ut, eller om man er en fornybar aktør som ønsker å vinne et anbud. Havvind vil bli bygd ut dersom det er lønnsomt.

Vi ønsker å opprettholde ambisjonene om kutt, at bransjen må gjøre kutt, men vi ønsker også å presse fram f.eks. CO₂-fangst og -lagring.

Statsråd Terje Aasland [15:32:45]: Det som er veldig bra, er at det er veldig mange i denne salen som har et oppriktig ønske om å legge til rette for at vi skal videreutvikle olje- og gassnæringen. Det er et veldig viktig grunnlag for denne saken. Men for å sikre at vi klarer å videreutvikle olje- og gassnæringen, er det viktig at vi klarer å kutte klimagassutslippene. Det startet egentlig veldig tydelig med elektrifiseringen av Johan Sverdrup-feltet i 2016, hvor vi stilte krav om at det skulle brukes kraft fra land. Da var det en bred tilslutning til det i Stortinget. Det var riktig avgjørelse den gang, og den står seg godt i ettertid.

Kraftsituasjonen totalt sett har jo endret seg, kraftbehovet er økende, og vi er inne i en litt ny tid. Da har vi sagt, i forbindelse med den siste elektrifiserings-PUD-en vi godkjente, at en ikke må påregne noen automatiske løsninger ved ytterligere kraft-fra-land-prosjekter. Da må man se det i en større sammenheng og få på plass mer kraftproduksjon, sånn at en understøtter en eventuell elektrifisering av en plattform og kutter utslipp. Det tror jeg er en veldig grei erkjennelse. Så er spørsmålet: Hvordan gjør vi det på en best mulig måte?

Vi har gjennom revidert nasjonalbudsjett, som vi la fram for kort tid siden, sagt at vi ønsker å få til et energipartnerskap sammen med olje- og gassindustrien fordi vi mener det er viktig. Jeg har hatt det første møtet med Konkraft-rådet, og jeg tror det er god mulighet gjennom dialog til å finne en omforent løsning med olje- og gassindustrien for både å utvikle olje- og gassnæringen, kutte utslipp og sørge for at vi gjennom det samarbeidet også klarer å få til en netto kraftflyt til land, sånn at en gjennom elektrifisering av sokkelen får en styrking av kraftsituasjonen på land. Sånn sett tror jeg vi er i en god posisjon.

Dette representantforslaget gjør meg veldig urolig, og da understreker jeg veldig urolig. I forslagene nr. 1 og 2 sier en henholdsvis at petroleumsnæringen selv må bidra med erstatningskraft, og at Stortinget ber regjeringen innføre krav om at petroleumsnæringen selv må finansiere ny erstatningskraft – helt og holdent. Hva ligger egentlig i det? Det tror jeg er verdt å tenke igjennom. Jeg tror det er en betydelig usikkerhet om hvordan en sånn løsning skal bli. Det er ingen tvil om at hvis olje- og gasselskapene helt og holdent på egen hånd skal betale for alt dette, kostnaden for både infrastruktur og produksjon, er dette starten på avviklingen av norsk olje- og gassindustri.

Per-Willy Amundsen (FrP) [15:50:23]: Det som virkelig er oppsiktsvekkende i denne debatten, er de påstandene som fremsettes av statsråden, som hevder at de forslagene som bl.a. Fremskrittspartiet står inne i, vil nedlegge olje- og gassnæringen. Det er en absurd og tendensiøs påstand som overhodet ikke holder mål.

Utgangspunktet for den logikken statsråden legger til grunn, er at vi må akseptere enten å betale abnormt høye strømpriser i dette landet eller å nedlegge olje- og gassnæringen. Det er et politisk skapt problem vi står overfor. Det er politikere som har funnet opp – tatt det ut av luften – at vi skal redusere klimautslippene ved å elektrifisere norsk sokkel. Som flere har påpekt, er det jo ikke slik. Hvis det er de globale klimautslippene man er opptatt av, har det altså null betydning. Det er et pengesluk av dimensjoner – milliarder kastet ut gjennom vinduet – å elektrifisere norsk sokkel og tro at det reduserer klimautslippene globalt. Det gjør det selvfølgelig ikke. Men det betyr at vi kan sette noen tall på det norske klimaregnskapet, i motsetning til i Tyskland, i Nederland eller hvor det måtte være. Premisset er galt i utgangspunktet.

Når man først har valgt den politikken, når man først har valgt å gjøre den skaden, bør man i det minste minimalisere skaden for folk flest og næringsliv. Det vil man heller ikke gjøre. Man skal elektrifisere, koste hva det koste vil, og så skal man sende regningen til strømkundene og sende regningen til næringslivet, istedenfor å gjøre det som er det minst ille av alle disse ille forslagene: å sette av litt mindre penger til oljefondet. Det er i realiteten det vi står overfor: enten skyhøye strømpriser for folk flest, for næringsliv, for innbyggere og for husholdningene, eller at man setter av litt mindre penger til oljefondet. Det er realiteten, det er det som er spørsmålet.

Derfor er jeg litt overrasket over Rødt, som ellers bruker å være veldig høy og mørk i disse sakene, men som her har kakket seg på lag med regjeringen. Fremskrittspartiet vet at vi i dette tilfellet står overfor å velge mellom mindre gode alternativ, men da er vi mer opptatt av å ivareta innbyggerne og ivareta en lavere strømpris – i hvert fall i min region og i min landsdel – enn av å ivareta interessene til oljefondet, og at det skal øke raskest mulig.

Sofie Marhaug (R) [15:53:34]: Man skal høre mye fra denne talerstolen. Jeg vil jo påstå at det er mer spesielt at Fremskrittspartiet går sammen med SV og Miljøpartiet De Grønne for å subsidiere såkalte klimatiltak, som i virkeligheten – hvis Fremskrittspartiet følger sin egen logikk mot elektrifisering av sokkelen, som jeg i utgangspunktet er enig i – er klimasminke.

Når man elektrifiserer sokkelen, enten med kraft fra land eller med havvind, er det man i praksis gjør, å flytte utslippene. Så langt greit, jeg tror vi er enige. Likevel er det Fremskrittspartiet som her går inn for, sammen med partier både til høyre og til venstre, faktisk å bidra til økte subsidier – indirekte, via skatteregningen til oljeselskapene – for å bygge mer havvind. Det er det Fremskrittspartiet har sagt i denne salen at de skal støtte, etter at de har holdt flammende innlegg mot elektrifisering. Fremskrittspartiet må bestemme seg: Er de mot elektrifisering, ja eller nei? Hvis svaret på det er nei, må de forklare hvorfor det er forskjell på å gjøre det med havvind i stedet for landvind.

Strømprisen på havvind kommer til å bli høy. Det kommer til å bli koblet på nettet vårt på land. Det er ikke sånn at havvind kan drive seg selv. Likevel går Fremskrittspartiet inn for dette. Det er Fremskrittspartiet som har et enormt forklaringsproblem. Det er helt i orden for meg, jeg tar gjerne imot velgere fra Fremskrittspartiet, men vi har jo hørt Sylvi Listhaug snakke på inn- og utpust om farlige klimasubsidier, og så sikrer Fremskrittspartiet kanskje flertall – vi får se i morgen – for de samme klimasubsidiene. Det er mildt sagt spennende.

Jeg skal også si noe generelt om havvind, og det er at det foregår et kappløp i norsk politikk om å bygge mest mulig havvind. Uansett hva spørsmålet er, er svaret havvind. Jeg mener at det er uklokt. Det har konsekvenser for naturen. Det er heller ikke riktig at denne regjeringen ikke gjør noen ting for å bygge ut havvind, selv om Rødt er uenig i den politikken. Det er f.eks. stilt krav til Ventyr – også kjent som IKEA – om at de skal se på å koble seg til Ekofisk. Man kan godt late som at det ikke skjer, men dette er altså regjeringens politikk.

Det er også riktig at regjeringen har brukt 2 mrd. kr på Goliat og det havvindprosjektet som er knyttet til det. Rødt er ikke enig i noe av denne politikken. Det vi er vitne til i dag, er et kappløp mellom partier på Stortinget om å bygge havvind raskest mulig, fortest mulig. Man overbyr hverandre så mye at til og med Fremskrittspartiet går med på å subsidiere en ulønnsom næring.

Nikolai Astrup (H) [15:56:39]: Det er fristende å kommentere på det siste innlegget, men jeg skal nøye meg med å konstatere at Rødt åpenbart verken er for å nå klimamålene, for olje- og gassindustrien, for landbasert industri eller for andre næringer som er avhengig av kraft for å kunne omstille seg og utvikle seg i Norge. Det handler om arbeidsplasser.

Til statsråden, som er bekymret – svært bekymret, understreket han: Vel, det er på det rene at noe må gjøres for at olje- og gassbransjen skal nå de klimamålene denne sal formulerte da vi behandlet aktivitetspakken, om å kutte utslippene med 50 pst. innen 2030. Da er ikke regjeringens havvindsatsing, som kommer etter 2030, et godt svar på det.

Vi er nødt til også å ta inn over oss at det har en kostnad å produsere strøm ute på sokkelen i dag. Den kostnaden er ganske høy. Det er antydet rundt 2 kr per kWh ved å produsere strøm fra ineffektive gassturbiner. Det er det fellesskapet som i dag betaler for. Statsråden prøver å framstille det som om dagens kraftforsyning ikke er betalt av fellesskapet. Vel, det er innenfor det samme petroleumsskatteregimet som andre alternative energiformer ville ha vært. Hvis man f.eks. inngår en langsiktig kraftkjøpsavtale for havvind på 150 øre per kWh, får man 78 pst. fradrag, og da er det en kraftpris på reelt sett 33 øre. Det er ikke så verst, det.

Det er helt riktig at det er en infrastrukturkostnad. Det er ingenting i dette forslaget som hindrer at den infrastrukturkostnaden kan deles på flere fat enn de marginale feltene, som jeg er helt enig i at vi bør være bekymret for om blir realisert eller ikke, hvis vi pålegger for høye kostnader. Den bekymringen deler jeg med statsråden. Derfor er forslagene formulert på en slik måte at det er mulig å jobbe fram områdeløsninger, at de trenger ikke å være tilknyttet de siste marginale feltene, man også kan se på dette i et større perspektiv og ikke minst dele kostnadene på framtidige fat. Oljeselskapene er tydelige på at her kommer det mer produksjon, flere «tie-ins» som skal inn, men noen må være dirigent for dette orkesteret. Statsråden er sørgelig bakpå. Han har fått et tydelig anmodningsvedtak fra Stortinget som han har valgt ikke å følge opp, men isteden nedsatt et utvalg han skal se på om kan bidra til lavere utslipp og mer kraftproduksjon. Det er altså ikke engang en ambisjon om at det skal skje, men at det kan skje.

Jeg synes statsråden er litt for rask med å avvise dette. Jeg tror han burde være litt mer nysgjerrig og ikke gjøre som Bøygen sa, for å sitere Ibsen, og gå utenom når han møter et vanskelig problem, men gå inn i det og forsøke å løse det, til beste for alle parter, slik at vi sikrer framtiden til olje- og gassnæringen samtidig som vi kutter utslipp og videreutvikler norsk sokkel.

Ove Trellevik (H) [15:59:47]: Eg òg reagerte på at statsråden var veldig oppteken av forslaga nr. 1 og 2 og fortolkinga av desse forslaga. Eg får verkeleg håpa at statsråden misforstår eller faktisk ikkje forstår kva me har føreslått, heller enn at han på ein måte prøver å skjula seg bak at han ikkje forstår det. Forklaringa hans på kva som ligg i dette, er opplagt feil.

Ein saknar ein dirigent, og den dirigenten kunne no ha sagt som så at her har regjeringa ei god moglegheit til å dra f.eks. Trollvind opp av skuffa og gjerne invitera med seg petroleumsnæringa på å lysa ut det feltet, og spørja dei kva dei ønskjer seg av kraft – er det kanskje 5–7 TWh med kraft dei treng for å elektrifisera? Ein kunne ha sagt: Her har de moglegheita, me vil byggja ut Trollvind, og kor mange TWh vil de vera med på å finansiera? De skal få kraft frå land viss de er med og finansierer dei terawattimane de då treng, f.eks. frå den Trollvind-parken.

Det er ikkje verre enn det, og eg opplever vel eigentleg at statsråden tenkjer litt i den retninga sjølv. I replikkordskiftet med Miljøpartiet Dei Grøne hadde statsråden nesten den same tilnærminga, men han vil bruka differansekontraktar for å få dette til. Då er me inne på eit heilt anna spor. Eg synest det verkar veldig, veldig merkeleg at det skal brukast differansekontraktar mellom staten og eit havvindselskap for å byggja ut havvind til petroleumsnæringa. Då vil eg heller invitera petroleumsnæringa til å vera med og betala det det kostar å byggja ut ein gjeven andel havvind.

Så kan ein sjølvsagt ikkje vera med og finansiera Trollvind, byggja ut havvind og forplikta seg til å kjøpa straum i Sør-Noreg viss ein faktisk treng det i Finnmark, skulle eg til å seia. Difor seier me òg at den krafta må førast inn til ikkje nødvendigvis det same prisområdet, men iallfall inn til den same regionen som ein tek ut kraft frå, sånn at det vert ein balanse i dette.

Det er ikkje verre enn dette. Statsråden kan setja seg i førarsetet her, lysa ut f.eks. Trollvind, invitera petroleumsnæringa til å svara på kor mange TWh dei treng, og dimensjonera ei utlysing for dette i samsvar med behova petroleumsnæringa har. Kanskje ønskjer havvindselskapa òg å byggja ut meir enn det petroleumsnæringa treng, nettopp fordi me då får på plass infrastruktur og dei kan senda masse kraft inn til land og tena gode pengar på dette sjølv – utan at statsråden treng å bruka differansekontraktar.

Ola Elvestuen (V) [16:02:48]: Først må jeg si at det å kutte utslipp på sokkelen er et klimatiltak også om man bruker kraft fra land. Det er ingen tvil om at også i petroleumssektoren må man kutte i hele verdikjeden, akkurat som alle andre steder. Det virker ved at vi også er med og kutter utslipp innenfor kvotepliktig sektor, som jeg også nevnte tidligere. Europa er på rett vei og der de skal være for å nå 62 pst. utslippskutt innen 2030.

Det jeg er overrasket over, gjelder statsrådens tolkning av disse forslagene. I forslag nr. 1 står det ikke at det må være 100 pst., det står «bidra med». Det vil si at man må stille krav, sånn at også petroleumssektoren bidrar, men det er ikke noen nødvendighet med én til én i kravet for å få det til, slik det forslaget er formulert.

Det som statsråden må ta med seg, er at slik han debatterer i denne saken, understreker han behovet for at Stortinget må lete fram flertall nettopp for å pålegge statsråden å stille krav. Da må man se på forslagene nr. 1 og 2 for å se om det er mulig, for slik statsråden nå holder sine innlegg, framstår det ikke som om han legger sterk nok vekt på at vi må få fram prosjekter i petroleumssektoren både for å drive fram havvindprosjekter, så vi dekker opp behovene de har, og for å drive dem fram gjennom den teknologiutviklingen vi trenger framover.

Det er ingenting i disse forslagene som skulle tilsi at det ikke en gang til kan gjøres som med Hywind Tampen, hvor vi ga en direktestøtte fra Enova – Enova ga en direktestøtte på 2,2 mrd. kr. Det også virker. Vi har fått en utvikling, vi har det største flytende havvindprosjektet i verden, og nå trenger vi å finne flere tiltak for å drive dette framover. Derfor trenger vi også vedtak om disse forslagene. Forslag nr. 1 er det Venstre mener er det beste.

Lars Haltbrekken (SV) [16:05:43]: Jeg har den siste uken hatt flere møter med bekymrede tillitsvalgte ved norsk verftsindustri, enten de er fra Aker Verdal eller Stord. De forteller nå at rundt 2026–2027 kan de stå med tomme ordrebøker. Virkningen av oljeskattepakken, som SV var imot, går ut, og de hadde håpet at de skulle få fylt ordrebøkene med ordrer for å produsere bl.a. flytende havvind. De sier at det vi diskuterer her i dag, er svært viktig for dem – det er ikke bare viktig, det er avgjørende for dem. Det å få fortgang i elektrifiseringen av sokkelen, ikke med landstrøm, men med bl.a. flytende havvind, er viktig for at de igjen skal kunne fylle ordrebøkene, og at vi skal kunne sikre de arbeidsplassene og den kompetansen vi har der, som er ledende i verdenssammenheng. Jeg synes det er rart at partier som er opptatt av å sikre industriarbeidsplasser i Norge, ikke ser det poenget, ikke er opptatt av å sikre de arbeidsplassene.

Jeg har også lyst til å kommentere påstanden om at en elektrifisering av sokkelen bare flytter utslipp. Vel, hvis det var riktig, hadde min sykkeltur til Stortinget i dag ingen betydning, da kunne jeg likeså godt ha kjørt en forurensende bensin- eller dieselbil, for ifølge denne logikken om at elektrifisering av sokkelen ikke kutter utslipp, ville det jo bare vært noen andre som kjøpte den bensinen eller dieselen jeg lot være å bruke i dag. Da hjelper det heller ikke å oppfordre folk til å ta kollektivreise. Det hjelper ikke å bygge ut jernbane og få folk til å ta tog i stedet for fly. Det er et apatiens evangelium. Det er klart at det å kutte fossil energibruk offshore har betydning for klimaet, akkurat som at det å kutte fossil energibruk på land har det. Man må da bare innrømme at man ikke ønsker å nå norske klimamål. Det ville ha vært ærlig, for det er det som er realiteten dersom man ikke ønsker å gjøre noe med utslippene fra dem som forurenser mest, nemlig oljeselskapene.

Terje Halleland (FrP) [16:08:58]: Det blir lange debatter, og en skal få høre mye, og det er greit. Jeg trodde de fleste var klar over at Fremskrittspartiet var imot å gi olje- og gassnæringen kraft fra land. En snakker om at vi er motstandere av elektrifisering, men vi kommer aldri til å nekte noen selskaper å elektrifisere, nesten uavhengig av hva de driver med, så lenge det ikke berører kraftbalansen på land.

Her er det et forslag som går på at selskapene må erstatte den kraften de bruker, og jeg synes det er et greit alternativ. Jeg tror det er veldig viktig at vi får en bevegelse også fra næringens side når det gjelder å se på alternativer. Vi er teknologinøytrale. Det betyr altså at her kan det like godt bli et gasskraftverk med CO₂-rensing som et havvindanlegg, og da må de teknologiene konkurrere mot hverandre.

Det er veldig flott og kjekt og fint av både Rødt og statsråden å prise petroleumsnæringen og vise omsorg for den, men jeg tror vi også skal ha omsorg for den industrien på fastlandet som er helt avhengig av å ha tilgang til kraft – rimelig kraft. Dette går ut over annen næring.

Ja, med dette forslaget vil vi gjøre regningen for petroleumsselskapene noe dyrere. Det vil bety at det er et par prosjekter som ikke kommer til å bli elektrifisert, bare på grunn av at det rett og slett ikke vil lønne seg å gjøre det, og da synes jeg heller ikke at vi skal gjøre det. Det ville gitt et ekstra element til selskapene, som i dag regner inn dette bedriftsøkonomisk. Det er lønnsomt for petroleumsselskapene å elektrifisere med kraft fra land. Det er for samfunnet et veldig stort minusregnskap.

Til Rødt vil jeg si: Hvis de mener at statsråden har rett, at dette er begynnelsen på slutten for petroleumsnæringen i Norge, da bør de vel vurdere å stemme for dette forslaget som de nå er imot, for det ville jo sikre dem akkurat den framtiden for næringen som de ønsker.

Det som er viktig for Fremskrittspartiet, er at andre ikke skal få oppleve den situasjonen som vi opplever på Vestlandet, med høyere priser, med usikker tilgang på kraft for industrien vår. Vi vet at Finnmark – ja, Nord-Norge i seg selv – er på full fart mot å oppnå de prisene. Nei, Fremskrittspartiet prioriterer folk flest, i motsetning til Rødt.

Une Bastholm (MDG) [16:12:09]: Jeg vil ikke anbefale noen å prøve å oppsummere denne debatten. Den er litt forvirrende. Jeg satt og tenkte at jeg tror noe av grunnen til det er at dette tross alt er en litt ny problemstilling som har kommet opp. Det vil jeg gi honnør for – at vi har litt nye vendinger i petroleumsdebatten i Norge – særlig fordi det er en høy ambisjon å halvere utslippene innen 2030. Det skjer ikke nå i den takten det må gjøre, og det skjer på en måte som er veldig kontroversiell, nemlig at man kopler seg til land og trekker kraft fra annen industri, noe som fører til høye strømpriser for både folk og bedrifter. Det er jo ikke bærekraftig.

Jeg opplever at det fortsatt er uklart om statsråden og regjeringen støtter prinsippet om at petroleumsnæringen har et ansvar for å bidra til erstatningskraft, istedenfor å trekke kraft fra land. Det er uklart for meg, for statsråden sier både at et slikt krav er for dyrt for selskapene, og at det er for dyrt for staten fordi de kan skrive av de investeringene på skatten, og han svarer ikke ordentlig på prinsippet. Å lyse ut områder for havvind fra 2030 og utover skal vi gjøre uansett. Europa skriker etter den fornybare kraften, så det håper jeg virkelig vi gjør, men dette er noe annet. Dette er hva som skal skje de neste årene, i en situasjon hvor næringen skal halvere utslippene sine.

Det er også veldig uklart hva Rødt mener. Det synes jeg ikke er like alvorlig, for de sitter ikke i regjering. I og med at representanten Marhaug går så hardt ut på banen, er det imidlertid viktig å minne om at det som er forskjellen på Rødt og f.eks. SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne i denne saken, er at vi legger til grunn prinsippet om at det kommer til å skje en elektrifisering fordi utslippene skal halveres. Hva gjør vi da? Jeg er mot at hovedmåten man skal få ned utslippene på på sokkelen, er gjennom elektrifisering og å få bort utslippene fra plattformene. Jeg mener det viktigste vi kan gjøre, er å ha en styrt avvikling. Der er vi nok enige, men Rødt har jo heller ikke noen programfestet politikk for en styrt avvikling eller når den skal skje, og da har man egentlig bare abdisert fra klimamålet til oljenæringen. Oljenæringen er den desidert største utslippskilden i Norge – den enkeltnæringen som står for mest utslipp. Det er bare å gå inn på Miljødirektoratets oversikt.

Det er noen spørsmål som gjenstår, og statsråden har en mulighet til å oppklare. Den situasjonen som er akkurat nå, er veldig mystisk. Hvordan skal oljenæringen klare å halvere utslippene fram mot 2030 uten å bli Norges mest upopulære næring fordi man trekker kraften fra land?

Statsråd Terje Aasland [16:14:57]: Nå kunne jeg kanskje brukt tid på å diskutere hvem som hadde de mest absurde påstandene i denne debatten. Jeg skal avstå fra det. Men når en har uttalelser om at hele behovet for å kutte klimagassutslipp fra norsk olje- og gassektor er tatt ut av luften, som representanten Amundsen sa, er det høyst merkelig at han i det hele tatt er med på å stemme noen forslag gjennom i Stortinget. Forstå det den som kan!

Det er veldig artig å sitte og høre på debatten, for det er veldig ulike tolkninger fra dem som går inn i forslagene, om hva de mener med de ulike forslagene. Jeg synes Høyre også har to ulike versjoner av det samme forslaget: det som representanten Astrup påpeker, og det som representanten Trellevik påpeker.

Jeg har lyst til å understreke, når det gjelder det Miljøpartiet De Grønne tar opp, og som representanten Bastholm ber om en avklaring på, at vi må stille krav til olje- og gassektoren. Dersom de skal få tilgang til videre elektrifisering på norsk sokkel, må de være med og bidra til å finne løsninger. Jeg tror spesielt finansieringsmodellene da ville være avgjørende for å få bygd ut mer fornybar energi, sånn at vi kan foreta utslippskutt på norsk sokkel uten at vi forringer, men tvert om styrker, kraftsystemet på land. Det må være hovedmotivasjonen, og det er hovedmotivasjonen i det energipartnerskapet vi også har startet arbeidet med, og som vi kan, tror jeg, lande ganske raskt.

Det er helt nødvendig at jeg også vet hva Stortinget mener i de to forslagene, for de er absolutte. Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre teknologinøytrale krav om at petroleumsnæringen selv må bidra med erstatningskraft ved nye elektrifiseringsprosjekter.»

Det kan ikke forstås på annen måte enn det jeg har svart representanten Astrup: Har du behov for en terrawattime, må du sørge for at det blir bygd en terrawattime fornybar eller utslippsfri kraft. Det ligger i forslag nr. 1. Hva det vil medføre av økte kostnader for olje- og gassindustrien, kan det sikkert være ulike regnemodeller for. Selv med petroleumsskatteregimet som grunnlag for det vil det bety økte kostnader ut fra det som er situasjonen i dag. Det er det ene.

Forslag nr. 2 er egentlig det samme:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at petroleumsnæringen selv må finansiere ny erstatningskraft (…).»

Der må de altså ikke bidra direkte med erstatningskraft, men de må finansiere det helt og holdent. Det er det som ligger i det.

Jeg tror det i utgangspunktet er gode hensikter bak dette, men disse forslagene vil skape usikkerhet. Disse forslagene vil skape forstyrrelser når det gjelder fortsatt å klare å kutte utslipp på norsk sokkel, ved å stille fornybar energi til disposisjon for det. Så jeg synes det er viktig at i hvert fall de som stemmer for disse to forslagene, avklarer hva de faktisk mener med dem.

Sofie Marhaug (R) [16:18:11]: Jeg rekker ikke å svare på de mange og sprikende angrepene, men Rødt sier nei til elektrifisering med både landvind og havvind. Begge deler byr på store problemer, og havvind trenger også å stabiliseres med kraft fra land eller gasskraftverk på sokkelen.

Jeg vil si til representanten Haltbrekken at forskjellen på hans sykkel og en olje- og gassinstallasjon i Nordsjøen er at en petroleumsinstallasjon produserer olje og gass. Det gjør ikke Haltbrekkens sykkel. Når man flytter utslipp fra norske klimaregnskap, skjer det gjennom at man eksporterer mer av den oljen og gassen man produserer, når man ikke bruker den i produksjonen selv. Sånn er det regnestykket. Jeg tror ikke det hjelper med snikskryt i miljødebatten om hvor flink man er til å sykle, hvis det er utslippskutt som er poenget.

Det er synd på verftsindustrien hvis norske politikere har fått dem til å tro at havvindproduksjon kan erstatte norsk olje og gass. De står foran en mye større og vanskeligere oppgave enn det.

Ove Trellevik (H) [16:19:28]: Sidan det er så vanskeleg å forstå dette, skal eg prøva å forklara det litt biletleg.

Forslag nr. 1: Sjå for deg, statsråd, det som skjer på Tampen-området. Ein ønskjer å elektrifisera Tampen-området. Fem–seks nye installasjonar kan verta elektrifiserte. I byte mot å få kraft frå land ønskjer dei å byggja to–tre vindturbinar ekstra, i tillegg til Hywind Tampen. Det er ikkje 100 pst. av all krafta dei skal ha frå land, men noka av ho. Her burde ein kunna seia ja.

Forslag nr. 2: Sjå for deg, statsråd, det eg sa i stad om Trollvind, med lange PPA-er på f.eks. 15 år. Næringa kan forplikta seg til å kjøpa det dei treng i overskodeleg tid, mot at Trollvind vert bygd ut, og det vert lagt gode forhold til rette for at dei kan vera med og finansiera dette utan at det er behov for nokon differansekontraktar med utbyggjarar av havvind som vinn ein slik konkurranse.

Det er fullt mogleg å få til dette på ein god måte. Her er det vrangvilje – det er nesten slik eg les deg.

Lars Haltbrekken (SV) [16:20:53]: Når oljeselskapene slutter å bruke gass til forurensende gasskraftverk offshore, oppstår det ikke et økt behov for gass i Europa.

Vi ser at EU reduserer sitt forbruk av gass. Det har de nå gjort to år på rad. Skal de nå klimamålene sine, kommer de til å redusere det forbruket ytterligere i årene framover. Det betyr at når vi reduserer vår fossile energibruk offshore, kuttes utslippene. Mer av gassen vil bli liggende under havets bunn. Det er bra for klimaet. Sammenligningen med bruken av fossil energi offshore og bruken av fossil energi på land er helt klart relevant.

Når jeg velger å sykle i stedet for å kjøre bil, er det ikke sånn at andre får et økt behov for å kjøre bil – med mindre de da blir så forbannet på den bitte lille miljøinnsatsen jeg gjør, at de lar seg provosere til å kjøre bil. Jeg tror det heldigvis er et lite mindretall som gjør det.

Fossil energiproduksjon og fossilt energiforbruk er vi nødt til å redusere både på land og til havs. Vi er imot å kutte utslippene offshore ved bruk av landstrøm. Vi ønsker å kutte de utslippene ved bruk av f.eks. flytende havvind. Men vi er for å kutte de utslippene.

Jeg synes det for ærlighetens del kunne vært greit at de som ikke ønsker å kutte utslippene offshore, samtidig sa at det ikke er så viktig at Norge når sine klimamål. Det ville vært ærlig, men også dypt uansvarlig i den globale klimakrisen verden står oppe i. Det ville i alle fall vært ærlig.

Nikolai Astrup (H) [16:23:52]: Jeg har forståelse for at statsråden synes det er vanskelig å se alle fasetter av forslagene som er fremmet, kun ved å lese forslagene, så jeg vil anbefale at han også leser merknadene. Der fremgår det hvilken kontekst forslagene er fremmet i, og det kan kanskje være en fin leseveiledning for statsråden – for også selv å gi et litteraturtips fra talerstolen, som har vært så populært i dag.

Lite grann om klimaeffekten ved å kutte utslippene fra norsk sokkel: Hele den norske sokkelen er del av EUs kvotesystem. Det betyr at vi må forholde oss til at antall kvoter reduseres med 62 pst. i 2030, sammenlignet med 2005, og ned til null i 2040. Skal norsk sokkel videreutvikles post 2040, betyr det at vi må produsere med null eller nær null utslipp. Samtidig selger vi for tiden 100 pst. av vår olje og gass til EU. Der er også forbrenningen omfattet av EUs klimapolitikk, i hovedsak EUs kvotesystem. Det betyr at hvis norsk gass sendes til Europa for å brennes i et gasskraftverk, vil også de måtte forholde seg til at utslippene må reduseres med 62 pst. i 2030 og ned til null i 2040. Alternativet er å importere gass fra land som ikke har den samme klimapolitikken som vi har i Europa. Det medfører høyere utslipp.

Da komiteen var i Tyskland, fikk vi spørsmål fra nettopp det tyske miljøpartiet Die Grünen om vi kunne produsere mer gass, fordi Die Grünen ønsker å fase ut import av amerikansk skifergass, som har høyere utslipp enn norsk rørgass. De ønsker også mer gass for å kunne konvertere det til blått hydrogen for å fylle de 10 000 kilometerne med hydrogenrørledninger som de nå planlegger å bygge for å dekarbonisere tysk industri. Skal Norge kunne være en langsiktig og god leverandør av energi til Europa også i fremtiden, er vi nødt til å finne mer gass, slik at vi kan bidra til at den europeiske energiomstillingen blir billigere og mer effektiv enn den ellers ville ha vært.

Det er ikke realistisk at hele hydrogenomstillingen og hydrogenøkonomien skal skaleres med grønt hydrogen. Vi trenger også blått, men det forutsetter altså mer gassproduksjon fra norsk sokkel, at vi leter og finner mer, og at vi produserer med lave utslipp. Derfor trenger vi kraft, og derfor trenger vi løsninger fra statsråden. Utover uforpliktende partnerskap og dialoger med aktørene på sokkelen trenger vi konkrete løsninger som bidrar til at vi får løst kraftutfordringene på norsk sokkel.

Det er ikke slik som statsråden tidligere i dag har sagt, at det er noe nytt at kraften bransjen trenger, finansieres gjennom petroleumsskatteregimet. Sånn er det i dag, og sånn foreslår vi at det skal være også i fremtiden. Men infrastrukturløsninger må statsråden også kunne bidra med for at dette skal være lønnsomt, og for at det ikke går på bekostning av marginale felt.

Statsråd Terje Aasland [16:27:06]: De forslagene som vi drøfter akkurat nå, handler jo om å innføre et krav om at petroleumsnæringen må bidra med erstatningskraft. En kan sette spørsmålstegn ved om det er godt gjennomtenkt eller lite gjennomtenkt. Slik det er formulert, selv når en leser merknadene, er det lite gjennomtenkt. Et slikt krav vil føre til en betydelig økning, i hvert fall en stor økning, i kostnadene for nye utslippskutt fra olje- og gassektoren, og da blir det ikke besluttet. Det er det som er problemet. Da blir det ikke besluttet. Konsekvensen vil være at vi verken får redusert utslippene i sektoren eller får ny kraftproduksjon inn som kan videreutvikle og bidra til en forsterket kraftbalanse på land.

Et krav om at selskapene skal investere i kraftproduksjon de ikke finner lønnsom, bryter også med den etablerte rolledelingen som er mellom staten og selskapene, inkludert prinsippene til SDØE og SDØE-andelene og kontantstrømmen.

Jeg synes representanten Trellevik tar opp en interessant problemstilling, og jeg kan opplyse ham om at jeg ikke har sagt at det er differansekontrakter mellom en vindkraftutbygger og et oljeselskap som skal finansiere vindkraftutbyggingen. Det har jeg ikke sagt. Jeg sa at vi bør fortsette havvindutbyggingen og eventuelt avlaste risiko gjennom differansekontrakter, sånn som vi har begynt med på Sørlige Nordsjø, noe Høyre var imot at vi faktisk skulle gjøre.

Trollvind er et godt eksempel. Trollvind hadde vi en god og konstruktiv dialog med Equinor om. Vi ville legge til rette for at vi kunne åpne det området, sånn at Equinor og den lisensen kunne bygge ut Trollvind, men Equinor sa at det klarer de ikke å gjøre med det systemet som ligger, og som ble foreslått, fordi det blir for dyrt. Var det ikke det de sa? Jo, det var det de sa. Equinor avlyste videre utvikling av Trollvind fordi det ble for dyrt. Det er realitetene.

Til dem som er opptatt av å videreutvikle norsk olje- og gassnæring med utgangspunkt i at en ikke bare tar ting ut av luften og prater absurd i stortingssalen, men faktisk ønsker å kutte utslipp: Jeg mener at en må gå andre veier. De to forslagene som er fremmet av henholdsvis både Høyre og Fremskrittspartiet, vil være krevende, skape usikkerhet og være ulønnsomme hvis en ikke får ytterligere finansieringsbidrag til infrastrukturen, utover å få en indirekte innvirkning på kontantstrømmen. Jeg synes det er svært uheldig. Disse to forslagene ville skape mye usikkerhet hvis de skulle bli vedtatt.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [16:30:09]: Ja, det har vært en interessant debatt. Fremskrittspartiet gjør egentlig på mange måter helomvending her i salen i dag når det gjelder både elektrifisering av sokkelen og havvind – subsidiert havvind, for der har vi hørt mye kritikk av regjeringen fordi vi valgte å gi tilskudd og sørge for at vi får utbygd havvind i Norge.

Statsråden blir anbefalt å lese merknadene. Da må jeg bare si at jeg ikke tror statsråden kommer til å bli så veldig mye klokere av det, nettopp fordi det spriker like mye i de merknadene som det gjør i denne salen.

Mange legger ulike ting i disse forslagene. Jeg hører at SV sitter og sier at det vil bli mindre gass i produksjon ved å gjøre dette, og jeg hører Høyre – som jeg synes oppklarer dette veldig bra gjennom Ove Trellevik – som sier at vi snakker om elektrifisering, og vi snakker om havvind.

Som jeg innledet med i innlegget mitt: Hvis flere av de forslagene som er kommet i denne saken, blir vedtatt, kan det i praksis innebære en betydelig økt kostnad for nye prosjekter på norsk sokkel. Det kan også føre til at viktige omstillingsprosjekter skrinlegges, og at videreutviklingen av sokkelen stanses. Jeg har troen på energipartnerskapet, men jeg har troen på at vi setter oss ned sammen med næringen, i stedet for å sitte med et Dokument 8-forslag i denne salen og kreve.

Une Bastholm (MDG) [16:32:14]: Det er litt fascinerende, for jeg og representanten Nikolai Astrup har vært på samme reise til Berlin sammen med resten av komiteen, vi har vært i det samme møtet, men vi har hørt helt forskjellige ting. Så slo det meg at nå snakker og forstår jo jeg tysk, så det kan ha vært at det faktisk skjedde noe i oversettelsen. Det representanten fra de grønne i det tyske parlamentet Bundestag sa og spurte om, var: Kan dere levere mer norsk gass nå? – Spørsmålet var ikke om vi kunne investere i mer leting for framtidig gassproduksjon. Det er to helt forskjellige spørsmål, for Tyskland står i en full omstilling av sin energisektor og klarer å tenke begge tankene samtidig: både hvordan man løser dagens situasjon, og hvordan man rigger hele energisystemet for 100 pst. fornybart på sikt.

Så til elektrifisering eller CCS på plattformene: Ja, det er på en måte klimasminke, for det sminker på et svært klimaproblem. Det er mye større utslipp fra forbrenning av olje og gass enn det er fra selve utvinningen. Samtidig er det klimasminke som fungerer, for det kutter utslipp på kort sikt, og de utslippene vi klarer å kutte på kort sikt, har en reelt stor betydning i den klimakrisen vi har.

Nikolai Astrup (H) [16:33:37]: Det er fint at representanten Mykjåland vil at statsråden skal settes seg ned med næringen. Det var det som var meningen at han skulle gjøre – og så komme tilbake til Stortinget med revidert nasjonalbudsjett. Revidert nasjonalbudsjett kom, men der kom det ingen avklaringer om konkrete tiltak for å få løst denne utfordringen. Det er litt av grunnen til at vi står her vi gjør nå. Statsråden er bakpå. Han har gjort som Peer Gynt ble oppfordret til: Gå utenom, sa Bøygen – og statsråden lyttet til det.

Bare kort om Trollvind: Det er mange grunner til Trollvind ble skrinlagt. Én av dem var at Equinor la til grunn turbiner som ikke fantes, og at Petoro sa nei. Det at Petoro sa nei, kan kanskje friste regjeringspartiene til å stemme for forslag nr. 5, som nettopp handler om at Petoro ikke må være en bremsekloss når vi forsøker å omstille norsk sokkel. Dette er utrolig viktig, og her har statsråden et direkte ansvar for å sørge for at staten stokker bena, slik at Stortingets mål blir nådd.

Statsråd Terje Aasland [16:34:58]: Til det siste: Det er ingen tvil om at i forbindelse med Equinors bestemmelse om ikke å gå videre med Trollvind, var kostnadsinflasjonen en vesentlig årsak. Ja, det manglet teknologi med tanke på størrelsen på turbinene, men kostnadsinflasjonen var det avgjørende. Det er ikke tatt høyde for noen av disse elementene i disse forslagene. Det er akkurat de samme rammene man i utgangspunktet hadde som forutsetning for Trollvind, man ber om i forslagene nr. 1 og 2. Det er dilemmaet og problemstillingen. Det har skjedd mye siden forslaget vi kom tilbake med, ble vedtatt, ikke minst er vi i gang med havvindutbyggingen. Det kan vi ikke takke Høyre for, men vi kan takke det andre flertallet som ble etablert i forbindelse med det. Vi er godt i gang med havvindutbyggingen, og norsk sokkel er attraktiv i så måte.