Presidenten [10:02:03 ]: Etter ønske
fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Odd Harald Hovland (A) [10:02:32 ] (ordførar for saka): Eg
vil takke komiteen for godt samarbeid. Det er ein samla komité som
legg fram innstillinga.
I proposisjonen føreslår Justis- og beredskapsdepartementet
ei ny føresegn i straffegjennomføringsloven, § 8 a. Føresegna vil
gje tilsette i kriminalomsorga rett til full erstatning for skadar
som kjem av pålagd organisert trening og øvingar i fysisk maktbruk
og handtering av kritiske situasjonar.
Under myndigheitsutøving i kriminalomsorga
kan maktbruk vere påkravd. Tilsette i kriminalomsorga kan f.eks.
bruke makt ved innsetting på celle, opptøyar, rømmingsforsøk, aksjonar
mot celle og ved bruk av vald mellom innsette eller mot tilsette.
Å handtere slike situasjonar krev opplæring,
øving og trening. Jamleg trening er heilt avgjerande for at eventuell
maktbruk kan skje innanfor ramma av kva som er nødvendig og forholdsmessig.
Det gjeld for politiet og i aller høgste grad også for kriminalomsorga.
Føremålet med treninga er altså å førebu dei tilsette på utfordringane
dei kan møte i sitt daglege arbeid, inkludert handtering av valdelege
innsette og krisesituasjonar.
Dessverre kan denne typen trening medføre skadar. Muskel-
og skjelettskadar, forstuingar, brot og belastningsskadar er nokre
av dei vanlege risikoane som er forbundne med slik trening. Sjølv
om tilsette tek forholdsreglar og følgjer retningslinjer, kan uhell
og overbelastning likevel førekome. Når skadar oppstår, kan det
medføre lange sjukemeldingar og betydelege helsemessige og økonomiske
konsekvensar for dei tilsette.
Erfaring har vist at det er spesielt vanskeleg
å få gjennomslag for at skadar som oppstår under trening og øvingar
hos tilsette i kriminalomsorga, utgjer ei arbeidsulykke. Dette forslaget
gjev ei meir føreseieleg ordning som er betre tilpassa dei utfordringane
som følgjer av arbeidsoppgåvene til tilsette i kriminalomsorga –
lik ordninga som er innført for politiet.
Det er altså heilt riktig og rettferdig å innføre
ei erstatningsordning for dei skadane som oppstår under pålagd trening.
Dei tilsette utfører treninga som ein del av arbeidet sitt for å
oppretthalde tryggleiken. Når dei vert påførte skadar i denne samanhengen,
er det urimeleg at dei står utanfor ei erstatningsordning. Ei erstatningsordning
vil ikkje berre gje større økonomisk tryggleik for dei skadde, men
også signalisere at samfunnet verdset og støttar tilsette i kriminalomsorga.
Det er eit utrykk for anerkjenning av det arbeidet dei utfører,
eit arbeid som kan vere risikofylt, og ei bekrefting på at ein tek
helsa og tryggleiken deira på alvor. Vidare vil ei slik ordning bidra
til auka motivasjon blant dei tilsette, noko som igjen vil føre
til betre utføring av arbeidet og auka tryggleik i fengsla.
I sum vil ei erstatningsordning for skadar
som oppstår under pålagd trening, vere eit nødvendig og rettferdig
tiltak som varetek dei tilsette i kriminalomsorga. Det vil sikre
at dei kan utføre det viktige arbeidet sitt med visse om at dei
ikkje vert ståande aleine viss uhellet er ute.
Ingunn Foss (H) [10:05:32 ] : Vedtaket vi fatter i denne saken,
vil gi ansatte i kriminalomsorgen rett til erstatning for skader
som skyldes pålagt organisert trening og øvelse i fysisk maktanvendelse
og håndtering av kritiske situasjoner.
De ansatte i kriminalomsorgen blir pålagt fysisk
trening som bl.a. inneholder selvforsvar, pasifiseringsteknikk,
gisseltaking og aksjoner mot celle. Det er viktig at de ansatte
har trent på dette og er skikket til å utøve denne makten på vegne
av samfunnet på en forsvarlig måte.
Solberg-regjeringen fremmet dette forslaget
i Meld. St 39 for 2020–2021, Kriminalomsorgsmeldingen – fremtidens
kriminalomsorg og straffegjennomføring, som ble lagt fram 18. juni
2021. Høyre har etterlyst denne saken helt siden regjeringsskiftet
i 2021.
Det tok nesten tre år før Støre-regjeringen
fikk lagt fram denne saken for Stortinget. Vi mener det har tatt for
lang tid, og er glad for at en samlet komité nå stiller seg bak
kravet om at de ansatte i kriminalomsorgen skal få erstatning for
skader under pålagt organisert trening.
Else Marie Rødby (Sp) [10:06:56 ] : Kriminalomsorgen skal sikre
straffegjennomføring som ivaretar sikkerheten til både innsatte
og ansatte. Fordi de ansatte i kriminalomsorgen skal håndheve et
nødvendig sikkerhetsnivå i fengslene våre, og er en av de yrkesgruppene
i samfunnet som har fysisk maktutøvelse som en del av sin arbeidshverdag,
er det derfor nødvendig at de jevnlig trener på å utøve denne makten
på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. Under pålagt organisert
trening i fysisk maktanvendelse er det en stor risiko for at skader kan
skje. Flere ansatte har imidlertid opplevd å få skader under øvelser
som ikke er blitt godkjent som yrkesskade under gjeldende regelverk,
og flere av disse avgjørelsene er også stadfestet av Trygderetten.
Erstatningsordningen som foreslås i denne saken, skal
være subsidiær i forhold til de ordinære og universelle reglene
i folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven. De nye reglene
er dermed ment å sikre full erstatning for skader som ikke anerkjennes
som yrkesskade etter ordinære regler i henholdsvis folketrygdloven
og yrkesskadeforsikringsloven. Til sammenligning fikk, som saksordføreren
var inne på, ansatte i politiet rett til full erstatning for skader
som skyldes pålagt operativ trening, gjennom en lovendring vedtatt
av Stortinget i 2021.
Dette er en veldig god sak, og det er en sak
som fagforeningene under kriminalomsorgen har jobbet for over lengre
tid. Det er tøft å jobbe i kriminalomsorgen. Som det er henvist
til også i innstillingen fra komiteen: En kartlegging av psykiske
belastningsreaksjoner blant ansatte i kriminalomsorgen viser at
de som jobber med dem som soner i fengsel, eller ute i samfunnet,
har høyere risiko for å bli utsatt for eller være vitne til alvorlige eller
ubehagelige hendelser på jobb. Dette kan være enkeltstående hendelser,
men det er også den totale belastningen i arbeidshverdagen, og det
kan vise seg både i form av fysisk og psykisk belastning og påfølgende
reaksjoner. Altfor mange ansatte blir dessverre utsatt for alt fra
trusler, hets og uønsket seksuell tilnærming til vold eller trusler
om vold. Det er en arbeidshverdag som det er vanskelig for mange
av oss å se for seg.
Kriminalomsorgen løser en viktig oppgave både
for din og min trygghet og for samfunnssikkerheten i det store.
Derfor er det helt på sin plass at vi nå innfører en etterlengtet
yrkesskadeerstatningsordning for ansatte i kriminalomsorgen.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:09:31 ] : Ansatte i kriminalomsorgen
gjør en viktig og krevende jobb for samfunnet. De skal trygge samfunnet
gjennom å sikre en straffegjennomføring som motvirker nye straffbare handlinger.
De må være forberedt på å utøve makt på en forsvarlig måte i krevende
situasjoner. For å kunne gjøre dette på best mulig måte, må de trene,
og under pålagt trening utsettes de ansatte for risiko. Flere ansatte
har under øvelser opplevd å få skader som ikke har blitt godkjent
som yrkesskade av Nav eller Statens pensjonskasse etter dagens regelverk.
152 skader som har oppstått under trening eller i en arbeidssituasjon,
er meldt inn til Nav eller Statens pensjonskasse i perioden 2016–2022,
og gjennomsnittlig ni søknader i året avslås.
I 2021 vedtok Stortinget endringer i politiloven
om å sikre ansatte i politiet rett til full erstatning for skader som
skjer under pålagt operativ trening, og som ikke dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven.
At lignende regler ikke har gjeldt for ansatte i kriminalomsorgen,
er noe tillitsvalgte, fagbevegelsen og partier – som SV her på Stortinget
– har løftet gjentatte ganger. Nå er vi glade for at regjeringen
legger fram et forslag om å innføre en reell yrkesskadeerstatningsordning
for ansatte i kriminalomsorgen, tilsvarende den som har blitt innført
for ansatte i politiet.
Dette er en viktig anerkjennelse av at vi som
samfunn skal stille opp for dem som gjør en viktig jobb for fellesskapet.
Dersom de utsettes for risiko og skade, skal velferdsstaten stå
klar til å ta dem imot med et regelverk som er velferdsstaten verdig.
Derfor er jeg glad for å stemme for dette forslaget i dag.
Tobias Drevland Lund (R) [10:11:47 ] : Det er en gledens dag
når vi kan vedta disse endringene i straffegjennomføringsloven for
de ansatte i kriminalomsorgen. Rødt fremmet våren 2023 et representantforslag
der vi bl.a. foreslo å innføre en skadeerstatningsordning for ansatte
i kriminalomsorgen som også skulle gjelde under pålagt trening,
i likhet med den ordningen politiet fikk. En samlet justiskomité
gikk så inn for forslaget, og regjeringen var raskt på banen med
et forslag som ble sendt ut på høring, og nå, rundt et år senere,
er jeg glad for at vi kan vedta disse endringene. Det vet jeg at
de ansatte i kriminalomsorgen også er. Kriminalomsorgens egne ansatte,
fagforeninger og tillitsvalgte har lenge kjempet for å få på plass
denne ordningen, og det er med en stor takk til dere også at dette
blir vedtatt i dag.
De ansatte i kriminalomsorgen har en krevende
og viktig jobb som hele samfunnet er helt avhengig av. Samfunnsoppdraget
deres er å sikre at straffegjennomføring og varetektsfengsling skal
skje på en måte som er tillitvekkende for samfunnet, og som forebygger
straffbare handlinger. De ansatte i kriminalomsorgen skal sørge
for at de innsatte i fengslene kan endre sitt kriminelle handlingsmønster
og rehabiliteres, slik at de kan komme tilbake til samfunnet etter
sonet straff. De innsatte skal en dag bli dine og mine naboer, og
for å lykkes med dette er vi helt avhengige av at de som jobber
i kriminalomsorgen, kan gjøre sin jobb best mulig.
Straffegjennomføringen må skje på en måte som ivaretar
sikkerheten og tryggheten til både innsatte og ansatte. Alle som
en eller annen gang har prøvd seg på en eller annen form for organisert
trening eller aktivitet på fritiden, vet at det finnes en risiko
for å bli skadet. En ball som kommer susende litt for fort midt
i fleisen, en hockeykølle på ville veier, å snuble på oppløpssiden
eller annet – det kan gå ganske ille, og det er for oss sivilister
på fritiden. Når treningen man skal gjennomgå, er en pålagt del
av yrket, og treningen går ut på maktanvendelse, er det uhyre viktig
at eventuelle skader som kan skje, også skal dekkes.
Som en del andre yrkesgrupper må ansatte i
fengsler og i friomsorgen noen ganger utøve makt på en så forsvarlig
og skånsom måte som mulig. Dette må de også trene på jevnlig. Derfor
er det også pålagt med organisert trening og øvelse i fysisk maktbruk
og håndtering i kritiske situasjoner. Vi trenger, og de trenger,
denne treningen. Den sikrer at de kan håndtere de situasjonene de
av og til må stå i, på en skikkelig, trygg og skånsom måte. Derfor
er det også viktig – som alle i denne salen vet, og som de på golvet
ute i kriminalomsorgen kan fortelle – at de har tryggheten i at
dersom de skulle komme til å skade seg i denne treningen, risikerer
de ikke å stå på bar bakke. De skal selvfølgelig ha sikkerheten
i en yrkesskadeerstatning som også gjelder trening som er obligatorisk
og en viktig del av yrket de har.
Jeg er veldig glad for det som blir vedtatt
her i dag – den tryggheten vi faktisk vedtar for de ansatte i kriminalomsorgen
i dag.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:15:00 ] : De ansatte i kriminalomsorgen
gjør en enormt viktig jobb for samfunnet, en jobb som til tider
kan være krevende. Det er helt åpenbart at de ansatte i kriminalomsorgen må
trene og øve for på en god måte å kunne ivareta sikkerheten og tryggheten
til både innsatte, andre ansatte og seg selv. De må trene for på
en god måte å kunne håndtere kritiske situasjoner. Ikke minst er
det viktig å trene for å sørge for at man utøver eventuell maktbruk på
en forholdsmessig og trygg måte, slik at man ikke går lenger enn
nødvendig og for langt.
Derfor er det også forståelig at de ansatte
kan pålegges å delta i instruksjoner og øvelser, noe som gjør det naturlig
at eventuelle skader som kan oppstå under slik øvelse, regnes som
en yrkesskade, akkurat slik det gjør for politiet. Når det har vært
slik at enkelte har opplevd ikke å få slike skader godkjent som
yrkesskade etter dagens regelverk, må dette selvfølgelig løses.
Venstre er glad for at regjeringen følger opp kriminalomsorgsmeldingen
fra 2021.
Endringene vil sikre at ansatte i kriminalomsorgen får
tilstrekkelig erstatning for skader oppstått under nødvendig trening
og øvelser. Det vil bidra til å ivareta sikkerheten og kvaliteten
i tjenesten og å sikre forutsigbarhet og rettferdighet i erstatningsordningene
for de ansatte. Det skulle faktisk bare mangle.
Venstre er veldig glad for å kunne stemme for
disse endringene.
Statsråd Emilie Mehl [10:16:57 ] : I dag er en merkedag for
kriminalomsorgen. Jeg vil takke komiteen mye for støtte til dette
forslaget. Jeg vil også takke fagforeninger, tillitsvalgte og ansatte
som jeg og andre som er til stede i Stortinget i dag, har truffet
på, og som har løftet fram viktigheten av å få dette på plass og
viktigheten av å kunne føle seg trygg på jobb. Jeg vil også si at
dere som jobber i kriminalomsorgen, er høyt verdsatt. Det viser
den unisone støtten til dette med all tydelighet.
Ansatte i kriminalomsorgen gjør en viktig og
krevende jobb. Vi må sørge for at alle som skal jobbe i kriminalomsorgen,
er skikket til å bruke makt på vegne av samfunnet for å ivareta
sikkerheten til både ansatte, innsatte og besøkende. Man kan måtte
bruke makt ved innsettelse på celle, opptøyer, rømningsforsøk, aksjoner mot
celle og ved utøvelse av vold mellom innsatte eller mot ansatte.
Dessverre vet vi at det er mange som jobber
i kriminalomsorgen som blir utsatt for alvorlige og ubehagelige
hendelser. Vi fikk f.eks. en kartlegging av psykiske belastningsreaksjoner
fra september 2023 som viser det, og at man også utsettes for trusler
og hets. Det er viktig at man ikke bare skal utøve makt når man
er på jobb, men at man også har mulighet til å trene på fysisk maktanvendelse
og kritiske situasjoner både for å sikre god kvalitet i tjenesten
og for at den enkelte ansatte skal kunne føle seg trygg på det man
gjør, og de situasjonene man havner i.
Ansatte i kriminalomsorgen er i likhet med
andre arbeidstakere yrkesskadedekket under tjeneste og trening,
men man er samtidig risikoutsatt under pålagt organisert trening
på særlig fysisk maktanvendelse og håndtering av kritiske situasjoner.
Erfaringer har vist at det er svært vanskelig å få gjennomslag for
at skader som oppstår gjennom trening og øvelser, utgjør en arbeidsulykke.
Med dette forslaget som er lagt fram, og som
nå blir vedtatt slik jeg forstår salen, ønsker vi å løse dette konkrete
problemet. Her gis ansatte i kriminalomsorgen full rett til erstatning
for skader som oppstår under pålagt organisert trening og øvelse.
Det omfatter alle ansatte i kriminalomsorgen, også aspiranter og
ansatte ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, KRUS.
Dette vil gi en mer forutsigbar yrkesskadedekning for ansatte i
kriminalomsorgen, som er bedre tilpasset de oppgavene man skal løse.
Og så til det jeg begynte med: Dette vet jeg
har vært sterkt ønsket lenge, og jeg er veldig glad for at vi har kommet
dit at det blir en realitet.
Presidenten [10:19:42 ]: Det blir replikkordskifte.
Ingunn Foss (H) [10:19:54 ] : Som jeg var inne på i mitt innlegg,
ble dette forslaget lagt fram den 18. juni 2021, i Meld. St. 39
for 2020–2021. Mitt spørsmål til statsråden er: Kan statsråden si
noe om hvorfor det tok så lang tid før saken ble lagt fram for Stortinget?
Statsråd Emilie Mehl [10:20:15 ] : Jeg vet ikke hvorfor Høyre
ikke fremmet dette forslaget i løpet av sine åtte år i regjering,
men etter at Senterpartiet og Arbeiderpartiet tok over, har vi prioritert
dette, men også andre viktige ting, som f.eks. en ny ordning for
tilsynsråd i kriminalomsorgen, og vi har fulgt opp og foreslått
lovendringer knyttet til utelukkelse fra fellesskap og isolasjon.
Det er noe av grunnen til at dette kommer nå. Vi har gjort mange
ting for kriminalomsorgen siden vi tok over, og det er viktig alt
sammen. Men jeg er glad vi nå har kommet dit at vi også får gjort
endringer i yrkesskadereglene.
Presidenten [10:20:56 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel