Stortinget - Møte torsdag den 6. juni 2024

Dato: 06.06.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 380 L (2023–2024), jf. Prop. 54 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:45]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffegjennomføringsloven (erstatning for skader under pålagt organisert trening mv.) (Innst. 380 L (2023–2024), jf. Prop. 54 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Odd Harald Hovland (A) [] (ordførar for saka): Eg vil takke komiteen for godt samarbeid. Det er ein samla komité som legg fram innstillinga.

I proposisjonen føreslår Justis- og beredskapsdepartementet ei ny føresegn i straffegjennomføringsloven § 8 a. Føresegna vil gje tilsette i kriminalomsorga rett til full erstatning for skadar som kjem av pålagd organisert trening og øvingar i fysisk maktbruk og handtering av kritiske situasjonar.

Under myndigheitsutøving i kriminalomsorga kan maktbruk vere påkravd. Tilsette i kriminalomsorga kan f.eks. bruke makt ved innsetting på celle, opptøyar, rømmingsforsøk, aksjonar mot celle og ved bruk av vald mellom innsette eller mot tilsette.

Å handtere slike situasjonar krev opplæring, øving og trening. Jamleg trening er heilt avgjerande for at eventuell maktbruk kan skje innanfor ramma av kva som er nødvendig og forholdsmessig. Det gjeld for politiet og i aller høgste grad også for kriminalomsorga. Føremålet med treninga er altså å førebu dei tilsette på utfordringane dei kan møte i sitt daglege arbeid, inkludert handtering av valdelege innsette og krisesituasjonar.

Dessverre kan denne typen trening medføre skadar. Muskel- og skjelettskadar, forstuingar, brot og belastningsskadar er nokre av dei vanlege risikoane som er forbundne med slik trening. Sjølv om tilsette tek forholdsreglar og følgjer retningslinjer, kan uhell og overbelastning likevel førekome. Når skadar oppstår, kan det medføre lange sjukemeldingar og betydelege helsemessige og økonomiske konsekvensar for dei tilsette.

Erfaring har vist at det er spesielt vanskeleg å få gjennomslag for at skadar som oppstår under trening og øvingar hos tilsette i kriminalomsorga, utgjer ei arbeidsulykke. Dette forslaget gjev ei meir føreseieleg ordning som er betre tilpassa dei utfordringane som følgjer av arbeidsoppgåvene til tilsette i kriminalomsorga – lik ordninga som er innført for politiet.

Det er altså heilt riktig og rettferdig å innføre ei erstatningsordning for dei skadane som oppstår under pålagd trening. Dei tilsette utfører treninga som ein del av arbeidet sitt for å oppretthalde tryggleiken. Når dei vert påførte skadar i denne samanhengen, er det urimeleg at dei står utanfor ei erstatningsordning. Ei erstatningsordning vil ikkje berre gje større økonomisk tryggleik for dei skadde, men også signalisere at samfunnet verdset og støttar tilsette i kriminalomsorga. Det er eit utrykk for anerkjenning av det arbeidet dei utfører, eit arbeid som kan vere risikofylt, og ei bekrefting av at ein tek helsa og tryggleiken deira på alvor. Vidare vil ei slik ordning bidra til auka motivasjon blant dei tilsette, noko som igjen vil føre til betre utføring av arbeidet og auka tryggleik i fengsla.

I sum vil ei erstatningsordning for skadar som oppstår under pålagd trening, vere eit nødvendig og rettferdig tiltak som varetek dei tilsette i kriminalomsorga. Det vil sikre at dei kan utføre det viktige arbeidet sitt med visse om at dei ikkje vert ståande aleine viss uhellet er ute.

Ingunn Foss (H) []: Vedtaket vi fatter i denne saken, vil gi ansatte i kriminalomsorgen rett til erstatning for skader som skyldes pålagt organisert trening og øvelse i fysisk maktanvendelse og håndtering av kritiske situasjoner.

De ansatte i kriminalomsorgen blir pålagt fysisk trening som bl.a. inneholder selvforsvar, pasifiseringsteknikk, gisseltaking og aksjoner mot celle. Det er viktig at de ansatte har trent på dette og er skikket til å utøve denne makten på vegne av samfunnet på en forsvarlig måte.

Solberg-regjeringen fremmet dette forslaget i Meld. St 39 for 2020–2021, Kriminalomsorgsmeldingen – fremtidens kriminalomsorg og straffegjennomføring, som ble lagt fram 18. juni 2021. Høyre har etterlyst denne saken helt siden regjeringsskiftet i 2021.

Det tok nesten tre år før Støre-regjeringen fikk lagt fram denne saken for Stortinget. Vi mener det har tatt for lang tid, og er glad for at en samlet komité nå stiller seg bak kravet om at de ansatte i kriminalomsorgen skal få erstatning for skader under pålagt organisert trening.

Else Marie Rødby (Sp) []: Kriminalomsorgen skal sikre straffegjennomføring som ivaretar sikkerheten til både innsatte og ansatte. Fordi de ansatte i kriminalomsorgen skal håndheve et nødvendig sikkerhetsnivå i fengslene våre, og er en av de yrkesgruppene i samfunnet som har fysisk maktutøvelse som en del av sin arbeidshverdag, er det derfor nødvendig at de jevnlig trener på å utøve denne makten på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. Under pålagt organisert trening i fysisk maktanvendelse er det en stor risiko for at skader kan skje. Flere ansatte har imidlertid opplevd å få skader under øvelser som ikke er blitt godkjent som yrkesskade under gjeldende regelverk, og flere av disse avgjørelsene er også stadfestet av Trygderetten.

Erstatningsordningen som foreslås i denne saken, skal være subsidiær i forhold til de ordinære og universelle reglene i folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven. De nye reglene er dermed ment å sikre full erstatning for skader som ikke anerkjennes som yrkesskade etter ordinære regler i henholdsvis folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven. Til sammenligning fikk – som saksordføreren var inne på – ansatte i politiet rett til full erstatning for skader som skyldes pålagt operativ trening, gjennom en lovendring vedtatt av Stortinget i 2021.

Dette er en veldig god sak, og det er en sak fagforeningene under kriminalomsorgen har jobbet for over lengre tid. Det er tøft å jobbe i kriminalomsorgen. Som det er henvist til også i innstillingen fra komiteen, viser en kartlegging av psykiske belastningsreaksjoner blant ansatte i kriminalomsorgen at de som jobber med dem som soner i fengsel, eller ute i samfunnet, har høyere risiko for å bli utsatt for eller være vitne til alvorlige eller ubehagelige hendelser på jobb. Dette kan være enkeltstående hendelser, men det er også den totale belastningen i arbeidshverdagen, og det kan vise seg i form av både fysisk og psykisk belastning og påfølgende reaksjoner. Altfor mange ansatte blir dessverre utsatt for alt fra trusler, hets og uønsket seksuell tilnærming til vold eller trusler om vold. Det er en arbeidshverdag det er vanskelig for mange av oss å se for seg.

Kriminalomsorgen løser en viktig oppgave både for din og min trygghet og for samfunnssikkerheten i det store. Derfor er det helt på sin plass at vi nå innfører en etterlengtet yrkesskadeerstatningsordning for ansatte i kriminalomsorgen.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Ansatte i kriminalomsorgen gjør en viktig og krevende jobb for samfunnet. De skal trygge samfunnet gjennom å sikre en straffegjennomføring som motvirker nye straffbare handlinger. De må være forberedt på å utøve makt på en forsvarlig måte i krevende situasjoner. For å kunne gjøre dette på best mulig måte, må de trene, og under pålagt trening utsettes de ansatte for risiko. Flere ansatte har under øvelser opplevd å få skader som ikke har blitt godkjent som yrkesskade av Nav eller Statens pensjonskasse etter dagens regelverk. 152 skader som har oppstått under trening eller i en arbeidssituasjon, er meldt inn til Nav eller Statens pensjonskasse i perioden 2016–2022, og gjennomsnittlig ni søknader i året avslås.

I 2021 vedtok Stortinget endringer i politiloven om å sikre ansatte i politiet rett til full erstatning for skader som skjer under pålagt operativ trening, og som ikke dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven. At lignende regler ikke har gjeldt for ansatte i kriminalomsorgen, er noe tillitsvalgte, fagbevegelsen og partier – som SV her på Stortinget – har løftet gjentatte ganger. Nå er vi glade for at regjeringen legger fram et forslag om å innføre en reell yrkesskadeerstatningsordning for ansatte i kriminalomsorgen, tilsvarende den som har blitt innført for ansatte i politiet.

Dette er en viktig anerkjennelse av at vi som samfunn skal stille opp for dem som gjør en viktig jobb for fellesskapet. Dersom de utsettes for risiko og skade, skal velferdsstaten stå klar til å ta dem imot med et regelverk som er velferdsstaten verdig. Derfor er jeg glad for å stemme for dette forslaget i dag.

Tobias Drevland Lund (R) []: Det er en gledens dag når vi kan vedta disse endringene i straffegjennomføringsloven for de ansatte i kriminalomsorgen. Rødt fremmet våren 2023 et representantforslag der vi bl.a. foreslo å innføre en skadeerstatningsordning for ansatte i kriminalomsorgen som også skulle gjelde under pålagt trening, i likhet med den ordningen politiet fikk. En samlet justiskomité gikk så inn for forslaget, og regjeringen var raskt på banen med et forslag som ble sendt ut på høring. Nå, rundt et år senere, er jeg glad for at vi kan vedta disse endringene. Det vet jeg at de ansatte i kriminalomsorgen også er. Kriminalomsorgens egne ansatte, fagforeninger og tillitsvalgte har lenge kjempet for å få på plass denne ordningen, og det er med en stor takk til dere også at dette blir vedtatt i dag.

De ansatte i kriminalomsorgen har en krevende og viktig jobb som hele samfunnet er helt avhengig av. Samfunnsoppdraget deres er å sikre at straffegjennomføring og varetektsfengsling skal skje på en måte som er tillitvekkende for samfunnet, og som forebygger straffbare handlinger. De ansatte i kriminalomsorgen skal sørge for at de innsatte i fengslene kan endre sitt kriminelle handlingsmønster og rehabiliteres, slik at de kan komme tilbake til samfunnet etter sonet straff. De innsatte skal en dag bli dine og mine naboer, og for å lykkes med dette er vi helt avhengige av at de som jobber i kriminalomsorgen, kan gjøre sin jobb best mulig.

Straffegjennomføringen må skje på en måte som ivaretar sikkerheten og tryggheten til både innsatte og ansatte. Alle som en eller annen gang har prøvd seg på en eller annen form for organisert trening eller aktivitet på fritiden, vet at det finnes en risiko for å bli skadet. En ball som kommer susende litt for fort midt i fleisen, en hockeykølle på ville veier, å snuble på oppløpssiden eller annet – det kan gå ganske ille, og det er for oss sivilister på fritiden. Når treningen man skal gjennomgå, er en pålagt del av yrket, og treningen går ut på maktanvendelse, er det uhyre viktig at eventuelle skader som kan skje, også skal dekkes.

Som en del andre yrkesgrupper må ansatte i fengsler og i friomsorgen noen ganger utøve makt på en så forsvarlig og skånsom måte som mulig. Dette må de også trene på jevnlig. Derfor er de også pålagt organisert trening og øvelse i fysisk maktbruk og håndtering i kritiske situasjoner. Vi trenger, og de trenger, denne treningen. Den sikrer at de kan håndtere de situasjonene de av og til må stå i, på en skikkelig, trygg og skånsom måte. Derfor er det også viktig – som alle i denne salen vet, og som de på golvet ute i kriminalomsorgen kan fortelle – at de har tryggheten i at dersom de skulle komme til å skade seg i denne treningen, risikerer de ikke å stå på bar bakke. De skal selvfølgelig ha sikkerheten i en yrkesskadeerstatning som også gjelder trening som er obligatorisk, og en viktig del av yrket de har.

Jeg er veldig glad for det som blir vedtatt her i dag – den tryggheten vi faktisk vedtar for de ansatte i kriminalomsorgen i dag.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: De ansatte i kriminalomsorgen gjør en enormt viktig jobb for samfunnet, en jobb som til tider kan være krevende. Det er helt åpenbart at de ansatte i kriminalomsorgen må trene og øve for på en god måte å kunne ivareta sikkerheten og tryggheten til både innsatte, andre ansatte og seg selv. De må trene for på en god måte å kunne håndtere kritiske situasjoner. Ikke minst er det viktig å trene for å sørge for at man utøver eventuell maktbruk på en forholdsmessig og trygg måte, slik at man ikke går lenger enn nødvendig og for langt.

Derfor er det også forståelig at de ansatte kan pålegges å delta i instruksjoner og øvelser, noe som gjør det naturlig at eventuelle skader som kan oppstå under slik øvelse, regnes som en yrkesskade, akkurat slik det gjør for politiet. Når det har vært slik at enkelte har opplevd ikke å få slike skader godkjent som yrkesskade etter dagens regelverk, må dette selvfølgelig løses. Venstre er glad for at regjeringen følger opp kriminalomsorgsmeldingen fra 2021.

Endringene vil sikre at ansatte i kriminalomsorgen får tilstrekkelig erstatning for skader som har oppstått under nødvendig trening og øvelser. Det vil bidra til å ivareta sikkerheten og kvaliteten i tjenesten og å sikre forutsigbarhet og rettferdighet i erstatningsordningene for de ansatte. Det skulle faktisk bare mangle.

Venstre er veldig glad for å kunne stemme for disse endringene.

Statsråd Emilie Mehl []: I dag er en merkedag for kriminalomsorgen. Jeg vil takke komiteen mye for støtte til dette forslaget. Jeg vil også takke fagforeninger, tillitsvalgte og ansatte som jeg og andre som er til stede i Stortinget i dag, har truffet på, og som har løftet fram viktigheten av å få dette på plass, og viktigheten av å kunne føle seg trygg på jobb. Jeg vil også si at dere som jobber i kriminalomsorgen, er høyt verdsatt. Det viser den unisone støtten til dette med all tydelighet.

Ansatte i kriminalomsorgen gjør en viktig og krevende jobb. Vi må sørge for at alle som skal jobbe i kriminalomsorgen, er skikket til å bruke makt på vegne av samfunnet for å ivareta sikkerheten til både ansatte, innsatte og besøkende. Man kan måtte bruke makt ved innsettelse på celle, opptøyer, rømningsforsøk, aksjoner mot celle og ved utøvelse av vold mellom innsatte eller mot ansatte.

Dessverre vet vi at det er mange som jobber i kriminalomsorgen som blir utsatt for alvorlige og ubehagelige hendelser. Vi fikk f.eks. en kartlegging av psykiske belastningsreaksjoner fra september 2023 som viser det, og at man også utsettes for trusler og hets. Det er viktig at man ikke bare skal utøve makt når man er på jobb, men at man også har mulighet til å trene på fysisk maktanvendelse og kritiske situasjoner både for å sikre god kvalitet i tjenesten og for at den enkelte ansatte skal kunne føle seg trygg på det man gjør, og de situasjonene man havner i.

Ansatte i kriminalomsorgen er i likhet med andre arbeidstakere yrkesskadedekket under tjeneste og trening, men man er samtidig risikoutsatt under pålagt organisert trening på særlig fysisk maktanvendelse og håndtering av kritiske situasjoner. Erfaringer har vist at det er svært vanskelig å få gjennomslag for at skader som oppstår gjennom trening og øvelser, utgjør en arbeidsulykke.

Med dette forslaget som er lagt fram, og som nå vil bli vedtatt – slik jeg forstår salen – ønsker vi å løse dette konkrete problemet. Her gis ansatte i kriminalomsorgen full rett til erstatning for skader som oppstår under pålagt organisert trening og øvelse. Det omfatter alle ansatte i kriminalomsorgen, også aspiranter og ansatte ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, KRUS. Dette vil gi en mer forutsigbar yrkesskadedekning for ansatte i kriminalomsorgen som er bedre tilpasset de oppgavene man skal løse.

Som jeg begynte med: Dette vet jeg har vært sterkt ønsket lenge, og jeg er veldig glad for at vi har kommet dit at det blir en realitet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ingunn Foss (H) []: Som jeg var inne på i mitt innlegg, ble dette forslaget lagt fram den 18. juni 2021, i Meld. St. 39 for 2020–2021. Mitt spørsmål til statsråden er: Kan statsråden si noe om hvorfor det tok så lang tid før saken ble lagt fram for Stortinget?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vet ikke hvorfor Høyre ikke fremmet dette forslaget i løpet av sine åtte år i regjering. Etter at Senterpartiet og Arbeiderpartiet tok over, har vi prioritert dette, men også andre viktige ting, som f.eks. en ny ordning for tilsynsråd i kriminalomsorgen, og vi har fulgt opp og foreslått lovendringer knyttet til utelukkelse fra fellesskap og isolasjon. Det er noe av grunnen til at dette kommer nå. Vi har gjort mange ting for kriminalomsorgen siden vi tok over, og det er viktig alt sammen, men jeg er glad vi nå har kommet dit at vi også får gjort endringer i yrkesskadereglene.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel