Sandra Borch (Sp) [11:12:40] (ordfører for saken): Fra fyrverkeri og raketter til det norske brann- og redningsvesenet – det tenker jeg er en god overgang. Først vil jeg takke komiteen for et veldig godt samarbeid i denne saken. Komiteen understreker at det å sørge for innbyggernes trygghet er en av statens viktigste oppgaver. Det er også innenfor brann- og redningsvesenets ansvarsområde.

I lag med de operative ressursene i politiet, helsevesenet, Sivilforsvaret, redningstjenesten og frivillige organisasjoner utgjør brann- og redningsvesenet bærebjelken i den sivile samfunnssikkerheten og grunnberedskapen i hele landet. Brann- og redningsvesenet inngår dermed som en sentral del av Norges totalforsvar. Komiteen er fornøyd med at vi nå skal sikre brann- og redningsvesenets rolle i Norges totalforsvar ved å klargjøre brann- og redningsvesenets rolle i krig og i krise, og at totalforsvaret vil få en bred omtale i den kommende stortingsmeldingen om totalberedskap.

I merknadene samler komiteen seg om omtale av enkelte andre forhold som ikke berøres i meldingen. Det gjelder bl.a. yrkesskadeerstatning for skader påført ved trening, som må gjelde for både heltids- og deltidsansatte, og at ansatte i brann- og redningstjenesten har en økt risiko for kreft, og kreft derfor bør inngå i yrkesskadeforsikringen. I tillegg påpekes behovet for å utrede hvordan private eiere kan holdes skadesløse når samfunnshensyn gjør det nødvendig å rekvirere materiell, bl.a. skogsmaskiner til skogsbrannslukking eller annet opprydningsarbeid etter storm eller andre naturhendelser.

Dette er en melding med få uenigheter. Det ser vi når nærmest alle merknadene i komiteen er fra hele komiteen eller fra et stort flertall. Det er bra, for da har vi en stortingsmelding med bred enighet som vil stå seg over tid. Jeg regner med at de andre partiene vil redegjøre for sitt syn i denne saken.

Brann- og redningsvesenet er den mest desentraliserte nødetaten i Norge. Den kommunale organiseringen sikrer nærhet til innbyggere, lokalkunnskap og rask bistand når befolkningen trenger hjelp, både i byene og i distriktene. For Senterpartiet er det viktig. Det er et stort spenn i oppgavene til brann- og redningsvesenet. Hver dag utfører brann- og redningspersonell viktige, forebyggende oppgaver. De utgjør innsatsstyrken ved brann, rykker ut til trafikkulykker, håndterer flom og skred og bistår både politiet og helsetjenesten med en rekke ulike oppgaver. Nødmeldesentralene utgjør også en viktig del av brann- og redningsvesenets tjeneste. Døgnbemannede 110-sentraler sørger for å ta imot nødanrop om brann, ulykker og andre hendelser fra befolkningen. Alt dette stiller krav til nærhet, lokalkunnskap og tilstrekkelig utstyr og kompetanse.

Regjeringen viser med denne stortingsmeldingen at vi legger til rette for at Norge skal ha et brann- og redningsvesen som er i stand til å håndtere framtidige utfordringer både innenfor eget sektoransvar og i samarbeid med andre nødetater og beredskapsaktører. Den lokale beredskapen påvirkes av utviklingen av vårt eget samfunn, men også av hva som skjer globalt. Konflikter og krig i andre deler av verden har konsekvenser for vår sikkerhet. Mye fungerer bra i dagens brann- og redningsvesen, og Senterpartiet mener den desentraliserte organiseringen er brann- og redningsvesenets fortrinn.

Kombinasjonen av heltids- og deltidspersonell ivaretar behovet for fleksibilitet og rask respons i hele landet. Brann- og redningsvesenet er kommunens viktigste tekniske beredskapsressurs, og regjeringen ønsker å bygge videre på å styrke brann- og redningsvesenet og å ta vare på det gode arbeidet som gjøres hver eneste dag av heltids- og deltidspersonell i landets brann- og redningstjeneste.

I meldingen slår regjeringen fast at en grunnleggende målsetting er en nullvisjon om antall omkomne i brann. Denne nullvisjonen gjør at det må satses mer på brannforebyggende arbeid, ikke minst overfor utsatte grupper. En videreføring av de nasjonale målene vil bidra til kontinuitet i arbeidet på brannområdet og ligger til grunn for regjeringens prioriteringer framover. Regjeringen legger spesielt vekt på tre sentrale områder i meldingen: lokal, regional og nasjonal oppgaveløsing og samarbeid, brannforebyggende arbeid og fokus på utdanning, kompetanse og rekruttering.

Odd Harald Hovland (A) [11:17:59]: Me lever i ei tid der beredskap er i fokus, bl.a. fordi me lever i ein heilt annan sikkerheitspolitisk situasjon enn for få år sidan, og fordi me ser at klimaendringane gjev oss mykje større vêrmessige utfordringar enn før. Det betyr at det vert stilt andre krav til vår nære beredskap, både til vår eigen beredskap og til det offentleges ansvar.

Brann- og redningsvesenet er den mest desentraliserte naudetaten i Noreg. Den kommunale organiseringa sikrar nærleik til innbyggjarane, lokalkunnskap og rask bistand når befolkninga treng hjelp, både i byane og i distrikta. Difor er denne meldinga viktig. Ho slår fast at brann- og redningsvesenet framleis skal vere eit kommunalt ansvar, og at ei landsdekkjande organisering skal liggje fast. Brannvesenet skal framleis vere berebjelken i den lokale beredskapen.

Meldinga legg til rette for at Noreg skal ha eit brann- og redningsvesen som er i stand til å handtere framtidige utfordringar både innanfor eige sektoransvar og i samarbeid med andre naudetatar og beredskapsaktørar. Brann- og redningsvesenets brannførebyggjande arbeid har stor betydning for samfunnssikkerheita. Førebygging reddar liv. Det førebyggjande arbeidet må vere tilpassa både noverande og framtidige risikoar. I meldinga slår regjeringa bl.a. fast at ei grunnleggjande målsetjing er ein nullvisjon om antal omkomne i brann.

Brann- og redningspersonell har eit risikofylt yrke. Det er avgjerande at personellet gjennomfører realistisk trening og jamlege testar, slik at dei vert sette i stand til å handtere krevjande oppdrag og kan vareta eiga og andres sikkerheit. Difor er det veldig tilfredsstillande at regjeringa tydeleg seier at dei vil sikre reglar som gjev tilsette i brann- og redningsvesenet rett til erstatning ved skadar som kjem av pålagd trening for heil- og deltidstilsette.

Det er vidare veldig viktig at regjeringa vil tydeleggjere kva for førebyggjande og beredskapsmessige oppgåver brann- og redningsvesenet skal handtere. Både publikum og andre samarbeidande aktørar skal vere godt kjende med kva dei kan forvente av brann- og redningsvesenet i heile landet. Meldinga legg òg opp til at ein skal gjennomgå organisering og finansiering av brann- og redningsvesenets bistand til helsetenesta og politiet. Auka bistand frå brann- og redningsvesenet til helsetenesta er eit utviklingstrekk. Brann- og redningsvesenet utfører òg oppdrag for politiet. Her er det behov for klargjering.

Meldinga er tydeleg på prioritering av målretta informasjon og haldningsskapande arbeid om brannsikkerheit tilpassa ulike grupper i befolkninga og bl.a. å bidra til målretta informasjon mot barn og unge. Mange brannar kan unngåast gjennom auka bevisstheit, endra haldningar og endra åtferd. For å oppnå ei varig brannsikker åtferd må befolkninga ha kunnskap om risiko for brann og vere motivert for varige endringar i haldningar og åtferd. Tidleg haldningsskapande arbeid er viktig i etablering av kunnskap og utvikling av brannsikker åtferd.

Regjeringa vil vidareutvikle den førebyggjande innsatsen overfor grupper som er særleg sårbare for brann, og gjennomføre tiltak som bidrar til at risikoutsette grupper skal kunne bu trygt og brannsikkert heime. Både antalet og andelen eldre i befolkninga vil auke betrakteleg i åra framover. Fleire vil òg bu heime lenger og få helse- og omsorgstenester der. Heimane til folk er difor ein viktig arena for brannførebyggjande tiltak.

Meldinga er vidare tydeleg på at regjeringa vil leggje til rette for at kommunane utviklar eit samarbeid med frivillige organisasjonar og andre aktørar som kan hjelpe i det brannførebyggjande sikkerheitsarbeidet. Tverrfagleg samarbeid mellom kommunale tenester er eit viktig tiltak for å skape trygge tenester for personar i risikoutsette grupper. Aktørar utanfor kommunen, som frivillige organisasjonar, kan òg spele ei viktig rolle.

Regjeringa meiner elles at det er naturleg å vurdere oppgåveporteføljen til feiarane i eit breitt førebyggjande perspektiv. Feiarane har kompetanse som antakeleg ikkje vert utnytta godt nok i det brannførebyggjande arbeidet. Det bør difor vurderast om feiarane kan nyttast til informasjonsarbeid som ikkje er avgrensa til bygningar med fyringsanlegg.

Avslutningsvis: Ein samla komité har merka seg kreftrisikoen som er knytt til brannyrket. Eg tenkjer det er veldig bra at ein samla komité seier i merknadene at det er behov for meir forsking på brannførebyggjande arbeid for å redusere kreftrisikoen for brann- og redningspersonell, og at denne kunnskapen må inn i grunnutdanninga og ved sertifisering/resertifisering. I tillegg seier komiteen i merknadene at kreft må inngå i yrkesskadeforsikringa for denne yrkesgruppa og omfatte både heil- og deltidstilsette.

Sveinung Stensland (H) [11:23:14]: Det er bra å gå fra fyrverkeri til brann og redning. Det er en sammenheng i dagsordenen i dag.

Brann- og redningstjenesten er de som springer inn når andre springer ut. Det er de som står igjen når alle rømmer. Det er de som redder oss når vi er i fare. Alle skal ha respekt for den formidable innsatsen som brannfolkene og redningstjenesten i Norge gjør. Det ser vi hver gang det er en katastrofe, et eller annet som skjer. Da er det gjerne en brannkonstabel eller brannsjef som står i første rekke og svarer media. Vi så det i Gjerdrum, og vi har sett mange andre plasser hvor viktig en god brann- og redningstjeneste er.

Det finnes i dag rundt 12 000 ansatte i brann- og redningstjenesten i Norge. Av dem er 4 200 på heltid og 7 800 på deltid. Vi har 198 brann- og redningstjenester i Norge, og det sier seg selv at det er et virvar av måter å organisere det på, med sine fordeler og sine ulemper.

Denne stortingsmeldingen er ganske tynn, men den er bra, og den ble ekstra god av at hele komiteen stiller seg bak. Med de merknadene som er gjort i veldig godt samarbeid og med godt og kyndig saksordførerskap, er dette blitt veldig bra. Ingen skal være tvil om hva Stortinget mener om fremtiden for branntjenesten.

Det jeg vil trekke frem som spesielt vesentlig for oss i Høyre, er innspillene som har kommet i høringen og ellers i prosessen om behovet for en bedre samordning mellom 110-sentralene og også gi dem mer myndighet til å trekke inn ekstra ressurser. Det gleder meg stort at komiteen er enig i disse vurderingene. Det er viktig. Vi hørte på høringen at det var delte meninger, men her er det en klar marsjordre fra Stortinget. Det er en presisering av den bistandsplikten som allerede ligger inne i loven. Det er nok ikke noe stort problem i Norge i dag, men jeg tror det er viktig at vi er tydelige på at her skal en hjelpe hverandre når det trengs, og at det blir presisert.

I noen deler av landet er ikke samarbeidet over kommunegrensene helt på stell. En trenger ikke gå lenger enn til min egen hjemregion, der organiseringen av brann- og redningstjenesten er et stadig tilbakevendende tema, som rir flere av kommunene som en mare. Det viser at dette er vanskelig, dette er krevende, og ofte handler diskusjonene om hvordan en skal organisere dette, hvor brannstasjonen skal ligge.

Flere har vært inne på yrkesskadeforsikring, og det er klart at yrkesskadeforsikringen er der for at de som blir skadd fordi de gjør en jobb for oss andre, skal få erstatning hvis det er jobben som påfører dem skaden. Her er det helt klart at risikoen for kreft er høyere blant brannfolk, og da er det to ting å gjøre. Det er å få dem inn i forsikringsordningen og samtidig bli bedre på å forebygge. Vi ser at dette er ivaretatt på moderne brannstasjoner, bl.a. med sluser som sikrer at en ikke tar med seg sotpartikler og annet inn der man oppholder seg.

Brann- og redningstjenesten er vår mest desentraliserte redningstjeneste. Den er kommunalt organisert. Det er bra. Sånn skal det være. Likevel må vi passe oss for at det ikke blir for mange høvdinger og for få indianere, og at vi har en organisering som går ut over sikkerheten. Med alle merknadene og det som står, tror jeg vi vil få enda bedre samarbeid om brann- og redningstjenesten rundt i vårt ganske land.

Helge André Njåstad (FrP) [11:27:16] (leiar i komiteen): Då er komiteen tilbake til å vera einige om dei store linjene og stå samla. Det er berre fyrverkeri som skapar litt action i dagens debatt. Heldigvis er me no tilbake til at denne meldinga, som er ei god beskriving av situasjonen, blir handtert av ein i all hovudsak ganske samla komité som understrekar kor viktig brann og redning er.

Det er òg hyggeleg å registrera at alle anerkjenner at kommunane har ei viktig rolle ved at dei er eigarar av brann og redning og er den lokale beredskapsaktøren som sørgjer for at ein har ei brann og redningsteneste. Samtidig peikar ein på at det er viktig med meir samarbeid både over kommunegrensa og mellom andre naudetatar, som staten har ansvaret for, og brannvesenet, som kommunane har ansvaret for.

I helga hadde eg gleda av å besøkja Hallingdal på beredskapsdagen deira. Det var eit fantastisk flott arrangement der ein samla mange naudetatar på Torpomoen. Der fekk dei vist fram utstyr, vist behov for eigen beredskap og sett søkjelys på beredskap. Det var eit veldig flott arrangement der brannvesenet òg spelte ei stor rolle. Me veit at brann og redning ikkje berre handlar om å førebyggja og kjempa mot brann. Det handlar òg om andre ting. På denne dagen demonstrerte dei deira innsats i trafikkulukker ved å opna opp ein bil, og det var nyttig for alle å sjå korleis brannvesenet jobbar under høgt press. Det understrekar berre kva for ein viktig jobb alle dei i det norske brannvesenet gjer – både dei som jobbar heiltid og dei som jobbar deltid. Me veit at dei oftare er dei som kjem fyrst til akutte situasjonar. Om det er brann, ulukker eller andre ting, er det av og til brannvesenet som må stå på fyrstelinja og gjera innsatsen fyrst. Me skal vera takknemlege for at så mange vel å bruka yrkeslivet sitt til det, men òg overfor dei som har deltidsjobb og er frivillige i tillegg til annan jobb, som sørgjer for at me har gode brannvesen i dei mindre kommunane òg.

Me veit at når naturkatastrofar rammar, spelar brann- og redningstenesta ofte ei stor rolle. Då eg kom frå Hallingdal, var det sjølvsagt umogleg ikkje å høyra meir om uvêret «Hans». Det er kanskje akkurat slike fenomen som gjer at me treng å ha eit ledd litt overordna som kan trekkja på ulike ressursar, og som kan sørgja for at ein samhandlar mellom ulike lokale brannvesen i ein krisesituasjon, som komiteen nemner.

Eg trur det gjorde inntrykk på heile komiteen under høyringa då Brannmenn mot kreft var i høyringa og fortalde om korleis dei opplevde situasjonen sin, og korleis dei følte på usikkerheita og risikoen dei tek på seg ved å vera brannmenn. Der har komiteen fleire gode merknader som understrekar viktigheita av at ein må ha meir forsking og meir fokus på dette, så eg håpar at statsråden tek med seg dei merknadene og jobbar for å setja endå meir søkjelys på den saka, gjerne i samarbeid med Brannmenn mot kreft.

Det ligg inne to forslag, der Framstegspartiet er med på det eine. Det handlar om at viss ein skal gjera investeringar i nybygg, bør staten bidra til at ein kan vera samlokalisert. Det er ein fordel at naudetatar sit saman – både at ein trenar saman og at ein sit saman og kan dra vekslar på kvarandres erfaringar.

Eg besøkte nyleg Kristiansand, som har tatt det endå litt lenger, der alarmsentralane faktisk òg er samlokaliserte. Det var eit fantastisk flott opplegg i politihuset i Kristiansand, der brannsentralen, ambulansesentralen og politiet sin eigen operasjonssentral sit samlokalisert og kan gjera jobben sin, men òg møtast på tvers og gjera avklaringar. Det er ein god modell, og eg synest det er fornuftig at ein kan tenkja på samlokalisering når ein byggjer nye bygg. Eg synest det er litt merkeleg at det berre er Sosialistisk Venstreparti og Framstegspartiet som vil gje det signalet om at staten må bidra når ein skal byggja nye bygg, og at det då kan vera naturleg at staten og kommunen sine instansar kan vera samlokaliserte der det er gode lokale forhold til det.

Då tek eg opp forslaget Framstegspartiet har saman med SV.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:32:05]: Jeg vil starte med å berømme regjeringen for denne stortingsmeldingen. Brann- og redningsvesenet er en avgjørende del av tryggheten og beredskapen i Norge. Dette er mennesker som utsetter seg for stor risiko for å trygge oss alle og samfunnet.

Brann- og redningsvesenet er den mest desentraliserte nødetaten i Norge. Den kommunale organiseringen sikrer nærhet til innbyggerne, lokalkunnskap og rask bistand når folk trenger hjelp, i både byene og distriktene.

Det viktigste er å forhindre at brann og ulykker skjer. Derfor støtter SV nullvisjonen for antall drepte i branner og mener i den sammenheng at det er rett fokus å satse på å styrke forebyggingen av branner. Slik vi leser meldingen, ønsker regjeringen å satse på feieren og brannforebyggeren som en sentral ressurs i det forebyggende arbeidet. Dette var bl.a. noe fagforbundet tok opp, at dagens gebyrordning i for liten grad legger til rette for å benytte brannforebyggende kompetanse fullt ut. Det økonomiske aspektet må inkluderes. Det bør gjennomgås hvordan brannforebyggeres rolle, oppgaver og finansiering skal se ut i framtiden.

Meldingen omtaler et stort antall av brann- og redningsvesen som har enten utdatert eller manglende risiko- og sårbarhetsanalyser. Vi i SV savner tydelige tiltak fra regjeringen for å møte denne utfordringen.

Det er gode faglige grunner til å stille krav til ledere i heltidsstillinger i alle brann- og redningsvesen, uavhengig av innbyggertall. Dette ble anbefalt av arbeidsgruppen som leverte forrapporten til regjeringens gjennomgang av brann- og redningsområdet, og forslaget har støtte i tidligere utfordringer. Heltidsledelse vil legge til rette for grundige analyser for å forebygge ulykker og iverksette planer for å følge konsekvensene av analysene. Ledere i brann- og redningsvesenet har nøkkelroller i den operative kommunale beredskapen og skal styrke utviklingen i en stadig mer teknologitung etat med mer kompetansekrevende oppgaver. De er garantister for at alle krav og pålegg om brannforebygging blir fulgt.

Jeg vil understreke at heltidsledelse handler om profesjonalisering, ikke sentralisering. Det finnes flere mulige interkommunale samarbeidsløsninger små kommuner kan benytte seg av for å oppfylle kravet på en samfunnsøkonomisk måte.

Forslaget har bred støtte i fagmiljøet, og bl.a. Samfunnsbedriftene, Fagforbundet, Delta og NITO stiller seg bak det.

I 2022 var justiskomiteen i Flekkefjord og besøkte beredskapssenteret der. Da var en samlet justiskomité enig om at å ha blålystjenestene under samme tak gir økt trygghet for befolkningen. Det gir mening at når man samlokaliserer i bygg, er det mer økonomisk, man snakker mer sammen, man deler erfaringer, og man kan dele på treningslokaler. Det er rett og slett en vinn-vinn-situasjon å samarbeide tettere. I stedet for at alle skal ha hvert sitt bygg, kan man bygge sammen, spare samfunnets ressurser og skape nye gevinster.

Dette er også noe som diskuteres i Hammerfest, med samlokalisering av beredskapstjenesten der. En samlokalisering vil være til beste for befolkningen, der det gir fordeler for samarbeid og for gjennomføring av øvelser i det daglige. Det vil gi et større fagmiljø for yrkesgruppene. Det vil øke trivselen, og det vil kunne styrke rekrutteringen til beredskapstjenestene.

I en slik samlokalisering er det helt naturlig at ansvaret tilfaller staten og ikke kommunene, ettersom ansvaret for tjenester som samlokaliseres, vil være fordelt mellom kommunen, fylket og staten. Ved beredskapssenteret som planlegges i Hammerfest, er det kun én av tjenestene som ligger under kommunalt ansvar, mens øvrige tjenester ligger under fylket eller staten.

Når en aktør har behov for nye bygg, er det en fordel at man konsulterer andre beredskapsaktører for å se om det ligger synergieffekter i å dele bygget. Derfor har SV fremmet forslag om dette, som jeg tar opp nå. Jeg hadde ønsket at justiskomiteen kunne dele det samme engasjementet som da vi besøkte beredskapssenteret i Flekkefjord, og stemt for SVs forslag. Det ville styrket beredskapen i Norge.

Else Marie Rødby (Sp) [11:37:19]: Brannvesenet er den mest desentraliserte nødetaten vi har i Norge. De kommer først, de er lokalkjente, og de løser et stort spenn av oppgaver. De forebygger, og de er der når krisen inntreffer, enten det er naturkatastrofer, trafikkulykker eller – naturlig nok – brann.

Vi vet at brannvesenet gjør mye godt arbeid hver eneste dag, både de som jobber heltid, og de som jobber deltid. Likevel: Samfunnet er i endring, og vi står overfor nye utfordringer som stiller nye krav. Norge må ha et brann- og redningsvesen som er i stand til å håndtere framtidige utfordringer, både innenfor egen sektor og ikke minst i samarbeid med andre nødetater og beredskapsaktører.

Brannvesenet er en del av et større samvirke, og de aller fleste kjenner godt til at slik nødetatene er organisert nå, er det brann og redning som ofte kommer først, og som må løse oppgaver som i utgangspunktet ikke ligger innenfor deres oppgaveportefølje. Generelt har brann- og redningsvesenets oppgaver og krav til innsatsevne økt de siste årene. Dette har skjedd uten en tydelig forankring av hva som er og ikke er brannvesenets oppgaver, og nødvendige avgrensninger i den sammenheng.

Det er derfor et stort behov for en tydeligere definisjon av hvilke forebyggende og beredskapsmessige oppgaver det forventes at alle brann- og redningsvesen skal kunne håndtere. Det må innebære at man klart, gjennom regelverk, definerer hvilke oppgaver som inngår i en grunnportefølje for brann og redning. Det kan ikke være sånn at den enkelte ansatte ikke klart vet hva som er forventet, eller at man stadig settes i situasjoner der man må løse oppgaver og oppdrag man ikke er rustet for.

Det er også andre aktører i det store brann- og redningsbildet som fortjener noe oppmerksomhet. Vi går nå inn i en årstid da skogbrann dessverre er et veldig aktuelt tema. Skogsmaskiner, lokale entreprenører og skogeiere er også en viktig del av den norske brannberedskapen. De lokale skogbrannreservene baserer seg på ressurspersoner fra det lokale skogbruket, og disse folkenes kapasitet, kompetanse og ikke minst lokalkunnskap er en viktig ressurs under slokkingsarbeid. Samarbeidet med brann- og redningsvesenet må derfor være godt.

Under komiteens høring i saken kom det tydelig fram at de som stiller opp med skogsmaskiner som del av slokkings- eller oppryddingsarbeid og får skade på utstyret sitt, kan lide økonomisk tap som følge av at tapt materiell ofte har lang leveringstid. Det er ikke bra, og derfor er det viktig at man både i meldingen og i komiteens arbeid med saken understreker det behovet det er for å se nærmere på dette, og på hvordan det eventuelt kan stilles garantier som sikrer at de som stiller opp med utstyr av viktige samfunnshensyn, ikke gjør det på egen regning.

Alt tyder på at vi får flere av disse hendelsene. Det vil sannsynligvis være skogbrann i Norge også denne sommeren, og ikke færre enn før. Da må vi ha gode systemer på plass, sånn at ikke de som bidrar i samarbeid med brannvesenet og løser viktige oppgaver, blir stående igjen med noen form for tap.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:40:52]: Det å sikre innbyggernes trygghet er en av statens viktigste oppgaver, selvfølgelig også innenfor brann- og redningsvesenets ansvarsområde. Sammen med de operative ressursene i politiet, helsevesenet, Sivilforsvaret, redningstjenesten og frivillige organisasjoner utgjør brann- og redningsvesenet en bærebjelke i den sivile samfunnssikkerheten og grunnberedskapen i Norge, og er dermed en sentral del av både vår totalberedskap og vårt totalforsvar.

Brann- og redningsvesenet har et bredt samfunnsoppdrag, selvsagt med hovedoppgave å være innsatsstyrke ved brann, men de ivaretar også forebyggende oppgaver, bistår andre nødetater og rykker ut ved ulykker og andre lokale hendelser som flom og skred. For å håndtere framtidens utfordringer må brann- og redningsvesenet samarbeide med andre nødetater og beredskapsaktører for å sikre tilgang til beredskapsressurser, personell og utstyr i hele Norge, ikke minst for at de skal kunne jobbe godt sammen med disse andre aktørene når det oppstår situasjoner.

Flere steder i Norge har man slått seg sammen, bl.a. er det her i dag vist til både Flekkefjord og Kristiansand, og for å løse mer krevende samfunnssikkerhets- og beredskapsutfordringer bør det i større grad vurderes å etablere samarbeid også på tvers av kommunegrenser, noe altså en del kommuner og regioner allerede har gjort.

Brann- og redningsvesenet vil videre stå overfor nye utfordringer på grunn av endringer i demografi, klima, teknologi, økonomi og den sikkerhetspolitiske situasjonen, og det er bra at regjeringen vil tydelig definere forebyggende og beredskapsmessige oppgaver for sektoren. Det er selvfølgelig også viktig at brann- og redningsvesenet, med tanke på disse endrede og nye utfordringene, må settes i stand til å ivareta sine viktige oppgaver på en god måte.

Opplæringen og utdanningen av brann- og redningspersonell skal bidra til at befolkningen kan være trygg på at bistanden de får fra brann- og redningsvesenet og nødmeldingssentralene, holder god faglig kvalitet uavhengig av hvor de er i landet. Flere høringsinstanser understreker behovet for mer kompetanse innen administrativ ledelse og personalledelse.

Jeg er veldig glad for at en samlet komité kommer med merknader om tematikk og flere områder som ikke allerede er omtalt, i en allerede god melding.

Statsråd Emilie Mehl [11:43:49]: Brann- og redningsvesenet er til stede i hele landet, i store og små kommuner. Hver eneste dag bidrar ansatte i etaten til vår trygghet, enten det er gjennom å slukke branner, ved å forebygge at de oppstår, eller ved å stille opp i mange andre typer hendelser.

Brann- og redningsvesenet er mange steder den nærmeste nødetaten, og det er de som ofte kommer først til stedet, uavhengig av type oppdrag. De utgjør innsatsstyrken ved brann, rykker ut ved trafikkulykker, håndterer flom og skred. De bistår politiet og helsetjenesten med en rekke ulike oppgaver. Det viser hele det brede spekteret de har i oppgaveløsningen.

I stortingsmeldingen har det vært viktig for regjeringen å legge til rette for at brann- og redningstjenesten fortsatt skal være den mest desentraliserte nødetaten i hele landet. I meldingen bygger vi videre på det som fungerer, og som er fortrinn, og peker ut en klar retning for de områdene der vi må gjøre justeringer.

For regjeringen er det tre elementer som er grunnleggende for brann- og redningstjenesten: nærhet, lokalkunnskap og rask respons i hele landet. Det sikrer vi gjennom den organiseringen vi har i Norge, hvor vi har både hel- og deltidsansatte i brannvesenet med en kommunal organisering. Felles for alle er at de har lokalkunnskap og er nære. Det er en uvurderlig beredskapsressurs.

Regjeringen oppstiller også i meldingen en klar nullvisjon mot drepte i brann. Det er en grunnleggende viktig målsetting, en målsetting som gjør at vi må jobbe målrettet etter to spor: vår evne til å forebygge at branner skjer, og den operative hendelseshåndteringen når brannen først har oppstått.

Mye fungerer bra slik det er nå. Den lokale organiseringen er kanskje brann- og redningsvesenets fortrinn. Kommunestyrene i hele landet vurderer best hvordan tjenestene bør organiseres lokalt. Regjeringen vil bygge videre på denne styrken og det gode arbeidet som gjøres. Samtidig skal Norge ha et brann- og redningsvesen som kan håndtere framtidens utfordringer.

Regjeringen legger vekt på tre hovedområder:

For det første skal brann- og redningsvesenet fortsatt være et kommunalt ansvar, og en landsdekkende organisering skal ligge fast. Regjeringen vil tydeliggjøre oppgavene til brann- og redningsvesenet, som også flere har tatt opp her. Vi vil legge til rette for lokal, regional og nasjonal oppgaveløsning og samarbeid mellom nødetater og beredskapsaktører. Regionalt samarbeid skal baseres på frivillighet mellom selvstendige brann- og redningsvesen og på lokale risiko- og sårbarhetsanalyser.

For det andre skal vi jobbe mer med brannforebygging. Forebygging redder liv. Vi skal videreutvikle innsatsen rettet mot grupper som er spesielt utsatt for brann, og vi skal gjøre tiltak slik at de som er utsatt, fortsatt kan bo trygt og brannsikkert hjemme.

For det tredje må vi rekruttere og utdanne bedre. I 2024 startet den nye fagskoleutdanningen for heltidsansatte. Vi skal sikre at dette blir en utdanning som holder høy kvalitet. Vi vil videreføre modellen med desentralisert grunnopplæring for deltidspersonell, og vi skal sørge for et etter- og videreutdanningstilbud som gjør at de ansatte kan håndtere dagens og framtidens utfordringer. Regjeringen vil også sikre regler som gir ansatte i brann- og redningsvesenet rett til erstatning ved skader som skyldes pålagt trening.

Et viktig punkt i meldingen er også at vi vil ta i bruk ny teknologi. Det kan bedre forebygging og slokking av branner, f.eks. ved hjelp av kunstig intelligens. Med ny teknologi og kunstig intelligens følger det muligheter for nye og forbedrede måter å oppdage, evakuere fra og slokke branner på.

Det er en stor dag i dag. Stortinget behandler nå en melding som peker ut en klar retning for brann- og redningsvesenet som skal stå seg over mange år, og det er lenge siden sist. Vi forsterker og forbedrer etaten, og vi opprettholder en desentralisert organisering. Nærhet, lokalkunnskap og rask respons er det vi bygger framtidens brann- og redningstjeneste på.