Presidenten [11:48:37 ]: Etter ynske
frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmar av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til eit replikkordskifte med inntil fem replikkar
med svar etter innlegg frå medlemmar av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Ingunn Foss (H) [11:49:08 ] (ordfører for saken): Saken vi
behandler nå, er et representantforslag fra Venstre om å evaluere
og styrke voldserstatningsordningen. Stortinget vedtok i 2020 ny
lov om erstatning fra staten til voldsutsatte, og loven trådte i
kraft 1. januar 2023. Venstre ønsket primært å sende saken tilbake
til regjeringen, da partiet var bekymret for at lovendringene ville
svekke voldsutsattes rettigheter.
Representantforslaget viser til voldtektsutvalget, som
slår fast at endringene som kom med den nye voldserstatningsloven,
har innskrenket voldsutsattes rettigheter. Utvalget konkluderte
bl.a. med følgende:
«Innføringen av frister, partstatus
til utøver og svekkelse av retten til bistandsadvokat innebærer til
sammen at voldtektsutsatte er langt dårligere stilt enn tidligere,
når det gjelder muligheten til å søke erstatning fra staten.»
Forslagsstillerne viser også til Prop. 36 S
for 2023–2024, Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og
vold i nære relasjoner, der regjeringen sier at de tar sikte på
å evaluere loven innen fem år fra ikrafttredelse. Forslagsstillerne
mener at dette er altfor lenge å vente når man ser hvilke uheldige
konsekvenser den nye voldserstatningsloven har for mennesker som
utsettes for vold og overgrep.
Så går jeg over til Høyres innstilling i saken.
Høyre er enig med Venstre og støtter forslaget om å evaluere ny voldserstatningslov
før det har gått fem år. Det gjør vi fordi vi ser at endringene
har hatt utilsiktede konsekvenser.
Under behandlingen av saken, i Innst. 310 L
for 2020–2021, står det i en merknad fra Høyre og Fremskrittspartiet:
«i etterkant av lovens ikrafttredelse bør loven evalueres, slik
at eventuelle utilsiktede konsekvenser blir korrigert».
Høringsuttalelsene og tilbakemeldingene tyder
på at den nye loven har fått noen konsekvenser som må evalueres.
Det pekes på at fristen for å fremme erstatningskrav er for kort,
spesielt med tanke på framtidig inntektstap og varige men, og at
mange har behov for juridisk bistand i en sårbar situasjon.
Det vises også til at det er svært belastende
for den fornærmede at skadevolder får partsrettigheter i henlagte
sivile saker som behandles av Kontoret for voldsoffererstatning.
Partsrettighetene ble innført som en forutsetning for at staten
kunne søke regress mot skadevolder. I sivile saker som er henlagt
av politiet, er partsrettigheter ikke relevant, da søknad om erstatning
kun er en sak mellom fornærmede og staten. Partsrettigheter også
i sivile saker har gjort at mange kvier seg for å søke erstatning.
På bakgrunn av disse argumentene mener Høyre
at det ikke er noen god grunn til å vente i fem år før loven evalueres,
men at dette kan gjøres etter to år.
Jeg tar opp forslaget i saken.
Presidenten [11:51:50 ]: Representanten
Ingunn Foss har teke opp det forslaget ho refererte til.
Else Marie Rødby (Sp) [11:52:04 ] : Voldserstatningsloven,
som i utgangspunktet ble fremmet av Solberg-regjeringen, var til
behandling her i Stortinget for to år siden og trådte i kraft 1. januar
2023. Formålet var å sikre en mer effektiv og forutsigbar voldserstatningsordning,
da voldsoffererstatningsloven fra tidligere opplevdes som uforutsigbar
og med svært lang saksbehandlingstid. Det går fram av svarbrevet
fra statsråden at antallet restanser per 21. januar 2024 var 5 721
saker, og at man antar at det vil ta flere år før alle restansene etter
gammel voldsoffererstatningslov er nedarbeidet.
Etter at den nye loven trådte i kraft, behandles
saker fortere, og penger kommer raskere til utbetaling. Det betyr
ikke at det ikke fortsatt er utfordringer knyttet til voldserstatningsordningen,
noe både mediesaker og en del menneskers erfaringer med loven hittil
viser. Derfor er en evaluering av loven helt nødvendig, slik som
regjeringen har varslet.
For å kunne hjelpe mennesker i en svært sårbar
situasjon er det viktig at denne loven fungerer i tråd med formålet.
Det er vi enige om, tror jeg. Det er derfor viktig å presisere at
kritikk og innvendinger mot loven som går på svekkede rettigheter
for voldsutsatte, er alvorlig og vil bli fulgt opp. Likevel er det
etter Senterpartiet og Arbeiderpartiets syn klokt å avvente til
man har et tilstrekkelig volum av saker, slik at man faktisk kan
se den reelle effekten av loven før man mer presist kan angi en
justering av denne, og ikke som nå hvor man fortsatt har en sammenblanding
av avgjørelser etter ny og gammel lov. Når verken den gamle eller
den nye voldsoffererstatningsloven fungerer etter formålet, mener
vi det er utrolig viktig at de endringene man i neste omgang bestemmer
seg for å gjøre, er godt fundert, og at vi på bakgrunn av den evalueringen
som skal komme, vet helt klart hva som må til for å løse de utfordringene
som bl.a. pekes på i representantforslaget.
Det er altså ingen politisk uenighet om behovet
for å evaluere loven og foreta nødvendige lovendringer – vi har
det samme målet. Det er heller ikke noen veldig stor sak for Senterpartiet
eller Arbeiderpartiet hvorvidt loven evalueres nå eller senere,
den skal jo uansett evalueres. Det har statsråden sagt klart i sitt
svarbrev. Flertallet har imidlertid samlet seg om å framskynde dette,
men det å framskynde evalueringen vil antakelig føre til en svakere
evaluering. Så la meg derfor til slutt påpeke at flertallet med
en slik detaljstyring fra Stortingets side som dette er, påtar seg
et meget stort ansvar.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:54:57 ] : Når et menneske blir
utsatt for vold eller overgrep, har vi som samfunn sviktet. Av mennesker
som har mottatt voldsoffererstatning, sier flere at det gir dem
en følelse av å bli trodd, på tross av det strenge beviskravet i
en straffesak som ikke nødvendigvis har ført fram. Ordningen er en
anerkjennelse fra det offentlige av at den voldsutsatte faktisk
er voldsutsatt.
Et hovedfunn i Oxford Researchs gjennomgang
av og rapport om voldsoffererstatningsloven fra 2019 pekte på at
det betyr mye å motta voldsoffererstatning. Rapporten fant at det
viktigste ikke var beløpets størrelse, men betydningen av å bli
trodd og anerkjent som offer.
Vi i SV var skeptiske til den nye loven av
flere grunner. Omleggingen til paragrafsystem uten en skjønnsbestemmelse
ville innskrenke virkeområdet til loven. Flere påpekte i høringen
at det lå innsparingsmotiver bak forslaget. For eksempel var § 271
om kroppskrenkelse utelatt, og Krisesentersekretariatet mente dette
ville ramme hardt i familievoldssaker, der man ofte nedsubsummerer,
altså justerer ned, til straffelovens § 271. Det manglet også hjemmel
for voldsoffererstatning for brudd på oppholds- og besøksforbud,
hensynsløs atferd, alvorlig personforfølgelse og kroppskrenkelse.
Det er saker som falt utenfor, men som Arbeiderpartiet og Senterpartiet
likevel valgte å presse gjennom en innstramming på.
I behandlingen av loven var SV og bl.a. Venstre
tydelige på at loven måtte evalueres raskere når man lagde et helt
nytt system. Det fikk vi ikke flertall for da, men jeg er glad for
at enkelte partier har snudd, og at vi nå får et flertall. Voldtektsutvalget,
som la fram sin rapport 8. mars i år, slo fast at endringene som
kom med den nye voldserstatningsloven, har innskrenket voldtektsutsattes
rettigheter, og de skriver bl.a.:
«Innføringen av frister, partstatus
til utøver og svekkelse av retten til bistandsadvokat innebærer til
sammen at voldtektsutsatte er langt dårligere stilt enn tidligere,
når det gjelder muligheten til å søke erstatning fra staten.»
Jeg håper, når vi nå får på plass en evaluering,
at man husker godt på å inkludere aktører fra feltet, særlig Kontoret
for voldsoffererstatning, slik at vi får høstet de erfaringene som
veldig mange av oss advarte mot, før vi vedtok denne loven. Jeg
registrerer at Senterpartiets representant sier at det ikke er en
stor sak for Arbeiderpartiet og Senterpartiet om dette skjer etter
to eller fem år. Nei, dette handler ikke om Arbeiderpartiet og Senterpartiet, dette
handler om de voldsutsatte i Norge. Dette er noe mange har reagert
på. Mange av oss som sto på denne talerstolen, advarte regjeringen
mot disse innstrammingene. Likevel valgte man å presse det gjennom.
Nå får vi heldigvis på plass en evaluering raskere, og jeg håper
at man kan vedta en ny og bedre lov i framtiden.
Tobias Drevland Lund (R) [11:58:17 ] : Forrige uke kunne vi
lese en overskrift fra NRK om at Stortinget overkjører Mehl, som
må evaluere omstridt lov. Det er det som skjer her i dag.
Da den nye loven om voldserstatning ble vedtatt, stemte
faktisk Rødt imot. Vi kunne ikke stå inne for de endringene loven
innebar, og mente i likhet med andre partier at den burde bli sendt
tilbake til regjeringen. Det var etter vårt syn rett og slett for
dårlig håndverk.
Etter at loven trådte i kraft, omtrent for
ett og et halvt år siden, har vi gang på gang fått se og høre eksempler
som viser hvor mange svakheter denne loven har vist seg å ha. Her
må jeg få lov til å rette skryt til særlig NRKs journalister, som
i lang tid har skrevet flere saker om den nye loven for voldserstatning
og belyst en rekke eksempler på at loven faktisk kan sies å ha svekket
rettighetene til nettopp dem som er utsatt for vold og overgrep.
Også voldtektsutvalget var tydelig i sin konklusjon om
at loven har svekket rettighetene til voldsutsatte, som jo nettopp
er den gruppen den skal ivareta rettighetene til. Det har medført
en rekke negative og utilsiktede konsekvenser for dem som har opplevd
vold og overgrep, og mange overgrepsofre kvier seg nå for å søke
om erstatning de egentlig har krav på.
Vi ser at det er et stort behov for å få denne
loven evaluert. Når det er så tydelig etter så kort tid hvor mange
svakheter denne loven faktisk har, og det er en rekke utilsiktede
konsekvenser som har blitt såpass åpenbare etter bare ett og et
halvt år, holder ikke argumentet om at loven må få virke en stund
før den evalueres. Vi kan ikke tillate oss å vente og se hva som
skjer videre, når vi allerede ser hvordan den nye loven har svekket
rettighetene til dem den er til for.
Derfor støtter Rødt helhjertet opp om at voldserstatningsloven
skal evalueres to år etter ikrafttredelse, og at regjeringen på
bakgrunn av en evaluering skal komme tilbake til Stortinget med
forslag om å styrke voldserstatningsloven.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:00:28 ] : Da vi behandlet
ny voldserstatningslov i mai 2022, startet jeg innlegget mitt med
å si: «Mye av det gode og viktige ved voldsoffererstatningsloven
slik vi kjenner den i dag, står i fare for å forsvinne.» Etter at
loven trådte i kraft, har vi sett nettopp det skje. Ikke for å være
«that guy», men hva var det vi sa?
Voldserstatningsordningens viktighet kan ikke
undervurderes. Ordningen ble opprinnelig designet for å kunne eksistere
på egenhånd, litt ved siden av rettssystemet, og det skulle ikke
være avgjørende om volden var bevist i en rettsal. Ordningen skulle
gi voldsofre oppreisning av staten, en følelse av å bli trodd og
en anerkjennelse av uretten som var blitt begått mot dem – uten at
de måtte møte voldsutøveren igjen, og uavhengig av om den strenge
bevisbyrden for straff var oppnådd.
Ordningen er spesielt viktig nettopp i saker
hvor man har opplevd at en anmeldelse er henlagt. Da voldtektsutvalget
kom med sin rapport 8. mars i år, slo de fast at endringene som
kom med den nye voldserstatningsloven, har innskrenket voldtektsutsattes
rettigheter.
Det er svært mange problemer med den nye loven. Foreldelsesfristene
er for korte, særlig for barn, man har ikke lenger krav på bistandsadvokat,
færre typer saker faller innenfor ordningen, osv. Ordningen har
fram til nå fungert slik at den voldsutsatte ikke trenger å være
i kontakt med voldsutøveren i prosessen ved Kontoret for voldsoffererstatning.
Det er noe av det som nettopp har vært unikt og svært verdifullt
med ordningen. I motsetning til i en rettssal, hvor voldsutsatte
er nødt til å stå ansikt til ansikt med påstått voldsutøver, slipper
voldsofferet å forholde seg til påstått voldsutøver, noe som for
mange kan oppleves som svært traumatisk.
Med den nye loven får påstått skadevolder som
hovedregel innsyn i det voldsutsatte sender inn når de søker erstatning
i saken. Det kan f.eks. være helsejournaler, sakkyndigrapporter,
psykologsamtaler og annet som dokumenterer hvorfor den voldutsatte
bør ha rett til erstatning. Da vi behandlet den nye loven, trakk
Venstre fram nettopp frykten for at voldsutsatte kan la være å søke
om voldsoffererstatning fordi de ikke klarer å utsette seg for kontakt
med voldsutøveren igjen.
Den siste tiden har bistandsadvokater og flere
artikler i NRK vist at det er akkurat det som skjer nå, selv om
det foretas en vurdering av hvor mye innsyn som gis i hver enkelt
sak. Vi er veldig takknemlige for å ha fått med oss opposisjonen
på å evaluere loven på nyåret, for i motsetning til regjeringen
har ikke de som er utsatt for vold og overgrep, tid til å vente
i tre år til. De fortjener at lovendringer som slår så sterkt ut
i deres disfavør, gås etter i sømmene så raskt det overhodet lar
seg gjøre.
Statsråd Emilie Mehl [12:03:50 ] : Aller først vil jeg si at
jeg synes det er spesielt, og egentlig framstår på grensen til uredelig,
når jeg hører Venstres innlegg i saken. Man snakker for det første
som om alt var bedre før, med gammel lov. Det er ikke riktig. Hvis
vi tenker oss noen år tilbake i tid, var det svært viktig at vi
fikk gjort noe med voldserstatningsloven fordi den bl.a. førte til at
det var ekstremt lang saksbehandlingstid, og den klarte ikke å ivareta
rettssikkerheten til voldsofre godt nok. For det andre er det helt
utrolig at man kan stå og omtale en lov som man selv har fremmet,
på denne måten. Voldserstatningsloven ble fremmet 17. september 2021.
Da satt ikke Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering, vi tok
over like etter. I behandlingen i Stortinget gjorde vi en rekke
forbedringer i voldserstatningsloven, sammenlignet med det som var
lagt fram av regjeringen Solberg, med bl.a. Venstre. Det handlet
om at flere enn det som opprinnelig var foreslått, skulle få erstatning,
bl.a. Så er det en forskjell fra tidligere at personer som hevdes
å være voldsutøvere, blir part i saken i saker uten dom. Men det
er ikke fordi det er noe Senterpartiet og Arbeiderpartiet primært
ønsker, det er for å ivareta menneskerettighetene. Mener Venstre
at vi skal bryte menneskerettighetene og ikke ha rettssikkerhet
for dem som eventuelt blir anklaget for et voldstilfelle, selv om
det ikke har vært i retten? Jeg etterlyser noen svar på det.
Så til det som saken handler om, evaluering.
Regjeringen mener helt klart at ny voldserstatningslov skal evalueres,
men vi mener at det er lurt å gjøre det på et tidspunkt hvor det
vil ha noe for seg, slik at vi faktisk kan gjøre endringer som treffer
riktig. Hvis vi gjør det for tidlig, vil vi få et for tynt grunnlag
og en reell risiko for at vi tar beslutninger på feil premisser,
slik som opposisjonen og flertallet nå legger opp til. Det mener
jeg ikke er ansvarlig.
Tidligere voldserstatningslov var uforutsigbar,
Den medførte en stor grad av dobbeltbehandling. Saksbehandlingstiden
var så lang at det gikk ut over rettssikkerheten, og da ny lov trådte
i kraft, lå det 6 794 saker til behandling etter den gamle loven.
I 2023 ble det behandlet langt flere søknader etter gammel lov enn
ny lov, så det er fortsatt et etterslep å ta igjen, og det vil ta
noe tid før vi får et reelt datagrunnlag etter ny lov å evaluere
etter. Det er bakgrunnen for at vi ikke støtter utgangspunktet i
dette forslaget, selv om vi selvfølgelig støtter en evaluering.
Presidenten [12:06:49 ]: Det vert replikkordskifte.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:07:02 ] : Ministeren skryter
på talerstolen av at man har gjort forbedringer i Solberg-regjeringens
forslag til voldsoffererstatningsloven, men dette var en av lovene
regjeringen likevel valgte å få igjennom med premissene lagt av
Solberg-regjeringen, istedenfor å starte arbeidet på nytt. Mye av
kritikken den gangen var nettopp at dette var en lov basert på at
det skulle være økonomiske innsparinger i ordningen. Det er helt
riktig at regjeringen gjorde noen forbedringer, at man utvidet virkeområdet
litt da man gikk over til paragrafsystemet. Mange av oss var enige
om at det kunne være lurt å gå over til et paragrafsystem, så man
fikk raskere saksbehandling. Det har ikke vært noe man har protestert
mot. Man har protestert mot hvilke paragrafer som skulle inn, og
at man ikke hadde en sikkerhetsventil, for det kan være vanskelig
faktisk å forutse alle mulige tilfeller. Mener ministeren fremdeles
at det var riktig å innsnevre virkeområdet i loven som man valgte
å vedta den gang?
Statsråd Emilie Mehl [12:08:04 ] : Med det utgangspunktet vi
hadde, mener jeg det var en riktig avgrensning. Vi har også sagt
at vi skal evaluere loven. Vi mener det er for tidlig nå, at vi
ikke vil ha et reelt grunnlag. Det kan f.eks. være noe av det vi
må se på i en evaluering.
Når det gjelder hvorfor proposisjonen ikke
ble trukket tilbake, men ble behandlet og forbedret av Senterpartiet
og Arbeiderpartiet opp mot det som Høyre og Venstre hadde foreslått,
handlet det om at den gamle loven heller ikke var ufeilbarlig. Det
var, som jeg sa i innlegget, nesten 7 000 saker i kø. Det var en
saksbehandlingstid på over 400 dager. Det var ikke bra for rettssikkerheten
eller voldsofrene, det heller. Så det var viktig at vi fikk på plass
et nytt system, og med det nye systemet ser vi nå at i saker med
dom er gjennomsnittlig utbetalingstid, mener jeg, 19 dager etter
dom til man får utbetalt penger. Det er veldig bra. Det er ikke
så svart–hvitt som det framstilles, spesielt av Venstre, men også
av flertallet her.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:09:04 ] : Det er ingen som
har kritisert regjeringen for de grepene man tok for å få ned saksbehandlingstiden,
og jeg synes det begynner å bli på grensen til uredelig, hvis vi
skal bruke det ordet ministeren brukte i sted, at man hele tiden
går tilbake til det poenget, for det var ikke det som var poenget
da vi diskuterte dette i Stortinget. Da var det virkeområdet spesielt
og partsrettigheter, som var en del av de tingene voldtektsutvalget
har problematisert, vi diskuterte. Og hvis regjeringen ville, sto
SV klar med åpen dør og en rekke forslag til hvordan vi kunne sikre f.eks.
at kroppskrenkelse kom inn i loven, for vi vet at veldig mange familievoldssaker,
vold i nære relasjoner, har et høyt beviskrav og kan nedsubsumeres
for disse. Mener regjeringen fremdeles det er riktige at de menneskene
som er utsatt for dette, ikke skal få voldsoffererstatning, de som
har opplevd brudd på oppholds- og besøksforbud og sliter som følge
av det, de som er utsatt for hensynsløs atferd eller alvorlig personforfølgelse?
Er det riktig at disse menneskene ikke skal ha rett på voldsoffererstatning?
Statsråd Emilie Mehl [12:10:05 ] : Det nye systemet er helt
annerledes enn det gamle, hvor man måtte gå inn i hver enkelt sak
og gjøre en vurdering som tok kjempelang tid, noe som førte til
en enormt lang saksbehandlingstid. Vi mente at vi måtte endre det.
Vi mener at det må settes en grense et sted basert på det nye systemet,
og de grensene vi satte da loven ble vedtatt, er rimelige. Så skal
vi også evaluere, men vi må ha noe å evaluere som gjør at vi kan
treffe nye beslutninger. Hvis det er grunn til å gjøre endringer,
må det gjøres på et faktisk grunnlag, så man ikke tar feil en gang
til. Det er på en måte det diskusjonen handler om her i dag, egentlig.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:10:43 ] : Noe av bakgrunnen
for denne saken, som det nå heldigvis blir flertall for, er bl.a.
arbeidet til NRK, der man satte fokus på veldig mange enkelthistorier
om mennesker som har blitt rammet av det nye systemet og nettopp
mistet rettigheter de før ville hatt, altså grunnlag for voldsoffererstatning.
Jeg hører ministeren argumentere for at vi egentlig ikke bør evaluere
nå, at vi burde vente. Konsekvensen av det vil jo være at flere
mennesker som i dag faller utenfor denne ordningen, ikke vil komme
innenfor. Når vi har evalueringer som peker på hvor viktig dette
er for mennesker som har opplevd vold og overgrep, mener ikke ministeren
at det da faktisk har en kostnad å vente på en evaluering og forbedringer?
Det har en kostnad for disse menneskene. Er regjeringen enig i at
prisen man betaler for å vente lenger, er at mennesker som med forbedringer
kan komme inn igjen i ordningen, faktisk må ta konsekvensen av det?
Statsråd Emilie Mehl [12:11:45 ] : Prisen for å evaluere for
tidlig kan være at man ikke treffer når man gjør endringer, og det
kan òg gå ut over mennesker som da eventuelt ikke blir omfattet
av ordningen, eller som må tåle de konsekvensene. Det er mitt poeng,
at saken er ikke så unyansert som den framstilles av opposisjonen, og
da særlig av Venstre, som representanten her ikke representerer.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:12:18 ] : Voldtektsutvalget
har understreket at slik de ser det, er det ikke et menneskerettslig
krav at den påståtte skadevolder skal få være part i saken, fordi
partsstatus i utgangspunktet ble innført under forutsetning av at
staten skulle kreve regress i disse sakene. Det ble endret under behandlingen
i Stortinget. Voldtektsutvalget mener da at den partsstatusen også
burde fjernes, slik at saken er mellom den utsatte og staten, ikke
mellom den utsatte og skadevolder.
Som flere har vært inne på, disse sakene fra
NRK understreker nettopp at denne praksisen hvor påstått skadevolder
kan få innsyn i ganske private dokumenter, gjør at flere vegrer
seg for å søke om voldserstatning.
Kan justisministeren redegjøre for hvorfor
partsstatus ikke ble endret sammen med endringen i å kreve regress?
Statsråd Emilie Mehl [12:13:19 ] : Dette viser noen av dilemmaene
i hvordan vi forholder oss til straff, hvordan vi forholder oss
til erstatningskrav og hvordan samfunnet legger skyld på noen.
I disse sakene er det snakk om at noen kan
få utbetalt erstatning for en voldshandling som det ikke er bevismessig
dekning for å kunne dømme i en rett etter strafferetten. Man setter
et lavere krav, men det må være godtgjort at en person da har gjort
noe. Det innebærer jo en viss konstatering av skyld. Vi har flere
eksempler på at personer er blitt dømt til å betale erstatning,
men frifunnet for en straffbar handling. I Tengs-saken ble senere
en annen person anklaget for den straffbare handlingen, og det ble
da en stor runde på det erstatningskravet, som var en viss konstatering
av skyld, selv om personen ikke ble dømt til straff. – Så dette
er ikke noen enkel vei. Og det er ikke uten belastning å bli anklaget
for en voldshandling, selv om man ikke blir dømt i retten.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:14:28 ] : I et brev fra Juristforbundet
til statsråden fra februar i år framgår det at Statens sivilrettsforvaltning
med bakgrunn i den nye loven har slått fast at Kontoret for voldsoffererstatning
ikke lenger skal foreta selvstendige vurderinger av hvilke straffebestemmelser
saker skal håndteres etter, men at de kun skal forholde seg til
politiets koding.
Som enkelte har vært inne på her i dag, er
det slik at politiets koding beregnes ut fra det strafferettslige
beviskravet, som gjør at f.eks. saker om vold i nære relasjoner kodes
ned til «kroppskrenkelse» eller «kroppsskade». Og som kjent er bevisterskelen
for voldsoffererstatning lavere enn det å bli strafferettslig dømt.
Mener statsråden at Sivilrettsforvaltningens
praksis kan stå i fare for gradvis å fjerne skillet mellom strafferettslig
krav og sivilrettslige erstatningskrav?
Statsråd Emilie Mehl [12:15:27 ] : Det har jeg ikke grunnlag
for å ta stilling til her og nå.
Presidenten [12:15:31 ]: Då er replikkordskiftet
avslutta.
Dei talarar som heretter får ordet, har òg
ei taletid på inntil 3 minutt.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:15:49 ] : Det var ganske sterke
ord som ble brukt fra justisministeren i beskrivelse av denne saken
og av Venstre. Det er ingen som har stått her og sagt at absolutt
alt med den tidligere voldsoffererstatningsordningen, som den het
før, var perfekt. Det var altfor lang saksbehandlingstid. Det vi samtidig
ser, er at fokuset i den nye saksbehandlingstiden er nettopp de
sakene som har gått for domstolen.
Tidligere var det heller ikke der problemet
lå, for når man hadde dom i en sak, ble de pengene utbetalt relativt
raskt til den voldsutsatte. Problemet lå i de sakene hvor man skulle
behandle det etter anmeldelse, men ikke etter dom – altså nettopp
de sakene som for ekstremt mange er ekstra viktige, fordi man ikke
har fått den anerkjennelsen, man har ikke fått den opplevelsen av
å bli trodd.
Det er ingen som har stått her og påstått at
alt var bedre før, men det er jo mulig å gjøre ting bedre uten å svekke
andre områder. Det som har blitt gjort med den nye loven, er å svekke
de sakene hvor det ikke foreligger dom, nettopp de sakene som er
så viktige.
Det vises til at dette var noe som ble lagt
fram fra regjeringen Solberg. I Stortinget stemte Venstre mot dette forslaget.
Vi fremmet subsidiært en hel rekke forslag til forbedringer, for
det er faktisk mulig. Selv om noe har fungert dårlig før, går det
an å foreta en endring, med endringer som faktisk gjør at ikke man
ødelegger noe som er en helt utrolig viktig ordning.
Det er ikke bare loven i seg selv som har vært
utrolig dårlig håndtert, det var også en utrolig uryddig prosess
i ettertid, i forbindelse med ikrafttredelse. Ikrafttredelsen kom
fryktelig fort, spesielt den delen av ikrafttredelse som omhandlet
foreldelsesfrist. Det er også noe av det som trekkes fram fra voldtektsutvalget
som negativt med den nye loven. Plutselig skal man bare ha ett år
på å områ seg etter en henleggelse, mot de tidligere strafferettslige
foreldelsesfristene. Dette skulle skje et halvt år etter at loven
ble behandlet i Stortinget, så folk som da hadde krav som kunne
gå ti år tilbake i tid, fikk plutselig denne informasjonen om at
de måtte gjøre dette i løpet av veldig kort tid.
Der var det også en ekstremt dårlig behandling
fra regjeringen. Det var ikke lagt noen ordentlig plan for hvordan
denne informasjonen skulle gis ut til folk. Heldigvis, etter at
Venstre også foreslo i Stortinget at ikrafttredelsen skulle utsettes,
snudde regjeringen og utsatte ikrafttredelse på den delen av loven,
men det er bare en av de tingene som viser at denne loven slår ekstremt
negativt ut for dem som er utsatt for vold og overgrep.
Statsråd Emilie Mehl [12:19:06 ] : Jeg setter pris på en noe
mer ydmyk side fra Venstre. Siden denne loven har vært til behandling,
opplever jeg at det har vært konstante uttalelser i retning av f.eks.
at regjeringen, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, har lagt fram
denne loven kun for å spare penger, som jo er feil, i og med at det
var Venstre og Høyre i regjering som la fram loven.
Når det gjelder ikrafttredelse, ønsker jeg
bare å knytte noen kommentarer til det. Det er nok et eksempel på det
jeg mener er uredelighet i framstillingen av saken. Da loven ble
lagt fram av regjeringen Solberg, med Venstre som regjeringsparti,
var ikrafttredelsen satt tidligere. Senterpartiet og Arbeiderpartiet
utsatte ikrafttredelsen for å få tid til å utvide hvem som hadde
rett til erstatning, og bearbeide det opprinnelige lovforslaget.
Da loven trådte i kraft, var det et halvt år senere enn det Høyre og
Venstre først hadde foreslått. Det synes jeg også kan være greit
at kommer fram i debatten.
Presidenten [12:20:11 ]: Representanten
Ingvild Wetrhus Thorsvik har hatt ordet to gonger tidlegare og får
ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:20:23 ] : Det er i Stortinget
lover vedtas. I Stortinget har Venstre hele tiden vært tydelig på
at vi ikke ønsker velkommen de endringene som ble vedtatt med denne
loven. Dette kunne blitt gjort på en mye bedre måte, som hadde ivaretatt
volds- og voldtektsutsatte mennesker på en mye bedre måte.
Når det gjelder dette med ikrafttredelse, er
jo én ting å vedta når det skal gjøres, en annen ting er hvordan man
skal forberede dem som blir rammet av en slik endring. Det regjeringen
kunne ha gjort, var å sørge for å nå ut med informasjon på en langt
bedre måte enn det de gjorde. Dette handler ikke kun om når ikrafttredelsen skjedde.
Når man først valgte å gjøre det med en så kort frist som det man
gjorde, måtte man i alle fall sette inn et apparat som gjorde at
man faktisk kunne nå ut til dem som sto i fare for å miste sine
rettigheter med endringene av loven.
Statsråd Emilie Mehl [12:21:28 ] : Jeg ønsker bare å legge
til som en opplysning i saken at i tillegg til å utsette ikrafttredelsen
for å gi bedre tid til å nå ut med informasjon, sendte vi også ut
informasjon om ikrafttredelsen da dette var vedtatt. Man gjorde
vedtaket et halvt år før ikrafttredelsen skjedde, og det var viktig
for oss hele veien å gjøre et godt informasjonsarbeid.
En ting vi ikke har vært inne på, er at vi
fjernet kravet til regress i saker uten dom, som også er en forskjell
fra det opprinnelige forslaget som lå der fra Høyre og Venstre.
Det var viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som en del
av det å forbedre loven opp mot det opprinnelige forslaget.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten [12:22:13 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.
Etter ynske frå justiskomiteen vil sakene nr. 7
og 8 verta handsama under eitt.