Presidenten [17:16:44 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil fem replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte
tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Per-Willy Amundsen (FrP) [17:17:27 ] : Saken vi har til behandling,
er en lovproposisjon fra regjeringen om midlertidige endringer i
utlendingsloven, en beredskapshjemmel for innkvartering av asylsøkere.
Grunnlaget for forslaget handler om at Norge har de nødvendige virkemidlene
til å håndtere en krisesituasjon med høye ankomster av personer
som søker asyl, primært knyttet til boligsituasjonen og kommunenes
ansvar.
Som man ser av innstillingen, er det uenighet
i komiteen knyttet til det regjeringen foreslår, og jeg regner med
at de som står bak flertallsinnstillingen, selv begrunner hvorfor,
så skal jeg begrunne hvorfor Fremskrittspartiet går imot dette forslaget
og vil advare sterkt imot det.
I motsetning til regjeringen og de andre partiene ønsker
Fremskrittspartiet et annet system for asylinnvandring til Norge,
med mottak i tredjeland. Da hadde innvandringen til Norge vært kontrollert,
og slike særdeles dypt inngripende hjemler som det er snakk om her,
og som regjeringen ber om, hadde da også vært totalt unødvendig.
Regjeringen ønsket opprinnelig en hjemmel som innebar
at den i gitte situasjoner kunne rekvirere folks hus, leiligheter,
hytter o.l., for å huse asylsøkere. Etter at Fremskrittspartiet
tok opp dette, har heldigvis regjeringen moderert seg noe. Allikevel
åpner altså lovteksten som flertallet foreslår i dag, for det. Jeg
registrerer at Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, SV og Rødt
i en merknad skriver at de ikke ønsker det, men det gjenspeiles
altså ikke i selve lovteksten, noe som selvfølgelig burde være alarmerende.
Forslaget åpner også for at næringsdrivende
skal kunne bli fratatt sine lokaler for å huse asylsøkere.
Det er paradoksalt at dette er et forslag som
fremmes av en regjering og en statsråd hvor Senterpartiet er med.
Det som foreslås er dypt inngripende i eiendomsretten, og jeg hadde
altså forventet noe annet, særlig fra Senterpartiet. Krise og krig
– da er det alvorlig, og da kan man gripe inn i eiendomsretten,
men nå også ved høyt antall asylankomster. Det er bare å beklage.
Mari Holm Lønseth (H) [17:20:33 ] : De siste årene har Norge
tatt imot rekordmange flyktninger på grunn av krigen i Ukraina.
Vi skal fortsette å stille opp for Ukraina militært og humanitært,
og også ved å ta imot flyktninger til Norge. Samtidig som vi står
midt i en flyktningkrise, ser vi at antallet asylsøkere til Europa
fra andre land også øker. Det er nå det høyeste antallet asylsøkere
i Europa siden flyktningkrisen i 2015, og i mange land er det også
store utfordringer med mottakskapasiteten. Vi er nødt til å være
forberedt på at denne krisen også kan komme til Norge, på toppen
av den flyktningkrisen som vi allerede står i. Derfor er Høyre i og
for seg enig med regjeringen i at det er behov for bedre beredskapshjemler
enn dem vi allerede har.
Derfor har Høyre allerede fremmet forslag om
en bedre beredskapshjemmel i plan- og bygningsloven, som ville ha
gitt regjeringen mulighet til å etablere innkvarteringsløsninger
på kort tid, og en helhetlig gjennomgang av hvor Norge skiller seg
fra andre land på innvandringsområdet, med en marsjordre om innstramminger.
Det er viktig for å sikre at Norge ikke regnes som et mer attraktivt
land å søke beskyttelse i enn våre naboland. Vi har også tatt til
orde for at de midlertidige endringene som ble innført i forbindelse
med asylforliket i 2016, f.eks. adgang til å instruere UNE, gjøres
permanente. Det er forslag som ville ha gjort Norge mer forberedt
på en potensiell ekstra flyktningkrise, men hvor regjeringspartiene
har stemt imot.
Den beredskapshjemmelen som regjeringen foreslår
i dag, mener Høyre ikke er god nok, og den plasserer også ansvaret
på feil sted. Regjeringens beredskap er altså at kommunene, som
ikke har ansvaret for å innkvartere asylsøkere i dag, skal overta
ansvaret når staten selv ikke klarer å løse oppgavene staten har
ansvar for. Framfor å komme med forslag om å skyve ansvaret over
på kommunene, som heller ikke er beredt på å ta dette ansvaret,
skal vi tro høringssvarene, burde regjeringen heller komme til Stortinget
med tiltak for hvordan den skal klare å stå for eget leveringsansvar.
Ansvarsprinsippet bør også være gjeldende når Stortinget
skal vedta beredskapshjemler. Det betyr at aktørene som har ansvaret
i en normalsituasjon, også skal ha ansvaret i krisetid. Det prinsippet
vil man gå bort ifra hvis det er kommunene som skal overta.
Høyre har forståelse for at det kan være behov
for å rekvirere privat eiendom i en helt ekstraordinær krisesituasjon.
Det er regelverk som regulerer det også i dag, og det er helt klart
at private boliger ikke skal kunne benyttes til det formålet.
Jeg vil også understreke at når Høyre nå stemmer mot
dette forslaget, er det fordi vi også har fremmet egne forslag med
bedre alternativ på et tidligere tidspunkt.
Heidi Greni (Sp) [17:23:49 ] : Lovforslaget som ser ut til
å bli vedtatt her i dag, handler om en lovhjemmel for en krisesituasjon
med ekstra høye ankomster av personer som søker beskyttelse. Lovhjemmelen
er for en akutt og ekstraordinær situasjon. Arbeiderpartiet og Senterpartiet
har ingen intensjon om at denne lovhjemmelen skal måtte benyttes.
Det er en forutsetning at alle tilgjengelige løsninger og beredskapstiltak
er prøvd først.
Lovforslaget som er til behandling, er svært
inngripende overfor kommunene. Grunnen til at Arbeiderpartiet og
Senterpartiet allikevel stemmer for forslaget, er at dersom det
blir en ekstremsituasjon med ankomst av svært mange asylsøkere på
kort tid, må vi som nasjon fortsatt dekke asylsøkernes grunnleggende
behov. Det er snakk om grunnleggende rettigheter som tak over hodet,
mat og vann.
De siste årene har det vært utrolig vanskelig
å anslå ankomstnivået, og det ser dessverre ut til å fortsette framover.
Som aller siste utvei kan denne oppgaven pålegges kommunene. Flertallet
peker på at det er viktig å presisere at det må svært mye til for
at det skal skje at denne lovhjemmelen blir benyttet. Utfordringen
med innkvarteringskapasitet må søkes løst gjennom frivillige ordninger
og dialog med kommunene, og kun ved aller siste mulighet som pålegg.
Da saken var på høring i vinter, ble det stilt
spørsmål ved om det åpnet for rekvirering av private boliger til innkvarteringsformål.
Det vil jeg på det sterkeste avvise. Det kan ikke under noen omstendigheter
rekvireres bruksrett på hus og leiligheter der det bor folk, heller ikke
hytter eller fritidsboliger. Alle komiteens medlemmer, med unntak
av dem fra Fremskrittspartiet, presiserer i innstillingen at det
heller ikke kan rekvireres bruksrett av privateide boliger som midlertidig
ikke er bebodd. I så fall må det være samtykke fra eier. Bygningsmasse
det kan være aktuelt å bruke, er haller, lagerbygninger, eventuelt
nedlagte skoler, militærleirer, nedlagte aldershjem, leirskoler
e.l. Det må legges til at UDI har ansvar for å etablere mottakskapasitet
til erstatning for midlertidig innkvarteringstilbud så raskt som mulig.
Jeg vil gjenta: Arbeiderpartiet og Senterpartiet
har ingen intensjon om at hjemmelen skal bli brukt. Derfor har regjeringen
også varslet innstramminger for å få ned ankomstene, og det er fremmet
to proposisjoner som nå er til behandling i komiteen – viktige tiltak
for å unngå at Norge havner i en situasjon som ikke er håndterbar for
mottaksapparatet.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [17:26:59 ] : SV støttar lovforslaget
om midlertidige endringar i utlendingslova med en beredskapsheimel
for innkvartering av asylsøkjarar, men eg vil presisere at regelen
berre skal takast i bruk dersom det er nødvendig, og terskelen for
å setje kriseløysingar i verk må og skal vere svært høg. Alle andre
løysingar skal vere prøvde først.
Denne kriseheimelen endrar ikkje på at det
er staten som har og skal ha ansvaret for innkvartering av asylsøkjarar,
men i ein akutt og ekstraordinær situasjon må det sikrast at asylsøkjarar
får dekt heilt livsnødvendige behov som tak over hovudet, mat og
drikke. Eg vil understreke at situasjonen sjølvsagt først må prøvast
løyst gjennom frivillige ordningar og dialog med kommunane, og eg
meiner at det er viktig å skjerme dei kommunane som har lita evne
til å levere det tilbodet som trengst.
Bygningsmassen det er aktuelt å bruke, er hallar
og lagerbygningar, nedlagde skular, militærleirar og kanskje nedlagde
aldersheimar, leirskular og liknande. Beredskapsheimelen skal berre
gjelde midlertidig, og UDI har sjølv med denne heimelen ansvar for
å etablere mottakskapasitet til erstatning for midlertidig innkvarteringstilbod,
så snart det er mogleg. Eg meiner det er viktig ikkje berre å vedta
ein slik kriseheimel, men også å planlegge godt for ei eventuell
krise.
Mange kommunar har ikkje kompetansen som trengst
for å drifte asylmottak, og å kaste dei ut i det brått og brutalt,
utan å ha tenkt over korleis tilsette i kommunen skal fylgjast opp,
meiner vi ikkje er forsvarleg. Difor fremjar vi vårt eige forslag
om at departementet, i lag med KS, bør leggje ein plan for korleis
kommunane skal fylgjast opp fagleg og økonomisk dersom beredskapsheimelen
skal setjast i verk. Eg meiner at dette er svært viktig for at samarbeidsklimaet
mellom kommune og stat skal vere godt. Føreseielege rammer for kommunane
må vere tenkte over og vere på plass raskt om krisa er eit faktum.
Vi kan ikkje ha det slik at staten berre veltar ei krise over på
kommunane utan vidare, og sånn tenkjer eg heller ikkje at denne
heimelen er tenkt.
Med dette fremjar eg SV sitt forslag i saka.
Presidenten [17:29:22 ]: Da har representanten
Birgit Oline Kjerstad tatt opp det forslaget hun refererte til.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [17:29:43 ] : Når krig og konflikt
bryter ut, også andre steder i verden, testes også vår beredskap.
Vi får kjenne på kroppen at vi virkelig er en del av verden. I de
situasjonene er det viktig for Venstre at vi viser solidaritet og
stiller opp for mennesker som rammes av krig og konflikt. Samtidig
er det viktig å anerkjenne at det helt klart setter kommunene på
prøve i integreringsarbeidet når vi bosetter flere enn vi pleier.
Denne bestemmelsen skal kun tas i bruk dersom
det er helt nødvendig. I praksis vil det innebære at alle andre tilgjengelige
løsninger og beredskapstiltak for innkvartering først er forsøkt,
men at dette ikke lenger er tilstrekkelig for å ivareta asylsøkernes
grunnleggende behov. Rekvirering kan bare skje dersom det er nødvendig for
å kunne gi et tilbud, og frivillige løsninger skal være forsøkt.
Venstre mener at dette er en viktig del av Norges beredskap.
Det er ikke tilstrekkelig i en krisesituasjon
å avvise mennesker som er på flukt, eller å la andre land ta støyten
– eller å etablere teltleirer i norske kommuner. Vi tviler på at
f.eks. å plassere en teltleir i en kommune er mer attraktivt for
en kommune enn – dersom alt annet er forsøkt – å miste disposisjon
over en kommunal lagerbygning i en kortere periode.
Vi kommer også til å støtte tilleggsforslaget
fra SV og Rødt. Vi mener at det er viktig, når man oppretter en
beredskapshjemmel som får konsekvenser for kommunene, å gå i dialog,
både for å sikre forebygging av at hjemmelen faktisk må tas i bruk,
og – dersom den tas i bruk – at kommunene er trygge på hvordan eventuelle
merkostnader sikres kompensert.
Svein Harberg hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Statsråd Emilie Mehl [17:32:03 ] : Russlands angrepskrig mot
Ukraina har sendt millioner av mennesker på flukt, og det har ført
til de største ankomstene av fordrevne i Europa siden andre verdenskrig.
Krigen kan fortsatt drive flere ut av Ukraina, og personer som i
dag befinner seg i nærområdene, kan komme til å flytte seg mot Norge.
Det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til ankomstnivået framover.
Siden februar 2022 og fram til i dag har det
kommet om lag 79 000 fordrevne fra Ukraina til Norge, og prognosene
fra UDI for 2024 er 25 000 ankomster. Selv om det har vært en betydelig
nedgang i ankomstene de siste månedene, er det fortsatt et høyt
nivå i en norsk kontekst, og det må antas at nivået vil stige også
utover året.
I en krisesituasjon med høye asylankomster
vil behovet for innkvarteringskapasitet bli svært stort, og jeg mener
det er riktig at vi har beredskap for en situasjon hvor det statlige
mottaksapparatet bryter sammen. Derfor foreslår regjeringen en midlertidig
beredskapshjemmel for å kunne pålegge kommuner å innkvartere asylsøkere,
men kun dersom det er svært nødvendig. Det innebærer at alle andre
tilgjengelige løsninger og beredskapstiltak først skal være forsøkt,
og at dette ikke lenger er tilstrekkelig for å ivareta asylsøkernes
grunnleggende behov, som tak over hodet, mat og drikke.
Regjeringen understreker at det skal svært
mye til for at denne beredskapshjemmelen skal kunne tas i bruk.
Dersom det anses mulig å inngå en frivillig avtale med kommunen,
som dekker behovet, skal det ikke være adgang til å benytte en slik
hjemmel. Et eventuelt pålegg om innkvartering vil dessuten bare
gjelde inntil UDI igjen kan ta over driften, og kommunene vil bli kompensert
for oppgaver som er forbundet med dette.
Regjeringen har også foreslått at det kan rekvireres bruksrett
eller annen særlig rådighet over fast eiendom. Rekvirering kan bare
skje dersom det er nødvendig for å kunne gi tilbud om innkvartering,
og frivillige løsninger skal være forsøkt først. Jeg vil understreke
at det ikke vil være adgang til å rekvirere bruksrett til hus, leiligheter e.l.
hvor folk bor, eller til hytter og fritidsboliger til privat bruk.
En slik åpning ville ha vært svært inngripende overfor privatpersoner,
og det ville også vært krevende å administrere, og det er verken
ønskelig eller hensiktsmessig, sett fra regjeringens side.
Presidenten [17:34:33 ]: Det blir replikkordskifte.
Mari Holm Lønseth (H) [17:34:46 ] : Takk til statsråden for
innlegget.
Jeg synes det er pussig at flere, også fra
regjeringspartiene, sier at alt annet skal være prøvd før man tar
i bruk denne hjemmelen. Realiteten er at man f.eks. har stemt imot
tiltak, som en bedre beredskapshjemmel i plan- og bygningsloven
– rett etter krigsutbruddet – noe som kunne ha vært fint å ha i
verktøykassen. Hvis man kommer i en krisesituasjon med så høye ankomster,
bør det helt klart vært innført mange flere innvandringsregulerende
tiltak på et tidligere tidspunkt for å få ned ankomstene. Det er
viktig at regjeringen er bedre forberedt på det framover.
Mitt spørsmål til statsråden knytter seg til
terskelen for å ta i bruk dette lovforslaget: Hvor høye skal ankomstene
til Norge være for at denne midlertidige beredskapshjemmelen skal
bli tatt i bruk?
Statsråd Emilie Mehl [17:35:40 ] : Da snakker vi om en ekstraordinær
situasjon med svært høye ankomster, og selv i en sånn situasjon
er utgangspunktet at det er et statlig ansvar å innkvartere asylsøkere.
Alle andre midler må være prøvd, og det må være helt nødvendig for
at vi skal klare å dekke grunnleggende behov til asylsøkere – rett
og slett at folk har tak over hodet og noe å spise og drikke, som
jeg sa i mitt innlegg.
Utover det vil jeg si at regjeringen har gjort
mange innstrammende tiltak de siste månedene for å få ned ankomstene
fra Ukraina. Det har vært en vesentlig reduksjon i andelen av ukrainske
ankomster i Norden vi får, fra et høyt nivå før jul og gjennom januar,
og nedover nå. Så vi ser at det virker. Men det er klokt å ha beredskap
for situasjoner man ikke nødvendigvis tror er sannsynlig at vil
oppstå, som kan være svært krevende å håndtere hvis vi ikke har
tenkt på det i tide. Det er bakgrunnen for disse forslagene.
Mari Holm Lønseth (H) [17:36:39 ] : Spørsmålet mitt var hvor
høye ankomstene til Norge skulle være før det var aktuelt å ta i
bruk denne hjemmelen. Det fikk jeg egentlig ikke et svar på i det
hele tatt.
Da Gahr Støre rett etter krigsutbruddet hadde
en redegjørelse her om flyktningsituasjonen, sa han at Norge gikk
i beredskap for å klare å ta imot 100 000 flyktninger på relativt
kort tid. Det sa han vel i mars 2022. Er dette i praksis en oppfølging
av det Gahr Støre sa for to år siden?
Statsråd Emilie Mehl [17:37:13 ] : Helt siden krigen brøt ut
har vi jobbet med en lang rekke tiltak for å møte den situasjonen,
også for å ha beredskap for ulike typer scenarioer. Nå ser vi at
i de to siste årene har vi tatt imot nesten 80 000 asylsøkere. Vi
visste ikke for to år siden at det ble fasiten. Første året var
vår øvre prognose 120 000 asylankomster. Det kan komme flere, så
det er ikke mulig å si et spesifikt antall – og at akkurat på det antallet
kommer ikke UDI til å fungere lenger. UDI har også gode planer for
hvordan man f.eks. kan ta i bruk gamle militærleirer eller andre
store steder der man eventuelt kan innkvartere folk på kort varsel,
hvis det skulle bli en akutt endring i ankomstsituasjonen. Men vi
må ha en beredskap for hva vi gjør hvis vi rett og slett må ha hjelp
av kommunene for å klare å gi folk tak over hodet, som er et helt
grunnleggende menneskelig behov.
Per-Willy Amundsen (FrP) [17:38:28 ] : Beredskapslovgivning
er potensielt og erfaringsmessig lovgivning som undergraver og potensielt
kan brukes mot innbyggerne til å innskrenke deres rettigheter. Da
er det særdeles viktig at man er veldig presis i den lovteksten
man legger til grunn, sånn at det ikke hersker tvil om hvordan man
skal forstå den hjemmelen som eksempelvis er til behandling i dag.
Selv om statsråden sier det fra Stortingets talerstol, og det er
for så vidt bra, fremgår det ikke tydelig av lovteksten at man ikke
vurderer i en ekstraordinær situasjon – hva nå enn det måtte være
– å rekvirere folks hus, leilighet, fritidsbolig o.l. Det er ikke en
avgrenset lovtekst som i så måte presiserer det.
Min utfordring til statsråden er: Hvorfor gjør
man ikke det, dersom man har den avgrensningen? Hvorfor kan ikke
det fremgå av lovteksten?
Statsråd Emilie Mehl [17:39:35 ] : Jeg mener lovteksten er
dekkende. Sammen med de klare føringene som kommer fra regjeringen
i proposisjonen – og også fra Stortinget i innstillingen, registrerer
jeg – er det ikke tvil om at det ikke vil bli adgang til å rekvirere
folks hus, hjem, andre steder der folk bor, eller også hytter og
fritidsboliger i privat eie. Hvis det er sånn at representanten
prøver å skape tvil om det, kan jeg fjerne all tvil: Det vil ikke
skje.
Per-Willy Amundsen (FrP) [17:40:05 ] : Nei, det denne representanten
er ute etter, er å understreke at det ikke skal herske noen tvil
om at staten ikke kan gjøre den type inngripende ting. Det bidrar
debatten her i dag til, derfor er det veldig viktig at det gjentas
gang på gang, men man kunne også gjort det i lovteksten. Man kunne
vært tydeligere på et tidligere tidspunkt. Først når debatten presser
seg frem, er man fra de øvrige partienes side klar i kommunikasjonen
rundt disse tingene.
Deri ligger problemet. Det er denne utydelige
og litt vage forståelsen man legger til grunn. Som også representanten
fra Høyre stilte spørsmål om: Hva skal til for å utløse denne bestemmelsen?
Det fremstår ikke noen klare tall som utløser det, og det fremstår
heller ikke hva denne ekstraordinære situasjonen skal være. Jeg
gir statsråden nok en gang muligheten til å presisere når denne
beredskapshjemmelen skal tre inn.
Statsråd Emilie Mehl [17:41:10 ] : Hvis representanten er ute
etter å skape tvil, vil jeg bare slå klart og tydelig fast at det
ikke er noen tvil om at regjeringen ikke vil rekvirere folks private
boliger eller hjem der det bor folk, heller ikke hytter og fritidseiendom.
Det går også klart fram av det som ble lagt fram for Stortinget,
så det er ikke sånn at det har oppstått som et tvilspunkt i debatten.
Jeg har ikke evnen til å spå i en glasskule.
Det tror jeg heller ikke representanten har. Jeg har mulighet til
å legge sammen summen av det vi vet, sette meg ned og vurdere faglige
mulige scenarioer, se på utviklingen av krigen, men det er mange
usikkerhetsfaktorer. Det er en usikker verden rundt oss. Vi vet
ikke hvordan krigen i Ukraina vil utvikle seg. Vi vet heller ikke
hvordan migrasjonen i resten av verden vil utvikle seg. Derfor sier
vi at vi planlegger for ulike scenarioer, med lave ankomster, middels
ankomster, høye ankomster. Vi må også ha beredskap for en ekstraordinær
situasjon, hvor det plutselig kommer veldig mange på veldig kort
tid, som er krevende for det statlige apparatet å innkvartere.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [17:42:26 ] : Når folk flyktar frå
krig, er det for å kome i sikkerheit. Fyrste prioritet må då vere
å ivareta folk sine heilt grunnleggjande behov. Det er vel sånn
vi vil bli møtte også, viss det var vi som måtte flykte.
Mange kommunar er i ein vanskeleg økonomisk
situasjon og har ikkje ledig kapasitet. Då lurar eg litt på om statsråden
kan seie litt om korleis ein tenkjer at kommunane skal følgjast
opp, både praktisk, fagleg og økonomisk, i ein sånn situasjon. Legg
statsråden og departementet planar for det?
Statsråd Emilie Mehl [17:43:10 ] : Det er mange kommuner som
allerede opplever at det er krevende å håndtere bosetning spesielt,
men også asylmottak som blir plassert i deres kommuner. Det har
jeg forståelse for. Det er noe av grunnen til at vi har gjort innstramminger
for å få ned ankomstnivået, fordi presset er så stort.
Vi mener at vi selv om vi ikke tror det er
sannsynlig, må ha beredskap for en situasjon som kan bli enda mer krevende
enn den er nå. Dersom vi skulle komme dit at UDI ikke klarer å håndtere
dette gjennom egne beredskapstiltak, kan det f.eks. være nødvendig
at statsforvalterne tar et større ansvar for oppfølgingen regionalt,
og DSB, gjennom sin kartlegging av innkvartering, osv. Som det går
fram av saken, er det også viktig for oss at kommunene kompenseres
for de utgiftene man eventuelt måtte bli pålagt i forbindelse med
en sånn situasjon.
Presidenten [17:44:04 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Heidi Greni (Sp) [17:44:27 ] : Som statsråden flere ganger
har presisert, er det helt uaktuelt å rekvirere private hus og private
fritidsboliger. Etter replikkordvekslingen med representanten fra
Fremskrittspartiet høres det ut som det er en samlet komité som
mener det. Jeg ble veldig bekymret da jeg leste komitéinnstillingen, der
det i et avsnitt står:
«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, legger
til grunn at det ikke kan rekvireres bruksrett over privateide hus,
boenheter og utleieboliger som midlertidig ikke er bebodd. Dette
flertallet anser det som lite hensiktsmessig å benytte boliger til
innkvarteringsløsninger og mener at rekvireringsadgangen ikke skal
omfatte utleieboliger eller bolighus uten samtykke fra eier.»
Det er en merknad som hele komiteen med unntak av
Fremskrittspartiet står bak, så det er i hvert fall godt å høre
at Fremskrittspartiet også er enig i at det er helt uaktuelt. Jeg
var en stund i tvil.
Så har jeg et spørsmål til Fremskrittspartiet
etter innlegget fra representanten Amundsen, der han snakket om
at de ikke ville støtte forslaget fordi de har fremmet forslag om
f.eks. asylmottak i trygge tredjeland i nærområdet. Alle vet at
opptakten til dette, og det som gjør denne beredskapshjemmelen nødvendig,
er situasjonen i Ukraina. Det er tilstrømmingen fra Ukraina som
gjør at det på et tidspunkt, hvis den blir mye større enn den er
i dag, kan bli for krevende for mottaksapparatet. Da er mitt spørsmål:
Hvilke trygge tredjeland burde vi sørge for at etablerer mottakskapasitet
for ukrainere hvis det blir en ekstremsituasjon med tilstrømming av
ukrainere til Norge?
Per-Willy Amundsen (FrP) [17:46:42 ] : Jeg legger til grunn
at representanten Greni fra Senterpartiet er fullstendig klar over
at Fremskrittspartiet har et prinsipp som handler om å motta flyktninger
fra nærområdene. Vi hjelper folk fra nærområdene. Det er sånn den
opprinnelige flyktningkonvensjonen var tenkt. Så har den utviklet
seg og blitt misbrukt, delvis av mange partier i denne salen og
også i andre land, som har gjort at Flyktningkonvensjonen har blitt
noe helt annet, som tolkes og forstås på en helt annen måte enn
det det opprinnelig var lagt opp til. Det er forskjell når folk
kommer fra Ukraina. Vi definerer det som vårt nærområde, og vi tar imot
og hjelper folk fra våre nærområder, men det er utenfor våre nærområder
vi skal bruke asylmottak i tredjeland. Det bør det ikke herske noen
tvil om.
Fremskrittspartiet vil vise til at vi i mange
situasjoner har hatt problemer med store ankomster. Dette er ikke
første gang, men vi har gått spesielt inn når det gjelder Ukraina,
fordi det er vårt nærområde, men vi har huset flyktninger ved store
antall ankomster, sånn som i 2008 f.eks. da man måtte ta i bruk
teltleirer o.l. Skip ble leid inn fordi regjeringen Stoltenberg
den gang ikke hadde kontroll på asylinnvandringen, som vi ser over
tid at skiftende regjeringer dessverre ikke har hatt. Det var da
Fremskrittspartiet i regjering satte foten ned, at man fikk kontroll
i 2015.
Så bør det ikke være særlig overraskende at
Fremskrittspartiet også i merknader er tydelig på at vi ikke støtter
et forslag og heller ikke vil innestå for tolkningen eller forståelsen
av et forslag som vi er imot, som vi stemmer imot, og som ikke kommer
til å få vår støtte i denne salen.
Presidenten [17:48:44 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 13.
Votering, se onsdag 5. juni