Stortinget - Møte tirsdag den 4. juni 2024

Dato: 04.06.2024
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget går da til votering og starter med sakene nr. 11–16 fra torsdag 30. mai, dagsorden nr. 88.

Votering i sak nr. 11, debattert 30. mai 2024

Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Profesjonsnære utdanningar over heile landet (Innst. 330 S (2023–2024), jf. Meld. St. 19 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 11, torsdag 30. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikra at kommunane og helseføretaka blir forplikta til å stilla med praksisplassar innan helse-, sosial- og lærarutdanningar.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringa syte for at bu- og reisestøtteordninga blir styrka og vidareutvikla, og koma tilbake til Stortinget på eigna vis.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp at universiteter og høyskoler innfører aktiv avmelding av utlandsopphold i studiet, og sørge for at dette kommer på plass ved norske utdanningsinstitusjoner innen studieåret 2025–2026.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 82 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.25)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringa om å setje i verk tiltak for å redusere saksbehandlingstida for å få godkjent utanlandsk utdanning i Norge.

II

Meld. St. 19 (2023–2024) – Profesjonsnære utdanningar over heile landet – vert lagt ved møteboka.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 12, debattert 30. mai 2024

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (ny tilskuddsmodell for private grunnskoler) (Innst. 335 L (2023–2024), jf. Prop. 65 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 12, torsdag 30. mai

Presidenten: Under debatten har Grete Wold satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer av regelverket slik at private skoler skal inngå i kommunenes og fylkeskommunenes skolebruksplaner, slik at også antall private plasser kan reduseres.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 89 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.03)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i privatskolelova (ny tilskuddsmodell for private grunnskoler)

I

I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot gjøres følgende endringer:

§ 2-1 andre ledd bokstav f skal lyde:
  • f. særskilt tilrettelagd opplæring for elevar med dokumenterte behov

§ 2-2 nytt tredje ledd skal lyde:

Grunnskolar som har både barne- og ungdomstrinn, skal vere organisert i same rettssubjekt.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.

§ 3-1 andre ledd andre punktum skal lyde:

Skolar som driv særskilt tilrettelagd opplæring for elevar med dokumenterte behov, kan også ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring.

§ 5-2 andre ledd bokstav b skal lyde:
  • b. fastsetje storleiken på skolepengane og om grunnskolen skal ha ei ordning med graderte skolepengar og reduserte skolepengar til hushaldningar med fleire barn på skolen,

§ 6-1 tredje til femte ledd skal lyde:

For grunnskolar skal det takast omsyn til skilnaden i utgifter mellom små og store skolar ved at det blir gitt ein høgare tilskotssats for elevar opp til eit fastsett elevtal (knekkpunktet).

Dei skolane som driv særskilt tilrettelagd opplæring for elevar med dokumenterte behov, får likevel alle driftsutgifter dekte ved statstilskot etter ein normalsats per elev per skoleår.

Departementet kan gi forskrift om tilskotsordninga for dei skolane som driv særskilt tilrettelagd opplæring for elevar med dokumenterte behov, om tilskotsordninga for grunnskolar og vidaregåande skolar, og om dokumentasjon for elevtal og rapportering av elevtal.

§ 6-2 nytt andre ledd skal lyde:

Dersom styret etter § 5-2 andre ledd bokstav b etablerer ei ordning med graderte og reduserte skolepengar, kan skolen etter søknad gi reduserte skolepengar ut frå økonomien til den enkelte hushaldninga, og gi moderasjon til hushaldningar som har fleire barn på skolen.

Nåværende andre til fjerde ledd blir tredje, fjerde og nytt femte ledd.

II

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres over I, § 2-2 nytt tredje ledd og § 6-2 nytt andre ledd.

Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 96 mot 3 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.30)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 13, debattert 30. mai 2024

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i barnehageloven (unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt og forbudet mot annen virksomhet m.m.) (Innst. 326 L (2023–2024), jf. Prop. 78 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 13, torsdag 30. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kari-Anne Jønnes på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslag nr. 2, fra Hege Bae Nyholt på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 3, fra Himanshu Gulati på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 4, fra Kari-Anne Jønnes på vegne av Høyre og Venstre

Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne regelen om at private barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en lovfestet definisjon av begrepet ideelle barnehager i den varslede lovproposisjonen om barnehageloven, samt plikter og rettigheter knyttet til håndhevingen av definisjonen, samt forslag til hvordan ideelle barnehager skal skjermes for de uheldige økonomiske konsekvensene av innføringen av selvstendig rettssubjekt.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at unntak fra krav om selvstendig rettssubjekt ivaretar de særskilte tilfellene hvor kravet kan bidra til å svekke et barnehagetilbud.»

Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 55 mot 46 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.15)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i barnehageloven (unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt og forbudet mot annen virksomhet m.m.)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres følgende endringer:

§ 7 a tredje ledd skal lyde:

Første ledd gjelder ikke for åpne barnehager ogikke for barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern eier

  • a. ordinære barnehager med til sammen færre enn tretti barn, eller

  • b. familiebarnehager med til sammen færre enn ti barn.

§ 7 a nytt fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om unntak fra kravet i første ledd i særlige tilfeller.

§ 7 b andre ledd skal lyde:

Første ledd gjelder ikke for barnehager som er unntatt fra kravet om å være et selvstendig rettssubjekt etter § 7 a tredje ledd eller forskrift gitt i medhold av § 7 a fjerde ledd.

Ny § 14 a skal lyde:
§ 14 a Private barnehager uten kommunalt tilskudd

Private barnehager som har fått vedtak om godkjenning av barnehagedriften etter § 14, kan drive privat barnehage uten kommunalt tilskudd etter § 19. For disse barnehagene får §§ 7 a, 7 b, 17, kapittel V og § 56 ikke anvendelse.

§ 23 a tredje ledd skal lyde:

Første og andre ledd gjelder ikke for barnehager som er unntatt fra kravet om å være et selvstendig rettssubjekt etter § 7 a tredje ledd eller forskrift gitt i medhold av § 7 a fjerde ledd.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. De ulike bestemmelsene kan settes i kraft til forskjellig tid.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling til I § 7 a nytt fjerde ledd og forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

Ǥ 7 a nytt fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om unntak fra kravet i første ledd.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble innstillingen vedtatt med 60 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.57)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 14, debattert 30. mai 2024

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 i Akershus, kostnadsramme for rv. 13 Lovraeidet–Rødsliane i Rogaland og forskotering i vegsaker (Innst. 333 S (2023–2024), jf. Prop. 88 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 14, torsdag 30. mai

Presidenten: Under debatten har Frank Edvard Sve satt frem tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Det voteres over forslagene nr. 2 og 3.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget forutsetter byggestart i 2024 for prosjektene E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 og rv.13 Lovraeidet–Rødsliane.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget dersom byggestart i 2024 innebærer behov for tilleggsbevilgninger.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1. Forslaget lyder:

«Stortinget forutsetter statlig fullfinansiering av prosjektene E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 og rv.13 Lovraeidet–Rødsliane.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.14)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I
Fullmakt til å forplikte staten for investeringsprosjekt

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2024 kan:

Starte opp, medrekna føreta bestillingar og gi tilsegn i, desse investeringsprosjekta:

Under kap./post

Innanfor ei kostnadsramme på:

E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2

1320/30

7 750 mill. kroner

Rv. 13 Lovraeidet–Rødsliane

1320/30

1 538 mill. kroner

Fullmakta gjeld òg forpliktingar som blir inngåtte i seinare budsjettår, innanfor kostnadsramma for det einskilde prosjektet. Samferdselsdepartementet blir gitt fullmakt til å pris- og valutakursjustere kostnadsramma i seinare år.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 84 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.33)

Videre var innstilt:

II
Fullmakter til bompengefinansiering
  • 1. Stortinget sluttar seg til delvis bompengefinansiering av prosjektet E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2.

  • 2. Stortinget samtykkjer i at bompengeselskapet Vegfinans AS får løyve til å ta opp lån og krevje inn bompengar til delvis bompengefinansiering av E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2. Vilkåra går fram av Prop. 88 S (2023–2024).

  • 3. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet Vegfinans AS om delfinansiering av prosjektet E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2. Avtalen gir bompengeselskapet rett til å krevje inn bompengar innanfor vilkåra i Prop. 88 S (2023–2024).

Presidenten: Fremskrittspartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 83 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.15)

Votering i sak nr. 15, debattert 30. mai 2024

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Haugesund og fastlands-Karmøy i Rogaland (Innst. 336 S (2023–2024), jf. Prop. 68 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 15, torsdag 30. mai

Presidenten: Under debatten har Frank Edvard Sve satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Prop. 68 S (2023–2024) – vedlegges protokollen.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
  • 1. Stortinget slutter seg til utbygging og delvis bompengefinansiering av Bypakke Haugesund og fastlands-Karmøy i Rogaland.

  • 2. Stortinget samtykker i at bompengeselskapet Ferde AS får tillatelse til å ta opp lån og kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiering av Bypakke Haugesund og fastlands-Karmøy. Vilkårene for finansieringen fremgår av Prop. 68 S (2023–2024).

  • 3. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet Ferde AS om delfinansiering av Bypakke Haugesund og fastlands-Karmøy. Avtalen gir bompengeselskapet rett til å kreve inn bompenger innenfor de vilkårene Prop. 68 S (2023–2024) fastsetter.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 81 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.50)

Votering i sak nr. 16, debattert 30. mai 2024

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Hans Andreas Limi, Bård Hoksrud og Marius Arion Nilsen om bedre rammebetingelser for veteran- og entusiastkjøretøy (Innst. 334 S (2023–2024), jf. Dokument 8:126 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 16, torsdag 30. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem åtte forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Trond Helleland på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslagene nr. 3–8, fra Frank Edvard Sve på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 3–8, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre årsgrensen for veterankjøretøy fra 30 år til 20 år.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en tydelig forskriftshjemmel i produktkontrolloven under Justis- og beredskapsdepartementet slik at Miljødirektoratet under Klima- og miljødepartementet kan fastsette regler om tilgjengelighet av drivstoff med sikringskvalitet innenfor en gitt rekkevidde.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere etanolfri bensin (98 oktan E0) som sikringskvalitet for bensin slik at slikt drivstoff er tilgjengelig i hele landet.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen unnta etanolfri bensin (98 oktan E0) fra omsetningskravet for biodrivstoff.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kjøretøy uavhengig av registreringsbestemmelse skal omfattes av 50 års-regelen for EU-kontroll slik Sverige har gjennomført.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvise forslag til nytt ELV-direktiv, som pålegger vraking av eldre kjøretøy som ikke er helt originale.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.25)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forenkle regelverk for mulig ombygging av kjøretøy til elektrisk drift.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede å inkludere bruktimport av kjøretøy som oppfyller kjøretøytekniske krav i Japan og Australia i bilforskriften § 5-3.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 59 mot 42 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.44)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:126 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Hans Andreas Limi, Bård Hoksrud og Marius Arion Nilsen om bedre rammebetingelser for veteran- og entusiastkjøretøy – vedtas ikke.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 63 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.18)

Presidenten: Stortinget går da til votering i sakene nr. 1–5 samt sak nr. 16 på dagens kart.

Votering i sakene nr. 1–3, debattert 4. juni 2024

Presidenten: Sakene nr. 1–3 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 66 til og med 68.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 4, debattert 4. juni 2024

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 Vår felles helsetjeneste (Innst. 387 S (2023–2024), jf. Meld. St. 9 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem 90 forslag.

Forslagene nr. 1–85 er tatt inn i innstillingen på sidene 54–59. Forslagene nr. 86–90 er såkalt løse forslag og er omdelt på skrankene foran inngangen til salen samt lagt på salappen.

Det voteres over forslag nr. 90, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å bedre samarbeid mellom skolehelsetjeneste, fastlege og lokale optikere for å sikre at skolebarn med synsutfordringer følges opp tilstrekkelig.»

Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 89, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ved nye anbud på rehabiliteringsområdet videreføres minst like mange døgnplasser som i dag.»

Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 88, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at barnevaksinasjonsprogrammet også skal inneholde vaksine eller monoklonale antistoffer mot RSV-viruset så snart som mulig.»

Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 87, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om endret finansieringsordning for sjeldne sykdommer, for å sikre tilgjengeliggjøring av legemidler også for pasienter med genetisk sjeldne sykdommer.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.32)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 86, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke innføres tvunget bytte av legemidler på blåresept.»

Pasientfokus har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 85, fra Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme med forslag til lovendringer som gir helseforetakene plikt til å inngå avtale med kommuner og fylkeskommuner i opptaksområdet om i hvilke saker kommuner og fylkeskommuner skal høres før styret i helseforetaket fatter beslutninger.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Pasientfokus ble med 96 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.09)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 79–81, fra Rødt.

Forslag nr. 79 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten.»

Forslag nr. 80 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2025 erstatte innsatsstyrt finansiering med full rammestyrt finansiering innen poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.»

Forslag nr. 81 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at investeringer i sykehusbygg holdes utenom driftsregnskapet til sykehusene.»

Pasientfokus har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 96 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.28)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 77 og 82–84, fra Rødt.

Forslag nr. 77 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomgå ordningen med fristbrudd, og sikre at alle pasienter får helsehjelp i det offentlige helsevesenet.»

Forslag nr. 82 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ingen nye private sykehus blir etablert eller utvidet inntil helsepersonellmangelen er under kontroll.»

Forslag nr. 83 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en godkjenningsordning som sikrer at private helseinstitusjoner og private helsetjenester innen spesialisthelsetjenesten som ønsker å etablere virksomheter må søke gjennom en godkjenningsordning, og at avslag kan gis dersom etableringen kan true tilgangen på helsepersonell for de offentlige helsetjenestene.»

Forslag nr. 84 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en godkjenningsordning der private helseinstitusjoner og helsetjenester innen spesialisthelsetjenesten som ønsker å utvide eller endre virksomheten, må søke om ny godkjenning.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 97 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.46)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 78, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ved anbud på rehabilitering og habilitering, sikres at arbeidsrettet rehabilitering og tverrfaglig spesialisert rehabilitering blir inkludert som egne kategorier, og at antallet sengeplasser ikke reduseres. Anbudet må være forbeholdt ideelle aktører.»

Pasientfokus har varslet støtte til forslaget.

Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 94 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 76, fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme konkrete tiltak som sikrer at alle kvinner som trenger oppfølging hos fysioterapeut etter fødsel, får det.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 92 mot 9 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.26)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 75, fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak 520 (2021–2022), slik at hjemmebesøk fra jordmor innen en uke etter fødsel rettighetsfestes.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 92 mot 9 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.45)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 68 og 74, fra Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 68 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om at helseforetaksloven erstattes av en ny helseforvaltningslov med folkevalgt styring av sykehusene, der sykehusene eies av staten.»

Forslag nr. 74 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at ordningen med dagbøter for overliggere i sykehus avvikles.»

Votering:

Forslagene fra Rødt og Pasientfokus ble med 96 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.02)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 69–73, fra Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 69 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at helseprofesjonene styrkes på sykehusene, og at helsebyråkratiet reduseres sammen med kontroll- og ledernivåene, som erstattes av stedlig ledelse.»

Forslag nr. 70 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere systemer for å ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet slik at det sikres at vurderinger av kjønnsforskjeller ligger til grunn i utviklingen og oppdatering av nasjonale veiledere, retningslinjer og anbefalinger og for utformingen av tjenestetilbud i helse- og omsorgssektoren.»

Forslag nr. 71 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med fagforeningene om å lage en strategisk plan for å beholde og rekruttere gynekologer og jordmødre i de offentlige helsetjenestene.»

Forslag nr. 72 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt kompetansesenter for kroniske smerter.»

Forslag nr. 73 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2025 erstatte innsatsstyrt finansiering med full rammestyrt finansiering innen føde- og barselomsorgen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt og Pasientfokus ble med 93 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 67, fra Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal se på alternativer til helseforetaksmodellen, som inkluderer å se på en mer demokratisk styring, skille mellom drift og investering og mindre detaljstyring og byråkrati for helsepersonell.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 62, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for å redusere bruken av helseforsikringer, som å innføre merverdiavgift på helseforsikring og sikre at statlig eide selskaper og offentlig sektor ikke tilbyr helseforsikring som en del av lønnsgoder til sine ansatte.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 89 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.02)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 63–66, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 63 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ansatte får en formell rolle i Helsefellesskapene.»

Forslag nr. 64 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere bruken av innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer i kommunesektoren med minimum 15 pst. årlig. Ansvaret for arbeidet med å redusere innleie fra bemanningsbyråer i kommunale helse- og oppveksttjenester skal sikres gjennom partssamarbeidet mellom KS og partene i arbeidslivet.»

Forslag nr. 65 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest innen utgangen av 2024 instruere helseforetakene om å utarbeide konkrete planer for å redusere bruken av innleid helsepersonell fra bemanningsbyråer og en opptrapping av faste ansettelser. Planene må kreve en årlig reduksjon i bruken av innleie fra bemanningsbyråer på minimum 15 pst., og de ansattes organisasjoner må involveres i arbeidet med å utarbeide forpliktende planer for å rekruttere og beholde ansatte i helse, inkludert tiltak for mer heltid og bedre arbeidsforhold.»

Forslag nr. 66 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en egen sak om digitalisering i helsevesenet, der det legges til grunn at digitale løsninger er en del av kjernevirksomheten i helsevesenet, hvordan sikre tilstrekkelig kompetanse i helsevesenet til å sikre forsvarlig drift og utvikling, og der offentlig kildekode legges til grunn.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 61, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre sykehusutvalgets forslag om at 75 pst. av kapitalkostnadene ved bruk av nye sykehusbygg finansieres av staten.»

Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 60, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres hurtigspor som kan bidra til at man raskere kan få på plass finansieringsløsninger og takstendringer som gjør at nye løsninger raskere kan tas i bruk.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.00)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 51, 53, 54 og 59, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 51 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre satsen for innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten til 60 pst.»

Forslag nr. 53 lyder:

«Stortinget ber regjeringen se på hvordan det offentlige kan være en mer aktiv bidragsyter til lovende kreftforskning og -studier.»

Forslag nr. 54 lyder:

«Stortinget ber regjeringen se på ulike former for å sikre en sikker driftsfinansiering for Barnekreftforeningens kommende familiehus, slik at dette kan bli en integrert del av det norske helsetilbudet. Familiehusene etableres nå i forbindelse med de fire regionsykehusene. Det skal i denne forbindelse opprettes en stilling ved familiehusene for å hjelpe familiene til å koordinere deres lovfestede tjenestebehov mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, for å imøtekomme oppvekstreformen.»

Forslag nr. 59 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et utbyggingsselskap som får ansvaret for investeringer i utbygging, drift og vedlikehold av sykehus etter modellen fra Nye Veier AS.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.17)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 55–57, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 55 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom lov- og regelverk, og samtidig se på finansieringen, slik at kommunene på en god måte blir i stand til å ivareta personer som har vært i alderspsykiatrien, som har store adferdsutfordringer og nå skal håndteres av kommunehelsetjenesten.»

Forslag nr. 56 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å tilrettelegge for å bruke erfaringskonsulenter i skole- og helsesektoren, samt rusomsorgen.»

Forslag nr. 57 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et kontaktpunkt for pasienter som enten henvises med mistanke om eller får påvist Parkinsons sykdom.»

Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.36)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 52 og 58, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 52 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke innsatsen for å tilby desentraliserte kliniske studier og avstandsoppfølging for å sikre likeverdig tilgang til helsetjenester i hele Norge.»

Forslag nr. 58 lyder:

«I tråd med regjeringens føringer om å prøve ut nye organiseringsformer, rekruttere og beholde fagfolk, samt oppdrag til de regionale helseforetakene om å prøve ut alternative arbeidstidsmodeller, ber Stortinget regjeringen om å sørge for at det etableres en pilot ved Flekkefjord sykehus for utprøving av slike modeller som kan bidra til stabil og sikker rekruttering av legespesialister og annet helsepersonell til Flekkefjord sykehus og andre sykehus.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.55)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 49 og 50, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 49 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at større endringer i sykehusstruktur skal legges frem for Stortinget til godkjenning for endelig vedtak.»

Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å foreslå konkrete tiltak for bedre samarbeid mellom skolehelsetjeneste, fastlege og lokale optikere for å sikre at skolebarn ser godt, herunder å rettighetsfeste at skolebarn som henvises fra skolehelsetjeneste eller fastlege til optiker, får dekket synsundersøkelsen.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble med 82 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 48, fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak nr. 417 (2021–2022) om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, herunder en vurdering av hvilke grupper som skal omfattes av disse ordningene og få fritak fra merverdiavgiftsloven, i løpet av 2024.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus ble med 79 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 47, fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å få på plass en finansieringsordning som sikrer tilbud om alderspsykiatriske sykehjem.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus ble med 85 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 46, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om snarest mulig å implementere og komme i gang med voksenvaksinasjonsprogrammet for å sikre høyest mulig vaksinedekning og gjennom forebygging redusere behovet for helsetjenester.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 80 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 45, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen jobbe for å sikre rask norsk deltakelse, og regulatorisk tilpassing til rammeverket for datadeling av helsedata i EU (European Health Data Space).»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 74 mot 27 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 44, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2025 allokere midler til opprettelse av en egen Katapult for helseteknologi/helseinnovasjon og at denne legges til et av de sentrale områdene for forskning og helseteknologi/innovasjon som eksisterer i dag. Attraktivitet for utenlandsk kompetanse og styrking av dagens eksisterende ledende miljøer i Norge må vektlegges i valg av lokasjon.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 76 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 43, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre satsen for innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten til 50 pst.»

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 80 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 42, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta med en fødeavdeling og utrede nødvendige akuttfunksjoner i tilknytning til dette.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 79 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.12)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 36, 38 og 41, fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at man øker finansiering av forskning knyttet til kvinners helse gjennom å øke Forskningsrådets tildeling øremerket kvinners helse. I tillegg skal de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentene få beskjed om at forskning på kvinnehelseområdet skal økes, og at dette skal følges opp av regjeringen.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og oppdatere nasjonale retningslinjer for sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner, og sikre at det settes i gang arbeid for å opprette veiledere og retningslinjer på relevante tilstander som i dag ikke er dekket.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til tiltak for å få ned antallet amputasjoner i Norge.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus ble med 81 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.35)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 37, 39 og 40, fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning og øke bevilgningen til allmennmedisinske forskningsenheter.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Nasjonalt kompetansesenter på endometriose og adenomyose også har en behandlingsenhet for avansert endometriosekirurgi som pasienter fra hele landet kan henvises til.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke vulvapoliklinikkene, og sikre at det finnes tilbud i alle helseregioner.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus ble med 77 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.55)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 33–35, fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere arbeidet med et samlet nasjonalt helsedataregister og starte det nødvendige lovarbeidet for samtidig å sikre vern av personlige helseopplysninger.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Helsenorge kan få en løsning for å gi den enkelte mulighet til å gi utvidet samtykke til anonymisert deling av egne helsedata.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge en plan for at norsk helsetjeneste kan ha tilgang til sanntidsdata, og i første rekke velge enkelte områder som det kan gis sanntidsdata fra først.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 72 mot 29 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.16)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 31 og 32, fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en Nasjonal helse- og sykehusplan som fremmes for Stortinget hvert fjerde år.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en plan for økt samarbeid i kommunesektoren om digital infrastruktur og digitale helse- og velferdsteknologier.»

Venstre og Pasientfokus har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 73 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 30, fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Flekkefjord sykehus opprettholdes med akutt- og traumefunksjoner.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 76 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 29, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at innrapportering av aktivitet til Norsk Pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) inkluderer all aktivitet uavhengig av om eierskapet er offentlig, ideelt eller privat.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 70 mot 31 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 28, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen reversere avviklingen av fritt behandlingsvalg og komme tilbake til Stortinget med forslag om ny finansieringsmodell. Inntil videre bruker man finansieringsmodellen som ble brukt før avviklingen.»

Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 59 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 27, fra Høyre, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre automatisk innkalling til kontroll 6 uker etter fødsel for mor.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 70 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.56)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 23 og 26, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for regulatoriske sandkasser der bedrifter og myndigheter får mulighet til å teste ut nye helseteknologier, utstyr og tjenester i utvikling som ikke helt passer inn i dagens lov- og regelverk.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for tverrsektorielt samarbeid gjennom digitale plattformer som integrerer data og ekspertise fra ulike sektorer, inkludert helse, teknologi og utdanning.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 59 mot 42 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.17)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11, 17, 18 og 25, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre et pakkeforløp for habilitering og rehabilitering som et ledd i å få til bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og et mer helhetlig pasientforløp. Stortinget ber også regjeringen vurdere muligheten for et eget digitalt pakkeforløp hjem.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjering innføre spesialistgodkjenning for anestesisykepleier, barnesykepleier, intensivsykepleier, operasjonssykepleier, kreftsykepleier, jordmor, helsesykepleier og sykepleiere i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid på bakgrunn av mastergradsvitnemål innenfor gjeldende fagområde.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre årlige meldinger til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for økt bruk av fleksible anskaffelsesstrategier for innovative helsetjenesteløsninger, blant annet ved å tilrettelegge for at flere aktører kan samle sine løsninger i et innovasjonspartnerskap og legge frem anbud sammen som en pakke.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 61 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 19, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere helseforetakene om å kjøpe ledig kapasitet hos private og ideelle leverandører innenfor somatikk, rus og psykiatri.»

Pasientfokus har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 64 mot 37 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et større arbeid med å sikre økt oppgavedeling mellom helsepersonell i hele helsetjenesten.»

Venstre og Pasientfokus har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 60 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.16)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14, 15, 20–22 og 24, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om tilrettelegging for tverrfaglige team og oppgavedeling i alle deler av helsetjenesten, slik at riktig og trygg bruk av legemidler kan bli en realitet for alle pasienter.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre forsøksforskriften for primærhelseteam og opprettholde egenandel og sykepleiertakster fram til ny ordning for flerfaglige fastlegepraksiser er innført.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke flytte finansieringen av avtalespesialistordningen fra folketrygden til de regionale helseforetakene.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helseteknologi raskere kan kontrolleres og valideres, slik at veien til kommersialisering blir kortere.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om finansieringen av dagens helseteknologiklynger ivaretar det langsiktige arbeidet med helseteknologi, og legge en langsiktig plan for helseklyngene som understøtter arbeidet med helseteknologi.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge en plan for hvordan offentliges innkjøp av helseteknologi i kommunesektoren i større grad kan gjennomføres sammen av flere kommuner.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 58 mot 43 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og endre takster i kommunehelsetjenesten for å sikre at prioritering av kvinnehelse belønnes økonomisk.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 65 mot 35 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.59)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens diagnoserelaterte grupper (DRG) for å sikre at finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten legger til rette for prioritering av kvinnehelse.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 55 mot 46 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.21)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 4–10, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke foreta endringer i ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten for rehabiliterings- og habiliteringstjenester frem til det er foretatt en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen implementere arbeidsrettet rehabilitering som en egen kategori i anbudsrunder og at en andel døgnplasser inngår i offentlige anskaffelser overfor ideelle og private rehabiliteringsinstitusjoner.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en digital kvinnehelseportal for formidling av kunnskap om kvinnehelse.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide muligheten for å få medisiner på blå resept eller individuell refusjon av utgifter til hormonbehandling i overgangsalderen.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et prosjekt i Finnmark hvor pasienter tilbys mer sømløse helsetjenester og hvor spesialisthelsetjeneste kan ytes nærmere der pasienten bor. Prosjektet finansieres gjennom et eget samhandlingsbudsjett mellom Finnmarkssykehuset HF og kommunene. Prosjektet skal også følgeforskes.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest og innen utgangen av 2024 legge frem forslag til en ny apoteklov.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres flere «inn på tunet»-tilbud for å sikre forskjellige typer tilbud til personer som har demens, sliter psykisk og/eller med rus.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en fleksibel modell for kontinuerlig utdanning tilpasset helse- og omsorgsektoren som tillater helsepersonell å gjennomføre nødvendig opplæring uten at det går utover deres operasjonelle oppgaver. Dette kan omfatte modulære nettbaserte kurs, opplæring på arbeidsplassen og partnerskap med utdanningsinstitusjoner.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 58 mot 43 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.43)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet og legge frem en framskriving av behovet for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten frem mot 2040.»

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 54 mot 47 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av stortingsperioden innføre en godkjenningsordning for kommersielle helseaktører. En slik ordning skal sikre kvalitet og faglig forsvarlighet i kommersielle tjenester. Det må innføres mekanismer der staten har mulighet til å legge begrensninger på etablering av nye kommersielle helseaktører når nyetableringer, av beredskapshensyn eller mangel på helsepersonell, vil gå på bekostning av den offentlige helsetjenestens evne til å gi forsvarlig helsehjelp.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble vedtatt med 57 mot 43 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.23)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen om at det før sommeren 2025, i forbindelse med en folkehelseundersøkelse i Oslo, gjennomføres oppsøkende arbeid i Groruddalen for å sikre deltagelse fra minoritetsbefolkningen og en særlig kartlegging av minoritetshelse.

II

Stortinget ber regjeringen bedre ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet.

III

Stortinget ber regjeringen om å sikre at kjønnsperspektivet blir ivaretatt i behandlingsretningslinjene når de oppdateres, og ber regjeringen foreta en særskilt oppdatering av retningslinjene for typiske kvinnesykdommer der de starter med å oppdatere Nasjonal prioriteringsveileder for kvinnesykdommer, retningslinjer for angst og depresjon og de faglige retningslinjene for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd.

IV

Stortinget ber regjeringen gjennomgå og oppdatere nasjonale retningslinjer for sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner.

V

Stortinget ber regjeringen innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning.

VI

Stortinget ber regjeringen sikre at det totale antallet døgnplasser i psykiatrien økes i tråd med framskrivingene for den enkelte helseregion, og at det skal være desentralisert psykiatrisk behandling med døgntilbud.

VII

Stortinget ber regjeringen sørge for at henvisning til Pusterom, eller annet tilrettelagt treningstilbud, innføres i pakkeforløpene for kreft ved diagnosetidspunktet.

VIII

Stortinget ber regjeringen utrede sikkerhetshjem som en løsning for de som dømmes til tvunget psykisk helsevern.

IX

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å få på plass en samarbeidsavtale med KS og partene i arbeidslivet om å redusere bruken av innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer i helse- og omsorgstjenestene i kommunesektoren. Ansvaret for arbeidet med å redusere innleie fra bemanningsbyråer i kommunale helse- og oppveksttjenester skal sikres gjennom partssamarbeidet mellom KS og partene i arbeidslivet.

X

Stortinget ber regjeringen sørge for en årlig rapportering på utviklingen i bruken av innleie i helseforetakene med mål om ytterligere reduksjon, og sette mål om en vesentlig reduksjon innen to år. Stortinget skal holdes orientert på egnet måte.

XI

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan fysioterapeuter kan bli en del av oppfølgingen på helsestasjonene, også for mor etter fødsel.

XII

Stortinget ber regjeringen utrede ulike ordninger for å håndtere avskrivningskostnader i sykehus og alternative modeller for rentekompensasjon for sykehusbygg.

XIII

Stortinget ber regjeringen vurdere å overføre kontraktsansvaret for fristbruddordningen til de regionale helseforetakene.

XIV

Stortinget ber regjeringen vurdere ikke møtt-gebyret for barn og pasienter innen psykisk helse, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en innretning som i mindre grad er belastende for sårbare grupper.

XV

Meld. St. 9 (2023–2024) – Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 Vår felles helsetjeneste – vedlegges protokollen.

Presidenten: Det voteres over XI.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 55 mot 43 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.46)

Presidenten: Det voteres over VII.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 55 mot 46 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.10)

Presidenten: Det voteres over IV og V.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 54 mot 47 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.30)

Presidenten: Det voteres over XIII.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 61 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.51)

Presidenten: Det voteres over XII.

Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 65 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.09)

Presidenten: Det voteres over IX og X.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 59 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.28)

Presidenten: Det voteres over III og VIII.

Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 65 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.49)

Presidenten: Det voteres over I.

Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 65 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.31.08)

Presidenten: Det voteres over II, VI og XIV.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over XV.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 5, debattert 4. juni 2024

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Mímir Kristjánsson om å gjøre sykehusene til bedre arbeidsgivere (Innst. 395 S (2023–2024), jf. Dokument 8:101 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Marian Hussein satt frem fem forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at avdelingslederne i helseforetakene har fullmakter til å omdisponere midler fra vikarbudsjett til fastlønn, for å sikre robust bemanning basert på analyser av forventet fravær og faktisk behov.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og implementere et HMS-regelverk som er mer tilpasset belastningene og helseutfordringen i helse- og omsorgstjenestene.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at helseforetakene utarbeider retningslinjer for forsvarlighetsvurderinger av arbeidsmiljøet i samråd med fagforeningene og verneombud.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at helseforetakene ved avtalte unntak fra arbeidsmiljøloven organiserer arbeidet slik at belastningen minimeres, samtidighetskonflikter så langt det lar seg gjøre unngås, og at det sikres at lovpålagt hviletid/pauser faktisk kan gjennomføres, samt at dette følges opp med årlige forsvarlighetsvurderinger på avdelingsnivå sammen med verneombud.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det sikres arealer til ansatte, som pauserom, garderober i kort avstand til avdelingene og arbeids- og rapportrom til de ansatte, når offentlige sykehus bygges eller renoveres.»

Det blir votert alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:101 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Mímir Kristjánsson om å gjøre sykehusene til bedre arbeidsgivere – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble innstillingen vedtatt med 87 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.32.27)