Stortinget - Møte torsdag den 30. mai 2024

Dato: 30.05.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 335 L (2023–2024), jf. Prop. 65 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [14:15:09]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (ny tilskuddsmodell for private grunnskoler) (Innst. 335 L (2023–2024), jf. Prop. 65 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemar av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Elise Waagen (A) []: I saksordførerens fravær holder jeg innlegget for ham.

Lovendringene vi behandler her i dag, har en klar sammenheng med innføring av ny tilskuddsmodell for private grunnskoler. Der videreføres prinsippet om at tilskuddet til skoler som er godkjent etter privatskoleloven, skal være basert på utgiftene til den offentlige skolen. Privatskolene skal fortsatt motta den lovfestede tilskuddsandelen på 85 pst. Endringene som nå foreslås, gjelder beregningene av tilskuddet.

Det er en samlet komité som slår fast viktigheten av et finansieringssystem som sikrer alle elever en god skole, uavhengig av om det er en offentlig skole eller en skole godkjent gjennom privatskoleloven.

Det er viktig at finansieringssystemet bidrar til rettferdighet og forutsigbarhet. Det er her rammene legges for trygg drift, faglige utviklingsmuligheter og forutsigbare vilkår. Det er en samlet komité som står bak tilrådingen.

Jeg vil nå gå over til å redegjøre for Arbeiderpartiets standpunkt.

Arbeiderpartiet er opptatt av at finansieringen av private skoler skal være god og rettferdig. I statsbudsjettet for 2024 fikk regjeringen på plass en ny finansieringsmodell for private grunnskoler. I den nye modellen foreslo regjeringen at praksisen der kombinerte skoler har mottatt smådriftstilskuddet to ganger, skulle endres. Mange private grunnskoler meldte tydelig fra om at de ikke ville klare en sånn reduksjon, og ba om dialog. Dette lyttet kunnskapsministeren og regjeringen til og inviterte skolene og organisasjonene til møte. Det har resultert i en arbeidsgruppe som har jobbet fram nye endringer, og denne arbeidsgruppen la fram sin rapport i april. Dette er grunnlaget når regjeringen nå har fremmet endringer i systemet i revidert nasjonalbudsjett. Jeg er glad for at regjeringen og kunnskapsministeren har kommet skolene i møte, og at man sammen, gjennom dialog, har funnet nye løsninger.

Vi skal ha et rettferdig finansieringssystem som legger til rette for gode skoler for alle unger, uansett hvilken skole. Det er verdt å merke seg i denne saken, selv om den ikke har direkte tilknytning, at regjeringen også har presentert en løsning for Oslo by steinerskole og Kongshaug skole. Dette etterspurte komiteen i sine merknader til statsbudsjettet for inneværende år. Jeg er glad for at disse skolene også nå har fått sin løsning. Det er viktig å ha et system som gir forutsigbarhet og trygghet, og jeg er glad for at dialogen med organisasjonene har ført fram.

Tore Grobæk Vamraak (H) []: Landets friskoler, som venstresiden ynder å kalle privatskoler, er et svært verdifullt supplement til den offentlige skolen. 95 pst. av elevene går i den offentlige skolen. Et lite mindretall på 5 pst. av elevene har imidlertid av ulike årsaker funnet et bedre undervisningstilbud hos friskoler. Dette tilbudet er viktig for de fem prosentene som bruker det, og det bidrar i tillegg til å løfte kvaliteten og valgmulighetene for den store majoriteten som bruker den offentlige skolen. Friskolene belaster de offentlige budsjettene med mindre enn de offentlige skolene, nærmere bestemt 85 pst. av hva en offentlig skoleplass koster.

Regjeringens arbeid med ny tilskuddsmodell har skapt sterkt engasjement, for å si det pent. Da regjeringen varslet kutt på hele 515 mill. kr i friskolene, skapte det naturligvis usikkerhet, sinne og frustrasjon hos elever, lærere og foreldre på friskolene. Vi så et fantastisk sterkt engasjement med demonstrasjoner over hele landet og to demonstrasjoner her utenfor Stortinget, i tillegg til nær tusen høringsinnspill som gikk i rette med regjeringens kuttforslag. Alle friskoleorganisasjonene var tydelige på at det foreslåtte kuttet ville være dramatisk for flere av friskolene, og at det kunne føre til nedleggelse av både trinn og skoler. Utdanningsforbundet uttrykte i sitt høringsinnspill en klar bekymring for om de kombinerte barne- og ungdomsskolene ville være i stand til å oppfylle lovkravene i opplæringsloven og privatskoleloven, og hvilken potensiell reduksjon av antall lærere de foreslåtte kuttene ville innebære.

I revidert nasjonalbudsjett varslet regjeringen tidligere denne måneden at de ville tilbakeføre mesteparten av det varslede kuttet. Det er bra at regjeringen snudde, men stor skade er allerede skjedd ved at regjeringen har skapt en stor usikkerhet om viljen til å finansiere friskolene. Og det blir litt spesielt at regjeringspartiene i innstillingen skryter av å ha sørget for 483 mill. kr mer til friskolene i revidert budsjett, uten å nevne at det er en reversering av et enda større kutt.

Vi har i to og et halvt år sett en regjering på ideologisk korstog, med skylapper for konsekvensene for mennesker og virksomheter. Når tusenvis av elever, lærere og foreldre tilknyttet friskolene har engasjert seg mot regjeringens raseringspolitikk, er det bra at regjeringen har snudd. Det er bra å lære av sine feil. Det er å håpe at regjeringen tar med seg denne lærdommen til andre områder hvor regjeringens ideologiske korstog er i ferd med å ødelegge velfungerende tilbud. Innenfor barnehager, barnevern og helse er det på tide at regjeringen får øynene opp for brukerne og avslutter sin kamp mot grupper av tjenestetilbydere.

Behandlingen av friskolene har fra regjeringens side vært stykkevis og delt, hvor konsekvensene av forslagene ikke er redegjort for. Resultatet er usikkerhet i friskolene og vingling i regjeringen. Friskolene fortjener bedre enn dette.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: Regjeringens forslag om en ny tilskuddsmodell for private grunnskoler er et tema som har skapt betydelig debatt både innenfor og utenfor denne salen.

Regjeringens forslag, som ble presentert i statsbudsjettet for 2024, introduserer en ny modell for tilskudd til private skoler. Dette var nødvendig ettersom den tidligere modellen hadde brutt sammen, og det var på høy tid med en ny løsning. Den nye tilskuddsmodellen er basert på prinsippet om at private skoler skal motta 85 pst. av gjennomsnittsutgiftene i offentlige skoler, mens de resterende 15 prosentene kan dekkes gjennom skolepenger.

Senterpartiet har understreket viktigheten av en rettferdig finansieringsmodell som sikrer like vilkår for alle elever, uavhengig av om de går på offentlig eller privat skole. Dette innebærer at tilskuddene til private skoler må være basert på kostnadene for å drive offentlige skoler, og at private skoler må tilby en jevngod opplæring.

Det har vært en stor bekymring blant private skoler angående de foreslåtte endringene, spesielt når det gjelder kuttet i tilskudd til kombinerte barne- og ungdomsskoler. Dette kuttet ble opprinnelig foreslått på bakgrunn av at tilskuddene til disse skolene ble ansett som for høye sammenlignet med utgiftene i kommunale skoler. Men som følge av forslaget kom det fram at det kuttet ville ramme svært skjevt, og da valgte regjeringen å trekke forslaget og sette ned en arbeidsgruppe for å vurdere situasjonen nærmere. Og det er jo fordi regjeringen velger å lytte til og ta aktørene som ble berørt, på alvor. Arbeidsgruppen, som har bestått av representanter fra både privatskolene og Kunnskapsdepartementet, har levert sin rapport. Selv om det fortsatt er uenigheter om faktagrunnlaget, har regjeringen varslet endringer i tilskuddsmodellen i revidert nasjonalbudsjett. Dette inkluderer en økning på 50,5 mill. kr for inneværende år og en full innfasing, som anslagsvis vil bety 483,8 mill. kr i 2029.

Senterpartiet støtter en modell som gir forutsigbare og rettferdige rammer for private skoler, og vi mener at de foreslåtte endringene vil bidra til stabil drift, faglig utvikling og forutsigbare vilkår for disse skolene. Det er avgjørende at vi sikrer et utdanningssystem som gir alle elever like muligheter, og vi vil fortsette å arbeide for at tilskuddsmodellen skal reflektere dette.

Heidi Greni hadde her overtatt presidentplassen.

Himanshu Gulati (FrP) []: De private skolene bidrar til økt mangfold, kvalitet og valgfrihet. Dette må vi bevare og forbedre, ikke rasere. Fremskrittspartiet legger stor vekt på å sikre forutsigbare og gode rammevilkår for privatskolene.

Kuttene som ble vedtatt i inneværende års statsbudsjett, skapte stor bekymring i friskoler over hele landet. Jeg besøkte selv flere av disse skolene i høst, og nesten samtlige steder ble jeg fortalt at dersom dette ble vedtatt, ville de måtte sparke lærere. Den realiteten som ble opplevd på bakken i disse skolene, stemte ikke med den begrunnelsen som ble gitt av regjeringen. Det er derfor bra at regjeringen trakk forslaget og sa de ville komme tilbake til Stortinget, men de private skolene lever fremdeles i usikkerhet.

Friskoler er en god og viktig tradisjon i Norge. De færreste har råd til å betale 200 000 eller 250 000 kr i året for å sende sine barn på privatskoler, men det at vi har friskoler, offentlig subsidierte privatskoler, gjør at også vanlige folk kan velge et annet tilbud enn det offentlige dersom det trengs. Det kan være en annen type pedagogisk tilbud, det kan være spesialskoler innenfor realfag og idrett, det kan være skoler med et religiøst fundament, eller det kan være et tilbud for elever som har opplevd mobbing eller annen type ukultur og uheldige opplevelser i fellesskolen, som det dessverre er mange av i dette landet, og som trenger et annet miljø, kanskje med færre elever, hvor man blir tatt vare på en annen måte. Så det å bevare det mangfoldet er veldig viktig.

Fremskrittspartiet skulle ønske at regjeringen var mer opptatt av utdanningstilbudene vi har i Norge og kvaliteten på dem, framfor hvem som driver tilbudene. Den kampen som vi har sett mot alt som ikke er offentlig, har gjenspeilet seg både innenfor barnehagesektoren og skolesektoren, og det mener vi er et uheldig fokus.

Regjeringen valgte også å sette begrensninger for nye friskolers muligheter til å utvide tilbudet, noe som også er uheldig. Et eksempel som jeg har nevnt fra talerstolen før, og gjerne vil nevne igjen i dag, er Campus BLÅ i Brønnøysund, en friskole på Helgelandskysten, i et område med mye maritim næring, som, hvis jeg ikke husker feil, har hatt null frafall på fem år, og har langt flere søkere enn de har plasser, og hvor de fleste elevene får arbeid før de er ferdige på yrkesskolen. De ønsket å utvide med én klasse til, men fikk nei av regjeringen.

Vi er nødt til å gå bort fra å fokusere på hvem som driver skolene, og heller fokusere på å øke tilbudet og kvaliteten.

Grete Wold (SV) []: Denne saken handler om at vi må sørge for at vi har en tilskuddsmodell til skolene våre som sikrer alle elever en god skole, uavhengig av om den er privat eller offentlig. Det kan være noe mer krevende enn det kan høres ut som. Derfor har det også vært gjort noen endringer fra regjeringens side etter de protester som kom etter at årets statsbudsjett ble lagt fram.

Det er gledelig for SV at regjeringen har lyttet. Det synes som om det nå ligger på bordet en bedre og mer rettferdig og forutsigbar ordning, selv om heller ikke denne tilskuddsmodellen er perfekt, og flere fortsatt uttrykker bekymring for skoler som dekker både barne- og ungdomstrinnet. Det er derfor behov for et fortsatt samarbeid med partene, slik at man hele tiden vurderer konsekvensene av den til enhver tid gjeldende modell.

For SV er det viktigste at våre barn får en skolegang basert på trygghet, læring og trivsel. Det er ikke avgjørende om skolen er offentlig eller privat – den finansieres jo for det meste av fellesskapets midler, uansett eier – men det er avgjørende hva vi bruker fellesskapets midler til, og det er avgjørende at vi beholder en politisk og demokratisk styring av skolestrukturen i kommune og fylkeskommune. SV mener derfor at det er våre folkevalgte som vet hvilke lokale muligheter og utfordringer som finnes hos dem, og at det er der beslutningene må tas. Da må det være mulig å regulere også det private markedet, ellers vil dette selvstyret ha høyst begrenset mening. Det kan ikke være slik at kommunene ikke kan se helheten, men kun kan kutte i de kommunale skolene, mens pengene fortsatt overføres til de private. Det blir en skjevfordeling. Det betyr at vi på sikt får et dårligere offentlig skoletilbud, spesielt i distriktene våre. Det kan vi ikke sitte og se på. Vi må ta grep og sørge for at det ikke skjer.

Alle barn har krav på en kvalitetsmessig god skole der man bor. SV fremmer derfor, sammen med Rødt, i dag et forslag om at regjeringen ser på hvordan vi kan endre regelverket, sånn at private skoler også skal gå inn i skolebruksplanene lokalt. Likebehandlingsprinsippet kan ikke bare gjelde når det er snakk om opptrapping og drift, det må også gjelde når det handler om en nedskalering.

Med dette fremmer jeg det forslaget SV har sammen med Rødt.

Presidenten []: Da har representanten Grete Wold tatt opp det forslaget hun refererte til.

Guro Holm Skillingstad (V) []: Før behandlingen av statsbudsjettet for 2024 ble det mobilisert fra friskoleorganisasjonene, som gjennomførte to store demonstrasjoner foran Stortinget. I disse demonstrasjonene deltok elever, foreldre og ansatte fra skoler fra hele landet. Det var familier som ønsket en spesiell profil på utdanningen sin, og det var lærere som hadde sansen for en litt annen pedagogisk modell og heiet på et mangfold i skoletilbudet vårt. Det heier også Venstre på. Alle friskolelagene var krystallklare på at de foreslåtte kuttene for kombinerte skoler ville være dramatiske for flere av friskolene, og at det kunne føre til nedleggelse av både trinn og skoler.

De aller fleste ungene våre går i det vi kaller fellesskolen, men det er noen som ønsker seg noe annet, og det må vi ha rom for. Da må vi sørge for at vi har ordninger som i praksis ikke struper de tilbudene som gjør det mulig å velge litt annerledes.

Mange friskoler har vokst fram og er bygget stein på stein av ildsjeler. Brå endringer kan legge livsverk i grus, og det var det elever, foreldre og ansatte fra friskolene demonstrerte mot i fjor. Venstre mener derfor det var rett at regjeringen trakk forslaget og varslet at de ville komme tilbake til Stortinget.

Vi merker oss at regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett fra 14. mai 2024 varslet at de ville kompensere de private grunnskolene for mesteparten av den varslede reduksjonen i tilskudd. Det er bra at regjeringen ikke gjennomførte de dramatiske kuttene som ble varslet da proposisjonen ble lagt fram, men det er likevel på sin plass å påpeke at regjeringen igjen gjør et svært dårlig håndverk overfor de private skolene, noe som igjen har skapt usikkerhet for elever, lærere og foreldre. Jeg tror også vi må merke oss at sånne utspill – selv om man her har snudd – går ut over tilliten og viljen hos de aktørene som gir oss variasjon i tilbudet.

På vegne av Venstre vil jeg takke elevene, foreldrene og lærerne som reiste seg opp og ropte så høyt at regjeringen måtte høre på dem. Framover håper jeg at regjeringen heller starter i den andre enden, med dialog, for den usikkerheten som denne prosessen har skapt, er ingen tjent med.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: I statsbudsjettet for 2024 vedtok Stortinget ny finansieringsmodell for private grunnskoler, etter at den forrige ikke hadde fungert siden 2020. Proposisjonen som behandles i dag, følger opp Stortingets vedtak.

Jeg er opptatt av at vi skal ha en god, rettferdig og forutsigbar finansiering av private skoler. Finansieringssystemet skal være mest mulig treffende og gi de private skolene et statstilskudd som tilsvarer 85 pst. av driftsutgiftene i offentlig skole, slik loven har fastsatt gjennom flere tiår.

Vel halvparten av de private grunnskolene er kombinerte barne- og ungdomsskoler. En gjennomgang av tilskuddsmodellen har vist at de kombinerte skolene har fått utbetalt et smådriftstillegg to ganger, noe som ikke har vært i samsvar med intensjonene bak tilskuddsmodellen. I den nye modellen er praksisen der kombinerte skoler har mottatt smådriftstilskudd to ganger, endret.

De private skolene sa høsten 2023 tydelig fra om at de ikke ville klare en sånn reduksjon i tilskuddet, og de ba om dialog. Jeg lyttet til skolene og inviterte derfor privatskoleorganisasjonene til et samarbeid. Gjennom en arbeidsgruppe hvor skolenes representanter har deltatt, har vi gått gjennom tilskuddet til private grunnskoler for å vurdere om andre deler av tilskuddet har vært for lavt. Dette arbeidet har vært en del av grunnlaget for regjeringens arbeid med forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2024.

Proposisjonen Stortinget behandler i dag, følger opp vedtaket om ny finansieringsmodell, også at alle skoler mottar smådriftstilskuddet én gang. Samtidig foreslår regjeringen i revidert nasjonalbudsjett tiltak som kompenserer for store deler av budsjettkonsekvensene. Vi har foreslått å øke bevilgningen til private grunnskoler med 50,5 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett for 2024. Forslaget innebærer at kombinerte skoler skal få ungdomsskolesats for alle sine elever, at satsen for elever på ungdomstrinnet økes, og at det gis et særtilskudd til kombinerte skoler. Til sammen vil dette kompensere for anslagsvis 484 mill. kr av den planlagte reduksjonen på 515 mill. kr.

I proposisjonen foreslår vi også å endre navnet på godkjenningsgrunnlaget for de private skolene som tilbyr særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede, til særskilt tilrettelagt opplæring for elever med dokumenterte behov. Formålet med dette forslaget er å finne et navn på godkjenningsgrunnlaget som i størst mulig grad reflekterer det tilbudet som gis av disse skolene, og som ikke bidrar til å sette en merkelapp på elevene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tore Grobæk Vamraak (H) []: Da daværende kunnskapsminister la ny tilskuddsmodell med kutt på 515 mill. kr. ut på høring, kalte hun det en nødvendig opprydning. Nå har heldigvis regjeringen gått tilbake på sitt tidligere forslag, etter massive protester fra elever, foreldre og lærere. Er statsråden enig i sin forgjengers omtale av kuttet som en nødvendig opprydning?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Vi mener fremdeles at endringene for kombinerte skoler var riktige, og at de bygger på grundige utredninger. Kombinerte private grunnskoler skal kun kompenseres for smådriftsulemper én gang, noe som nå blir presisert i regelverket, men fordi vi ser at utslagene ble store for enkeltskoler, foreslår vi i revidert nasjonalbudsjett å justere endringen i tilskuddsmodellen og innføre et særtilskudd rettet mot kombinerte skoler.

Tore Grobæk Vamraak (H) []: Det er ingen skam å snu, men samtidig er det også en fordel om snuoperasjonen kommer før det er gjort for stor skade. Mitt andre spørsmål er om statsråden vil ta initiativ til å endre regjeringens politikk overfor private barnehager, private barnevernsinstitusjoner og private tilbud og helsetjenester, slik at våre innbyggere kan få best mulig tjenester og en best mulig bruk av våre skattekroner, i stedet for å stemple enkelte tilbydere som uønsket av ideologiske grunner.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er ikke slik at alle de aktørene som representanten omtalte i sin replikk, skal behandles av Stortinget nå. Jeg kan likevel være tydelig på at private skoler, f.eks. livssynsskoler og pedagogiske alternativ som steinerskoler, montessoriskoler, internasjonale skoler mv., utgjør et viktig supplement til den offentlige fellesskolen.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg er også glad for at statsråd Nessa Nordtun har snudd det kuttet som hennes forgjenger foreslo overfor friskoler. Jeg lurer derfor på om statsråden også vil se på andre deler av de restriksjonene som er påført friskolene av hennes forgjenger, deriblant at man nå sier nei til nye private profilskoler og yrkesfagskoler. Er det også en sak som statsråden vil se på, for kanskje likevel å tillate nye friskoler innenfor yrkesfagfeltet?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Nei, jeg har ingen planer om å se på det framover.

Grete Wold (SV) []: Det er bra at vi har ulike aktører som driver skole. Det er vi enige om. At vi skal ha gode skoler som gir verdifulle pedagogiske alternativer til den offentlige, er veldig bra, men vi trenger en sterk offentlig skole som ligger i bunnen. Det er helt grunnleggende, og det må vi hegne om.

Det er imidlertid krevende for kommuner og fylkeskommuner som ønsker å se helheten i sin skolestruktur, når de private ikke inngår i planverket på lik linje med den offentlige skolen. SV ønsker å endre på dette og legge til rette for at man også kan ta det inn i planverket, men det ønsker ikke statsråden i denne saken. Hvorfor ikke?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er helt enig med representanten i at vi trenger en sterk – og enda sterkere – offentlig fellesskole.

Når det gjelder det forslaget som er fremmet av SV og Rødt, er det sånn at godkjenningsordningen for private skoler er nasjonal, i motsetning til på barnehagefeltet, hvor den enkelte kommune er godkjenningsmyndighet. En privat skole skal etter loven ikke få godkjenning dersom etableringen vil medføre negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Vertskommunen og vertsfylket har rett til å uttale seg før vedtak fattes, og etter en lovendring som kom høsten 2023, skal det legges vesentlig vekt på vertskommunens og vertsfylkets uttalelse i vurderingen av om skolen skal godkjennes.

Forslaget som er presentert, vil kreve grundige utredninger og mulig omlegging av hele godkjenningsordningen. Det reiser prinsipielle spørsmål og er ikke forenlig med privatskolelovens godkjenningsordning og formålsbestemmelse.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se tirsdag 4. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel