Stortinget - Møte torsdag den 30. mai 2024

Dato: 30.05.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 336 S (2023–2024), jf. Prop. 68 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [15:58:39]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Haugesund og fastlands-Karmøy i Rogaland (Innst. 336 S (2023–2024), jf. Prop. 68 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Kari Eskeland (H) [] (ordførar for saka): Samferdselsdepartementet har i denne proposisjonen lagt fram forslag om delvis bompengefinansiering av Bypakke Haugesund og fastlands-Karmøy i Rogaland. Bypakken omfattar prosjekt på fylkesveg og kommunal veg i Haugesund kommune og fastlandsdelen av Karmøy kommune. Bypakken vil avløysa det reviderte finansieringsopplegget for Haugalandet, kalla Haugalandspakken, som Stortinget har gjeve si tilslutning til. Bypakken skal m.a. realisera ny Risøyforbindelse, fleire veg- og gateprosjekt, ei rekkje gang- og sykkelvegprosjekt og trafikksikkerheits- og kollektivtiltak. Det vert lagt opp til at minst 50 pst. av midlane i pakken skal disponerast til gang- og sykkelveg og kollektivtiltak.

Med ny Risøy bru vert det vesentleg lettare å koma fram mellom Haugesund sentrum og Risøy. Kollektivtilbodet vert styrkt, og mjuke trafikantar får utvida gang- og sykkelvegnettet. Næringstransport og regional transport vert sikra at det vert framkommeleg. Tiltaka vil medverka til å redusera forureining og trafikkstøy i sentrumsområda.

For å gjennomføra dette har lokale myndigheiter vedteke delvis bompengefinansiering. Innkrevjingsopplegget byggjer delvis på dagens innkreving i Haugalandspakken, men vert utvida til to bomringar og i alt elleve bomstasjonar.

Den økonomiske ramma for bypakken er om lag 4,7 mrd. kr i 2024-kroner. Finansieringa er basert på bompengar og fylkeskommunale og kommunale midlar. I tillegg kjem kompensasjon frå staten for prosjekta i pakken. Utbygginga skal styrast etter prinsippa for porteføljestyring.

Komiteen har lagt vekt på at bypakken er forankra i konseptvalutgreiinga for Haugesunds-området, rapport frå den eksterne kvalitetssikringa og den påfølgjande avgjerda til Samferdselsdepartementet.

Bypakken er òg forankra i Regional plan for areal og transport på Haugalandet og i kommunale planar i Haugesund og Karmøy. Nødvendige vedtak er gjorde i dei respektive kommunane og fylkeskommunen før proposisjonen no er lagd fram for Stortinget.

Komiteen rår difor Stortinget til å slutta seg til utbygging og delvis bompengefinansiering av Bypakke Haugesund og fastlands-Karmøy i Rogaland, at bompengeselskapet Ferde AS får løyve til å ta opp lån og krevja inn bompengar, og at Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med nemnde selskap. I tillegg har eit mindretal lagt fram eit framlegg som eg legg til grunn at mindretalet gjer greie for.

Eg vil takka komiteen for godt gjennomført samarbeid og ser fram til innlegg som måtte koma i behandlinga av saka her.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (leiar i komiteen): Det er ei viktig sak vi behandlar i dag, som har ein lang historikk og mykje prosess knytt til seg. Det er nettopp det som kjenneteiknar mange av prosessane knytte til slike bypakkar, og som involverer både fleire kommunar og fleire aktørar, at ein over tid jobbar med både å finne ut kva slags behov som skal dekkjast, kva slags trafikkutfordringar ein må ta tak i både av små og store prosjekt – saksordføraren nemnde nokre av dei, bl.a. Risøyforbindelsen – og òg kva slags rekkefølgje ein meiner at det skal gjennomførast i for å finne gode og heilskaplege løysingar og korleis det skal finansierast. Når vi då kjem dit at Stortinget skal behandle ei slik sak etter ein lang prosess, meiner eg at det er viktig at Stortinget faktisk viser tillit til dei prosessane som har gått, og at den lokale og breie oppslutninga om pakken som ligg der, òg vert følgt opp frå Stortingets side gjennom nødvendige vedtak.

Eg meiner det ville vere veldig uklokt av Stortinget om ein ved behandlinga no skulle ta omkampar når det gjeld bompengefinansiering. Det er mange argument å finne knytte til bompengar. Eg meiner ein skal vere særdeles på vakt for at bompengebelastninga for bilistane ikkje skal verte for høg. Men om ein ved sluttbehandlinga av ei sak som dette skulle ta opp den diskusjonen, ville det i praksis seie at finansieringsgrunnlaget for ein pakke, som ein har gått i lag om, ikkje lenger er til stades, og at det for viktige prosjekt som ligg i planen, dermed heller ikkje vil vere finansiering. Om ein ikkje må rykkje tilbake til start, vil ein i alle fall verte sett mange år tilbake i tid i saka.

Eg meiner det er særdeles viktig at ein no får vedteke denne saka. Det er store behov i området for å få ei vidareføring av det som har vore Haugalandspakken gjennom ei føreseieleg finansiering, der det òg kjem bidrag utover det som er bompengar, og at ein sørgjer for at saka vert løyst her i salen i dag.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Haugesund bypakke og nullvekstmål – eg trur ikkje det er ei stor overrasking at Framstegspartiet er mot det, men vi er ikkje mot byutvikling og det å skape god trafikkflyt og gode forhold for både bilen, gang- og sykkelveg og kollektiv i byane. I vår nasjonal transportplan – som vi på mange måtar har fremja, men held på å fremje, og vi skal jobbe den inn vidare i vårt arbeid i komité osv. – kjem vi til å vere tydelege på at vi skal ha ei byutviklingsordning. Den treng ikkje nødvendigvis å vere sånn som dagens bypakkar, der det er bilistane som skal betale gildet til alle andre. Sjølv om dei ikkje får bruk for verken gang- og sykkelveg eller kollektivt, er det bilistane som i denne pakken skal betale over 50 pst. av kostnadane. Det er ganske ulogisk.

Det er eit poeng at vi i dag opplever kø, kaos og fundamentalt rot i denne hovudstaden. Det er bypakke, det er hindringar, det er stenging av vegar. Når det er problem eller ein må stengje vegar grunna bygging, kva gjer ein då? Jo, då stengjer ein kanskje litt til, og så presterer ein å ta elbilane ut av kollektivfeltet. Det er nesten utruleg å sjå at det går an! Dette nullvekstmålet om at ein skal tru det ikkje er mogleg å ha både eit saumlaust trafikkmønster i byane og i tillegg til det ha kollektiv, gang- og sykkelveg osv., er ganske uforståeleg for meg og oss i Framstegspartiet.

Eg køyrer bil svært ofte i Oslo. Det er ikkje Oslo, for å ta det som døme, som er problemet mitt i byen, det er alt rundt. Det er systemløysingar som ikkje fungerer. Sånn er desse bypakkane rundt omkring. Det ser vi på bypakkar andre plassar. Det vert fokusert sånn på at ein skal lage så mykje rart inn i byane, med masse tiltak bilistane skal betale, og så gløymer ein heilskapen i trafikkmønsteret, som gjer at det faktisk berre vert kø og kaos der også.

Dagens bypakkeordning er utgått på dato. Ein må tenkje nytt, men ein må tenkje utvikling av byane også når det gjeld transport. Bilen er ikkje eit problem, bilen er ein del av løysinga. Det er ikkje dermed sagt at ein skal dunge alle bilane inn i sentrum, men det går faktisk an å bruke hovudet, for her kan ein ha mange tankar i hovudet samtidig.

Vi er mot bypakken. Vi er ikkje mot å byggje veg, men det går an å byggje veg utan bompengar. Nullvekstmålet burde iallfall vore skrota, og kjem vi i regjering neste haust, skal vi gjere det vi kan for at vi får ei fornuftig, saumlaus trafikkløysing i byane. Dermed er også vårt forslag teke opp.

Presidenten []: Representanten Frank Edvard Sve har tatt opp det forslaget han refererte til.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg skal ta debatten litt ned på jorda etter forrige debattant, til Haugesund.

Vi i SV mener norske byer og tettsteder skal bli mindre bilbaserte og mer framkommelige. Byer må planlegges slik at færre trenger bilen til jobb, barnehage og skole. Satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange må trappes opp. Derfor er vi fornøyde med at Bypakke Haugesund kommer på plass.

Vi må ha et godt kollektivtilbud over hele landet, slik at alle kan komme seg dit de skal, på en enkel og miljøvennlig måte. Kollektivtransport bidrar til kutt i klimagassutslipp og renere luft. Kollektivsatsing gir også bedre trafikksikkerhet, mer attraktive bo- og oppvekstmiljøer og bedre framkommelighet for næringsliv, folk og nyttetransport.

Kollektivtrafikk er viktigst for dem som av ulike grunner ikke kan kjøre bil. Videre er det et godt mål for så mye at veksten i persontransporten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Jeg må si jeg liker særlig godt at lokale myndigheter i Haugesund har satt det som et viktig delmål at veksten i persontransport skal tas med gange, sykkel og kollektiv, og at minst 50 pst. av midlene i bypakken skal disponeres til dette. Jeg mener de lokale skal ha ros for å tilrettelegge attraktive alternativ til privatbilismen i dette tilfellet.

For øvrig mener jeg at flere byområder må innlemmes i ordningen med byvekstavtaler, for å sikre gode byområder og mindre klimagassutslipp, støv og støy.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det framlagte forslaget til Bypakke Haugesund og fastlands-Karmøy vil være et godt grep for at veksten i persontransporten kan skje med gange, sykkel og kollektiv. Etter min vurdering har lokale myndigheter utarbeidet et solid og godt forslag til bypakke med tilhørende forslag til finansieringsplan og takstopplegg.

Det overordnede målet for denne bypakken er som sagt at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det er satt sammen en portefølje med prosjekter og tiltak hvor minst 50 pst. av midlene i bypakken skal disponeres til dette formålet for å nå dette målet.

Samlet økonomisk ramme for Bypakke Haugesund og fastlands-Karmøy er på 4,7 mrd. 2024-kroner. Finansieringen består i all hovedsak av bompenger og kommunale og fylkeskommunale midler. I tillegg skal merverdiavgift staten refunderer for prosjektene, tilbakeføres til bypakken.

Bypakke Haugesund og fastlands-Karmøy skal avløse det reviderte finansieringsopplegget på Haugalandet, og den omfatter utbygging og finansiering av en rekke nye prosjekter og tiltak. Bypakken omfatter prosjekter på fylkesvei og kommunal vei i Haugesund kommune og fastlandsdelen av Karmøy kommune.

Hovedelementene i bypakken er ny Risøyforbindelse, flere vei- og gateprosjekter, en rekke gang- og sykkelveiprosjekter og trafikksikkerhets- og kollektivtiltak. Disse tiltakene vil bedre gang-, sykkel- og kollektivtilbudet, sikre lokal, regional og næringstransportens framkommelighet og medvirke til redusert forurensing og trafikkstøy i sentrum.

Det er lagt opp til bompengeinnkreving som bygger på Haugalandspakken, men det blir altså flere bompengestasjoner enn det som er lagt opp til der, og en innkrevingsperiode på 15 år med en grunntakst på om lag 15 kr for takstgruppe 1 og 30 kr for takstgruppe 2.

Det er porteføljestyring. Det betyr at hvis det blir kostnadsøkninger eller inntektssvikt, vil det håndteres ved kutt i porteføljen.

Regjeringen har i NTP lagt opp til å videreføre tilskuddsordningen for klima- og miljøvennlig byutvikling og god framkommelighet i fem byområder. Haugesund er en av byene som kan være aktuelle for dette, fordi man også kan oppfylle kriteriene knyttet til at byområdene forplikter seg til nullvekstmålet og å ha en bypakke som er behandlet av Stortinget.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg har eit spørsmål til statsråden som eigentleg handlar om sunn fornuft. I alle andre bompengeprosjekt og alle andre samanhengar er det brukarane som skal betale – dei som har nytten av tiltaket som vert gjennomført. Det er eit prinsipp som ein på mange måtar kan ha sansen for – at ein betalar for det ein brukar. Slik er det i mange andre samanhengar også. Turistar må f.eks. betale når dei skal på toalettet, for å ta eit døme. Det er ikkje naturleg at dei som ikkje brukar toalettet, betalar. I bypakkene er det likevel bilistane som skal betale herlegdomen – over 50 pst. i bompengar i denne bypakka – som ikkje får nytte av tiltaka innan gang- og sykkelveg og kollektiv. Kva er forskjellen som gjer at dei må betale heile herlegdomen, i forhold til turisten inne i Geiranger som skal betale for toalettbesøket?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: For det første er Fremskrittspartiet for bypakker. Det har historien vist. Når de har sittet med regjeringsmakt, har de lagt fram flere av dem. For det andre er vi som trafikanter sjelden bare bilister eller bare syklister eller bare kollektivbrukende personer. Vi kan være en blanding og en miks. Når man lager bypakker, er hele poenget at man forsøker å flytte dem som kan, over på andre transportformer. Det frigjør kapasitet i veibanen til dem som må kjøre bil, til tungtransporten og til næringstransporten, så det er klart at man får nytte av det. Å framstille det som om en bypakke bare er elendighet for bilistene – selvfølgelig er det ikke det. I bypakker får man også utvikling av kapasitet for bilistene, og man får utvikling av kapasitet for kollektivtransporten. I sum er det bra for byområdene. Hvis ikke tror jeg ikke vi hadde foreslått det.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg fekk vel eigentleg ikkje svar på spørsmålet, som er konkret. Eg trur ikkje bilistane – når ein går i gatene her i Oslo, i kø og kaos, der folk er så sinte at det ryk av dei – er så einige i at det er så lukrativt å måtte betale for herlegdomen, når det står i sju steinar fordi kapasiteten er teken ned. Det tvilar eg sterkt på. Eg fekk ikkje svar på kva som er logikken i at bilistane skal betale over 50 pst. av den biten. Ein kan ikkje hevde at bilistane har 50 pst. effekt av ei bypakke dei ikkje skal bruke når det gjeld kollektiv, gange og sykkel. Det er jo heilt merkeleg. Eg vil at statsråden svarar på logikken i at bilistane skal betale ein så stor prosentdel av tiltak som dei slett ikkje får nytte av.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Bypakker er lokalpolitiske valg hvor man foreslår tiltak, og man foreslår finansiering. I denne bypakken har man valgt denne miksen, på lik linje med andre bypakker som Fremskrittspartiet gladelig har fremmet for denne sal når de har sittet med regjeringsmakt. Men igjen: Det er ikke slik i en bypakke, selv om det er bilister som betaler bompenger, at ikke bilistene får nytte av investeringene, for hvis man investerer og gjør tilrettelegging for gange, sykkel og kollektiv, vil det frigjøre kapasitet for dem som må bruke veien. Den ideen om at det ikke er til nytte for bilistene, er rett og slett ikke begrunnet i et faktum.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Når det gjeld bypakkene i f.eks. Oslo eller i det området som denne saka gjeld, var eg bl.a. på eit møte for ikkje altfor lenge sidan der Statens vegvesen var veldig tydeleg på at det var eit veldig auka utviklingsbehov og eit veldig auka transportbehov. Samtidig høyrer vi at ein skal kutte i vegar, ein skal stengje vegar, ein skal ha fartsdumpar, ein skal fjerne alle parkeringar, og no tek ein også bilane ut av kollektivfeltet. Ein gjer det verst mogleg for bilisten, og så skal ein auke bompengeinnsatsane og bompengeandelen for bilistane, opp mot 70 pst. eller kva det er. Statsråden kan ringe meg om han finner ein bilist i Oslo som han kan spørje om er så veldig fornøgd med det som skjer i desse bypakkene. Det er ikkje tilfellet at dei bypakkene som lager det vanskeleg og problematisk for bilistane, er så bra. Korleis kan dette framstå så bra som statsråden syner til?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Bypakkene er lokalpolitisk forankret, så representanten burde kanskje bli medlem i et bystyre i herværende by hvis man egentlig skulle ha reelle diskusjoner om det, for det er jo lokalpolitikere som gjør den typen valg. Når lokalpolitikere gjør den typen valg og blir gjenvalgt og viderefører den politikken, må man nesten anta at det er en viss oppslutning om denne typen bypolitikk. Det handler rett og slett om at de aller fleste erkjenner at byene våre blir bedre å bo i og utvikler seg bedre hvis vi sørger for å få en god miks mellom gange, sykkel, kollektiv og biltransport. Det er fordi at hvis vi skulle gjøre det motsatte, nemlig dimensjonere byene for en sterk trafikkvekst inne i byene våre, blir det ikke så trivelige byer å bo i. Dessuten blir det fryktelig dyrt, og noen må jo betale for å bygge ut den kapasiteten, så dette henger litt sammen. Når det er sagt, er bilen et utmerket transportmiddel som vi bruker mange steder i samfunnet vårt med godt hell, men det betyr ikke at vi skal ha tut og kjør inne i byene våre.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tor Inge Eidesen (Sp) []: Jeg er fra Haugesund og måtte nesten ta ordet i denne saken.

Det er veldig gledelig at vi har en slik sak til behandling, for den er viktig for lokalsamfunnet. Det er utfordrende for fylkeskommuner og kommuner å finansiere nødvendig infrastruktur i lokalsamfunnet. Flere av talerne har vært inne på at det har vært en bompengepakke, Haugalandspakken, for et større omland fram til nå. Den er forlenget og varer ut neste år.

Det har vært en god prosess lokalt. En har funnet ut at løsningene for byområdet Haugesund og fastlands-Karmøy må være litt annerledes enn de er for veiene i distriktene rundt. Derfor har en landet på at vi må ha en bypakke, for med korte avstander, tett mellom de ulike bydelene og tettstedsdelene, er det et stort potensial for at flere kan gå, sykle eller bruke kollektiv.

En reisemønsterundersøkelse viser at bilen er utrolig mye brukt. På korte reiser, faktisk ned til under én kilometer, tar mine medborgere bilen for å kjøre til butikken, eller for å kjøre noen på skole eller trening. Det er helt meningsløst. Det handler litt om at vi ikke har en systemløsning, som en annen representant i salen sa i sitt innlegg, som i dag oppfordrer til at vi kan bruke noe annet enn bilen.

Jeg ser fram til at dette kommer på plass, for da kan de av oss som bor utenfor sentrum, som kanskje er nødt til å bruke bilen, få litt bedre plass på veiene, at vi får et system som gjør at rushtrafikken ikke går igjennom de mest trafikkerte områdene, slik som det er i dag. Blant annet vil en ny Risøyforbindelse, hvor svært mange pendlere bruker bilen i dag, nå bli dratt ut av sentrum og skape en helt annen dynamikk i mønsteret.

Flere har pekt på at denne bypakken er skreddersydd for tilskuddet til mindre byområder. Det er faktisk sånn at i den lokalpolitiske diskusjonen – det er ikke så lenge siden jeg var bystyrerepresentant – var ønsket at vi skulle sette et mål ikke om nullvekst, men om en nedgang i personbiltrafikken. Det viser mulighetsstudiene som gjøres lokalt, og det sier noe om ambisjonsnivået, men for å passe inn i malen, må man ha nullvekst.

Det er veldig viktig at vi kan ha en slik tilskuddsordning som også stimulerer til mindre byområder, at man ikke bare har byvekstavtaler for de aller største byene. Vi trenger å kanalisere noe av veksten vekk fra de største byområdene til slike sentre som f.eks. Haugesund og fastlands-Karmøy er i dag. Jeg veldig glad for at Stortinget nå vedtar denne pakken.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

Votering, se tirsdag 4. juni