Stortinget - Møte torsdag den 30. mai 2024

Dato: 30.05.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 326 L (2023–2024), jf. Prop. 78 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 13 [14:41:18]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i barnehageloven (unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt og forbudet mot annen virksomhet m.m.) (Innst. 326 L (2023–2024), jf. Prop. 78 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt arbeid med proposisjonen. Jeg vil også takke alle dem som har tilrettelagt for oss. Det er blitt avholdt en skriftlig høring, og høringssvarene er tilgjengelige på sakens side for dem som er interessert i det.

Jeg vil så gå over til å redegjøre for Rødts syn. Gang på gang er det blitt slått fast i denne salen at vi trenger gode barnehager. Barna våre trenger trygge og gode læringsmiljøer hvor de får støtte til å utvikle seg, rom for lek, hjelp til å danne vennskap og mulighet til undring. De ansatte trenger gode dager med nok kollegaer på jobb og tid til å utføre jobben, og foreldrene trenger trygghet for at barna deres har det bra. Sektoren trenger forutsigbarhet. Samfunnet trenger barnehage, og samfunnet trenger åpenhet og kontroll med sektoren, og da særlig med de private barnehagene.

Enorme summer fra fellesskapets pengesekk har forsvunnet ut av fellesskapet og inn på noen få eieres private kontoer. For å få oversikt og kontroll i sektoren innførte Stortinget kravet om selvstendig rettssubjekt, men som varslet ved behandlingen av denne loven ville det føre til økonomiske belastninger, særlig for enkeltstående, små ideelle barnehager uten de store konsernene i ryggen. Det var ikke dem som ropte høyest, det var det konsernbarnehagene som gjorde – de som faktisk også kanskje hadde råd til omleggingen – men det er altså de små ideelle som rammes.

Hvis vi mener alvor med at vi ønsker mangfold og valgfrihet innenfor barnehagesektoren, må vi sørge for at de små ideelle barnehagene overlever. For oss er det åpenbart at det mest hensiktsmessige er å legge til grunn en juridisk definisjon av hva en ideell barnehage er, og så regulere rammevilkårene rundt ideelle barnehager slik at kommunen har insentiver til å satse på gode, langsiktige samarbeidsavtaler med disse, til beste for alle parter. Ved å ha en definisjon på ideelle ville det også være mulig å sørge for regulering og kontroll av de store konsernbarnehagene, samtidig som vi skjermet de ideelle barnehagene for de uheldige økonomiske konsekvensene av innføring av selvstendig rettssubjekt.

Derfor har Rødt, sammen med SV, foreslått nettopp det – og med det tar jeg opp Rødts og SVs forslag, og jeg kommer til å tegne meg senere i debatten.

Presidenten []: Representanten Hege Bae Nyholt har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Elise Waagen (A) []: Stortinget vedtok i juni 2022 flere endringer i barnehageloven. Den viktigste var kanskje innføring av kravet om at hver barnehage som hovedregel skulle være et selvstendig rettssubjekt. Regelen er viktig for å sikre innsyn i hvordan de private barnehagene bruker tilskudd og foreldrebetaling. Det gir gjennomsiktighet. Det gir også tillit, og det gjør at vi kan stole på at pengene går til det de skal.

Noen ganger er det imidlertid nødvendig med unntak for særtilfeller. I proposisjonen foreslår regjeringen at kravet om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, ikke skal gjelde for åpne barnehager. Det foreslås også at departementet i hjemmel kan gi unntak der det er særlig vektige grunner for det. Det er viktig å påpeke at denne unntakshjemmelen er snever. Med denne proposisjonen får vi også en løsning for barnehager eid av norske sokn. De har vært i en særstilling, og derfor har det vært viktig å kunne finne unntak for dem.

God kvalitet og et likeverdig barnehagetilbud er avgjørende for å sikre gode oppvekstsvilkår og trygghet for ungene og familiene. Gode og forutsigbare rammebetingelser for drift av barnehager er avgjørende for å sikre et godt tilbud over tid. Et gjennomsiktig system gir legitimitet til hva vi bruker skattepengene våre på. Å organisere barnehager som selvstendige rettssubjekt er derfor et viktig tiltak, men samtidig er det noen ganger nødvendig å gjøre unntak, og det rydder vi opp i nå.

For Arbeiderpartiet er det uansett viktig at uavhengig av om ungene går i en privat eller offentlig barnehage, skal det være en barnehage av høy kvalitet. Det skal være en barnehagepris som foreldrene har råd til å betale. Vi skal sørge for gode rammer, sånn at disse kan få utvikle seg over tid.

Til denne saken er det også fremmet et løst forslag. Det kommer ikke Arbeiderpartiet til å stemme for. Med disse forslagene liggende på bordet uten en definisjon av hva en ideell barnehage er, vil det kunne ha uheldige konsekvenser for hva det vil si for både gjennomsiktigheten, transparensen og oversikten over pengestrømmene. Derfor kommer vi til å avvente den helhetlige gjennomgangen av barnehagesystemet, og jeg ser fram til at vi skal få det på plass.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Barnehage er tidlig innsats. Det å gi alle barn muligheten til å lære og utvikle seg i trygge rammer med kompetente ansatte er den tryggeste investeringen vi kan gjøre.

Høyre mener det viktigste er at vi har et mangfold av gode barnehager. Det inkluderer ideelle, kommunale og private barnehager. Det må stilles strenge kvalitetskrav, føres økonomisk tilsyn og sikres at det blir lettere å drive mindre, enkeltstående barnehager. For oss er ikke det viktigste hvem som leverer tjenestene, men at kvaliteten er god, at foreldrenes valgfrihet sikres, og at barnehagene likebehandles.

Samtidig mener vi det er viktig med åpenhet om økonomi og eierskap, i tillegg til god kvalitet og gode arbeids- og lønnsvilkår for ansatte. Høyre mener at organisering gjennom regnskapsmessig skille kunne sikret den nødvendige åpenheten i sektoren, uten at det ville pålegge barnehagene de samme kostnadene som selvstendig rettssubjekt, men vi tar ingen omkamp på det nå.

Vi er tydelige på at forskriften bør åpne for en større fleksibilitet for hvem som kan omfattes av unntaket, og at store økonomiske konsekvenser som går ut over barnehagetilbudet, bør gi mulighet for unntak. Den foreslåtte unntaksbestemmelsen er for snever, og den er egnet til å skape mer forvirring enn oppklaring. Det er vanskelig å finne tilfeller der organisering som selvstendig rettssubjekt gir et dårligere barnehagetilbud uten at det skyldes økonomiske forhold.

Studentsamskipnadsbarnehagene er et utdanningspolitisk virkemiddel som spiller en helt sentral rolle i å sikre studenter med barn muligheten til å studere på heltid. Studentsamskipnadene har et særlig formål, og barnehagene er en viktig del av deres tilbud til studentene.

Mulige konsekvenser av organisering som selvstendig rettssubjekt er bortfall av barnehagedrift og færre barnehageplasser. Det er et svært godt eksempel på at regjeringens unntaksbestemmelse er for snever. Høyre fremmer derfor sammen med Fremskrittspartiet og Venstre et forslag som vil bidra til en romsligere formulering i lovteksten, noe som vil bidra til at flere ideelle barnehager kan få unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt, og derfor bruke pengene på kvalitet og innhold i tilbudet til barna.

Høyre håper på bred støtte til det løse forslaget fra Venstre og Høyre, som ber regjeringen sikre at unntak fra krav om selvstendig rettssubjekt ivaretar de særskilte tilfellene hvor kravet kan bidra til å svekke et barnehagetilbud. Det er ugreit at Støre-regjeringen med viten og vilje struper ideelle barnehager og derigjennom rammer barn og familier.

Jeg tar opp forslagene Høyre er med på.

Presidenten []: Representanten Kari-Anne Jønnes har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: I dag står vi overfor endringer i barnehageloven knyttet til unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt og forbudet mot annen virksomhet. Dette er et viktig tema for å sikre at barnehagene våre kan tilby et kvalitetsmessig og trygt miljø for våre barn.

Regjeringen har lagt fram et forslag som tar sikte på å gi barnehagene bedre rammebetingelser. Forslaget inkluderer unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt for åpne barnehager og gir departementet mulighet til å gi forskrifter om unntak i særlige tilfeller. Dette er viktig for å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går direkte til barnehagetilbudet og ikke til andre formål.

Senterpartiet mener det er essensielt at vi arbeider for å skape en barnehagesektor som er transparent og underlagt tilstrekkelig kontroll. Vi støtter derfor regjeringens forslag om å lovfeste en hjemmel for forskrifter om unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt i spesielle tilfeller. Dette vil kunne bidra til å ivareta barnehagetilbudet i situasjoner hvor kravet om selvstendig rettssubjekt kan være uhensiktsmessig eller svekke tilbudet.

Det er viktig å merke seg at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har påpekt betydningen av et mangfold av barnehager, inkludert ideelle, kommunale og private aktører. De understreker behovet for strenge kvalitetskrav, økonomisk tilsyn og god åpenhet om økonomi og eierskap. Selv om vi deler mange av disse målene, mener vi at kravet om selvstendig rettssubjekt er en nødvendighet for å sikre den åpenheten og kvaliteten som sektoren trenger.

I sum er vi opptatt av at lovendringene vi vedtar i dag, skal bidra til en barnehagesektor som er både robust og fleksibel, hvor ressursene blir brukt på best mulig måte til barnas beste, og kan sikre at framtidens barnehager gir våre barn den beste starten på livet.

Så må jeg nevne at det løse forslaget som er kommet, stemmer heller ikke Senterpartiet for.

Himanshu Gulati (FrP) []: Ingen bør være overrasket over at kravet om selvstendig rettssubjekt har ført til stor ressursbruk i barnehagene. Allerede før innføringen advarte både vi og mange andre om at dette ville bety millioner av kroner i omregistreringsgebyrer og advokatkostnader. Jeg mener å huske at noen anslo at det kunne bli opp mot 100 mill. kr. Dette er heller ikke det eneste kravet som regjeringen har innført som har rammet de ikke-kommersielle eller enkeltstående barnehagene. Også alle de andre kravene regjeringen har innført, deriblant kutt i pensjonstilskudd og andre innstramminger, har i stor grad gått ut over andre enn de kommersielle, eller barnehagekjedene.

Mange ideelle barnehager, foreldredrevne barnehager, enkeltstående barnehager der ute, sliter med å holde driften gående og vurderer å kaste inn håndkleet, eller har kastet inn håndkleet, som følge av regjeringens politikk og innstramminger de siste årene. Det er faktisk ofte de enkeltstående, de frittstående, barnehagene som sliter mest med å overleve som følge av disse kuttene, fordi de ikke har annet å lene seg på enn den lille egenkapitalen de måtte ha opparbeidet seg. Så dette bør være en oppvåkning for regjeringspartiene om at de innstrammingene, kuttene og kravene man har kommet med, i stor grad rammer nettopp de ideelle, de foreldredrevne eller de enkeltstående barnehagene – disse man her prøver å holde utenfor med denne unntaksregelen.

Fremskrittspartiet mente da dette kravet ble innført, at man kunne oppnå de samme behovene for transparens, for etterprøvbarhet osv. gjennom et regnskapsmessig skille, men uten at man påla et selvstendig rettssubjekt-krav, fordi vi nettopp var bekymret for at dette kravet først og fremst ville bety millioner av kroner ut fra tjenestenes innhold, fra det som skal gagne barna, til gebyrer i Brønnøysundregistrene og sakskostnader hos advokater.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag om å fjerne regelen om krav om selvstendig rettssubjekt i sin helhet. Vi mente det var feil å innføre dette, og at man kunne ha oppnådd de samme gode ønskene gjennom krav om regnskapsmessig skille.

Presidenten []: Da har representanten Himanshu Gulati tatt opp det forslaget han refererte til.

Grete Wold (SV) []: Selvsagt skal alle pengene vi gir til barnehage, gå til å drive god barnehage. Det er det da virkelig ikke noen uenighet om. Da må vi ha et lovverk og en praksis som sørger for at det er det som faktisk skjer, samtidig som vi sørger for at alle ideelle og lokale barnehager klarer å drifte, med de begrensede midler de har til administrasjon og rapportering.

Vi har alle en interesse av åpenhet og kontroll også i den private delen av barnehagesektoren, men når innføringen av selvstendig rettssubjekt blir en belastning, spesielt for de små enkeltstående og ideelle barnehagene, må vi også ta høyde for det. Det er noe som tas opp i denne saken, og som jeg regner med følges nøye med på også videre fra statsrådens side.

Når disse diskusjonene kommer opp politisk, vil det alltid bli et behov for å skille mellom de ideelle barnehagene, som ikke tar ut profitt, der man sørger for at alle midler som går til barnehagen, går nettopp til å følge opp barna på best mulig måte, og store barnehagekonsern, som driver med mye mer enn barnehagedrift, og som tar ut profitt opptjent av fellesskapets midler og av foreldrenes betaling. I en del tilfeller blir disse midlene også tatt ut av landet.

Som Rødt er SV derfor i denne saken opptatt av at vi trenger en definisjon av begrepet ideelle barnehager, og i forlengelsen av det selvsagt de plikter og rettigheter som er knyttet til håndheving av en sånn definisjon. Vi må sørge for at ideelle barnehager skjermes for uheldige økonomiske konsekvenser, samtidig som vi sørger for at de store aktørene underlegges tilstrekkelig tilsyn, kontroll og regulering.

Bakteppet er at vi har latt denne bransjen vokse opp næret av offentlige midler; det er et marked som har lykkes med å skape butikk av et velferdsgode som barnehage er og skal være. Det er derfor bra at regjeringen tar noen grep. Samtidig trenger vi fortsatt å tydeliggjøre hvilke aktører vi ønsker i det norske velferdssamfunnet, og hvilke aktører vi overhodet ikke ønsker. Hvem tilfører oss noe, og hvem trekker noe ut?

For å kunne gjøre det er vi helt avhengige av å få på plass en definisjon og en felles forståelse av begrepet ideelle barnehager. Jeg håper det er flere som ser behovet for det, og at vi kan jobbe i fellesskap med dette inn mot en ny barnehagelov, sånn at vi får regulert dette markedet en gang for alle, og sørge for at de midlene som tas ut av fellesskapet, ut av kassen vår, faktisk går til å drive gode barnehager – både for barna våre, for de ansatte og for foreldrene, som må kunne stole på at de sender barna i en trygg og god barnehage, men også en godt drevet barnehage som er i tråd med samfunnets interesser.

Jeg har forstått at Rødt har tatt opp de forslag SV er en del av, men jeg vil avklare at SV heller ikke støtter det løse forslaget fra Venstre i denne saken.

Guro Holm Skillingstad (V) []: Venstre mener alltid at det viktigste for ungene er at vi har et mangfoldig og godt barnehagetilbud. Det inkluderer ideelle, kommunale og private barnehager. Venstre er opptatt av at det må stilles strenge kvalitetskrav og føres økonomisk tilsyn, og å sikre at det blir lettere å drive mindre, enkeltstående barnehager. Det viktigste, mener Venstre, er at kvaliteten er god, ikke hvem som leverer tjenesten, men at foreldrenes valgfrihet sikres, og at barnehagene likebehandles.

Det er viktig med åpenhet om økonomi og eierskap samt god kvalitet og gode arbeids- og lønnsvilkår for ansatte. Da må jeg vise til det som er tatt opp her flere ganger tidligere. Regjeringen Solberg foreslo at dette løses med et regnskapsmessig skille mellom enheter, slik at man sikrer nødvendig åpenhet om pengebruk.

I behandlingen av saken på Stortinget skriver komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet at regjeringen foreslår å lovfeste en hjemmel for at departementet kan gi forskrift om unntak i særlige tilfeller fra kravet om selvstendig rettssubjekt. Venstre har, i likhet med flere andre partier, ønsket at det skal åpnes for flere unntak. Det er fordi vi mener at ulempene er store, og at reglene bommer på formålet. Kravene om samlet barnehageanlegg, som også reguleres i proposisjonen, og der det av regjeringen er foreslått å gi unntak på tilsvarende vilkår som for selvstendig rettssubjekt, får konsekvenser for mange viktige leverandører av gode barnehagetilbud til familier og barn i hele landet vårt. Barnehager som har bedt om å få søke ny godkjenning når det gjelder krav til samlet barnehageanlegg, venter nå på utfallet av unntaksbestemmelsene.

Flere ideelle barnehager, foreldreeide barnehager og andre barnehager er bekymret for at de ikke får unntak i regjeringens forslag. De varsler at de er bekymret for at de må legge ned driften som en konsekvens av kravene om at de må splitte opp sine barnehager, når de i praksis driver som én barnehage med kort gåavstand mellom avdelingene. Ulempene for barn og personalgruppe og merkostnadene til advokater for eierne blir så store at de ikke lenger vil ønske å fortsette driften. Det kan få konsekvenser for både tilbudet i barnehagene, bydeler og hele kommuner.

Det burde ha vært åpnet for større fleksibilitet med hensyn til hvem som kan omfattes av unntaket. Den foreslåtte unntaksbestemmelsen er for snever, og det er egnet til å skape forvirring heller enn oppklaring. Det er vårt primærstandpunkt. Venstre har i dag lagt inn et løst forslag som er i tråd med merknaden fra regjeringspartiene, og vi viser da til forslaget som ble fremmet av Høyre.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: I juni 2022 vedtok Stortinget at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt som ikke skal drive eller eie annen virksomhet. Reglene gir et klart økonomisk og juridisk skille mellom barnehagene, og de må levere regnskap i tråd med regnskapsloven.

Årlig får de private barnehagene om lag 25 mrd. kr i offentlige tilskudd og om lag 4 mrd. kr i foreldrebetaling. Det er derfor bra at vi har fått et regelverk som sikrer innsyn i bruken av tilskudd og foreldrebetaling, og som gjør det mulig å ha et godt økonomisk tilsyn med private barnehager. Det bidrar til at midlene kommer ungene i barnehagen til gode. Samtidig viser erfaringen med reglene at det er behov for noen endringer når det gjelder unntaket fra kravet.

Jeg foreslår at kravet om selvstendig rettssubjekt ikke skal gjelde for åpne barnehager. I dag er det bare enkeltstående åpne barnehager som er unntatt. For små åpne barnehager kan det være krevende å oppfylle dette kravet, selv om de er i en kjede.

Jeg foreslår også å lovfeste at departementet kan gi forskrift om unntak i særlige tilfeller. Et særlig tilfelle kan være der det er umulig eller svært vanskelig å organisere en barnehage som et selvstendig rettssubjekt. Jeg mener at barnehager drevet av Den norske kirke er et særlig tilfelle og vil derfor gi unntak for disse barnehagene i en forskrift.

Jeg foreslår videre å lovfeste hvilke krav som gjelder for private barnehager som driver uten kommunalt tilskudd. Reglene om bruk av tilskudd og foreldrebetaling skal ikke gjelde for slike barnehager. Dessuten foreslår jeg å beholde kravene til innhold og kvalitet i barnehagetilbudet, og maksimalprisen skal gjelde.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: I innstillingen skriver regjeringspartiene at unntaket er ment å ivareta de særskilte tilfellene hvor kravet om selvstendig rettssubjekt kan bidra til å svekke et barnehagetilbud. Betyr dette at Støre-regjeringen mener at et dårligere barnehagetilbud som skyldes økonomiske forhold, kan defineres som et særlig tilfelle?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Kravet om selvstendig rettssubjekt er begrunnet i behovet for transparens og innsyn i de private barnehagenes økonomi. Denne begrunnelsen er relevant for alle barnehager, og forskriftshjemmelen bør derfor være snever. Et særlig tilfelle kan være der det praktisk eller rettslig sett er umulig eller svært vanskelig å organisere en barnehage som et selvstendig rettssubjekt. Det kan f.eks. være tilfeller der barnehagetilbudet må legges ned fordi det foreligger rettslige begrensninger som gjør det svært krevende med en slik organisering.

Økonomiske hensyn eller utfordringer som er felles for mange av de private barnehagene, skal ikke gi grunnlag for at det foreligger et særlig tilfelle. Det vil derfor ikke være tilstrekkelig at overgangen til selvstendig rettssubjekt medfører høye engangsutgifter, eller at regnskapskravene som følger med det nye rettssubjektet, gjør det dyrere å drive barnehage.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Da forstår jeg det sånn at selv om en ideell barnehage ikke klarer å opprettholde kvalitet i tilbudet eller opprettholde driften, er ikke det nok til at det er et særlig tilfelle.

Samskipnadenes studentbarnehager eksisterer for å tilby en barnehagetjeneste tilpasset studenters livssituasjon under studietiden. Ved ikke å gi samskipnadsbarnehagene unntak gjør Støre-regjeringen det vanskeligere for samskipnadene å tilby studenter et spesialtilpasset barnehagetilbud. Studentbarnehagene har et todelt mandat etter både barnehageloven og samskipnadsloven.

Da blir mitt spørsmål: Hvorfor ønsker statsråden å gjøre det vanskeligere for samskipnadsbarnehagene?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Særskilte økonomiske grunner kan være grunnlag. I proposisjonen er det vurdert om det bør lovfestes et generelt unntak for studentsamskipnadenes barnehager, men vi foreslår ingen unntak basert på eierform.

Det er behov for å ha et regelverk som legger til rette for å kontrollere bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i alle typer barnehager, og i høringen av nye regler om styring og finansiering av barnehagesektoren har vi foreslått en forskriftsendring som gjør at studentsamskipnadenes barnehager kan drive visse typer studentvelferdstjenester som tilleggsvirksomhet. Dette forslaget jobber vi nå videre med, basert på høringsinnspillene i den saken.

Grete Wold (SV) []: Alle barn skal ha en god barnehage, og logoen på døren er egentlig ikke så viktig så lenge innholdet er bra. Vi må sikre at fellesskapets midler går til barnehage, og det skal gå til barna. Det er det vårt politiske ansvar å sørge for.

Vi surrer oss alltid opp i en litt sånn ideologisk diskusjon om det er høyresiden eller venstresiden som er ideologisk, og ja eller nei til det ene og andre. Spennet i privat sektor er selvfølgelig stort. Da er det veldig viktig for SV at vi faktisk jobber med de aktørene vi ikke ønsker at skal ødelegge nettopp for fellesskapets barnehagesatsinger. I det landskapet trenger vi en definisjon av hva vi faktisk legger i ideelle barnehager. Det har vært oppe tidligere i dag.

Hvordan vil statsråden jobbe videre med at vi faktisk får det på plass, så vi kan gå videre i den diskusjonen på et tidspunkt?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Vi er opptatt av dette, og vi sendte forslag til en definisjon av hva som er en ideell barnehage, på høring i november i 2023. I tillegg leverte avkommersialiseringsutvalget sin NOU med forslag til definisjon av ideelle velferdsaktører 1. februar i år. Departementet jobber nå med oppfølgingen av høringen, og vi tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i 2025.

Hege Bae Nyholt (R) []: Selvstendige rettssubjekt koster mer i administrasjon hvert år. For reelle ideelle og enkeltstående barnehager som bruker alle sine tilskuddspenger på barna og de ansatte, og som ikke har et stort konsern i ryggen, blir det et stort innhogg i budsjettet. Har statsråden forståelse for at dette er et problem for små, enkeltstående ideelle barnehager?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er viktig for oss å ha et regelverk som legger til rette for å kontrollere bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i alle typer barnehager. Det er det aller viktigste for oss. Det kan jo være unntak, som gjør at disse faller inn under unntaksbestemmelsen i forslaget, og da må man vurdere det rent konkret, men pengene skal gå til ungene, og det er det aller viktigste.

Hege Bae Nyholt (R) []: Det er vel ingen tvil i denne sal eller i Norges land om at Rødt mener at penger bevilget til barnehager ikke skal gå til private eieres private kontoer, men at det skal gå til å sikre nok rutsjebaner, at det skal gå til å sikre nok ansatte, og at det skal gå til ungene. Der deler vi fullt ut både den politiske intensjonen og målet. Likevel er det sånn at selvstendige rettssubjekt har rammet skjevt, som vi på mange måter visste at det kom til å gjøre.

Mitt spørsmål til statsråden er: Ville det ikke være mer fornuftig å legge en ideell forståelse til grunn, og at de som da faller inn under det, skal slippe å måtte ta penger bort fra rutsjebaner og vikarbudsjett for å måtte administrere selvstendige rettssubjekt, all den tid vi da ville være trygge på at pengene ikke forsvinner ut til eierne?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Vi mener at det er viktig å ha et regelverk som legger til rette for å kontrollere bruken av offentlige tilskudd i alle typer barnehager. Det er med på å sikre legitimiteten, det er med på å sikre åpenhet i hele sektoren.

Så er det verdt å merke seg at mange av de ideelle barnehagene er enkeltstående barnehager og var derfor allerede egne rettssubjekt da kravet ble innført.

Vi har foreslått andre tiltak for å ta hensyn til de ideelle barnehagene. Vi sendte ut forslag til nye regler om styring og finansiering på høring i november 2023. Vi har der foreslått å gi kommunen mulighet til å prioritere ideelle barnehager ved godkjenning av nye barnehager. Vi har også foreslått å gi kommunene mulighet til å tilpasse tilskuddet til barnehagens behov. Det vil bidra til en mer stabil økonomi i barnehager som i dag opplever at tilskuddet ikke strekker til, slik særlig mange små, ideelle barnehager opplever.

Departementet jobber nå med oppfølging av høringen, og vi tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i 2025.

Guro Holm Skillingstad (V) []: Statsråden sa det egentlig ganske greit selv: Denne unntaksbestemmelsen gjelder ikke økonomiske problemer som er felles for private barnehager, for det vil jo ramme ganske mange private og ideelle barnehager. Det vil utgjøre en betydelig økonomisk belastning for disse, og mange vil bli nødt til å legge ned. Erkjenner da statsråden at kravet om selvstendig rettssubjekt vil kunne gi et mindre mangfoldig barnehagetilbud for ungene våre?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Mange av de ideelle barnehagene er og var allerede egne rettssubjekter da kravet ble innført. Det aller viktigste for regjeringen er å sikre at de 29 mrd. kr som går fra skattebetalende foreldre og blir brukt på private barnehager, faktisk går til å lage gode barnehager for ungene. Flertallet av barnehagene var, som sagt, også tidligere organisert som selvstendige rettssubjekter, og de tok kostnadene med det. Da kravet ble innført, var det enighet om at det var behov for tydeligere regler for regnskap og rapportering for private barnehager, og det står jeg fullt ut bak.

Presidenten []: Da er replikkordskiftet over.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tore Grobæk Vamraak (H) []: Min to år gamle sønn er heldig og går i en barnehage med god kvalitet, med dyktige pedagoger og øvrig personale som gir trygghet, læring, hjelp og gode rammer i hverdagen, et flott lokale med flotte uteområder, god og næringsrik mat lagd av en lokal kokk, et allsidig tilbud i dans, drama og musikk, som gis av profesjonelle utøvere. Det er fornøyde barn og fornøyde foreldre som er tilknyttet barnehagen.

Noe som burde være av mindre betydning, er at barnehagen er privat eid, etablert av en dyktig og engasjert gründer som har startet tre små barnehager, som nå er blitt organisert som et konsern. Barnehager av denne størrelsen og typen påføres ekstra kostnader og redusert fleksibilitet som ikke påføres offentlig eide barnehager, og som, som vi har hørt, gir mindre penger til kjøp av leker og annet utstyr.

Vi skal sette krav til våre barnehager. Det bør først og fremst gå på kvalitet i det tilbudet som barna får. Vi skal samtidig få trygghet for at offentlige midler og foreldrebetaling gir et godt barnehagetilbud og gode lønns- og arbeidsforhold for personalet. Høyre mener at regnskapsmessig skille og åpenhet om økonomi og eierskap sikrer nettopp disse viktige behovene.

Høyre er opptatt av kvalitet i tjenesten, ikke av å påføre barnehagene en organisering som for den enkelte kan være uhensiktsmessig, så vi foreslår derfor å gi mulighet til noen flere unntak fra hovedregelen om organisering som selvstendig rettssubjekt.

Hege Bae Nyholt (R) []: I barnehagen har man kanskje litt andre begreper enn man har i stortingssalen, men vi opererer ofte med noe som heter innestemme og utestemme, og som regel vil vi ha innestemme. Det er mest behagelig. Jeg tror allikevel, uten at jeg skal snakke høyere enn jeg allerede gjør, at det er på tide å bruke utestemme. Det er ingen tvil om at Rødt står klart i sitt standpunkt om at penger bevilget til fellesskapet, bare skal gå til fellesskapet. Det har vi vært tydelige på i årevis.

Vi har også vært tydelige på en annen ting, nemlig at vi vil ha mangfold. Vi ønsker også de små, ideelle, enkeltstående barnehagene, og de har vært tydelige i sin tilbakemelding på at nå er det vanskelig. Vi har foreslått at vi skal legge en ideell definisjon til grunn, og at vi således kan passe på de små ideelle. Det vil sikre at penger ikke forsvinner ned i lommen på eiere, men at man fortsatt kan drive pinne- og konglebarnehagen, som så mange barn og foreldre er glad i og fornøyd med.

Dessverre har vi ikke regjeringens støtte på dette, men vi inviterer dere likevel – for nå er det en langhelg til vi skal votere over det – til å tenke over en gang til om det ikke hadde vært lurt å sørge for at dette forslaget ikke blir stemt ned.

Hvis det blir stemt ned, vil vi likevel stemme subsidiært for Venstres løse forslag for å sikre at det skjer noe, for å sikre at vi kan følge opp videre hvordan man skal ivareta de små, ideelle, enkeltstående barnehagene. Hvis det finnes en eneste driver av en konsernbarnehage som tenker jøss, Rødt legger til rette for at vi skal kunne fortsette som før, så stemmer ikke det. Dette må rammes inn på en sånn måte at vi sikrer at pengene bevilget til barnehage, går til barnehage, men at det også skal være mulig å drive små, ideelle barnehager i Norge.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se tirsdag 4. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel