Presidenten [18:26:53 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Heidi Greni (Sp) [18:27:29 ] (ordfører for saken): Representanter
fra Rødt har fremmet et forslag om at alle utvisningssaker der unger
er involvert, stilles i bero fram til anmodningsvedtak nr. 71 (2023–2024)
er fulgt opp. Anmodningsvedtaket lyder:
«Stortinget ber regjeringen i løpet
av 2024 følge opp Baumann-rapportens forslag, som en samlet arbeidsgruppe
stod bak, om at det for enkelte typer utvisningssaker som omfatter
utlendinger med barn i Norge som hovedregel skal ilegges krav til
tilleggstid for permanent oppholdstillatelse, istedenfor utvisning.»
Komiteens anbefaling fra alle medlemmer, unntatt representanten
fra Rødt, er at forslaget ikke vedtas. Jeg vil takke komiteen for
samarbeidet i saken, og videre vil jeg gjøre rede for Arbeiderpartiets
og Senterpartiets syn i saken.
Den 8. mai i år ga Justis- og beredskapsdepartementet
instruks til Utlendingsdirektoratet om at i tilfeller der det vil
være umulig å videreføre familielivet i den aktuelle forelders hjem,
skal hovedregelen fra nå av være å vurdere å stille krav om lengre
botid for at utlendingen skal få permanent oppholdstillatelse i
Norge, i stedet for at det treffes vedtak om utvisning. Dette gjelder
kun saker der utvisningsgrunnlaget er brudd på utlendingsloven.
Departementet har sagt at høringsnotat om forslaget vil bli sendt
ut før sommeren, slik at instruksen kan nedfelles i forskrift. Senterpartiet
og Arbeiderpartiet anser dermed anmodningsvedtaket som oppfylt og
vil derfor ikke stemme for forslaget.
Instruksen som er gitt, er om stans av iverksettelse av
utvisningsvedtak i avgrensede tilfeller. Om utlendingen uansett
ikke ville bli gitt oppholdstillatelse, om utvisning anses som et
nødvendig tiltak for å holde utlendingen ute av riket, eller om
det er snakk om grovt forsøk på misbruk av asylinstituttet, skal
det ikke gis utsatt iverksettelse.
Tillit til asylinstituttet er viktig. Derfor
er rask retur av alle med avslag på asylsøknader også viktig. Jeg
vil legge til at vi må unngå å utsette iverksettelse i flere saker enn
nødvendig. Forlenget usikkerhetsperiode og eventuelle falske forhåpninger
må unngås. Til slutt vil jeg igjen presisere: Endringen gjelder
kun dersom det ikke er mulig å videreføre familielivet i den aktuelle
forelders hjemland, og kun i tilfeller med brudd på utlendingsloven
som utvisningsgrunn. Instruksen gjelder ikke når utlendingen blir
utvist for andre former for kriminalitet.
Mari Holm Lønseth (H) [18:30:36 ] : Det er viktig at vi har
en rettssikker behandling av utlendingssaker. Det er mange ulike
grunner til at det kan være aktuelt å tilbakekalle oppholdstillatelser.
Det kan f.eks. dreie seg om at utlendingen som har søkt opphold
i Norge, har oppgitt uriktig identitet, har løyet i asylsaksbehandlingen
eller sagt at man er fra et land man ikke kommer ifra.
Det er viktig for Høyre at brudd på utlendingsloven får
konsekvenser. Hvis vi skal opprettholde tilliten til asylsystemet
på sikt, er det også viktig at misbruk av ordningen får reaksjoner.
En mulig reaksjon er tilbakekall og mulig utvisning, men også tilleggstid
for permanent opphold er en mulig reaksjon.
Det er grunnleggende i norsk forvaltning at
hensynet til barns beste skal ivaretas. I saker hvor barn blir berørt,
skal det tas særlig hensyn til det. Det er bakgrunnen for at Solberg-regjeringen
satte ned Baumann-utvalget, som er omtalt i dette representantforslaget
fra Rødt. De har kommet med en rekke anbefalinger. Noen av dem er
enstemmige, men andre er under dissens. Høyre mener det er viktig
at rapporten følges opp helhetlig, og at man ser dette i sammenheng,
framfor at man tar ut enkeltelementer og behandler dem, sånn som
Rødt egentlig legger opp til.
Vi har merket oss at regjeringen har sluttet
med all uttransport av personer som er utvist hvor også barn er involvert.
Det er veldig viktig at man fortsatt sørger for at det får konsekvenser
med brudd på utlendingsloven, selv om man har barn. Det er i og
for seg positivt, som Greni var inne på rett før meg, at det ikke
gjelder for andre brudd – på straffeloven f.eks. – utover brudd
på utlendingsloven. Jeg forstår det også sånn at det ikke skal gjøres
unntak når det er grove brudd på utlendingsloven. Det er veldig
viktig at det får konsekvenser hvis det er sånn at man oppgir uriktige
opplysninger til norske myndigheter og ikke har grunnlag for opphold
her.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [18:32:59 ] : Noreg har forplikta
seg etter FNs barnekonvensjon: at barn under 18 år skal ha eit særleg
menneskerettsleg vern. Etter barnekonvensjonen er det heilt grunnleggjande
at eit barn, uansett kven det er, skal ha rett til ein trygg og
god oppvekst. I konvensjonen heiter det at handlingar som gjeld
barn, og som vert sett i verk av styresmakter og organisasjonar,
først og fremst skal ta omsyn til kva som gagnar barnets beste.
Det er staten sitt ansvar å setje barnerettane ut i livet. Barnet
skal ikkje skiljast frå foreldra sine mot eigen vilje, unnateke
når dette er nødvendig av omsyn til kva som gagnar barnets beste.
Barnekonvensjonen gjeld over norsk lov.
I utlendingslova § 38 står det:
«I saker som berører barn, skal barnets
beste være et grunnleggende hensyn.»
Sidan barnekonvensjonen står over norsk lov,
meiner eg at i enkelte saker er barnets beste viktigare enn innvandringspolitiske
omsyn, som også er lista opp i § 38. Eg meiner at innvandringspolitiske
omsyn ikkje skal kunne gå føre barnets beste i ein del saker. Sjølv
om det skal leggjast vekt på innvandringspolitiske omsyn, er det
eit stort spørsmål om ikkje mange saker der barn eller barns foreldre
vert utviste, er meir til innvandringspolitisk skade enn til gagn
når det er snakk om menneske som både er godt integrerte, er i arbeid,
betalar skatten sin og har budd i Noreg lenge.
Baumann-utvalet kom i sin rapport med ei tydeleg anbefaling
om å finne alternativ til utvising i saker som gjeld barn, og det
er det svært gode grunnar for. Som Redd Barna skriv i sitt innspel
til denne saka, er det godt dokumentert av barnefaglege sakkunnige
at det å bli skilt frå foreldra kan vere ei svært traumatisk oppleving som
kan få store konsekvensar, prege utviklinga til barnet og føre til
psykiske og til og med fysiske skader. Alvoret i konsekvensane for
barn i utvisingssaker og dei tydelege anbefalingane i Baumann-rapporten
om å finne alternativ til utvising i saker som gjeld barn, var også
årsaka til at vi tok oppfølginga av rapporten inn i forhandlinga
med regjeringspartia. Vårt gjennomslag i forhandlingane resulterte
i ein budsjettavtale og eit vedtak om at anbefalinga skulle følgjast
opp.
Eg er svært glad for at det kom 8. mai, men
eg deler også bekymringa for at underpunkta i instruksen som kom,
motarbeider hovudhensikta med Baumann-rapporten. Difor stemmer SV
for forslaget, men går imot innstillinga, og vi vil følgje opp denne
saka vidare i vårt samarbeid med regjeringspartia.
Eg tek opp forslaga frå SV og Raudt.
Presidenten [18:36:09 ]: Da har representanten
Birgit Oline Kjerstad tatt opp de forslagene hun refererte til.
Per-Willy Amundsen (FrP) [18:36:29 ] : Nok en gang blir Stortinget
forelagt et forslag som handler om å uthule norsk innvandringspolitikk,
uthule vår mulighet til å styre vår egen kontroll med adgangen til
riket, vår mulighet til å styre fra Stortinget. Dersom man hadde vedtatt
alle disse forslagene som har kommet opp gjennom tidene – fra henholdsvis
SV, Rødt og for så vidt også Venstre og Kristelig Folkeparti til
tider, ja, Arbeiderpartiet også – hadde utlendingsloven vært en
lov kun i navnet, og knapt nok det. Unntakene sett i sammenheng
hadde gjort det innholdsløst å drive innvandringspolitikk og ha
kontroll på innvandringen til kongeriket. Dette er nok et forslag
i så måte, som kun har til hensikt å uthule norsk innvandringspolitikk.
Når man ikke får flertall for de forslagene
man kommer opp med, går man til neste skanse, som er å vise til internasjonale
konvensjoner som har forrang foran norsk lov, og som sier at man
egentlig har rett, for det man sier, det sier internasjonale konvensjoner
og avtaler som Norge er bundet av, og dermed er det to streker under
svaret.
Jeg tør minne om at disse konvensjonene og
internasjonale avtalene kun gjelder så langt som Stortinget ønsker.
Det er kun så langt Stortinget ønsker – det er vi, flertallet i
denne salen, dessverre, som har gitt disse konvensjonene forrang
foran norsk lov. Det har stilt oss i mange vanskelige situasjoner
ved svært mange anledninger. Dette er i hvert fall ikke riktig vei
å gå, å uthule enda mer. Tvert om er det behov for at Stortinget
igjen tar kontroll over innvandringen til kongeriket, tar kontroll
over hvem som får passere norske grenser, og hvem som skal få lov
til å være her – ikke en eller annen internasjonal konvensjon eller
internasjonal domstol som hever seg over det norske demokratiet
og det norske stortinget.
Tobias Drevland Lund (R) [18:39:25 ] : For over to år siden
kom Baumann-utvalget med sin rapport, der de gransket utvisningspraksis
i saker som berører barn. Utvalget gikk grundig gjennom saker som
gjaldt utvisning på grunn av grove brudd på utlendingsloven, og hvor
den som utvises, har barn i Norge.
Rødt fremmet dette forslaget i mars fordi vi
rett og slett ikke følte vi kunne vente på regjeringen lenger. Vi ville
forhindre at enda flere familier splittes. Vi ville forhindre at
enda flere norske barn må oppleve at foreldrene deres sendes ut
av landet. Statsråden har sagt at Baumann-utvalgets samlede anbefalinger
skal følges opp i løpet av 2024. Det er bra, og det haster.
Det var viktig for oss at alle saker som omhandler
utvisning der barn er involvert, stilles i bero fram til et nytt regelverk
er på plass, etter at Baumann-utvalgets anbefalinger er fulgt opp
og gått gjennom. Siden den gang har Justisdepartementet sendt ut
en instruks til UDI og UNE, men dessverre ser vi at også denne instruksen
er mangelfull.
Det er særlig bekymringsfullt at forskriften
innebærer flere skjønnsmessige vurderinger som er overlatt til utlendingsforvaltningen
selv. Det er bekymringsfullt at en allerede snever gruppe mennesker
blir ytterligere innsnevret med de unntakene instruksen faktisk
gir. Jeg er redd slike skjønnsmessige vurderinger fra forvaltningens
side vil utgjøre en innstramming i det Baumann-utvalget har foreslått
og anbefalt. Det vil gi utlendingsmyndighetene muligheten til selv
å definere hva som skal være unntakene fra hovedregelen om at det
skal gis tilleggstid framfor utvisning, og hvem som skal utelukkes
fra instruksen om utsatt iverksettelse.
En slik definisjonsmakt er uheldig ettersom
den endelige forskriften og et endelig regelverk ikke er på plass ennå.
Det vil derfor være svært uheldig om familier som til slutt kanskje
omfattes av et nytt regelverk, splittes som følge av instruksen,
før det nye regelverket er på plass.
For over to år siden sto jeg på denne talerstolen
og fortalte om Selma og søstrene hennes i Lofoten. I likhet med
altfor mange andre barn i Norge hadde de opplevd at en forelder
– i dette tilfellet faren – ble kastet ut av Norge fordi han gjorde
en feil da han kom hit i 1997. Den gangen, for to år siden, skulle
vi stemme over et forslag om at brudd på utlendingsloven som hovedregel skal
møtes med andre reaksjonsformer enn utvisning, slik nettopp Baumann-utvalget
hadde foreslått.
Nå står vi her igjen, over to år senere. Mye
har skjedd, men likevel ikke nok. For alle de barna som fremdeles
kan måtte oppleve at foreldrene deres sendes ut av landet, er ikke
denne instruksen god nok. Jeg er dessverre redd for at instruksen
regjeringen har sendt ut om en midlertidig stans i utsendelser,
ikke vil imøtekomme det som skulle være intensjonen – i hvert fall
slik vi forstår det – nemlig faktisk å stanse utsendelser fram til
Baumann-utvalgets anbefalinger og nytt regelverk er på plass.
Jeg vil derfor innstendig be om at man støtter
forslagene fra Rødt og SV i denne saken likevel. Med det viser jeg
til forslagene Rødt er med på.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [18:42:38 ] : Først vil jeg begynne
med å takke forslagstillerne. Venstre støtter forslaget. Det gjør
vi fordi barn er spesielt sårbare, og barn på flukt har et særskilt
behov for beskyttelse. Det er grunnen til at vi mener at barnas
beste alltid må settes først i asylspørsmål, og at vi har et særskilt
ansvar for å sørge for å sikre alle en trygg oppvekst, også barn
med fluktbakgrunn og barnefamilier med fluktbakgrunn.
For å sikre barn med fluktbakgrunn en trygg
oppvekst er det grunnleggende å sørge for at de får vokse opp med
sine nærmeste. Da avisen Utrop omtalte gjennomslaget SV har fått
om å følge opp Baumann-utvalgets anbefalinger, fortalte de samtidig
om en familie som splittes, der hensynet til barns beste nok en
gang ikke har veid tungt nok – akkurat som utvalget har slått fast
at skjer i altfor stor grad, altfor ofte.
Den saken handlet om en mor fra Ullensaker
som har to barn, og som har bodd i Norge i tolv år. Hun er gift,
i jobb og godt etablert i sitt lokalsamfunn. Hun er også gravid
i andre trimester. Istedenfor å glede seg over å bli storebror eller
storesøster skal de to eldste barna påføres det traumet det er å
være redde for mamma og det minste søskenet i søskenflokken, redde
for at mamma skal flytte, og at minstemann skal vokse opp i Pakistan
istedenfor på Kløfta.
Jeg tror ikke vi klarer å forklare logikken
i og konsekvensene av innvandringsregulerende hensyn til dem som
gang på gang blir nedprioritert nettopp på grunn av disse hensynene,
til tross for at det ikke er til barnets beste. Jeg tror det er
vanskelig å forsvare. Venstre mener det er vanskelig å forsvare.
Derfor mener vi at barnas beste alltid skal komme først i asylspørsmål.
Et flertall i denne salen ønsker å beholde
den praksisen vi har i dag, selv når det utfordrer forpliktelser
til menneskerettighetene og barnekonvensjonen. Jeg vil gi ros til
SV for å utfordre regjeringen og for å få et viktig gjennomslag
i budsjettforhandlingene. Det skulle bare mangle at ikke sakene
stilles i bero i påvente av behandlingen av dette gjennomslaget,
for det er tross alt barns liv og grunnleggende rettigheter det
omhandler.
Statsråd Emilie Mehl [18:45:29 ] : I 2021 vedtok Stortinget
enstemmig en bestemmelse om at det i særlige tilfeller kan ilegges
krav om inntil tre års tilleggstid for permanent oppholdstillatelse,
framfor at det treffes vedtak om utvisning.
I forrige uke sendte departementet på høring
et forslag som gir nærmere føringer for når tiltaket skal anvendes
i praksis i en særskilt kategori av saker som berører barn. Det
har utgangspunkt i et anmodningsvedtak fra Stortinget.
Jeg ønsker nå på ordinær måte å avvente høringsinstansenes
tilbakemeldinger før vi tar endelig stilling til om utkastet til
regulering bør justeres eller ikke. Jeg viser til at Stortinget
selv har satt en frist for denne prosessen, som er i løpet av 2024.
Samtidig har vi kommet til at når departementet
nå har konkretisert hvordan praksis bør mykes opp av hensyn til
barn, er det også riktig i mellomtiden å gi instrukser til UDI og
UNE som sørger for at den nye praksisen tilpasses forslagene fram
til endelig prosess er ferdig.
Vi har derfor gitt en instruks til UDI om behandlingen
av sakene, samt en instruks om å utsette iverksettingen av vedtak
som er truffet etter tidligere regelverk, som ligger innenfor de
kriterier som er satt i instruksen til UDI.
Jeg merker meg at et mindretall i komiteen
er imot at forvaltningen skal ha mulighet til å utøve skjønn, og ønsker
absolutte hindringer mot utvisning i saker som berører barn, både
før og etter at de planlagte forskriftsbestemmelsene er på plass.
Dette er noe annet enn det som ligger i den arbeidsgrupperapporten
Stortingets anmodningsvedtak bygger på. Her framgår det tydelig
at forslaget fra den samlede gruppen bare gjaldt en hovedregel for
de sakene hvor det ikke var reelle muligheter for å videreføre familielivet
i den aktuelle forelderens hjemland.
Når tungtveiende innvandringsregulerende hensyn skal
avveies mot hensynet til barnets beste, kommer man ikke utenom at
det må utøves skjønn. Det er heller ingen tvil om at de avveiningene
kan være krevende, og at det kan være ulike oppfatninger av hva
som bør bli resultatet.
Derfor vil jeg også understreke at departementet har
gjennomført flere andre tiltak for å styrke barns rettssikkerhet
i de aktuelle sakene. Jeg vil særlig framheve at det har blitt gitt
utvidet rett til fritt rettsråd, og at det nettopp har blitt gitt
en ny forskriftsbestemmelse om at det ut fra nærmere kriterier skal
gjelde en lavere terskel for rett til nemndmøtebehandling i UNE
i utvisningssaker som berører barn.
Presidenten [18:47:50 ]: Det blir replikkordskifte.
Tobias Drevland Lund (R) [18:48:05 ] : NOAS, som jobber tett
med bl.a. utvisningssaker der barn er involvert, er bekymret for
at det i unntakene i instruksen som er gitt fra Justisdepartementet,
er overlatt til utlendingsforvaltningen å bruke skjønn. Manglende
klare definisjoner av unntakene kan føre til uforutsigbare og også
urimelige avgjørelser, som kan bety en inkonsekvent praksis og en
svekkelse av rettssikkerheten for dem det gjelder. Kan statsråden
betrygge meg om at det ikke er tilfellet?
Statsråd Emilie Mehl [18:48:45 ] : Regjeringen har, som jeg
var inne på, gjort flere tiltak for å styrke barns rettssikkerhet
i utlendingssaker. På generelt grunnlag mener jeg at det er et viktig
både fokus og prinsipp som ligger til grunn for utlendingsforvaltningen,
sånn som for andre deler av forvaltningen.
Tobias Drevland Lund (R) [18:49:02 ] : Vi vet altfor godt at
når utlendingsforvaltningen blir gitt et altfor stort skjønn, er
resultatet, etter min mening, at den tapende parten nettopp er de
barna som får en av foreldrene sine utvist fra Norge.
Mitt neste spørsmål er om statsråden mener
instruksen som er sendt ut fra Justis- og beredskapsdepartementet,
er strengere, altså at den legger til grunn en strengere praksis
enn hva et flertall i Baumann-utvalget har anbefalt.
Statsråd Emilie Mehl [18:49:32 ] : Vårt forslag, som er på
høring, er jo en oppfølging av utvalget, hvor det dreier seg om
å åpne for en annen type reaksjon enn utvisning i saker om brudd
på utlendingsretten. Det er generelt en oppmykning, hvis man kommer
til at det blir ny praksis. Jeg mener fortsatt at det i noen tilfeller
vil være klart urimelig å ikke utvise noen, og derfor er det likevel
fortsatt en adgang til det i de mest alvorlige sakene.
Tobias Drevland Lund (R) [18:50:08 ] : Jeg takker for svaret.
Når man leser instruksen, får man et inntrykk av at man fortsatt
– med det som kalles «grove brudd på utlendingsloven» – skal kunne
gi adgang til utvisning. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva legger
man i «grove brudd på utlendingsloven»?
Statsråd Emilie Mehl [18:50:25 ] : Disse sakene er sjelden
like og sjelden enkle, og som jeg også var inne på i innlegget mitt,
kommer man vanskelig utenom en viss grad av skjønn når man skal
vurdere innvandringsregulerende hensyn opp mot barns beste.
Når det gjelder «grove brudd på utlendingsloven», kan
det være brudd som det helt klart strider mot folks rettsoppfatning
at man ikke reagerte med en utvisning på. Det kan være ulike former
for identitetsjuks, bevisste løgner om historie eller andre ting.
Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle, som er vanlig praksis
i utlendingssaker.
Votering, se onsdag 5. juni
Presidenten [18:51:10 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
Dermed er dagens kart ferdig debattert. Forlanger noen
ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.