Kari Henriksen (A) [11:03:40 ] (ordfører for saken): NIMs
arbeid blir viktigere og viktigere i en verden der menneskerettigheter
motarbeides av enkeltpersoner, grupper, politiske partier og stater.
Heldigvis er det i Norge stor oppslutning om våre internasjonale
konvensjoner og forpliktelser. De har et solid fundament i norsk
politisk virkelighet.
Å følge internasjonale konvensjoner er utfordrende, spesielt
når mye annet oppleves truende. Menneskerettighetene vokste fram
i etterkant av nazistenes folkemord av jøder og to verdenskriger.
Da var det samstemt oppslutning om aldri mer. Konvensjoner og avtaler
skal sikre nettopp dette: aldri mer.
Krigsgenerasjonen er på vei ut, og prinsipper
om menneskerettslige forhold kan oppleves som heft og plunder for
å få realisert andre ting, i en tid der refleksjon og ettertanke
kjemper om plass med hurtige løsninger og raske handlinger. Samtidig
er det nå ny krig i Europa, og folkemordspørsmål er igjen høyst
aktuelle.
Også fattigdom, ulikhet, utnyttelse og overgrep
– konfirmert av stater eller neglisjert av stater – er en bakgrunn
for disse konvensjonene, samt en felles forståelse av menneskets
iboende verdi. Klima- og miljøødeleggelser truer menneskerettslige
krav og erstattes av død, fravær av en plass å bo, fattigdom og
fravær av menneskers mulighet til å kunne fø seg selv. Derfor er
det prinsipielle vernet disse konvensjonene gir oss alle – som enkeltpersoner,
gjennom statlige forpliktelser – viktig.
Jeg vil nevne noen av utfordringene rapporten
i år tar opp: barnevern, likestilling og diskriminering, ytrings-,
informasjons- og demonstrasjonsvirksomhet, rettssystemet og saksbehandlingstiden
i domstolene.
I tillegg er NIMs anbefalinger i år disse:
Når det gjelder tvangsbruk i eldreomsorgen,
anbefaler NIM at eldres rett til helse, autonomi, privatliv og beskyttelse
mot umenneskelig behandling må sikres bedre. De peker på at lovverket
ikke fullt ut sikrer dem mot mulige menneskerettslige krenkelser,
og de forventer at det pågående lovarbeidet i departementet om oppfølging
av tvangslovutvalget fra 2019 behandles ferdig.
Når det gjelder krisesenter til utsatte grupper,
anbefaler NIM at Stortinget må sikre beskyttelse av enkeltindivider
mot vold og overgrep. Spesielt må personer som tilhører utsatte
grupper, få et likeverdig krisesentertilbud. Regelverket for krisesentrene
skal revideres i 2024, og dette er en anledning til å følge opp
de anbefalingene NIM har gitt.
Når det gjelder psykisk innsatte i fengsel,
anbefaler NIM at Stortinget gjennom systematiske tiltak må sikre ivaretakelse
av menneskerettighetene til fengslede personer. NIM slår også fast
at tidligere anbefalinger på dette området fremdeles er gjeldende.
Det er positivt at det er iverksatt tiltak, og at bevilgningene
har økt, men NIM peker på at disse utfordringene krever langsiktige
løsninger og prioriteringer.
Når det gjelder klima og urfolk, må Stortinget
sikre at samenes rett til kulturutøvelse ivaretas i gjennomføringen
av det grønne skiftet, og læring fra Fosen-saken bør danne grunnlag
for tiltak som forhindrer nye slike saker. Fosen-saken er nå avsluttet
i rettsapparatet, og departementet har uttrykt at de vil bruke lærdommen
her i framtidige prosesser og behandling av liknende saker.
Når det gjelder menneskerettigheter og ny teknologi,
utfordrer ny teknologi og kunstig intelligens konvensjoner innenfor
det menneskerettslige området. NIM anbefaler at det forskes på hvordan
menneskerettighetene kan ivaretas når det offentlige iverksetter
regler om KI og når KI brukes.
Rapporten viser også til tidligere anbefalinger
og oppfølging av disse. Dette har nemlig komiteen har vært opptatt
av – hvordan går det? Av de sakene NIM følger opp, er Fosen-saken,
barn og rusmidler, hatefulle ytringer og hets, soningsforhold for
mennesker i fengsel som har psykiske utviklingshemminger, og kommunenes menneskerettighetsansvar.
Jeg går ikke inn på enkeltvurderingene gjort av NIM her, men de
kan leses i rapporten.
Det er en enstemmig tilråding i saken. Enkelte
partier har egne merknader jeg regner med de vil redegjøre for.
Jeg vil takke NIM for en god rapport også i år, og jeg vil takke
komiteen for et godt samarbeid.
Audun Lysbakken (SV) [11:08:43 ] : Jeg slutter meg til saksordførers
gjennomgang. Jeg synes også årsmeldingen igjen understreker hva
slags viktig institusjon NIM har blitt og viktigheten av at Stortinget
følger opp de anbefalingene NIM kommer med. Det er selvfølgelig ikke
sånn at det er en automatikk i at alle partier er enig i alle anbefalinger,
men de bør bli gjenstand for grundig diskusjon og behandling i Stortinget.
Derfor har flere partier – SV, Rødt, Miljøpartiet De Grønne – påpekt
at det er veldig ulikt i hvor stor grad Stortinget faktisk følger
opp NIMs anbefalinger. Vi fremmer ingen av anbefalingene i denne
behandlingen fordi vi mener at det i utgangspunktet er fagkomiteenes
oppgave, og at det bør skje der. Men vi kommer til å fortsette å
følge med på i hvilken grad det skjer. Hvis fagkomiteene ikke i
stor nok grad griper fatt i anbefalingene som kommer fra NIM, bør
kontroll- og konstitusjonskomiteen gjøre det.
Så hadde jeg en utfordring til justisministeren
knyttet til situasjonen på Trandum i forbindelse med Sivilombudets
årsmelding. Jeg så at justisministeren var i ferd med å tegne seg,
men presidenten var framoverlent med klubben, og det er bra. Men
jeg ser at Trandum også er omtalt i NIMs årsmelding, så derfor er
anledningen her på nytt.
Seher Aydar (R) [11:10:39 ] : Jeg har tenkt å fokusere på tre
ulike områder. To av dem var også gjenstand for en debatt tidligere
i dag. Når både Sivilombudet og NIM er inne på de samme områdene,
sier det egentlig først og fremst noe om hvor viktig det er at de
feilene de peker på, rettes opp. Jeg stiller meg også bak det representanten
Lysbakken sa når det gjelder anbefalingene som trengs å følges opp.
I flere år har de uverdige og uakseptable forholdene for
innsatte i Bredtveit kvinnefengsel vært kjent. Vi vet at kvinnelige
innsatte lever under soningsforhold som gjør dem sykere. De blir
i større grad enn menn utsatt for isolasjon, tvangsbruk og manglende
ivaretakelse, noe som er et resultat av bl.a. lav bemanning og ansatte
som slutter i jobben sin på grunn av dårlige og vanskelige arbeidsforhold.
Bredtveit er det fengslet med flest tilfeller av selvskading, og
etter et brutalt selvmord i fjor har innsatte og ansatte blitt alvorlig
traumatisert.
Vi må ikke glemme at mange kvinner som havner
i kriminalomsorgen, har en fortid der de har vært utsatt for vold
og seksuelle overgrep, noe som også betyr at en stor andel av kvinnene
har psykiske helseutfordringer som ikke blir fulgt opp. Slike traumer
gjør også at kvinnene har behov for at helseundersøkelser blir gjort
i sikre rammer av helsepersonell de føler seg ivaretatt av og trygge
på. Om dette hensynet ikke blir ivaretatt, kan konsekvensen bli
at kvinnene ikke oppsøker den hjelpen de faktisk trenger.
Likeverdige soningsforhold for kvinner og menn bør
være en selvfølgelighet, men dessverre er det ikke sånn i dag. Det
er helt avgjørende at regjeringen setter inn langsiktige tiltak
og prioriteringer, og at det blir satset på bedre tilgang på helsetjenester,
psykisk oppfølging, mer sosial kontakt og bedre tilrettelegging
av soning.
For å gå videre til Trandum, som også er kritisert
av Sivilombudet: På Trandum utlendingsinternat er forholdene langt
ifra noe bedre, til tross for gjentakende kritikk. Situasjonen på
Trandum har blitt sterkt kritisert av både NIM, Sivilombudet og
Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet. De viser
til praktiseringen av at de internerte blir låst inne på cellene,
og at de blir kroppsvisitert, som kan synes å bryte menneskerettslige krav.
Forholdene på Trandum har samtidig et fengselsliknende preg, som
går sterkt ut over både den mentale og fysiske helsen til de internerte.
Det er ingen tvil om at forholdene for de internerte på Trandum
i lang tid har vært uverdige, og at de blir utsatt for en enorm
belastning. Det er viktig og bra at NIM følger med på utviklingen
på Trandum. Vi forventer samtidig at regjeringen setter inn tiltak
som bedrer situasjonen, for menneskerettigheter gjelder alle mennesker,
også dem som er på Trandum. Jeg ser at statsråden har tegnet seg
og ser fram til å høre svaret på oppfølgingen for å rette på de
menneskerettsbruddene som finnes.
I Fosen-saken fikk et menneskerettighetsbrudd foregå
i så mye som to år, selv etter at en enstemmig Høyesterett hadde
gitt tydelige føringer til regjeringen. Reindriftsutøverne på Fosen
sto maktesløse mot vår egen stat, selv etter å ha vunnet alle tre
runder i retten. Regjeringen har, siden dommen falt i 2021, fått
kritikk fra både egne fagmiljøer i NIM og fra Sametinget, og Sametinget
har enstemmig vedtatt at de ønsker en uavhengig gjennomgang av Fosen-saken.
Saken har vært preget av statlig arroganse mot samene og brudd på
allmenne rettsprinsipper og forvaltningsskikk.
Siden Høyesterett landet på sin dom, har NIM
vært en pådriver for at høyesterettsdommen faktisk skal følges opp.
Til tross for uforsvarlig lang tid fra statens side, ser vi nå at
det har gitt resultater. Akkurat nå pågår rettssaken om Øyfjellet,
og store vannkraftprosjekter planlegges i Finnmark. Vi vet dessverre
at flere kamper er i vente. Alle disse sakene viser at vi trenger
NIM, og vi trenger at det de avdekker og påpeker, blir tatt på alvor og
følges opp videre. Formålet må være å rette opp det de påpeker,
men også ikke å gjenta de samme feilene gang på gang.
Naomi Ichihara Røkkum (V) [11:15:09 ] : NIMs årsmelding for
2023 gir en grundig analyse av menneskerettighetssituasjonen i Norge.
Jeg vil først takke NIM for deres viktige bidrag, og for tydelige
anbefalinger.
La meg nå trekke fram tre saker, og til slutt
hvordan vi som storting bør styrke oppfølgingen av NIMs anbefalinger.
En av NIMs sentrale anbefalinger handler om
hvordan Stortinget kan beskytte enkeltindivider mot vold og overgrep.
Vold og overgrep, særlig i nære relasjoner, er ikke bare grusomt
for dem som opplever det, det er også et samfunns- og menneskerettighetsproblem.
I 2023 var det 35 drapssaker med 38 ofre – det høyeste drapstallet
i Norge på ti år. Om lag halvparten ble drept av nåværende eller
tidligere partner eller kjæreste. I de første månedene i 2024 har
vi dessverre sett dramatisk mange drap i nære relasjoner.
Det haster å få revidert krisesenterloven.
Det skulle vært på plass allerede i 2023, slik NIM påpeker. Venstre etterlyser
effektive tiltak, både lovgivningsmessig og økonomisk. Vi trenger
et tilstrekkelig og likeverdig krisesentertilbud, særlig for utsatte
grupper.
Fosen-saken har også preget året som har gått.
Det er oppsiktsvekkende at regjeringen brukte over to år fra Høyesterett
slo fast at vindkraftanlegget krenker reindriftssamers rett til
kulturutøvelse, og fram til partene kom til enighet. Konflikten
på Fosen viser viktigheten av urfolks medvirkning. NIM anbefaler
at Stortinget må sikre at samenes rett til kulturutøvelse blir ivaretatt
i gjennomføringen av det grønne skiftet. Klimakrisen er også en
urfolkrettighetskrise fordi den ødelegger naturgrunnlaget for kulturutøvelsen.
Vi har et ansvar for å gjennomføre utslippsreduksjoner i tråd med
1,5-gradersmålet.
Den tredje saken jeg ønsker å trekke fram fra
NIMs årsmelding, er menneskerettighetsspørsmål knyttet til kunstig
intelligens, KI. Venstre ser positivt på at KI vil spille en viktig
rolle i å løse samfunnsutfordringer, eksempelvis innenfor grønn
omstilling. Samtidig vet vi at regelverket ikke har holdt tritt
med utviklingen av teknologien, slik NIM påpeker. Venstre er et
teknologioptimistisk parti som også er opptatt av personvern og
antidiskriminering. Det er derfor avgjørende at teknologien reguleres,
sånn at vi unngår skadelige effekter som diskriminering, overvåking
og negative konsekvenser for person- og rettsvern.
La meg avslutningsvis understreke at Venstre
er positive til mindretallsmerknadene i saken. Etter vårt syn er
det svært viktig at NIMs anbefalinger blir gjenstand for grundig
politisk behandling. Dessverre viser NIMs årsmelding at det har
vært ulik grad av oppfølging av fjorårets anbefalinger.
Venstres stortingsrepresentanter vil i sine
fagkomiteer gjøre sitt for at anbefalingene følges opp. Hvis fagkomiteene
på Stortinget likevel ikke følger opp NIMs anbefalinger på en tilfredsstillende
måte, mener Venstre at kontroll- og konstitusjonskomiteen bør få
fremme disse som forslag i behandlingen av neste års melding.
Det er avgjørende at NIMs anbefalinger blir
gjenstand for politisk debatt. Vi må få bukt med menneskerettighetsproblemene
vi har i vårt eget land.
Statsråd Emilie Mehl [11:18:53 ] : Jeg hadde tenkt å tegne
meg og si noe om Trandum i forrige debatt. Det var hyggelig at representanten
Lysbakken la merke til det, og jeg skal komme tilbake til det på
slutten. Jeg skal bare si noe om denne innstillingen først.
Jeg vil også takke NIM for arbeidet med årsmeldingen.
De tar opp viktige spørsmål, og jeg skal si litt om fengselsinnsatte
med psykiske lidelser, som også var tema i forrige debatt. Jeg ønsker
også å nevne menneskerettigheter og teknologi, som er framhevet.
Som vi har vært inne på allerede i dag, er
det mange som kommer til kriminalomsorgen som har psykiske helseutfordringer.
Mange er sårbare, noe som gjør at de kan bli verre ved frihetsberøvelse.
Det er noe vi er bekymret for, og som regjeringen tar på største
alvor. Vi har gjort mange tiltak – både når det gjelder å prioritere kriminalomsorgen
i budsjettene, og andre ting – for å se hvordan vi kan gjøre situasjonen
bedre for innsatte generelt.
Som jeg nevnte i forrige debatt, skal vi legge
fram en egen stortingsmelding om straffegjennomføring, som følger
opp dette temaet. Nå er det også et utvalg som jobber med hvordan
innsatte med psykiske lidelser eller utviklingshemming best kan
ivaretas, og jeg mener det er viktig at vi gjør disse store og grundige
arbeidene, sånn at vi får ny kunnskap og kan gjøre enda flere tiltak.
Vi har også fått en rapport om bygningstilstanden
i fengsler. Vi vet at det er mange fengsler som er umoderne, utdatert
eller har behov for bygningsmessige oppgraderinger, noe som – sånn
de er i dag – i seg selv kan føre til f.eks. mer isolasjon. Det
vil vi også følge opp framover.
I 2025 begynner også det nye Tilsynsrådet sitt
arbeid med å føre tilsyn med at innsatte blir behandlet i tråd med
gjeldende rett, og at man klarer å ivareta deres velferd. Det innebærer
bl.a. tilsyn med hvordan kriminalomsorgen tilrettelegger for at
innsatte får nødvendig helsehjelp.
Vi har nettopp hatt på høring et forslag til
forskriftsbestemmelse om at kriminalomsorgens enheter rutinemessig
skal varsle Tilsynsrådet om alle tilfeller av selvmord, selvmordsforsøk
og alvorlig selvskading. Kopi av tilsynsrapportene som berører de
temaene, skal også sendes til Kriminalomsorgsdirektoratet. Så kan
Tilsynsrådet etter forslaget som har vært på høring, dele taushetsbelagte
opplysninger med Statens helsetilsyn og Statsforvalteren når det
er nødvendig for Tilsynsrådets arbeid eller for at mottakerorganet
skal kunne utføre sin tilsynsfunksjon, og når delingen ikke er uforholdsmessig.
Jeg ser fram til at vi kommer videre her. Samlet
sett mener jeg disse forslagene vil gi bedre kontroll med alvorlige
hendelser i kriminalomsorgen, noe som også i seg selv kan være forebyggende
og gjøre at vi finner ut av det når ting går galt, og kan lære av
det.
Teknologi er et stort tema i samfunnet generelt
for tiden. Den representerer mange muligheter, men kan også være
med på å utfordre grunnleggende menneskerettigheter. Vi jobber med
mange store saker om bl.a. kunstig intelligens, og i det arbeidet
er det viktig for oss fra Arbeiderpartiet og Senterpartiets side
i regjering å ikke bare se muligheter, men også å verne om menneskerettighetene,
personvern eller andre ting i møte med den nye teknologien. Blant
annet vedtok EU en KI-forordning 21. mai, og vi skal nå gå videre
med å innføre ulike typer regelverk i Norge for å regulere dette
bedre.
Til slutt skal jeg svare på utfordringen om
Trandum. I årsmeldingen fra Sivilombudet – dette hører egentlig til
forrige sak – står det bl.a. nevnt en sivil sak om en tidligere
internert, hvor Borgarting lagmannsrett har konkludert med at den
rutinemessige innlåsingen som en internert var blitt utsatt for
ved utlendingsinternatet, utgjorde en krenkelse av artikkel 8 i
Den europeiske menneskerettskonvensjon. Det er en avgjørelse som
så vidt jeg vet, ikke er rettskraftig.
Sivilombudet har over tid gitt uttrykk for
at det er tvilsomt om den praksisen med generell innlåsing har tilstrekkelig
lovhjemmel. Lagmannsretten delte ikke det synet og la til grunn
at politiet har hjemmel i utlendingsloven som fastsetter regler
om generell innlåsing av internerte på rommet i deler av døgnet.
Lagmannsretten bemerket videre at det ville være naturlig og hensiktsmessig
at denne ordningen blir uttrykkelig lovregulert for å skape klarhet
om en praksis som jo er omstridt.
Det er et spørsmål som inngår i arbeidet departementet
gjør med lov- og forskriftsendringer for Trandum. Jeg ser også at
Sivilombudet har påpekt at det har tatt veldig lang tid. Det har
vært arbeidet med det i flere år. Jeg kan dessverre ikke si noe
her og nå om når det vil være ferdigstilt, men det er i hvert fall
en prosess på det.
Presidenten [11:24:10 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel