Stortinget - Møte torsdag den 30. mai 2024

Dato: 30.05.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 337 S (2023–2024), jf. Dokument 6 (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [11:03:10]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2023 – NIMs årsmelding (Innst. 337 S (2023–2024), jf. Dokument 6 (2023–2024))

Talere

Kari Henriksen (A) [] (ordfører for saken): NIMs arbeid blir viktigere og viktigere i en verden der menneskerettigheter motarbeides av enkeltpersoner, grupper, politiske partier og stater. Heldigvis er det i Norge stor oppslutning om våre internasjonale konvensjoner og forpliktelser. De har et solid fundament i norsk politisk virkelighet.

Å følge internasjonale konvensjoner er utfordrende, spesielt når mye annet oppleves truende. Menneskerettighetene vokste fram i etterkant av nazistenes folkemord på jøder og to verdenskriger. Da var det samstemt oppslutning om aldri mer. Konvensjoner og avtaler skal sikre nettopp dette: aldri mer.

Krigsgenerasjonen er på vei ut, og prinsipper om menneskerettslige forhold kan oppleves som heft og plunder for å få realisert andre ting, i en tid der refleksjon og ettertanke kjemper om plass med hurtige løsninger og raske handlinger. Samtidig er det nå ny krig i Europa, og folkemordspørsmål er igjen høyst aktuelle.

Også fattigdom, ulikhet, utnyttelse og overgrep – konfirmert av stater eller neglisjert av stater – er en bakgrunn for disse konvensjonene, samt en felles forståelse av menneskets iboende verdi. Klima- og miljøødeleggelser truer menneskerettslige krav og erstattes av død, fravær av en plass å bo, fattigdom og fravær av menneskers mulighet til å kunne fø seg selv. Derfor er det prinsipielle vernet disse konvensjonene gir oss alle – som enkeltpersoner, gjennom statlige forpliktelser – viktig.

Jeg vil nevne noen av utfordringene rapporten i år tar opp: barnevern, likestilling og diskriminering, ytrings-, informasjons- og demonstrasjonsvirksomhet, rettssystemet og saksbehandlingstiden i domstolene.

I tillegg er NIMs anbefalinger i år disse:

Når det gjelder tvangsbruk i eldreomsorgen, anbefaler NIM at eldres rett til helse, autonomi, privatliv og beskyttelse mot umenneskelig behandling må sikres bedre. De peker på at lovverket ikke fullt ut sikrer dem mot mulige menneskerettslige krenkelser, og de forventer at det pågående lovarbeidet i departementet om oppfølging av tvangslovutvalget fra 2019 behandles ferdig.

Når det gjelder krisesenter til utsatte grupper, anbefaler NIM at Stortinget må sikre beskyttelse av enkeltindivider mot vold og overgrep. Spesielt må personer som tilhører utsatte grupper, få et likeverdig krisesentertilbud. Regelverket for krisesentrene skal revideres i 2024, og dette er en anledning til å følge opp de anbefalingene NIM har gitt.

Når det gjelder psykisk innsatte i fengsel, anbefaler NIM at Stortinget gjennom systematiske tiltak må sikre ivaretakelse av menneskerettighetene til fengslede personer. NIM slår også fast at tidligere anbefalinger på dette området fremdeles er gjeldende. Det er positivt at det er iverksatt tiltak, og at bevilgningene har økt, men NIM peker på at disse utfordringene krever langsiktige løsninger og prioriteringer.

Når det gjelder klima og urfolk, må Stortinget sikre at samenes rett til kulturutøvelse ivaretas i gjennomføringen av det grønne skiftet, og læring fra Fosen-saken bør danne grunnlag for tiltak som forhindrer nye slike saker. Fosen-saken er nå avsluttet i rettsapparatet, og departementet har uttrykt at de vil bruke lærdommen her i framtidige prosesser og behandling av liknende saker.

Når det gjelder menneskerettigheter og ny teknologi, utfordrer ny teknologi og kunstig intelligens konvensjoner innenfor det menneskerettslige området. NIM anbefaler at det forskes på hvordan menneskerettighetene kan ivaretas når det offentlige iverksetter regler om KI, og når KI brukes.

Rapporten viser også til tidligere anbefalinger og oppfølging av disse. Dette har nemlig komiteen har vært opptatt av – hvordan går det? Av de sakene NIM følger opp, er Fosen-saken, barn og rusmidler, hatefulle ytringer og hets, soningsforhold for mennesker i fengsel som har psykiske utviklingshemminger, og kommunenes menneskerettighetsansvar. Jeg går ikke inn på enkeltvurderingene gjort av NIM her, men de kan leses i rapporten.

Det er en enstemmig tilråding i saken. Enkelte partier har egne merknader jeg regner med de vil redegjøre for. Jeg vil takke NIM for en god rapport også i år, og jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg slutter meg til saksordførerens gjennomgang. Jeg synes også årsmeldingen igjen understreker hva slags viktig institusjon NIM har blitt, og viktigheten av at Stortinget følger opp de anbefalingene NIM kommer med. Det er selvfølgelig ikke sånn at det er en automatikk i at alle partier er enig i alle anbefalinger, men de bør bli gjenstand for grundig diskusjon og behandling i Stortinget. Derfor har flere partier – SV, Rødt, Miljøpartiet De Grønne – påpekt at det er veldig ulikt i hvor stor grad Stortinget faktisk følger opp NIMs anbefalinger. Vi fremmer ingen av anbefalingene i denne behandlingen fordi vi mener at det i utgangspunktet er fagkomiteenes oppgave, og at det bør skje der. Men vi kommer til å fortsette å følge med på i hvilken grad det skjer. Hvis fagkomiteene ikke i stor nok grad griper fatt i anbefalingene som kommer fra NIM, bør kontroll- og konstitusjonskomiteen gjøre det.

Så hadde jeg en utfordring til justisministeren knyttet til situasjonen på Trandum i forbindelse med Sivilombudets årsmelding. Jeg så at justisministeren var i ferd med å tegne seg, men presidenten var framoverlent med klubben, og det er bra. Men jeg ser at Trandum også er omtalt i NIMs årsmelding, så derfor er anledningen her på nytt.

Seher Aydar (R) []: Jeg har tenkt å fokusere på tre ulike områder. To av dem var også gjenstand for en debatt tidligere i dag. Når både Sivilombudet og NIM er inne på de samme områdene, sier det egentlig først og fremst noe om hvor viktig det er at de feilene de peker på, rettes opp. Jeg stiller meg også bak det representanten Lysbakken sa når det gjelder anbefalingene som trengs å følges opp.

I flere år har de uverdige og uakseptable forholdene for innsatte i Bredtveit kvinnefengsel vært kjent. Vi vet at kvinnelige innsatte lever under soningsforhold som gjør dem sykere. De blir i større grad enn menn utsatt for isolasjon, tvangsbruk og manglende ivaretakelse, noe som er et resultat av bl.a. lav bemanning og ansatte som slutter i jobben sin på grunn av dårlige og vanskelige arbeidsforhold. Bredtveit er det fengslet med flest tilfeller av selvskading, og etter et brutalt selvmord i fjor har innsatte og ansatte blitt alvorlig traumatisert.

Vi må ikke glemme at mange kvinner som havner i kriminalomsorgen, har en fortid der de har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep, noe som også betyr at en stor andel av kvinnene har psykiske helseutfordringer som ikke blir fulgt opp. Slike traumer gjør også at kvinnene har behov for at helseundersøkelser blir gjort i sikre rammer, av helsepersonell de føler seg ivaretatt av og trygge på. Om dette hensynet ikke blir ivaretatt, kan konsekvensen bli at kvinnene ikke oppsøker den hjelpen de faktisk trenger.

Likeverdige soningsforhold for kvinner og menn bør være en selvfølgelighet, men dessverre er det ikke sånn i dag. Det er helt avgjørende at regjeringen setter inn langsiktige tiltak og prioriteringer, og at det blir satset på bedre tilgang på helsetjenester, psykisk oppfølging, mer sosial kontakt og bedre tilrettelegging av soning.

For å gå videre til Trandum, som også er kritisert av Sivilombudet: På Trandum utlendingsinternat er forholdene langt ifra noe bedre, til tross for gjentakende kritikk. Situasjonen på Trandum har blitt sterkt kritisert av både NIM, Sivilombudet og Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet. De viser til praktiseringen av at de internerte blir låst inne på cellene, og at de blir kroppsvisitert, som kan synes å bryte menneskerettslige krav. Forholdene på Trandum har samtidig et fengselsliknende preg, som går sterkt ut over både den mentale og fysiske helsen til de internerte. Det er ingen tvil om at forholdene for de internerte på Trandum i lang tid har vært uverdige, og at de blir utsatt for en enorm belastning. Det er viktig og bra at NIM følger med på utviklingen på Trandum. Vi forventer samtidig at regjeringen setter inn tiltak som bedrer situasjonen, for menneskerettigheter gjelder alle mennesker, også dem som er på Trandum. Jeg ser at statsråden har tegnet seg og ser fram til å høre svaret på oppfølgingen for å rette på de menneskerettsbruddene som finnes.

I Fosen-saken fikk et menneskerettighetsbrudd foregå i så mye som to år, selv etter at en enstemmig Høyesterett hadde gitt tydelige føringer til regjeringen. Reindriftsutøverne på Fosen sto maktesløse mot vår egen stat, selv etter å ha vunnet alle tre runder i retten. Regjeringen har, siden dommen falt i 2021, fått kritikk fra både egne fagmiljøer i NIM og fra Sametinget, og Sametinget har enstemmig vedtatt at de ønsker en uavhengig gjennomgang av Fosen-saken. Saken har vært preget av statlig arroganse mot samene og brudd på allmenne rettsprinsipper og forvaltningsskikk.

Siden Høyesterett landet på sin dom, har NIM vært en pådriver for at høyesterettsdommen faktisk skal følges opp. Til tross for uforsvarlig lang tid fra statens side ser vi nå at det har gitt resultater. Akkurat nå pågår rettssaken om Øyfjellet, og store vannkraftprosjekter planlegges i Finnmark. Vi vet dessverre at flere kamper er i vente. Alle disse sakene viser at vi trenger NIM, og vi trenger at det de avdekker og påpeker, blir tatt på alvor og følges opp videre. Formålet må være å rette opp det de påpeker, men også ikke å gjenta de samme feilene gang på gang.

Naomi Ichihara Røkkum (V) []: NIMs årsmelding for 2023 gir en grundig analyse av menneskerettighetssituasjonen i Norge. Jeg vil først takke NIM for deres viktige bidrag og for tydelige anbefalinger.

La meg nå trekke fram tre saker, og til slutt hvordan vi som storting bør styrke oppfølgingen av NIMs anbefalinger.

En av NIMs sentrale anbefalinger handler om hvordan Stortinget kan beskytte enkeltindivider mot vold og overgrep. Vold og overgrep, særlig i nære relasjoner, er ikke bare grusomt for dem som opplever det, det er også et samfunns- og menneskerettighetsproblem. I 2023 var det 35 drapssaker med 38 ofre – det høyeste drapstallet i Norge på ti år. Om lag halvparten ble drept av nåværende eller tidligere partner eller kjæreste. I de første månedene i 2024 har vi dessverre sett dramatisk mange drap i nære relasjoner.

Det haster å få revidert krisesenterloven. Det skulle vært på plass allerede i 2023, slik NIM påpeker. Venstre etterlyser effektive tiltak, både lovgivningsmessig og økonomisk. Vi trenger et tilstrekkelig og likeverdig krisesentertilbud, særlig for utsatte grupper.

Fosen-saken har også preget året som har gått. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen brukte over to år fra Høyesterett slo fast at vindkraftanlegget krenker reindriftssamers rett til kulturutøvelse, og fram til partene kom til enighet. Konflikten på Fosen viser viktigheten av urfolks medvirkning. NIM anbefaler at Stortinget må sikre at samenes rett til kulturutøvelse blir ivaretatt i gjennomføringen av det grønne skiftet. Klimakrisen er også en urfolkrettighetskrise fordi den ødelegger naturgrunnlaget for kulturutøvelsen. Vi har et ansvar for å gjennomføre utslippsreduksjoner i tråd med 1,5-gradersmålet.

Den tredje saken jeg ønsker å trekke fram fra NIMs årsmelding, er menneskerettighetsspørsmål knyttet til kunstig intelligens, KI. Venstre ser positivt på at KI vil spille en viktig rolle i å løse samfunnsutfordringer, eksempelvis innenfor grønn omstilling. Samtidig vet vi at regelverket ikke har holdt tritt med utviklingen av teknologien, slik NIM påpeker. Venstre er et teknologioptimistisk parti som også er opptatt av personvern og antidiskriminering. Det er derfor avgjørende at teknologien reguleres, sånn at vi unngår skadelige effekter som diskriminering, overvåking og negative konsekvenser for person- og rettsvern.

La meg avslutningsvis understreke at Venstre er positive til mindretallsmerknadene i saken. Etter vårt syn er det svært viktig at NIMs anbefalinger blir gjenstand for grundig politisk behandling. Dessverre viser NIMs årsmelding at det har vært ulik grad av oppfølging av fjorårets anbefalinger.

Venstres stortingsrepresentanter vil i sine fagkomiteer gjøre sitt for at anbefalingene følges opp. Hvis fagkomiteene på Stortinget likevel ikke følger opp NIMs anbefalinger på en tilfredsstillende måte, mener Venstre at kontroll- og konstitusjonskomiteen bør få fremme disse som forslag i behandlingen av neste års melding.

Det er avgjørende at NIMs anbefalinger blir gjenstand for politisk debatt. Vi må få bukt med menneskerettighetsproblemene vi har i vårt eget land.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg hadde tenkt å tegne meg og si noe om Trandum i forrige debatt. Det var hyggelig at representanten Lysbakken la merke til det, og jeg skal komme tilbake til det på slutten. Jeg skal bare si noe om denne innstillingen først.

Jeg vil også takke NIM for arbeidet med årsmeldingen. De tar opp viktige spørsmål, og jeg skal si litt om fengselsinnsatte med psykiske lidelser, som også var tema i forrige debatt. Jeg ønsker også å nevne menneskerettigheter og teknologi, som er framhevet.

Som vi har vært inne på allerede i dag, er det mange som kommer til kriminalomsorgen som har psykiske helseutfordringer. Mange er sårbare, noe som gjør at de kan bli verre ved frihetsberøvelse. Det er noe vi er bekymret for, og som regjeringen tar på største alvor. Vi har gjort mange tiltak – både når det gjelder å prioritere kriminalomsorgen i budsjettene, og andre ting – for å se hvordan vi kan gjøre situasjonen bedre for innsatte generelt.

Som jeg nevnte i forrige debatt, skal vi legge fram en egen stortingsmelding om straffegjennomføring, som følger opp dette temaet. Nå er det også et utvalg som jobber med hvordan innsatte med psykiske lidelser eller utviklingshemming best kan ivaretas, og jeg mener det er viktig at vi gjør disse store og grundige arbeidene, sånn at vi får ny kunnskap og kan gjøre enda flere tiltak.

Vi har også fått en rapport om bygningstilstanden i fengsler. Vi vet at det er mange fengsler som er umoderne, utdatert eller har behov for bygningsmessige oppgraderinger, noe som – sånn de er i dag – i seg selv kan føre til f.eks. mer isolasjon. Det vil vi også følge opp framover.

I 2025 begynner også det nye Tilsynsrådet sitt arbeid med å føre tilsyn med at innsatte blir behandlet i tråd med gjeldende rett, og at man klarer å ivareta deres velferd. Det innebærer bl.a. tilsyn med hvordan kriminalomsorgen tilrettelegger for at innsatte får nødvendig helsehjelp.

Vi har nettopp hatt på høring et forslag til forskriftsbestemmelse om at kriminalomsorgens enheter rutinemessig skal varsle Tilsynsrådet om alle tilfeller av selvmord, selvmordsforsøk og alvorlig selvskading. Kopi av tilsynsrapportene som berører de temaene, skal også sendes til Kriminalomsorgsdirektoratet. Så kan Tilsynsrådet etter forslaget som har vært på høring, dele taushetsbelagte opplysninger med Statens helsetilsyn og Statsforvalteren når det er nødvendig for Tilsynsrådets arbeid eller for at mottakerorganet skal kunne utføre sin tilsynsfunksjon, og når delingen ikke er uforholdsmessig.

Jeg ser fram til at vi kommer videre her. Samlet sett mener jeg disse forslagene vil gi bedre kontroll med alvorlige hendelser i kriminalomsorgen, noe som også i seg selv kan være forebyggende og gjøre at vi finner ut av det når ting går galt, og kan lære av det.

Teknologi er et stort tema i samfunnet generelt for tiden. Den representerer mange muligheter, men kan også være med på å utfordre grunnleggende menneskerettigheter. Vi jobber med mange store saker om bl.a. kunstig intelligens, og i det arbeidet er det viktig for oss fra Arbeiderpartiet og Senterpartiets side i regjering å ikke bare se muligheter, men også å verne om menneskerettighetene, personvern eller andre ting i møte med den nye teknologien. Blant annet vedtok EU en KI-forordning 21. mai, og vi skal nå gå videre med å innføre ulike typer regelverk i Norge for å regulere dette bedre.

Til slutt skal jeg svare på utfordringen om Trandum. I årsmeldingen fra Sivilombudet – dette hører egentlig til forrige sak – står det bl.a. nevnt en sivil sak om en tidligere internert, hvor Borgarting lagmannsrett har konkludert med at den rutinemessige innlåsingen som en internert var blitt utsatt for ved utlendingsinternatet, utgjorde en krenkelse av artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon. Det er en avgjørelse som, så vidt jeg vet, ikke er rettskraftig.

Sivilombudet har over tid gitt uttrykk for at det er tvilsomt om den praksisen med generell innlåsing har tilstrekkelig lovhjemmel. Lagmannsretten delte ikke det synet og la til grunn at politiet har hjemmel i utlendingsloven, som fastsetter regler om generell innlåsing av internerte på rommet i deler av døgnet. Lagmannsretten bemerket videre at det ville være naturlig og hensiktsmessig at denne ordningen blir uttrykkelig lovregulert for å skape klarhet om en praksis som jo er omstridt.

Det er et spørsmål som inngår i arbeidet departementet gjør med lov- og forskriftsendringer for Trandum. Jeg ser også at Sivilombudet har påpekt at det har tatt veldig lang tid. Det har vært arbeidet med det i flere år. Jeg kan dessverre ikke si noe her og nå om når det vil være ferdigstilt, men det er i hvert fall en prosess på det.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel