Stortinget - Møte tirsdag den 27. februar 2024

Dato: 27.02.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 202 S (2023–2024), jf. Dokument 8:39 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:38:59]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kathy Lie, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Grete Wold og Birgit Oline Kjerstad om ein tiltakspakke for einslege mindreårige asylsøkjarar (Innst. 202 S (2023–2024), jf. Dokument 8:39 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kathrine Kleveland (Sp) [] (ordfører for saken): Komiteen er opptatt av at enslige mindreårige asylsøkere får et forsvarlig bo- og omsorgstilbud i Norge. Komiteen har i denne saken behandlet tre forslag om tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere. Takk til komiteen for samarbeidet. Jeg går ut fra at forslagsstillerne legger fram og begrunner sine forslag. Jeg vil redegjøre for regjeringspartienes syn.

Det er vanskelig å forestille seg hvordan barn og unge som kommer alene til Norge, har det, og hva de har opplevd. Gruppen som kommer, er sammensatt, men barn som kommer alene til Norge, er en sårbar gruppe. Denne gruppen prioriteres derfor høyt i alle ledd i utenlandsforvaltningen, og Norge har et alderstilpasset omsorgstilbud. Det er viktig.

Jeg er glad for å lese i svarbrevet fra justisministeren at det settes søkelys på selvstendighetstrening blant de eldste barna. De er snart voksne og må forberede seg på et liv som voksne. Samtidig er dette også en gruppe som trenger omsorg. De senere årene har det derfor blitt tilført flere profesjonelle omsorgsarbeidere med barnefaglig kompetanse til asylmottak med enslige mindreårige asylsøkere. Mottakene har også en plikt til å sikre at ungdommene får tilbud om andre offentlige nødvendige tjenester.

Skal vi sikre et forsvarlig bo- og omsorgstilbud, er tilsyn nødvendig. Dette innførte regjeringen i 2022. Statsforvalteren er tilsynsmyndighet, og Statens helsetilsyn har overordnet faglig ansvar. Dette var viktig å innføre, så vi påser at enslige mindreårige i asylmottak får et forsvarlig bo- og omsorgstilbud.

Jeg vil ta for meg et av forslagene i representantforslaget, om å instruere politiet om å prioritere saker ved forsvinning av enslige mindreårige asylsøkere. Her mener regjeringspartiene sammen med Høyre at det allerede foreligger en klar instruks. Justisminister Mehl har uttalt at det er gitt direktiv om at innsatsen hvor barn forsvinner fra mottak eller omsorgssenter, skal prioriteres på linje med andre forsvinningssaker.

Alle er enige om at når det kommer barn til Norge, skal de få et godt og forsvarlig tilbud, og at det må legges til rette for at den enkelte får en mest mulig meningsfull tilværelse, tilpasset den enkeltes behov.

Jeg kan også opplyse om at Senterpartiet og Arbeiderpartiet stemmer imot forslagene fra SV og Rødt i dag.

Mudassar Kapur (H) []: Enslige mindreårige asylsøkere er en sårbar gruppe som har spesielle behov når de kommer til Norge. Som barn er de mer sårbare for utnyttelse og menneskehandel, og de trenger mer oppfølging. Dette er bakgrunnen for at enslige mindreårige har andre omsorgstilbud enn voksne asylsøkere. UDI har mottak med spesiell kompetanse på enslige mindreårige mellom 15 og 18 år, og barnevernet har ansvaret for barn under 15. Sånn blir også omsorgstilbudet tilpasset barnas alder. Vi mener dagens ordning, med et skille mellom UDIs og barnevernets omsorg for barn, sikrer barnas rettigheter på en god måte.

Høyre har vært opptatt av å forbedre mottakene for enslige mindreårige, slik at barna får den omsorgen de trenger. For eksempel ble det under Solberg-regjeringen gjennomført flere tiltak for å forbedre omsorgen for barn på asylmottak. Den barnefaglige kompetansen ble økt, og UDI styrket sin oppfølging av mottakene. I tillegg ble det sendt på høring forslag om å etablere en tilsynsordning for omsorgstilbud til enslige mindreårige, som Stortinget har vedtatt i denne perioden.

NRK har den siste tiden satt søkelys på at enslige mindreårige har forsvunnet fra mottak, og at politiet ikke har gjort tilstrekkelig for å lete etter barna. Det er viktig å understreke at barn som forsvinner fra mottak, skal letes etter på lik linje med andre barn. Barn er mer sårbare for utnyttelse enn voksne. Vi er derfor helt enige med forslagsstillerne i at det må være en tydelig instruks til politiet om at enslige mindreårige skal letes etter på lik linje med norske barn. Det er imidlertid allerede tydelige instrukser til politiet om dette, og Høyre ser derfor ikke noen grunn til å stemme for forslaget om å innføre en slik instruks.

Når jeg først er inne på stemmeforklaring, vil jeg også informere om at vi ikke kommer til å stemme for det løse forslaget fra Rødt, og resten av mitt innlegg vil også bygge opp under hvorfor. Statsråden har pekt på at det jobbes med retningslinjer, og at det jobbes med denne instruksen. Da forventer vi at det arbeidet kommer raskt i gang, og at det gjøres på en god måte, og vi kommer til å følge med på det. Det er samtidig viktig å understreke at barn som forsvinner fra mottak, ikke nødvendigvis er utsatt for noe kriminelt. Noen har reist sammen med familiemedlemmer til andre land eller forlater landet når det er klart at de ikke får opphold i Norge.

Det NRK har dokumentert, må følges opp. Politiet har selv utarbeidet rapporter om hvor viktig det er å jobbe videre med dette sakskomplekset, og det er nå justisministerens ansvar at funnene følges opp, og at nødvendige tiltak iverksettes. Jeg vil komme tilbake til ytterligere argumentasjon hvis det blir behov for det i løpet av debatten.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: I denne saka er temaet korleis mindreårige åleineverande asylsøkjarar skal ha det i Noreg. Etter FNs barnekonvensjon artikkel 2 nr. 1 er staten forplikta til å oppfylle alle rettar mindreårige har etter konvensjonen, utan diskriminering av noko slag. Dette inneber ei plikt til å sikre at alle barn utan omsorgspersonar blir gjeve vern og omsorg i tillegg til helsemessig nødvendig oppfølging og rehabilitering. Dette gjeld uavhengig av barnet sin alder og opphaldsstatus.

FN har fleire gonger, så seint som i 2018 og 2020, uttrykt bekymring for at barn ikkje får den omsorga dei har rett på i norske asylmottak. Utgreiinga NOU 2023: 7, Trygg barndom, sikker fremtid, rår også til at åleineverande asylsøkjarar mellom 15 og 18 år kjem inn under barnevernet sitt ansvar, på lik linje med dei under 15 år. Det var difor med stor forventning om at tida endeleg var moden, at SV fremja dette forslaget, om å overføre ansvaret for mindreårige åleineverande asylsøkjarar til barnevernet.

Det er på høg tid at det skjer. Allereie i Ot.prp. nr. 28 for 2007–2008, då Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV sat i regjering i lag, blei det uttalt at den dåverande regjeringa skulle ta sikte på å gjennomføre ei slik reform så snart det var praktisk mogleg. Difor må eg innrømme at eg er ganske skuffa over svara til statsråden i saka, som står i direkte motstrid til dei faglege råda, og at Senterpartiet og Arbeidarpartiet har gått vekk frå politikken sin frå tidlegare og stemmer imot forslaget vårt i dag. Barneombodet seier det så sterkt i sitt høyringsinnspel til saka at omsorgsansvar for einslege mindreårige asylsøkjarar mellom 15 og18 år må overførast til barnevernet.

NRK-reportasjen om dei forsvunne barna gjev oss innblikk i alvorlege tilfelle der det kan ha føregått menneskehandel og utnytting. Eg seier ikkje at det gjeld alle, men det kan ha føregått. Tilsyn har avdekt store manglar ved asylmottak der mindreårige asylsøkjarar i aldersgruppa 15–18 år har fått opphald. Etter utlendingslova § 95 andre ledd er det UDI som har omsorga for desse ungdomane. Men asylmottaket og driftsoperatøren kan utøve omsorga si på vegner av UDI. Statsforvaltaren i Viken har peika på at så seint som i september 2023 hadde ikkje dei som jobba ved mottaket, oppfatta at det var deira rolle. Difor meiner SV tida er inne og overmoden for Noreg til å vise seg som eit land som tek omsorg for mindreårige asylsøkjarar meir på alvor, og overføre ansvaret for desse til barnevernet.

Eg tek opp forslaga nr. 1–4, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Presidenten []: Da har representanten Birgit Oline Kjerstad tatt opp de forslagene hun refererte til.

Erlend Wiborg (FrP) []: Aller først: Fremskrittspartiet går også imot det løse forslaget.

Alle barn er like mye verdt. Vi har alle en moralsk plikt til å beskytte barn mot vold, overgrep og andre ting barn ikke skal utsettes for. Det betyr ikke at alle barn som kommer til Norge, skal ha en automatisk rett til å være her, men mens de er her, har de rett til å bli behandlet skikkelig, anstendig og trygt.

Jeg deler flere av problemstillingene som tas opp i representantforslaget, ikke minst flere av bekymringene. Jeg mener likevel at forslagsstillerne forenkler faktum og har løsninger på utfordringen som ikke nødvendigvis vil hjelpe. Det er sånn at når noen kommer til Norge, uavhengig av alder, er vi avhengig av først å kunne sjekke hvem personen er. Er personen den han eller hun utgir seg for å være? Er personen mindreårig, f.eks., som han eller hun hevder, eller lyver vedkommende på alderen for å prøve å få opphold? Det er ting som må kontrolleres. Det er staten som velger å ta personer inn til Norge, og da synes vi også det blir galt å skyve ansvaret over på kommunene, som forslagsstillerne i stor grad legger opp til.

Det som hele denne problemstillingen viser, er at hele asylsystemet ikke fungerer, og at asylsystemet er en gullgruve for menneskesmuglere og andre som ikke ønsker barn og andre sårbare mennesker vel. Det er derfor Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å endre asylsystemet, sånn at mennesker ikke må legge ut på farefulle ferder, der de også kan bli utnyttet på det groveste. Det asylsystemet vi har, stimulerer også til at barn kan sendes som såkalte ankerbarn, noe som er helt uakseptabelt.

Hva er løsningen i tillegg? Det er det Fremskrittspartiet har tatt til orde for gjennom mange år: å innføre lukkede asylmottak frem til vi vet identiteten til personene, og om de har gyldig opphold i Norge eller ikke. Da vil vi sørge for at de vil være trygge også i den perioden.

Tobias Drevland Lund (R) []: For litt over et år siden kom NRK med avsløringer om at nesten 500 mindreårige asylsøkere hadde forsvunnet siden 2015. Eller for å si det som det er: Nesten 500 barn har forsvunnet. Det er snakk om en ekstremt sårbar og sammensatt gruppe barn, men med det til felles at de har kommet til Norge alene på flukt og er særlig utsatt for å bli utnyttet og oppleve overgrep eller omsorgssvikt.

De er våre barn. De søkte beskyttelse hos oss i Norge, og det er Norges ansvar å beskytte dem, men disse barna ble dessverre sviktet.

Jeg er ganske ferdig med å høre at det er ikke-diskriminerende at UDI har ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, når FNs barnekomité gjentatte ganger har kritisert ordningen, og at det hele begrunnes med at yngre og eldre barn har ulike behov, og at vi derfor har laget et kunstig skille mellom hvem som trenger mer omsorg, og hvem som trenger mer såkalt selvstendighetstrening.

Helsetilsynet har gjennom sine tilsyn med asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere vist at de barna ikke får forsvarlig omsorg. Statsforvalteren i Oslo og Viken har i de to tilsynsrapportene de nå har publisert, konkludert med at asylmottakene ikke sikrer et tilbud som er forsvarlig, og at de ikke har tilstrekkelig barnefaglig kompetanse eller tilstrekkelig bemanning, selv om barnevernsutvalget uttrykte at det er et klart behov for at det etableres et likeverdig tilbud for barn under og over 15 år.

Det er på høy tid at omsorgsansvaret for alle de enslige mindreårige asylsøkerne overføres til barnevernet, noe vi i Rødt har foreslått i vårt alternative statsbudsjett. Vi må også sikre at de har de rette vilkårene og ressursene tilgjengelig for at mottak for enslige mindreårige asylsøkere skal kunne forebygge forsvinninger, gi god omsorg og ha tilstrekkelig med barnefaglig kompetanse.

Det er også på høy tid at politiet instrueres tydelig om at forsvinning av enslige mindreårige asylsøkere skal etterforskes og tas like høyt på alvor som forsvinning av øvrige norske barn, og dette har Stortinget også vedtatt.

Til slutt: Etter avsløringene for et år siden ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på rutiner for oppfølging av enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra mottak, og etterlevelsen av disse rutinene. I arbeidsgruppens rapport fra april i fjor kom det bl.a. fram at politiet har gjennomgått 62 savnetsaker med enslige mindreårige asylsøkere, og ifølge politiet framkommer det ingen informasjon om at disse barna har blitt utsatt for noe kriminelt. Men for meg og for andre er det uklart om denne konklusjonen bygger på fravær av opplysninger eller på faktisk informasjon.

Derfor fremmer Rødt og SV sammen i dag et løst forslag nettopp om å utrede de underliggende årsakene til at enslige mindreårige asylsøkere forsvinner fra mottak eller omsorgssentre. Jeg tar opp forslaget.

Presidenten []: Da har representanten Tobias Drevland Lund tatt opp det forslaget han refererte til.

Ane Breivik (V) []: Barn kan ikke bare forsvinne uten at noen reagerer. Over 432 barn har forsvunnet siden 2015, uten at noen vet nøyaktig hva som har skjedd, eller hvor de er. Disse barna har vi sviktet. Vi må få klarhet i nøyaktig hvordan dette har kunnet skje, slik at vi kan forhindre at det skjer igjen.

Dette er ikke en ny problemstilling. FNs barnekomité har kritisert oss for ikke å forebygge nok og for ikke å finne ut hva som skjer med barna som forsvinner. Stortinget sa tilbake i 2015 at disse barna skal letes etter, på lik linje med andre barn. Likevel har det ikke skjedd. Det vi vet, er at mange av disse barna ikke blir meldt savnet raskt nok, og når de først blir meldt savnet, er det ikke alltid det foretas undersøkelser eller dokumenteres opplysninger. Sakene blir ofte henlagt eller ikke tilstrekkelig etterforsket, også i tilfeller hvor det er indikasjon på at barna kan være ofre for menneskehandel.

Dette kan vi ikke være bekjent av i Norge. Vi må finne ut hvordan dette har kunnet skje, og vi må sørge for at barnevernet, UDI og politiet følger opp sine rutiner når barn forsvinner fra et asylmottak, og at de samhandler på en god måte.

Venstre foreslo i fjor at det burde framgå av påtaleinstruksen at etterforskning alltid skal iverksettes i saker om savnede barn. Det stemmer vi selvsagt for igjen nå. Det er en menneskerett for barn å få nødvendig omsorg, og denne rettigheten må oppfylles uten diskriminering av noe slag. Barn er barn, også barn som er over 15 år. Likevel er det i dag sånn at barn og ungdom mellom 15 og 18 år som ankommer Norge og søker beskyttelse, får tilbud om å bo på asylmottak for enslige mindreårige i regi av UDI, til forskjell fra barn som er under 15 år, som får plass på omsorgssenter for mindreårige i regi av Bufetat.

FN har flere ganger kritisert Norge for dette skillet, som i praksis innebærer store forskjeller i bemanning og barnefaglig kompetanse. Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, har ved flere anledninger pekt på at barn på asylmottak får et mer begrenset omsorgstilbud enn barn underlagt barnevernsmyndighetene. Derfor fremmet Venstre i fjor et forslag om at barn under 18 år skal være under barnevernets omsorg. Det stemmer vi selvsagt for igjen nå.

Statsråd Emilie Mehl []: Enslige mindreårige som søker beskyttelse i Norge, er en særlig sårbar gruppe, og de prioriteres derfor høyt i alle ledd i utlendingsforvaltningen. Det er viktig at denne gruppen får et forsvarlig bo- og omsorgstilbud som er tilpasset den enkeltes behov.

Forslag nr. 1 i representantforslaget gjelder overføring av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år til barnevernet. Norge har et alderstilpasset omsorgstilbud for enslige mindreårige som har søkt om beskyttelse. Omsorgen som tilbys, er tilpasset for å møte behovene til gruppen, og mitt syn er at enslige mindreårige over 15 år får et forsvarlig omsorgstilbud under sitt opphold i asylmottak.

I forbindelse med gjennomgangen av anbefalingene som er gitt i NOU 2023: 7, Trygg barndom, sikker fremtid, har barne- og familieministeren sagt at hun vil se nærmere på forslaget om en overføring av den eldste gruppen enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet. Jeg ønsker denne diskusjonen velkommen og ser fram til hva som kommer ut av det, men jeg kommer ikke selv til å foreslå endringer for å overføre ansvaret til barnevernet på nåværende tidspunkt.

Forslag nr. 2 i representantforslaget handler om å gi politiet en tydelig instruks om å etterforske forsvinninger av enslige mindreårige asylsøkere. Når det gjelder forsvinninger fra asylmottak, har Riksadvokaten gjentatte ganger understreket behovet for prioritering og vurdering av iverksettelse av etterforskning. Det er i rundskriv gitt direktiv om at innsatsen hvor barn forsvinner fra asylmottak eller omsorgssenter, skal prioriteres på lik linje med andre forsvinningssaker, og at politidistriktene må etablere gode samarbeidsrutiner med utlendingsmyndighetene og barnevernstjenesten i slike saker. Det foreligger altså allerede en klar instruks på feltet.

Forslag nr. 3 i representantforslaget innebærer at vilkårene og ressursene stilles tilgjengelige for at asylmottak for enslige mindreårige har retningslinjer som forebygger forsvinninger, tilstrekkelig barnefaglig kompetent personell og god omsorg. I løpet av de siste årene har UDI gjort en rekke tiltak for å bedre situasjonen i asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere, inkludert økt bemanning og styrket barnefaglig kompetanse. Det er også etablert et eget tilsyn med omsorgen for denne gruppen. Det er samtidig viktig at vi fortsetter arbeidet med å gjøre forbedringer hele tiden, også at vi forebygger at ungdom forsvinner fra asylmottakene, og at vi forbedrer rutinene våre når dette skjer.

Regjeringen er opptatt av at vi skal gi et godt omsorgstilbud til gruppen enslige mindreårige asylsøkere ut fra den aldersinndelte modellen vi har i dag. Vi følger med for å se om vi kan finne flere forbedringstiltak, og vi vurderer å stille enda strengere krav til bl.a. bemanning, barnefaglig kompetanse og tilsynsordningen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tobias Drevland Lund (R) []: I forrige uke kunne NRK fortelle om at et vitne meldte fra om mulig menneskehandel som involverte en ung jente som forsvant fra nettopp et asylmottak. Politiet henla likevel saken på nytt, etter at vitnet hadde meldt seg. Mener statsråden at Norge etterlever sine forpliktelser om å forhindre menneskehandel av kvinner og jenter, når politiet i henhold til de nye rutinene kun skal vurdere videre oppfølging av meldingen når mottak og omsorgssentre melder om enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg kan ikke svare på det spørsmålet, som er basert på en enkeltsak. Jeg kan ikke gå inn i enkeltsaker, men jeg kan si at jeg mener det er veldig viktig at vi har gode rutiner, og at det er høy oppmerksomhet knyttet til forsvinninger av enslige mindreårige asylsøkere generelt. Det er det allerede klare instrukser om. Jeg vet også at det har vært gjort mye arbeid fra både politiets side og Riksadvokatens side, bl.a. i lys av oppmerksomheten om disse forsvinningssakene de siste årene, som gjør at vi nå er på et bedre sted enn vi har vært, etter mitt syn.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret, og jeg håper i hvert fall at disse avsløringene kommer til å sørge for en endring, for vi kan jo ikke ha det slik at unge jenter forsvinner fra mottak og i verste fall blir utsatt for menneskehandel.

Over til et annet spørsmål til statsråden: Et av forslagene som Rødt og SV fremmer her i dag, et løst forslag, er etter innspill fra Barneombudet, som ber oss om å finne ut av de underliggende årsakene til at en del av disse mindreårige asylsøkerne har forsvunnet, for de mener at det ikke har kommet godt nok fram. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor motsetter man seg å finne mer informasjon om hva som har skjedd, og hvorfor ønsker man ikke å bli med på et slikt forslag?

Statsråd Emilie Mehl []: Dette er, som representanten er inne på, en problemstilling som ikke er ny. De tallene som det vises til, bl.a. i denne debatten, spenner over mange år og flere regjeringer. Det er mitt inntrykk at man gjennom de årene har gjort flere tiltak for å ivareta gruppen enslige mindreårige asylsøkere bedre, på ulike måter. Det er også bare de siste to årene satt i gang flere tiltak for å bedre oppfølgingen av gruppen. Vi har allerede noe forskning som viser hva som kan være årsaker til at folk forsvinner. Noen ganger er det bortføringssaker, andre ganger kan det være andre årsaker som ligger bak.

Det som er viktig nå, er at retningslinjene til politiet blir revidert. Det foreligger tydelige instrukser knyttet til hvordan politiet skal håndtere rapporteringer om forsvinninger av enslige mindreårige asylsøkere, og det er jeg glad for. Så må vi eventuelt komme tilbake til det på et senere tidspunkt.

Mudassar Kapur (H) []: I statsrådens svarbrev til komiteen står det at forslag til nye rutiner er forventet i nær framtid, og at Politidirektoratet i dialog med Riksadvokaten vil følge opp med forslag til tiltak. Kan statsråden si noe mer om hvordan det jobbes videre med dette, og om statsråden har satt noen frist for når forslag til oppdaterte retningslinjer skal og kan legges fram?

Statsråd Emilie Mehl []: Takk for spørsmålet. De retningslinjene politiet i dag har for alle typer savnetsaker, er fra 2014. De er i ferd med å bli revidert av fagutviklingsapparatet for etterforskningsfeltet, og der har det vært et nytt forslag til retningslinjer på høring, med frist i midten av februar. Jeg kan ikke gi en eksakt dato, men det er en prosess som er i ferd med å nærme seg slutten, og det er bra.

Det er nye føringer for samhandling fra desember 2023, som krever at asylmottak og omsorgssentre skal varsle politiet og melde mindreårige savnet straks, og senest innen 24 timer etter at personen har forlatt det botilbudet vedkommende har, og ny adresse ikke er kjent. Det er også noe som vil gi politiet en mulighet til å følge opp disse sakene raskt.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Reportasjar om forsvunne asylbarn, høyringsinnspel, faginstansar som Barneombodet og utgreiinga til barnevernsutvalet – Trygg barndom, sikker fremtid – gjev oss råd om å overføre ansvaret for mindreårige åleineverande asylsøkjarar mellom 15 og 18 år til barnevernet.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Kva fagleg grunngjeving ligg til grunn for statsråden sitt svar om at ho ikkje vil føreslå lovendring for å overføre omsorgsansvaret for desse til barnevernet?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, mener jeg at vi gir alle enslige mindreårige asylsøkere et godt alderstilpasset tilbud. Det er forskjellige grupper. De som er fra 15 til 18 år, kan ha noen andre behov enn de som er under 15 år. Jeg sa også at barne- og familieministeren har mottatt en rapport, NOU 2023: 7, Trygg barndom, sikker fremtid, og på bakgrunn av den vil se nærmere på nettopp dette forslaget. Det er ikke naturlig for meg å gå dypere inn i dette spørsmålet nå, men det er noe barne- og familieministeren vil komme tilbake til senere.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Barn er barn, og forsvinning frå asylmottak kan ikkje fortsetje å skje utan at det blir leita etter dei. Forholda på asylmottaka må følgjast nærare opp. Det er ikkje godt nok når følgjepersonar ikkje blir sjekka ut, kven dei er, og om dei yter god omsorg. Dette er vesentlege ting i desse spørsmåla.

Eg er bekymra for at det spreier seg ei stemning i det norske samfunnet via sosiale medium der ein dehumaniserer ungdom frå andre land. Eg har fått delt ein del Facebook-postar frå sider som heiar på ein strammare innvandringspolitikk, som er ganske skremmande. Det blir dyrka eit fiendebilete av framande, at slik er unge med ein annan hudfarge og nasjonalitet: Dei er valdelege, og dei er moralsk forfalne. Det eg ser i desse filmane, er skremmande, men det eg også ser, er desperate ungdomar utan fotfeste i samfunnet, som sannsynlegvis har hatt ein oppvekst med omsorgssvikt og tidleg introduksjon av rus.

Hadde Framstegspartiet vore oppteke av verkeleg å unngå at sårbare menneske blir rekrutterte inn i kriminelle nettverk, hadde dei stemt for forslaga våre i dag, for vegen inn i dårlege miljø går gjennom omsorgssvikt og dårlege oppvekstforhold, samtidig som det einaste miljøet som tilbyr eit fellesskap, er kriminelt og byggjer på unyttig og destruktiv vald.

Det kom fram i NRK sin gravejournalistikk at ein del av dei som forsvann frå asylmottaka, nettopp blei rekrutterte inn i miljø som var svært øydeleggjande for dei. Vi må hugse at vi snakkar om barn. Men det som er så flott, er at det motsette er mogleg. Det er svært mange historier om det, og eg håpar fleire la merke til NRK sin reportasje frå Skien tidlegare denne veka om driftige, flotte ungdomar som hadde starta frisørsalong, og der den eine unge mannen sa det så godt: Eg var på veg inn i eit dårleg miljø, men eg fekk kome i god omsorg. Det endra livet mitt, og no vil eg vere eit forbilde for andre.

Vi i SV får dessverre ikkje fleirtal for forslaga våre i dag, men vi vil ikkje gje opp. Vi vil kjempe vidare for at alle barn som oppheld seg i Noreg, uansett kven dei er, skal få den omsorga dei har rett på, at forsvinningar frå asylmottak skal takast like alvorleg som når andre barn blir borte, og at det blir stilt ressursar til rådvelde, slik at alle barn skal få dei føresetnadene som trengst for å utvikle seg til trygge og vaksne menneske som bidreg til samfunnet.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel