Stortinget - Møte tirsdag den 27. februar 2024

Dato: 27.02.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 193 L (2023–2024), jf. Prop. 33 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:39:31]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i vassdragsreguleringsloven og energiloven (styrking av forsyningssikkerheten) (Innst. 193 L (2023–2024), jf. Prop. 33 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtta teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Marius Arion Nilsen (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid i arbeidet med denne proposisjonen. Det er en samlet komité som fremmer denne tilrådingen. Det er noen mindretallsforslag, deriblant fra Fremskrittspartiet, og det vil jeg gå nærmere inn på mot slutten av innlegget eller i neste innlegg.

Først litt om regjeringens forslag: Dette har vært en sak som regjeringen har varslet en stund, hvor formålet ifølge departementet er å etablere virkemidler som samlet skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten i perioder med økt usikkerhet i det norske kraftsystemet og i energimarkedene rundt oss. Det er styringsmekanismen. Proposisjon 33 L for 2023–2024 foreslår endringer i vassdragsreguleringsloven og i energiloven som skal tydeliggjøre og styrke det rettslige grunnlaget for en styringsmekanisme for vannkraft av hensyn til forsyningssikkerheten. Mekanismen er ment for perioder med økt usikkerhet og anstrengt forsyningssikkerhet, slik som når det er lite nedbør og tilsig, kalde vintre, høyt forbruk, høy krafteksport og hendelser relatert til kraftsystemer i og utenfor Norge. Vannkraft utgjør hoveddelen av kraftproduksjonen i Norge, og muligheten til å magasinere vann som kan brukes når det er behov for kraft, er avgjørende for forsyningssikkerheten og bidrar til effektbalanse.

Styringsmekanismen som regjeringen foreslår, omfatter flere tiltak som må ses i sammenheng. Tiltakene som foreslås er å lovfeste en formålsbestemmelse om at vannkraftreguleringer og -overføringer skal bidra til forsyningssikkerhet, å lovfeste krav om at konsesjonærer skal utarbeide strategier for å bidra til forsyningssikkerheten, forskriftsfesting av en rapporteringsordning og at man i forskrift til energiloven presiserer at når det på grunn av ekstraordinære forhold kan bli eller er knapphet på energi, vil det være grunnlag for å innføre kraftrasjonering.

Virkemidlene vil fungere i trappetrinn, forklares det i proposisjonen. Den nye formålsbestemmelsen om forsyningssikkerhet og kravet om å utarbeide strategier ligger i bunn. Dersom kraftsituasjonen blir enda mer krevende, vil første trinn være å pålegge kraftprodusentene å rapportere om produksjon og prognoser for magasinfylling fra myndighetshold, der myndighetene kan kreve innsyn i strategiene. Dersom kraftsituasjonen forverres og ekstraordinære forhold tilsier at det kan bli knapphet på energi, kan myndighetene gripe inn overfor produsentene, og i en slik situasjon vil det innføres kraftrasjonering, noe som også kan innebære at Statnett må begrense eksporten dersom dette er nødvendig av hensyn til forsyningssikkerheten.

Jeg merker meg at høringsinnspillene i det store og hele uttrykker forståelse for behovet for mer innsyn når det nærmer seg kraftknapphet, mens enkelte aktører advarer mot å gripe inn i kraftmarkedet. Her mener jeg at tilgang til nok kraft er grunnleggende for samfunnssikkerheten i et i stor grad elektrifisert land som Norge, og derfor er det nødvendig med en viss statlig kontroll og sentrale retningslinjer, slik tilfellet også er med andre samfunnskritiske funksjoner.

Det er en samlet komité som fremmer tilrådingen om å vedta endringene i Prop. 33 L for 2023–2024.

Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Marius Arion Nilsen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Mani Hussaini (A) []: Jeg er stolt av regjeringen, som siden høsten 2021 har kommet med en rekke tiltak som skal avbøte den uvanlige situasjonen vi har vært i, nemlig veldig høye strømpriser. Der har vi innført en strømstøtteordning som har kommet folk over hele landet til gode, og som vi har sagt skal være til stede så lenge prisene er så høye som de er.

Samtidig har vi også gjort mye annet siden 2021. En av de tingene er å se på muligheten for å innføre styringsmekanismer når kraftbalansen og kraftsystemet blir skjørt. Det forslaget som kommer fra regjeringen, og som de aller fleste i komiteen har stilt seg bak, viser også at vi her er inne på noe som er viktig å få inn. Det viser at vi er villig til å ettergå hele kraftsystemet og gjøre endringer som er nødvendig for å trygge oss og vår forsyningssikkerhet.

I loven er det målrettede tiltak som foreslås, og som styrker vår forsyningssikkerhet. Som saksordføreren var inne på, er det en rekke forslag som legges fram. I hovedsak er det fire forslag. Vi er så heldige i Norge at vi har offentlig eid vannkraft – det er kommuner, fylkeskommuner og stat som eier vannkraften. Det gjør også at vi kan øve mer kontroll over dem som eier konsesjonene. Ett av de forslagene er at man tydeliggjør konsesjonærenes ansvar, og at også de skal være med og tenke på forsyningssikkerhet når de produserer kraft.

Det andre er at man skal formalisere det regjeringen har gjort siden sommeren 2022, nemlig at alle kraftprodusenter skal rapportere inn hva som produseres, og magasinbeholdningen.

Det tredje forslaget er at alle konsesjonærene har strategier for hvordan de skal bidra til god forsyningssikkerhet. Det er igjen et forslag som gjør at alle som produserer vannkraft i landet vårt, skal bli ansvarliggjort – ikke bare få mest mulig ut av hver eneste vanndråpe, men også tenke på forsyningssikkerhet i sin helhet.

Det siste og kanskje aller viktigste er at lovforslaget gir adgang for energimyndighetene til å gripe inn i magasindisponeringen i situasjoner der det er en reell fare for knapphet på strøm. Det betyr at vi gjennom loven gir oss selv en knapp vi kan trykke på dersom ikke konsesjonærene hører etter. Dette forslaget skal først og fremst bidra til at våre magasiner ikke skal gå tomme.

Lars Haltbrekken (SV) []: Forsyningssikkerheten er alfa og omega for både norsk industri og norske forbrukere. For et par år siden, sommeren 2021, tydet vannkraftmagasinfyllingen på at situasjonen den kommende vinteren kunne bli kritisk med tanke på forsyningssikkerheten. Flere partier på Stortinget ba da regjeringen om å sette i gang et arbeid for å styrke forsyningssikkerheten. Det har regjeringen gjort, og som saksordføreren sa, er det en enstemmig komité som i dag står bak denne tilrådingen – pluss at det er noen mindretallsforslag.

Jeg vil likevel legge til at dersom det nå skulle vise seg at den mekanismen som regjeringen har lagt fram, vil være for svak for å styrke forsyningssikkerheten, må regjeringen i tiden framover se på endringer som styrker den.

Ett av forslagene, som SV er med på, er å be regjeringen «stille krav til transmisjonsnettoperatør om at eksportkapasitet i utenlandskablene skal kunne begrenses når fyllingsgraden i magasinene er på et visst punkt under median for årstiden». Det er for å sikre både forsyningssikkerhet og lave priser. Der ber vi videre, sammen med Rødt, om at regjeringen går «i forhandlinger med land Norge har utenlandskabler til, om nødvendig», for å sikre dette. Vi håper regjeringen er forberedt på å gjøre dette dersom det viser seg at den styringsmekanismen som man har lagt fram, ikke er god nok.

Jeg tar opp det forslaget som SV og Rødt står bak, og jeg vil også signalisere at SV kommer til å stemme for forslag nr. 1 i innstillingen.

Presidenten []: Då har representanten Lars Haltbrekken teke opp det forslaget han refererte.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Høyre støtter regjeringens forslag og synes det er gode presiseringer som gjøres og tas inn i lovverket.

Det er viktig å avklare en misforståelse som kan være ute og gå. Bakgrunnen for hele dette forslaget er den strømpriskrisen som ble utløst av Russlands struping av gass til Europa for å svekke det europeiske samholdet i støtten til Ukraina. Da var det mange som stilte seg spørsmål om vi har politisk handlekraft til å sikre forsyningssikkerheten. Det mener jeg vi hadde etter energiloven også før krigen i Ukraina og strømpriskrisen, og vi har det nå. Det å sikre forsyningssikkerheten betyr ikke at man skal begrense eksport for å manipulere priser innenlands, og det er heller ikke meningen med den nye styringsmekanismen. Det var det heller ikke hjemmel for å gjøre før.

De presiseringene som nå er gjort av hva som ligger av ansvar til hver enkelt aktør i kraftmarkedet, er fornuftige. Dem stiller Høyre seg bak. Det er en videreføring av det systemet vi har hatt, en videreføring av at forsyningssikkerhet er prioritet nummer én. Således er dette et fornuftig forslag, som vi stiller oss bak.

Sofie Marhaug (R) []: Noe av bakgrunnen for denne saken er at høsten og vinteren 2021–2022 ble magasinene veldig stramme i Norge. Det handlet bl.a. om at kraftprodusentene produserte og eksporterte over evne, i en tid der Russland – helt riktig – hadde strupt gass til Europa. Jeg mener at kraftprodusentene da spekulerte og gamblet med arvesølvet vårt, altså med vannkraften, og det er kritikkverdig.

Statsråd Terje Aasland gikk hardt ut og lovet en ordning for å stanse nedtrappingen av magasinene sommeren 2022. Under Arendalsuka samme sommer sa han at den skulle være på plass innen våren 2023. Stortingets sommerferie ble avbrutt, og vi hadde et ekstraordinært stortingsmøte der vi diskuterte dette. Nå er det snart vår. Vi er i 2024, ikke i 2023. Statsråden har med andre ord ikke levert på egne løfter.

Verre er det likevel at styringsmekanismen ikke er streng nok. Regjeringen vil i første rekke ikke begrense eksporten, men begrense produksjonen og dermed skru opp prisene for vanlige folk. Det er bare i helt ekstreme situasjoner, nær sagt når det er for sent, at eksportbegrensninger i det hele tatt kommer på tale.

Det mener vi i Rødt er for dårlig. Rødt er med på forslag, sammen med både Fremskrittspartiet og SV, om eksportbegrensninger når vannmagasinene blir tappet for mye, altså under normalen. Det er ikke et urimelig krav. EU har som kjent tillatt lagring av gass på mye rausere vilkår enn den slappe styringsmekanismen regjeringen nå foreslår.

Resultatet er at norsk vannkraftproduksjon – med vår unike mulighet til å lagre vann i magasinene – i virkeligheten blir en ulempe. Vi undergraver hele kraftsystemet vårt. Tappingen har også negative miljøkonsekvenser.

Det er synd at regjeringen ikke er villig til å bruke handlingsrommet i EØS. I stedet vil de tekkes kraftbransjen. Når produksjonen begrenses, skrus prisene opp. Det er ikke så verst for kraftprodusentene, tross alt. All risiko, all kostnad skyves over på vanlige strømkunder, på både folk og næringsliv.

Vi har hatt en politikk der det har vært marked, marked, marked. Statnett har ivret for å bygge utenlandskabler. De har underdrevet kostnader for strømkundene og presset på for økt eksportkapasitet. Politikere fra mange partier – fra Fremskrittspartiet til Arbeiderpartiet – har godtatt denne utviklingen.

Ola Elvestuen (V) []: Det regjeringen legger fram i denne saken, er en ganske begrenset styringsmekanisme, som jeg tror regjeringen egentlig overselger betydningen av. Fra Venstres side ser vi ikke noe problem med at den innføres, men vi vil likevel understreke at man må være forsiktig med å bruke den. Man skal være klar over at holder vi tilbake vann i vannmagasinene, kan det også være med på å drive opp strømprisene der og da.

Fra Venstres side er vi helt klare på at vi har et velfungerende energimarked i Norge, Skandinavia og Europa, og det bør vi forsterke. Den kraftutvekslingen vi har med utlandet, er både viktig, nødvendig og det som sikrer forsyningssikkerheten også i Norge. Det er ingen grunn til å fortsette denne kampen mot utenlandskabler. Tvert imot burde vi ha hybridkabler også på havvind, slik at det også kunne være mer lønnsomt å bygge.

Jeg synes man bør fortsette å legge til grunn at vi har et godt fungerende energimarked. Det er det som bør styrkes. Kraftutvekslingen er én viktig del av det. Denne nye ordningen, som vi ikke er imot, skal man likevel være forsiktig med å bruke.

Så er det viktig at regjeringen fortsetter å utvikle det samarbeidet vi har både i Skandinavia og i Europa. Igjen vil jeg etterlyse at vi får vedtatt den rekken av EU-direktiver som vi sitter og venter på. Fjerde energimarkedspakke er det ingen grunn til ikke å vedta. Få på plass Klar for 55 og REPowerEU, slik at vi også får en raskere utbygging av fornybar energi i Norge. Fornybardirektivet ligger der, energieffektiviseringsdirektivet ligger der, bygningsdirektivet – alt dette må vedtas. Det er det ingen grunn til å vente med. Det vil få mye større betydning for energisikkerhet og ny fornybar energi i Norge enn denne begrensede mekanismen som regjeringen her foreslår, som vi gjerne må vedta.

Statsråd Terje Aasland []: Aller først: Jeg er veldig glad for at det er bred tilslutning i Stortinget til styringsmekanismen. Ja, det er en begrenset ordning, men det er en helt nødvendig ordning, og det er et verktøy som ikke har vært på plass tidligere. Det merket vi sommeren 2022, da vi sto i fare for å måtte innføre omfattende rasjoneringer gjennom vinteren hvis en ikke hadde god kontroll på utviklingen. Det var jo faren. Da hadde vi ikke noe verktøy i verktøykassa for å kunne justere dette. Det får vi nå, og det er veldig bra.

Vi begynte allerede sommeren 2022 med å være veldig tydelig overfor kraftprodusentene om rapporteringsordningen, slik at en så hvordan kraftprodusentene faktisk disponerte vannet. Vi ba i tillegg vannkraftprodusentene om å holde igjen på vannet, spare det til vinteren, og vi så at det hadde effekter. Det ble produsert mindre, og vi fikk en bedre situasjon. Så var vi i tillegg heldige fordi vi fikk regn på høsten. Det pleier vi jo normalt å få, men for å være sikre trenger vi disse styringsmekanismene med rapporteringsordningen, og hvor grunnplanken ligger i at kraftprodusentene også gjennom energiloven ansvarliggjøres med tanke på forsyningssikkerheten.

Neste skritt, neste trappetrinn, er at en må dokumentere en strategi for hvordan en bidrar til å opprettholde forsyningssikkerheten. I ytterste konsekvens har vi muligheten til å sette begrensninger både på produksjon og også på eksportkapasiteten som ligger i dette tilfellet. Det er for å underbygge forsyningssikkerheten i Norge, for det vil – helt sikkert – komme uforutsette hendelser også i fortsettelsen. Det vil være værår som gjør det nødvendig å kunne ha denne mekanismen i bunnen. Jeg håper at den aldri blir brukt – det bør Stortinget også håpe på – slik at vi ikke er i en situasjon hvor forsyningssikkerheten er truet. Men det er viktig at dette er der, slik at vi ikke, som vi gjorde sommeren 2022, står uten å ha virkemidler i en slik situasjon.

Her foreslår regjeringen endringer i vassdragsreguleringsloven og energiloven. Det er ingen tvil om at det vil styrke forsyningssikkerheten for strøm, og dette rammeverket er presentert veldig godt tidligere. Jeg er veldig glad for at Stortinget gjør det på denne måten. Jeg mener det er en riktig ordning – en ordning som ikke begrenser fleksibiliteten og den betydningen magasinert vannkraft har i det norske kraftsystemet, hvor den både skal forsyne folk med strøm og samtidig være et viktig element i flomdempingen når det er nødvendig og påkrevd ut fra den værsituasjonen som vi antar kommer til å forsterke seg i årene framover.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: I 2022 bedrev Statnett storstilt eksport i et tørt år. Det var eksport mesteparten av året. Fram til uke 20 var det nettoeksport hele veien, og så ble det noen få uker med import før eksporten igjen tiltok. I etterkant har man fått regjeringens styringsmekanisme. Fremskrittspartiet mener at den trer i kraft litt vel sent og er litt vel svak – det kan man komme tilbake til. Spørsmålet er om statsråden kan avklare om og når styringsmekanismen ville slått inn i 2022.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg vil mene og påstå at den slo inn allerede i 2022, for da stilte vi krav om ukentlig rapportering fra samtlige kraftprodusenter og ba dem også om å holde igjen på vannet. Selv om det da ikke var lovregulert at vi hadde den fullmakten eller den lovhjemmelen til å si det, responderte vannkraftprodusentene på det. Jeg mener det var bra at de gjorde det sommeren 2022, da situasjonen var anstrengt og det var fare for rasjonering.

Det vil bestandig være et balansepunkt mellom hva en tillater av eksport, og hva en har behov for når det gjelder muligheter for import. Det vil bestandig være en situasjon, og det er jo noe av det som har vært diskutert faglig sett ut fra denne styringsmekanismen. Hvis vi kommer i situasjoner hvor vi begrenser adgangen, f.eks. til eksport, vil vi da miste mulighetene for import? Vi vet hvor betydningsfull importkapasiteten er for det norske vannkraftsystemet. Det er viktig for stabiliteten, forutsigbarheten og energiforsyningen at vi har et godt samspill, men dette verktøyet som vi nå får fullt og helt på plass gjennom disse lovendringene, er nødvendig.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker for svaret, men derav mitt spørsmål, for hvis man begrenset eksporten i 2022 først om sommeren, hadde man jo allerede eksportert hele kraftoverskuddet, hele magasinet. Det var et tørt år. Det var ikke et tørrår, men det var lite tilsig, og man hadde lite slingringsmonn å gå på. Når man da hadde en stor eksport i 2022, ca. 12 TWh totalt i løpet av året, tømte man jo magasinene. Nå nevnte statsråden trinn én, men ville de neste trinnene slått til i 2022, ut fra statsrådens bedømming av den historiske situasjonen, historiske tall og ikke minst den styringsmekanismen som vedtas her i dag?

Statsråd Terje Aasland []: Nå viste det seg at det som var nødvendig sommeren 2022, var å gjøre det regjeringen gjorde, og det var å være tydelig på rapporteringsplikten. Vi så markant at vann ble holdt tilbake i norske vannmagasiner og ble spart til vinteren etter at rapporteringsordningen ble innført, og vi gikk en sikrere tid i møte før høstregnet kom – og det var heldigvis en normal mengde med høstregn, kanskje også over normalen, jeg husker ikke helt, jeg går ikke med alle værdata i hodet. Etter det har vi hatt god forsyningssikkerhet i Norge.

Når det gjelder å spekulere i hvordan dette skal slå inn: Det som er viktig, er at det er energimyndighetene som forvalter denne ordningen som vi nå lovfester. Det skal jo ikke være sånn at det er en politisk bestemt ordning som en går inn og justerer etter hvert som en finner det for godt. Det skal være en trygg og forutsigbar ordning som sikrer forsyningssikkerheten i Norge.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker igjen for svaret. Misforstå meg rett: Vi stemmer for dette fordi vi mener at en styringsmekanisme må på plass, og så skulle vi gjerne sett at den både var sterkere og trådte i kraft før en krise materialiserte seg – men det er nå én ting.

For å gå i detaljene: Jeg leser i § 29 a, og der står det, under «Krav om strategi for å bidra til forsyningssikkerhet», at man skal utarbeide en strategi for å bidra til forsyningssikkerheten. Men videre står det i § 36 at overtredelse av enkeltvedtak om å utarbeide strategi – som nevnt over – ikke medfører straff. Dette er jo trinn én. Nå tror jeg ikke kraftprodusenter, Statnett o.l., vil misbruke sitt mandat her, men hvorfor har man valgt å fjerne muligheten for å ilegge noe straff? Hvorfor er det ingen sanksjonsmuligheter hvis man ikke oppfyller trinn én i styringsmekanismen?

Statsråd Terje Aasland []: Når vi har foreslått den reguleringen vi har foreslått, mener vi at den er foreslått slik at den kommer til å virke. Vi kommer til å få respons fra aktørene på det. Jeg kan jo stille spørsmålet litt retorisk tilbake: Hvorfor har ikke Fremskrittspartiet foreslått at det skal være straff og sanksjoner for dem som eventuelt bryter dette, når de nå har hatt saken til behandling? Jeg tror at det rammeverket vi legger nå, er godt. Vi har tillit til at både energiprodusentene og energibransjen følger opp det lovverket som gjelder, og at de følger opp forpliktelsen som ligger i bunn, om at de skal bidra til å opprettholde en sterk forsyningssikkerhet i Norge. Hvis de ikke følger opp det, må vi eventuelt innføre sanksjoner, men jeg tror at de utøver sitt samfunnsansvar på en god måte. Det er grunnlaget for det vi har fremmet for Stortinget.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Som nevnt stiller Høyre seg bak de presiseringene som nå foreslås for Stortinget. Men det er litt merkelig, for man gir inntrykk av at man var låst og ikke kunne gjøre noen ting under den strømpriskrisen som var. Slik som jeg leser energiloven, gir den veldig klare myndigheter. Det er riktignok delegert til NVE og andre å ivareta forsyningssikkerheten, men ansvaret ligger hos Energidepartementet. Det er full mulighet til å treffe de nødvendige tiltak, slik som andre europeiske land gjorde, hvis det er en reell fare for at forsyningssikkerheten ikke kan opprettholdes. Så jeg kjøper ikke helt forklaringen at dette gir en ny hjemmel. Det er i tråd med energiloven slik den har vært hele tiden. Kan energiministeren svare på om man ikke hadde et handlingsrom før også?

Statsråd Terje Aasland []: Det handlingsrommet man hadde for å reagere på den situasjonen som var i 2022, var i utgangspunktet utledet av rasjoneringsforberedelser. Det var regelverket, og sånn var det. Når vi ber om rapportering, f.eks., er det konkurransesensitiv informasjon det rapporteres på, og når vi ikke har et lovverk for det, trenger vi en aksept for at kraftprodusentene deler det mellom seg. Nå lovregulerer vi at det skal deles, sånn at energimyndighetene får den fulle oversikten, og vi fikk ny informasjon den gangen. Vi fikk en bedre forståelse av hvordan kraftprodusentene reagerer i den situasjonen som var sommeren 2022. Det var nyttig informasjon, ut ifra det NVE sier. I hvert fall de juristene som gir meg råd, sa at vi i utgangspunktet ikke hadde den lovmessige dekningen for å kreve det vi nå krever, og derfor foreslår vi lovendringene. Hadde vi ikke hatt behov for det, hadde vi ikke foreslått lovendringer, men vi mener at de lovendringene er nødvendige for å sikre forsyningssikkerheten i Norge.

Ola Elvestuen (V) []: Som jeg sa, er det ingen grunn til å være imot styringsmekanismen, men jeg tror ikke den har den store effekten, og man skal også være forsiktig med å bruke den.

Jeg vil stille det samme spørsmålet som jeg har stilt mange ganger. Problemet er at vi ikke holder det tempoet resten av Europa har på utbygging av fornybar energi. De omstiller seg vekk fra bruk av russisk gass og etter hvert også vekk fra bruk av gass i seg selv.

Spørsmålet mitt tok jeg også fra talerstolen: Vi har direktiver liggende. Vi har fjerde energimarkedspakke, Klar for 55, REPowerEU, fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsdirektivet. Er det noen av disse statsråden og regjeringen ser for seg at man skal levere til Stortinget i løpet av denne stortingsperioden?

Statsråd Terje Aasland []: I tråd med tradisjonene til representanten Elvestuen skal jeg også gjenta mitt tradisjonelle svar på det spørsmålet. Det er at vi jobber med å gjennomgå de ulike rettsaktene og ulike direktivene som foreligger, og kommer til Stortinget med det så raskt det lar seg gjøre. Vi ønsker å gjennomføre dette på en god og ryddig måte.

Jeg har lyst til å understreke at når det gjelder investeringer i fornybar energi i Norge nå, ser vi at det er økende interesse, men også handling bak det. Flere av de store vannkraftprodusentene har levert vannkraftoppgraderinger, og man har fått vindkraftprosjekter på land som nå er omsøkt. For eksempel har man i Finnmark fått en stor interesse for utbygging av vindkraft på land. Alt som er omsøkt, blir ikke bygd ut, men det er stor interesse for å investere i mer fornybar energi, og det gleder meg. Det betyr at vi nå har et rammeverk som gjør at man nå kan investere for å sikre seg enda bedre oppdekning av et økende kraftforbruk.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg takker for svaret – eller, jeg takker jo ikke for innholdet – men jeg legger merke til at når statsråden ramser opp hvor det nå er nye tiltak, nevner han ikke de to områdene hvor man kan få mest utbygging fram mot 2030. Det er på sol, hvor vi også trenger en raskere utbygging som kan komme raskt – 8 TWh innen 2030 bør være en mulighet – og på energiøkonomisering, hvor man kan få ganske mye i løpet av 2030, opp mot 10 TWh. Dette ligger også som krav i bl.a. REPowerEU, der det er tydelige målkrav for utbygging av sol knyttet til offentlige bygg og næringsbygg.

Man sier at man jobber grundig med det og vil legge det fram for Stortinget når det er klart, men mitt spørsmål blir igjen: Har regjeringen en ambisjon om å legge fram noen av disse direktivene i løpet av denne stortingsperioden?

Statsråd Terje Aasland []: Vi har en ambisjon når det gjelder enøktiltak og sparing av strøm. Vi har gjennom handlingsplanen for energieffektivisering foreslått et mål på 10 TWh spart strøm. Det er et veldig viktig tiltak som avlaster nettet og bidrar til å frigjøre elektroner.

Når det gjelder solkraft på land, mener jeg vi har gode forutsetninger for å gjøre enda mer. NVE har akkurat foreslått at vertskommunene kan være dem som tillater utbygging av solkraft opp til 5 MW. Det er etter min mening et godt forslag. Vi kommer til å følge opp dette. Vi har allerede gjort mye på sol, men vi må gjøre mer, for vi må få opp også den type energiproduksjon. Der er jeg helt enig med representanten, og så får jeg komme tilbake til Stortinget med de ulike sakene vi må vurdere med hensyn til EØS-regelverket.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Aleksander Øren Heen (Sp) []: Det meste er eigentleg sagt i denne saka, men eg tenkjer det er greitt for Senterpartiet òg å gjera greie for at dette er ei bra sak som styrkjer forsyningssikkerheita. Det er ikkje eit tiltak for å hamla opp med ei litt uønskt utvikling for straumprisane. Det er andre tiltak ein skal bruka til det.

Eg har òg lyst til å minna om at ein har hatt mekanismar for å kunna rasjonera viss ein har kome i ein mangelsituasjon. No er jo ønsket at ein helst ikkje skal koma i ein rasjoneringssituasjon, der ein f.eks. må stengja ned kraftkrevjande industri eller regulera folk sitt alminnelege forbruk av kraft. Det er nettopp det ein vil unngå. Difor er det òg viktig å sikra lovheimlar for å kunna handtera ein litt avgrensa krafttilgang i periodar. Då kan ein setja inn tiltak som sikrar at staten har kontroll, og på den måten òg vareta forsyningssikkerheita. Ein kan setja inn tiltak på eit mykje tidlegare tidspunkt enn når ein kjem til eit punkt der ein ser at det plutseleg manglar straum.

Det er viktig for Senterpartiet at ein har dei verktøya, at ein har politisk kontroll over krafta på den måten. Det er eit sjølvstendig poeng. Dette er ein viktig fellesskapsressurs og heilt grunnleggjande infrastruktur, og då må me ha kontroll på tilgangen til folk og næringsliv.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Først vil jeg svare statsråden på hans spørsmål til meg i replikkvekslingen.

Grunnen til at vi ikke har sett på dette med straff og sanksjoner, er at i våre forslag stadfester vi at vi ønsker at departementet skal ha innsyn i strategiene. Det er svaret på det.

Ellers stiller Fremskrittspartiet seg bak denne styringsmekanismen. Vi stemmer for, og vi synes det er bra den kommer, men vi synes den framstår svak. Vi frykter at regjeringens styringsmekanisme vil gjøre lite for å unngå utfordrende kraftsituasjoner og i større grad først tre i kraft når en krise er i gang og utvikler seg – ikke forhindre at krisen oppstår i utgangspunktet, som Fremskrittspartiet mener må være målet.

Vi er uenig i at styringsmekanismen og krafteksporten ikke har noe med prisene å gjøre, slik jeg forsto regjeringspartiene nå. Det er i stor grad prissmitten som kommer fra kontinentet, sammen med andre faktorer, som har medført at vi har høye strømpriser. Derfor har vi foreslått en ordning som er større og bredere, som tar inn over seg at de store, regulerbare vannmagasinene skal kartlegges og analyseres ut fra historiske data og minimums fyllingsgrad for året. Da skal man få et nivå som vi kaller eksportminimum, der det kun er lov til å bedrive balansert kraftutveksling hvis man når dette nivået. På denne måten vil man ikke komme i en situasjon der man har problemer med forsyningssikkerheten, og man vil i større grad kunne få en endret vannverdi som gjør at strømprisene internt i Norge også blir lavere.

Kraftutveksling har historisk sett vært et gode for Norge. Det er riktig og viktig at vi kommer i en situasjon der det igjen blir det, men da er vi nødt til å komme med tiltak, som Fremskrittspartiet har foreslått.

Det vi ser i dag med tilknytningen til Europa, er økt volatilitet, økt ubalanse, økt kostnadsnivå og et Norge som i større grad må sikre egen kraftforsyning med en klok energistyring og magasindisponering, for vi har ikke regulerbar kraft å trekke veksler på fra kontinentet. Derfor fremmer vi tre egne forslag sammen med Rødt. Vi stemmer også for forslag nr. 4.

Når jeg nå ser på talerlisten, ser det ut som om jeg er siste inntegnede taler. Da vil jeg som saksordfører takke for godt samarbeid og en god debatt.

Presidenten []: Der kom det eit innlegg til, frå statsråd Terje Aasland!

Statsråd Terje Aasland []: Aller først har jeg lyst til å understreke at jeg tror det er lite gjennomtenkt hvis en ønsker å begrense vannkraftdisponeringen og vannkraftmagasinenes evne til å foreta flomdemping. Det å sette høyere minimumskrav, altså å gå inn i de konsesjonsvilkårene som foreligger i dag, mener jeg er uklokt. Vi har vilkårsrevisjoner som justerer og ser på dette. Vi er veldig tydelig på at gjennom vilkårsrevisjoner ønsker vi ikke å begrense mulighetene for kraftproduksjon eller for håndtering av den fleksibiliteten som vannkraftmagasinene er. Det er kjempeviktig.

Jeg tror det også er vanskelig å håndtere magasindisponeringen i Norge med utgangspunkt i eksportønsket til Fremskrittspartiet. Jeg har bare lyst til å understreke det. Hvis det er slik at en har det, burde en heller vært konkret og sagt noe om kablene, utenlandsforbindelsene. Kanskje må det, etter representanten Nilsens mening, være særdeles ukloke beslutninger den forrige regjeringen fattet om å bygge både Tysklandskabelen og Englandskabelen.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Nå skal ikke jeg trekke debatten ut i tid, men bare komme med noen innspill til statsråden.

Det var Stoltenberg I-regjeringen som startet arbeidet med utenlandskablene, og Fremskrittspartiet som videreførte det, og Fremskrittspartiet har i etterkant sagt at vi ser at dette gikk galt av sted. Europas utvikling innen energipolitikk og klimapolitikk har ført til et dysfunksjonelt marked – derav vårt ønske om å kunne styre kraftutvekslingen i større grad. Hadde det enda vært et velfungerende marked, slik det var når det var det nordiske, for da fungerte det meget, meget bra. Det kan man spørre både norske og utenlandske nettselskaper om.

Vi ønsker ikke å overstyre, men vi ønsker å få en styringsmekanisme som gjør at man unngår kriser, unngår kraftrasjonering, unngår å komme i en situasjon der man har høye strømpriser og fare for rasjonering, ikke minst der det skyldes stor eksport. Det er det vi ønsker å oppnå med vår mekanisme.

Jeg ser at ingen har tegnet seg, så da takker jeg for debatten.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel