Voteringer

Meld feil

Votering

Presidenten [15:01:02]: Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 27. februar 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg og Alf Erik Bergstøl Andersen om å ikke ha bedre ytelser for flyktninger i Norge enn i Danmark og Sverige (Innst. 196 S (2023–2024), jf. Dokument 8:44 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har Erlend Wiborg satt frem to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en større gjennomgang av ytelsene til flyktninger, slik at disse maksimalt er på nivå med Sverige og Danmark.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en større gjennomgang av introduksjonsprogrammet og sysselsetting knyttet til ukrainere i Norge, Sverige og Danmark, med sikte på å øke sysselsettingen i retning av dansk og svensk nivå, der målet er at man skal i arbeid raskest mulig og at opplæring i språk/samfunn tas på kveldstid/i helger.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:44 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg og Alf Erik Bergstøl Andersen om å ikke ha bedre ytelser for flyktninger i Norge enn i Danmark og Sverige – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 88 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.51)

Votering i sak nr. 2, debattert 27. februar 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kathy Lie, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Grete Wold og Birgit Oline Kjerstad om ein tiltakspakke for einslege mindreårige asylsøkjarar (Innst. 202 S (2023–2024), jf. Dokument 8:39 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt frem fem forslag. Det er

forslagene nr. 1–4, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslag nr. 5, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede de underliggende årsakene til at enslige mindreårige asylsøkere forsvinner fra omsorgssentre eller mottak.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 78 mot 23 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.29)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:39 S (2023–2024) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kathy Lie, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Grete Wold og Birgit Oline Kjerstad om ein tiltakspakke for einslege mindreårige asylsøkjarar – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1–4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag til lov- og forskriftsendringar som sikrar at omsorgsansvaret for einslege mindreårige asylsøkjarar mellom 15 og 18 år blir overført til barnevernet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa utarbeide eit lov- og forskriftsforslag om å sikre einslege mindreårige asylsøkjarar over 15 år som bur på asylmottak, eit omsorgtilbod med både kvalitet og rettar som er likeverdige med det tilbodet andre born under offentleg omsorg får.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringa om å gje politiet ein tydeleg instruks om at forsvinning av einslege mindreårige asylsøkjarar skal etterforskast og takast på like stort alvor som forsvinning av norske barn.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringa om å stille dei rette vilkåra og ressursane tilgjengeleg for at mottak for einslege mindreårige asylsøkjarar har retningslinjer som førebyggjer forsvinningar, har tilstrekkeleg med barnefagleg kompetent personell og god omsorg.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 80 mot 22 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.07)

Votering i sak nr. 3, debattert 27. februar 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Birgit Oline Kjerstad om trygge boliger for alle (Innst. 197 S (2023–2024), jf. Dokument 8:41 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt frem tolv forslag. Det er

forslagene nr. 1–10, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslagene nr. 11 og 12, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 11, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tilbakeføre ansvaret for Tilskudd til tilpasning av bolig til Husbanken for å sikre likeverdig behandling for alle borgere.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 95 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjenåpne ordningen med heistilskudd i forslaget til statsbudsjett for 2025.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 94 mot 8 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2024 fremme forslag til en endring av husleieloven hvor indeksregulering settes som et maksimaltak for årlig oppjustering av husleieprisen, selv ved bytte av leietaker. Vesentlig oppgradering av boligen som gir bedre boforhold for leietaker, skal gi unntak fra pristaket.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 89 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.12)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4, 6 og 7, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en låneordning hvor staten går inn som eier eller kausjonist ved boligkjøp for personer som har betalingsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital for boliglån, eller hvor byggekostnadene overgår panteverdien.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en refinansieringsordning for økonomisk utsatte boligeiere for å sikre at økonomisk utsatte har mulighet til å beholde boligen i dyrtiden.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2024 fremme forslag til endringer i husleieloven som sikrer at kommuner ikke kan kreve markedsleie eller «gjengs leie» for sosiale boliger eller omsorgsboliger i kommunalt eie, samt utrede en ny mekanisme for langsiktig og forutsigbar prisfastsettelse, hvor det enten er eiendomsverdien eller den enkeltes inntekt som legges til grunn.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 88 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.27)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, 8 og 9, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en modell for en tredje ikke-kommersiell boligsektor, herunder forslag til nødvendige lovendringer for å kunne sikre at en betydelig andel nye boliger er ikke-kommersielle.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2024 innrette Husbankens lånerammer slik at disse utvides til å inkludere en ordning som stimulerer til bygging av ikke-kommersielle utleieboliger i kommunene.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen reetablere en egen tilskuddsordning i Husbanken som tilbyr startlån til unge førstegangsetablerere som har betalingsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital for et privat boliglån.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre reglene for bostøtte slik at inntekten til hjemmeboende barn inntil 20 år ikke blir regnet med i inntektsgrunnlaget for bostøtte, mot dagens grense på 18 år.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre reglene om bostøtte slik at regelen om at man mister rettigheten til bostøtte dersom samboer får status som student, avvikles.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre reglene for bostøtte slik at bostøtten holdes fast i et halvt år av gangen for barnefamilier, i tråd med anbefalingene i rapporten fra ekspertgruppen om barn i fattige familier.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 81 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.05)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:41 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Birgit Oline Kjerstad om trygge boliger for alle – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 87 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.33)

Votering i sak nr. 4, debattert 27. februar 2024

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i vassdragsreguleringsloven og energiloven (styrking av forsyningssikkerheten) (Innst. 193 L (2023–2024), jf. Prop. 33 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem fire forslag. Det er

forslagene nr. 1–3, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet og Rødt
forslag nr. 4, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til transmisjonsnettoperatør om at eksportkapasitet i utenlandskablene skal kunne begrenses når fyllingsgraden i magasinene er på et visst punkt under median for årstiden, for å både sikre forsyningssikkerhet og lavere priser. Regjeringen bes gå i forhandlinger med land Norge har utenlandskabler til, om nødvendig.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 76 mot 26 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en styringsmekanisme hvor netto krafteksport over en gitt tidsperiode, eksempelvis 7–14 dager, stanses når magasinfyllingsgraden er lavere enn eksportminimum. Balansert kraftutveksling, eller import av kraft opererer som normalt over den gitte tidsperioden, mens nettokrafteksport over den gitte tidsperioden, eksempelvis 7–14 dager, ikke muliggjøres når magasinfyllingsgraden i tilknyttede vannmagasiner er lavere enn eksportminimum.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kreve av vannkraftprodusenter med regulerbare vassdrag at det utarbeides en strategi for hvordan selskapet skal bidra til forsyningssikkerheten, med oppdatering hvert annet år, eller oppdatering hvis vesentlige endringer i kraftsystemet forekommer. Departementet skal ha innsyn i strategiene.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 84 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en kartlegging og analyse av landets store regulerbare vannmagasiner, hvor minimum fyllingsgrad i henhold til gitte datoer fastsettes – et såkalt eksportminimum.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 76 mot 26 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.02)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i vassdragsreguleringsloven og energiloven (styrking av forsyningssikkerheten)

I lov 14. desember 1917 nr. 17 om regulering og kraftutbygging i vassdrag gjøres følgende endringer:

Ny § 1 a skal lyde:

§ 1 a Formål

Landets vannkraftressurser skal forvaltes og utnyttes til det beste for allmennheten. Loven skal legge til rette for at vassdragsreguleringer og overføringer samlet bidrar til god forsyningssikkerhet for elektrisk energi i Norge.

Ny § 29 a skal lyde:

§ 29 a Krav om strategi for å bidra til forsyningssikkerhet

Den som har konsesjon til vassdragsregulering eller overføring etter denne loven, skal sørge for å utarbeide en strategi for å bidra til forsyningssikkerhet. Strategien skal inneholde opplysninger om hvordan konsesjonæren ved utnyttelse av reguleringer og overføringer bidrar til god forsyningssikkerhet.

Departementet kan treffe enkeltvedtak om at strategien skal fremlegges dersom dette vurderes nødvendig av hensyn til vurderinger om forsyningssikkerhet. Dette gjelder uten hinder av taushetsplikt.

Departementet kan gi forskrift om krav til innholdet i strategien og om oppfølging og fremleggelse av strategien.

§ 35 første ledd nr. 2 skal lyde:

2. pålegg etter § 10 første ledd, § 29 a andre ledd eller § 32

§ 36 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

Overtredelse av enkeltvedtak som nevnt i § 29 a andre ledd medfører likevel ikke straff.

I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. gjøres følgende endringer:

§ 4-3 tredje ledd første punktum skal lyde:

Enhver som helt eller delvis eier eller driver nett, produksjon eller organisert markedsplass, samt omsettere og sluttbrukere plikter å rette seg etter den avregningsansvarliges instrukser under avregningskoordineringen, samt følge de bestemmelser om måling, avregning og fakturering som er fastsatt i eller i medhold av denne lov.

§ 6-1 tredje ledd første punktum skal lyde:

Enhver som helt eller delvis eier eller driver nett, produksjon eller organisert markedsplass, samt omsettere og sluttbrukere plikter å rette seg etter den systemansvarliges instrukser under systemansvaret, samt følge de bestemmelser om systemansvaret som er fastsatt i eller i medhold av denne lov.

§ 6-2 fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om virkemidler for å unngå kraftrasjonering, planlegging og gjennomføring av kraftrasjonering, rekvisisjon av kraft og tvangsmessige leveringsinnskrenkninger.

III

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette de ulike bestemmelsene i kraft til ulik tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 27. februar 2024

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i lovgivningen som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet (Innst. 190 L (2023–2024), jf. Prop. 31 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i lovgivningen som følge av nye navn på Olje- og energidepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet

I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader skal § 29 tredje ledd første punktum lyde:

Havindustritilsynet fører tilsyn med at reglene i og i medhold av §§ 25 og 28 a overholdes innen det ansvarsområdet tilsynet har i petroleumsvirksomheten i henhold til arbeidsmiljøloven.

I lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen gjøres følgende endringer:

§ 4 første ledd andre punktum skal lyde:

Operatøren har det direkte ansvar for beregning, innrapportering og betaling av samlet avgiftsbeløp til Sokkeldirektoratet på vegne av samtlige rettighetshavere.

§ 4 andre ledd andre punktum skal lyde:

Dokumentasjon for petroleumsmåling og beregning av avgiften skal sendes Sokkeldirektoratet senest en måned etter utløpet av hver termin.

III

I lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. skal § 11 femte ledd lyde:

Havindustritilsynet har innenfor sitt myndighetsområde tilsvarende tilsynsansvar og myndighet som nevnt i første til fjerde ledd.

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her skal § 27 fjerde ledd lyde:

Havindustritilsynet har innenfor sitt myndighetsområde tilsvarende tilsynsansvar og myndighet som nevnt i første, annet og tredje ledd.

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning skal § 3-5 andre ledd lyde:

(2) Opplysninger som skattemyndighetene får i henhold til § 8-10, kan gis til Energidepartementet uten hinder av taushetsplikten.

I lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser skal § 6 fjerde ledd lyde:

Havindustritilsynet har innenfor sitt myndighetsområde tilsvarende tilsynsansvar og myndighet som nevnt i tredje ledd.

VII

I lov 22. mars 2019 nr. 7 om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen skal § 3-3 første ledd innledningen lyde:

Rettighetshaveren skal senest fem uker før aktiviteten etter en undersøkelsestillatelse påbegynnes sende en melding til departementet, Sokkeldirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket og Forsvarsdepartementet med opplysninger om

VIII

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6, debattert 27. februar 2024

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Mathilde Tybring-Gjedde, Ove Trellevik, Liv Kari Eskeland, Aleksander Stokkebø, Erlend Svardal Bøe og Nikolai Astrup om en mer ambisiøs havvindpolitikk (Innst. 135 S (2023–2024), jf. Dokument 8:19 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt frem åtte forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Ola Elvestuen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 2 og 3, fra Ola Elvestuen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 4, fra Ola Elvestuen på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 5, fra Ola Elvestuen på vegne av Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 6, fra Ola Elvestuen på vegne av Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 7, fra Ola Elvestuen på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 8, fra Ola Elvestuen på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 8, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppdatere Enovas mandat slik at havvindprosjekter med behov for støtte kan gis støtte utover begrunnelse i introduksjon av ny teknologi.»

Votering:

Forslaget fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 96 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.46)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan aktører innen utvikling av flytende havvind sikres vilkår som gjør dem konkurransedyktige mot havvindprosjekter utviklet av petroleumsnæringen.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 88 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.01)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statnett har et tydelig oppdrag om å utarbeide en helhetlig plan for utbygging av et nordsjønett for havvind, herunder mandat til å jobbe med andre land i Nordsjøregionen for å se fremtidig havvindutbygging og nettutvikling i sammenheng.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 74 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge opp til en forutsigbar tildeling av nytt areal for havvind på minst 3 GW årlig fra 2025.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 72 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage en helhetlig plan for hvordan et fremtidig strømnett til havs bør utvikles. Planen må se fremtidig havvindutbygging, forventet fremtidig kraftbehov, Statnetts nettutviklingsplan på land og elektrifisering av store punktutslipp i sammenheng.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 66 mot 36 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.53)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen effektivisere konsesjonsprosessen for havvind, blant annet ved å vurdere om konsesjonssøknad og detaljert plan kan behandles parallelt, og ved å sette frister for saksbehandlingen i departementet. Særlig mindre havvindprosjekter i tilknytning til elektrifisering av petroleumsanlegg bør forenkles og prioriteres.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere Nordvest A for konsekvensutredning for havvind, med mulig utlysning i 2025.»

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble med 61 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi NVE i oppdrag å inkludere flere områder for konsekvensutredning for havvind, med mulig utlysning i 2025, hvorav minst ett av feltene ligger nord for Stad.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 59 mot 43 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.29)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:19 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Mathilde Tybring-Gjedde, Ove Trellevik, Liv Kari Eskeland, Aleksander Stokkebø, Erlend Svardal Bøe og Nikolai Astrup om en mer ambisiøs havvindpolitikk – vedtas ikke.

Presidenten: Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 71 mot 28 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.02)

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 27. februar 2024

Voteringer