Kapittel 2 Virksomhet og ansvar
§ 2-1 Universiteters og høyskolers oppgaver
Universiteter
og høyskoler skal
-
a.
tilby høyere utdanning basert på det fremste innenfor forskning,
faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap
-
b.
utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid
-
c.
bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig
og kunstnerisk utviklingsarbeid
-
d.
bidra til livslang læring og tilby etter- og videreutdanning
-
e.
legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan
delta i samfunnsdebatten
-
f.
bidra til innovasjon og verdiskaping basert på resultater fra forskning
og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid
-
g.
samarbeide med relevante aktører på internasjonalt, nasjonalt,
regionalt og lokalt nivå for å bedre kvaliteten på virksomheten
og gjøre den mer relevant.
§ 2-2 Akademisk frihet og ansvar
Universiteter
og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet og dem som utøver
den. Institusjonene skal sikre at undervisning, forskning og faglig
og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå og utøves
i samsvar med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske
og etiske prinsipper.
Universiteter
og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og
verdimessige grunnlag innenfor de rammene som er fastsatt i eller
med hjemmel i lov.
Universiteter
og høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om
-
a.
læreinnholdet i undervisningen
-
b.
innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet
-
c.
innholdet i formidlingen
-
d.
individuelle ansettelser eller utnevnelser.
Den som underviser
ved et universitet eller en høyskole, har et selvstendig faglig
ansvar for innholdet og opplegget av undervisningen innenfor de
rammene som institusjonen fastsetter, eller som er fastsatt i eller med
hjemmel i lov.
Den som har forskning
eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid som del av arbeidsoppgavene,
har rett til å velge emne og metode for forskningen sin eller utviklingsarbeidet
sitt innenfor de rammene som er fastsatt i ansettelsesforholdet
eller en særskilt avtale.
Den som er omfattet
av fjerde eller femte ledd, har rett til og faglig ansvar for formidling.
Universiteter
og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultatene fra forskning
og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som har arbeidsoppgaver
som nevnt i femte ledd, har rett til å offentliggjøre resultatene
sine og skal sørge for slik offentliggjøring. Det relevante forskningsgrunnlaget
skal stilles til rådighet i samsvar med god skikk på det aktuelle
fagområdet. Institusjonen kan samtykke til utsatt offentliggjøring
når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales eller fastsettes
varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover
det som er fastsatt i eller med hjemmel i lov.
§ 2-3 Norsk og samisk fagspråk
Universiteter
og høyskoler skal bruke, utvikle og styrke norsk fagspråk, både
bokmål og nynorsk.
Institusjoner
som er gitt et særlig ansvar for samisk forskning og høyere utdanning,
skal bruke, utvikle og styrke samisk fagspråk.
Undervisningsspråket
skal være norsk eller samisk. Institusjonene kan gjøre unntak dersom
det er faglig begrunnet.
Departementet
kan gi forskrift om institusjonenes ansvar etter denne paragrafen.
§ 2-4 Åpne forelesninger
Fysiske forelesninger
skal være åpne for allmennheten. Universiteter og høyskoler kan
bestemme at forelesninger bare skal være for institusjonens studenter
eller grupper av studenter, dersom særlige hensyn taler for det
eller det er fastsatt egenbetaling for det aktuelle emnet eller
studiet.
§ 2-5 Gratis høyere utdanning ved statlige
universiteter og høyskoler
Høyere utdanning
ved statlige universiteter og høyskoler skal være gratis.
Departementet
kan gi forskrift om at universiteter og høyskoler likevel kan kreve
betaling for studier som ikke gir studiepoeng, eller som i hovedsak
retter seg mot arbeidslivet eller personer i arbeid. Departementet
kan i forskrift fastsette at institusjonene kan kreve dekket enkelte
utgifter til læremidler og utstyr.
Departementet
kan i særskilte tilfeller godkjenne unntak fra første ledd.
§ 2-6 Egenbetaling for statsborgere fra
land utenfor EØS og Sveits
Statlige universiteter
og høyskoler skal kreve egenbetaling fra studenter som er statsborgere
i land utenfor EØS eller Sveits. Egenbetalingen skal minst dekke
institusjonens kostnader for utdanningen.
Institusjonene
skal ikke kreve egenbetaling fra
-
a.
utenlandske borgere som etter internasjonale avtaler har rett til
å bli likebehandlet med norske borgere
-
b.
utenlandske borgere som kan ha rett til lån og stipend på samme
vilkår som norske borgere etter utdanningsstøtteloven og forskrift
fastsatt med hjemmel i denne
-
c.
doktorgradskandidater
-
d. studenter
som er omfattet av et institusjonelt utvekslingssamarbeid. Institusjonene
kan likevel kreve egenbetaling dersom dette ligger til grunn for utvekslingsavtalen.
Departementet
kan gi forskrift om unntak fra første ledd.
§ 2-7 Særlig ansvar for enkelte institusjoner
Universiteter
og høyskoler har et særlig ansvar for grunnforskning og kunstnerisk
utviklingsarbeid innenfor de områdene der de tildeler doktorgrad.
Departementet kan gi enkelte institusjoner et særskilt nasjonalt ansvar
for forskning eller undervisning på bestemte fagområder.
Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i
Stavanger og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
skal bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige
samlinger og publikumsutstillinger. Departementet kan gi forskrift
om samarbeid og arbeidsdeling mellom universitetene.
Departementet
kan i samråd med en bestemt institusjon legge driften av en nasjonal
fellesoppgave til institusjonen uten at institusjonens egne styringsorganer har
ansvaret for den faglige virksomheten.
§ 2-8 Universiteters og høyskolers behandling
av personopplysninger
Universiteter
og høyskoler kan behandle personopplysninger om en søker, student
eller doktorgradskandidat når det er nødvendig for å utføre oppgaver
etter denne loven. Institusjonene kan behandle personopplysninger
som er nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det
er nødvendig for å behandle saker etter §§ 12-1 til 12-7, eller
den registrerte har gitt opplysningene eller har gitt tillatelse
til å innhente dem.
Departementet
kan gi forskrift om institusjonenes behandling av personopplysninger,
blant annet om formålet med behandlingen, hvilke personopplysninger som
kan behandles, bruk av automatiserte avgjørelser og om innhenting,
viderebehandling, utlevering og tilgang til personopplysninger.
Kapittel 3 Akkreditering, kvalitetssikring
og grader mv.
§ 3-1 Institusjonskategori og egennavn
Kongen avgjør
hvilken institusjonskategori den enkelte institusjonen tilhører,
på grunnlag av vedtak fra NOKUT om akkreditering som universitet,
vitenskapelig høyskole eller høyskole.
Departementet
fastsetter egennavn på statlige universiteter og høyskoler. Private
universiteter og høyskoler fastsetter egennavnet sitt selv. Universiteters
og høyskolers egennavn skal beskrive hvilken institusjonskategori
institusjonen tilhører.
§ 3-2 Akkreditering som vilkår for å
tilby høyere utdanning
Studietilbud i
høyere utdanning skal være akkreditert av NOKUT eller av et universitet,
en vitenskapelig høyskole eller en høyskole med myndighet til å
akkreditere sine egne studietilbud.
Akkreditering
etter denne loven er et vedtak basert på en faglig vurdering av
om en institusjon eller et studietilbud oppfyller standardene og
kriteriene som er fastsatt i eller med hjemmel i denne loven.
Tilfredsstillende
kvalitetssikring, jf. § 3-5, er et vilkår for akkreditering. Akkrediterte
studier skal være i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
Departementet
gir forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av institusjoner
og studietilbud.
§ 3-3 NOKUTs akkreditering av institusjoner
og studietilbud
NOKUTs akkreditering
av institusjoner og studietilbud skal baseres på faglige vurderinger
fra eksterne sakkyndige oppnevnt av NOKUT. NOKUT kan bare akkreditere
studietilbud fra nye tilbydere dersom studietilbudet minst fører
til en bachelorgrad.
Dersom NOKUT avviser
eller avslår en søknad om akkreditering, kan NOKUT i særskilte tilfeller
vedta at institusjonen ikke vil få behandlet en ny søknad om akkreditering
før etter en periode på inntil to år.
Ved klage på NOKUTs
vedtak om akkreditering kan ikke klageinstansen overprøve NOKUTs
faglige vurderinger. Vedtak om akkreditering kan bare påklages av søkeren.
§ 3-4 Universiteters og høyskolers akkreditering
av egne studietilbud
Universiteters
og høyskolers rett til å akkreditere egne studietilbud skal være
innenfor rammene av vedtak om institusjonskategori etter § 3-1 og
hvilke grader og yrkesutdanninger institusjonen har rett til å gi
etter § 3-8. Institusjonene skal dokumentere at studietilbudene
oppfyller standardene og kriteriene som er fastsatt i eller med
hjemmel i denne loven, jf. § 3-2 andre ledd.
Universiteter
kan akkreditere egne studietilbud på alle nivåer.
Vitenskapelige
høyskoler og høyskoler med institusjonsakkreditering kan akkreditere
egne studietilbud på lavere grads nivå. På fagområder der institusjonene kan
tildele doktorgrad, kan de akkreditere egne studietilbud på høyere
grads nivå. På fagområder der institusjonene ikke kan tildele doktorgrad,
må de søke NOKUT om akkreditering av studietilbud på høyere grads-
og doktorgradsnivå.
Departementet
kan trekke tilbake akkrediteringsmyndigheten etter andre og tredje
ledd dersom institusjonene ikke tilfredsstiller kravene til kvalitetssikring som
er fastsatt i eller med hjemmel i § 3-5.
§ 3-5 Kvalitetssikring
Universiteter
og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for å sikre
og videreutvikle utdanningskvaliteten. Studentevalueringer skal
inngå i dette systemet.
Kriteriene for
det interne kvalitetsarbeidet ved universiteter og høyskoler og
for NOKUTs eksterne kvalitetssikring skal være i samsvar med kravene
i de europeiske standardene og retningslinjene for kvalitetssikring
i høyere utdanning.
Departementet
kan gi forskrift om krav til kvalitetssikringssystemer og kvalitetsarbeid.
§ 3-6 Tilsyn med institusjoner, studietilbud
og kvalitetsarbeid
NOKUT skal føre
tilsyn med universiteters og høyskolers kvalitetsarbeid og med at
institusjoner og studietilbud oppfyller de gjeldende standardene
og kriteriene for akkreditering.
Institusjonene
skal legge til rette for at NOKUT skal kunne utføre tilsynet. NOKUT
kan kreve nødvendige og relevante opplysninger og redegjørelser
for å kunne utføre tilsynet.
Dersom NOKUT finner
at kvalitetsarbeidet ved en institusjon ikke er tilfredsstillende,
eller at en institusjon eller et studietilbud ikke oppfyller de
gjeldende standardene og kriteriene for akkreditering, kan NOKUT
pålegge institusjonen å rette forholdene innen en gitt frist.
Dersom fristen
for å rette forholdene etter tredje ledd er utløpt og forholdene
fortsatt ikke er tilfredsstillende, kan NOKUT vedta at institusjonens
adgang til å få behandlet søknader om akkreditering av institusjonen eller
studietilbud faller bort. Institusjonen kan kreve nytt tilsyn ett
år etter vedtaket. Dersom NOKUT i tilsynet kommer til at forholdene
er tilfredsstillende, får institusjonen igjen mulighet til å søke
om akkreditering.
Dersom fristen
for å rette manglende oppfyllelse av standardene og kriteriene for
akkreditering etter tredje ledd er utløpt og institusjonen eller
studietilbudet fortsatt ikke oppfyller dem, kan NOKUT trekke akkrediteringen
av institusjonen eller studietilbudet tilbake. Dersom en institusjon
eller et studietilbud mister akkrediteringen, kan NOKUT i særskilte
tilfeller vedta at en ny søknad om akkreditering først vil bli behandlet
etter en periode på inntil to år.
Ved klage på
NOKUTs vedtak i forbindelse med tilsyn kan ikke klageinstansen overprøve
NOKUTs faglige vurderinger. Vedtak i forbindelse med tilsyn kan
bare påklages av den vedtaket direkte retter seg mot.
Departementet
kan gi forskrift om tilsyn etter denne paragrafen.
§ 3-7 Gradssystemet
Gradssystemet
består av gradene bachelor, master og philosophiae doctor (ph.d.)
eller philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d.
i kunstnerisk utviklingsarbeid).
I tillegg kan
følgende grader gis:
-
a.
høgskolekandidat
-
b.
master (integrert, fem år)
-
c.
master i rettsvitenskap
-
d.
øvrige mastergrader
-
e.
candidatus/candidata medicinae (cand.med.)
-
f. candidatus/candidata
medicinae veterinariae (cand.med.vet.)
-
g.
candidatus/candidata psychologiae (cand.psychol.)
-
h.
candidatus/candidata theologiae (cand.theol.)
-
i.
doctor philosophiae (dr.philos.).
Bachelorgrad
og høgskolekandidatgrad er lavere grader. Mastergrader og cand.med.,
cand.med.vet., cand.psychol. og cand.theol. er høyere grader. Ph.d.,
ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid og dr.philos. er doktorgrader.
§ 3-8 Grader, titler og yrkesutdanninger
Akkreditering
av studietilbudet er et vilkår for å kunne tildele den tilhørende
graden. Departementet gir forskrift om hvilke grader og yrkesutdanninger
en institusjon kan gi, om omfanget av studier som fører til en grad
eller yrkesutdanning, og hvilken tittel graden eller yrkesutdanningen
gir rett til.
Departementet
kan gi forskrift om
-
a.
krav til de ulike gradene, blant annet om omfanget av selvstendig
arbeid i høyere grad
-
b.
nasjonale rammeplaner for enkelte studier
-
c.
institusjonenes adgang til å gi grader i samarbeid med andre institusjoner
og om akkreditering av fellesgrader som innebærer unntak fra § 3-2
-
d.
obligatoriske nasjonale deleksamener i enkelte emner, og om resultatet
skal føres på vitnemålet.
Departementet
gir forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
§ 3-9 Æresdoktor
Universiteter
og høyskoler som kan tildele doktorgrad, kan på doktorgradens fagområde
tildele graden æresdoktor (doctor honoris causa) for betydningsfull
vitenskapelig eller kunstnerisk innsats eller for fremragende arbeid
til gagn for vitenskapen eller kunsten.
§ 3-10 Forbud mot misbruk av gradstitler
Titler etter
§§ 3-7 til 3-9 kan bare brukes ved oppnådd grad eller ved godkjenning
av utenlandsk utdanning som er faglig jevngod med norsk grad etter
§ 9-4. Det er forbudt å bruke titler som uriktig gir inntrykk av å
være av samme karakter som disse titlene, eller som kan forveksles
med dem.
Departementet
kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt
tildeler eller bruker en tittel alene eller som en del av en annen
tittel uten å ha rett til det.
Departementet
kan gi forskrift om overtredelsesgebyr etter denne paragrafen.
§ 3-11 Forbud mot misbruk av betegnelsene
universitet, vitenskapelig høyskole og høyskole
Betegnelsene
universitet og vitenskapelig høyskole kan bare brukes av en institusjon
som er akkreditert som universitet eller vitenskapelig høyskole,
jf. § 3-2, og som har fått vedtak om at den tilhører en slik institusjonskategori,
jf. § 3-1. Betegnelsen høyskole kan bare brukes av en institusjon
som er akkreditert som høyskole, eller som gir akkrediterte studietilbud,
jf. § 3-2. Betegnelsen universitetssykehus kan bare brukes av virksomheter
som er godkjent som universitetssykehus etter spesialisthelsetjenesteloven.
En institusjon
som ikke har akkreditering etter første ledd, kan ikke bruke en
betegnelse som gir inntrykk av å ha slik akkreditering, eller som
er egnet til å forveksles med en betegnelse som er nevnt i første
ledd. Den kan heller ikke markedsføre seg på en måte som gir inntrykk
av at institusjonen har slik akkreditering.
Departementet
kan gi dispensasjon til bruk av etablerte sammensatte betegnelser
som ikke er egnet til å forveksles med betegnelsene som er nevnt
i første ledd.
Departementet
fastsetter hvilke betegnelser universiteter og høyskoler skal bruke
på andre språk.
Departementet
kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt
bruker en betegnelse eller har markedsføring i strid med denne paragrafen.
Departementet
kan gi forskrift om forbud mot misbruk av institusjonsbetegnelser
og om overtredelsesgebyr etter denne paragrafen.
§ 3-12 Bevilling som statsautorisert
translatør
Departementet
gir bevilling som statsautorisert translatør. Departementet kan
gi forskrift om vilkårene for slik bevilling.
Tittelen statsautorisert
translatør kan bare brukes av den som er gitt bevilling etter første
ledd, og kan bare brukes i forbindelse med oversettelse til og fra
de språkene som bevillingen gjelder for.
Den som i strid
med paragrafen forsettlig eller uaktsomt bruker en slik tittel,
alene eller som en del av en tittel, kan straffes med bøter.
Kapittel 4 Organisering og
ledelse ved statlige institusjoner
§ 4-1 Styret
Styret er det
øverste organet ved universiteter og høyskoler. Styret skal trekke
opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet
og annen faglig virksomhet og legge planer for den faglige utviklingen.
Styret skal fastsette
mål og resultatkrav og sikre at institusjonens økonomiske ressurser
og eiendom disponeres i samsvar med reglene gitt av den overordnede myndigheten,
og etter forutsetningene for de tildelte bevilgningene eller andre
bindende vedtak.
Styret skal hvert
år avgi et årsregnskap med en redegjørelse for resultatene av virksomheten
og fastsette budsjettet for kommende år.
Styret skal fastsette
en skriftlig instruks for og føre tilsyn med virksomhetens daglige
ledelse.
Styret selv fastsetter
institusjonens interne organisering på alle nivåer. Organiseringen
skal sikre at studentene og de ansatte blir hørt. Nedleggelse av
studiesteder skal likevel avgjøres av Kongen i statsråd.
Styreleder og
styremedlemmer skal få en rimelig godtgjøring for vervet. Departementet
fastsetter godtgjøringen.
§ 4-2 Delegering
Styret kan delegere
avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen dersom det ikke
er fastsatt i loven at styret selv skal ta avgjørelsen, eller det
er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere.
§ 4-3 Styrets sammensetning
Styret skal ha
elleve medlemmer. Fire av medlemmene skal velges blant ansatte i
vitenskapelige stillinger, ett blant de teknisk og administrativt
ansatte, to blant studentene, mens fire skal være eksterne medlemmer. Departementet
utpeker ett av de eksterne styremedlemmene til å være styrets leder.
Dersom institusjonen har en valgt rektor, jf. § 4-6, trer rektor
inn i styret i stedet for et medlem valgt blant ansatte i vitenskapelige stillinger.
Styret selv kan
ved tilslutning fra minst halvparten av styrets medlemmer vedta
en annen styresammensetning enn fastsatt i første ledd. Ansatte
i vitenskapelige stillinger, teknisk og administrativt ansatte,
studenter og eksterne skal være representert i styret. Ingen av gruppene
skal ha flertall alene.
Styret selv kan
med to tredels flertall fastsette at styret skal ha et flertall
av eksterne medlemmer. Ansatte i vitenskapelige stillinger, teknisk
og administrativt ansatte og studenter skal være representert i
styret.
Departementet
kan i særlige tilfeller fastsette en annen styresammensetning eller
styreordning.
§ 4-4 Valg og oppnevning av styret
Styremedlemmer
som er ansatt ved institusjonen, og varamedlemmene for dem, velges
for fire år. Styremedlemmer fra studentgruppen, og varamedlemmene for
dem, velges for ett år. Eksterne styremedlemmer, og varamedlemmene
for dem, oppnevnes for fire år.
Dersom de midlertidig
ansatte i vitenskapelige stillinger utgjør mer enn 25 prosent av
de ansatte i vitenskapelige stillinger ved institusjonen, skal de
velge ett av styremedlemmene fra de ansatte i vitenskapelige stillinger.
Det skal være et særskilt valg for denne gruppen. Et slikt styremedlem
velges for ett år.
Departementet
kan i særlige tilfeller forlenge styrets funksjonsperiode og styremedlemmenes
tjenestetid.
Institusjonenes
styre foreslår eksterne styremedlemmer og varamedlemmer. For kunsthøyskoler
fremmes forslag av høyskolens styre og av Kulturdirektoratet. Sametinget
oppnevner to av de eksterne styremedlemmene og ett varamedlem ved
Samisk høgskole. Departementet oppnevner styreledere, med mindre
institusjonen har valgt rektor som styrets leder, og andre eksterne
medlemmer og varamedlemmer.
Et styremedlem
som har fungert sammenhengende i vervet i åtte år ved begynnelsen
av den nye valgperioden, kan ikke gjenvelges.
Kravene i likestillings-
og diskrimineringsloven § 28 om representasjon av begge kjønn skal
være oppfylt innen den enkelte valgkrets.
Styret selv fastsetter
nærmere regler om valg av styremedlemmer.
§ 4-5 Ansatt rektor
Rektor skal ansettes
på åremål med mindre rektor er valgt etter § 4-6. Styret selv lyser
ut stillingen og ansetter rektor. Ansettelsesprosessen skal sikre
at studentene og de ansatte blir hørt.
Rektor er daglig
leder for institusjonen innenfor de rammene styret fastsetter.
§ 4-6 Valgt rektor
Rektor kan utpekes
ved valg dersom styret bestemmer det. Både institusjonens ansatte
og eksterne kandidater kan velges som rektor.
Valgt rektor
er styrets leder. På vegne av styret har valgt rektor det overordnede
ansvaret for og skal lede og føre tilsyn med institusjonens virksomhet.
Rektor velges
for en periode på fire år med mindre særlige grunner tilsier en
annen varighet. En rektor som ved begynnelsen av den nye valgperioden
har fungert i vervet i åtte år sammenhengende, kan ikke gjenvelges. Styret
selv kan bestemme at prorektor overtar dersom valgt rektor fratrer
vervet i løpet av det siste året av funksjonstiden.
En valgt rektor
som ikke allerede er fast ansatt ved institusjonen, trer inn i en
åremålsstilling.
Ved valg av rektor
skal stemmene til de ansatte ved opptelling vektes 70–75 prosent,
og stemmene til studentene skal vektes 25–30 prosent. Dersom rektor
velges i særskilt valgforsamling, skal stemmene vektes tilsvarende.
Styret selv fastsetter
nærmere regler om valget.
§ 4-7 Administrerende direktør
Dersom en institusjon
har valgt rektor etter § 4-6, skal det ansettes en administrerende
direktør ved institusjonen.
Direktøren skal
være leder for den samlede administrative virksomheten ved institusjonen
innenfor de rammene styret fastsetter.
§ 4-8 Styrets saksbehandling
Styret selv skal
fastsette en styreinstruks som gir nærmere regler om styrets arbeid
og saksbehandling. Styreinstruksen skal blant annet inneholde regler
om hvilke saker som skal styrebehandles, og rektors arbeidsoppgaver
og plikter overfor styret. Styreinstruksen skal også inneholde regler
for innkalling og møtebehandling.
Styret skal være
åpent om arbeidet sitt. Styrets møter skal holdes for åpne dører
hvis ikke styret bestemmer noe annet.
§ 4-9 Alminnelig flertallskrav og vedtaksførhet
Styret treffer
avgjørelser med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Ved
stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende.
Styret er vedtaksført
når mer enn halvparten av medlemmene deltar i styrebehandlingen.
§ 4-10 Adgang til å avsette styret
Dersom styret
ved sine disposisjoner bringer institusjonens virksomhet i fare,
kan Kongen i statsråd avsette styret og oppnevne et midlertidig
styre inntil nytt styre er valgt og oppnevnt.
Kongen i statsråd
kan avsette et styremedlem dersom særlig tungtveiende grunner taler
for det eller særlige omstendigheter svekker tilliten til styremedlemmet.
Kapittel 6 Statstilskudd,
egenbetaling og tilsyn med private universiteter og høyskoler
§ 6-1 Vilkår for statstilskudd
Private institusjoner
som er akkreditert som høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet,
kan etter søknad til departementet tildeles statstilskudd til å
dekke driftskostnader for den akkrediterte virksomheten.
Private høyskoler
som ikke har institusjonsakkreditering, kan likevel etter søknad
til departementet tildeles statstilskudd til å dekke driftskostnader
for studier som er akkreditert av NOKUT, dersom det er særlige samfunnsmessige
behov for virksomheten.
Departementet
kan gi forskrift om vilkår for statstilskudd.
§ 6-2 Statstilskudd, egenbetaling og
utdelinger
Private universiteter
og høyskoler skal bruke statstilskudd og egenbetaling fra studentene
til akkrediterte studier og innenfor lovens formål.
Private universiteter
og høyskoler som mottar statstilskudd, skal la tilskuddet og egenbetaling
komme studentene til gode. Institusjonene kan ikke foreta utdelinger.
Private universiteter
og høyskoler som mottar statstilskudd, skal ikke bruke statstilskuddet
til å dekke driftskostnader for studier til studentgrupper som skal
avkreves egenbetaling etter § 2-6.
Private universiteter
og høyskoler som ikke mottar statstilskudd, kan ikke foreta utdelinger
som fører til at egenkapitalen blir lavere enn 20 prosent av verdien
av eiendelene.
Departementet
kan gi forskrift om disponering av statstilskudd og egenbetaling,
blant annet ved avvikling av akkreditert virksomhet.
§ 6-3 Avtaler med nærstående parter
Private universiteter
og høyskoler kan overfor nærstående parter ikke inngå avtaler eller
overføre midler på vilkår som avviker fra det som ville vært fastsatt
mellom uavhengige parter. Institusjonene må kunne dokumentere at
de ikke har avtaler på slike vilkår.
Departementet
kan kreve dokumentasjon fra nærstående parter som det er behov for
i tilsynet med private universiteter og høyskoler etter første ledd.
Departementet
kan gi forskrift om avtaler med nærstående parter, blant annet om
hvem som regnes som nærstående, og krav om dokumentasjon.
§ 6-4 Tilsyn med private universiteter
og høyskoler
Departementet
skal føre tilsyn med private universiteter og høyskoler.
De private institusjonene
skal legge til rette for at departementet kan utføre tilsynet. Departementet
kan kreve nødvendige og relevante opplysninger og redegjørelser
for å kunne utføre tilsynet.
Departementet
kan kreve at institusjonens revisor og regnskapsfører utleverer
opplysninger etter andre ledd uten at lovbestemt eller avtalt taushetsplikt
er til hinder for det.
Departementet
kan gi forskrift om tilsyn etter denne paragrafen.
§ 6-5 Rapporteringsplikt og meldeplikt
Private universiteter
og høyskoler skal rapportere regnskapsinformasjon.
De private institusjonene
skal melde fra særskilt til departementet før fusjon, fisjon, salg,
omdanning eller avvikling av virksomheten.
Departementet
kan gi forskrift om institusjonenes rapporteringsplikt og meldeplikt,
blant annet om hva rapportene og meldingene skal inneholde, og hvordan de
skal utformes.
§ 6-6 Krav til regnskap og revisjon
Unntakene fra
plikten til årsberetning og årsregnskap for små foretak i regnskapsloven
§ 3-1 første ledd andre punktum og andre ledd andre punktum og unntaket
fra revisjonsplikten i revisorloven § 2-1, jf. aksjeloven § 7-6,
gjelder ikke for private universiteter og høyskoler.
Private universiteter
og høyskoler skal ha et økonomisk skille mellom de akkrediterte
og de ikke-akkrediterte delene av virksomheten. Det skal gå fram
av regnskapene at institusjonene opprettholder et slikt skille.
Departementet
kan gi forskrift om krav til regnskap, dokumentasjon og revisjon.
§ 6-7 Pålegg om retting
Dersom departementet
avdekker brudd på reglene som er fastsatt i eller med hjemmel i
denne loven eller i grunnlaget for tilskuddet, kan departementet
pålegge private universiteter og høyskoler å rette forholdene innen
en gitt frist.
§ 6-8 Krav om tilbakebetaling av statstilskudd
Dersom statstilskudd
disponeres i strid med reglene som er fastsatt i eller med hjemmel
i denne loven eller i grunnlaget for tilskuddet, kan departementet
kreve tilskuddet tilbakebetalt. Vedtak om tilbakebetaling av statstilskudd
er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 6-9 Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr
Departementet
kan ilegge private universiteter og høyskoler tvangsmulkt for å
sikre at pålegg om retting etter § 6-7 blir fulgt. Tvangsmulkten
skal fastsettes som løpende dagmulkt fra utløpet av fristen som
er satt i pålegget, og inntil pålegget er fulgt opp.
Departementet
kan ilegge private universiteter og høyskoler overtredelsesgebyr
dersom en institusjon eller noen som opptrer på vegne av institusjonen,
forsettlig eller uaktsomt overtrer regler som er fastsatt i eller med
hjemmel i denne loven.
Departementet
kan gi forskrift om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr etter denne
paragrafen.
§ 6-10 Tilbaketrekking av akkreditering
Dersom private
universiteter eller høyskoler ikke følger pålegg om retting av alvorlige
forhold innen en gitt frist, jf. § 6-7, kan departementet trekke
akkrediteringen av institusjonen eller studietilbudet tilbake.
Departementet
kan gi forskrift om saksbehandling ved tilbaketrekking av akkreditering
etter første ledd.
Kapittel 7 Ansettelser
§ 7-1 Likestilling
Universiteter
og høyskoler skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling
mellom kjønnene, for annen likestilling og for å hindre diskriminering,
jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 26.
Dersom ett kjønn
er klart underrepresentert innenfor en stillingskategori av undervisnings-
og forskningsstillinger, skal de som er av det kjønnet, spesielt
oppfordres til å søke. Dersom søkere er likt eller tilnærmet likt kvalifisert,
skal det legges vekt på å oppnå likestilling mellom kjønn.
§ 7-2 Ansettelse i undervisnings- og
forskningsstillinger
Undervisnings-
og forskningsstillinger skal lyses ut med kvalifikasjonskrav med
mindre annet er fastsatt i lov, forskrift eller tariffavtale.
Ansettelser i
undervisnings- og forskningsstillinger skal gjøres på grunnlag av
en innstilling. Innstillingen skal baseres på kvalifikasjonskravene
i utlysingen og en vurdering fra en sakkyndig komite. Begge kjønn
skal være representert i den sakkyndige komiteen. I stillinger hvor
det stilles krav om utdanningsfaglig kompetanse, skal det vurderes
særskilt om søkerne oppfyller dem. Styret selv bestemmer hvem som
skal innstille, og fastsetter nærmere regler om innstilling.
Ansettelsesorganet
kan i særskilte tilfeller fravike kravet om sakkyndig vurdering
for undervisnings- og forskningsstillinger som ikke er førstestillinger
eller professorstillinger.
Styret kan opprette
ett eller flere ansettelsesutvalg som skal ansette personer i undervisnings-
og forskningsstillinger. Styret selv skal fastsette sammensetningen
av ansettelsesutvalgene. Studentene skal være representert i ansettelsesutvalget
dersom ikke styret enstemmig bestemmer noe annet.
Departementet
kan gi forskrift om framgangsmåten og kriteriene for ansettelse
og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger.
§ 7-3 Midlertidig ansettelse i undervisnings-
og forskningsstillinger
Dersom ingen
søkere tilfredsstiller kvalifikasjonskravene for ansettelse i en
utlyst undervisnings- og forskningsstilling og det på grunn av undervisningssituasjonen
er helt nødvendig å ansette noen, kan et universitet eller en høyskole
ansette en søker midlertidig i inntil ett år i en lavere stilling.
Søkeren må oppfylle kvalifikasjonskravene til den lavere stillingen.
Permisjoner som
den ansatte har krav på etter lov eller tariffavtale, skal ikke
medregnes ved beregning av ansettelsesperioden etter første ledd.
§ 7-4 Særskilte ansettelsesregler for
statlige universiteter og høyskoler
Ved statlige
universiteter og høyskoler skal styret selv ansette avdelingsledere
og administrativ leder. Styret selv kan fastsette at avdelingsleder
skal ansette leder for grunnenhet.
Ansettelse av
prorektor, leder for avdeling og grunnenhet og administrerende direktør
etter § 4-7 skal gjøres på grunnlag av innstilling fra et innstillingsutvalg. Styret
selv skal fastsette innstillingsutvalgets sammensetning. Studentene
skal være representert i innstillingsutvalget dersom ikke styret
enstemmig bestemmer noe annet.
Dersom styret
ansetter noen i en annen administrativ lederstilling enn nevnt i
andre ledd, skal det gjøres etter innstilling fra rektor eller administrerende
direktør dersom rektor er valgt etter § 4-6.
Ansettelse i
tekniske eller administrative stillinger gjøres av et ansettelsesråd
som er oppnevnt etter reglene i statsansatteloven. Styret bestemmer
om det skal være ett eller flere ansettelsesråd ved institusjonen.
§ 7-5 Vikar for valgt eller åremålsansatt
leder ved statlige universiteter og høyskoler
Ved statlige
universiteter og høyskoler skal en vikar for en arbeidstaker som
har permisjon for å være valgt eller åremålsansatt leder, fratre
stillingen uten oppsigelse etter fire år.
Dersom vikariatet
har vart i mer enn tre år, skal personen om mulig tilbys annen passende
stilling i virksomheten. Vikaren får også fortrinnsrett til ansettelse
i staten på samme vilkår som etter statsansatteloven § 24.
§ 7-6 Ansettelse på åremål
Ansettelse på
åremål kan brukes for
-
a.
rektor
-
b.
prorektor
-
c.
leder for avdeling og grunnenhet
-
d.
undervisnings- og forskningsstillinger hvor skapende eller utøvende
kunstnerisk kompetanse er et vesentlig element i kompetansen som
kreves
-
e.
stillinger på innstegsvilkår
-
f.
postdoktorer
-
g.
stipendiater
-
h.
spesialistkandidater
-
i.
vitenskapelige assistenter
-
j.
studentombud
Åremålsperioden
etter første ledd bokstav a, b og c skal være fire år. Ingen kan
være ansatt på åremål etter bokstav a og b i en sammenhengende periode
på mer enn åtte år, og ikke mer enn tolv år etter bokstav c. Dersom
særlige grunner taler for det, kan departementet, etter forslag
fra styret, fastsette en annen åremålsperiode enn fire år.
Åremålsperioden
etter første ledd bokstav e skal være seks til sju år. Åremålsperioden
etter første ledd bokstav f og g skal være tre til fire år. Åremålsperioden etter
første ledd bokstav h skal være to til fire år. Åremålsperioden
etter første ledd bokstav i skal være inntil to år. Åremålsperioden
etter første ledd bokstav d og j skal være fire til seks år.
For stillinger
etter første ledd bokstav d til i kan ingen være ansatt i mer enn
én åremålsperiode i samme stillingskategori ved samme institusjon.
For stillinger etter første ledd bokstav j kan ingen være ansatt
på åremål i en sammenhengende periode på mer enn tolv år.
Departementet
kan gi forskrift om framgangsmåten og kriteriene for ansettelse,
om varighet og om arbeidets omfang og innhold for stillinger etter
første ledd bokstav f til i. Departementet kan gi forskrift om beregning av
ansettelsestid for stipendiater etter statsansatteloven § 9.
For stillinger
etter første ledd bokstav e kan departementet gi forskrift om vilkår
for å ansette i stillingen og om varighet. Dersom de fastsatte kompetansekravene er
oppfylt, skal den aktuelle personen ansettes i fast stilling ved
utløpet av åremålsperioden.
§ 7-7 Særregel om ekstraerverv
Universiteter
og høyskoler kan ansette personer i ekstraerverv på åremål i inntil
20 prosent av en undervisnings- og forskningsstilling.
Åremålsperioden
skal være fra to til seks år.
Departementet
kan gi forskrift om varighet.
§ 7-8 Ansettelse uten utlysing
Dersom særlige
grunner taler for det, kan styret selv ansette personer i undervisnings-
og forskningsstillinger uten at stillingene er lyst ut først. Dette
gjelder ikke dersom mer enn ett medlem av styret motsetter seg det.
Dersom særlige
grunner taler for det, kan styret ved statlige universiteter og
høyskoler selv ansette personer i stillinger som prorektor eller
leder for avdeling og grunnenhet uten at stillingen er lyst ut først.
§ 7-9 Enerett til bruk av visse stillingstitler
Stillingstittelen
professor kan bare brukes om stillinger på høyeste vitenskapelige
eller kunstneriske nivå ved universiteter og høyskoler.
Den som har hatt
stilling som professor i minst ti år, eller som etter kortere tjenestetid
blir pensjonert fra en slik stilling, har rett til å bruke tittelen
etter fratreden fra stillingen.
Den som er avskjediget
eller fradømt sin stilling som professor, har ikke rett til å bruke
stillingstittelen professor.
Den som forsettlig
eller uaktsomt bruker tittelen professor i strid med denne paragrafen,
alene eller som del av en tittel, kan straffes med bøter.
Departementet
kan gi forskrift om at andre titler på undervisnings- og forskningsstillinger
skal gis tilsvarende beskyttelse.
§ 7-10 Klage på vedtak om ordensstraff,
oppsigelse, suspensjon og avskjed ved statlige universiteter og
høyskoler
Klage på vedtak
om ordensstraff, oppsigelse, suspensjon og avskjed avgjøres av styret
selv eller av departementet når vedtaket er fattet av styret.
Kapittel 8 Opptak til høyere
utdanning
§ 8-1 Krav for opptak til høyere utdanning
Søkere skal ha
generell studiekompetanse for å være kvalifisert for opptak til
studier ved universiteter og høyskoler. Med generell studiekompetanse
menes fullført og bestått studieforberedende norsk videregående opplæring.
Departementet
kan gi forskrift om generell studiekompetanse og om at også annen
utdanning eller kombinasjon av utdanning og yrkespraksis kan gi
generell studiekompetanse.
Departementet
kan gi forskrift om unntak fra kravet om generell studiekompetanse
for enkelte studier eller emner.
Departementet
kan gi forskrift om at institusjonene i særskilte tilfeller kan
gi søkere dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse ved
opptak til et enkelt studium dersom søkerne har de nødvendige faglige
forutsetningene for det aktuelle studiet.
Departementet
kan gi forskrift om spesielle opptakskrav dersom hensynet til gjennomføringen
av studiet eller utøvelse av yrket gjør det nødvendig.
Institusjonene
kan gi forskrift om faglige minstekrav ved opptak til høyere grads
studier.
§ 8-2 Opptak på grunnlag av realkompetanse
Universiteter
og høyskoler kan gi en søker som er 25 år eller eldre i opptaksåret,
og som ikke har generell studiekompetanse, opptak til et studium
dersom søkeren på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige faglige
forutsetningene for det aktuelle studiet.
§ 8-3 Adgangsregulering til et bestemt
studium
Departementet
kan gi forskrift om adgangsregulering til et bestemt studium dersom
det er nødvendig etter en samlet vurdering av utdanningen i landet.
Dersom kapasitetshensyn
eller ressurshensyn krever det, kan styret selv regulere adgangen
til et enkelt studium eller deler av det innenfor de rammene og
målene som settes av departementet.
§ 8-4 Rangering
Departementet
kan gi forskrift om rangering av søkere for opptak til studier ved
universiteter og høyskoler, blant annet om positiv særbehandling
ved opptak til et bestemt studium.
§ 8-5 Gjennomføring av opptak
Departementet
kan gi forskrift om nasjonal samordning av opptaket til studier
ved universiteter og høyskoler og om dokumentasjon, saksbehandling
og klagebehandling.
Det skal være
eget opptak til høyere grads studier.
Institusjonene
og den nasjonale opptakstjenesten kan behandle personopplysninger
om en søker når det er nødvendig for å behandle en søknad om opptak. Opplysninger
som er nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, kan behandles
dersom den registrerte har gitt opplysningene eller har gitt tillatelse
til å innhente dem.
Departementet
kan gi forskrift om behandlingen av personopplysninger ved gjennomføring
av opptak, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar,
hvilke personopplysninger som kan behandles, bruk av automatiserte
avgjørelser og om adgangen til innhenting, viderebehandling, utlevering
og tilgang til personopplysninger.
Kapittel 9 Godkjenning av
utdanning og kompetanse
§ 9-1 Faglig godkjenning av utdanning
fra andre norske universiteter og høyskoler
Universiteter
og høyskoler skal godkjenne utdanning fra andre norske universiteter
og høyskoler som del av en students utdanning ved institusjonen
og med samme antall studiepoeng dersom utdanningen gir et læringsutbytte
tilsvarende det som er fastsatt for det aktuelle studiet ved den
godkjennende institusjonen.
Ved godkjenning
trenger ikke studenten å ta tilsvarende emner på nytt. Det skal
ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold innenfor samme grad.
Utdanninger som
er akkreditert etter den tidligere privathøyskoleloven eller tidligere
ordninger for akkreditering av høyere utdanning, likestilles med
akkreditert utdanning etter denne loven.
§ 9-2 Faglig godkjenning av utdanning
som ikke er regulert av denne loven, og av dokumentert realkompetanse
Universiteter
og høyskoler kan godkjenne utdanning fra norske institusjoner som
ikke er regulert av denne loven, utenlandsk utdanning som ikke er
høyere utdanning, og dokumentert realkompetanse som del av en students
utdanning ved institusjonen dersom studenten har oppnådd et læringsutbytte
tilsvarende det som er fastsatt for det aktuelle studiet ved den
godkjennende institusjonen.
Ved godkjenning
trenger ikke studenten å ta tilsvarende emner på nytt, og studenten
skal få uttelling i studiepoeng tilsvarende det læringsutbyttet
som kreves for det aktuelle studiet ved den godkjennende institusjonen.
§ 9-3 Faglig godkjenning av utenlandsk
høyere utdanning
Universiteter
og høyskoler kan godkjenne utenlandsk høyere utdanning som del av
en students utdanning ved institusjonen dersom utdanningen gir et
læringsutbytte tilsvarende det som er fastsatt for det aktuelle
studiet ved den godkjennende institusjonen.
Dersom den høyere
utdanningen er gjennomført i en stat som har ratifisert Lisboakonvensjonen
eller UNESCOs globale konvensjon, skal institusjonen godkjenne utdanningen
med mindre institusjonen kan påvise betydelige forskjeller mellom
utdanningen det er søkt om godkjenning for, og utdanningen den sammenlignes
med.
Ved godkjenning
trenger ikke studenten å ta tilsvarende emner på nytt, og studenten
skal få uttelling i studiepoeng tilsvarende det læringsutbyttet
som er fastsatt for det aktuelle studiet ved den godkjennende institusjonen.
§ 9-4 Godkjenning av faglig jevngodhet
for fullført grad fra utenlandsk høyere utdanning
Institusjonsakkrediterte
universiteter og høyskoler kan godkjenne en grad som er fullført
ved utenlandske universiteter eller høyskoler, som faglig jevngod
med et studium ved institusjonen. Dersom graden blir godkjent, har
søkeren rett til å bruke tittelen som er fastsatt for studiet som
den utenlandske utdanningen er jevngod med.
§ 9-5 Faglig godkjenning av udokumentert
utenlandsk høyere utdanning
Institusjonsakkrediterte
universiteter og høyskoler kan godkjenne en utenlandsk høyere utdanning
som helt eller delvis ikke kan dokumenteres, dersom søkeren har
oppnådd et læringsutbytte tilsvarende det som er fastsatt for det
aktuelle studiet ved den godkjennende institusjonen. Institusjonen
kan kreve at søkeren avlegger prøve til kontroll av læringsutbyttet.
§ 9-6 Vederlag for faglig vurdering
av utenlandsk doktorgrad
Universiteter
og høyskoler kan kreve et vederlag fra søkere for å dekke institusjonens
utgifter til faglig vurdering av utenlandsk doktorgrad. Det kan
ikke kreves slikt vederlag når personen søker en utlyst stilling
ved institusjonen hvor det er krav om doktorgrad for ansettelse.
§ 9-7 Generell godkjenning av utenlandsk
høyere utdanning
Departementet
kan gi generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning etter
søknad fra enkeltpersoner dersom utdanningen i nivå og omfang er
likestilt med akkreditert norsk høyere utdanning, jf. §§ 3-2, 3-7
og 3-8.
Vedtak om generell
godkjenning av utenlandsk høyere utdanning skal være i samsvar med
Lisboakonvensjonen og UNESCOs globale konvensjon.
Vedtak om generell
godkjenning av utenlandsk høyere utdanning kan bare påklages av
søkeren.
§ 9-8 Behandling av søknader om generell
godkjenning av utenlandsk høyere utdanning
Ved behandling
av søknader om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning
etter § 9-7 kan det behandles personopplysninger, inkludert personopplysninger
som er nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10.
Vedtak om generell
godkjenning kan fattes ved helt eller delvis automatisert saksbehandling.
Søkeren kan kreve at vedtaket overprøves manuelt.
Fødselsnummer,
D-nummer og informasjon om at en person har godkjenningsvedtak etter
§ 9-7, kan deles automatisk med en portal for deling av vitnemål
og dokumentasjon av kompetanse, jf. § 15-1. Vedtak kan deles bare
når den registrerte har bestemt det.
§ 9-9 Samordning av vedtak om godkjenning
av utenlandsk høyere utdanning
Alle som fatter
vedtak om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning etter §§ 9-3
til 9-5 og 9-7, skal samordne praksisen sin for godkjenning av utenlandsk høyere
utdanning.
Vedtak om godkjenning
skal registreres i et register for samordning av godkjenning av
utenlandsk høyere utdanning. Departementet kan gi forskrift om registeret og
om behandlingen av personopplysninger, blant annet om formålet med
behandlingen, behandlingsansvar, hvilke opplysninger som kan registreres,
og om hvem, og om innhenting, viderebehandling, utlevering og tilgang
til personopplysninger.
§ 9-10 Forskrift om godkjenning
Departementet
kan gi forskrift om godkjenning av norsk og utenlandsk høyere utdanning,
annen utdanning og dokumentert realkompetanse. Departementet kan
også gi forskrift om saksbehandling og klagebehandling.
Kapittel 10 Læringsmiljø,
studentrettigheter og studentrepresentasjon
§ 10-1 Læringsmiljøet ved universiteter
og høyskoler
Universiteter
og høyskoler skal sørge for at læringsmiljøet på institusjonen er
forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes
helse, sikkerhet og velferd.
Læringsmiljøet
er de forholdene som virker inn på studentenes muligheter til å
tilegne seg kunnskap, og som er av betydning for studentenes fysiske
og psykososiale helse. I læringsmiljøet inngår fysiske, digitale,
organisatoriske, pedagogiske og psykososiale forhold.
Institusjonens
arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå i institusjonens
interne system for kvalitetssikring etter § 3-5.
Institusjonen
skal samarbeide med studentsamskipnaden om å legge til rette for
et godt læringsmiljø og god studentvelferd.
Departementet
kan gi forskrift om krav til læringsmiljøet.
§ 10-2 Universell utforming
Universiteter
og høyskoler skal sørge for at institusjonens alminnelige funksjoner
er universelt utformet. Plikten til universell utforming omfatter
institusjonens fysiske omgivelser og informasjons- og kommunikasjonsteknologien
(IKT), blant annet det digitale læringsmiljøet.
Plikten gjelder
ikke utforming som innebærer en uforholdsmessig byrde for institusjonen,
jf. likestillings- og diskrimineringsloven §§ 17 og 18.
§ 10-3 Plikt til å forebygge og forhindre
trakassering og seksuell trakassering
Universiteter
og høyskoler skal arbeide for å forebygge og forhindre trakassering
og seksuell trakassering i læringsmiljøet, jf. likestillings- og
diskrimineringsloven § 13 sjette ledd.
§ 10-4 Rett til å varsle og forbud mot
gjengjeldelse
Studenter har
rett til å varsle om kritikkverdige forhold ved universitetet eller
høyskolen. Gjengjeldelse mot studenter som varsler, er forbudt.
§ 10-5 Individuell tilrettelegging for
studenter
Studenter med
funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til
egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, praksis,
læremidler og eksamen.
Retten gjelder
ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for
institusjonen. Når institusjonen skal vurdere om tilretteleggingen
innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt
på
-
a.
tilretteleggingens effekt
-
b.
kostnadene ved tilretteleggingen
-
c.
institusjonens ressurser.
Tilretteleggingen
må ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles
i det enkelte studiet. For å bestå må studentene oppnå det læringsutbyttet
som kreves for studiet.
Plikten til å
tilrettelegge for studenter som deltar i studier på Svalbard, gjelder
så langt det er mulig og rimelig.
§ 10-6 Tilrettelegging for gravide studenter
og rett til foreldrepermisjon
Gravide studenter
har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden
mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Barnets andre
forelder har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden
mellom fødsel og to uker etter fødsel.
En student som
får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under
svangerskap og permisjon til omsorg for barn. I permisjonsperioden
har studenten fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen
ved institusjonen. Etter endt permisjon har studenten rett til å gjenoppta
studiene på tilsvarende nivå som før permisjonen, og universiteter
og høyskoler skal legge til rette for at studenten kan gjenoppta
studiene så raskt som mulig.
Reglene i arbeidsmiljøloven
§§ 12-1 til 12-5 og § 12-7 gjelder så langt de passer.
Institusjonene
kan gi forskrift om tilrettelegging etter denne paragrafen.
§ 10-7 Permisjon fra studier
Studenter har
rett til permisjon fra studiene når de er i tjeneste etter forsvarsloven
§ 17, når de har verv i studentpolitiske eller folkevalgte organer,
og når det foreligger andre særlige grunner. Studentene skal få
permisjon så lenge behovet tilsier det.
I permisjonsperioden
har studenten fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen
ved institusjonen.
Institusjonene
kan gi forskrift om permisjon.
§ 10-8 Studentombud
Universiteter
og høyskoler skal sørge for at alle studentene har tilgang til et
studentombud.
Studentombudet
skal gi studenter råd og hjelp i saker som er knyttet til studiesituasjonen,
og bidra til å ivareta studentenes rettssikkerhet overfor institusjonen.
Studentombudet
kan ikke instrueres i sitt virke. Studentombudet kan selv bestemme
om ombudet skal bistå en student i en sak. Studentombudet har ikke
selv myndighet til å avgjøre saker.
Studentombudet
har taushetsplikt om opplysninger om noens personlige forhold som
ombudet får kjennskap til i forbindelse med arbeidet sitt. Forvaltningsloven
§§ 13 til 13 e og 13 g gjelder tilsvarende.
§ 10-9 Tilsyn med læringsmiljøet
Arbeidstilsynet
skal føre tilsyn med at det fysiske og psykososiale læringsmiljøet
er forsvarlig, jf. § 10-1 første ledd. Arbeidsmiljøloven kapittel
18 om tilsyn og tvangsmidler m.m. gjelder så langt det passer.
Digitaliseringsdirektoratet
skal føre tilsyn med det digitale læringsmiljøet.
Departementet
kan gi forskrift om tilsyn med læringsmiljøet.
§ 10-10 Læringsmiljøutvalg
Universiteter
og høyskoler skal ha minst ett læringsmiljøutvalg.
Læringsmiljøutvalget
skal bidra til at § 10-1 følges, og sikre at studentene kan medvirke
i prosessene som gjelder læringsmiljøet.
Studentene og
institusjonen skal ha like mange representanter i læringsmiljøutvalget.
Utvalget skal velge leder hvert år. Lederen skal annethvert år velges
fra institusjonens representanter og annethvert år fra studentenes
representanter.
§ 10-11 Studentorgan
Studentene kan
opprette et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og
fremme studentenes synspunkter overfor styret ved universitetet
eller høyskolen. Tilsvarende kan studentene ved den enkelte avdeling
eller grunnenhet opprette et studentorgan for avdelingen eller grunnenheten.
Representanter til studentorganene skal velges blant studentene.
Universiteter
og høyskoler skal legge forholdene til rette for at studentorganene
kan drive sitt arbeid. Institusjonen skal dokumentere omfanget av
tilretteleggingen.
Studentorganene
skal høres i alle saker som angår studentene.
§ 10-12 Studentenes representasjon i universiteters
og høyskolers organer
Studenter skal
utgjøre minst 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale organer
ved universiteter og høyskoler som har avgjørelsesmyndighet. Dersom
20 prosent ikke utgjør mer enn ett medlem, kan studentene møte med
ytterligere én student med tale- og forslagsrett.
Første ledd kan
fravikes dersom organet som har delegert myndighet til det kollegiale
organet, enstemmig bestemmer det.
Kapittel 11 Undervisning,
eksamen, sensur, klage og vitnemål
§ 11-1 Studieplan
Universiteter
og høyskoler skal fastsette studieplaner for det faglige innholdet
og læringsutbyttet i studiene.
Institusjonene
kan gi forskrift om studentenes progresjon som vilkår for studierett.
§ 11-2 Studiepoeng og studieår
Studiepoeng er
et mål på studentenes arbeidsbelastning, slik at ett studieår på
fulltid i omfang og læringsutbytte tilsvarer 60 studiepoeng.
Studieåret skal
være 10 måneder dersom det ikke er særskilte grunner til å ha annen
lengde på studieåret. Universitetene og høyskolene fastsetter undervisningsterminene.
§ 11-3 Faglig oppfølging – individuell
utdanningsplan
Universiteter
og høyskoler skal sørge for god faglig oppfølging av studentene.
Studenter som
tar studier som gir 60 studiepoeng eller mer, skal ha en individuell
utdanningsplan som er utarbeidet av institusjonen i samarbeid med
studenten.
Utdanningsplanen
skal inneholde institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten
og studentens forpliktelser overfor institusjonen.
Departementet
kan gi forskrift om innholdet i utdanningsplanen.
§ 11-4 Rett til å gå opp til eksamen
Den som oppfyller
kravene til opptak etter §§ 8-1 og 8-2, og som har betalt semesteravgift
etter studentsamskipnadsloven § 10 andre ledd, har rett til å gå
opp til eksamen. Dette gjelder også personer som ikke er tatt opp som
student på det aktuelle studiet. Reglene i §§ 11-5 til 11-12 gjelder
da tilsvarende.
Universiteter
og høyskoler kan gi forskrift om andre aktiviteter som er obligatoriske
for at studentene skal kunne gå opp til eksamen.
Institusjonene
kan også gi forskrift om adgangen til å gå opp til eksamen og oppmeldingsfrist
for personer som ikke er tatt opp som student på det aktuelle studiet, og
om eksamensavgift. Eksamensavgiften skal dekke institusjonens merutgifter
ved å holde eksamen for denne gruppen.
§ 11-5 Skriftspråk ved eksamen
Studenter kan
velge å få skriftlige eksamensoppgaver på enten bokmål eller nynorsk.
Departementet kan gi forskrift om skriftspråk ved eksamen, også
om unntak fra denne paragrafen.
§ 11-6 Gjennomføring av eksamen
Universiteter
og høyskoler skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter
blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte.
Vurderingen skal sikre det faglige nivået på studiet. Institusjonene skal
enten ha ekstern sensor ved sensur av den enkelte eksamen eller
ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen.
Den muntlige
delen av en eksamen skal være offentlig med mindre hensynet til
gjennomføringen av eksamenen tilsier noe annet. En institusjon kan
gjøre unntak fra regelen om offentlig eksamen dersom det er særlige
grunner for det.
Institusjonene
gir forskrift om gjennomføring av eksamen, vilkår for å gå opp til
eksamen på nytt og for adgang til ny praksisperiode.
§ 11-7 Gjennomføring av sensur
Universiteter
og høyskoler skal oppnevne sensor ved eksamen. Karakteren ved sensur
skal være bestått eller ikke bestått, eller en gradert skala med
fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Det skal være
minst to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved sensur av studentenes
selvstendige arbeid i høyere grad. Det skal være to sensorer ved
sensur av bacheloroppgaver eller lignende selvstendig arbeid på lavere
grad, eksamener som ikke er etterprøvbare, og eksamener som alene
utgjør 15 studiepoeng eller mer.
Institusjonene
skal utarbeide skriftlig sensorveiledning til alle eksamener. Sensorveiledningen
skal være tilgjengelig for studentene etter at karakteren er fastsatt.
Sensuren skal
foreligge innen 15 virkedager fra eksamen er avlagt, dersom ikke
særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Institusjonene
kan gi midlertidig forskrift om lengre frist for enkelte eksamener
dersom det ikke er mulig å skaffe det antallet kvalifiserte sensorer
som trengs for å avvikle sensuren innen 15 virkedager. Institusjonene
kan gi forskrift om lengre frist enn 15 virkedager for større skriftlige
arbeider.
§ 11-8 Rett til begrunnelse for karakter
En student har
rett til å få en begrunnelse for sensurvedtaket sitt. Studenten
må kreve begrunnelse innen én uke etter at sensurvedtaket er kunngjort
for studenten.
Ved muntlige,
utøvende eller praktiske eksamener må studenten kreve begrunnelse
umiddelbart etter at sensurvedtaket er meddelt studenten.
Studenten skal
få begrunnelse for karakteren innen to uker etter at studenten har
bedt om det. Begrunnelsen skal inneholde de generelle prinsippene
som er lagt til grunn for sensurvedtaket, og vurderingen av studentens
prestasjon.
§ 11-9 Klage på formelle feil ved eksamen
En student som
har vært oppe til eksamen, kan klage på formelle feil innen tre
uker etter at studenten ble eller burde vært kjent med den formelle
feilen.
Dersom institusjonen
mener det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens
prestasjon eller for sensurvedtaket, skal institusjonen oppheve
sensurvedtaket. Dersom feilen kan rettes ved ny sensur av innleverte
arbeider, skal institusjonen gjennomføre ny sensur. Dersom feilen
ikke kan rettes ved ny sensur av innleverte arbeider, skal institusjonen
avholde ny eksamen med nye sensorer. Studenten kan klage etter reglene
i § 11-10 på den karakteren som blir fastsatt ved ny sensur.
Dersom institusjonen
mener det ikke er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens
prestasjon eller for sensurvedtaket, skal saken sendes til klageinstansen
for vurdering.
Dersom institusjonen
mener det er begått formelle feil og det er rimelig å anta at det
kan ha hatt betydning for andre studenters prestasjon eller sensurvedtak,
kan institusjonen oppheve sensurvedtaket også for andre studenter
enn den som har klaget på formelle feil. Institusjonen kan da vedta
ny sensur eller ny eksamen. Studenter som ikke har klaget på formelle
feil, men som likevel blir berørt av institusjonens vedtak, kan
klage på vedtaket.
Klageinstansen
kan oppheve sensurvedtaket og vedta ny sensur eller ny eksamen for
den som har klaget på formelle feil. Klageinstansen kan ikke oppheve
sensurvedtaket eller vedta ny sensur eller ny eksamen for andre
enn den som har klaget på formelle feil. Dersom klageinstansen mener
at institusjonens vurdering av saken er mangelfull, kan klageinstansen
sende saken tilbake til institusjonen for ny vurdering.
Dersom en student
har krevd begrunnelse etter § 11-9 eller klaget på karakteren etter
§ 11-10, løper fristen for å klage på formelle feil fra studenten
har fått begrunnelsen for karakteren eller resultatet fra klagen
på karakteren.
Styret selv eller
institusjonens nemnd for studentsaker, jf. § 14-1, er klageinstans
for institusjonens vedtak etter denne paragrafen.
§ 11-10 Klage på karakter
En student kan
klage skriftlig på sensurvedtaket sitt innen tre uker etter at eksamensresultatet
er kunngjort. Dersom studenten har bedt om begrunnelse etter § 11-9
eller klaget på formelle feil etter § 11-8, løper klagefristen fra
studenten har fått begrunnelsen for karakteren eller resultatet
av klagen på formelle feil.
Det er individuell
klagerett ved gruppeeksamen. En endring av karakter etter klage
ved gruppeeksamen vil bare gjelde for den som har klaget.
Ved bruk av løpende
vurdering kan institusjonen bestemme om studenten kan klage på karakteren
på den enkelte prestasjonen, eller om studenten bare kan klage på
sensurvedtaket for emnet.
Sensur av muntlig
prestasjon, praksis og lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve,
kan ikke påklages.
§ 11-11 Gjennomføring av klagesensur
Dersom en student
klager på karakteren, skal universiteter og høyskoler gjennomføre
en klagesensur uten ugrunnet opphold.
Det skal være
minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern, ved klagesensuren.
Sensorene skal ikke få opprinnelig karakter, opprinnelig sensors
begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen.
I klagesensuren
kan karakteren endres både til gunst og ugunst for studenten. Dersom
karakteren i klagesensuren avviker med to eller flere karakterer
fra karakteren i den opprinnelige sensuren, skal institusjonen vurdere
saken på nytt før den endelige karakteren fastsettes.
Dersom det opprinnelige
sensurvedtaket var fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig
eksamen og karakteren på den skriftlige delen av eksamen endres ved
ny sensur, skal institusjonen avholde en ny muntlig eksamen for
å fastsette den endelige karakteren.
§ 11-12 Vitnemål og annen dokumentasjon
av resultater
Universiteter
og høyskoler skal utstede vitnemål om oppnådd grad og annen fullført
utdanning.
En institusjon
kan utstede vitnemål bare dersom minst 60 av studiepoengene som
skal inngå i grunnlaget for vitnemålet, er avlagt ved institusjonen.
Det skal framgå
av vitnemålet om utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner,
jf. § 3-8 andre ledd.
Institusjonene
skal samtidig med vitnemålet utstede et vitnemålstillegg som nærmere
beskriver den enkeltes kvalifikasjoner til bruk ved godkjenning
av kvalifikasjonene i utlandet.
Institusjonene
skal på forespørsel gi dokumentasjon av resultater til studenter
som ikke har fullført utdanningen.
For personer
som ikke er tatt opp som student på det aktuelle studiet, skal institusjonen
angi på vitnemålet eller i annen dokumentasjon av resultatet om
kunnskapene og ferdighetene er prøvd på en annen måte enn for studenter
som er tatt opp ved studiet.
Institusjonene
kan legge til rette for at opplysninger om vitnemål og annen dokumentasjon
av resultater automatisk kan deles via en portal for deling av vitnemål og
dokumentasjon av kompetanse, jf. § 15-1.
Kapittel 12 Regler om adferd
og reaksjoner
§ 12-1 Falske dokumenter
Den som har søkt
om opptak til studier, godkjenning av utdanning eller godkjenning
av kompetanse ved å bruke falske dokumenter, skal få dokumentene inndratt
og skal ikke gis opptak eller få godkjent utdanning. Det kan gis
en karantenetid på inntil ett år. Dersom det er gitt opptak eller
godkjenning av en utdanning på grunnlag av falske dokumenter, skal
opptaket eller godkjenningen annulleres.
Eksamener og
obligatoriske aktiviteter kan annulleres dersom en student har fått
godkjent eller skaffet seg adgang til dem ved hjelp av falske dokumenter.
En student som har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt, kan
utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen
ved universiteter og høyskoler i inntil ett år.
Vedtak om inndragning
av dokumenter, karantenetid og utestenging ved et universitet eller
en høyskole fattes med to tredels flertall av styret selv eller
institusjonens nemnd for studentsaker, jf. § 14-1.
Dersom den som
behandler saker om opptak eller om godkjenning av utdanning og kompetanse
etter denne loven, oppdager at en søker eller student har levert
falske dokumenter, skal forholdet anmeldes til politiet.
Dersom en eksamen
eller en obligatorisk aktivitet blir annullert, skal studenten levere
tilbake eventuelle vitnemål eller annen dokumentasjon av resultater
til institusjonen. Dersom en student ikke leverer vitnemålet eller
annen dokumentasjon av resultater tilbake innen gitt frist, kan
institusjonen kreve namsmannens hjelp til tilbakelevering i samsvar
med reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.
Departementet
kan gi forskrift om hva som anses som falske dokumenter.
§ 12-2 Krav om politiattest
I studier der
studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk
undervisning eller praksis, kan universiteter og høyskoler kreve
at studentene legger fram politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39
første ledd. Attesten kan kreves framlagt enten ved opptak til eller
underveis i studiet. I tillegg gjelder særlige regler om politiattest
for bestemte typer yrkesutøvelse tilsvarende for studenter som deltar
i klinisk undervisning eller praksis.
Universiteter
og høyskoler kan utestenge en student fra klinisk undervisning og
praksis dersom studenten er dømt eller har vedtatt forelegg for
forhold som innebærer at det må anses uforsvarlig at studenten deltar
i arbeid med pasienter, brukere, barnehagebarn, elever eller andre.
En student som
er siktet eller tiltalt for straffbart forhold som er omtalt i politiregisterloven
§ 39 første ledd eller i politiattester etter første ledd, kan midlertidig
utelukkes fra klinisk undervisning og praksis til en rettskraftig
dom foreligger eller saken er henlagt, dersom det er nødvendig av
hensyn til sikkerheten eller behandlingsmiljøet for pasienter, brukere,
barnehagebarn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med.
Vedtak om utestenging
og utelukkelse fra klinisk undervisning og praksis fattes av styret
selv eller institusjonens nemnd for studentsaker, jf. § 14-1.
Departementet
kan gi forskrift om gjennomføring av kravet om politiattest, blant
annet om saksbehandling og frister.
§ 12-3 Skikkethetsvurdering
Departementet
kan fastsette at universiteter og høyskoler på enkelte studier skal
gjøre en vurdering av om den enkelte student er skikket for yrket.
Institusjonene
skal gjennom hele studiet gjøre en løpende skikkethetsvurdering
av alle studenter dersom det er fastsatt krav om skikkethetsvurdering
på det aktuelle studiet. For å få vitnemål må studenten være vurdert som
skikket for yrket.
Dersom det er
begrunnet tvil om en student er skikket, skal institusjonen igangsette
sak om særskilt skikkethetsvurdering. En student som utgjør en mulig
fare for dem som studenten kommer i kontakt med under praksis og
i framtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket.
En student som
ikke er skikket for yrket, kan utestenges fra studiet i inntil fem
år. En student skal ikke utestenges for en lengre periode enn det
som er nødvendig ut fra årsaken til at studenten er vurdert som
uskikket.
Vedtak etter
denne paragrafen fattes av styret selv eller institusjonens nemnd
for studentsaker, jf. § 14-1, etter innstilling fra en egen skikkethetsnemnd.
Vedtak om at en student ikke er skikket, og om utestenging, fattes
med minst to tredels flertall.
Departementet
gir forskrift om skikkethetsvurdering, blant annet om hvilke studier
som skal omfattes av en skikkethetsvurdering, kriterier for vurderingen
og saksbehandlingen.
§ 12-4 Uredelig opptreden og fusk
Dersom en student
ved uredelig opptreden forsettlig eller grovt uaktsomt har skaffet
seg adgang til eksamen eller obligatoriske aktiviteter, kan eksamenen
eller aktiviteten annulleres.
Dersom en student
forsettlig har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt
har fusket i forbindelse med gjennomføringen av eksamen eller obligatoriske aktiviteter
eller forut for endelig sensur, kan eksamenen eller aktiviteten
annulleres.
En student som
har opptrådt som beskrevet i første eller andre ledd, kan utestenges
fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved
alle universiteter og høyskoler i inntil ett år. I særlig grove
tilfeller kan studenten utestenges i inntil to år.
En student som
forsettlig har medvirket til opptreden som beskrevet i første og
andre ledd, kan utestenges fra institusjonen og fratas retten til
å gå opp til eksamen ved alle universiteter og høyskoler i inntil
ett år.
Vedtak etter
denne paragrafen fattes av styret selv eller institusjonens nemnd
for studentsaker, jf. § 14-1. Vedtak om utestenging og tap av eksamensrett
fattes med to tredels flertall.
Dersom en eksamen
eller en obligatorisk aktivitet blir annullert, skal studenten levere
tilbake eventuelle vitnemål og annen dokumentasjon av resultater
til institusjonen. Dersom en student ikke leverer vitnemålet eller
annen dokumentasjon av resultater tilbake til institusjonen innen
gitt frist, kan institusjonen kreve namsmannens hjelp til tilbakelevering
i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.
Dersom vitnemålet
kan danne grunnlag for autorisasjon for yrkesutøvelse, skal institusjonen
gi melding om annulleringen til den rette myndigheten.
§ 12-5 Forstyrrende opptreden
Universiteter
og høyskoler kan med umiddelbar virkning bortvise en student som
forstyrrer undervisningen eller medstudenters arbeid.
Dersom en student
opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters
arbeid eller for virksomheten ved institusjonen ellers, og fortsetter
med slik opptreden tross skriftlig advarsel fra institusjonen, kan
studenten bortvises fra nærmere bestemte områder ved institusjonen
for inntil ett år.
Dersom studenten
etter skriftlig advarsel fra styret ikke respekterer et vedtak om
bortvisning, kan studenten utestenges fra studiet og fratas retten
til å gå opp til eksamen ved alle universiteter og høyskoler i inntil
ett år.
Vedtak om bortvisning
etter andre ledd og utestenging etter tredje ledd skal fattes med
to tredels flertall av styret selv eller institusjonens nemnd for
studentsaker, jf. § 14-1.
§ 12-6 Grovt klanderverdig opptreden
En student som
har opptrådt grovt klanderverdig overfor pasienter, brukere, barnehagebarn,
elever eller andre som studenten har å gjøre med som en del av klinisk
undervisning eller praksis, kan utestenges og fratas retten til
å gå opp til eksamen i inntil tre år i studier med klinisk undervisning
eller praksis. Grovt klanderverdig opptreden vil si at studenten
har
-
a.
opptrådt på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse
-
b.
gjort seg skyldig i grove brudd på taushetsplikten
-
c.
opptrådt grovt usømmelig.
Vedtak om utestenging
og tap av retten til å gå opp til eksamen fattes med to tredels
flertall av styret selv eller institusjonens nemnd for studentsaker,
jf. § 14-1.
Dersom en student
er utestengt fra et studium som kan utløse rett til autorisasjon
etter helsepersonelloven § 48 første ledd, skal institusjonen informere
Helsedirektoratet om vedtaket etter denne paragrafen.
§ 12-7 Studentenes taushetsplikt
En student som
i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har
taushetsplikt etter reglene som gjelder for yrkesutøvere på det
aktuelle området. Universiteter og høyskoler skal utarbeide en taushetsplikterklæring
som skal underskrives av de studentene det er aktuelt for.
Studenter som
har gjort seg skyldig i grove brudd på taushetsplikten, kan utestenges
og fratas retten til å gå opp til eksamen etter § 12-6.
§ 12-8 Bruk av plagg som helt eller delvis
dekker ansiktet
Studenter og
ansatte skal i forbindelse med undervisning og tilsvarende ikke
bruke plagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Forbudet gjelder
ikke dersom bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske
eller lærings-, helse- eller sikkerhetsmessige forhold.
En student som
til tross for skriftlig advarsel har brukt klesplagg som helt eller
delvis dekker ansiktet i strid med første ledd, kan bortvises i
inntil ett år. Dersom en student til tross for skriftlig advarsel
ikke etterkommer et vedtak om bortvisning, kan studenten utestenges
fra studiet i inntil ett år.
Vedtak om bortvisning
skal fattes av rektor eller den rektor bestemmer. Vedtak om utestenging
fattes av styret selv eller institusjonens nemnd for studentsaker,
jf. § 14-1.
§ 12-9 Rett til å få dekket utgifter
til advokat
Studenter har
rett til å få dekket rimelige og nødvendige utgifter til bistand
fra advokat eller annen fullmektig i saker som gjelder utestenging
etter §§ 12-1 til 12-8, utelukkelse etter § 12-2, uskikkethet etter
§ 12-3 og bortvisning etter §§ 12-5 og 12-8.
Retten til dekning
av utgifter gjelder fra det tidspunktet det tas avgjørelse om å
fremme saken.
Utgiftene til
advokat eller annen fullmektig dekkes av det enkelte universitet
eller den enkelte høyskole. Salærforskriften gjelder med unntak
av reglene i § 4 om hvem som fastsetter salæret, og reglene i § 13
om klage og anke. Det er den enkelte institusjon som fastsetter salæret,
og vedtak om salærfastsettelse kan påklages til departementet eller
en nasjonal klagenemnd som er oppnevnt av departementet, jf. § 14-2.
§ 12-10 Domstolsprøving av vedtak om utestenging,
utelukkelse, uskikkethet og bortvisning
Studenter kan
bringe vedtak om utestenging etter §§ 12-1 til 12-8, utelukkelse
etter § 12-2, uskikkethet etter § 12-3 og bortvisning etter §§ 12-5
og 12-8 inn for prøving ved tingretten i rettskretsen der universitetets eller
høyskolens administrasjon har sitt hovedsete. Et slikt søksmål må
reises innen tre måneder etter at det endelige vedtaket kom fram
til studenten. Plikten i tvisteloven § 6-2 til å bruke forliksrådet
gjelder ikke.
Retten kan prøve
alle sider av vedtaket.
Institusjonen
skal dekke alle kostnadene ved søksmålet for tingretten og for lagmannsretten
dersom staten anker, inkludert salær til saksøkers advokat, jf.
§ 12-9. Studenter skal sette fram krav om dekning av sakskostnader
for institusjonen, og kravet skal behandles etter reglene i § 12-9.
§ 12-11 Register for informasjonsutveksling
om reaksjoner
Den som fatter
vedtak etter §§ 12-1 første og andre ledd, 12-3 fjerde ledd, 12-4
tredje og fjerde ledd, 12-5 tredje ledd, 12-6 første ledd og § 12-7
andre ledd, skal registrere disse i et register for informasjonsutveksling
om reaksjoner overfor søkere og studenter. Et vedtak skal slettes
fra registeret når perioden vedtaket gjelder for, er utløpt.
Informasjonen
i registeret skal gjøres tilgjengelig for bruk ved opptak til universiteter
og høyskoler og for godkjenning av utdanning. Registeret kan inneholde personopplysninger.
Departementet
kan gi forskrift om registeret og om behandlingen av personopplysninger,
blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger
som kan registreres, og om viderebehandling, utlevering og tilgang
til personopplysninger.
Kapittel 15 Nasjonale databaser,
rapportering mv.
§ 15-1 Portal for deling av vitnemål
og dokumentasjon av kompetanse
En portal for
deling av vitnemål og dokumentasjon av kompetanse skal sikre sannferdig
informasjon om vitnemål, karakterer, annen dokumentasjon av oppnådd
kompetanse og vedtak om godkjenning av utenlandsk utdanning og opplæring.
Portalen skal også hindre bruk av falske dokumenter.
I portalen kan
det behandles personopplysninger om personer som har vitnemål, dokumentasjon
av kompetanse mv. registrert hos tilknyttede institusjoner, forvaltningsorganer,
organisasjoner og andre. Dette gjelder så langt de som gir opplysningene,
har lov til å dele slik informasjon med portalen.
Den registrerte
bestemmer hvem som skal få tilgang til informasjonen gjennom portalen,
hvilken informasjon de skal få tilgang til, og for hvilket tidsrom.
Dokumentasjon
som deles via portalen, kan bare verifiseres i sin opprinnelige
digitale form.
Departementet
kan gi forskrift om portalen og om behandlingen av personopplysninger,
blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger
som kan behandles, og om hvem, og om innhenting, viderebehandling,
utlevering og tilgang til personopplysninger.
§ 15-2 Database for forskningsinformasjon
En database for
forskningsinformasjon skal gi oversikt over og tilgjengeliggjøre
forskningsprosjekter, publikasjoner, forskningsformidling og datasett
fra forskning mv., og slik legge til rette for åpen tilgang til forskningsresultater
og data, effektiv forskningsadministrasjon og for forskning, statistikk
og analyse på feltet. I databasen kan det behandles personopplysninger så
langt det er nødvendig.
Departementet
kan pålegge universiteter og høyskoler, regionale helseforetak og
institutter som mottar offentlig finansiering av forskning, å rapportere
til databasen.
Departementet
kan gi forskrift om rapporteringsplikten og om behandlingen av personopplysninger, blant
annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger
som kan behandles, og om hvem, og om innhenting, viderebehandling,
utlevering og tilgang til personopplysninger.
§ 15-3 Database for statistikk om høyere
utdanning
Database for
statistikk om høyere utdanning skal legge til rette for utarbeiding
av statistikk og analyse, gjennomføring av utredninger og forskning
og departementets forvaltning og styring av høyere utdanning. I databasen
kan det behandles personopplysninger så langt det er nødvendig.
Departementet
kan pålegge universiteter og høyskoler å rapportere data om høyere
utdanning og forskning, inkludert personopplysninger om søkere, studenter,
doktorgradskandidater og ansatte, til databasen.
Departementet
kan gi forskrift om rapporteringsplikten og om behandlingen av personopplysninger, blant
annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger
som kan behandles, og om hvem, og om innhenting, viderebehandling,
utlevering og tilgang til personopplysninger.
Kapittel 17 Diverse regler
§ 17-1 Forsøk
Departementet
kan gjøre tidsavgrensede unntak fra denne loven med forskrifter
i forbindelse med pedagogiske eller organisatoriske forsøk.
§ 17-2 Ikrafttredelse og opphevelse
Loven trer i
kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Samtidig oppheves lov 1. april
2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Kongen kan sette i kraft
de ulike reglene til ulik tid.
§ 17-3 Overgangsregler
Forskrifter og
enkeltvedtak som er fastsatt med hjemmel i regler som blir opphevet
eller endret med denne loven, gjelder til departementet fastsetter
noe annet. Departementet kan gi forskrift med overgangsregler.
§ 17-4 Endringer i andre lover
Fra lovens ikrafttredelse
gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov 9. juni
2023 nr. 30 om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova) gjøres følgende endringer:
§ 23-4 tredje
ledd skal lyde:
Fødselsnummer,
D-nummer og informasjon om at ein person har eit godkjenningsvedtak,
kan delast automatisk med ein portal for deling av vitnemål og dokumentasjon
om oppnådd kompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven § 15-1. Vedtak
kan berre delast når den registrerte har bestemt det.
§ 25-2 fjerde
ledd skal lyde:
Databasen kan
dele fødselsnummeret eller D-nummeret til ein person og informasjon
om kva for dokumentasjon av kompetansen til personen databasen inneheld
automatisk med ein portal for deling av vitnemål og dokumentasjon
av kompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven § 15-1. Vitnemål og dokumentasjon av
kompetanse kan berre delast når den registrerte har bestemt det.
2. I lov 28. april
2017 nr. 23 om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven)
skal § 5 andre ledd lyde:
Forskningsinstitusjoner
skal sikre at forskningen ved institusjonen skjer i henhold til
anerkjente forskningsetiske normer. Institusjonen har ansvaret for:
-
a.
nødvendig opplæring av studenter,doktorgradskandidater og
ansatte i anerkjente forskningsetiske normer og
-
b.
at alle som utfører eller deltar i forskningen, er kjent med anerkjente
forskningsetiske normer.
3. I lov 8. juni
2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) gjøres
følgende endringer:
Ny § 4 b skal
lyde:
§ 4 b NOKUTs myndighet,
formål og faglig uavhengige oppgaver
Formålet med
virksomheten til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
etter denne loven er å bidra til at samfunnet kan ha tillit til
kvaliteten i norsk høyere yrkesfaglig utdanning. I tillegg skal
virksomheten stimulere til kvalitetsutvikling som sikrer fagskoleutdanning
av høy kvalitet.
NOKUTs styre
er regulert i universitets- og høyskoleloven § 16-4.
NOKUT er faglig
uavhengig i følgende oppgaver:
-
a.
akkreditering av fagområder og fagskoleutdanninger
-
b.
tilsyn med akkrediterte fagområder og fagskoleutdanninger
-
c.
evalueringer for å vurdere kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning.
§ 7 b tredje
ledd første punktum skal lyde:
Fødselsnummer,
D-nummer og informasjon om at en person har godkjenningsvedtak etter
første ledd, kan deles automatisk med en portal for deling av vitnemål og
dokumentasjon om oppnådd kompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven
§ 15-1.
§ 41 andre
ledd første punktum skal lyde:
Fagskoler kan
dele en persons fødselsnummer, D-nummer og informasjon som kan identifisere
at den nasjonale databasen som nevnt i første ledd eller fagskolen har
opplysninger om personens utdanningsresultater, automatisk med en
portal for deling av vitnemål og dokumentasjon om oppnådd kompetanse,
jf. universitets- og
høyskoleloven § 15-1.