Grete Wold (SV) [11:25:36] (ordfører for saken): Først vil jeg takke for et godt samarbeid i komiteen, og ikke minst vil jeg takke alle rundt komiteen, som har sørget for at behandlingen av denne saken har gått helt sømløst og greit.

Dette er en sak fremmet av Høyre på bakgrunn av behovet for en bedre, mer oppdatert og koordinert rådgivningstjeneste for våre elever – de som skal velge en vei videre i livet. Det er foreslått at man bør vurdere om «karriereveileder» skal være en egen stillingskategori, og at videreutdanningstilbudet skal styrkes og videreutvikles. Til slutt foreslås det å styrke mangfoldsrådgiverne, slik at behovet møtes der det er.

Det er stor enighet i komiteen om behovet for en sterk rådgivertjeneste. Våre unge er vår største ressurs og de som skal fylle samfunnets kompetansebehov i årene framover, og de er store. I dag opplever for mange unge at de ikke får tilgang på god nok informasjon når de skal ta veloverveide utdanningsvalg senere. Det er det et samlet ønske om å gjøre noe med. Vi må gi kunnskapsbaserte råd og bedre elevenes muligheter for gode valg. Der man har styrket rådgivningstjenesten og lagt til rette for videreutdanning og samhandling med Nav, næringsliv og andre samfunnsaktører, har kvaliteten økt. Komiteen stiller seg også bak at mangfoldsrådgiverne har en viktig oppgave og bidrar positivt til å forebygge og bedre de utfordringer som en del elever opplever.

Så vil jeg si litt om SVs tanker i saken. Det er helt avgjørende at vi har gode rådgivere i hele skoleløpet. Unge i dag forventes å ta viktige valg når de er veldig unge – så unge at livserfaringen er begrenset og oversikten over ulike alternativ ikke er god nok. En god veileder må derfor ha tilstrekkelig tid, god og oppdatert kunnskap om muligheter, dialog med samfunnet rundt og ikke minst kvaliteter som veileder, slik at man fanger opp elevenes ønsker, muligheter og alternativer uten for tidlig å begrense valgene. Det er gledelig at det blir flertall for forslaget om økt koordinering og styrking, og selv om det ikke er flertall for de øvrige forslagene, har vi grunn til å tro at statsråden tar det med seg inn i det videre arbeidet.

Videre går jeg kort til forslaget om å utrede behovet for og sikre nok mangfoldsrådgivere, slik at alle som trenger det, har det tilbudet. Dette er en rolle som har fått fornyet oppmerksomhet i det siste, både i mediene og dessverre også i voldsstatistikken. Sosial kontroll i større eller mindre grad er noe vi skal ta på høyeste alvor. Det å vokse opp med ulike kulturer kan være veldig krevende, og mennesker med god innsikt og relasjonskompetanse må være tilgjengelig for alle som trenger det. Det er derfor viktig at de som jobber med dette i skolen, får en sentral og naturlig plass. SV mener at man burde vurdere å overføre denne funksjonen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet til Utdanningsdirektoratet, slik at man i forlengelsen av det blir en mer naturlig del av skoleverket. Ingen skal vokse opp uten frihet til å velge sitt eget liv.

Jeg tar opp forslagene i saken.

Øystein Mathisen (A) [11:28:43]: At ungdom velger rett karrierevei og får god rådgivning, er kjempeviktig. Nå vi i en undersøkelse ser at 22 pst. sier at de får ikke de gode svarene de trenger for å ta de valgene de gjør, er det problematisk. Feilvalg kan føre til at utdanning blir satt på vent, og at man kommer senere ut i arbeidslivet, og verken i et samfunnsøkonomisk perspektiv eller for hver enkelt det gjelder, er det positivt.

Som saksordføreren nevnte, er det stor enighet i denne saken. Vi ønsker alle en bedre veiledning, og vi ønsker at ungdom skal få de svarene og den veiledningen de trenger, når de skal ta store valg i livet om hvor de skal gå videre. Målet er vi altså svært enige om.

Det er mange aktører som er involvert i dette, og å gå gjennom alle sammen og sørge for at man vet om hverandre slik at gode krefter møtes, er veldig viktig. I tillegg har regjeringen startet noen viktige arbeider som jeg tenker betyr mye i denne sammenhengen. Vi skal ha en mer praktisk og variert skole, der også de forskjellige yrkene som finnes ute i samfunnet, skal få en større plass – en mer yrkesrettet arena for læring. Det gir også ungdom en smak og en forståelse av hva som finnes der ute, som kan være viktig i videre valg om hva man ønsker å gjøre.

Allerede i opplæringsloven har vi åpnet for mer frihet i timeantallet, noe som gjør at man kan gjøre bedre valg, og som kan bidra til større kunnskap om dette i grunnskolen og videre. Samtidig sier vi i dette forslaget at vi skal samarbeide bedre med skole, Nav og næringslivet og alle andre som bidrar til at ungdom får den kunnskapen de skal ha når de skal ta store valg for seg selv.

Vi trenger de unge ut i arbeidslivet, og tidligst mulig. Vi kommer til å gå mot en tid da det blir flere eldre og færre unge. Da har vi ingen år å miste på at folk tar feil valg om hvilken karrierevei de skal gå.

Margret Hagerup (H) [11:30:53]: Mangel på arbeidskraft med riktig kompetanse er en av de største utfordringene i tiårene som kommer. Det er derfor viktig at elevene får god veiledning og kan ta valg for videre utdanning og arbeid basert på hvor det vil være behov for arbeidskraft. Mangelfull eller dårlig rådgivning kan medføre feilvalg, med den konsekvens at ungdommer bruker for lang tid før de kommer i jobb.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg vet fremdeles ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor. Som ung ble jeg rådet til å ta studiespesialiserende, slik flinke piker ble og fortsatt blir, både av skolen og av samfunnet. Karrieren min startet dermed i kassen på Rimi, etterfulgt av sommerjobb som lagermedarbeider på ASKO. Det ble min billett inn til en lang og variert yrkeskarriere. Mellom 2009 og 2011 fikk jeg en haug med unger, samtidig som jeg tok en mastergrad i endringsledelse, for jeg måtte jo bli til noe. Lite visste jeg den gangen om yrkesfag og alle mulighetene det kunne gi.

Akkurat nå konkurrerer tre kokkelandslag i kokke-OL i Stuttgart. Tre lag har så langt levert prestasjoner som har gitt gullmedaljer i alle kategorier. Vi har kokker i verdensklasse som går foran og viser vei for matnasjonen Norge, men det er en godt bevart hemmelighet. På samme måte er det at kokkeyrket er en av 200 ulike yrkesfagretninger, en godt bevart hemmelighet for mange.

Over 20 år etter at jeg tok mitt valg, er det mange historier om elever som har fått dårlige råd, eller snarere manglende råd. En undersøkelse viser at omtrent hver femte elev sier at de ikke har fått god nok informasjon til å ta et informert utdanningsvalg. Elever forteller at de får råd i ungdomsskolen, men at de må vente til de kommer på videregående med å få videre råd. Foreldre har like mange meninger om hva som er de kloke valgene. Vi mødre får ofte skylden for å mene for mye, og det er nok en kritikk vi må ta.

Forskning viser at særlig foreldrene er viktige når det gjelder unges valg av utdanning. Samtidig har vi ikke oversikten over alle mulighetene som er der. Derfor trengs det trygge og gode veiledere i skolen, og det er på høy tid å løfte rådgivningen gjennom hele skoleløpet.

Det er derfor gledelig at Høyre i dag får med seg en samlet komité på å be regjeringen utrede hvordan ansvaret for rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten kan samles for hele skoleløpet, og videre hvordan samarbeidet mellom karriereveiledning, Nav og næringsliv kan styrkes. I dag er det for stor variasjon i hvordan dette organiseres. Dette forslaget er et viktig grep i Høyres ungdomsskolereform for å skape en skole hvor elevene opplever mestring og læringsglede og i større grad forberedes på eventuelt å gå i yrkesfaglig retning. Da trenger elevene kloke råd på veien, og det er rådgiverne som er nøkkelen til å lykkes med dette. Derfor er det gledelig at en samlet komité er så samstemt om dette, for det er på tide at vi gjør noe med det.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:34:04]: Karriereveiledning og god rådgivning er en forutsetning for å få staket ut rett kurs her i livet. Enkelte elever klarer det kanskje helt av seg selv, men de aller fleste av oss har godt av noen råd og faglige innspill. En bekjent av meg sa en gang at han har kastet bort et halvt liv på grunn av dårlig rådgivning, så det kan også slå negativt ut.

Utdanningsvalg og arbeidslivsfag er tilbud i ungdomsskolen for å være med og styrke og ruste elevenes forutsetninger for å gjøre gode valg for framtiden, selvsagt sammen med andre inntrykk og erfaringer elever henter inn fra flere hold. Det er også slik nå at arbeidslivet er i stadig endring. Færre vil kanskje stå i den ene jobben gjennom hele livet, og de aller fleste av oss vil ha behov for omskolering, videreutdanning og ikke minst karriereveiledning for å navigere i dette landskapet.

Senterpartiet støtter forslaget om at man skal utrede hvordan rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten for hele skoleløpet kan samles og koordineres bedre, og hvordan samarbeidet mellom karriereveiledning, Nav og arbeids- og næringsliv kan bli styrket. Det er fordi vi ser på det som en mulighet til å løfte karriereveiledningen og god rådgivning videre. Ikke minst er det naturlig i forbindelse med arbeidet som nå pågår knyttet til ungdomsskolemeldingen, som vi har høye forventninger til.

Til slutt har jeg lyst til å si at Høyres ungdomsskolereform i all hovedsak er forslag vi har sett og hørt før og en styrking av eksisterende politikk. Jeg imøteser Høyres initiativ videre og ikke minst at regjeringen skal legge fram det Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener er de riktige og gode løsningene for en framtidsrettet skole, som skal gi elevene de best mulige forutsetninger for å takle livet.

Himanshu Gulati (FrP) [11:36:26]: Fremskrittspartiet støtter intensjonen i representantforslaget og mener det er svært viktig med en god karriereveiledning for at landets ungdom skal kunne ta velinformerte valg som er godt tilpasset deres personlige interesser og evner, og som også harmonerer med samfunnets og næringslivets behov. Om Norge skal klare å opprettholde en bærekraftig velferdsstat, må arbeidsmarkedet ha tilgang på riktig kompetanse. Det har vært en tendens gjennom mange år at det har oppstått et kompetansegap. Verdiskapende næringsliv, velferdssektoren, barnehager og skoler har gjennom mange år hatt underskudd på kompetent arbeidskraft, og det er en utfordring for samfunnet vi lever i. Et utdanningsfelt som er synkront med arbeidsmarkedet, vil føre til at flere unge kommer raskt ut i jobb, og at den samlede verdiskapingen blir høyere.

Fremskrittspartiet mener det er viktig at ungdommen tilbys utdanning som gir dem arbeid, og at de selv velger utdanning som gir dem arbeid. For å få til dette er det bl.a. viktig med en god karriererådgiving på både ungdomsskolen og videregående. Når folk velger feil utdanning, altså utdanning de ikke trives i eller senere faller fra, er også det en kostnad for samfunnet, samtidig som man tar plasser andre kunne ha fått.

Vi må også skape mer positiv oppmerksomhet rundt yrkesfagene. Bedre rådgivere i skolen og mer samarbeid mellom skole og næringsliv er viktig for å få til dette. Elevene må bli gjort oppmerksom på hvilke utdanninger som både privat og offentlig arbeidsliv har behov for, og utdanningstilbudet må i større grad speile dette. Derfor er karriererådgiverne sentrale også for å øke oppmerksomheten og statusen til bl.a. yrkesfagene.

For Fremskrittspartiet er samarbeid mellom skole og næringsliv også viktig, og vi ser bl.a. innenfor yrkesfag at man enkelte steder får til fremragende resultater som resten av landet kan og bør lære av. Et slikt eksempel er Salten-modellen, hvor man har klart å gjøre nettopp yrkesfag, som mange andre steder sliter med frafall, til en vinnerlinje. Samarbeidet mellom næringsliv og skole har vært helt avgjørende for å få det til.

Fremskrittspartiet stemmer for forslag nr. 1, for vi mener det er dekkende for de hensyn vi er opptatt av. Vi er helt avhengig av å øke kvaliteten og treffsikkerheten på karriereveiledningen for at vi skal fylle framtidens Norge med riktig og kompetent arbeidskraft.

Abid Raja (V) [11:39:20]: Forslagsstillerne setter søkelys på flere viktige problemstillinger. Karriereveiledning er en av flere viktige brikker for å sørge for at unge får den verktøykassa de trenger for å orientere seg i eget utdanningsløp.

Alle kommer hjemmefra, men det er ikke alle som kommer fra hjem med fulle bokhyller, der hva du skal bli når du blir stor, er en del av den naturlige samtalen rundt middagsbordet. Eller kanskje du egentlig ikke har lyst til å bli det mamma og pappa forventer at du skal bli. Tidlig og kvalifisert karriereveiledning kan være til hjelp når man skal ta egne, selvstendige valg. Skal vi lykkes bedre med dette, må vi styrke kvaliteten og tilgangen på karriereveiledning, se på hvordan det kan koordineres bedre, og sørge for at karriereveiledernes oppgaver ikke spises opp av alle andre krav og forventninger. Det må være rom og ressurser til å ha innsats i situasjoner der vi vet at unge er ekstra sårbare, f.eks. i situasjoner med fravær og frafall, eller i overgangen mellom grunnskole og videregående skole, der vi vet at elever er mer sårbare for å falle fra.

Vi i Venstre er bekymret for at det i regjeringens budsjettforslag ikke er satt av tilstrekkelige ressurser til å følge opp elever som faller fra i videregående opplæring. Til tross for at oppfølgingstjenestens målgruppe er utvidet, gjenspeiles ikke dette i midlene som er bevilget til fylkeskommunene for å følge opp fullføringsreformen. Flere elever på færre hender er ikke en suksessoppskrift for å forhindre at elever faller fra eller mister motivasjonen underveis i utdanningen sin.

Flere av partiene har i komitébehandlingen trukket fram den viktige jobben som minoritets- og mangfoldsrådgiverne gjør i skolen. Mangfoldsrådgivere i skolen har et mye bredere mandat enn kun karriereveiledning. Mangfoldsrådgivere i skolen har i sitt mandat å sørge for at unge mennesker skal ha mulighet til å bestemme over eget liv. For uavhengig av opprinnelsesland, etnisitet, religion, kjønn og seksuell orientering/legning har alle som befinner seg i Norge, rett til å leve et fritt liv og krav på beskyttelse mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og andre former for vold og undertrykkelse.

Unge skal kunne kontakte mangfoldsrådgivere for å søke hjelp til problemstillinger som dreier seg om andre forhold enn karriereveiledning. Det kan dreie seg om strenge grenser hjemme, lite frihet til å ta egne valg og til å leve livet slik de ønsker. Det kan dreie seg om at ungdom opplever sterkt sosialt press og forventninger, at de opplever vold, trusler eller tvang, at de er redde for å bli forlovet eller giftet bort mot sin vilje, eller at de har spørsmål knyttet til seksuell orientering eller legning.

For oss i Venstre er det viktig at vi fortsetter å se det brede mandatet rådgiverne har, og ikke begrenser minoritets- og mangfoldsrådgiverne til karriereveiledning. Mange unge er avhengig av sin mangfoldsrådgiver i situasjoner som handler om retten til å være fri, være seg selv og få sine grunnleggende menneskerettigheter respektert. Den rollen, den spesialisten og det medmennesket må det også være plass til i framtidens skole.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:42:27]: Ett av regjeringens viktigste mål er at så mange som mulig fullfører videregående opplæring og blir kvalifisert til videre utdanning og arbeid.

Det norske arbeidslivet er høykompetent, og det å ha en kvalifikasjon fra videregående opplæring har blitt en nødvendig forutsetning for å få varig tilknytning til det norske arbeidslivet. Karriereveiledning kan forebygge og motvirke at unge, og voksne i omstilling, velger feil utdanning. God karriereveiledning kan hindre at unge avbryter utdanningen og havner utenfor utdanning og arbeid eller må begynne på nytt utdanningsløp og rykke tilbake til start.

Jeg deler representantenes vurdering av at det er viktig at elever og lærlinger har tilgang på karriereveiledning av god kvalitet. Jeg er glad for at lærlinger i ny opplæringslov vil ha samme tilgang til skolens rådgivning som elever har. Fylkeskommunen skal sørge for at også de som har læretid i bedrift, får tilgang til rådgivning om utdanning og yrkesvalg og rådgivning om sosiale og personlige forhold. Samtidig innføres en plikt til å sørge for rådgivning for voksne i videregående opplæring. Dette er viktige grep.

Ikke minst er jeg glad for at vi har en nasjonal digital karriereveiledningstjeneste som er tilgjengelig for alle innbyggere i hele landet. Alle burde egentlig sjekke ut karriereveiledning.no.

Riktig kompetanse er en forutsetning for å gi karriereveiledning av høy kvalitet. Derfor har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet forslag til kompetansestandard for karriereveiledning i skolen og forslag til hvordan videreutdanningstilbudet kan forbedres og gjøres tilgjengelig. Disse rapportene har vi nå til behandling, og jeg er glad for at også representantene er opptatt av dette temaet.

Jeg er enig i at det er ønskelig å styrke samarbeidet mellom alle aktører som driver veiledning av elever og lærlinger og ikke bare rådgivning i skolen. Regjeringen ønsker å legge til rette for dette. Det er også ønskelig med et godt samarbeid mellom ulike aktører i skolen og Nav.

Regjeringen ønsker å redusere utenforskap, spesielt blant unge, og her har jeg et tett samarbeid med arbeids- og inkluderingsministeren. På Kunnskapsdepartementets område vil vi bl.a. se på hvordan oppfølgingstjenesten kan videreutvikles i lys av fullføringsretten.

Karriereveiledning er et viktig verktøy for å forhindre feilvalg, omvalg og utenforskap. Jeg setter derfor pris på at det er stort engasjement for dette feltet i denne salen.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:56:27]: Bedrifter over hele landet mangler arbeidskraft. I distriktene er det mangel på fagarbeidere, noe som gjør at bedriftene ikke kan vokse og utvikle seg i takt med etterspørsel og behov for varer. Når folk blir et knapphetsgode, er det vår oppgave som politikere å bidra til at de menneskelige ressursene vi har, brukes klokt, både nå og i framtiden.

Fullført og bestått videregående opplæring er nøkkelen til arbeidslivet. I mange år har vi sagt at fagbrev er gullbilletten til et spennende og variert arbeidsliv med mange muligheter. Vi snakker om fagskolenes betydning i framtidens utdanningssystem, og vi vil at de skal bli mer kjent og ettertraktet.

Alt dette begynner med kompetente karriereveiledere i ungdomsskolen. Vi lykkes ikke som samfunn om vi ikke bruker de menneskelige ressursene våre klokt. Det holder ikke lenger å gi råd om å velge yrkesfag. Det kreves forståelse for de ulike yrkesfagenes muligheter og begrensninger og for hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg.

Karriereveiledning er viktigere enn noen gang, og det å investere i råd til ungdommen gir sikker avkastning for samfunnet. Gode råd krever innsikt og forståelse – innsikt i hvordan offentlig og privat sektor utvikler seg raskt, og innsikt i industriens tanker om morgendagens konkurransesituasjon og hva de mener de behøver av arbeidskraft. Hvilken kompetanseutvikling kan de drive med i bedriften, og hva ønsker de seg av grunnlag når elevene kommer fra videregående skole?

Det kreves innsikt i regioners ulike fortrinn, utfordringer og kompetansebehov. Hvordan kan man samarbeide på tvers av grenser, og hvordan kan man sikre at vårt langstrakte land med mangfoldig og vellykket industri i alle regioner fortsatt lykkes? Da må rådene som gis, ta utgangspunkt i noe større enn egen kommune eller egen region.

Samtidig må veiledningen som gis, ta utgangspunkt i samfunnsutviklingen og det offentlige Norges behov for kompetanse og arbeidskraft i årene som kommer. Hvem skal ta vare på oss når vi er på vårt mest sårbare, som barn, unge eller gamle?

Karriereveiledning er sammensatt, krevende og uhyre viktig. Det er på høy tid at det fokuseres på viktigheten av kompetanse innenfor veiledning, og at det stilles krav til de som skal gi ungdommene våre råd. De forvalter nasjonalformuen vår. Gode råd gir god avkastning – et godt og aktivt liv for den enkelte og et trygt samfunn for oss som innbyggere. Dårlig veiledning har vi ikke råd til.

Så, president, har jeg bedt om å få ordet en gang til, så mitt spørsmål er: Kan jeg få lov til å ta de kommentarene nå?

Kari-Anne Jønnes (H) [11:59:34]: Takk, president.

Når representanten Marit Knutsdatter Strand sier at Høyres ungdomsskolereform er forslag som stort sett er på vei eller utprøvd tidligere, osv., er det med respekt å melde tøys. Høyres ungdomsskolereform er et kunnskapsbasert forslag med 80 enkeltstående forslag. De fleste av dem er ikke prøvd før.

Regjeringen legger fram – snart, håper vi – en ungdomsmelding, så en ungdomsskolereform ment for å reformere de skoletrinnene som ikke har sett noen fornyelse de siste årene, og som har stort behov for det, er blitt kokt ned til en ungdomsmelding, som vi ser fram til. Dersom representanten Strand anser noen av våre forslag som fornuftige, håper jeg de blir tatt med i behandlingen av ungdomsmeldingen.

Når statsråden snakker om at Høyre er imot praktisk og variert opplæring i alle fag, er det grunnleggende feil. Tvert imot sørget Høyre i regjering for nye fagplaner som legger til rette for at en kan ha praktisk og variert opplæring i alle fag. Jeg håper at statsråden tar med seg det i det videre arbeidet, nemlig at det er skoleeiers ansvar å legge til rette for det.

Ikke langt unna statsrådens hjemsted ligger Vardheia ungdomsskule, som er et fysisk bygg bygd som en yrkesfaglig skole som legger til rette for praktisk og variert undervisning i alle fag. Det er det Høyre ønsker. En redder verken yrkesfagene eller Skole-Norge som sådan framover med å kjøre inn en trailer med sløydbenker, det er ikke det vi trenger. Vi trenger en grunnleggende holdning om at alle fag kan gjøres praktiske, varierte og interessante, sånn at alle elever får pirret sin nysgjerrighet og får et ønske om å lære.

Det er også derfor Høyre, basert på en faglig tung utredning fra Stortingets utredningsseksjon som viser hvor stor forskjell det er i karriereveiledningen, er opptatt av å gi gode råd til alle elever, for alle barn skal få like muligheter til å lykkes her i livet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:02:19]: Jeg har ikke Høyres ungdomsskolereform foran meg, men jeg håper Stortinget tillater litt spontanitet fra denne talerstolen, for det er fristende å ta opp to av de eksemplene som jeg husker veldig godt.

Det ene forslaget er lærerspesialistordningen. Den fikk vi dokumentert, da den ble prøvd ut av høyreregjeringen, at det ikke var noen særlig omfavnelse av ute i Skole-Norge, for å si det forsiktig. Det var for få som opplevde utbytte av den, det var for få som fikk den merverdien den skulle gi, satt ut i livet, og det var for få fag og for få linjer, spør du meg.

Et annet eksempel er det praktiske, nye – såkalt nye – faget Høyre vil innføre i ungdomsskolen. Det eksisterer allerede; det heter arbeidslivsfag. Det ble sluppet av den forrige rød-grønne regjeringen fordi vi var opptatt av å gjøre grep for ungdomsskoleårene. De er kjempeavgjørende i unge elevers liv og er med på å forme videre utvikling.

Når Høyre står her og messer om praktisk skole, er det fristende å peke på det regjeringen gjør: 127 mill. kr er nå lansert til utdeling til kommuner som søker og melder seg på for å kjøpe inn praktisk utstyr f.eks. til matematikk eller realfag eller til praktisk-estetiske fag, som kunst og håndverk, der sløyd inngår. Man skal ikke harselere med at elever har et kjempestort læringsutbytte av å mestre, holde i hendene, erfare og oppleve hvordan læring også utøves med kroppen og ved å gjøre ting fysisk og praktisk. Det er en merverdi som regjeringen alt er i gang med å kraftig sette ut i livet.

Ta f.eks. rentekompensasjonsordningen: 8 mrd. kr over 8 år. Det er mer enn det Høyre la på bordet i sin tid. Det skal bidra til at Kommune-Norge nå får prioritert å ruste opp skolebygg, inventar og infrastruktur, eller uteområder, hvis det er det som er mangelvaren på skolen, slik at elevene kan få praktisk erfaring og praktisk læring. Det bidrar til å løfte det faglige nivået i praktiske og estetiske fag, selvfølgelig, men også i teoritunge fag og fag hvor det er mye stillesitting og terping, for da kan elevene henge teorien og den praktiske læringen på samme knagg, og da gir den større mening.

Nå ser jeg at taletiden min er ute. Dette kunne jeg ha pratet om en stund til, men jeg lar spontaniteten slutte der, og så skal jeg ikke dra ut debatten noe mer.

Øystein Mathisen (A) [12:05:10]: Jeg tenkte også at denne debatten gikk mot slutten, men så gikk representanten fra Høyre opp og kommenterte litt, noe som motiverte meg til å gå opp og holde et ekstra innlegg.

Framstillingen om at Høyre snakker så pent om praktisk skole, kan godt hende er rett, men det prioriteres ikke når man lager budsjett. Etter åtte år da Høyre styrte skolepolitikken, ble det ikke prioritert eller løftet fram. Det har satt sine varige spor. Arbeiderpartiet har sikkert sin del av den lange historien om hvorfor det er bygd ned praktiske rom og spesialrom i norsk skole, men de siste åtte årene – ved at vi ikke har hatt en momskompensasjonsordning for skolebygg, som har gjort det mulig å omstille og skape en arena for dette – har gjort at skolene har blitt mer undervisningsarealer og mindre praktiske arealer.

Nå har denne regjeringen kommet med en ordning som vil gi 8 mrd. kr over 8 år i dekning for rentekompensasjon. I tillegg har vi kommet med et lite snikforskudd på det som kommer i ungdomstidsmeldingen, med 127 mill. kr som går direkte til kommunene for å skape mer praktisk undervisning, som går til utstyr og viktige ting som skal til for å gjøre denne endringen. Høyre kommer i sitt budsjett med 15 mill. kr. Det er en stor forskjell.

Det er veldig fint å snakke pent om noe, og det er veldig fint å løfte det fram når man er på talerstolen, men man må også prioritere det budsjettmessig i opposisjon og når man styrer. Det har ikke Høyre gjort.