Presidenten
[10:03:53 ]: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Mari Holm Lønseth (H) [10:04:24 ] (ordfører for saken): Saken
gjelder representantforslaget fra Fremskrittspartiet om opprettelse
av asylmottak i utlandet etter dansk eller britisk modell. Representantene
fremmer to forslag, hvorav ett er at regjeringen skal fremme lovforslag
tilsvarende det danske lovforslaget, og ett om å inngå samarbeid
med Danmark eller Storbritannia for å få på plass asylmottak i utlandet.
Høyre mener at
Norge har et ansvar for å hjelpe mennesker på flukt på en best mulig
måte. Det gjør vi både ved å ta imot flyktninger til Norge og ved
å hjelpe flyktninger i nærområdene. Derfor er også retten til å søke
beskyttelse i Norge viktig.
Men det er også
slik at dagens asylsystem har flere problematiske sider. I dag er
det omtrent 100 millioner mennesker som er på flukt, veldig mange
er internt fordrevne, og det er veldig mange som ikke får den beskyttelsen
som de faktisk har sterkt behov for. Mange av dem som kommer til
Norge for å søke beskyttelse, har måttet legge ut på en lang og
farefull ferd. Mange har risikert livet i hendene på menneskesmuglere.
Det er en stor fare for den enkelte, og det er også mange som bruker
mye penger og ressurser for å få bistand fra nettopp menneskesmuglere.
Mange som faktisk har et reelt beskyttelsesbehov, kan være i en
posisjon hvor de ikke får muligheten til å søke beskyttelse og asyl.
Asylmottak i tredjeland kan være en løsning på noen av de utfordringene.
Som forslagsstillerne
viser, har Danmark og Storbritannia kommet et godt stykke på vei
med å etablere asylmottak i tredjeland. Det er foreløpig ikke realisert, og
det trengs selvfølgelig mye utredning før det eventuelt kan opprettes.
For eksempel må våre folkerettslige forpliktelser vurderes nøye,
og det må utredes hvordan vi kan sikre at den enkeltes rettigheter
blir oppfylt i tredjeland, og hva det vil koste Norge i form av
f.eks. bistandsmidler. Disse spørsmålene bør utredes nærmere, for
Høyres mål er at vi hjelper flest mulig mennesker som er på flukt.
Med den bakgrunnen
fremmer også Høyre i dag forslag – som jeg herved tar opp – om at
Stortinget ber regjeringen
«gå i forhandlinger med sikte på
å inngå avtaler med tredjeland som sikrer beskyttelse til mennesker
med et reelt beskyttelsesbehov».
Videre foreslår
vi at Stortinget ber regjeringen
«utrede et system hvor Norge gir
beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov ved å betale
for omplassering til trygge tredjeland».
Presidenten
[10:07:11 ]: Representanten Mari Holm Lønseth har tatt opp
de forslagene hun refererte.
Lene Vågslid (A) [10:07:21 ] (leiar i komiteen): Arbeidarpartiet
og Senterpartiet støttar, som ein ser i innstillinga, ikkje forslaget
frå Framstegspartiet om å opprette asylmottak i tredjeland i Afrika
etter dansk eller britisk modell. Me meiner det vil vere både juridiske, politiske
og praktiske utfordringar med ei slik løysing, og me deler vurderinga
til statsråden om at verken den danske eller den britiske modellen
tilbyr noka enkel løysing på utfordringane med at mange migrantar
blir grovt utnytta av menneskesmuglarar.
Det betyr ikkje
at Arbeidarpartiet og Senterpartiet ikkje er opne for å vurdere
nye løysingar på migrasjonsutfordringane, inkludert løysingar som
inneber samarbeid med viktige transittland utanfor Europa, men me meiner
dette fyrst og fremst bør løysast gjennom breitt internasjonalt
samarbeid og ikkje minst innanfor rammene av dei menneskerettslege
pliktene me har.
Som saksordføraren
sa, er det over 100 millionar menneske på flukt i verda i dag, og
talet har auka med nesten 20 millionar berre dei siste par åra.
Det er eit omfang som kan vere vanskeleg å ta inn over seg, og Noreg må
ta sin del av ansvaret for å sikre beskyttelse og eit verdig liv
for dei menneska.
Asylsystemet er
laga for å sikre beskyttelse til personar som flyktar frå forfølging.
Samtidig veit me at mange av dei som risikerer livet på veg over
Middelhavet kvart år, ikkje flyktar frå krig og forfølging, men
frå fattigdom og manglande framtidsutsikter. Det er forståeleg og grunnleggjande
menneskeleg, men dersom me skal kunne sikre beskyttelse til dei
som treng det mest, må me unngå at asylsystemet blir overbelasta
av personar som ikkje har behov for beskyttelse, og dermed risikerer å
miste sin legitimitet.
Norsk innvandringspolitikk
skal vere føreseieleg og ansvarleg. Retten til å søkje asyl og beskyttelse
frå forfølging er ein grunnleggjande menneskerett, og det må liggje
fast som eit fundament for innvandringspolitikken vår, òg når me
skal vurdere nye løysingar på migrasjonsutfordringane.
Til forslaga frå
Høgre: Arbeidarpartiet og Senterpartiet støttar ikkje desse. Forslag
nr. 2 framstår òg litt ullent, det er litt vanskeleg å sjå for seg
kva system ein ser for seg. Når det gjeld forslag nr. 1, frå Høgre,
om å inngå avtaler med tredjeland, vil eg vise til Hurdalsplattforma, som
slår fast at regjeringa vil nytte handlingsrommet i dagens lovverk
til å vise asylsøkjarar til trygge land utanfor Europa dersom dei
har kome til Noreg via dette landet. Regjeringa har òg allereie
instruert UDI i at dei etter ei konkret og individuell vurdering
kan visast til tredjeland etter gjeldande føresegner i loven.
Erlend Wiborg (FrP) [10:10:28 ] : Dagens asylsystem har spilt
fallitt. Systemet, som i sin tid var ment for å hjelpe en og annen
dissident fra f.eks. Sovjetunionen, har utviklet seg til å bli et
forfeilet system både for norske skattebetalere og, ikke minst,
for mennesker som reelt sett er på flukt og har behov for en trygg
havn.
Europa har ca.
8 pst. av verdens befolkning, men 80 pst. av verdens asylsøkere.
Selv om Europa og Vesten har en vesentlig høyere levestandard enn
store deler av verden, finnes det mange andre trygge land. Målet
må jo være å hjelpe dem som har behov for beskyttelse fra kuler,
krutt og forfølgelse – ikke nødvendigvis at alle skal få den levestandarden
vi har her i Europa. Det systemet man har nå, belønner noen som
får førstepremien i asylsystemets lottotrekning, mens de som reelt
sett har behov for beskyttelse, blir ofte igjen, og de får det ikke.
Vi ser at veldig mange av dem som kommer gjennom asylsystemet, er
velferdsmigranter – ikke mennesker på reell flukt.
Vi ser også de
menneskelige lidelsene som dagens asylsystem resulterer i. Vi ser
nå at de siste ti årene er det rundt 20 000 mennesker som har druknet
på sin ferd til Europa. Vi vet at menneskene utnyttes på det groveste og
utsettes for overgrep, og det er åpenbart at noe må gjøres – og
der er alle enige. Men forskjellen er at Fremskrittspartiet fremmer
forslag som faktisk vil hjelpe. Det at vi sørger for at de som reelt
sett har behov for beskyttelse, får det, men i et trygt tredjeland,
er en oppfølging av intensjonen bak hele asylsystemet. Men dessverre
ser vi i dag at de øvrige partiene, med unntak av Fremskrittspartiet,
og nå Høyre, ønsker at dagens system skal videreføres.
Fremskrittspartiet
har sett til hva andre land har gjort. Sosialdemokratene i Danmark
har innsett dette. I Storbritannia har politikerne innsett dette
og lansert et forslag som sørger for at vi hjelper mennesker på
reell flukt, men ikke velferdsmigranter.
Jeg tar med det
opp Fremskrittspartiets forslag og varsler også at vi subsidiært
kommer til å støtte begge forslagene fra Høyre.
Presidenten
[10:13:18 ]: Dermed har representanten Erlend Wiborg tatt
opp de forslagene han refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [10:13:31 ] : Dette representantforslaget
strider mest sannsynlig mot Norges forpliktelser og asylretten.
UNHCRs assisterende høykommissær for beskyttelse, Gillian Triggs,
slo fast tidligere i år at britenes avtale med Rwanda er et sjokkerende
brudd på internasjonal lov. Det er for øvrig verdt å nevne at det
britiske flyet som skulle til Rwanda i juni, fylt med noen asylsøkere,
ble stoppet av Den europeiske menneskerettsdomstol den gangen.
Rødt mener at
det i seg selv er fullstendig galt at land som Norge skal forsøke
å lempe sin del av ansvaret for mennesker på flukt over på andre
land, især mye fattigere land, enten det er gjennom avtaler som
foreslått her, eller gjennom annen villet politikk.
Jeg føler ikke
at dette representantforslaget trenger å få så veldig mye mer oppmerksomhet,
så jeg skal prøve å fatte meg i korthet, men jeg vil helt til slutt
henvise til et skriftlig innspill komiteen mottok fra en privatperson ved
behandlingen av denne saken, som jeg synes oppsummerte det hele
ganske godt: Dette er jeg ikke enig i.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:14:55 ] : Det er helt forferdelig
hvor mange mennesker i verden som må flykte fra sitt hjemland på
grunn av krig, konflikt, forfølgelse og undertrykking. Bare i år
har vi vært vitne til at svært mange mennesker har måttet forlate
hjemmene sine og flykte til trygghet på grunn av Russlands invasjon
av Ukraina – her i Europa, på vårt eget kontinent. Flukten er i
seg selv farefull og noen ganger livsfarlig.
Samtidig har ikke
vi i Europa klart å etablere gode systemer for å ta imot og fordele
ansvaret for menneskene som kommer til våre grenser, og vi får rapporter
om såkalte «pushbacks» i middelhavsregionen, der båter med flyktninger
taues tilbake, tvinges ut på sjøen igjen, og der det brukes unødvendig
makt for å hindre mennesker i å komme i land i det landet de søker
asyl i.
Alle mennesker
har rett til å søke trygghet, og de har rett til respekt for sine
menneskerettigheter, uavhengig av hvem de er, hvor de kommer fra,
og når de er nødt til å flykte. Alle myndigheter har en plikt til
å gjøre en individuell vurdering av beskyttelsesbehovet. Derfor
må vi jobbe for et bredere samarbeid for å håndtere flyktninger
som kommer til Europa, både gjennom en fordeling av menneskene som
søker beskyttelse, og for å sikre at alle får behandlet søknaden
sin på et individuelt grunnlag. Vi må også se på andre tiltak som
kan redusere farene for dem som flykter. NOAS og FNs høykommissær
for flyktninger peker på alternative reisemåter, økt antall kvoteflyktninger
og familiegjenforening som relevante tiltak.
Venstre kommer
til å stemme imot forslagene i innstillingen, og det er det flere
grunner til. Hva som anses som et trygt tredjeland, varierer veldig
fra land til land. Det kommer bl.a. fram i en ny rapport til Det
europeiske senter for parlamentarisk forskning og dokumentasjon. Videre
løser ikke disse forslagene problemene vi står overfor. Mennesker
vil fortsette å måtte flykte, og det vil fortsatt være livsfarlig.
Det å gjøre det vanskeligere for mennesker å finne et land å flykte
til vil ikke løse dette.
Norge utvikler
et stadig mer effektivt system for behandling av søknader om beskyttelse,
men det er stadig rom for forbedringer. Det er bedre å utvikle dette systemet
og jobbe med de store utfordringene for mennesker på flukt enn å
bygge opp et alternativt og annerledes system i et tredjeland.
Statsråd Emilie Mehl [10:17:37 ] : Jeg er glad for at flertallet
i komiteen ikke støtter forslaget om å opprette asylmottak i utlandet
etter dansk eller britisk modell. Verken Danmark eller Storbritannia
har opprettet asylmottak i utlandet. Storbritannia har inngått en
avtale som åpner for overføring av asylsøkere til Rwanda for asylsøknadsbehandling
der, og det er ennå ikke overført noen asylsøkere fra Storbritannia
til Rwanda. Danmark har ikke inngått avtaler med land om overføring av
asylsøkere og behandling av asylsøknader, men de har endret lovverket
sitt for å gjøre det mulig å jobbe med å inngå en avtale med Rwanda.
Når det gjelder
mindretallsforslagene fra Høyre om å gå i forhandlinger med sikte
på å inngå avtaler med tredjeland som sikrer beskyttelse til mennesker
med et reelt beskyttelsesbehov og å utrede et system hvor Norge
gir beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov ved å
betale for omplassering til trygge tredjeland, viser jeg til at
regjeringen er opptatt av å føre en rettferdig og helhetlig innvandringspolitikk
som er forutsigbar og ansvarlig, samtidig som den er effektiv. Norge
har allerede et effektivt asylbehandlingssystem, og det er ikke
gitt at systemet blir mer effektivt ved å inngå avtaler med tredjeland,
fordi Norge uansett må etterleve avtaleforpliktelser i menneskerettighetskonvensjoner som
vi er bundet av.
Norge vil søke
løsninger som ivaretar den enkeltes rett til beskyttelse og statenes
behov for kontroll over innvandringen, både innenfor FN og med andre
europeiske stater. Den danske og britiske løsningen innebærer at
henviste asylsøkere blir overført til land utenfor Europa, uavhengig
av om asylsøkeren har noen form for tilknytning til det aktuelle
tredjelandet eller ikke. Norsk praksis er at etter en konkret og
individuell vurdering kan personer henvises til tredjeland dersom
de ikke risikerer å bli utsatt for behandling i strid med Grunnloven eller
våre folkerettslige forpliktelser.
Jeg har bedt UDI
om å benytte handlingsrommet i dagens lovverk til å henvise asylsøkere
til trygge land utenfor Europa dersom de har kommet til Norge via dette
landet, og jeg har bedt om at UDI i årsrapporten for 2022 rapporterer
om hvordan handlingsrommet i dagens lovverk er benyttet.
Presidenten
[10:19:45 ]: Det blir replikkordskifte.
Mari Holm Lønseth (H) [10:19:57 ] : Som flere har vært inne
på, er det nå flere titalls millioner mennesker som er på flukt,
og jeg mener at vi har en forpliktelse til å vurdere hvordan vi
kan hjelpe flest mulig på en mest mulig effektiv måte. Det å gi
hjelp i nærområdene er selvfølgelig veldig viktig, og det å ta imot
flyktninger hit er også helt sentralt. Men det å kunne se på muligheten for
nye løsninger på de migrasjonsutfordringene som er i verden, tror
jeg også kunne være klokt, som også Arbeiderpartiet i sitt innlegg
var inne på. Jeg mener at asylmottak i tredjeland kan være en løsning
på mange av de utfordringene som vi ser, også i asylsystemet. Mitt spørsmål
til statsråden er hvorfor ikke statsråden engang vil utrede et forslag
som vil kunne hjelpe på mange av disse utfordringene.
Statsråd Emilie Mehl [10:20:48 ] : På grunn av krigen i Ukraina
har vi passert over 100 millioner mennesker på flukt, og jeg er
glad for at det er bred enighet om at vi har et ansvar for å hjelpe
flest mulig på en best mulig måte, både for flyktningene og for
landet vårt og stabiliteten her.
Regjeringen mener
det er et godt og effektivt asylsystem i Norge i dag, og det er
ikke gitt at det vil bli mye bedre av å åpne asylmottak i utlandet.
Men vi har sagt at vi mener vi må benytte handlingsrommet i dagens
lovverk til å henvise asylsøkere til trygge land utenfor Europa hvis
de har kommet gjennom dette landet. Det sa jeg også noe om i mitt
innlegg, at jeg har bedt UDI om å utnytte det handlingsrommet, og
at de rapporterer på det i sin årsrapport for 2022,
Mari Holm Lønseth (H) [10:21:36 ] : Det er bra at statsråden
har sagt til UDI at de skal utnytte det handlingsrommet. Det støtter
også Høyre opp om. Jeg kan også være enig i at vi har et godt og
effektivt asylsystem i Norge i dag, men Norge kan ikke ta ansvar
for alle de 100 millioner menneskene på flukt og ta dem imot i Norge.
Vi må stille opp på andre måter, f.eks. ved å hjelpe i nærområdene,
men også f.eks. ved å ha asylmottak i utlandet. Jeg opplever egentlig
ikke at jeg får noe svar på hvorfor statsråden ikke vil utrede om
vi kan få til et system hvor man også har asylmottak i tredjeland,
som kunne ha hjulpet mange flere.
Statsråd Emilie Mehl [10:22:12 ] : Norge har tatt imot historisk
mange flyktninger hittil i år, de aller fleste fra Ukraina. Vi har
en kvote på 3 000 for 2022, og det er et press på våre utlendingsmyndigheter
nå. Det er mange, mange søknader som skal håndteres, og det er mange
mennesker vi skal hjelpe til å få et godt liv i Norge. I det bildet
mener jeg det riktige å gjøre nå er å be UDI om å utrede det handlingsrommet
vi allerede har. Det er viktig at asylpolitikken er basert på brede
forlik i Stortinget, og at vi har stabilitet og ro i innvandringspolitikken.
Jeg mener det ikke er riktig å utrede nå, for det er ikke gitt at
det vil være en lett og god løsning på utfordringene med mange millioner
mennesker på flukt. Vi må etterleve våre forpliktelser knyttet til
menneskerettighetene. Det er politisk, juridisk og praktisk kompliserte
spørsmål dette dreier seg om.
Erlend Wiborg (FrP) [10:23:19 ] : Statsråden mener og sier
at dagens asylsystem fungerer godt og er effektivt. Samtidig vet
vi at resultatet av dagens asylsystem har ført til at over 20 000
mennesker har druknet på sin ferd over Middelhavet, og de har blitt
grovt utnyttet av kyniske menneskesmuglere. Jeg synes da det er
meget spesielt å påstå at systemet fungerer godt og effektivt.
Det jeg kunne
ønske å utfordre statsråden på, er: Hvilke konkrete initiativ ønsker
statsråden og regjeringen å ta for å unngå at 20 000 mennesker –
og mange flere – drukner i sin ferd over Middelhavet?
Statsråd Emilie Mehl [10:24:08 ] : Jeg mener vi har et effektivt
system for å behandle asylsøknader i Norge og regulere innvandringen
hit. Vi har et godt og grundig system for å gjøre ID-sjekk og kartlegging
av dem som kommer hit. Vi har prosedyrer for raskt å avklare hvem som
er her av åpenbart grunnløse ting, og kan avvise dem raskt. Det
gjør også at av dem som kommer hit til Norge, er det egentlig ikke
veldig mange som får avslag – det store flertallet får innvilget
sin søknad. Jeg mener at når vi skal bidra til en bærekraftig asylpolitikk
også for verden, må vi gjøre det i fellesskap med andre land. Jeg
mener ikke det er riktig å gå inn for en løsning hvor Norge nå skal
begynne å opprette asylmottak i tredjeland. Jeg mener vi må bruke
handlingsrommet som ligger i dagens lovverk, og som er nærmest oss.
Erlend Wiborg (FrP) [10:25:10 ] : Jeg registrerer at statsråden
ikke besvarte spørsmålet mitt. Jeg viste til at over 20 000 mennesker
har druknet på sin ferd over Middelhavet, og spørsmålet var: Hvilke
initiativ er det regjeringen har tatt eller vil ta for å unngå det?
For det har jo kommet mange påstander her, og det viktigste åpenbart
for flere er å stemme imot gode og fornuftige forslag, muligens
fordi de kommer fra Fremskrittspartiet. Det har bl.a. blitt hevdet
at forslaget bryter med menneskerettighetene.
Mener statsråden
at det danske Folketinget har vedtatt en lov i strid med menneskerettighetene?
Statsråd Emilie Mehl [10:25:50 ] : Det jeg sa i mitt innlegg,
er at det ikke er gitt at dette vil bli en bedre og en enkel løsning
på den utfordringen som er knyttet til Middelhavet, og at vi, uansett
hva vi gjør, må følge våre forpliktelser opp mot menneskerettskonvensjonen.
Jeg mener det ikke er riktig å gjøre det samme som Danmark og Storbritannia
har gjort, nå, og som jeg sa, har heller ikke Danmark opprettet
noen asylmottak i utlandet ennå, men de har gjort endringer i sitt
lovverk for å legge til rette for det. I regjeringen mener vi at
det er viktig at vi utnytter det lovverket vi har i dag og handlingsrommet
der bedre. Det har vi bedt UDI om å gjøre, og så er vi opptatt av
å snakke godt med andre land, både i Europa og gjennom FN, for å
ha overordnede felles nasjonale løsninger på migrasjonsproblemene i
verden.
Erlend Wiborg (FrP) [10:26:48 ] : Nok en gang velger statsråden
å ikke besvare mitt spørsmål. Først var det om hvilke initiativ
regjeringen har tatt eller vil ta for å unngå, som vi nå ser, at
20 000 mennesker drukner på sin ferd over Middelhavet. Det valgte
statsråden å ikke besvare. Statsråden valgte heller ikke å besvare
påstander som kom om at det danske Folketinget bryter med menneskerettighetene
gjennom sitt vedtak. Jeg håper statsråden kan besvare det.
Statsråden mente,
som jeg også nevnte, at dagens asylsystem fungerer godt og effektivt.
Det er noe Fremskrittspartiet er sterkt uenig i, for vi mener at
dagens asylsystem hjelper velferdsmigranter, mens de som reelt sett
har behov for beskyttelse, i liten grad får det. Mener statsråden
at dagens asylsystem faktisk hjelper mennesker som har et reelt
behov for beskyttelse, og ikke velferdsmigranter?
Statsråd Emilie Mehl [10:27:46 ] : Når vi snakker om asylsystemet
i Norge, som jeg opplever er det representanten spør om, har ikke
jeg grunnlag for å si at dagens asylsystem hjelper velferdsmigranter.
Tvert imot har vi løsninger for raskt å avvise grunnløse søknader.
Vi prioriterer søknader som man antar det er sannsynlig vil få avslag,
og det sender jo også noen signaler. Når man ser på statistikken,
ser man at av de som kommer hit, får det store flertallet innvilget
asyl fordi de har et reelt beskyttelsesbehov. Akkurat nå har Norge
mottatt omkring 35 000 flyktninger i 2022. Det er historisk høyt
– høyere enn det var i 2015 – og det store flertallet av dem er
ukrainere. Så er det i tillegg bred enighet om at vi skal bidra
med å gjenbosette flyktninger gjennom kvoteordningen. Den er nå
på 3 000. Regjeringen foreslår at den neste år skal være på 2 000,
på grunn av det store antallet som kommer hit.
Presidenten
[10:28:45 ]: Dermed er replikkordskiftet avsluttet.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel