Mari Holm Lønseth (H) [10:04:24] (ordfører for saken): Saken gjelder representantforslaget fra Fremskrittspartiet om opprettelse av asylmottak i utlandet etter dansk eller britisk modell. Representantene fremmer to forslag, hvorav ett er at regjeringen skal fremme lovforslag tilsvarende det danske lovforslaget, og ett om å inngå samarbeid med Danmark eller Storbritannia for å få på plass asylmottak i utlandet.

Høyre mener at Norge har et ansvar for å hjelpe mennesker på flukt på en best mulig måte. Det gjør vi både ved å ta imot flyktninger til Norge og ved å hjelpe flyktninger i nærområdene. Derfor er også retten til å søke beskyttelse i Norge viktig.

Men det er også slik at dagens asylsystem har flere problematiske sider. I dag er det omtrent 100 millioner mennesker som er på flukt, veldig mange er internt fordrevne, og det er veldig mange som ikke får den beskyttelsen som de faktisk har sterkt behov for. Mange av dem som kommer til Norge for å søke beskyttelse, har måttet legge ut på en lang og farefull ferd. Mange har risikert livet i hendene på menneskesmuglere. Det er en stor fare for den enkelte, og det er også mange som bruker mye penger og ressurser for å få bistand fra nettopp menneskesmuglere. Mange som faktisk har et reelt beskyttelsesbehov, kan være i en posisjon hvor de ikke får muligheten til å søke beskyttelse og asyl. Asylmottak i tredjeland kan være en løsning på noen av de utfordringene.

Som forslagsstillerne viser, har Danmark og Storbritannia kommet et godt stykke på vei med å etablere asylmottak i tredjeland. Det er foreløpig ikke realisert, og det trengs selvfølgelig mye utredning før det eventuelt kan opprettes. For eksempel må våre folkerettslige forpliktelser vurderes nøye, og det må utredes hvordan vi kan sikre at den enkeltes rettigheter blir oppfylt i tredjeland, og hva det vil koste Norge i form av f.eks. bistandsmidler. Disse spørsmålene bør utredes nærmere, for Høyres mål er at vi hjelper flest mulig mennesker som er på flukt.

Med den bakgrunnen fremmer også Høyre i dag forslag – som jeg herved tar opp – om at Stortinget ber regjeringen

«gå i forhandlinger med sikte på å inngå avtaler med tredjeland som sikrer beskyttelse til mennesker med et reelt beskyttelsesbehov».

Videre foreslår vi at Stortinget ber regjeringen

«utrede et system hvor Norge gir beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering til trygge tredjeland».

Lene Vågslid (A) [10:07:21] (leiar i komiteen): Arbeidarpartiet og Senterpartiet støttar, som ein ser i innstillinga, ikkje forslaget frå Framstegspartiet om å opprette asylmottak i tredjeland i Afrika etter dansk eller britisk modell. Me meiner det vil vere både juridiske, politiske og praktiske utfordringar med ei slik løysing, og me deler vurderinga til statsråden om at verken den danske eller den britiske modellen tilbyr noka enkel løysing på utfordringane med at mange migrantar blir grovt utnytta av menneskesmuglarar.

Det betyr ikkje at Arbeidarpartiet og Senterpartiet ikkje er opne for å vurdere nye løysingar på migrasjonsutfordringane, inkludert løysingar som inneber samarbeid med viktige transittland utanfor Europa, men me meiner dette fyrst og fremst bør løysast gjennom breitt internasjonalt samarbeid og ikkje minst innanfor rammene av dei menneskerettslege pliktene me har.

Som saksordføraren sa, er det over 100 millionar menneske på flukt i verda i dag, og talet har auka med nesten 20 millionar berre dei siste par åra. Det er eit omfang som kan vere vanskeleg å ta inn over seg, og Noreg må ta sin del av ansvaret for å sikre beskyttelse og eit verdig liv for dei menneska.

Asylsystemet er laga for å sikre beskyttelse til personar som flyktar frå forfølging. Samtidig veit me at mange av dei som risikerer livet på veg over Middelhavet kvart år, ikkje flyktar frå krig og forfølging, men frå fattigdom og manglande framtidsutsikter. Det er forståeleg og grunnleggjande menneskeleg, men dersom me skal kunne sikre beskyttelse til dei som treng det mest, må me unngå at asylsystemet blir overbelasta av personar som ikkje har behov for beskyttelse, og dermed risikerer å miste sin legitimitet.

Norsk innvandringspolitikk skal vere føreseieleg og ansvarleg. Retten til å søkje asyl og beskyttelse frå forfølging er ein grunnleggjande menneskerett, og det må liggje fast som eit fundament for innvandringspolitikken vår, òg når me skal vurdere nye løysingar på migrasjonsutfordringane.

Til forslaga frå Høgre: Arbeidarpartiet og Senterpartiet støttar ikkje desse. Forslag nr. 2 framstår òg litt ullent, det er litt vanskeleg å sjå for seg kva system ein ser for seg. Når det gjeld forslag nr. 1, frå Høgre, om å inngå avtaler med tredjeland, vil eg vise til Hurdalsplattforma, som slår fast at regjeringa vil nytte handlingsrommet i dagens lovverk til å vise asylsøkjarar til trygge land utanfor Europa dersom dei har kome til Noreg via dette landet. Regjeringa har òg allereie instruert UDI i at dei etter ei konkret og individuell vurdering kan visast til tredjeland etter gjeldande føresegner i loven.

Erlend Wiborg (FrP) [10:10:28]: Dagens asylsystem har spilt fallitt. Systemet, som i sin tid var ment for å hjelpe en og annen dissident fra f.eks. Sovjetunionen, har utviklet seg til å bli et forfeilet system både for norske skattebetalere og, ikke minst, for mennesker som reelt sett er på flukt og har behov for en trygg havn.

Europa har ca. 8 pst. av verdens befolkning, men 80 pst. av verdens asylsøkere. Selv om Europa og Vesten har en vesentlig høyere levestandard enn store deler av verden, finnes det mange andre trygge land. Målet må jo være å hjelpe dem som har behov for beskyttelse fra kuler, krutt og forfølgelse – ikke nødvendigvis at alle skal få den levestandarden vi har her i Europa. Det systemet man har nå, belønner noen som får førstepremien i asylsystemets lottotrekning, mens de som reelt sett har behov for beskyttelse, blir ofte igjen, og de får det ikke. Vi ser at veldig mange av dem som kommer gjennom asylsystemet, er velferdsmigranter – ikke mennesker på reell flukt.

Vi ser også de menneskelige lidelsene som dagens asylsystem resulterer i. Vi ser nå at de siste ti årene er det rundt 20 000 mennesker som har druknet på sin ferd til Europa. Vi vet at menneskene utnyttes på det groveste og utsettes for overgrep, og det er åpenbart at noe må gjøres – og der er alle enige. Men forskjellen er at Fremskrittspartiet fremmer forslag som faktisk vil hjelpe. Det at vi sørger for at de som reelt sett har behov for beskyttelse, får det, men i et trygt tredjeland, er en oppfølging av intensjonen bak hele asylsystemet. Men dessverre ser vi i dag at de øvrige partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, og nå Høyre, ønsker at dagens system skal videreføres.

Fremskrittspartiet har sett til hva andre land har gjort. Sosialdemokratene i Danmark har innsett dette. I Storbritannia har politikerne innsett dette og lansert et forslag som sørger for at vi hjelper mennesker på reell flukt, men ikke velferdsmigranter.

Jeg tar med det opp Fremskrittspartiets forslag og varsler også at vi subsidiært kommer til å støtte begge forslagene fra Høyre.

Tobias Drevland Lund (R) [10:13:31]: Dette representantforslaget strider mest sannsynlig mot Norges forpliktelser og asylretten. UNHCRs assisterende høykommissær for beskyttelse, Gillian Triggs, slo fast tidligere i år at britenes avtale med Rwanda er et sjokkerende brudd på internasjonal lov. Det er for øvrig verdt å nevne at det britiske flyet som skulle til Rwanda i juni, fylt med noen asylsøkere, ble stoppet av Den europeiske menneskerettsdomstol den gangen.

Rødt mener at det i seg selv er fullstendig galt at land som Norge skal forsøke å lempe sin del av ansvaret for mennesker på flukt over på andre land, især mye fattigere land, enten det er gjennom avtaler som foreslått her, eller gjennom annen villet politikk.

Jeg føler ikke at dette representantforslaget trenger å få så veldig mye mer oppmerksomhet, så jeg skal prøve å fatte meg i korthet, men jeg vil helt til slutt henvise til et skriftlig innspill komiteen mottok fra en privatperson ved behandlingen av denne saken, som jeg synes oppsummerte det hele ganske godt: Dette er jeg ikke enig i.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:14:55]: Det er helt forferdelig hvor mange mennesker i verden som må flykte fra sitt hjemland på grunn av krig, konflikt, forfølgelse og undertrykking. Bare i år har vi vært vitne til at svært mange mennesker har måttet forlate hjemmene sine og flykte til trygghet på grunn av Russlands invasjon av Ukraina – her i Europa, på vårt eget kontinent. Flukten er i seg selv farefull og noen ganger livsfarlig.

Samtidig har ikke vi i Europa klart å etablere gode systemer for å ta imot og fordele ansvaret for menneskene som kommer til våre grenser, og vi får rapporter om såkalte «pushbacks» i middelhavsregionen, der båter med flyktninger taues tilbake, tvinges ut på sjøen igjen, og der det brukes unødvendig makt for å hindre mennesker i å komme i land i det landet de søker asyl i.

Alle mennesker har rett til å søke trygghet, og de har rett til respekt for sine menneskerettigheter, uavhengig av hvem de er, hvor de kommer fra, og når de er nødt til å flykte. Alle myndigheter har en plikt til å gjøre en individuell vurdering av beskyttelsesbehovet. Derfor må vi jobbe for et bredere samarbeid for å håndtere flyktninger som kommer til Europa, både gjennom en fordeling av menneskene som søker beskyttelse, og for å sikre at alle får behandlet søknaden sin på et individuelt grunnlag. Vi må også se på andre tiltak som kan redusere farene for dem som flykter. NOAS og FNs høykommissær for flyktninger peker på alternative reisemåter, økt antall kvoteflyktninger og familiegjenforening som relevante tiltak.

Venstre kommer til å stemme imot forslagene i innstillingen, og det er det flere grunner til. Hva som anses som et trygt tredjeland, varierer veldig fra land til land. Det kommer bl.a. fram i en ny rapport til Det europeiske senter for parlamentarisk forskning og dokumentasjon. Videre løser ikke disse forslagene problemene vi står overfor. Mennesker vil fortsette å måtte flykte, og det vil fortsatt være livsfarlig. Det å gjøre det vanskeligere for mennesker å finne et land å flykte til vil ikke løse dette.

Norge utvikler et stadig mer effektivt system for behandling av søknader om beskyttelse, men det er stadig rom for forbedringer. Det er bedre å utvikle dette systemet og jobbe med de store utfordringene for mennesker på flukt enn å bygge opp et alternativt og annerledes system i et tredjeland.

Statsråd Emilie Mehl [10:17:37]: Jeg er glad for at flertallet i komiteen ikke støtter forslaget om å opprette asylmottak i utlandet etter dansk eller britisk modell. Verken Danmark eller Storbritannia har opprettet asylmottak i utlandet. Storbritannia har inngått en avtale som åpner for overføring av asylsøkere til Rwanda for asylsøknadsbehandling der, og det er ennå ikke overført noen asylsøkere fra Storbritannia til Rwanda. Danmark har ikke inngått avtaler med land om overføring av asylsøkere og behandling av asylsøknader, men de har endret lovverket sitt for å gjøre det mulig å jobbe med å inngå en avtale med Rwanda.

Når det gjelder mindretallsforslagene fra Høyre om å gå i forhandlinger med sikte på å inngå avtaler med tredjeland som sikrer beskyttelse til mennesker med et reelt beskyttelsesbehov og å utrede et system hvor Norge gir beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering til trygge tredjeland, viser jeg til at regjeringen er opptatt av å føre en rettferdig og helhetlig innvandringspolitikk som er forutsigbar og ansvarlig, samtidig som den er effektiv. Norge har allerede et effektivt asylbehandlingssystem, og det er ikke gitt at systemet blir mer effektivt ved å inngå avtaler med tredjeland, fordi Norge uansett må etterleve avtaleforpliktelser i menneskerettighetskonvensjoner som vi er bundet av.

Norge vil søke løsninger som ivaretar den enkeltes rett til beskyttelse og statenes behov for kontroll over innvandringen, både innenfor FN og med andre europeiske stater. Den danske og britiske løsningen innebærer at henviste asylsøkere blir overført til land utenfor Europa, uavhengig av om asylsøkeren har noen form for tilknytning til det aktuelle tredjelandet eller ikke. Norsk praksis er at etter en konkret og individuell vurdering kan personer henvises til tredjeland dersom de ikke risikerer å bli utsatt for behandling i strid med Grunnloven eller våre folkerettslige forpliktelser.

Jeg har bedt UDI om å benytte handlingsrommet i dagens lovverk til å henvise asylsøkere til trygge land utenfor Europa dersom de har kommet til Norge via dette landet, og jeg har bedt om at UDI i årsrapporten for 2022 rapporterer om hvordan handlingsrommet i dagens lovverk er benyttet.

Terje Sørvik (A) [10:29:38] (ordfører for saken): Først vil jeg som saksordfører takke komiteen for et godt arbeid med representantforslaget fra Fremskrittspartiet om midlertidig stans i mottak av kvoteflyktninger, som vi nå behandler. Det er også mottatt og behandlet tre skriftlige innspill til forslaget. Statsråden har i brev av 19. mai 2022 gitt sin vurdering av forslaget. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, SV og Rødt, støtter ikke forslaget fra Fremskrittspartiet om midlertidig stans i mottak av kvoteflyktninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Hurdalsplattformen slår fast at Norge skal vise solidaritet med og ta sin del av ansvaret for mennesker på flukt. Norge har hittil i år, i forbindelse med krigen i Ukraina, tatt imot over 31 000 flyktninger, i tillegg til inneværende års kvote på 3 000 kvoteflyktninger fra andre konflikter.

Vi viser videre til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren, hvor det framgår at regjeringen ikke ønsker å stanse mottak av kvoteflyktninger. Vi støtter regjeringens vurdering og mener Norge bør fortsette å prioritere kvoteflyktninger gjennom FN, fordi dette er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å sikre mottak av mennesker med behov for beskyttelse.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener videre at nivået på kvoteflyktninger må ses i sammenheng med nivået på ordinære asylankomster.

Mari Holm Lønseth (H) [10:31:31]: Flere og flere mennesker legger nå ut på flukt. Det er nærmere 100 millioner mennesker på flukt, og vi må stille opp for å hjelpe dem på en best mulig måte. Noe av det aller viktigste vi kan gjøre, er å bidra til stabilitet i nærområdene og bidra både med humanitær hjelp og til å bygge opp velfungerende samfunn, sånn at behovet for å legge ut på flukt blir mindre. Vi trenger også et velfungerende internasjonalt samarbeid for å håndtere migrasjonsutfordringene. Dette er globale utfordringer som enkeltland alene ikke kan løse.

Realiteten er at det er store humanitære katastrofer og konflikter i verden nå, som gjør at også Norge må bidra ved å ta imot flyktninger. De fleste kommer nå til Norge som asylsøkere fra Ukraina. Det er samtidig mange andre flyktninger rundt omkring i verden som trenger hjelp. FNs kvotesystem bidrar bl.a. til at vi får flyktninger som har et avklart beskyttelsesbehov, som raskt kan bosettes i en kommune, og som er blant dem som trenger hjelpen mest. I forrige sak diskuterte vi f.eks. hvordan man kan unngå at flere må foreta en farefull ferd over Middelhavet, og det å ha et kvotesystem hvor FN fordeler, kan være en av løsningene på det.

Derfor ønsker ikke Høyre kategorisk å si nei til å ta imot kvoteflyktninger så lenge krigen i Ukraina pågår. Det er et spørsmål som også må ses i sammenheng med asyl- og flyktningankomstene for øvrig. Det er naturlig å vurdere dette fra år til år, og jeg vil i den sammenheng vise til behandlingen av statsbudsjettet.

Erlend Wiborg (FrP) [10:33:35]: Over 100 millioner mennesker er på flukt. Det er mennesker som er utsatt for forfølgelse og krig, og som virkelig har et behov for å få en trygg havn. Men når tallet er så stort som 100 millioner mennesker, sier det seg selv at ingen kan hjelpe alle – men alle kan bidra.

Fremskrittspartiet har alltid vært klar på at Norge selvfølgelig skal hjelpe mennesker som er på flukt. Det handler om at vi må kunne hjelpe flest mulig på en mest mulig effektiv måte. Derfor har Fremskrittspartiet alltid vært tydelig på at flyktninger hjelpes best i trygge – gjerne FN-drevne – flyktningleirer i sine nærområder, der man er trygg mot kuler og bomber, der man kan få helsebehandling, der barna kan leke og få skolegang, for så, når det blir fred i hjemlandet, og det blir trygt, å kunne raskt reise tilbake og være med på å bygge opp landet sitt.

Tidligere har man fått beregninger som viser at for kostnadene med f.eks. å hente 35 enslige, mindreårige asylsøkere fra Syria, kunne man ha hjulpet 8 300 personer i nærområdene. Dessverre har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet – flertallet i denne sal – vært mer opptatt av å fremstå som godhjertet og å posere som gode og snille, i stedet for faktisk å gjøre det som kan hjelpe flest mulig. For når vi vet at vi kan redde 8 300 mennesker, velger man heller å gi 35 personer gullbilletten til Norge. Det er ikke en politikk som handler om å hjelpe flest mulig. Det er en politikk som handler om at man skal fremstå som snill og godhjertet selv.

Så er det et lite paradoks. Etter at Fremskrittspartiet fremmet dette forslaget, ser vi regjeringens forslag til statsbudsjett og at de legger seg på samme argumentasjonen som Fremskrittspartiet gjør, når regjeringen nå foreslår å redusere antall kvoteflyktninger noe. Men når forslaget kommer fra Fremskrittspartiet, velger regjeringen å gå imot. Det synes jeg er synd, og jeg tar med det opp Fremskrittspartiets forslag om midlertidig stopp i mottak av kvoteflyktninger nå, sånn at ressursene kan brukes på å hjelpe ukrainere på flukt i våre nærområder.

Marian Hussein (SV) [10:36:52]: Det er egentlig synd at dagen i dag begynte med nyheten om flyktninger som er strandet i havna i Italia, folk som har risikert livet og ble reddet. Italias regjering bruker nå disse menneskenes liv og skjebne til å markere seg. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet også bruker livet og skjebnene til mennesker på flukt til å markere seg i denne sal.

Mennesker på flukt er ikke velferdsmigranter, det er mennesker som på grunn av det vi ser nå på Afrikas Horn, tørke og krig, må sette ut på flukt fordi det ikke er trygt å være hjemme lenger. Mange av oss i Norge har også den historien, hvor vi ikke kunne være hjemme der resten av familiene våre var. Norge må ta ansvar, for det kunne ha vært oss. En gang i tiden var det nordmenn som flyktet til Sverige fordi det ikke var trygt å være i Norge. Norge har mulighet og forpliktelser til også å yte solidaritet nå. Det er derfor viktig for oss at vi fortsetter de forpliktelsene.

Norge må vise solidaritet med resten av Europa. Det er fordi vi ikke tar et felles ansvar at sånne partier får lov til å vokse fram, fordi man klarer å sette mennesker opp mot hverandre, man klarer å lage en historie om at det ikke er lettere å hjelpe 35 mennesker i Norge. Man må klare å tenke på de to historiene samtidig: hjelpe folk på flukt og i flyktningleirer samtidig som man tar ansvar for kvoteflyktninger.

Vi i SV er mot regjeringens forslag i statsbudsjettet om å redusere andelen kvoteflyktninger, fordi man må klare å redusere de menneskelige lidelsene i de leirene. Derfor mener vi regjeringen burde følge FNs høykommissær for flyktninger, som har bedt Norge ta imot 5 000 flyktninger. Vi må klare å redusere de menneskelige lidelsene. Man får ikke en bærekraftig flyktningpolitikk ved å be de landene sør i Europa eller i nærområdene ta ansvar. Man må klare å ta ansvar sammen og følge de internasjonale forpliktelsene. Derfor er jeg glad denne salen kommer til å stemme ned Fremskrittspartiets forslag i dag.

Tobias Drevland Lund (R) [10:40:07]: Norge har en forpliktelse til å ta imot et bestemt antall flyktninger hvert år, faktisk ber FNs høykommissær for flyktninger oss om å ta imot 5 000 flyktninger. Regjeringen har i sitt statsbudsjett foreslått å ta imot kun 2 000 flyktninger. Vi kan godt diskutere hvor høyt eller lavt dette antallet til enhver tid skal være, og det er heller ikke noen hemmelighet at enkelte partier her, deriblant mitt eget, har lyst å ta imot et betydelig større antall enn det vi gjør. Sannheten er likevel at vi må ta imot flyktninger, det er bunnlinjen her.

Siden 24. februar i år har Europa opplevd sin verste flyktningkrise siden annen verdenskrig, og Norge, som mange andre land, har åpnet sine grenser og lokalsamfunn for å ta imot dem som flykter fra Putins brutale og folkerettsstridige krig. Dette er både riktig og helt nødvendig. Men selv før krigen i Ukraina brøt ut, slo verdenssamfunnet en dyster rekord, nemlig at antall mennesker på flukt i verden aldri hadde vært høyere. Den gangen, før jul i fjor, var det tallet over 80 millioner. Nå er tallet – som nevnt her tidligere – over 100 millioner mennesker. Dette er mennesker som flykter fra krig, konflikt og undertrykkelse – og det uansett om de flykter fra krigsherjingene til Putin i Ukraina, eller om de flykter fra land som Etiopia, Afghanistan eller andre land.

Rødt slår tydelig fast at en flyktning er en flyktning uansett hvilket land man flykter fra, og vi har en menneskerettslig forpliktelse til å hjelpe. Derfor er jeg veldig glad for at forslaget til Fremskrittspartiet ikke får flertall her i dag. For øvrig gleder jeg meg veldig til å se på den store humanitære satsingen, bl.a. overfor dem som bor i flyktningleirer, som Fremskrittspartiets representant her lover – kan det jo høres ut som – når man skal hjelpe enda flere i de såkalte nærområdene. Det er Rødt enig i at vi skal gjøre, men vi må ha to tanker i hodet på én gang. Jeg har heller aldri sett, verken fra Fremskrittspartiet i regjering eller i deres alternative statsbudsjetter, at de velger å gi noe mer for å støtte flyktningene som er i andre land.

Med det vil jeg varsle at Rødt kommer til å stemme imot forslaget fra Fremskrittspartiet.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:42:53]: Grunnen til at det er så mange som søker beskyttelse i Norge, er at det er flere kriger, konflikter og katastrofer som skjer samtidig i verden. Russlands invasjon av Ukraina har hatt en særlig stor påvirkning på Norge, men det betyr ikke at de andre konfliktene i verden er satt på en beleilig pause. Vi må klare å håndtere flere utfordringer samtidig. Vi skal bidra med hjelp i nærområdene hvor mange er på flukt, vi skal ta imot kvoteflyktninger som blir fordelt gjennom FN, og vi skal sørge for at de som søker asyl i Norge, blir behandlet på en human måte.

Venstre vil at Norge skal ta en større del av ansvaret for folk på flukt. Vi mener at vi må ta imot enda flere kvoteflyktninger enn det regjeringen legger opp til, for på den måten er vi med på å sikre at de aller mest sårbare får den hjelpen de trenger. Regjeringen foreslår i sitt statsbudsjett for 2023 at vi skal ta imot 1 000 færre kvoteflyktninger enn det som ble gjort under den blå-blå regjeringen. Det støtter ikke Venstre. Det er noe grunnleggende usolidarisk dersom Norge skal sette opp færre kvoteflyktninger, altså færre av de mest sårbare flyktningene i verden, samtidig som Norge tjener så uhorvelig mye penger på energikrisen som har oppstått etter Russlands invasjon av Ukraina. Vi ser at norske kommuner gjør en kjempejobb med bosetting, og at villigheten til å stille opp for mennesker på flukt er svært høy. Da er det ingen grunn til å sette mennesker på flukt opp imot hverandre og si at vi skal ta imot færre av den ene kategorien fordi vi allerede tar imot noen fra den andre.

Som sagt må vi klare å håndtere flere situasjoner samtidig når flere kriser oppstår samtidig. Da må vi klare å ta ansvar. Venstre kommer derfor til å stemme imot forslaget i innstillingen.

Statsråd Emilie Mehl [10:45:04]: Russlands vedvarende aggresjon mot Ukraina har bidratt til at det nå er over 100 millioner mennesker på flukt i verden. Det er en trist milepæl. Krigen i Ukraina har direkte konsekvenser for land i det globale sør. Blant annet er mange land avhengig av kornimport fra Ukraina, og manglende kornleveranser bidrar til matvareusikkerhet. Sammen med konflikt og klimarelaterte kriser gir det økt risiko for irregulær migrasjon.

Norge bidrar til arbeid med flyktninger i regioner i bl.a. Afrika gjennom støtte til ulike FN-organisasjoner og andre humanitære organisasjoner. Regjeringen mener det er viktig at Norge og andre land fortsetter å gjenbosette flyktninger også mens Ukraina-krigen pågår. Vi vet ikke hvor lenge krigen vil vare, men vi må legge til grunn at Russland vil ønske å skape splittelse, splid og uro i verden mens de fortsetter krigen i Ukraina. Det må vi stå imot. Derfor er jeg glad for at det er bred støtte for kvoteordningen som sådan, og jeg er glad for at det også er bred støtte for å fortsette med gjenbosetting av flyktninger på tross av Ukraina-krigen.

Jeg mener vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig og ta imot både ukrainere og andre flyktninger på en god måte. Det har så langt, hittil i år, kommet over 34 000 ukrainere og asylsøkere fra andre land til Norge. Det er ingen tegn til at konflikten vil ta slutt med det første, og vi må forvente at det vil komme mange ukrainere hit i tiden som kommer, også i 2023. Som følge av det har regjeringen i statsbudsjettet for 2023 foreslått at kvoten for overføringsflyktninger reduseres fra 3 000 til 2 000 plasser. Det er i tråd med Hurdalsplattformen – om å se antall asylsøkere og antall kvoteflyktninger i sammenheng. Det er også noe jeg opplever at det er enighet om flere steder. Regjeringens forslag om kvotestørrelsen skal nå behandles, som en del av statsbudsjettet, i Stortinget, og vi må avvente den behandlingen før vi vet hva som blir den endelige kvoten for 2023.

Erlend Wiborg (FrP) [10:50:44]: Det har vært en relativt forutsigbar debatt, men det er et par av innleggene jeg har behov for å kommentere. For det første til Sosialistisk Venstreparti og Marian Hussein: Når hun står på denne talerstolen og påstår at alle som kommer til Norge, er reelle flyktninger, mennesker på reell flukt, er det, med respekt å melde, feil. Jeg synes det er meget spesielt å si at ingen av dem som kommer, er velferdsmigranter, all den tid det er godt dokumentert.

Jeg lever også godt med at Sosialistisk Venstreparti sier at de blir provosert av Fremskrittspartiet. Men jeg må jo si det er veldig rart at man blir provosert av at Fremskrittspartiet fremmer forslag som faktisk vil kunne hjelpe flere mennesker som er på flukt. Den forrige saken vi behandlet, tidligere i dag, som var et forslag som bl.a. ville kunne sette en stopper for alle de 20 000 som har druknet på sin ferd over Middelhavet, var en debatt Sosialistisk Venstreparti ikke engang valgte å delta i, og det synes jeg illustrerer det litt.

Så var det representanten Drevland Lund fra Rødt, som sier at man skal satse på økt hjelp og bistand i nærområdene, akkurat det Fremskrittspartiet har sagt. Så sier han at han ikke har registrert at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om det. Riktignok er representanten Drevland Lund relativt fersk i denne sal, men jeg anbefaler ham da å se på Fremskrittspartiet de årene vi satt i regjering. Da økte vi, sammen med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, hjelpen til nærområdene. Vi har også foreslått i våre alternative statsbudsjetter å styrke hjelpen i nærområdene, og da Putin gikk til sin brutale angrepskrig, foreslo vi en betydelig styrking av hjelpen til de umiddelbare nabolandene til Ukraina, sånn at vi kan få hjulpet enda flere mennesker.

Venstre sa på talerstolen at vi skal behandle mennesker på en human måte. Ja, det er alle helt enig i. Men så kan man stille spørsmålet: Hva er det som er mest humant? Er det å hjelpe de mange, flest mulig mennesker, til en trygg havn og sørge for at de ikke utsettes for kuler, forfølgelse og forferdelige skjebner, eller er det viktigste at man i denne sal kan drive med moralposering og fremstå som gode og snille, selv om man vet at vi kan hjelpe langt flere med de forslagene Fremskrittspartiet kommer med her i dag?

Marian Hussein (SV) [10:53:41]: Som flere av medlemmene av komiteen er klar over, tilhører ikke jeg denne komiteen. Jeg rakk dessverre ikke forrige debatt. Dermed var ikke SVs syn representert i debatten om hvorvidt Norge skal opprette asylmottak i tredjeland, men de som leser komitémerknader og slikt, vil se hva vi mener i den saken.

Når det gjelder det representanten Wiborg sa om hvorvidt jeg var provosert, eller hvorvidt alle som kom til Norge var reelle migranter, vil jeg prøve meg på å ty til fakta, noe jeg anbefaler også representanten å se på. Det viser, med hensyn til avslagsprosentene, at tallene for dem som får asyl i Norge, er langt høyere enn for dem som får avslag. Det vil si at de myndighetene som registrerer og tar imot asylsøknader, ser det reelle behovet for asyl til de menneskene som kommer. Det kan være at den prosentandelen nå er langt høyere på grunn av migrantene som kommer fra Ukraina, men som UDIs nettsider har vært gode på å vise, har også flyktningene som kommer fra andre land, reelle behov. Man må ikke se langt utenfor Europas grenser før man ser hvordan klimaendringer, krig og sultkatastrofer fører til at mennesker må legge på flukt – langt flere enn de som klarer å komme seg helt til Norges grenser. De landene som er rundt de rammede områdene, tar imot mye mer ansvar, og det er der FNs høykommissær ser at det er behov for å fordele mer, sånn at også land langt borte, som Norge, tar en del av den dugnaden.

Jeg må minne om at Norge også da Fremskrittspartiet satt i regjering, tok imot flyktninger og kvoteflyktninger. Det er en forpliktelse som vi er nødt til å fortsette å ha, for å kunne ta vare på mennesker uansett hvilket land de kommer fra, og hvilken bakgrunn de har.

Tobias Drevland Lund (R) [10:56:34]: Jeg klarte ikke å dy meg etter representanten Wiborgs innlegg. Da kan jeg si det sånn – fra en unggutt til Wiborg, en eldre herremann – at jeg klarer fortsatt å lese, selv om jeg bare har vært på Stortinget et år. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022 står det at man bevilger 19 mill. kr til internasjonalt migrasjonsarbeid. Hvis det skal tilsvare den summen man bruker på f.eks. å ta imot kvoteflyktninger, som jeg oppfatter er Fremskrittspartiets politikk, burde det tallet vært betydelig høyere.

I tillegg kunne man i tidligere statsbudsjetter eller alternative statsbudsjetter som Fremskrittspartiet har lagt fram, lese at man kutter bistanden med flere milliarder kroner. Sist i 2020 foreslo man vel et kutt på 11 mrd. kr. Jeg kan ikke helt se sammenhengen mellom det Fremskrittspartiet lover i talene sine fra denne talerstolen og andre steder, om at man skal bruke så veldig mye mer penger på internasjonalt bistandsarbeid, og det å hjelpe mennesker i andre land, for det samsvarer ikke helt med det de foreslår i de faktiske budsjettene, om det så er de alternative eller da de satt og styrte i regjering i nesten syv år.

Erlend Wiborg (FrP) [10:58:10]: Det er bra representanten Drevland Lund kan lese, men hadde han lest alt, hadde han også lagt merke til at Fremskrittspartiet bl.a. har fremmet forslag om å øke hjelpen og støtten til nærområdene med 5 mrd. kr for i år. Det gjorde vi i forbindelse med Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina. Da mente vi at vi burde bevilge 5 mrd. kr utover det regjeringen foreslo, for å kunne hjelpe flyktninger umiddelbart. Det er en mulighet vi har. I motsetning til Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som er mer opptatt av å hente noen få til Norge og bruke enormt mange milliarder kroner på det, har vi penger til å hjelpe enda flere, og det velger vi faktisk å gjøre.