Stortinget - Møte torsdag den 15. juni 2023

Dato: 15.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 497 S (2022–2023), jf. Meld. St. 20 (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [12:59:07]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2023 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 497 S (2022–2023), jf. Meld. St. 20 (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tuva Moflag (A) [] (ordfører for saken): I dag behandler vi en stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2023 og inntektstilstand for pensjonister. Komiteen innstiller på at meldingen vedlegges protokollen, og innstillingen er enstemmig. I tillegg foreligger det åtte ulike mindretallsforslag, som forslagsstillerne selv vil redegjøre for. Selve reguleringen er fastsatt i forskrift og ble behandlet i statsråd 26. mai i år.

I en tid med høy prisvekst gir det en ekstra trygghet for pensjonistene at pensjoner under utbetaling reguleres med snitt av lønns- og prisvekst. Arbeiderpartiet gikk til valg på å endre reguleringsmodellen i 2017, og vi er fornøyd med at dette nå er en realitet. Etter mange år med lav reallønnsvekst fikk pensjonistene flere år på rad svekket sin kjøpekraft med den tidligere underreguleringen på 0,75 pst. Den nye modellen sikrer at pensjonistene ikke går i minus når lønnsmottakerne går i pluss. I tider med høy prisvekst vil dette hensyntas i reguleringen av pensjonene. Dersom modellen ikke hadde blitt lagt om, ville det betydd et betydelig lavere tillegg for pensjonistene i årets trygdeoppgjør. Der vi i år får 8,54 pst., ville det med gammel modell ha vært 5,6 pst.

I trygdeoppgjøret behandles både reguleringen av pensjoner og andre ytelser. Grunnbeløpet skal reguleres i samsvar med lønnsveksten, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst to år tilbake i tid. Uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og alderspensjon under opptjening reguleres med grunnbeløpet.

Enslige minstepensjonister har gjennom budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og SV fått en økning på 4 000 kr i året. I revidert nasjonalbudsjett er det også foreslått at skatten på pensjon reduseres med nær 1,4 mrd. kr. Det innebærer en skattelette på om lag 4 500 kr sammenlignet med det vedtatte budsjettet for 2023.

For denne regjeringen er en verdig alderdom og trygghet for økonomien til alle som er avhengig av ytelser, en viktig prioritet. Arbeiderpartiet er glad for et trygdeoppgjør, en skattepolitikk og en fordelingspolitikk som støtter opp under dette.

Liv Kari Eskeland hadde her teke over presidentplassen.

Henrik Asheim (H) []: La meg begynne med å takke saksordføreren for en god redegjørelse av hvordan dette er gjennomført, og å takke komiteen for godt samarbeid.

Som saksordføreren sa, er dette regelstyrte ordninger som fungerer på den måten at gjennomsnittet av lønns- og prisvekst – hvis den er høy – gjenspeiles i reguleringen. For Høyre er det viktig å ivareta den modellen vi har. Vi kommer derfor til å støtte oppgjøret slik regjeringen foreslår. Det hindrer heller ikke den politiske debatten og vedtakene som kan gjøres om ulike ytelser eller nivået på disse – med referanse til de mindretallsforslagene som er lagt inn. Dette handler om hvordan man regulerer, og så kan man senere politisk diskutere innretning eller nivå på ulike ytelser.

Jeg må få påpeke at vi har merket oss at regjeringspartiene og særlig finansministeren gir uttrykk for at den endrede måten å regulere pensjon på er et slags politisk grep som skal gi bedre pensjon. Det er viktig å minne om at dette har gått litt frem og tilbake. Frem til 2005–2006 var det den måten vi nå regulerer pensjonen på, som var måten det ble gjort på. Så endret Stoltenberg II-regjeringen, med gode argumenter, det til at man trakk ned 0,75 pst. på lønnsveksten, men deretter så Stortinget og samfunnet for så vidt at det etter mange år med svært lav lønnsvekst på grunn av både oljeprisfall og pandemi var riktig å gå tilbake til en ordning som gjør at det blir et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Det er allikevel viktig å si, ikke minst av redelighet overfor landets pensjonister, at dette er bare en annen måte å regulere på som vil bety at i noen år vil man få mer, i andre år vil man få mindre enn det man fikk med den gamle modellen. Høyre stemte for denne endringen i 2021.

Når vi skal gjøre denne typen vedtak i dag, tror jeg det er viktig at vi har et bredt flertall rundt måten vi regulerer på. Det viste vi at vi hadde i forrige periode, og det har vi nå. Derfor kommer Høyre til å støtte innstillingen slik den ligger.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Også jeg vil takke saksordføreren for godt utført arbeid.

2023 er det første året den modellen vi nå har vedtatt, blir praktisert, nemlig at løpende pensjoner endres med et snitt av lønns- og prisstigningen. Det er en viktig endring. Det betyr at det blir en mer stabil inntektsutvikling for pensjonistene. Det betyr at pensjonistene kommer bedre ut enn lønnsmottakerne når det er reallønns- eller realinntektsnedgang, på samme måte som de kommer noe svakere ut når det er realinntektsøkning. Det er et bevisst valg fra stortingsflertallets side, Senterpartiet har hele tida vært tilhenger av den modellen, og det er i dag pensjonistene glade for. Det betyr at det blir bedre pensjoner for pensjonistene i år. Derfor har statsråd Vedum sine ord i behold når han har sagt at dette har gitt gode resultater i år.

Senterpartiet vil for øvrig vise til Hurdalsplattformen, hvor det heter at regjeringa skal øke minstepensjonene, og forutsetter at det skjer ved de kommende trygdeoppgjørene. Nivåene på trygdeytelsene må sikre at folk kan leve et anstendig liv. Det må vi sørge for gjennom regulering av trygdene, ved å øke de laveste ytelsene og gjennom andre ordninger for dem som har minst.

Jeg vil også vise til en merknad fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet i innstillinga angående forhandlingsrett på andre områder enn regulering av pensjon. Det er et viktig tema som må drøftes videre, for dermed gis det muligheter for å drøfte viktige spørsmål i eldrepolitikken mellom de eldres organisasjoner og myndighetene. Her ligger det, som jeg har sagt mange, mange ganger, en utrolig uløst mulighet ved at ideell sektor og pensjonistorganisasjonene samspiller med det offentlige og da gjør tilværelsen for pensjonistene bedre. Etablering av pensjonistforeninger i bygder og bydeler vil være en viktig del av det.

En samlet komité har i innstillinga uttalt at organisasjonene er svært fornøyd med resultatet for 2023, og at tallgrunnlaget er i samsvar med reguleringsreglene. Dette er dessverre ikke dekkende for fakta når vi leser protokollen fra møtene den 15. og 23. mai i år. Det foreligger en protokolltilførsel fra Pensjonistforbundet, SAKO-samarbeidet, og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, SAFO-samarbeidet, hvor de sier at de er svært skuffet over at regjeringa velger å overse deres krav om en styrket sosial profil på årets oppgjør. Det er viktig å få fram. Samtidig: Årets tallgrunnlag er det enighet om, og det er en stor betryggelse.

Helt til slutt en kommentar angående bostøtte: Det er enighet mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i behandlingen av årets reviderte nasjonalbudsjett om at en slik etterbetaling ikke skal svekke bostøtten, og det er veldig godt.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Også Fremskrittspartiet er særs fornøyd med at vi i år kan gi pensjonistene et godt løft. Gjennomgangstonen fra alle organisasjonene er at dette er et godt oppgjør for pensjonistene, men det er også noen som påpeker det faktum at man fortsatt ikke dekker avviket fra lønnsveksten i 2021. Det er viktig å påpeke. Som Pensjonistforbundet selv sier, ønsker man å løfte minstepensjonistene, og man hadde sett for seg at man hadde gjort det på en god måte ved at man hadde fått den kompensasjonen fra 2021, men at den ble tilført minstepensjonistene, slik at de hadde fått et større løft.

Fra Fremskrittspartiets side har vi over lang tid fokusert på å få løftet minstepensjonistene opp til EUs fattigdomsgrense, EU60. Det er en kamp vi fortsatt kjemper, og derfor har vi et eget forslag sammen med Sosialistisk Venstreparti og Rødt om det. Vi ønsker også at den lønnsveksten som man ønsker kompensert fra 2021, blir løftet inn for minstepensjonistene, slik at de får et større løft.

Med det legger jeg fram forslagene som Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Dagfinn Henrik Olsen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder): Sterke fellesskap, små forskjeller og spleiselagsløsninger blir bare viktigere i en tid som nå, med krise i verden, når kostnadene for nødvendigheter øker, og når det er mange som opplever at lønninger, pensjoner og ytelser ikke strekker til. Da er det et politisk valg om vi skal møte folks opplevelse av akutte behov og reell fattigdom med å henvise til veldedighetens matkøer, eller om vi skal ha et finmasket nok sikkerhetsnett i velferdsstaten til å gi alle trygghet når noe går galt, når man blir syk eller faller ut av arbeid. I det siste har vi dessverre sett at velferden ikke har strukket til, og at folks pensjoner og ytelser har blitt hengende etter mens priser har galoppert, samtidig som ulikhetene i samfunnet har økt. Da er det bra at ytelsene og pensjonene til folk i dette trygdeoppgjøret reguleres i tråd med regelverket, etter lønnsvekst og etter snittet av lønns- og prisvekst for pensjonene.

Vi vet samtidig at for dem med lave ytelser, lave pensjoner, blir selv høye prosenter en veldig liten økning i kroner og øre. Prosentvise tillegg øker forskjellene mellom dem som allerede har mye, og dem som har lite. Derfor har SV bedt regjeringen lære av fagbevegelsen, som gang på gang krever kronetillegg for å løfte inntektene til dem som har minst. Sånn må vi også tenke for trygdede og pensjonister, og det er også noe organisasjonene har bedt om i disse forhandlingene. Derfor er jeg glad for at regjeringen denne våren leverer på SVs gjennomslag for å øke minstepensjonen med 4 000 kr, men jeg er skuffet over at stortingsflertallet f.eks. ikke blir med på nye løft av minstepensjonen eller av satsene for dem på arbeidsavklaringspenger og minstepensjon. SV tok til orde for en helt moderat økning på rett under 6 000 kr for dem på ytelser og 7 500 kr for minstepensjonistene. Disse forslagene må vi da ta opp på nytt, og det skal vi.

Selv om det bare er Rødt, SV og Fremskrittspartiet som foreslår å gjøre noe i denne behandlingen, bruker SV budsjettforhandlingene til å få gjennomslag. Det gjaldt minstepensjonistene i forrige runde, og i årets revidering av budsjettet, som vi skal behandle i denne salen i morgen, har vi også fått gjort noen forbedringer som vil merkes. Altfor lenge har ekstrautbetalinger av stønader, som etterbetaling av trygdeytelser etter oppgjørene, gjort at de som får bostøtte, mister denne. At staten gir med den ene hånden og tar med den andre, er grovt urettferdig, og det blir det nå slutt på, sammen med at sosialhjelpssatsene øker med 10 pst., og at vi øker barnetrygden med over to milliarder.

Mye gjenstår, men vi flytter krone for krone. Det har mye å si i folks liv. Utover det tar jeg opp forslagene SV har alene og sammen med andre.

Presidenten []: Representanten Freddy André Øvstegård har teke opp dei forslaga han refererte til.

Mímir Kristjánsson (R) []: Bakteppet for dette årets trygdeoppgjør er dystert. Vi er inne i en priskrise, der prisene på mat, strøm, drivstoff og bolig løper løpsk. Sånne priskriser rammer aller hardest dem som har minst fra før. Selv lenge før noen hadde begynt å klage på strømprisen, var de minste pensjonene, de minste ytelsene på AAP og uføretrygd, så lave at de lå langt under alle fattigdomsgrenser vi har å operere med, og de ikke var til å leve av. Med andre ord var det nødvendig, og det er fortsatt nødvendig, å få et skikkelig løft for disse gruppene, sånn at ikke gamle og syke mennesker skal måtte velge mellom mat på bordet og lys i lampen.

Derfor er det litt merkelig å høre en del av de godordene som har blitt sagt om dette trygdeoppgjøret. Vi får høre at i år kan vi gi pensjonistene et godt løft. Vi får høre at det er et rekordgodt oppgjør, vi får høre, f.eks. fra statsministeren på Arbeiderpartiets landsmøte, at alderspensjonistene blir årets inntektsvinnere. Men dette er verken et godt eller et dårlig oppgjør. Når det er høye tall i dette oppgjøret, er det fordi lønns- og prisveksten er høy. Det er derfor det blir sånn. Det er ikke sånn at noen har gått inn og sagt: I år skal vi ha et rekordgodt trygdeoppgjør. Man følger en regulering man har satt, og den er jeg enig i at er bedre enn den foregående, men det er ikke sånn at pensjonistene og de uføre får noe mer enn det de har krav på. De får det de trenger for å henge med, så vidt, på lønns- og prisveksten – verken mer eller mindre.

Som representanten Øvstegård var inne på, betaler man jo ikke regninger i Norge i prosenter, man betaler i kroner. Inntektsvinneren, som er en minstepensjonist, med sin rekordhøye prosent, får altså ikke en økning på mer enn 11 000 kr fra i fjor til i år. Prosenttallet er høyt, men kronebeløpet er lite. Til sammenligning vedtar vi her i dag en økning i våre godtgjørelser fra i fjor til i år på 42 000 kr. Vi har lavere prosent enn minstepensjonisten, men jeg er rimelig sikker på at det er trygt å si at det er vi som er inntektsvinnerne, ikke minstepensjonisten, som får en fjerdedel av det vi bevilger oss selv.

Jeg skjønner at for representanten Asheim og andre kan det være viktig å si at denne saken handler om trygdeoppgjøret, og at andre forslag, som å øke minsteytelsene og sånt, må vi ta en annen gang, osv. – men det føles som om det aldri er rett tidspunkt for Høyre og representanten Asheim å ta debatten om å øke minsteytelsene. Vi kommer tidligst til å foreslå å øke disse ytelsene i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i morgen. På et eller annet tidspunkt må det gå an å få dette løftet for de minste pensjonene og de minste trygdene i Norge, uten å måtte vente til neste anledning.

Med det håper jeg at Rødts forslag er tatt opp.

Presidenten []: Representanten Mímir Kristjánsson har teke opp dei forslaga han refererte til.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Stortinget har gjennom brede pensjonsforlik fastsatt klare regler for hvordan folketrygdens grunnbeløp og pensjoner skal reguleres. Grunnbeløpet reguleres med forventet lønnsvekst og justeres for avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene. Alderspensjon under opptjening, uføretrygd og andre ytelser som følger grunnbeløpet, blir dermed også regulert med lønnsveksten. Det er bred enighet om at pensjon under utbetaling skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. I fjor vedtok Stortinget å endre måten å operasjonalisere reguleringen på, slik at pensjoner fra og med 2022 reguleres med et faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Årets trygdeoppgjør er fullt ut gjennomført i tråd med gjeldende regler for regulering, vedtatt av Stortinget.

Det er krevende tider. Rente- og kostnadsveksten rammer dem med lavest inntekt mest. Det er viktig for regjeringen å opprettholde kjøpekraften til dem som lever av de laveste pensjonene, og å motarbeide økende forskjeller. Et verdig liv forutsetter økonomisk trygghet. Derfor sier vi i regjeringsplattformen at regjeringen vil øke minstepensjonene. Vi må likevel huske på at vi har gode minstenivåer i folketrygden, både i et historisk perspektiv og i internasjonal sammenheng. Om minstenivåene skal videre opp, bør vurderes i forbindelse med de årlige budsjettene og ikke i enkeltvedtak midt i budsjettåret.

Samtidig er det mange andre forhold enn stønadsnivå som styrer den enkeltes økonomiske situasjon, og der har regjeringen sammen med SV sørget for forbedringer. Jeg vil peke på en omfordelende skattepolitikk, billigere barnehage, økt bostøtte og en god strømstøtteordning.

Det er viktig med brede forlik og grundige utredninger ved endringer i pensjonssystemet. Utvalget som evaluerte pensjonsreformen, leverte sin innstilling i juni i fjor. Som jeg tidligere har varslet, vil regjeringen legge fram en stortingsmelding om pensjon til høsten. I denne meldingen vil vi komme med forslag til hvordan evalueringsutvalget skal følges opp. Utvalgets forslag utgjør en helhet som må ses i sammenheng, og jeg mener at helheten må på plass før det er aktuelt å gå nærmere inn i enkeltsaker.

Til forslaget fra Rødt om å gjeninnføre skjermingstillegget for uføre alderspensjonister og forslaget fra SV om opptjening til 67 år for uføre vil jeg derfor si at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for uføres alderspensjon i stortingsmeldingen som kommer senere i år.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: I forskrift om beregning av lønnsvekst § 2 er det hjemmel for å kunne korrigere avvik i faktisk pris- og lønnsvekst for de foregående to årene. I 2021 ble pensjonistene bare kompensert med 0,5 pst. av den faktiske pris- og lønnsveksten. Grunnbeløpet ble endret med 1,1 pst. Dette utgjorde totalt 2,2 mrd. kr i tap for pensjonistene. Dette går hardest ut over minstepensjonistene, som allerede har lite. Som sagt går fristen for å få kompensert dette i henhold til forskriften ut i år. Da er det betimelig å spørre statsråden om dette er gjort med overlegg, og om hun sover godt om natten, vel vitende om at man tar 2,2 mrd. kr fra pensjonistene ved årets utløp.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Spørsmålet om dette angivelige etterslepet, som skyldes avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2021, er blitt behandlet av Stortinget, både i forbindelse med overgangen til nye reguleringsregler i mars 2022 og i forbindelse med reguleringsmeldingen det samme året. Regjeringen følger lover som er fastsatt av Stortinget, og jeg oppfatter ikke at det er uenighet om at reguleringen i 2022 ble gjennomført i tråd med de reglene som Stortinget har vedtatt. Jeg er glad for at stortingsflertallet fortsatt støtter de reglene som ble vedtatt i fjor.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg er glad for å se hvordan resultatet følger opp initiativet fra SV, Fremskrittspartiet og Pensjonistforbundet om et anstendighetsløft for pensjonistene, som kom på tampen av forrige stortingsperiode. Vi ser at den nye reguleringsmodellen, hvor pensjonene reguleres etter snittet av pris- og lønnsvekst, og hvor underreguleringen er stanset, gir et betydelig bedre oppgjør enn det ville ha vært med det gamle systemet.

Men en del av det initiativet som man ennå ikke har kommet i mål med, som også representanten Lundteigen nevnte fra talerstolen, er at pensjonistene skal ha et ord med i laget. Det er gjort vedtak tidligere, og regjeringen har også kommet med en hel del løfter knyttet til dette. Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser i innstillingen til at de støtter en forhandlingsrett for pensjonistene i andre viktige spørsmål i eldrepolitikken. SV følger det opp med et forslag i dag.

Jeg vil gjerne høre fra statsråden hvordan regjeringen planlegger å fylle dette med innhold i tiden framover.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Dette forslaget har vært behandlet av Stortinget tidligere, jf. regjeringens punkt i Hurdalsplattformen om forhandlinger og anmodningsvedtak fattet av Stortinget ved behandlingen av Dokument 8:53 S for 2020–2021 og Innst. 221 S for 2020–2021. Vedtakene i Stortinget og plattformens punkt om forhandlinger ble fulgt opp gjennom å videreutvikle møteserien om statsbudsjettet, med tanke på både innhold og frekvens. Det er nå fire møter i året. Jeg har nylig avholdt det siste av de fire møtene om statsbudsjettet for 2024 med pensjonistorganisasjonene. Dette er en nyttig arena for regjeringen med tanke på å få innspill til en bredere eldrepolitikk. Organisasjonene har også uttrykt tilfredshet med det nye opplegget, og møtene om statsbudsjettet har fått en god og konstruktiv form.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Likevel peker Pensjonistforbundet på at man gjerne tenker på et noe større innhold i det vedtaket enn det statsråden refererte til nå. Det er positivt at det gjennomføres faste drøftingsmøter med organisasjonene, men jeg tror ikke man er altfor ambisiøs i lesningen av regjeringspartienes egen merknad i denne saken hvis man peker på at det ligger noe mer her. Derfor vil jeg spørre statsråden om det er planer om å gjennomføre forhandlinger med organisasjonene på feltet, f.eks. om en pott med penger til eldrepolitiske tiltak, slik flere representanter fra bl.a. Arbeiderpartiet tidligere har tatt til orde for i denne salen, og slik det også framstår ut ifra merknadene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i innstillingen til dagens sak.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg vil minne om at den avtalen regjeringen har med alle organisasjonene, er endret i tråd med det nye opplegget. Ny avtale ble undertegnet 20. juni 2022, så den er relativt fersk. Dette er det første året denne måten å diskutere statsbudsjettet med organisasjonene på er gjennomført i sin helhet. Organisasjonene har også, som sagt, uttrykt tilfredshet med det.

Når det gjelder forhandlingspott, eksisterer det ikke for dette formålet. Slik sett kan det også være prinsipielt betenkelig å åpne for at organisasjonene skal kunne forhandle om saker som kan ha store budsjettmessige konsekvenser, og som bør vurderes i en helhetlig sammenheng. Men de kravene som pensjonistorganisasjonene har, blir gjengitt i sin helhet og vurdert gjennom disse fire møtene. De blir også gjort rede for i budsjettproposisjonen.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg har lyst å stille statsråden noen spørsmål om de uføre. De blir tilsynelatende litt glemt i debatten om dette trygdeoppgjøret, der det stort sett bare er diskusjon om hvor mye alderspensjonistene har fått. Den omleggingen som er gjort i reguleringen av alderspensjoner, har sikret alderspensjonistene i hvert fall noe i perioder med reallønnsnedgang, som også representanten Lundteigen var inne på. Men de uføre er ikke sikret i perioder med reallønnsnedgang. De har G-regulering, og når realinntektene i Norge går ned, går også uføretrygdene ned. Det er det som har skjedd nå.

Da er mitt spørsmål: Vurderte statsråden og resten av regjeringen noensinne å la trygdeytelsene bli justert eller regulert på samme måte som pensjonene i et ekstraordinært år, som det vi har nå, der ytelsene i realiteten har endt opp med å bli mindre verdt?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: I dagens system reguleres grunnbeløpet og dermed flere ytelser for folk i yrkesaktiv alder med forventet lønnsvekst i inneværende år, korrigert for avvik de siste to årene. Det er rimelig at ytelser som erstatter bortfalt inntekt i yrkesaktiv alder, som f.eks. arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og gjenlevendepensjon, følger lønnsveksten i samfunnet, dvs. gjennom endringer i grunnbeløpet. Det samme gjelder alderspensjon under opptjening. Det gir også over tid en bedre utvikling enn regulering med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Så jeg mener det ville være prinsipielt uheldig og administrativt sett også komplisert dersom reglene for regulering skulle endres fra år til år, alt etter hva som lønner seg.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg vil takke statsråden for svaret. Først vil jeg si at jeg er helt enig i at over tid vil G-regulering komme bedre ut enn snittet av lønns- og prisvekst. Pensjonistene vil tape litt over tid, og så vil de uføre og andre tape i perioder der det er realinntektsnedgang. Problemet er i bunnen: Disse ytelsene er så dårlige at de knapt er mulig å leve av i dag. Da er det ikke alltid mulig å vente på at noe skal skje over litt tid. Da er krisen og situasjonen her og nå, noe vi kan se på matkøene, f.eks., som vokser i norske byer. Da ville jeg ha tenkt at det var nødvendig med ekstraordinære tiltak for de uføre som er på de laveste satsene. Også her virker det som om regjeringen har valgt å prioritere alderspensjonistene. De fikk en permanent økning av sine minstepensjoner, mens de uføre som er på minstesats, måtte nøye seg med et engangstillegg i statsbudsjettet forrige gang.

Da er spørsmålet: Hva er grunnen til at de uføre har havnet i andre rekke på denne måten?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg er enig med representanten Kristjánsson i at det er viktig at inntektssikringsordningene gir grunnlag for et verdig livsopphold. Prinsippet om at det alltid skal lønne seg å jobbe, samt å beholde flest mulig i arbeid lengst mulig, tilsier også at vi bør bestrebe oss på å ha for så vidt moderate minstenivåer i folketrygden, selv om det skal være nok til å kunne leve av. For å opprettholde legitimiteten til trygdesystemet må det også være en sammenheng mellom tidligere inntekt og hva man mottar som pensjonist og trygdet.

Når det er sagt, har vi også tatt hensyn til denne gruppen i de andre, vanlige budsjettprosessene. Hvis minstenivåene skal videre opp, bør det etter mitt syn vurderes i forbindelse med de årlige budsjettene, ikke i forbindelse med enkeltvedtak midt i budsjettåret.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Nå har pensjonistene fått et ok oppgjør, men de henger likevel langt bak andre og er milevis unna EUs fattigdomsgrense. Statsråden sa i sitt innlegg noe om at pensjons- og trygdenivået er godt i Norge – uten at jeg tør å gjengi nøyaktig hva hun sa – men jeg tror likevel at de som lever under fattigdomsgrensen, ikke selv føler at det er et godt nivå på den ytelsen de lever av.

Med det som bakteppe, kan statsråden garantere offensive oppgjør videre framover for å ta igjen det gapet som fortsatt eksisterer, som Fremskrittspartiet mange ganger har invitert statsråden til å være med på?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det jeg kan garantere, er at så lenge jeg er statsråd, skal vi gjennomføre trygdeoppgjøret på den måten Stortinget ved lov har vedtatt at vi skal gjøre det. Det er viktig for pensjonenes forutsigbarhet at både de som er pensjonister i dag, og framtidens pensjonister skal vite hva det er. Det er generell enighet om at det er viktig at alle har et nivå på pensjonen som gir grunnlag for en god og verdig alderdom.

Prinsippet om at det alltid skal lønne seg å jobbe, samt å beholde flest mulig i arbeid, er også bærende hensyn bak pensjonsreformen. For å opprettholde pensjonssystemets legitimitet må det være en sammenheng mellom hva som betales inn i løpet av yrkeslivet, og hva man mottar som pensjonist. Ved å øke minste pensjonsnivå til EU60 vil egen arbeidsinnsats i mindre grad påvirke pensjonsnivået for de lavest lønnede i arbeidslivet. Inntektsmålet beregner ikke inn verdien av offentlige tjenester, og det er stor ulikhet mellom land når det gjelder det offentlig finansierte helse- og omsorgstilbudet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Henrik Asheim (H) []: Det var representanten Kristjánsson som rett og slett gjorde at jeg ble nødt til å tegne meg igjen. For det første: Jeg er enig med representanten i at man skal være forsiktig med å overselge det som blir – i gåseøyne – et godt oppgjør, for hvordan man regulerer dette er regelstyrt. Det henger sammen med ikke bare lønnsveksten i samfunnet vårt, men også med prisveksten.

For det andre: Kristjánsson sa at det aldri passer for Høyre, f.eks. å øke ytelser. Jo da, det passet for Høyre og for det borgerlige flertallet i åtte år å øke minstepensjonen for enslige minstepensjonister med over 20 000 kr. Det passet for Høyre og for de borgerlige partiene å endre bostøtten, slik at antallet bostedsløse barn i Norge falt med 90 pst. Det passet for Høyre å foreslå økt barnetrygd i budsjettene våre. Det passet for Høyre å gå sammen med SV om å endre sosialhjelpen da strømprisene begynte å stige. Det passet ikke bare for Høyre, men for et bredt flertall på Stortinget å gi en 3 000-kroners kontantutbetaling til uføre på minsteytelser. Det passer for Høyre i budsjettene å foreslå å endre reglene slik at ingen familier skal betale mer enn 5 pst. av lønnen sin i barnehageutgifter, i tillegg til gratis kjernetid. Men dette gjøres gjennom budsjettene.

Mitt poeng er at ulike partier har ulike måter å kompensere og hjelpe dem som har dårlig råd i Norge, men dette er en regelstyrt regulering av de ytelsene, og det mener jeg vi ikke skal rokke ved.

Det er mange gode forslag fra mange ulike partier om hvordan man skal hjelpe. Det er ikke det samme som å si at det må gjøres i denne saken, for i denne saken handler det om at reguleringen skal gjøres på den måten Stortinget har vedtatt.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel