Presidenten [12:01:39 ]: Etter ønske
fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletiden
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletiden, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Hårek Elvenes (H) [12:02:11 ] (ordfører for saken): Forslaget
fra Rødt omfatter en utvidet sanksjonsliste mot bidragsytere til
Russlands angrepskrig.
Norge har siden Russlands okkupasjon av Krym
i 2014 stått sammen med EU i reaksjonene mot Russlands grove folkerettsbrudd.
Norge har stått opp mot Russlands hensynsløse invasjon av Ukraina
med noen tilpasninger.
Målrettede sanksjoner mot personer og selskaper
er svært inngripende for dem som omfattes av dem. Listeføringer
må dermed være velbegrunnede, og rettssikkerhetsgarantier må gjelde.
Det kreves solide holdepunkter for å holde privatpersoner uten formell
tilknytning til statsapparatet ansvarlig for en stats handlinger.
Dette er også bakgrunnen for at EU har gitt
en svært konkret og detaljert begrunnelse for listeføringene som Norge
har sluttet opp om, og videre at EU-systemet har prosedyrer for
listeføringer som skal sikre kontradiksjon for det som foreslås
listeført, samt ivaretakelse av andre grunnleggende rettssikkerhetshensyn.
Etter sanksjonsloven er det ikke mulig for
regjeringen å listeføre personer på egen hånd. Loven gir kun hjemmel
for å gjennomføre sanksjoner som er vedtatt i mellomstatlige organisasjoner,
eller som på annet vis har internasjonal oppslutning. Det er slike
sanksjoner som har størst legitimitet og best kraft til å påvirke
en stat eller aktør til å endre atferd.
Norge er i dialog med EU om hvordan vi kan
bidra til EUs listeføringer. Denne kontakten er intensivert i lys av
de omfattende tiltakene som er vedtatt som en følge av Russlands
krig og terror mot sitt broderfolk i Ukraina.
Nils-Ole Foshaug (A) [12:04:40 ] : Den 24. februar 2022 vil
bli stående som et tidsskille, da Russland gikk til fullskalaangrep
på et fredelig naboland, i strid med FN-pakten og den regelbaserte
verdensordenen. Som følge av Russlands folkerettsstridige angrep
på Ukraina har EU gjennomført sanksjoner Norge har sluttet opp om.
Hensikten er å svekke Russlands evne til å finansiere invasjonen
og overgrepene i Ukraina.
En utvidet sanksjonsliste mot bidragsytere
til Russlands angrepskrig må gjøres ordentlig. Sanksjonering av enkeltpersoner
og bedrifter må gjennomføres etter grundig forarbeid. Rettssikkerheten
for personer og bedrifter må ivaretas, det må være betydelig hold
i begrunnelsen, og det skal være kontradiksjon for den eller dem som
foreslås listeført.
EUs inngående begrunnelse for listeføring har
Norge sluttet seg til. Gjennomføring av tiltak er en del av EUs felles
utenriks- og sikkerhetspolitikk. Norge er ikke en del av det og
kan ikke fremme egne forslag til listeføring i noen formelle kanaler.
Den intensiverte kontakten og dialogen med
EU om hvordan Norge kan bidra til EUs listeføring, er viktig og riktig.
Utenriksministerens forsikring om videre drøftinger med sine europeiske
kollegaer angående utvikling av sanksjoner, støttes fullt ut. Sanksjonene
er våre viktigste pressmidler mot det russiske regimet og for å svekke
Putins evne til å finansiere den grusomme krigen i Ukraina. Norge
må stå sammen med EU og andre land for å sikre at sanksjonene treffer
sterkt og effektivt.
Bengt Fasteraune (Sp) [12:07:04 ] : Sanksjoner er et av de
viktigste virkemidlene i internasjonalt diplomati. Sammen med våre
europeiske partnere og allierte innfører vi strenge sanksjoner som
opprettholder det internasjonale presset på den russiske regjeringen
og dens støttespillere. Sanksjonene, inkludert importforbudet og
pristaket på råolje og petroleumsprodukter, rammer russisk økonomi
hardt og forhindrer at viktige innsatsvarer når fram til den russiske
krigsindustrien.
Sanksjoner har vist seg å være et effektivt
virkemiddel. Samtidig medfører innføring av sanksjoner høy risiko,
og muligheten for å drive handel med Russland innskrenkes betydelig,
også for norsk næringsliv. Jeg vil også understreke at målrettede
sanksjoner er svært inngripende for de personer og de selskaper
som omfattes av dem. Det er derfor svært viktig at det bak enhver
listeføring ligger gode og håndfaste begrunnelser.
Norge besluttet tidlig å slutte opp om EUs
sanksjoner mot det russiske regimet. Grunnet vår geografi, vårt naboskap
med Russland og forpliktelser i nordområdene når det gjelder fiskeri
og søk og redning, har det vært nødvendig med enkelte nasjonale
tilpasninger. Vår mulighet som ikke-medlem i EU gjør det enklere
å bestemme dette på selvstendig grunnlag og foreta nødvendige tilpasninger
når det er nødvendig. Vår spesielle beliggenhet i nordområdene tilsier
at det er fornuftig.
Norge er likevel ikke tjent med alenegang.
For at sanksjonene skal ha mest mulig effekt, er det viktig å ha bred
internasjonal oppslutning om de sanksjonene som blir innført. Norge
har heller ikke mulighet til å innføre sanksjoner eller listeføre
personer på egen hånd. Vi er underlagt sanksjonsloven, som stadfester
at Norge kun kan gjennomføre sanksjoner som er vedtatt i mellomstatlige
organisasjoner, eller som ellers har bred internasjonal oppslutning.
Sanksjonene mot Russland er uten historisk
sidestykke. Det er et viktig virkemiddel for å svekke Russlands
kampkraft og et sterkt uttrykk for europeisk samhold. Sammen med
den støtten vi for øvrig gir for at ukrainerne skal kjempe sin kamp
på en rettferdig, god måte, gjør dette at Norge har gitt og kommer
til å gi et viktig bidrag i framtiden.
Ingrid Fiskaa (SV) [12:09:59 ] : Russlands brutale krig mot
det ukrainske folket må stoppast. Krigen er inne i sin sekstande
månad, og altfor mange menneske har måtta bøta med livet. Éin måte
å bidra til å få stoppa krigen er sanksjonar mot Russland. Allereie
er det innført svært omfattande sanksjonar, og SV støttar opp om
alle dei sanksjonane som Noreg er med på.
Samtidig er det òg sånn at Noreg kan ta initiativ
til ytterlegare personretta straffetiltak. Me merkar oss og legg
til grunn at regjeringa har ein aktiv dialog med EU om utviding
av sanksjonslistene. Organisasjonen Anti-Corruption Foundation har
med stor risiko utarbeidd ei liste over bidragsytarar og medansvarlege
for Russlands krig. Denne lista kan bidra til at dei sanksjonane
som Noreg er ein del av, i større grad kan svekkja Russlands evne
til å føra krig i Ukraina. Det er ikkje aleinegang å bruka denne
lista som grunnlag for den vidare dialogen med EU om sanksjonslister,
sjølv om eg vil leggja til at SV ikkje avviser tanken om at òg Noreg
kan innføra eigne sanksjonar utan at det er fullstendig einigheit
i EU om desse. Men forslaget som blir fremja i dag, er at denne lista
skal brukast i den vidare dialogen med EU om felles sanksjonar.
Med det tek eg opp forslaget som SV er med
på.
Presidenten [12:11:45 ]: Representanten
Ingrid Fiskaa har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Marie Sneve Martinussen (R) [12:11:57 ] : Stortinget er samlet
i vår fordømmelse av Russlands folkerettsstridige angrepskrig mot
Ukraina. Vi er også enige om at Norge må bidra til internasjonale
sanksjoner mot den russiske angrepskrigen.
Rødt har fremmet forslag om at Norge skal ta
initiativ til at også personer som står på russiske Anti-Corruption
Foundations liste over medansvarlige for Russlands invasjon av Ukraina,
blir omfattet av EUs sanksjonsliste. De russiske dissidentene i
ACF har med stor personlig risiko satt sammen denne listen over
personer som Putin-regimet er avhengig av, enten som politiske støttespillere,
som organisatorer, som finansieringskilder, som propagandister eller
som undertrykkere av den russiske krigsmotstanden.
EUs sanksjonsliste, som Rødt har sluttet seg
til, omfatter personer som er i nettopp samme kategori som dem som
er på ACFs liste, men omfanget er veldig ulikt. Mens ACFs liste
per nå inneholder litt under 7 000 personer, består EUs sanksjonsliste
av i underkant av 1 400 personer og 171 organisasjoner. Det betyr
potensielt at flere tusen av krigens mest sentrale politiske og
økonomiske bidragsytere i dag slipper unna sanksjoner, til tross
for at deres rolle altså er kartlagt og presentert for vestlige
myndigheter.
Den norske regjeringen har tilsluttet seg EUs
sanksjonsliste og implementert den fortløpende i norsk rett. Det
har Rødt vært for, og vi har også, med henvisning til sanksjonsloven,
avvist at Norge kan innføre sanksjoner alene. Dermed mener vi at
Norge har et ansvar for å bidra til at EUs sanksjoner bidrar på
best mulig måte til å svekke Russlands evne til å fortsette krigen.
Til nettopp det har utenriksministeren lovet, i et svar til Stortinget, at
regjeringen vil fortsette å stå sammen med EU og andre allierte
for å sikre at sanksjonene treffer sterkt og effektivt.
Jeg tror alle i dag kan slutte seg til at de
gjeldende sanksjonene ikke treffer sterkt og effektivt nok, og jeg regner
også med at sanksjonslisten til EU er under stadig vurdering og
utviding. Derfor foreslår Rødt, sammen med SV og Venstre, at regjeringen
benytter denne dialogen med EU til å jobbe for at flere av dem med
tungt ansvar for Russlands krigføring blir omfattet av EUs sanksjonsliste.
Det vil være et viktig bidrag til å hemme den russiske krigføringen
i Ukraina, i tråd med ønsket fra de russiske dissidentene som har
jobbet for denne listen.
Guri Melby (V) [12:14:57 ] : Krigen mot Ukraina pågår dessverre
med full styrke. Demningen som i går ble ødelagt i Kherson, og som
nå, ifølge president Zelenskyj, har ført til at flere hundre tusen
er uten rent drikkevann, er et dramatisk og tragisk tegn på det.
Det er mye som tyder på at Ukraina er i gang med sin varslede motoffensiv,
men det er få ting som tyder på at krigen snarlig avsluttes.
Det er uten tvil helt avgjørende at land som
Norge opprettholder trykket på støtten til Ukraina. Det viktigste
og mest akutte er militær støtte, og jeg er veldig glad for at vi
omsider har fått en tverrpolitisk norsk støtte til Ukrainas forsvarskamp.
I tillegg til militær støtte er det utvilsomt at sanksjoner også
er avgjørende for å strupe Putin og hans korrupte krets’ finansiering
av krigen. Derfor vil jeg gi Rødt honnør for det representantforslaget
som vi nå diskuterer. Forslaget gir håndfaste og praktiske tiltak
til hvordan Norge kan gjøre enda mer for å begrense Russlands evne
til å opprettholde denne angrepskrigen.
Jeg må bare understreke at dette forslaget
ikke egentlig er veldig radikalt. Det kan kanskje høres sånn ut hvis
man hører på debatten, men det innebærer altså ikke så veldig mye
mer enn at Norge skal ta et initiativ overfor EU for at enda flere
russere skal bli omfattet av EUs sanksjonslister. Det argumenteres
ikke for ensidige norske sanksjoner. Det argumenteres heller ikke
for at det skal framsettes noen form for tøffe krav overfor EU. Man
skal ha rett og slett ta et initiativ.
Når det vi står overfor, er en brutal angrepskrig,
synes jeg at de øvrige partiene er skuffende passive i møte med
dette forslaget. Selvfølgelig kunne den norske regjeringen tatt
et sånt initiativ. I møte med initiativet legger jeg til grunn det
mange har tatt opp som reservasjoner, altså at EU-systemet selvfølgelig
vil følge sine standard prosedyrer for listeføringen. Dette ville
som vanlig sikret kontradiksjon for dem som blir listeført, og det ville
ivaretatt andre grunnleggende rettssikkerhetshensyn. I alle tilfeller
er det verste som kan skje med et sånt initiativ, at EU avviser
det, og at de avviser Norges forslag. Ja vel, da har vi i hvert
fall gjort et forsøk, og vi har bidratt.
For å konkludere: Venstre stemmer for dette
forslaget fordi vi mener det er et konstruktivt, proaktivt og internasjonalt
orientert initiativ for å bidra til ytterligere struping av Russlands
krigsøkonomi i en tid der Ukraina trenger vår fortsatte og intensiverte
støtte.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [12:17:50 ] : Sanksjoner
er et av de viktigste tiltakene det internasjonale samfunn har til
rådighet for å reagere mot Russlands folkerettsbrudd. EU har siden
okkupasjonen av Krym i 2014 hatt sanksjoner mot Russland, og etter Russlands
fullskala invasjon av Ukraina har EU innført historisk omfattende
utvidelser av sanksjonene som Norge slutter seg til, med noen tilpasninger.
Til sammen har altså 1 680 fysiske og juridiske
personer blitt listeført av EU, og Norge slutter opp om alle disse
listeføringene. De har fortløpende blitt gjennomført i norsk rett.
Dette omfatter veldig mange personer som står på lista som ligger
i dette representantforslaget. Målet med de historisk omfattende
sanksjonene er å redusere Russlands evne til å finansiere den folkerettsstridige
krigen i Ukraina. Disse listene utvides stadig. EU forhandler nå
om den ellevte sanksjonspakka. Regjeringa kan ikke vedta sanksjoner
eller listeføre personer på egen hånd, og sanksjonsloven gir bare
hjemmel for å gjennomføre sanksjoner som er vedtatt i mellomstatlige
organisasjoner, eller som har bred internasjonal oppslutning. Det
er slike sanksjoner som er de mest effektive og kan bidra til at
en stat og aktør også endrer atferd.
Regjeringa vil fortsette å stå sammen med EU
og andre allierte for å sikre at sanksjonene treffer, at de er sterke,
og at de er effektive. Fordi Norge ikke er medlem av EU, har vi
ingen direkte makt over hvem EU velger å listeføre. Slike forslag
fremmes av medlemsstatene og EUs høyrepresentant for den felles
utenriks- og sikkerhetspolitikken, men de fremmes ikke i offentlighet.
De fremmes i dialog. Jeg mener altså at det er veldig viktig at vi
bruker de samme virkemidlene som det EU-landene gjør. Det viktigste
for meg er ikke å vise hvilke personer jeg eventuelt har tatt initiativ
til at skal bli listeført, men at det gjennomføres en skikkelig
behandling, og at vi står sammen om disse sanksjonene utad. Vi følger
på sett og vis de samme måtene å jobbe på som EU-landene.
EU har formelt sett ingen kanaler der tredjeland som
Norge kan fremme egne forslag til listeføringer, men vi har dialog
med EU om hvordan vi kan bidra til EUs listeføring. Denne kontakten
har blitt intensivert i lys av de omfattende sanksjonene som er
vedtatt som følge av krigen. Jeg vil fortsette å drøfte videreutvikling av
sanksjonene med europeiske kollegaer, herunder listeføring av bidragsytere
til Russlands folkerettsstridige krig mot Ukraina. Som mange har
vært inne på, er det veldig nøye begrunnet hvem som kommer på disse
listene, og det er også prosedyrer for listeføring som skal sikre
kontradiksjon for den som er foreslått listeført, samt ivareta rettssikkerhet.
Presidenten [12:10:46 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.
Sakene nr. 7 og 8 vil bli behandlet under ett.
Votering, se voteringskapittel