Stortinget - Møte mandag den 5. juni 2023

Dato: 05.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 467 S (2022–2023), jf. Dokument 8:197 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 28 [13:30:29]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Kristoffer Robin Haug og Lan Marie Nguyen Berg om en nærenergireform (Innst. 467 S (2022–2023), jf. Dokument 8:197 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lars Haltbrekken (SV) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid. Vi har i denne saken klart å samle oss om noen gode og viktige forslag som vil kunne sette fart på utbyggingen av desentraliserte energianlegg.

Det er en samlet komité som mener det er behov for økt produksjon av fornybar energi sammen med en kraftfull satsing på energieffektivisering. Vi viser også til at økt utbygging av mindre desentraliserte energianlegg, nærenergi, kan redusere konfliktene knyttet til utbygging av energi. Komiteen mener det er viktig at vi i all planlegging av ny energi tar hensyn til både klimakrisen og naturkrisen, og at økt satsing på nærenergi kan bidra til at vi oppfyller både den internasjonale naturavtalens mål og Parisavtalens mål om å kutte utslipp av klimagasser.

De forslagene som komiteen samler seg om, og som forhåpentligvis blir vedtatt her i dag, vil gjøre det mer lønnsomt f.eks. å bygge ut solcelleanlegg på bedrifters tak. Det vil også gjøre det enklere å få dette til. I tillegg har Stortinget opp gjennom årene fått behandlet flere planer for store utbygginger av nye energianlegg, men i dag vedtar Stortinget også at det skal lages en plan for utbygging av mindre energianlegg i allerede nedbygde arealer. Vi ber regjeringen om å heve grensen for hvor mye egenprodusert fornybar energi som kan deles fra næringsbygg. Dette vil bidra til å gjøre det mer lønnsomt.

Så regner jeg med at de ulike partiene vil gjøre rede for sine egne syn.

Jeg tar med dette opp det forslaget som SV er en del av. Jeg kan også signalisere at SV kommer til å støtte de løse forslagene som Miljøpartiet De Grønne har lagt fram i dag.

Presidenten []: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp det forslaget han viste til.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg vil starte med å takke Miljøpartiet De Grønne, som har kommet med et representantforslag som har fått bred tilslutning. Det er hele fire forslag som hele komiteen har stilt seg bak. Dermed bidrar vi til å lage en ny politikk som har betydning for landet. Jeg vil rose alle partiene – fra Rødt til Fremskrittspartiet – for å stå sammen i denne saken, og det inkluderer også de to regjeringspartiene.

Jeg vil ta opp de forslagene i saken som Høyre er en del av, og understreke det ene forslaget som det har vært viktig for Høyre å få inn, om deling mellom gårdsnummer og bruksnummer. Visjonen og modellen som vi ser til her, er det man har i EU, med «Local Energy Communities», som gir helt nye muligheter for både bedrifter og nabolag til å gå sammen og investere i solcelleanlegg, delingsløsninger og teknologi som styrer strømmen smart, som gir enda større lønnsomhet i denne typen investeringer, og som også gir en smartere bruk av strømmen. I Tyskland ser man f.eks. at det står følgende i reklamer: «Pensjonen din er på taket!» Jeg håper vi kommer dit etter hvert, men det er mange regelverk som må endres. Særlig gjelder det forskrifter, som det jo er regjeringens prerogativ å endre, og som man ikke trenger å komme til Stortinget med.

Men jeg er også litt betenkt, for parallelt med strømpriskrisen og krigen i Ukraina har vi sett at EU – som består av 27 land sammenlignbare land – har snudd seg i rekordfart og klart å rydde opp i regelverk og vedta store lovpakker, omtrent fra måned til måned, mens her hjemme kommer det ikke noe initiativ fra regjeringen til å gjøre det samme, heller ikke for å tilslutte seg de direktivene som er. Det har hele tiden vært Stortinget som har jaget regjeringen i spørsmålene om både nærvind og solenergi, og som har måttet presse fram flertall for å endre disse reglene. Og selv om det blir flertall for dette, går det veldig tregt. Man må utnytte en krise – det er min oppfordring til regjeringen.

Presidenten []: Representanten Bård Ludvig Thorheim har tatt opp de forslagene han refererte til.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Me har bak oss ei tid med høge kraftprisar og stor uro i det norske folket. Me står også i ei tid der me skal handtera klimakrise, me skal kutta i fossile energikjelder slik at me kan kutta i klimautsleppa våre, og på denne måten skal me få ned verda og Noreg sine totale utslepp av klimagassar som medfører ei global oppvarming.

Samtidig som me skal oppnå dette, aukar behovet for kraft i alt frå hushald som bruker betydeleg meir kraft i dag enn for 20 år sidan, til bedrifter som no skal omstilla energikjeldene sine, og ikkje minst for all framtidig industri som i størst mogleg grad skal produsera på fossilfri kraft. Dette viser kvifor me treng meir kraft i tida framover og kvifor det er viktig å auka produksjonen av meir fornybar kraft, for det er dette me må få til: å leggja til rette for kraftproduksjon. Då må me sørgja for at ulike lokale løysingar for kraftproduksjon blir utnytta på best mogleg måte.

Me har mange utbygde område som kan brukast til kraftproduksjon, og det er ein samla komité som i dag vedtek fire forslag som vil gje eit betre handlingsrom lokalt for å utnytta allereie brukte areal. I planlegginga av ny kraftproduksjon må me òg ta omsyn til naturkrisa og klimakrisa. Då er dette eit ypparleg handlingsrom, for me har areal på industriområde, langs motorvegar, på industribygg, i hamnar – ja, lista er lang over område som har potensial og moglegheiter.

Å satsa på nærenergi kan vera eit viktig verkemiddel for å oppnå forpliktingane våre, både i Parisavtalen og i naturavtalen, for å kutta utsleppa våre. I forbindelse med denne saka har eg blitt kontakta av fleire personar som kjem med kreative og sikkert fullt moglege løysingar for å bidra til å løysa dei enorme utfordringane me står overfor.

Det er fire forslag me vedtek her i dag, og dei viser alvoret i situasjonen, og Arbeidarpartiet ønskjer alle innspel som kjem, velkomen. Det er i fellesskap me klarar å finne løysingar for fellesskapet, for dei store oppgåvene me skal gjera saman. Difor har også regjeringa sett i gang eit arbeid med å kartleggja dei regulatoriske barrierane som eit steg i å leggja til rette for etablering av meir lokal energiproduksjon.

For Arbeidarpartiet er det viktig å finna gode løysingar som gjer at folk kan vera trygge på at ein har nok og tilstrekkeleg kraft. Då må me, som olje- og energiministeren ofte seier, snu kvar stein, og det er akkurat det me gjer: snur kvar stein.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Det er fire gode forslag til vedtak som foreligger fra en samlet komité. Det er ikke tvil om at Norge vil trenge mer fornybar kraft i årene som ligger foran oss. Gjennom ny vannkraft, vindkraft og solkraft skal vi legge til rette for satsinger som gir mulighet for å skape nye arbeidsplasser, og som gir tilgang til mer fornybar energi.

Med tanke på mer kraft er det gledelig at vi landet differansekontraktene til første utbygging av Sørlige Nordsjø II i Stortinget. Det er et viktig grep på lengre sikt.

Det er stadig flere som nå ser muligheten til å bygge ut mer lokal kraftproduksjon. Næringsaktører som vet at de vil trenge mer kraft, tenker nytt rundt både energieffektivisering og lokal kraftproduksjon. Vi opplever at det er blitt mer fokus på samarbeid. Jeg hører om kommuner som tar initiativ til å skaffe seg en bedre oversikt over hvilket kraftpotensial som finnes lokalt i egen kommune. Stadig flere gjør energieffektiviseringstiltak for å få ned kraftforbruket, og det bygges ut solkraft som aldri før. Det finnes en lang liste med mini- og mikrokraftverkprosjekter som venter på å komme i gang.

Det er noen barrierer som gjør at ting tar mer tid enn nødvendig, og som også gjør at potensialet ikke utnyttes fullt ut. Vi må gi rom til ulike lokale løsninger, og jeg er glad for at vi har startet dette arbeidet allerede, og at en samlet komité er opptatt av å finne gode løsninger for mer lokalprodusert kraft.

Allerede nå vet vi at det er kamp om kraften, og det er kamp om nettilgang for både nye og eksisterende næringer rundt omkring i landet. Fra Agder får jeg stadig høre om denne bekymringen, både fra kommuner, næringsaktører og nettselskaper. Vi må bygge ny kraft og mer nett for å møte den økte etterspørselen, men det handler òg om å bruke kraften riktig. Hvordan kan lokal kraftproduksjon, sammen med batterilagring, ta unna i de periodene med høyest kraftbehov for industri og næringseiendommer? Det er spennende, og jeg er glad for at regjeringen har varslet at de vil se nærmere på det. Klarer vi å finne de nye løsningene, vil det sannsynligvis spare storsamfunnet for betydelige nettinvesteringer.

Jeg har lyst til å oppfordre statsråden til å ha en god dialog med kommunene i denne saken om lokal kraftproduksjon. De kommer til å bli en viktig samarbeidspartner for å få tilgang til mer lokal kraftproduksjon. Har kommunene den nødvendige kompetansen på saksbehandling, på rådgivning? Hvordan kan vi best mulig rigge dette lokalt, på samme måte som vi er opptatt av dette nasjonalt? Vi skal gjøre vårt for å få mer lokal kraftproduksjon raskere, men vi må huske på at kommunene må være med i det videre arbeidet.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil også starte med å takke Miljøpartiet De Grønne for å ha lagt fram dette forslaget. Det er bra at vi nå har et storting som samler seg om flere vedtak for å utvikle mer nærenergi i Norge. Selv om vedtakene er litt generelle, som de ofte er når man skal ha et samlet storting, viser de likevel en veldig tydelig bestilling overfor regjeringen: Man skal heve grensen for egenprodusert energi som kan deles, og man må systematisk fjerne regulatoriske hindre. Dette er noe som det har vært jobbet med lenge, og det har vært uforholdsmessig vanskelig å få bort noen av dem. Det settes også et tydelig mål om 5 TWh fra nærenergi innen 2030, i tillegg til dette med enklere deling av energi mellom bygg.

Det er klart det er et stort potensial for at solenergi, vindkraft, jordvarme og andre kilder til energi vi også kan bruke, kan være nærenergi knyttet opp til infrastruktur og næringsbygg. Jeg skulle ønske vi også hadde fått flertall for flere forslag, som å heve konsesjonsgrensen for vindkraft i og ved næringsbygg og se på flere enn fem vindturbiner, som også må være enklere å få på plass.

Disse forslagene har vi her, men der jeg skulle ønske regjeringen var mye mer offensiv, er med å følge prosessene som er ellers i Europa. Vi trenger å få vedtatt fjerde energimarkedspakke så raskt som mulig. Hvor den står i regjeringen nå, er det vanskelig for meg å vite. Senterpartiet har sagt de er imot, og fra regjeringens side hører vi ingenting.

Problemet er at hvis vi ikke vedtar fjerde energimarkedspakke, kan det stå i veien for annen regelverksutvikling og vedtak som kommer, særlig innenfor REPowerEU. Grunnen til at jeg tar opp REPowerEU, er at den setter så ambisiøse mål, særlig for solenergi. Det kommer helt konkrete mål i hele Europa. Fra 2026 skal det være solenergi på nye næringsbygg og offentlige bygg med hustak på over 250 m2. Det er et bestemt årstall for når alle næringsbygg og offentlige bygg skal ha det samme, og alle nye bygg skal ha det fra 2029. Det er klart at hvis hele resten av Europa klarer det, må vi også sørge for at vi har det samme regelverket på plass.

Jeg håper at vi følger REPowerEU systematisk, men også får på plass tidligere direktiver, som fjerde energimarkedspakke, så det ikke står i veien. Da blir vi hengende etter.

Une Bastholm (MDG) []: Dette er litt gøy. I dag vedtar et samlet storting en ny politikk for utbygging av sol- og vindkraft i nedbygde områder, det som også kalles grå arealer. Det er veldig bra. Nærenergi kan bygges ut raskt, med ingen eller minimale naturinngrep, akkurat der kraften trengs. Det er dette som er framtiden. Jeg er veldig glad og stolt over at en samlet komité har stilt seg bak forslagene til Miljøpartiet De Grønne, og jeg vil takke veldig for det.

Jeg er også glad for at hele komiteen stiller seg bak Høyres utmerkede forslag om å be regjeringen legge fram forslag til endringer som tillater deling av lokalprodusert strøm mellom bygg med ulike gårds- og bruksnummer.

Norsk energilovgivning henger igjen i en tid der kraftsystemet besto av få og store sentraliserte anlegg. Desentralisert energiproduksjon fra både sol og vind på små anlegg på grå arealer vil bli viktigere og viktigere i årene som kommer. Derfor er det på høy tid at regelverket oppdateres.

I dag er det nemlig slik at f.eks. næringsmiddelprodusenten Gorines, som gjennom en kjempeinnsats har klart å halvere energiforbruket sitt, ikke får bli en netto energiprodusent fordi konsesjonsregimet gjør det for vanskelig for dem å sette opp en vindturbin på parkeringsplassen.

Nettselskapene sier nå at de er bekymret for om nettet er rustet for å ta imot mye ny fornybar energi produsert på tak og parkeringsplasser. Vårt svar til det er for det første at vi nok er litt usikre på hvor stort problemet er. Fornybar Norge mener det kan være et problem i distriktene, men at nettkapasiteten i sentrale strøk er god nok.

Den andre delen av svaret er at hvis det reelt er slik at nettkapasiteten står i veien for utbygging av den grønneste fornybare energien som finnes, må nesten nettselskapene fikse det problemet. Da kan jeg vise til bl.a. de 2,9 mrd. kr som myndighetene har satt av til forskning på nettopp det. Det er nok mye mer konstruktivt enn å være misfornøyd i media med at solcellemarkedet i Norge er i ferd med å ta av.

Det var to mindretallsforslag som ikke fikk flertall i innstillingen. Vi fremmer dem på nytt i dag som løse forslag, i en litt formildet versjon, med håp om at det kan samles et flertall også rundt dem. Der foreslår vi å be regjeringen vurdere å heve konsesjonsgrensen for vindkraftproduksjon i og ved næringsbygg, og også å be regjeringen vurdere å heve grensen for hvor mange vindturbiner i og ved næringsbygg som utløser konsesjonsplikt etter energilovforskriftens § 3-1.

Med det tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Presidenten []: Representanten Une Bastholm har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg synes også det er veldig moro og veldig spennende at det er bred tilslutning til forslag som bygger opp under mer fornybar energi. Lokal energiproduksjon har jeg vært opptatt av, og jeg lanserte før jul i fjor muligheten til å bygge langs veiene våre og på eksisterende nedbygd areal. Så det å gå inn i den problemstillingen eller de mulighetene synes jeg egentlig er veldig viktig og veldig bra at en gjør, og at Stortinget nå er enig om noen viktige ingredienser, er bra. Det er en tydelig bestilling, ja, men vi er godt i gang med det allerede, og det er viktig at en fullfører det på en god måte.

Det er et stort vindkraftpotensial på allerede nedbygd areal. Vi ser nå på mulighetene for å gjøre justeringer i konsesjonsregelverket for det – kanskje ikke bare regelverket, men enklere adgang for det. Vi annonserte at det går an å sende en melding til NVE og så, hvis det ikke var noe kontroversielt – noe det ofte ikke er – på eksisterende industri- og næringsareal, kan man bygge ut etter en sak til kommunen etter plan- og bygningsloven. Det samme gjelder også for større solkraftanlegg på opptil 1 MW «peak», noe som egentlig betyr et ganske stort omfang, men det er viktig å få det inn på en enkel og god måte.

Jeg tror det er viktig at en i utviklingen av dette får med både industri og næringsliv, som nå synes det sikkert er mye mer relevant å få kontroll på egen produksjon av fornybar energi i tilknytning til at prisene er høyere, så det motiverer. Det er veldig bra. Likevel tror jeg også det er viktig at vi får med kommunene, lager helhetlige planer for hvordan en ønsker å utvikle det fornybare energipotensialet som er i kommunen, slik at også nettselskapene har noe å ta tak i. Det er nok et større problem at det er nettkapasitetsutfordringer mange steder hvor dette kan være relevant, men det finnes teknologiløsninger hvor en kobler dette til batterier og får ut en god effekt, også med hensyn til utnyttelsen av eksisterende nett.

Jeg synes dette er bra. Vi er godt i gang med det, og jeg ser fram til videre samarbeid med Stortinget om betydningen av å få inn mer fornybar energi i det norske kraftsystemet, noe vi sårt trenger.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ola Elvestuen (V) []: Først: Venstre slutter seg til MDGs to løse forslag og vil stemme for dem.

Så til et veldig enkelt spørsmål, som jeg også tok opp i innlegget mitt – det gjelder EUs fjerde energimarkedspakke: Når kan Stortinget få den til behandling, eller må Stortinget vente på en ny regjering før vi kan få den til behandling?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg takker for spørsmålet. Det har for øvrig vært stilt av representanten Elvestuen tidligere.

Vi jobber godt med nå å framstille konsekvensene av de ulike vedtakene som EU har gjort, se på hvilken betydning det har i forhold til EØS-relevans osv., og hvilken betydning det har i forhold til eksisterende regelverk i Norge. Vi tar sikte på å håndtere det så raskt som mulig, men jeg kan ikke angi noe eksakt tidspunkt.

Og så kan jeg bare legge til at det ikke var enklere å få igjennom en del av disse vedtakene under forrige regjering. Tvert om, det tok tid da òg. Vi arvet en del arbeid, som vi også går igjennom nå.

Ola Elvestuen (V) []: Men spørsmålet var om vi kan få det igjennom med denne regjeringen.

Mitt neste spørsmål er: Er statsråden trygg på at det å ikke ha vedtatt fjerde energimarkedspakke ikke står i veien for nye vedtak som kommer innenfor REPowerEU, som vi også trenger å ta inn i Norge, sånn at vi har det samme regelverket i samme tempo som resten av Europa? Det vil særlig gjelde for de veldig ambisiøse kravene som legges til grunn for installasjon av solcellepaneler og solenergi på næringsbygg og offentlige bygg.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg vil understreke at vi skal ha en god og grundig behandling av de ulike vedtakene og ulike direktivene som kommer fra EU. Vi skal gjøre det på en trygg måte, en god måte og så raskt som mulig.

Når det er sagt, er det noe som er veldig viktig at vi får vedtatt, fordi det er viktig for Norge, og det er andre ting som kanskje ikke nødvendigvis passer inn i det norske kraftsystemet eller det norske demokratiet på tilsvarende måte. Så med en god og grundig behandling av dette, en god dialog med Stortinget også, når vi får opplistet alle konsekvenser og all relevans i forhold til dette, håper jeg på en god behandling i løpet av denne stortingsperioden av de tiltakene som er viktig for Norge å få gjennomført.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 28.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel