Stortinget - Møte tirsdag den 23. mai 2023

Dato: 23.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 367 S (2022–2023), jf. Dokument 8:204 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [10:34:26]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt og Seher Aydar om frys av salg av barnehageeiendom (Innst. 367 S (2022–2023), jf. Dokument 8:204 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Himanshu Gulati (FrP) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for samarbeidet ved behandlingen av denne saken fra Rødt, som handler om frys av salg av barnehageeiendom.

Et flertall i komiteen går imot forslaget og anbefaler altså at forslaget ikke vedtas.

På vegne av Fremskrittspartiet vil jeg også si at vi er dypt skeptiske til forslaget. Vi mener dette er brudd på eiendomsretten. Vi vil også vise til den suksessen som barnehagereformen var for å få til en storstilt utbygging av barnehageplasser og for å sikre at vi i dag har full barnehagedekning i Norge.

Elise Waagen (A) []: Nok en gang diskuterer vi barnehager i denne salen, og jeg er glad for at det er et gjentakende engasjement.

Det er bred enighet om at vi skal ha barnehager med god kvalitet som skaper gode dager for ungene våre. Når vi diskuterer regulering og finansiering, er det til syvende og sist ungene våre det handler om. Med barnehageforliket i 2003 fikk vi en historisk utbygging av barnehageplasser, med lovfestet rett til plass for ettåringer, sånn at man kunne være sikret plass. Med en makspris sånn at familiene faktisk hadde råd, var dette en milepæl for mange familier. Det har gjort en forskjell for damer, som har kommet ut i jobb, og det har gjort en forskjell for ungene våre, som har fått et godt tilbud i barnehagen.

Det har skjedd mye siden den tid – 2003. Barnehagesektoren har vært i endring, og jeg tror det er et ganske bredt flertall som stiller seg bak at det er nødvendig å se på finansieringen og reguleringen i private barnehager.

I januar la regjeringen fram strategien for barnehager. Kvalitet og kompetanse står helt sentralt for barnehagen vi skal ha i framtiden. Dette bygger regjeringens politikk opp under. Vi vil ha bedre og billigere barnehager, og det er nettopp derfor vår regjering gang på gang har prioritert å sette ned maksprisen i barnehagen – i kontrast til den forrige regjeringen, som økte den år for år.

Det er et utdatert regelverk for private barnehager, det slår også regjeringen fast i regjeringsplattformen.

Arbeiderpartiet ønsker ikke å gå inn for forslaget som er fremmet her i dag. Det er en stor inngripen å vedta dette over bordet. Selv om velferdstjenesteutvalgets rapport peker på nettopp barnehageeiendommer som attraktive investeringsobjekter, mener vi at det her kreves en helhetlig, god og bred gjennomgang av både finansiering og regulering før vi kan gå inn på enkeltforslag.

Jeg ser fram til at regjeringen legger fram det varslede arbeidet, og jeg er sikker på at det vil skape forutsigbarhet og kvalitet for alle ungene våre også i framtiden.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Barnehager er en veldig viktig del av grunnmuren i velferdsstaten vår. Dyktige ansatte i kommunale og private barnehager jobber hver eneste dag for barna, foreldrene og oss som samfunn. Det er en enormt viktig jobb.

Gode barnehager med trygge og kompetente ansatte sikrer starten på at alle barn skal få like muligheter. Før 2000-tallet fantes det ikke nok barnehageplasser i Norge. Det måtte et enormt dugnadsarbeid til for å sikre det.

I 2003 fikk vi barnehageforliket, der staten inviterte private gründere til å være med på en storstilt dugnad for å sikre et felles mål: Alle barn skulle få en barnehageplass. Uten dette hadde det norske samfunnet trolig sett helt annerledes ut. Uten barnehageforliket hadde veldig mange barn manglet den trygge rammen barnehagen er i hverdagen, og svært mange voksne, trolig flest kvinner, hadde ikke kunnet delta i arbeidslivet på samme måte som vi gjør i dag.

I dag har vi en velfungerende barnehagesektor i Norge. Det er stort mangfold, valgfrihet for foreldrene, høy kvalitet i tilbudene som gis, og stor tilfredshet blant barn og foreldre.

Høyre mener fortsatt det er klokt – og nødvendig – å invitere alle gode krefter inn i barnehagesektoren, men for at de skal være her, trenger vi som politikere å sikre forutsigbare og trygge rammer for drift av en mangfoldig barnehagesektor.

Men – etter snar to år med Støre-regjering ser vi at venstresidens iver etter å begrense private aktører er en stor påkjenning for de private barnehagene. Private barnehager trenger trygge rammevilkår, slik at de kan fortsette investeringen i ansattes kompetanse, barnehagebygg og lekeapparater.

Dette forslaget føyer seg inn i rekken av forslag og uttalelser som gjør barnehagene utrygge og bidrar til uro og uforutsigbarhet. Mangel på forutsigbarhet og trygge vilkår for videre drift hindrer investering i kompetanse, lekeapparater, bygg og ansatte. Det eneste dette bidrar til, er et dårligere barnehagetilbud til ungene våre. Det er vi ikke tjent med.

Maren Grøthe (Sp) []: Representantforslaget fra Rødt som vi behandler i dag, er ett av en rekke forslag fremmet av Rødt i Stortinget denne perioden, med mål om å svekke private barnehager. Som sagt tidligere fra denne talerstolen er Senterpartiet opptatt av at vi skal beholde og videreutvikle den norske barnehagemodellen etter barnehageforliket med et mangfold av både private og offentlige barnehager. Dette forslaget bidrar ikke til det.

Vi anerkjenner til dels bekymringene som løftes i forslaget, og at svak regulering av husleie kan gi insentiv til å drive leiekostnadene i barnehagene opp. Barnehager skal ikke være et investeringsobjekt for kommersielle interesser, men det jeg opplever at alle partier i Stortinget er enige om.

Selv om enkelte som har bygd opp barnehager i sin tid, fikk gunstige rammevilkår fra det offentlige, f.eks. billige tomter, har de også tatt en stor risiko, investert og ofte satset hele livsverket sitt for å svare på et behov for barnehageplasser. Det skal vi som er folkevalgte, ha stor respekt for. Men det å fryse alle eiendomstransaksjoner fram til ny barnehagelov er vedtatt, som Rødt foreslår, er uaktuelt. Et sånt grep ville ha vært en sterk inngripen i de private barnehagenes råderett over egen eiendom. Samtidig må et sånt forslag utredes, sendes på høring og behandles av Stortinget på vanlig måte om det skulle ha vært aktuelt.

Som statsråden poengterer i sin uttalelse til komiteen, må en sånn utredning inneholde en vurdering opp mot Grunnlovens bestemmelser om tilbakevirkende kraft og eiendomsrett, rettsregelverket og Den europeiske menneskerettskonvensjons tilleggsprotokoll artikkel 1, om beskyttelse av eiendom.

Barnehagesektoren vår har i for mange år vært gjenstand for enkeltforslag og enkeltendringer, med nye forslag som er sendt fram og tilbake, og enkeltkutt. Resultatet er at mange i sektoren opplever en stor usikkerhet rundt framtidig drift. Det er en usikkerhet som vi skal ta på alvor. Målet må være at vi skal ha gode barnehager med høy kvalitet, til beste for unger og familier i hele landet. Skal det kunne satses på, må fokuset dreies til forutsigbarhet for nettopp det. Regjeringen er i gang med arbeidet med et nytt og helhetlig styrings- og finansieringssystem for private barnehager. Det systemet må adressere og løse begge disse problemstillingene.

Grete Wold (SV) []: Først takk til Rødt, som fremmer et viktig forslag. Det er ingen overraskelse at dette er helt i tråd med SVs politikk på dette området. Det handler enkelt fortalt om hvordan vi skal forvalte fellesskapets midler, og hvordan vi skal sørge for gode barnehager der skattebetalernes penger går til barna og ikke til barnehageprofitørene.

Utviklingen i barnehagesektoren har vært urovekkende over mange år. Det er ikke kvaliteten i barnehagen vi er bekymret for i denne saken. Det er ingen uenighet om at vi alle her vil legge til rette for trygge barnehager med omsorgsfulle, godt kvalifiserte ansatte som skaper en arena for sosial erfaring og verdifull læring. Hvem som eier barnehagen, trenger ikke å ha noen som helst betydning for kvaliteten, noe som man i denne saken synes å trekke opp som en form for motsats til det denne saken egentlig handler om, nemlig at det er noen, og etter hvert store aktører, som utvikler forretningsmetoder for å få mest mulig profitt ved å drive barnehage og eiendomsdrift under samme overskrift. Barnehage og eiendom reguleres ikke likt. Det er problemstillingen, ikke et behov for å redusere mangfoldet eller foreldrenes valgfrihet, som det vises til fra motsatsen i denne saken.

Situasjonen er alvorlig, og den har pågått lenge. Det er helt nødvendig å stoppe det som nå skjer, og det er tilstrekkelig med dokumentasjon til at det på ingen måte burde være uklart lenger hva som faktisk skjer. Vi som politikere har et ansvar for å sørge for at de pengene vi har fått tillit til å forvalte, skal komme dem som trenger det, til gode. Penger innbetalt til fellesskapsordninger som barnehage, skal gå nettopp til det, og ikke til profitt for noen få eiere som har vært kreative med forretningsideen sin. Den kreativiteten må de faktisk finansiere selv.

SV mener derfor at det haster med å rydde opp i dette og støtter derfor også Rødt i at man raskt fryser alle transaksjoner som innebærer at eierskap til eiendom i barnehagesektoren endres, inntil gjennomgangen av barnehageloven er tatt og nødvendige forslag til grep faktisk er lagt på bordet.

Med det tar jeg opp det forslaget SV er en del av.

Presidenten []: Da har representanten Grete Wold tatt opp det forslaget hun refererte til.

Hege Bae Nyholt (R) []: Det har gått mange flyttelass til Sveits de siste årene, og noen av de aller største har vært barnehagebaronene sine. De har blitt rike på barnehagedrift, ja, men aller rikest har de blitt på eiendom. Med base i fellesskapets midler og tilskudd har de kjøpt eller fått tomter og bygget og driftet barnehagebygg. Hver dag genererer byggene leieinntekter og over tid enorme eiendomsformuer.

Siden barnehageforliket har barnehageeiendom vært den minst regulerte delen av den private barnehagesektoren, og det har fått store konsekvenser. De siste årene har vi vært vitne til en utvikling der mange barnehageeiere først har skilt ut eiendommen i et eget selskap og så betalt husleie til dette selskapet. Udir påpekte senest i år at denne typen omstrukturering ofte fører med seg høyere husleie for barnehagen, og at det er akkurat slik eierne kan realisere verdier som ligger i byggene.

Velferdstjenesteutvalget ba forrige regjering vurdere om slike salg kunne ses på som ulovlig gitt statsstøtte til private næringsvirksomheter. Det er fortsatt ikke gitt noe godt svar på det. Noen eiere har gått enda et skritt videre og solgt eiendommene til utlandet. Investeringsfond på eiersiden er ikke noe nytt i sektoren. For eksempel har SBB, et svensk selskap, solgt halvparten av barnehageaksjene sine til et kanadisk fond, Brookfield. Hvordan dette kommer barna til gode, slik det heter i loven, er ikke så lett å få øye på.

De siste årene er det solgt barnehagebygg til summer som tilsvarer hva det ville ha kostet å tilby alle familier gratis barnehageplass de neste seks årene. Det er synd at de pengene stort sett har forsvunnet i private lommer i Sveits.

Jeg oppfatter at det er en relativt bred politisk enighet om at den kommersielle barnehagesektoren må reguleres strengere, og at dette selvsagt også innebærer gevinster fra salg av eiendommer. I regjeringens barnehagestrategi har det kommet lovende signaler, men mens vi venter på ny regulering er det en politisk oppgave å nå sørge for at aktørene ikke tapper sektoren for enda mer av fellesskapets penger.

Vårt forslag har blitt framstilt som ellevilt og radikalt. Det er det ikke. Det bygger på et forslag fra Storberget-utvalget og er helt logisk. Dersom vi mener alvor med å stramme inn på hvor velferdspengene våre i barnehagene flyter, må vi også forstå at aktørene som tapper penger på det, vil prøve å komme oss i forkjøpet. Vi kan hindre det ved å fryse salg av barnehageeiendommer inntil man har en regulering som sikrer at pengene går til barnas beste, og ikke til privat profitt.

Statsråd Tonje Brenna []: Utbygging av barnehagesektoren i Norge hadde ikke vært mulig uten engasjementet og investeringsviljen fra private eiere, men den hadde heller ikke vært mulig uten de sterke insentivene som har fulgt av skattefinansierte tilskudd og subsidier. Fellesskapet har bidratt med investeringstilskudd, merverdiavgiftskompensasjon, gunstige lån i Husbanken og billige eller gratis tomter. Vi har også hatt et sjenerøst finansieringssystem som har muliggjort at store verdier har bygget seg opp i sektoren over tid.

De siste årene har vi sett at verdier som har blitt bygd opp med fellesskapets midler, har forsvunnet ut av norske barnehager. Vi har også sett at pengesterke internasjonale aktører har fattet stor interesse for sektoren. Jeg deler forslagsstillernes analyse og mener også det er behov for endringer i regelverket. Jeg er, som forslagsstillerne, bekymret for den høye aktiviteten av oppkjøp av barnehager. Dette er en utvikling jeg ønsker å snu. Pengene skal gå til barna og de ansatte i barnehagene, og ikke til å forvalte og drifte eiendom.

Selv om vi er enige om målet, er det ikke alltid vi er enige om virkemidlene. En umiddelbar stans i salg av barnehageeiendom vil være et svært inngripende tiltak som vi mangler lovhjemmel for å innføre. Et slikt tiltak vil måtte utredes grundig og sendes på høring før det eventuelt kan vedtas av Stortinget.

Det er krevende å få til en god debatt om utviklingen av barnehagesektoren i Norge. Jeg tror dessverre en av årsakene til dette er kommersialiseringen vi har sett i sektoren. I barnehagestrategien framhever regjeringen at private barnehager skal være en del av det kommunale velferdstilbudet, men ikke et investeringsobjekt for kommersielle interesser. Regjeringen mener at private barnehageeieres viktigste oppgave er å drive god pedagogisk virksomhet. Et strengt regelverk skal sørge for at drift av offentlig finansierte velferdstjenester ikke er attraktivt for kommersielle konserner.

Samtidig skal vi fortsatt ha en levedyktig privat barnehagesektor. Private barnehager skal fremdeles være trygge på at de får tilskudd som gjør det mulig å gi barna et godt barnehagetilbud av minst like høy kvalitet som i kommunale barnehager. Regjeringen jobber for at alle barn skal få et godt tilbud uansett hvor de bor og hvilken barnehage de går i.

Regjeringen jobber med et helhetlig system for styring og finansiering av private barnehager. Forslaget skal etter planen sendes på høring i løpet av dette året. Vi vil bl.a. vurdere tiltak som sikrer at kjøp og salg av barnehager reguleres strengere. Jeg ser fram til å legge fram for Stortinget regelverksforslag om nytt styrings- og finansieringssystem for barnehagesektoren når den tid kommer.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Grete Wold (SV) []: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta noen replikk, for jeg synes det var et veldig godt innlegg og tenker at vi har veldig stor enighet om målet, som statsråden sier. Igjen blir det store spørsmålet: Når kan vi forvente å få noe tilbake? Er ikke også statsråden bekymret for at mens vi utreder, og mens vi tar en grundig gjennomgang, forsvinner disse pengene ut av fellesskapet? De pengene får vi ikke tilbake igjen. Er det virkelig ingen tiltak, noen signaler eller noe statsråden kan gjøre for å forhindre at det skjer, mens arbeidet pågår?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg deler bekymringen for det som foregår nå, og som har foregått over lang tid. Derfor er det egentlig på overtid at Stortinget får et forslag til nye regler, fordi vi i hvert fall gjennom ti år har fått advarsler om hvor ille dette har båret av sted. Jeg er samtidig opptatt av at når vi lager nye regler og nytt finansieringssystem, må vi trygge dem som eier private barnehager i at de kan fortsette å drive godt. Vi kan ikke komme i en situasjon hvor undertegnede enten legger fram noe, eller vi vedtar noe som skaper tvil om hvorvidt det er mulig å drive barnehager godt i framtiden, og dermed risikere at barnehageplasser legges ned. Derfor er jeg opptatt av å gjøre dette på en grundig måte.

Vi har flere utvalg som har kommet med en rekke forslag – dem vurderer vi. Som sagt vil jeg legge fram forslag til et helhetlig, nytt system i løpet av året. Vi har allerede gjort en del innstramminger. Det betyr ikke at ingenting har skjedd, men selve finansieringssystemet må vi legge fram på en god måte som trygger også de private barnehagene i at de kan drifte godt i årene som kommer.

Hege Bae Nyholt (R) []: Det er noe underlig naivt over hvordan man har holdt fast ved reguleringene fra barnehageforliket, selv om vi bare har fått mer og mer kunnskap og dokumentasjon om utviklingen i sektoren. Kommersiell eiendomsdrift er en av de tydeligste pekepinnene på at en driver av en barnehage har profitt som mål. Per i dag finnes det ikke noe skille mellom ideelle og kommersielle barnehager, selv om regjeringens barnehagestrategi sier at de vil gi kommunene muligheten til å prioritere ideelle. Debatten har løftet opp den usikkerheten som private barnehager gir uttrykk for. Derfor synes jeg det er på sin plass å spørre statsråden hva hun vil si til de ideelle barnehagedriverne, som nå sliter med å få endene til å møtes fordi de rammes av regler som er ment å begrense de store, kommersielle aktørene, i påvente av at vi får regelverket på plass.

Statsråd Tonje Brenna []: De små, ideelle rammes ikke av regler som er ment å ramme de kommersielle. De små, enkeltstående barnehagene rammes av at vi har et finansieringssystem som ikke gjør det mulig for de aller minste å drive på en god måte. Til dem vil jeg si: For det første trenger vi dere, vi trenger at dere bidrar med de viktige, gode barnehageplassene dere har – dere bidrar til mangfoldet. Det aller viktigste jeg vil si, er at det nettopp er dem vi ønsker å ta enda bedre vare på i framtiden. Det er et paradoks at noen av de barnehagene som er del av store konserner, driver med overskudd, mens veldig mange av de små, enkeltstående som må klare seg selv, sliter – de som egentlig var utgangspunktet for hvordan den private barnehagesektoren så ut. Det tyder på at representanten har helt rett i at det er behov for å modernisere og endre regelverket, for sektoren har endret seg. Det er nettopp de private, ideelle vi har et ønske om å ta godt vare på når vi etter hvert legger fram et nytt finansieringssystem for private barnehager.

Hege Bae Nyholt (R) []: Det er ingen tvil om at vi i denne salen anerkjenner at barnehagene er viktige for samfunnet. Det er heller ingen tvil om at vi er opptatt av både kvalitet, innhold og muligheten for foreldrene til å velge. Det er en mulighet som tidvis er mest på papiret og ikke i realiteten. Det vet vi også.

Det er behov for å rydde i debatten fordi man ganske ofte, nok med overlegg – men ikke alle – velger å omtale alt som en slags stor grøt av private barnehager. Vi trenger en definering av hva som er de ideelle kontra de kommersielle. Jeg deler SV-representantens utålmodighet, for jeg lurer på hvilke holdepunkt statsråden har for å tro at de som restrukturerer hele sin virksomhet rundt å bygge eiendomsformuer med offentlig finansierte barnehagebygg, vil sitte og vente på at vi skal finne ut av dette. Hva tenker statsråden om tidsaspektet i å skape trygghet både for våre felles velferdspenger og for dem som skal drifte velferdsgodene for oss?

Statsråd Tonje Brenna []: Som jeg har sagt mange ganger fra denne talerstolen, tror ikke undertegnede at de sitter og venter. Det er intensiteten i de oppkjøpene som nå skjer, og som har skjedd over tid, som er hele bakgrunnen for bekymringen vi har felles for hvordan denne sektoren skal utvikle seg. Jeg mener det er negativt for mangfoldet vi har, at stadig færre konsern eier stadig flere barnehager. Det peker på noe som er veldig viktig for meg å bidra til å rydde opp i, nemlig at forutsetningene for å drive barnehage endrer seg ganske dramatisk avhengig av om man er en enkeltstående eller en av 600 barnehager i et stort konsern. Derfor har vi et behov for å rydde i regelverket. Vi har et behov for å rydde i finansieringssystemet. Jeg har også et behov for å være helt tydelig på at målet må være at det er godt å drive barnehage. Det gjelder også for de private barnehagene, for de bidrar med et veldig viktig velferdstilbud til familiene gjennom våre kommuner.

Dette vil jeg gjøre på en grundig måte, så raskt som mulig, men det er krevende å finne et regelverk som vil fungere både for den ene enkeltstående og for dem som er del av et stort konsern.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel