Stortinget - Møte mandag den 22. mai 2023

Dato: 22.05.2023
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 343 L (2022–2023), jf. Dokument 8:187 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [15:03:51]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Erlend Wiborg, Bård Hoksrud, Himanshu Gulati, Terje Halleland, Sivert Bjørnstad, Marius Arion Nilsen, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifeldt og Frank Edvard Sve om fjerning av eiendomsskatt (Innst. 343 L (2022–2023), jf. Dokument 8:187 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Frode Jacobsen (A) [] (ordfører for saken): Når finanskomiteen endelig får mulighet til å diskutere eiendomsskatt, gjør vi det to ganger på samme dag.

Først takk til komiteen for godt samarbeid og stor grad av enighet ved behandlingen av dette forslaget. De partier som har andre forslag enn å avvise det, skal ta ordet selv.

I 2015 gikk Oslo Arbeiderparti til valg på å innføre en moderat eiendomsskatt i Oslo med et høyt bunnfradrag. Bare de med de dyreste boligene og mest verdifulle eiendommene skulle betale eiendomsskatt. Når vi ville innføre eiendomsskatt her i byen, var ikke det fordi vi har et brennende ønske om å ilegge folk mer skatter. Grunnen var enkel: Oslo hadde behov for økte inntekter for å gi byens innbyggere et bedre velferdstilbud – 3 000 flere barnehageplasser og 500 flere årsverk i hjemmetjenesten var løftene som ble gitt. Valget ble vunnet, eiendomsskatt innført, og løftene innfridd. Velferden ble bygd ut.

Eiendomsskatt er en av få muligheter kommuner har til å påvirke egne inntekter, og i den store sammenhengen er det relativt små, men veldig viktige inntekter for landets kommuner. Her i byen legger også de borgerlige partiene inn videreføring av eiendomsskatt i sine årlige budsjetter. Sånn er det over hele Kommune-Norge. 320 av 356 kommuner har eiendomsskatt. Nesten 16 mrd. kr har norske kommuner i inntekter fra eiendomsskatten i år. Det forslagsstillerne i det forslaget vi nå behandler, ikke kan eller vil svare på, er hvor kommunene skal kutte sine budsjetter med 16 mrd. kr. Det er nemlig ikke mulig å fjerne eiendomsskatten uten at det får konsekvenser for velferden. Kutt i skattene, eller som i dette forslaget, forbud mot å ta inn skatt, må nemlig dekkes inn: færre lærere, færre hjelpepleiere, færre fritidsklubber eller andre velferdskutt i kommunene. Skulle vi hjulpet Fremskrittspartiet litt på veien, kan vi se for oss følgende: 16 mrd. kr i velferdskutt for norske kommuner vil si 10 000 færre lærere på barneskolen og 10 000 færre sykepleiere i eldreomsorgen, regnet ut fra hva et gjennomsnittlig årsverk koster.

Det Fremskrittspartiet må svare ut, er hvor kommunene skal kutte. Ingen kommuner tvinges verken til å innføre eller videreføre eiendomsskatt, men det er en mulighet som norske kommuner bør ha for å gjøre politiske prioriteringer i den enkelte kommune.

Irene Heng Lauvsnes (H) []: Høyre vil holde skatter og avgifter så lave som mulig, både for folk og for bedrifter. Vi minner om at Stortinget etter forslag fra Solberg-regjeringen reduserte maksimal sats for eiendomsskatt fra 7 til 4 promille for boliger og fritidseiendommer. Eiendomsskatt på bolig kan ramme skjevt, fordi den ikke tar hensyn til betalingsevne. Det er imidlertid opp til kommunene å avgjøre om de skal ha slik skatt.

Det finnes store fond hos enkelte kommuner og fylker som i stor grad skyldes kraftinntekter, men de er ujevnt fordelt mellom kommunene. Sett i forhold til innbyggertall varierer de totale inntektene til kommunene fra 80 000 kr per innbygger til 350 000 kr per innbygger. Mer utjevning av inntekter mellom kommunene vil gi større muligheter for at kommunene kan fjerne eiendomsskatten. Det vil være en viktig debatt når inntektssystemene til kommunene skal diskuteres. I dag er flere kommuner helt avhengige av eiendomsskatt for å yte gode tjenester, men flere kommuner trenger ikke å pålegge sine innbyggere eiendomsskatt.

En oppheving av eiendomsskatteloven vil medføre at kommunene mister muligheten til å ta inn eiendomsskatt fra kraftverk, og det utgjør en betydelig del av kommunenes kraftinntekter. I 2021 ga eiendomsskatt kommunene inntekt på 15 mrd. kr, så en oppheving av loven vil medføre store konsekvenser. Høyre mener at det ikke er ansvarlig å oppheve loven uten konsekvensutredning, og at store omlegginger av skattesystemet bør skje etter grundige utredninger.

Roy Steffensen (FrP) []: Som saksordføreren var inne på, er det kjekt at vi kan diskutere eiendomsskatt i flere omganger i salen i dag, men det hadde vært kjekkere om det var fordi Fremskrittspartiet får flertall for sitt forslag om å fjerne eiendomsskatten.

Forrige sak handlet om å gi fritak for eiendomsskatt for enkelte grupper, men Fremskrittspartiet foreslår å fjerne eiendomsskatten i sin helhet. Vi er stolte av at vi, under Fremskrittspartiets deltakelse i regjeringen Solberg, fikk redusert maksimalsats fra 7 promille til 4 promille. Det var et stykke på vei mot målet om å fjerne denne usosiale og urettferdige skatten i sin helhet.

Inntekter fra hus og hytter utgjorde om lag 8 mrd. kr i 2022. Det var i snitt 1,4 pst. av inntektene i kommunene og er av mindre betydning for hver enkelt kommune, men det betyr mye for den enkelte. Min hjemkommune, Gjesdal, tar f.eks. inn ca. 16 mill. kr i eiendomsskatt, men gikk med over 45 mill. kr i resultat i fjor. Dette er en gjenganger i de fleste kommunene som har eiendomsskatt. Man har solid overskudd. Flere kommuner bygger opp større fond. Kommunenes disposisjonsfond er tredoblet, fra 27 mrd. kr i 2015 til 82 mrd. kr i 2022.

Eiendomsskatten er en byrde for den enkelte som ikke står i forhold til betydningen den har for hver enkelt kommune. I disse tider, med økte matvarepriser, økte drivstoffpriser, økte strømutgifter og stigende renter, burde vi som politikere lete etter muligheter til å lette litt på byrden for den enkelte. Eiendomsskatt mener vi har et bra utgangspunkt for å fjernes, når det ikke er noen sammenheng mellom betalingsevnen til den enkelte og den verdien du har på boligen din.

Det blir ofte sagt av tilhengere av denne usosiale skatten at en krone i redusert inntekt til kommunen er en krone mindre til velferdstjenester som skole, helse og eldreomsorg. Det var saksordføreren også inne på. Fremskrittspartiet er uenig i at reduserte inntekter må tas fra disse sektorene. Det er effektiviseringspotensial i hver enkelt kommune. En kan prioritere sterkere. Det er et faktum at mange kommuner klarer seg veldig fint uten eiendomsskatt. Det er veldig mange kommuner som ikke har eiendomsskatt, og jeg tror ikke innbyggerne der mener de har et dårligere velferdsnivå.

Vi har registrert at vårt forslag møter kritikk fordi halvparten av kommunenes inntekter fra eiendomsskatten er en skatt på næring og kraft. Vi har derfor foreslått å dele avviklingen av eiendomsskatten i to steg: for boliger og fritidsboliger for 2024 og for næringsdelen i løpet av fire år.

Jeg tar med det opp våre forslag.

Presidenten []: Da har representanten Roy Steffensen tatt opp de forslagene han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Eiendomsskatt er for finanskomiteen det bompenger er for transportkomiteen: Det er noe man stadig kommer tilbake til. Hvis man mener at lokaldemokrati er en verdi i seg selv, og at våre lokale folkevalgte bør ha en mulighet til selv å forme sine kommuner og lokalsamfunn, da tenker iallfall jeg at man ikke bør frata dem en av de få mulighetene kommunene har til å påvirke sine egne inntekter. Antallet kommuner som også har valgt å innføre eiendomsskatt, viser at det er et ønske lokalt i større grad å kunne finansiere velferdssatsinger og infrastruktur.

Ved lokalvalg kan man i en kommune velge partier som eventuelt vil avskaffe eiendomsskatten lokalt. Det er det jeg ikke forstår i denne saken: det enorme behovet fra Stortingets side for å detaljstyre og overstyre hva en kommune får lov til og ikke får lov til når det gjelder eiendomsskatt. Ved hvert eneste lokalvalg er det ulike partier som går inn for å innføre eller opprettholde eiendomsskatt, mens andre partier ønsker å avskaffe den eller gå imot en innføring. Så får det være opp til lokalbefolkningen, sånn som det var f.eks. her i Oslo. Skal man stemme på partier som ønsker å innføre eiendomsskatt, og f.eks. gi gratis aktivitetsskole, eller skal man stemme på de partiene som ikke ønsker å innføre eiendomsskatt? Da valgte folket her å stemme på de partiene som ønsket å innføre det, og det har bidratt til at mange av partiene på borgerlig side nå er for å la den eiendomsskatten forbli. La nå folk få velge, i stedet for å overstyre herfra.

Vi vet også at skatt på eiendom er omfordelende. Det viser de tallene som finnes. Det kan også gjøres mer sosialt gjennom å ha et bunnfradrag på plass. Man kan eventuelt fra Fremskrittspartiet – som vil fjerne muligheten for eiendomsskatt – sin side velge å øke kommunenes frie inntekter, men heller ikke det er forslag vi ser derfra.

Jeg tenker som så: Velferden skapes ute i kommunene. Det er der man lokalt ser behovene, enten det er for å satse på helse og omsorg, på eldre, på barn og unge, på barnehager eller på skoler. Da må vi gi de lokale folkevalgte der ute muligheten til å kunne gjøre den jobben på best mulig måte.

Med det tar jeg opp forslaget fra SV og Rødt.

Presidenten []: Da har representanten Kari Elisabeth Kaski tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg skal være kort, for jeg har sendt et brev til komiteen, og jeg synes det har vært argumentert godt i salen til nå.

Jeg har lyst til å dra fram et perspektiv til, for når vi snakker om eiendomsskatt, blir det nesten alltid en diskusjon bare om privatbolig. Men hvis man drar f.eks. til hjemkommunen der Kårstø ligger, og snakker med lokalpolitikerne der, ser de at det er en stor verdi at de får eiendomsskatt i sin kommune – og også hvis man drar til kraftkommunene rundt omkring i Norge. Hvis jeg ikke husker helt feil, får vi inn eiendomsskatt på 2,6 mrd. kr fra vannkraftanlegg. – Og sånn kunne jeg ha fortsatt. Jeg mener det er helt riktig og viktig som en del av den norske modellen at der det f.eks. er store olje- og gassinstallasjoner eller store vannkraftanlegg, sitter kommunene igjen med litt av disse inntektene. Det skaper inntekter til lokalsamfunn langs kysten, men også i innlandet og der det er store vannkraftressurser. Jeg synes Fremskrittspartiet tar veldig lett på det.

Jeg husker fra noen år tilbake at vi også da hadde flere diskusjoner om eiendomsskatt. Og en hyttekommune som Hvaler, som har vært Fremskrittsparti-styrt i veldig mange år, er en av de kommunene som har valgt, også under Fremskrittsparti-styre, aktivt å ha eiendomsskatt fordi man mener det er riktig at f.eks. hytteeiere skal bidra med litt tilbake til det lokalsamfunnet de har hytte i. Den delen av debatten synes jeg ofte blir sauset sammen med eiendomsskatt på bolig.

Det er opp til hvert enkelt kommunestyre å ta diskusjonen, ta sosiale hensyn og sørge for at de har en rettferdig skattepolitikk. Jeg mener det er veldig viktig at ikke minst de store kraftaktørene både innenfor fornybarområdet og innenfor olje og gass skal bidra tilbake til de lokalsamfunnene de er i. Da er eiendomsskatt den måten lokale politikere også kan bidra til fellesskapskassen, og det er rett.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Helge André Njåstad (FrP) []: Finansministeren brukar mesteparten av taletida si til å snakka om kraftkommunar. Då er det litt spesielt at han sjølv forsyner seg av dei same inntektene til dei kraftkommunane og ikkje lar dei liggja igjen i lokalsamfunna.

Mitt spørsmål går på dei kommunane som ikkje har eigedomsskatt. Kan statsråden seia noko om tenestetilbodet der er beviseleg dårlegare enn i dei kommunane som har eigedomsskatt?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Representanten Njåstad kjenner egentlig ganske godt til hvordan kommunene fordeler sine inntekter. Det er klart det også er veldig store inntektsforskjeller mellom kommunene. En kommune som Bærum, som ligger langt over snittet av skatteinntekter i Norge, har ikke eiendomsskatt, mens i min egen hjemkommune, Stange, der folk tjener mye mindre og skatteinntektene ligger langt under snittet, der er det eiendomsskatt.

En av utfordringene med eiendomsskatt er at den ofte er innført der folk har lavest inntekt. Derfor har denne regjeringen vært opptatt av å utjevne skatteforskjeller mellom kommuner, at grep skal tas for at mer kommer fra inntektssystemet. Noe av grunnlaget for at det er så store forskjeller, er at det er store inntektsforskjeller. – Nå så jeg det kom en representant fra Østfold. Tar man Sarpsborg og en del av de kommunene, er det ganske lav snittinntekt, men drar man til Asker, er det høy snittinntekt. Det er mange grunner til at det er forskjellig tjenestenivå, men ikke minst handler det om inntektsgrunnlaget for dem som bor i kommunen.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg takkar statsråden for svaret og for førelesinga om inntektssystemet og forskjell på ulike kommunar.

Eg registrerer at denne regjeringa vel å fortsetja med dei borgarlege sitt inntektssystem i ytterlegare 365 dagar. Er bakgrunnen for det at ein synest det var så godt og treffsikkert for norske kommunar?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Igjen er representanten Njåstad, som egentlig er ganske kunnskapsrik, ganske selektiv i hukommelsen. Det første vi gjorde da vi kom inn i regjering, var å gjøre en endring i inntektssystemet med bl.a. å justere for småskoler. Hvis ikke jeg husker helt feil, tildelte vi 1,4 mrd. kr direkte for at man skulle ta vare på en variert skolestruktur i Norge. Det var en ganske vesentlig endring.

Vi kom med et forslag nå i forbindelse med årets kommuneproposisjon om å justere basistilskuddet, som gjør at en ikke gir denne formen for straff som Njåstad og Sanner sto for, der man la inn økonomiske sanksjoner mot kommuner som ikke ønsket å følge deres vilje når det gjelder å bli slått sammen. Vi gjør gradvis endringer.

Det er interessant å vite om Fremskrittspartiet mener det skal være mer skatteutjevning mellom kommunene. Det var det som også lå til grunn for spørsmålet. Det er ingen tvil om at det er i de kommunene med høyest skatteinntekter per innbygger at det også er færrest som har eiendomsskatt.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg sa jo at når det gjeld fordelinga mellom kommunar på skatteprosent og forholdet mellom skatt og ramme, fortsette ein med det systemet som vart laga under den borgarlege regjeringa. Der er det ingen forskjellar på det denne regjeringa styrer etter, og det som vart lagt til grunn frå dei borgarlege. Ein har varsla at ein skal sjå på ting, men ein treng meir tid. På dei mest vesentlege punkta i inntektssystemet vidarefører ein Solberg-regjeringa sitt inntektssystem, med nokre små justeringar. Er bakgrunnen for dette at ein synest det er bra, eller er det fordi ein faktisk ønskjer å gjera endringar og treng eit år til?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Denne regjeringen har prioritert å løfte kommunesektoren. Det gjorde vi også med en gang kom i regjering høsten 2021, for vi mente det var behov for et løft, og så gjorde vi noen konkrete endringer når det gjaldt fordeling av inntekter, bl.a. med innføring av det nye småskoletilskuddet, som jeg mener var et godt og fornuftig grep.

I den debatten vi nå står i, mener vi det er riktig at kommunene ikke minst har mulighet til å skrive ut eiendomsskatt på typisk store vannkraftanlegg og store olje- og gassinstallasjoner. Der det er store virksomheter som bruker kommunenes naturressurser, mener vi det er riktig at kommunen kan sitte igjen med mer inntekter. Derfor gjennomfører vi det forslaget.

Da vi hadde de skyhøye strømprisene i fjor høst, mente vi at når eierkommunene skulle bidra mer tilbake til fellesskapet, var det også riktig at vertskommunene skulle bidra mer tilbake til fellesskapet, fordi det var helt ekstraordinært høye strømpriser som ingen ønsket. Heldigvis er strømprisene litt lavere nå, derfor blir det heller ikke inndratt så mye penger fra vertskommunene.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg var jo ein av forslagsstillarane til dette gode forslaget som me registrerer at stortingsfleirtalet i dag seier nei til. Eg synest veljarane skal merka seg at no er det alle andre parti mot Framstegspartiet i synet på eigedomsskatt. Då me sat i regjering, klarte me å få til ei rekkje tiltak i lag med Kristeleg Folkeparti, Venstre og Høgre, me reduserte maksimal sats frå 7 til 4 promille, og me gjorde ein del andre tiltak innanfor eigedomsskatten.

Voteringa og argumentasjonen i denne saka viser jo kva parti som då inngjekk kompromiss, og kva parti som kjempa for å redusera eigedomsskatten. Det er det hyggeleg at veljarane blir gjorde merksame på.

Ei anna skiljelinje som eg merkar meg i denne debatten, er at ein kan ta to omsyn når ein diskuterer eigedomsskatt. Er det omsynet til økonomien i Kommune-Noreg, eller er det omsynet til økonomien i private hushaldningar? Framstegspartiet snakkar om private hushaldningar som opplever at ting blir dyrare, matvareprisar stig, bensinprisen har aldri vore høgare og er langt over det Senterpartiet kunne sitja i regjering basert på. Straumen har vorte dyrare, vatn og avløp blir dyrare, og eigedomsskatten stig i mange kommunar. Det er kvardagen til folk ute i landet. Då er det veldig rart at når Stortinget diskuterer kvardagsøkonomien til folk, er det økonomien i Kommune-Noreg som er hovudbekymringa til representantane. Norske kommunar har ein relativt god økonomi, det seier denne regjeringa – og kommuneøkonomien har vore god over tid basert på at den førre regjeringa gav gode oppgjer til Kommune-Noreg.

I tillegg ser me det på kor mykje pengar norske kommunar har på fond. Representanten Steffensen nemnde tala: Då Erna Solberg vart statsminister, hadde norske kommunar 27 mrd. kr på fond, no har ein over 80 mrd. kr på bok. Det fortel oss at i makroøkonomien har norske kommunar brukt eigedomsskatteinntektene sine til å setja på bok. Dei har ikkje brukt dei til lærarar, barnehagar, eldreomsorg og tenester, dei har sett dei på reservekontoen. Me synest det er litt merkeleg at ein då skal ha så stor omsut for økonomien i Kommune-Noreg – når me veit at private hushaldningar har store utfordringar og vil få større utfordringar framover. Difor er forslaget vårt godt.

Først og fremst er det skatt på hus og hytter me grip fatt i. Det kan norske kommunar klara seg utan ved å effektivisera, driva smartare og slutta å setja av så mykje pengar på fond – langt over det som Det tekniske berekningsutvalet anbefaler norske kommunar. Difor er dette forslaget godt og ville vore eit kjærkome tilskot til private hushaldningar som slit med å få endane til å møtast om dagen.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Det som slår meg og alltid er interessant i debatter når det gjelder skattelette, er hvordan Arbeiderpartiet setter skattelette opp mot velferdskutt. Det er selvfølgelig ingen motsetning, fordi det forutsetter at den offentlige pengebruk er perfekt. Det kunne man ønsket seg, men slik er det jo ikke, særlig der Arbeiderpartiet selv styrer. Oslo kan tjene som et eksempel på det.

Uten eiendomsskatt ble Osloskolen et begrep i Skole-Norge som mange strakk seg etter, nettopp fordi man klarte å utjevne sosiale forskjeller og løfte alle elever, uansett bakgrunn. Med Arbeiderpartiet og eiendomsskatt faller Osloskolen, og utgiftene i kommunen øker. Det handler ikke bare om å ta inn mest mulig, det handler også om innretningen på hvordan man tar det inn, og hvordan man bruker pengene. De kunne også latt være å bruke 60 mill. kr på å kjøpe opp en privat bygget barnehager som var klar for drift, av rent ideologiske grunner, og de kunne latt være å bruke 100 mill. kr på å fjerne parkeringsplasser ved Sognsvann for å bygge en park foran et av Oslos største friluftsområder.

Det trenger altså ikke være noen motsetning mellom lavere skatt og velferd, snarere tvert imot. Vår velferd er helt avhengig av fornuftig pengebruk – der man tar ikke inn mer enn man trenger, av hensyn til nettopp privatfolks økonomi, for så å gi tilbake de beste tjenestene man kan.

Dette forslaget handler om kommunal handlingsfrihet. Det er Høyre for, og derfor stemmer vi imot.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se tirsdag 23. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel