Mari Holm Lønseth (H) [14:35:52 ] : Når mennesker kommer til
Norge og ønsker å oppholde seg her, må de selvfølgelig ha en form
for oppholdstillatelse. Mange må også søke for å få opphold, enten
det er gjennom arbeid, familiegjenforening eller å få beskyttelse
her. Høyre mener at innvandringspolitikken skal være streng, forutsigbar
og bærekraftig. Vi må ha god kontroll på at de som får opphold her,
får det på riktig grunnlag, og for å sikre det må vi også ha en
rettssikker saksbehandling.
Saker om f.eks.
beskyttelse kan være veldig komplekse. Det kan være krevende å få
en god forklaring fra asylsøkeren, og det kan være utfordringer
knyttet til identifikasjon av den enkelte og til verifisering av
at det vedkommende sier, også stemmer. Samtidig skal det også gjøres
grundige vurderinger av situasjonen på bakken der vedkommende mener
å flykte fra.
Nettopp fordi
disse sakene er veldig krevende og komplekse, er det både bra og
viktig at vi holder fast på et system hvor det er fagmyndighetene
som behandler enkeltsaker om opphold i Norge. Det er viktig for
å sørge for at alle får en rettferdig og likeverdig behandling av sin
sak. Dersom vi skulle ha fått en større politisering av asylsystemet,
risikerer vi at det er personer med store støttegrupper som får
støtte, og ikke dem som faktisk har behov for det.
Derfor handler
ikke denne interpellasjonen på noen som helst måte om en overstyring
av utlendingsmyndighetene eller om å gå inn i enkeltsaker. Jeg har
tillit til at utlendingsmyndighetene behandler enkeltsaker etter
det regelverket vi har vedtatt i Stortinget. Vår oppgave er å se
på om det regelverket vi har vedtatt, blir etterlevd på en god måte.
Jeg har ikke noe grunnlag nå for å si at det ikke er tilfellet,
men det er også viktig å følge med på noen indikatorer for utviklingen.
UNE presenterte
nylig tall for rettssaker i 2022, og oppsummeringen de har presentert
på sin nettside, viser at UNE får medhold i omtrent 55 pst. av sakene.
Det betyr at det er et relativt sett ganske høyt tapstall, noe UNE
selv ser ut til å peke på. I artikkelen på nettsidene til UNE sier
avdelingsdirektør Kjetil Larsen:
«Medhaldsprosenten er ikkje helt
der vi ønskjer. Samtidig var det færre rettssaker i fjor enn tidlegare
år, så da gjer den einskilde dom større prosentvis utslag. Vi har
difor ikkje tapt fleire saker i rene tall enn før.»
Han peker også
på at en av årsakene er at begrunnelsen i avgjørelsene må bli tydeligere.
Dette viser oss
at det er veldig sammensatte årsaker til at noen saker tapes i retten,
og at det ikke trenger å bety at intensjonen vi som lovgiver har
hatt, ikke blir etterlevd. Det er også relativt sett færre saker
som går hele veien til rettssystemet.
Uansett er det
en oppgave for oss å sørge for at dette systemet som vi har for
asylsaksbehandling og annen forvaltning av utlendingsfeltet, er
rettssikkert, etterprøvbart og forutsigbart for den enkelte. Derfor
er det også viktig at vi sikrer en likeverdig behandling av de sakene
som er.
Mitt spørsmål
til statsråden blir da: Hva mener statsråden om utviklingen i tap
av rettssaker i UNE, og har UNE eller statsråden notert seg noen
læringspunkter om hvordan vi kan sørge for å snu den utviklingen?
Statsråd Emilie Mehl [14:39:47 ] : Innledningsvis vil jeg bemerke
at utlendingsforvaltningen i Norge etter mitt syn holder en meget
høy standard, og at Utlendingsnemnda har høy kvalitet i sitt klagesaksarbeid.
Blant de flere
tusen avgjørelsene som Utlendingsnemnda fatter hvert år, blir bare
et lite antall saker behandlet i rettssystemet. I 2022 ble det avsagt
53 rettskraftige dommer. Saker som bringes inn for domstolene, reiser
ofte spesielt krevende vurderinger knyttet til både juss, faktum
og landinformasjon. På samme måte som lagmannsretten i en del saker
kommer til et annet resultat enn tingretten, og Høyesterett i en
del saker kommer til et annet resultat enn lagmannsretten, er det
også helt naturlig at domstolene i en del saker setter til side
Utlendingsnemndas vedtak.
Statistikken
viser at Utlendingsnemnda over år har fått medhold i den klart største
andelen av de sakene hvor det er avsagt rettskraftige avgjørelser:
78 pst.
i 2017
73 pst.
i 2018
77 pst.
i 2019
74 pst.
i 2020
68 pst.
i 2021
Så er det riktig
at tallene fra 2022 avviker noe fra det bildet som man har hatt
over tid. I 2022 fikk UNE medhold i 55 pst. av sakene. Helt konkret
kom retten til at UNEs vedtak var ugyldig i 24 av de 53 sakene hvor
det ble avsagt en rettskraftig dom.
Både departementet
og UNE er opptatt av at medholdsprosenten over tid bør ligge høyere
enn 55 pst., slik den også har gjort fram til i fjor. Det er viktig
å ta med i betraktningen at når det nå er tale om så små tall som her,
må man også være varsom med å trekke slutninger ut fra prosenttall
for ett enkeltår. I 2022 var, som interpellanten var inne på, også
det totale antallet rettsavgjørelser særlig lavt.
Som eksempel
på hvordan særskilte forhold i ett enkelt år kan ha innvirkning
på prosenttallene, vil jeg vise til at 3 av de 24 sakene hvor UNEs
vedtak ble kjent ugyldige, gjaldt eksklusjon av asylsøkere som UNE
fant uverdige for flyktningstatus. Retten kom til at vedtakene var ugyldige.
Eksklusjonssaker
kan reise vanskelige rettslige og bevismessige spørsmål, og få saker
har vært behandlet i domstolene tidligere. En av de tre sakene gjaldt
bl.a. hva som skal til for å oppfylle skyldkravet for medvirkning til
drap i eksklusjonssammenheng, en av sakene gjaldt spørsmålet om
når et drapsforsøk i en skuddveksling skal anses som en «ikke-politisk»
handling, og den siste saken gjaldt bevismessige spørsmål knyttet
til om en vakt i en militærleir skulle anses å ha deltatt i tortur.
Etter min mening
ville det ha vært feil å trekke slutninger om kvaliteten i UNEs
vurderinger med grunnlag bl.a. i at domstolen fant UNEs vedtak ugyldig
i disse tre sakene.
Som svar på interpellantens
spørsmål om UNEs egne vurderinger vil jeg vise til at UNE i sin
årsrapport har konstatert at de selv ikke er tilfreds med at medholdsprosenten
i rettssaker har falt. Derfor har Utlendingsnemnda tatt grep for
å analysere dommer mer systematisk enn tidligere, for å se etter
læringspunkter. Med grunnlag i dette har de bl.a. iverksatt tiltak
for at det skal skrives bedre bevisvurderinger i vedtakene.
Jeg vil også
påpeke at UNE så langt i 2023 har fått medhold i 72 pst. av de dommene
som er avsagt, men enn så lenge skiller ikke statistikken mellom
rettskraftige og ikke-rettskraftige avgjørelser.
Min vurdering
er at rettssikkerheten i UNEs praksis er høy, og at UNE har et bevisst
og aktivt forhold til å vurdere om avgjørelser fra domstolene gir
behov for generelle tiltak i egen virksomhet. Så får vi fortsette
å følge med på denne statistikken over tid, for å se om det eventuelt
er mulig å trekke mer systematikk ut av det dersom de ikke skulle
lykkes i å snu den utviklingen vi har sett fra i fjor.
Mari Holm Lønseth (H) [14:44:14 ] : Tusen takk for både svaret
og gjennomgangen.
Jeg vil slutte
meg til det justisministeren startet med å si, nemlig at det jevnt
over er en veldig høy kvalitet i utlendingsforvaltningen vi har
i Norge, og jeg synes også den gjennomgangen man tar av de ulike
sakene, på en veldig god måte viser at dette er et veldig komplekst
felt, som gjør at man kan få noen utslag. Jeg synes også det er positivt
at både statsråden og UNE er opptatt av at man ønsker seg en høyere
medholdsprosent på sikt, og at det da er nødvendig eventuelt å se
på noen tiltak for å lykkes med det, og det kan handle om å gjennomgå
dommer mer systematisk. Det er også positivt at man på sikt, hvis man
får en slik utvikling over tid, ser på muligheten for å sette inn
flere tiltak hvis det skulle være nødvendig.
Det er viktig
at vi sørger for at medholdsprosenten på sikt kommer på et høyere
nivå, nettopp for at man skal bevare tilliten til asylsystemet og
utlendingsforvaltningen også i framtiden. Jeg mener det er veldig
viktig at vi bevarer den tilliten for at vi fortsatt skal beholde systemet
som vi har det i dag.
I forrige periode,
i april 2021, sendte Solberg-regjeringen ut på høring en rekke forslag
om endringer i saksbehandlingen for UNE. Det er noen av de forslagene som
foreløpig ikke er fulgt opp av regjeringen. Det handler i noen tilfeller
bl.a. om en styrking av retten til personlig nemndmøte, særlig for
barn.
Mitt spørsmål
vil da være om regjeringen og statsråden har noen plan for å følge
opp de forslagene som ble sendt ut på høring fra forrige regjering.
Det er også noe av det som kan bidra til å styrke rettssikkerheten, f.eks.
at noen grupper kanskje kunne hatt personlig frammøte, slik det
ble sendt ut forslag om på høring.
Statsråd Emilie Mehl [14:46:33 ] : Jeg oppfatter at regjeringen
og interpellanten langt på vei deler forståelsen av at det er viktig
å bevare tilliten til Utlendingsnemnda. Når man ser en utvikling
som potensielt kan tyde på at det er behov for å gjøre tiltak, skal
vi selvsagt ta det på alvor. Inntil videre mener jeg det er behov
for også å være tydelig på at det er litt tidlig å si om det er det,
med bakgrunn i den statistikken vi så fra i fjor, men vi kommer
selvsagt til å følge videre med på situasjonen.
Det er helt riktig,
som representanten sier, at det er flere mulige ting man kan se
på, f.eks. det med å styrke adgangen til nemndmøtebehandling noe.
Dette er noe av det departementet jobber med, og som jeg blir nødt til
å komme tilbake til på et senere tidspunkt.
Grete Wold (SV) [14:47:49 ] : Først og fremst har jeg lyst
til å si takk til Høyre og Holm Lønseth, som tar opp denne debatten.
Den er viktig og dessverre altfor lite tatt opp. Den går rett inn
i kjernen av den debatten som vi jevnlig har, både her i salen og
også ute i samfunnet for øvrig.
Det er tverrpolitisk
enighet om at saksbehandlingen i UNE skal være god. Den skal være
etterrettelig, den skal være uavhengig, og ikke minst skal den sørge
for så riktig utfall som mulig i alle saker. Kanskje er ikke kverulering
rundt prosenter det som er det aller, aller viktigste. Målet må
vel være å komme så nær null som mulig, nettopp fordi hver enkelt
sak er en unik historie. Det er et menneske som ber om beskyttelse
og hjelp, uansett om man skulle fylle lovens kriterier for innvilgelse
av opphold eller ikke.
Det er heldigvis
slik at man kan begjære omgjørelse om man får et avslag, og det
er bra at man har mulighet til å ta saken sin til domstolsapparatet,
men det er ikke så enkelt som det kan høres ut. Det er jo, som statsråden poengterer,
få saker som faktisk ender i rettsapparatet, av ulike årsaker. Det
å klare å få en sak godt nok opplyst, skaffe all relevant dokumentasjon
og få saken godt nok forberedt av en advokat rent juridisk krever
ressurser, både økonomiske og menneskelige. Det er derfor ikke gitt
at alle som burde fått prøvd saken sin i domstolen, gjør det. Derfor
er det viktigste vi gjør, å legge til rette for at UNE har best
mulig grunnlag for å fatte mest mulig korrekte beslutninger i utgangspunktet.
Vi hører ofte
fra statsråder, ikke bare den nåværende, men også tidligere, at
vi må ha full tillit til utlendingsmyndighetenes arbeid, og vi skal
ikke blande oss for mye i det. Samtidig jobbes det der på den politikken som
vi vedtar her, så vi kan ikke la være å ta det opp og også ta et
ansvar.
SV er ikke så
opptatt av at UNE får ned antallet saker de taper i retten. Den
oppgaven tror vi UNE gjør aller best selv, både ved gjennomgang
av rutiner og praksis og sikkert også ved å forbedre begrunnelser,
som ble nevnt. Vi er nok dog mer enn gjennomsnittlig opptatt av
at den enkelte får legge fram sin sak, at terskelen for å forklare seg
muntlig senkes. På den måten vil vi trolig få et bedre og mer korrekt
resultat i sakene. Det gleder meg at Høyre også velger å trekke
fram dette med personlig frammøte.
I et forslag
som SV har fremmet, ber vi også om at man ser på muligheten for
mer rettshjelp, i tråd med de anbefalingene som rettshjelpsutvalget
har gitt, og at relevante kompetansekrav blir vilkår for å være
nemndsmedlem i UNE – en meget krevende oppgave, det forstår vi alle.
Det at all relevant informasjon kommer opp, at man lytter til den
enkeltes beskrivelser av egen situasjon og historie, at man sørger
for rettshjelp, og at de som behandler sakene, har god nok og bred
nok kompetanse, er tiltak som vi mener vil hjelpe UNE i arbeidet,
og med det også få ned antallet tapte saker i retten.
Vi håper derfor
at man kan samles om disse få tiltakene når denne saken en gang
kommer opp, og at vi som sagt har en tverrpolitisk enighet om at
vi ønsker en rask, god og rettssikker behandling av alle UNEs saker.
Det er viktig for oss alle.
Mari Holm Lønseth (H) [14:51:20 ] : Takk til SV for at de deltar
i debatten. Jeg er helt sikker på at det ikke er siste gang vi diskuterer
i denne salen hvordan vi kan bidra til bedre rettssikkerhet, også
i UNE, selv om jeg tror at Høyre og SV kanskje ikke alltid vil stemme
for de samme forslagene. Jeg vil også slutte meg til at det er riktig
at dette ikke skal handle om kverulering om tall. Det er jeg helt
enig i, men tallene er en indikasjon, noe håndfast vi kan se på
for utviklingen over tid. Jeg er også glad for at statsråden sier
at hun vil følge med på den utviklingen framover.
Jeg tror noe
av det som vil være viktig framover nå, er at utlendingsmyndighetene,
både fra UDI og UNE, er forberedt på den migrasjonsbølgen som nå
kommer til Norge ved at vi har veldig mange flyktninger fra Ukraina.
Det krever antakelig ikke så mye arbeid fra Utlendingsnemnda slik
som det er nå, men vi kan komme i en situasjon hvor asylankomstene
for øvrig også vil gå opp, som gjør at man må være forberedt på
å håndtere en større ankomstmengde. Da er det viktig at man sørger for
å ha både grundig og rask behandling av sakene, slik at man eventuelt
kan få det raskt avklart hvis det er personer som ikke har krav
på opphold i Norge, og å unngå voksende restanser. Det er jeg også
sikker på at vi kommer til å ha gode debatter om framover. Jeg vil
gjerne takke statsråden for et godt og utfyllende svar.
Statsråd Emilie Mehl [14:53:01 ] : Jeg vil også takke for interpellasjonen
– det er et viktig tema – og jeg vil takke representanten fra SV
som deltok.
Som sagt mener
jeg det er for tidlig nå å trekke helt generelle slutninger knyttet
til UNEs saksbehandling ut fra den statistikken som gjelder ett
enkeltår da det har vært få rettssaker. Samtidig er jeg veldig glad
for at UNE selv nå ser etter læringspunkter, dersom de finnes.
Litt med bakgrunn
i SVs representants innlegg vil jeg også bare peke på noen flere
ting som er gjort for å forbedre rettssikkerheten i løpet av de
siste årene. Det er viktig at vi hele tiden følger med på hvordan
vi kan gjøre forbedringer i utlendingsforvaltningen generelt og
i Utlendingsnemnda spesielt, for å ivareta dem som et solid rettssikkerhetsorgan,
samtidig som vi opprettholder avstanden til saksbehandlingen av
enkeltsakene – som jeg også mener det er veldig viktig at vi gjør
– og at det er en uavhengig behandling og forvaltning på utlendingsfeltet.
For eksempel
kom det i 2020 på plass regler som gir rett til nemndmøtebehandling
ved personlig frammøte i saker som gjelder tilbakekall av statsborgerskap.
I mars i år trådte det også i kraft regler som gir samme rett til nemndmøtebehandling
dersom det i tilknytning til en sak om tilbakekall av statsborgerskap
også reises spørsmål om utvisning. I 2021 kom det på plass nye regler som
styrker retten til nemndmøtebehandling og vitneførsel i asylsaker
som gjelder konvertering, og sommeren 2022 ble det vedtatt en økning
i antall timer fritt rettsråd i saker om utvisning som berører barn.
Videre varslet regjeringen i lovproposisjonen oversendt til Stortinget
24. mars i år, som bl.a. gjelder fjernmøter i UD, også at det vil
komme på plass forskrifter som styrker retten til frammøte for klager,
advokat og involverte organisasjoner i saker som går for UNEs stornemnd,
og at man vil øke antallet timer fritt rettsråd i slike saker.
Det er eksempler
på at vi hele tiden må se etter mulige forbedringer og kan gjøre
endringer der det er nødvendig.
Takk for diskusjonen.
Presidenten
[14:55:23 ]: Med det er interpellasjonsdebatten i sak nr. 11
avsluttet.