Stortinget - Møte torsdag den 30. mars 2023

Dato: 30.03.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 233 S (2022–2023), jf. Dokument 8:105 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [16:25:48]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om strakstiltak mot forskjellskrisa (Innst. 233 S (2022–2023), jf. Dokument 8:105 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [] (ordfører for saken) Takk til komiteen for et godt samarbeid i denne saken.

Rødt har lagt fram et representantforslag om strakstiltak mot forskjellskrise og dyrtid. Jeg regner med at de vil utdype sitt standpunkt, det kommer ikke jeg som saksordfører til å gjøre. Det er likevel bra at dette temaet blir satt på dagsordenen, og at de forskjellige partiene kan vise fram sine forslag for å bøte på dyrtidsituasjonen. Komiteen har innstilt på ikke å vedta representantforslaget, men det ligger fem mindretallsforslag i saken. To av dem er fra Fremskrittspartiet, og jeg kommer til å redegjøre for dem.

Pensjonistene har de siste årene fått dårligere kjøpekraft. Derfor foreslår vi at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2023 kommer tilbake med en kompensasjonsordning for pensjonistene for den sterke prisveksten. Ikke minst foreslår vi at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med tiltak som vil kompensere for prisutvikling på mat, strøm og drivstoff, som er de basisvarene folk er avhengig av, og som har blitt utrolig mye dyrere. Derfor foreslår vi ikke å bruke penger over bordet, men at regjeringen kommer tilbake til Stortinget.

Det er forskjellige måter å angripe denne situasjonen på, men for Fremskrittspartiet er det åpenbart at når mat, strøm og drivstoff blir ekstremt mye dyrere, må vi gjøre noe med det egentlige problemet, som er prisøkningen. Da er det riktig å redusere avgiftene på de produktene, slik at de igjen kommer ned på et normalt nivå. Derfor vil Fremskrittspartiet – vi har tatt til orde for og foreslått det tidligere – halvere matmomsen, innføre makspris på strøm og redusere avgiften på drivstoff. Det vil komme vanlige folk til gode.

Regjeringen sier de vil følge situasjonen nøye, og de samme partiene stemmer samtidig ned forslagene. Det er synd, men det vil likevel komme flere muligheter, ikke minst i revidert nasjonalbudsjett, hvor Fremskrittspartiet også kommer til å foreslå tiltak for å bedre vanlige folks kjøpekraft.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Gisle Meininger Saudland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Anna Molberg (H) []: Dette representantforslaget har som formål å komme med tiltak for å hjelpe noen av dem som har det ekstra krevende nå. Høyre har i vårt alternative budsjett foreslått en rekke tiltak som kunne gjort hverdagen enklere for dem som har lav inntekt eller særlig høye utgifter.

Vi har foreslått å redusere inntektsskatten for dem med lave og moderate inntekter mer enn det regjeringen la opp til. Det ville betydd at flere kunne sittet igjen med mer hver måned. Vi ser også at noen av dem som har det aller tøffest nå, er de som har forsørgeransvar. Derfor la vi inn i vårt alternative budsjett et forslag om å øke barnetrygden med 3 000 kr per barn opp til 18 år. Dette gjorde vi uten noen form for behovsprøving, avgrensning eller skattlegging fordi det også er enklere og mer ubyråkratisk.

I tillegg foreslår vi å gjøre barnehagene billigere for dem med lavest inntekt. I regjering innførte vi en ordning som sa at ingen skal betale mer enn 6 pst. av lønnen sin for barnehageutgifter, og for 2023 foreslo vi at denne prosenten skulle senkes til 5 pst. Det ville bety ytterligere kutt i barnehageutgiftene for dem som har lite.

Etter budsjettenigheten mellom SV og regjeringen, stilte også Høyre seg bak tiltaket om å gi en engangsutbetaling til uføre på minstesats, og allerede høsten 2021 fikk vi også vedtatt at bostøtten og sosialhjelpen skulle økes på grunn av økte strømpriser. Med andre ord: Det er ikke kontroversielt å foreslå tiltak for å hjelpe flere i en tid med høye kostnader. Det som derimot er utfordrende med forslaget som er fremmet, er at man foreslår å endre reglene for hvordan vi skal hjelpe dem med minst.

Dersom vi skulle vedtatt dette her i dag, ville det betydd at vi skulle økt satsene innenfor en rekke ordninger før vi kjenner pris- og lønnsveksten. Det blir en svært krevende jobb å finne riktig økning sammenlignet med de kostnadsøkningene og lønnsøkningene lønnsmottakerne vil måtte forholde seg til. Dersom vi skal endre en slik måte å beregne på, vil det også innebære et merarbeid for Nav, som derved vil beslaglegge en del ressurser fra å hjelpe andre som trenger ytelser fra det offentlige.

Nå anerkjenner forslagsstillerne selv at det er for sent å øke ytelsene tidligere enn lønnsoppgjøret, men det begrunner de kun med at lønnsoppgjøret uansett er rett rundt hjørnet. Jeg vil hevde at det er langt mer problematisk uansett fordi hele grunnlaget for disse beregningene er å justere dem i tråd med lønns- og prisvekst, enten det er ulike sosiale ytelser eller pensjon.

På denne bakgrunn kommer ikke Høyre til å støtte disse forslagene som er fremmet i dag.

Tuva Moflag (A) []: Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har levert budsjetter som viser en klar og tydelig retning for en styrket velferdsstat.

Siden stortingsvalget i 2021 har vi fjernet karensperioden for arbeidsavklaringspenger, gjeninnført feriepenger for dagpenger, doblet fagforeningsfradraget, senket skattene for dem med lave inntekter og skjerpet dem for dem med de høyeste formuene og inntektene. Vi har forbedret ordningen med brillestøtte for barn, utvidet gratis tannhelsetilbud, sikret gratis kjernetid i SFO i 1. og 2. klasse, senket barnehageprisene, iverksatt arbeidet med en ungdomsgaranti for å få unge i jobb, reversert kutt i barnetillegg for uføre, innført pensjon fra første krone. Jeg må trekke pusten for å fortsette, president. Vi har økt minste pensjonsnivået for enslige, økt barnetilleggene for trygdeytelser, styrket bevilgningene til kommunene, for å nevne noe.

Arbeidet med å redusere forskjeller i samfunnet er med andre ord noe Arbeiderpartiet og dagens regjering tar på største alvor.

Et mindretall foreslår i denne saken å legge opp til systemer for å la Stortinget lettere vedta engangsutbetalinger eller andre stønadssatser raskere enn i dag. Vi mener ytelser og stønader må være innrettet på måter som sikrer folks trygghet, uten at Stortinget skal gjøre endringer i rykk og napp.

Det foreligger også fra Fremskrittspartiet et forslag om å kompensere pensjonistene for prisveksten i 2022, men dette legges det allerede opp til i dagens regelverk. I det årlige trygdeoppgjøret vil avviket mellom tidligere forventet prisvekst og reell prisvekst for 2022 tas med i grunnlaget for reguleringen for 2023.

Den siste tiden har vært vanskelig for mange. Mange opplever at varer og tjenester man trenger i hverdagen, har blitt mye dyrere. Det gjør at pengene ikke rekker like langt som før. Jeg vil berømme statsråd Marte Mjøs Persen for å sørge for en ny veileder i Nav, som bedre møter de utfordringene i den tiden vi lever i nå. Det skal være trygt å oppsøke Nav, og man skal bli tatt imot på en god måte når man trenger hjelp til å komme over kneika.

Grete Wold (SV) []: Det kan ikke være tvil om at den situasjonen vi nå opplever, er særdeles krevende for mange. Prisveksten rammer oss alle, men det er ikke slik at den rammer likt. Når alt blir dyrere, merkes det mest for dem som har minst, og det er ikke mulig å prioritere bort noe når man allerede har for lite. Det er ikke mulig å velge bort mat, varme eller husleie. Det er faktisk bunnen i behovspyramiden. Når man ikke har en sparekonto man kan tappe fra, eller verdier som kan realiseres, er veien til fattigdom – og som vi har sett, veien til matutleveringene – blitt altfor, altfor kort.

Det er et selvstendig poeng at verken ytelsesmottakere eller lønnsmottakere flest har fått inntektsvekst siden høsten i fjor. Det betyr at prisveksten gjør at kjøpekraften faller måned for måned, og fattigdomssituasjonen blir stadig mer alvorlig. Tilbakemeldinger fra matutleveringene og de frivillige, som for øvrig gjør en kjempeinnsats, er at pågangen på ingen måte er blitt mindre nå i 2023.

Når det er prekært, når det er akutt, når det er krise, ja, når det er blålys, da må vi handle raskt. Det skjønner alle. Det betyr i praksis at vi må tenke annerledes, og vi må kunne forsere ordninger – ikke kun vise til ordinær regulering av trygdeytelser, det er i dagens situasjon ikke tilstrekkelig.

Så er det nok slik at vi må rigge oss for flere krevende perioder også i framtiden, og da må vi se på de systemene vi har. Er de rigget for å håndtere det? Erfaringer det siste året, med de tiltak vi har fått til, som engangsutbetalinger og akutte tiltak, tilsier at det er de ikke.

Behovet for å kunne yte økonomisk hjelp raskt og målrettet vil være aktuelt også i årene framover. Da er det naturlig at Nav har den sentrale rollen i det arbeidet. Vi mener derfor det er viktig at Nav settes i stand til å utbetale penger til folk hurtigere i krisesituasjoner og til å kunne gi bistand til dem som trenger det mest, når de trenger det.

Det er ikke tvil om at det aller beste er om man ikke ville trenge slike hastetiltak, og det kan forebygges med en økning i minsteytelsene, som vil gjøre at flere, kanskje alle, vil kunne klare noen flere uforutsette utgifter og økte priser helt på egen hånd, men vi kan i hvert fall begynne med å forbedre de systemene vi har. Med det fremmer jeg det forslaget SV er en del av.

Presidenten []: Representanten Grete Wold har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Mímir Kristjánsson (R) []: Situasjonen vi befinner oss i, er alvorlig for veldig mange vanlige folk i Norge. Allerede tidlig i fjor høst kom det en rapport fra SIFO som viser at det er 200 000 norske husstander – én av ti – som ikke har råd til alle måltider. Det er 200 000 husstander i Norge som ikke har råd til alle måltider. De hopper enten over måltider fordi de ikke har penger, eller de går til Frelsesarmeen eller Nav for å be om hjelp til mat.

Hvem er disse menneskene som står i de stadig voksende matkøene? Jo, en undersøkelse fra forskningsstiftelsen Fafo viser at åtte av ti av dem går på en stønad i det norske velferdssystemet. Med andre ord er det helt tydelig at stønadene i det norske velferdssystemet ikke er til å leve av for mange.

Det er slett ikke så underlig. Sosialhjelp er langt under det man månedlig må ha i SIFOs referansebudsjett for å overleve. Minste uføretrygd er langt under alle fattigdomsgrenser vi opererer med. Minste pensjon er langt under alle fattigdomsgrenser vi opererer med. Minste arbeidsavklaringspenger er det samme. Det er med andre ord ikke sant at man blir økonomisk trygg av å gå på trygd. Tvert imot er det å gå på trygd eller å bli pensjonist ofte en vei inn i fattigdom for veldig, veldig mange. Når da prisene øker på strøm, på bolig, på mat, på alt, er det åpenbart nødvendig å komme disse menneskene i møte.

Vi fremmet dette forslaget i januar. Det er to måneder siden. Strakstiltak het det den gangen. Vi ønsket å hastebehandle det, men det ble nedstemt. Nå har det gått to måneder. Vårt opprinnelige forslag om å framskynde trygdeoppgjøret vil ikke ha så mye hensikt lenger, det skjønner vi også. Det som åpenbart vil ha en hensikt, er forslaget som fortsatt ligger i bordet, om å øke alle minsteytelsene i velferdsstaten med 10 000 kr, gjennom en engangsutbetaling til alle på minste uføretrygd, alle på minste arbeidsavklaringspenger, alle på minste pensjon og alle på sosialhjelp.

Regjeringen har gjort en rekke grep for å bedre situasjonen, og vi fikk en lang skryteliste fra representanten Moflag her i stad. Problemet er bare at virkeligheten endrer seg veldig mye raskere enn vi klarer å vedta ting her på Stortinget. Derfor er situasjonen at til tross for alle de gode grepene, til tross for den ene tusenlappen her og den andre tusenlappen der, så er veldig mange av disse fattigere nå enn de var da denne regjeringen gikk på. Det mener jeg må være uholdbart fra en regjering som springer ut av det mest venstrevridde Stortinget vi har hatt i Norge etter krigen.

Dette forslaget hastet da vi fremmet det i januar, og det haster fremdeles i dag. Vi er nødt til å komme på banen med ekstraordinære tiltak for å hjelpe folk gjennom denne priskrisen.

Jeg tar opp Rødts forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Mímir Kristjánsson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: I representantforslaget som behandles i dag, kommer representantene Kristjánsson, Sneve Martinussen og Aydar med tre forslag til strakstiltak mot forskjellskrisen.

I det første forslaget ber representantene regjeringen bl.a. vurdere om trygdeoppgjøret kan framskyndes. Anslag på lønns- og prisvekst i reguleringsåret framkommer i revidert nasjonalbudsjett. Etter min mening verken kan eller bør trygdeoppgjøret gjennomføres før revidert nasjonalbudsjett er lagt fram.

Til det andre forslaget bemerker jeg at regjeringen i samarbeid med SV allerede har innført en rekke tiltak, bl.a. ved å øke minste pensjonsnivå for enslige, øke bostøtten, øke barnetrygden, øke barnetillegget til flere ytelser og sørget for en engangsutbetaling til personer som mottar uføretrygd med minstesats. Disse endringene gjennomføres nå, og ytterligere tiltak bør vurderes inn mot de ordinære budsjettrundene.

Når det gjelder det tredje forslaget, om å vurdere hvordan Nav kan settes i stand til å foreta ekstraordinære utbetalinger raskere enn i dag, viser jeg til at det har vært satt av og fortsatt settes av betydelige midler til å utvikle og forbedre IKT-systemene i arbeids- og velferdsetaten, bl.a. for å gjøre det enklere å iverksette endringer i regelverk. Arbeids- og velferdsetaten arbeider kontinuerlig med utvikling av IKT-systemene, og mulighetene til å gjøre endringer er noe etaten legger stor vekt på i sitt arbeid.

Uavhengig av hvordan IKT-systemene er utformet, må det likevel påregnes tid til implementering av endringer. Hyppige endringer og særbevilgninger vil dessuten ofte medføre utilsiktede konsekvenser og kan skape et system som er vanskeligere å forholde seg til, både for mottakerne av trygdeytelser og for forvaltningen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Anna Molberg (H) []: Høyre er enig i statsrådens vurdering når det gjelder å endre tidspunktet for å regulere ytelsene. Det vi også vet, er at det viktigste vi kan gjøre for å sikre at flere kan klare seg i framtiden, er at enda flere får en jobb å gå til framfor å leve av en ytelse. Derfor har Høyre lagt inn penger til 1 000 nye tiltaksplasser der regjeringen har kuttet i dette. Dessverre ble vårt forslag nedstemt av regjeringspartiene og SV, men det kommer flere muligheter til å gi folk den beste velferden de kan få, nemlig en jobb og dermed muligheten til å forsørge seg selv og sine. Jeg vet at statsråden sikkert vil vise til at ledigheten er lav. Samtidig vet vi at de lokale Nav-kontorene nå prioriterer hardt rundt hvem som skal få benytte seg av arbeidsmarkedstiltak. Er statsråden enig i at lav ledighet ikke nødvendigvis betyr et mindre behov for arbeidsmarkedstiltak?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg er helt enig i at det viktigste vi gjør for at folk skal komme seg ut av fattigdom, er å sørge for at flere kommer i arbeid. En av de viktigste hovedprioriteringene til denne regjeringen som jeg er en del av, er nettopp å få flere, ikke minst unge, i arbeid. Det er ca. 100 000 unge som står utenfor arbeid og utdanning. Det er fælt for den enkelte, men det er også en stor ubenyttet ressurs som vi må benytte oss av. Derfor har vi vridd satsingen mot de unge. Fra 1. juli innfører vi en ny og forbedret ungdomsgaranti, som skal sikre at unge kommer seg i arbeid og/eller utdanning, og det blir også videreført i statsbudsjettet med en satsing der det blir omtrent 360 nye Nav-veiledere som skal følge opp disse. Det er naturlig at det er en viss endring i antallet tiltaksplasser når arbeidsledigheten er så lav, og jeg vil vise til at også sysselsettingsgraden har gått opp og er høyere nå enn de siste ti årene.

Anna Molberg (H) []: Det er viktig med arbeidsmarkedstiltak når så mange står utenfor arbeidslivet. Samtidig skriker både det offentlige og det private næringslivet etter arbeidskraft. Det er derfor vi har en gyllen mulighet nå til å få flere inn i jobb, og det er derfor det er merkelig at regjeringen ikke prioriterer arbeidsmarkedstiltak i nåværende budsjett. Mitt spørsmål er: Er det aktuelt for regjeringen å snu sin egen kuttpolitikk på dette området og heller øke bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak, enten i revidert eller i kommende budsjett?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg vil komme tilbake til bevilgningene når vi legger fram revidert budsjett og statsbudsjettet i de ordinære prosessene. Jeg er enig i at tiltaksplasser er viktig, men det er også utdanning. Det å få muligheten til f.eks. å kunne ta et fagbrev er kjempeviktig, og derfor har vi bl.a. videreført ordningen med fagbrev på jobb. Kunnskapsministeren har nå lagt fram et forslag til ny opplæringslov, der det skal bli mulighet til utvidet adgang til å ta fagbrev. Vi vet at i mange av de jobbene som nå står ledige, trenger man kvalifisert utdanning, og vi har altfor mange som ikke har utdanning. Derfor er det også viktig. Jeg har lyst å si at vi prioriterer å få unge ut i arbeid, og det er et betydelig tiltaksnivå også i år, sett opp mot den lave ledigheten. Sysselsettingsgraden har også økt til et nivå som er mye høyere enn det den har vært de siste ti årene.

Mímir Kristjánsson (R) []: Det kan av og til høres ut, på både statsråden og for så vidt representanter for både Arbeiderpartiet og Høyre, som at det er noen tekniske problemer knyttet til det ene og det andre med disse forslagene – å framskynde trygdeoppgjøret kan ha sine uheldige sider, og vi må gjøre det på den måten vi har gjort det før, osv., osv. – men dette er jo ikke verre enn at regjeringen og flertallet i denne sal var i stand til å øke noen av ytelsene ekstraordinært like før jul da man ble enige om statsbudsjettet. Da økte man ytelsene for enslige minstepensjonister, man økte litt for AAP-mottakere med barn, og man ga en engangsutbetaling til uføre på minstesats.

Disse pengene utgjør veldig lite i den store sammenhengen, så vil statsråden være enig med meg i at det egentlig hadde vært fullt mulig for denne sal å vedta en økning og en engangsutbetaling på 10 000 kr til disse gruppene, uten at det egentlig hadde skjedd noe annet enn at staten hadde hatt litt mindre penger, og disse menneskene hadde hatt litt mer?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Som representanten peker på, har Stortinget vedtatt engangsutbetalinger, og det er klart at engangsutbetalinger på kort sikt er enklere å implementere enn varige utbetalinger, fordi det vil få store konsekvenser på andre ordninger. Det vil også engangsutbetalinger kunne ha, f.eks. relatert til bostøtte og de ordningene som er der.

Jeg mener at hovedargumentet for at trygdeoppgjøret bør gå som det gjør, er at det er en varig endring der det er viktig at vi har de mest oppdaterte tallene for lønns- og prisvekst, nettopp fordi det er en viktig faktor inn i regnestykket for hvor mye vi skal øke grunnbeløpet og trygdene med neste år. Det har stor betydning for økonomien til dem det gjelder at dette er så korrekt som mulig, at man kan ta høyde for den lønns- og prisveksten som vi har de mest oppdaterte tallene for.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er helt riktig at trygdeoppgjøret fører til at man følger lønns- og prisveksten, og i beste fall innebærer det at man ikke sakker akterut. Så hender det jo, f.eks. når prisveksten er høyere enn lønnsveksten, at de trygdede sakker akterut, og i andre sammenhenger er det pensjonistene som sakker akterut. Likevel: Nivåene er for lave i bunnen, så selv om man ikke sakker akterut, forblir man jo fattig. Altså: Hvis en fjerdedel av alle uføre lever under fattigdomsgrensen, slik tallene fra Nav viser, så forblir man jo fattig selv om man henger med i lønns- og prisvekst. Man blir ikke akkurat like fattig riktig nok, men man forblir fattig.

Spørsmålet er om ikke statsråden ser behov for at det på et eller annet tidspunkt må komme et ekstraordinært løft som gjør at det framover vil holde bare å regulere disse ytelsene med lønns- og prisvekst for å hindre at folk ikke detter ut i fattigdom.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er mulig jeg ikke helt oppfattet spørsmålet, men det er klart at trygdesystemet må innrettes på en måte som gjør det mulig å ivareta folks behov i ulike situasjoner, også i møte med både individuelle og nasjonale kriser. Hyppige endringer og særbevilgninger øker også sannsynligheten for utilsiktede konsekvenser og kan skape et system som er vanskeligere å forholde seg til, både for mottakerne av trygdeytelsene og for forvaltningen.

Jeg mener at prioriteringer må foretas i de ordinære budsjettprosessene, og at tiltak må iverksettes på en annen og mer målrettet måte. Økt bruk av særskilte engangsutbetalinger og hyppige satsendringer vil ikke løse de økonomiske utfordringene sårbare grupper står overfor. Det er derfor regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i budsjettene for både 2022 og 2023 har blitt enige om en lang rekke tiltak for å styrke økonomien til dem som er mest utsatt i samfunnet vårt.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel