Stortinget - Møte torsdag den 30. mars 2023

Dato: 30.03.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 242 S (2022–2023), jf. Dokument 8:128 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [11:54:46]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Naomi Wessel om å sikre helikopterstøtte til Hæren i 2023 og bevare kompetansemiljøet på Bardufoss (Innst. 242 S (2022–2023), jf. Dokument 8:128 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Marit Arnstad (Sp) []: På grunn av sykdom står jeg her i dag litt som stedfortredende saksordfører og skal redegjøre for innstillingen fra komiteen. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet. Det er klart at den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i i Europa i dag, understreker behovet for å styrke nasjonal forsvarsevne, og komiteen er enig i at helikopterkapasiteten i nord er bekymringsverdig.

Forslagsstillerne fra Rødt har fremmet et forslag om å flytte et tilstrekkelig antall Bell 412-helikopter til Bardufoss for å styrke Hærens helikopterkapasitet. Helikopter er en viktig kapasitet for enhver moderne hærstyrke, og de norske helikoptrene er viktige for evnen til både rekognosering, strategisk flytting av soldater og utstyr og å evakuere skadde soldater. Det er hele komiteen enig i.

I forkant av representantforslaget ble det fra regjeringens side besluttet tiltak for å styrke Hærens helikopterkapasitet på Bardufoss. Dette innebærer etablering av en skvadronledelse på Bardufoss som en forskuttering til organisasjonen som skal operere framtidig helikopterkapasitet. Den enheten skal hjelpe Hæren med operativ prioritering av Bell 412, opprettholde kompetanse og støtte med sivilt innleide ved behov. Samtidig etableres det også to Bell 412-vedlikeholdsdokker på Bardufoss. Det vil innebære at en del av vedlikeholdsarbeidet på Bell 412 flyttes til Bardufoss, med de fordelene det innebærer når det gjelder både utdanning av lærlinger, økt tilgang til helikopter og også større grad av flyging og utdanning av flygere. Slik sett styrkes kompetansemiljøet på Bardufoss på denne måten og legger grunnlaget for en bedre helikopterberedskap i nord.

Tiltakene som er blitt gjort, er viktig for helikoptermiljøet på Bardufoss og samtidig viktig for vår nasjonale sikkerhet i nord. Samtidig vil jeg påpeke at Forsvarets helikopter også er en avgjørende ressurs for spesialstyrkene våre og andre deler av Forsvaret. En samlet komité er enig i at det er nødvendig å opprettholde nasjonal beredskap i hele landet, og at Forsvarets samlede helikopterressurser må styrkes.

Som talskvinne for Senterpartiet er jeg også glad for at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen nå har besluttet å gå til innkjøp av seks amerikanske Seahawk-helikopter til Forsvaret. Det er også viktig at det er blitt gjort konkrete tiltak for å bevare maritim helikopterkompetanse for å lette innfasing av ny kapasitet. Innfasingen av denne kapasiteten, med tilhørighet på Bardufoss, vil være et viktig bidrag som gir Kystvakten bedre evne til å sikre nasjonal kontroll av myndighetsøvelse. Samlet sett vil dette innkjøpet, sammen med ledelse og økt vedlikehold, bety at man styrker Forsvarets beredskap, tilstedeværelse og årvåkenhet i nord. Jeg beklager at jeg snakket litt fort der – jeg ville si mer enn det jeg hadde tid til på 3 minutt.

Nils-Ole Foshaug (A) []: «Ingen moderne hær opererer uten helikopter. Dedikert militær helikopterstøtte er derfor svært viktig for Hæren.» Dette uttalte daværende sjef i Hæren Odin Johansen til Forsvarets forum i 2017.

Vedtaket om en ny helikopterskvadron og nye helikoptre til Hæren er gjennomført og gjort. I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at man ønsker å flytte et tilstrekkelig antall Bell 412-helikoptre til Bardufoss for å styrke Hærens helikopterkapasitet i påvente av innkjøp av nye helikoptre. Flyttingen skal være basert på en militærfaglig vurdering.

Siden Støre-regjeringen tiltrådte, har det vært arbeidet med å finne løsninger for å styrke Hærens helikopterkapasitet på Bardufoss. Ulike alternativer har vært utarbeidet, i tett dialog med forsvarssjefen, men vi har en aldrende helikopterflåte, og det er store vedlikeholdsbehov for skrogene de neste to–tre årene. På kort sikt er utfordringen knyttet til antall tilgjengelige Bell 412 og personell, og det er derfor bra at regjeringen fortsetter arbeidet med å styrke helikopterkapasiteten i nord.

Etableringen av en skvadronledelse på Bardufoss gjennomføres nå i 2023. Dette er en viktig forutsetning for den nye skvadronen som skal opprettes. Denne enheten skal hjelpe Hæren med operative prioriteringer av Bell 412, og det er en ressurs som Hæren ikke har hatt tidligere.

Kompetansemiljøet på Bardufoss har over mange tiår vært meget godt, men de ansatte har i lengre tid måtte forholde seg til både oppturer og nedturer: fra hovedbasehelikopter til ikke-hovedbasehelikopter, fra operativ hærhelikopterskvadron til nedleggelse av skvadronen, fra innfasing av NH90 til vurdering av flytting til Bergen, for så kansellering av hele kontrakten. Det har vært en usikker tid som har vært meget utfordrende.

Usikkerheten for de ansatte er nå over. Med ny maritim helikopterkapasitet, der de første maskinene kommer i 2025, er planleggingen i gang – med klargjøring av crew og teknisk personell. I tillegg etableres to Bell 412 vedlikeholdsdokker, én i 2023 og én i 2024. Det betyr økt Bell-vedlikehold i nord, og vedlikehold som i dag utføres i Stockholm, på Kjeller og på Rygge, flyttes til Bardufoss og vil bidra til opprettholdelsen av aktivitet og ikke minst kritisk kompetanse.

Til slutt må jeg berømme det årelange samarbeidet mellom Flyfag Bardufoss og Maritim helikopterving når det gjelder utdanning av flyteknisk personell – et samarbeid som har tilført flyvåpenet kritisk kompetanse og styrker vår forsvarsevne.

Hårek Elvenes (H) []: Spørsmålet om helikopterstøtte til Hæren på Bardufoss ble grundig behandlet i forhandlingene om langtidsplanen for forsvarssektoren for litt over to år siden. Et vedtak om å anskaffe nye helikoptre, både til Hærens avdelinger i nord og til Forsvarets spesialstyrker fra 2024, ble framforhandlet med et bredt flertall i Stortinget. Det viktigste nå er å sørge for at helikoptervedtaket, slik som det ble vedtatt av Stortinget, faktisk blir effektuert.

Dagens Bell 412-helikoptre ble innfaset i Forsvaret rundt 1990 og vil om noen få år nå sin tekniske levetid. Å flytte et mindre antall Bell-helikoptre nordover vil bare i liten grad forbedre helikopterberedskapen i nord, særlig sett i lys av det store vedlikeholdsbehovet disse helikoptrene har.

En kraftsamling av Bell-helikoptrene på Rygge til støtte bl.a. for Forsvarets spesialstyrker og politiets beredskapstropp fram til nye helikoptre er på plass, er svært godt faglig begrunnet. Jeg vil minne forslagsstillerne, som for øvrig ikke er til stede i salen, om at dette var et veldig viktig oppfølgingspunkt i Gjørv-kommisjonens anbefalinger. Denne anbefalingen mente Solberg-regjeringen var svært viktig å følge opp, og vi ser også at dagens regjering legger denne anbefalingen til grunn, til tross for at man signaliserte noe annet i valgkampen.

Dersom situasjonen skulle tilsi det, kan Forsvaret i perioder omprioritere bruken av Forsvarets helikoptre til andre avdelinger i andre deler av landet, f.eks. til Hærens avdeling i nord, før nye helikoptre er på plass. En kraftsamling av Bell 412 på Rygge gir politiets beredskapstropp og Forsvarets spesialstyrker økt evne til å løse både nasjonale oppdrag og internasjonale oppdrag.

Til slutt: Høyre forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om anskaffelse av nye helikoptre til Hæren og Forsvarets spesialstyrker så raskt som mulig, og vi imøteser hva det måtte bli.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: For å si det med et lite snev av ironi: Det er ingen tvil om at regjeringen ikke har forhastet seg med å etablere ny helikopterstøtte til Hæren og å sikre kompetansemiljøet på Bardufoss. Så kan man jo si at den forrige regjeringen heller ikke forhastet seg, og det er sikkert riktig, men behovet har vært der lenge, i mange år. Ikke minst har man videreført et prosjekt med NH90 som ikke var liv laga. Det foreslo Fremskrittspartiet allerede i 2017 å terminere, men vi fikk ikke med oss flertallet på det. Vi prøvde det innad og utad, men vi fikk ikke regjeringen med på det. Det er veldig synd, for vi brukte veldig mye penger de årene frem til det nå ble terminert.

I dag mangler man tilstrekkelig helikopterkapasitet i nord. Da kan man selvfølgelig sjonglere helikoptre fra et sted til et annet, men det gjør ikke nødvendigvis den totale beredskapen bedre. Norge har for få helikoptre i forhold til det man trenger for å få god nok beredskap, både i sør og i nord. Da trenger vi nye helikoptre, ikke en sjonglering, og det er også viktig at beredskapen er god på Rygge når det gjelder Forsvarets spesialstyrker og beredskapstroppen, som også foregående taler poengterte.

Etter en tilbakemelding fra det eksisterende helikoptermiljøet på Bardufoss stilte Fremskrittspartiet noen måneder tilbake forsvarsministeren følgende skriftlige spørsmål:

«Vil statsråden treffe tiltak for å benytte de fem NH90-maskinene som står på Bardufoss til operasjonell profesjonell drift, frem til ny kapasitet er på plass?»

Bakgrunnen for spørsmålet var at det på det tidspunktet sto fem flyvedyktige NH90 igjen på Bardufoss. Det fikk Fremskrittspartiet bekreftet fra kompetent hold og av folk som var nær prosjektet. Dersom det på det tidspunktet hadde fantes politisk vilje og fleksibilitet, kunne disse maskinene ha blitt beholdt på Bardufoss til ny kapasitet var på plass. Det ville sikret operativ kapasitet og kompetansen og miljøet på Bardufoss. Det ville statsråden ikke. Hans svar var litt byråkratisk. Statsråden skrev:

«forsvarssektoren har en plikt å levere tilbake de helikoptrene som så langt er mottatt. Etter at kontrakten er hevet, har vi ikke rett til å benytte helikoptrene frem til tilbakeleveringen har skjedd.»

Det er selvsagt riktig, men det er noe som heter penger, og det er noe som heter vilje. Hvis man har penger og viljen, hadde man fått til det. Det er klart: Så viktig ville det ikke vært for NHIndustries å få disse helikoptrene tilbake hvis man kunne utsette det ett, to eller tre år. Det hadde vært mulig.

I stedet nevnte statsråden at det ble arbeidet med både permanente og midlertidige løsninger, og at man har tett dialog med nære allierte for å finne løsninger for å opprettholde forsvarskompetanse innen maritime helikopteroperasjoner inntil en ny maritim helikopterkapasitet er etablert. Hvorvidt dette er vellykket, er jeg litt usikker på, selv om statsråden hevder det i sitt svarbrev. Vi har fått en annen informasjon, om at det kanskje ikke er så vellykket som statsråden ønsker.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Det er ein interessant ordkrig i innstillinga til denne saka, om historia og om bakgrunnen for den bekymringsfulle situasjonen me no står i, med mangel på helikopter i Hæren generelt og i Nord-Noreg og på Bardufoss spesielt. Det er ein mangel som òg går ut over den sivile beredskapen i nord.

Eg merkar meg at representantar frå den førre regjeringa har eit stort behov for å springa frå det ansvaret dei openbert har for å ha sendt seks av ni av dei dåverande helikoptera sørover frå Bardufoss. Det var kontroversielt ikkje berre i mange lokalsamfunn, men òg i fleire fagmiljø.

No skal det altså kjøpast nye helikopter, så spørsmålet me diskuterer her i dag, er: Kva gjer me i mellomtida? Då er det SVs oppfatning at det hastar, og at det er avgjerande å bevara det viktige kompetansemiljøet for operativ og teknisk verksemd på Bardufoss, og vidare at det hastar med å styrkja òg den sivile og militære beredskapen i Nord-Noreg.

Det er bakgrunnen for at eg no fremjar forslaget me er med på, om å be regjeringa flytta eit tilstrekkeleg antal Bell-helikopter til Bardufoss for å styrkja Hærens helikopterkapasitet – i påvente av dette no annonserte innkjøpet av nye helikopter. Me støttar òg det lause forslaget som er fremja i saka.

Presidenten []: Representanten Ingrid Fiskaa har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Geir Jørgensen (R) []: Det er gledelig at en samlet komité ser det samme som oss i Rødt og er bekymret for Hærens helikopterberedskap i nord. Når vi i dag har foreslått at et tilstrekkelig antall Bell-helikoptre skal tilbakeføres til Bardufoss med det formål å styrke militær og sivil helikopterberedskap i nord, er det for å sikre dedikert helikopterstøtte til Hæren og bevare kompetansemiljøet på Bardufoss.

I innstillingen påstås det at Rødt stemte imot nye helikoptre til Hæren. Det er direkte feil. Det står svart på hvitt i dokumentet det blir vist til her, at Rødt stemte for nye helikoptre til Hæren, men Høyre ville altså ikke være med på å sikre dedikert helikopterstøtte til Hæren inntil de nye er på plass. Det er dette vi i Rødt nå vil hjelpe regjeringen å rydde opp i.

Det var en stor feil da Solberg-regjeringen sendte to tredjedeler av helikopterstyrken vi hadde på Bardufoss, til Rygge. Dette kan man gjerne kalle en «kraftsamling». Jeg vil kalle det en sentralisering og et ran av Nord-Norge. Vi har et kompetansemiljø som er svært verdifullt, og de har stått i en svært vanskelig situasjon veldig lenge.

Etter den kalde krigen ble det norske invasjonsforsvaret bygd ned. Hæren ble redusert fra over 16 000 til knappe 12 000 i dag. Heimevernet er halvert, Sjøheimevernet er lagt ned, og Luftvernet er redusert fra 32 til 4 batterier. Vi fikk i stedet et forsvar som var skreddersydd for å delta i stormaktsledet krig i utlandet, men med mindre og liten evne til å forsvare Norge. Vi fikk altså en hær uten operative helikoptre i landsdelen som grenser mot Russland, og isteden har man prioritert å sende Bell-helikoptre til Jordan, ifølge NRK for å trene på krig i Midtøsten. Dette er den situasjonen vi har vært gjennom nå, og det er på tide å rette opp dette.

Beslutningen vi tar i dag, handler derfor om mer enn helikoptre. Den handler om vi skal fortsette å prioritere stormaktsledet krig i utlandet, eller om vi skal prioritere å styrke den nasjonale forsvarsevnen og beredskapen i nord.

Vi legger i dag fram et forslag, i tillegg til selve saken, hvor vi ber regjeringen legge fram en plan for når Bell-helikoptrene skal flyttes til Bardufoss, og hvor mange som skal flyttes. Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten []: Representanten Geir Jørgensen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Regjeringen ønsker å styrke Hærens helikopterkapasitet og helikoptermiljøet på Bardufoss. Det er tydelig nedfelt i Hurdalsplattformen.

Utfordringen er at antallet operative Bell 412-helikoptre er lavere enn det som er ønskelig sett i forhold til de samlede behovene som vi ønsker å dekke. Både Hæren og spesialstyrkene har behov for helikoptre, samtidig som Forsvaret også har helikopter på antiterrorberedskap. Bell-helikoptrenes alder gjør at mer enn en tredel av skrogene fram mot 2026 vil være inne til kontinuerlig vedlikehold.

Regjeringen har siden høsten 2021 arbeidet med en rekke alternativer for å styrke Hærens helikopterkapasitet på Bardufoss. På kort sikt har regjeringen gitt Forsvaret i oppdrag å etablere en skvadronsledelse på Bardufoss, som en forskuttering av organisasjonen som skal operere framtidig helikopterkapasitet til støtte for Hæren. Denne enheten skal hjelpe Hæren med operativ prioritering av Bell 412, opprettholde kompetanse og støtte med sivil innleie ved behov. En slik dedikert ressurs har ikke Hæren hatt tidligere, og det vil være en styrking av Hærens helikopterkompetanse.

Det skal også etableres to Bell 412 vedlikeholdsdokker, eller verksteder, på Bardufoss. Den ene skal være etablert i år, og den andre neste år. Det vil innebære at noe av vedlikeholdsarbeidet på Bell 412, som i dag utføres i Stockholm, på Kjeller og på Rygge, flyttes til Bardufoss. Det vil kunne gi flere Bell 412-flytimer totalt i nord ved at man slipper å flytte skrog sørover for vedlikehold. I tillegg vil det bidra til å opprettholde kompetanse på personell fram til ny maritim helikopterkapasitet er på plass, og til å videreføre stillinger for teknisk personell tilknyttet Forsvarets helikoptermiljø på Bardufoss. Etableringen av to vedlikeholdsdokker på Bardufoss vil bety økt Bell 412-aktivitet og vil bidra positivt til helikopterberedskapen i nord.

Regjeringens mål om å styrke Hærens helikopterkapasitet ligger fast, og det arbeides videre med ytterligere tiltak utover det som så langt er besluttet. Her er det en avveining mellom de ulike behovene til spesialstyrkene, Hæren og politiet, og hvilke alternativer som er mulig.

Representantforslaget peker på betydningen av å ta vare på helikoptermiljøet på Bardufoss. Det er i den sammenheng naturlig å trekke fram at regjeringen har lagt ned et omfattende arbeid for å sikre en ny maritim helikopterkapasitet til Sjøforsvaret. Regjeringen vil fremme forslag om å anskaffe seks Seahawk-helikoptre til Kystvakten lokalisert på Bardufoss. Ved tilslutning i Stortinget før sommeren vil de første kunne komme om vel to år. Dette vil være et svært viktig bidrag for å sikre helikoptermiljøet på Bardufoss.

Samtidig arbeides det videre med Stortingets vedtak om nye helikoptre til Hæren og spesialstyrkene, organisert i en skvadron på Bardufoss og en skvadron på Rygge, som vedtatt av Stortinget gjennom inneværende langtidsplan.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Geir Jørgensen (R) []: Jeg skal hoppe tilbake til valgkampen som førte fram til dette stortinget, da Senterpartiets toppkandidat fra Troms før valget lovte at Bell-helikoptrene skulle hentes hjem til Bardufoss, om hun så måtte gjøre det selv. Dette skal ikke være til forkleinelse for nåværende landbruksministers pilotegenskaper, men hadde det ikke vært bedre å spare både henne og eventuelle medpassasjerer for den turen og heller stemme for forslaget vårt, så kunne Forsvarets egne piloter ta seg av den hentingen?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg tror det er smart at Forsvarets piloter tar seg av flygingen av helikoptrene. Som jeg har gitt uttrykk for både i min skriftlige uttalelse til Dokument 8-forslaget og i det jeg har sagt nå, jobber regjeringen systematisk for å løse utfordringene knyttet til de behovene som er for økt helikopterkompetanse og helikopterkapasitet i Hæren. Dette må imidlertid gjøres på en måte som samtidig ivaretar de andre oppgavene som helikoptrene skal dekke, nemlig de behovene som spesialstyrkene har, og den antiterrorberedskapen som man nå har til støtte for politiet.

Geir Jørgensen (R) []: Når det gjelder helikoptre, trenger vi ikke å være medlemmer av utenriks- og forsvarskomiteen for å skjønne at det kan bli lenge å vente. Det har vi eksempler på fra andre områder. Men når Hurdalsplattformen er så tydelig, og når Senterpartiet har vært så tydelig på at helikoptrene skal tilbake: Vil statsråden si at dette er innfridd med den lille, helt marginale forbedringen som nå kommer?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Først: Regjeringen har tatt konkrete grep, og flere burde glede seg over at vi nå faktisk flytter vedlikeholdsarbeid fra de nevnte lokasjonene til Bardufoss. Det er har vært etterlyst lenge at vi flytter mer av vedlikeholdsansvaret for materiellet nordover. Nå tar vi et konkret grep knyttet til det, og det vil også bidra til å frigjøre flere flytimer.

For øvrig jobber vi, som jeg sa i mitt svar, systematisk med å se på hvordan vi videre kan oppfylle Hurdalsplattformen, og jeg minner om at det står der at «både Hæren og spesialstyrkane sine behov for helikopterkapasitet blir varetatt». Det er det grunnlaget vi har, og det er det vi jobber ut fra.

Hårek Elvenes (H) []: Før det siste stortingsvalget tok en rekke politikere fra Senterpartiet til orde for at noe av det første man skulle gjøre når man kom i regjering, var å sørge for at de helikoptrene som var overført til Rygge, skulle tilbakeføres til Bardufoss. Daværende stortingsrepresentant Sandra Borch uttalte sågar at hun selv skulle reise til Rygge og fly disse helikoptrene nordover. Når så ikke har skjedd, som faktisk er positivt sett fra Høyres side, må jo det bety at forsvarsminister Gram fra Senterpartiet vektlegger de faglige begrunnelsene, beredskapsmessig og driftsmessig, som den forrige regjeringen baserte sitt vedtak på, i langt sterkere grad enn de to som målbar forsvarspolitikken for Senterpartiet som sterkest i forrige periode. Kan det være en riktig observasjon?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg synes det er veldig beklagelig at forrige regjering ikke gjorde de grundige vurderingene som regjeringen nå har satt i gang etter at vi overtok høsten 2021, med nettopp å gå igjennom og se på hvordan vi kan sikre mer helikopterkapasitet til Hæren. Jeg antar at Høyre også er interessert i det og ser behovet for det, i og med at man ønsker at det skal anskaffes ny helikopterkapasitet til Hæren. Det burde ha vært gjort grundigere vurderinger, og nå har vi allerede tatt grep for å styrke helikopterkompetansen og tilgangen til helikopter til Hæren, utover det som forrige regjering la opp til, og vi jobber videre for å se på hvordan vi kan komme enda lenger i det arbeidet.

Hårek Elvenes (H) []: Det var jo ikke svar på spørsmålet mitt, det var en avledningsmanøver. Vi må bare konstatere at det vedtaket som ble gjort av forrige storting, i det alt vesentlige ligger til grunn. En overføring av ett helikopter er for så vidt ganske lite. Én svale gjør som kjent ingen sommer, men vi lar det ligge.

Forut for den forrige langtidsplanen pågikk det en debatt, både politisk og fagmilitært, om hvilke helikopter man skulle ha, og eventuelt om Hæren skulle ha helikopter. Noen argumenterte sågar med at en mekanisert brigade faktisk hadde et begrenset behov for helikopter, mens man hadde en helikopterstudie noen år før det igjen som konkluderte med at Hæren burde ha helikopterkapasitet til å kunne løfte et kompani. Spørsmålet er om man har kommet noe videre nå i konklusjonen om hvilke helikopter Hæren skal få, basert på vedtaket Stortinget gjorde? 2025 nærmer seg jo fort.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Først: Det er snakk om to vedlikeholdsdokker, og det er for å håndtere to helikoptre, ikke ett.

Når det gjelder prosessen med nye helikoptre til Hæren og spesialstyrkene, så jobber regjeringen videre med det i tråd med Stortingets vedtak, og er organisert i en skvadron henholdsvis på Bardufoss og på Rygge. Jeg vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med mer informasjon om det. Det jeg kan si, er at det er levert en konseptvalgutredning fra Forsvaret, som har gjennomgått ekstern kvalitetssikring, og den saken er nå til oppfølging i regjeringen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si det, men når jeg lytter til Høyre i denne saken, må jeg si at jeg er litt forundret over interessen for å kjøre kjempegamle kriger.

Det har aldri vært noen hemmelighet fra min side at jeg har vært imot den beslutningen forrige regjering gjorde. Jeg mente det var en uklok beslutning, ikke bare fordi jeg representerer Troms, men også fordi jeg mener at det for Forsvarets del er viktig i størst mulig grad å ha også helikoptre i nord. Det handler om den reelle situasjonen, hvor vår potensielle fiende ligger, og hvor vi er nødt til å ha innsatskraft fra Forsvaret i sin helhet – og fra Hæren i særdeleshet.

Vi så jo situasjonen tidligere, i pre-Ukraina-modus, der man gjerne kjempet kamper sørpå for å flytte militære kapasiteter fra nord til sør. Jeg antar at det er satt en fullstendig stopper for denne typen kamper som foregår internt i Forsvaret. Jeg håper i hvert fall det. Jeg håper forsvarsministeren sørger for det, for det er overhodet ikke en akseptabel situasjon. Det er i nord vi må ha spydspissen i norsk forsvar. Det innbefatter også helikopterkapasitet.

Jeg må si at jeg synes det er veldig bra med signalene som kommer fra forsvarsministeren, og at man har klart å agere såpass raskt hva gjelder maritime helikoptre. Det synes jeg er bra. De lovnadene som kommer med hensyn til Bardufoss, er jeg positiv til, men det gjenstår selvfølgelig å se realitetene, for det er alltids noen kamper som foregår internt i Forsvaret også.

Så vil jeg gjerne bidra til å korrigere et bilde som tegnes av Høyre, men også av flere, og der man argumenterer, ut fra justispolitiske vurderinger, for at disse helikoptrene på Rygge er særdeles viktige. Hvis Høyre husker tilbake til sin egen regjerings tid, klarte de altså å opprette Politiets nasjonale beredskapssenter, som innbefattet en helt annen helikopterkapasitet enn politiet noen gang har hatt hva gjelder å kunne bekjempe terror på norsk jord og ivareta politioppgaver. Dersom det er terrorberedskap man er opptatt av, burde man i hvert fall tenke helikoptre i nord, også på justissiden, for det er der man mangler reelle kapasiteter på den sivile siden i dag. På spørsmålet som jeg stilte til justisministeren, har jeg fått et svar som tyder på at min vurdering er korrekt, så jeg ber om at man i hvert fall ikke skyver politiet foran seg i denne saken. Jeg respekterer militærfaglige råd, men ikke at man skyver politiet foran seg i argumentasjonen i denne saken.

Hårek Elvenes (H) []: Hvor man velger å lokalisere Forsvarets 18 Bell-helikoptre, er et nasjonalt beredskapsspørsmål. Da er det de nasjonale hensyn som må veies opp mot hverandre. De anbefalingene regjeringen fikk, og som beslutningen hviler på, var at det mest beredskapsmessig forstandige var å lokalisere hovedtyngden av disse helikoptrene på Rygge, til disposisjon for Forsvarets spesialstyrker.

Disse helikoptrene er gamle, de har et stort vedlikeholdsbehov, og skal man få til en effektiv trening som gir Forsvarets spesialstyrker den trening de må ha, må de også ha et tilstrekkelig antall helikoptre. Det var grunnlaget for denne beslutningen. Den begrunnelsen falt på steingrunn hos Senterpartiet. De sto hardnakket på at helikoptrene skulle overføres fra Rygge til Bardufoss så snart man kom i regjering.

Liv Signe Navarsete og Sandra Borch uttalte:

«Høyreregjeringen har gang på gang nedprioritert helikopter til Hæren. Det godtar ikke Senterpartiet og derfor tar vi grep.»

De grepene kunne man jo forventet at skulle bli tatt, men når vi ser at ett helikopter er overført fra Rygge til Bardufoss, er det begrenset hva man har gjort for å innfri sine egne lovnader. Det er fornuftig, og det tyder på at begrunnelsen som den beslutningen hviler på, også nå bifalles av Senterpartiet i regjeringskontorene. Det står det respekt av, og det har man forståelse for, men Senterpartiet visste antakelig da de valgte å polarisere dette spørsmålet så sterkt i forkant av valgkampen, at det ikke var beint fram å gjennomføre dette. Det var tunge beredskapsmessige begrunnelser for å lokalisere disse på Rygge.

Til slutt: Verken Rødt eller Fremskrittspartiet har flere helikoptre å rutte med enn de 18, som er det faktiske antall. Hvis man da går inn for å overføre disse til Bardufoss, må man samtidig erkjenne at man går på tvers av de faglige rådene, med de beredskapsmessige konsekvensene det har for å håndtere hendelser som man må reagere raskt på. Det er for så vidt ikke noe nytt at Rødt går mot fagmilitære råd og vurderinger – det er en lang rekke – men at Fremskrittspartiet gjør det, er litt mer oppsiktsvekkende.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Jeg er ikke helikopterpilot og overlater stort sett helikopterflygingen til dem som kan det, men det er et udiskutabelt faktum at Hæren har behov for helikopterkapasitet. Det forundrer meg stadig å høre Høyres gjentakende retorikk om helikopterproblematikken, det være seg Hærens behov og hvordan man selv opptrådte i Solberg-regjeringen, eller hvordan man nå bedriver en retorikkøvelse fra denne talerstolen.

Denne regjeringen sørger for at man får på plass maritim helikopterkapasitet, den sørger for at man får etablert to vedlikeholdsdokker for Bell-helikopter, den sørger for etablering av skvadronledelse med tanke på framtidig helikopterkapasitet, og den har fortsatt et sterkt fokus på hvordan man best mulig skal sikre nødvendig helikopterkapasitet for Hæren i nord.

Så igjen: Høyres omkampretorikk framstår som både besynderlig og kanskje en smule unødvendig.

Nils-Ole Foshaug (A) []: For å begynne med det positive: Man er enige om at Hæren og Forsvaret generelt har behov for mer helikopterkapasitet. Det er det stor enighet om i denne saken. Så lar jeg meg imponere over Høyres representant og hans iver etter å forsvare tidligere vedtak. Da må jeg spørre representanten Elvenes om han står ved den uttalelsen som daværende forsvarsminister hadde om at Hæren hadde behov, men at det ville bli dekt av NH90s restkapasitet. Det var altså en erkjennelse av at behovet var der, men restkapasiteten skulle være til stede. Står han fortsatt bak den påstanden, som han hevder han gjør når det gjelder alt det andre?

Så til kraftsamlingen på Rygge: Vi har 18 helikopter. En gang i tiden var det tolv på Bardufoss og resten på Rygge. På vei hjem fra Afghanistan satte vi igjen flere, og det ble ni begge steder. Så kan man stille spørsmål om det er vi som skal definere antallet på de ulike plassene til enhver tid – jeg er ikke sikker på det.

I dag er det 15 helikopter på Rygge, og de skal igjennom masse vedlikehold. Ser representanten Hårek Elvenes for seg at vi skal kjøpe 15 nye helikopter til spesialstyrkene når vi skal investere i det vedlikeholdet? Jeg har aldri hørt at det er det antallet som skal være der, så hvorfor må det antallet være der akkurat nå?

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg føler behov for å korrigere det som var en feil gjengivelse av Fremskrittspartiets standpunkt fra Høyre. Det er ikke riktig at vi støtter Rødts forslag, og det fremgår jo av innstillingen. Rødt står alene – eller de har kanskje støtte fra SV. Det er et ganske stort flertall i komiteen som er imot det konkrete forslaget som Rødt har lagt på bordet. Det hadde selvfølgelig vært en fordel om man i innstillingen hadde klart å skrive seg sammen noe mer, for her er det jo partier i både posisjon og opposisjon som til dels mener det samme. Det kunne gjerne ha fremgått tydeligere av innstillingen. Jeg skal ikke kritisere andre komiteers måte å jobbe på, men det hadde i hvert fall vært mer leservennlig.

Jeg vil igjen understreke det faktum at man ikke kan skyve justispolitiske og politifaglige hensyn foran seg når man skal argumentere forsvarspolitisk, for det er – etter mitt skjønn – ingen grunn til å bruke disse helikoptrene på Rygge som argumentasjon for terrorsikring sør for Trondheim. Faktum er at den største utfordringen, hvis vi snakker om terror og terrorberedskap, finner vi i Nord-Norge. Den finner vi nord for Trondheim, for det handler om aksjonsradiusen til dagens politihelikopter, som er plassert på Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud. Vi har opsjon på å kjøpe ytterligere tre helikopter. De burde ha vært plassert i Tromsø, og det mener Fremskrittspartiet at vi bør gjøre. Det understreker behovet for at man faktisk har mer militærhelikoptertilstedeværelse i nord, for nettopp å kunne ivareta en beredskap ved terror og terroranslag i Nord-Norge.

Jeg klarer ikke å forstå hvorfor Høyre kjemper, og fortsetter å kjempe, denne kampen. Solberg-regjeringen gjorde mange gode vurderinger, men dette var ikke blant de beste. Det at man korrigerer det, tror jeg vi alle lever godt med.

Jeg registrerer at det er kommet tydelige lovnader fra forsvarsministeren. Det imøteser Fremskrittspartiet, og vi venter selvfølgelig på at det leveres. Det viktige er at man sørger for å ha mest mulig militær beredskap og tilstedeværelse i nord, for å kunne ivareta nasjonens interesser. Politisk spill som Rødt og SV måtte drive på med, er egentlig relativt uinteressant i så måte. Det er viktig at Stortinget er samlet i disse beslutningene – i hvert fall mest mulig samlet når det snakk om å utforme Forsvaret for fremtiden.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel