Stortinget - Møte torsdag den 30. mars 2023

Dato: 30.03.2023
President: Morten Wold

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [16:50:35]

Interpellasjon fra representanten Ola Elvestuen til olje- og energiministeren: «Norge har vedtatt mål for kutt i utslipp og en avvikling av kullutvinningen på Svalbard. Derfor må svalbardsamfunnet finne en ny, bærekraftig energitilgang. På kloden finnes det 1 500 off-grid-samfunn, som i dag ofte går på kull, olje og diesel. Mange av disse er små, sårbare samfunn som har liten kraft til å innovere alternative energikilder. Hvordan vil statsråden bidra til at vi får en god prosess for energiløsningen på Svalbard, og at vi samtidig utvikler en bærekraftig energiløsning som også andre off-grid-samfunn kan bruke?»

Talere

Ola Elvestuen (V) []: Norge har vedtatt mål for kutt i utslipp – 55 pst. innen 2030, også 55 pst. sammen med EU innen 2030 – og en avvikling av kullutvinningen på Svalbard. Det betyr at vi må finne en ny energitilførselsløsning for Longyearbyen og svalbardsamfunnet som er uten utslipp.

Når vi skal slutte med kull og nå vedtatte utslippsmål, er alternativene overgang til diesel i en mellomfase i kombinasjon med fornybare løsninger. Deretter må målet være at Svalbard går foran og blir et «off-grid»-samfunn med null utslipp.

Det er 1 500 «off-grid»-samfunn i verden, i Arktis, som i dag ofte går på kull, olje og diesel. Mange av disse er små samfunn som selv har liten kraft til å ta i bruk alternative energikilder. Svalbard ligger i den delen av verden der den globale oppvarmingen er størst, og der klimaet endrer seg raskest. Temperaturene på Svalbard har allerede økt mye og ligger langt over det som er det internasjonale gjennomsnittet.

Paradokset er at Svalbard og andre arktiske samfunn i seg selv har små utslipp i det globale perspektivet, men de har likevel store utslipp per innbygger. Disse samfunnene er i dag avhengige av fossil energi, som er selve roten til det problemet vi har med global oppvarming.

Når vi skal finne en løsning for Svalbard, må vi gjøre dette på en måte som i mye større grad bidrar til å løse problemene vi står oppe i. På Svalbard har staten et effektivt og sterkt virkemiddel gjennom den arktiske næringsutviklingen i Store Norske. De har mulighet til å utvikle teknologiske løsninger som Norge senere kan bidra til å eksportere til andre arktiske samfunn.

Energiplan Longyearbyen viser at det er mulig å få Longyearbyens energiproduksjon utslippsfri innen 2030 og samtidig sikre et robust og kostnadseffektivt system. Flere energikilder kan bidra til dette, bl.a. sol, vind, bioenergi og bruk av grønn ammoniakk. Det framtidige energibehovet i Longyearbyen er kartlagt som grunnlag for dimensjonering av framtidige energisystem. Kartleggingen tyder på at etterspørselen etter strøm vil øke som følge av elektrifisering av transportsektoren og behov for landstrøm til skip, mens etterspørselen etter varme vil bli redusert som følge av mer energieffektive bygg. Sammen med målet om at folketallet holdes stabilt betyr dette i sum at det totale energibehovet forventes omtrent som i dag, hvorav ca. 50 pst. er varme og 50 pst. er strømforbruk.

Overgangen fra kull til diesel vil redusere CO2-utslippet med rundt 50 pst. Det er et stort steg i riktig retning, men svalbardsamfunnet skal bli et fornybarsamfunn. Mange av tiltakene som anbefales i Energiplan Longyearbyen, må utredes videre, enten det er sol- og vindkraft, geotermi eller ulike forsyningslinjer for innfasing av grønn ammoniakk. Det er også andre forslag der.

Mitt spørsmål går videre og handler om at hvordan vi løser energiutfordringen og kutter utslipp i Longyearbyen og på Svalbard, også bør henge sammen med hvordan vi kan bidra og støtte opp under andre «off-grid»-samfunn i Arktis, som står overfor den samme problemstillingen – dvs. at de har lite utslipp i den globale sammenhengen, men store utslipp per innbygger, og det er krevende å gå over til fornybare energikilder. Da blir spørsmålet: Hvordan kan vi bidra til at vår løsning på Svalbard kan støtte opp under de løsningene som vi vet at man trenger også ellers i Arktis? Da er det kanskje særlig Store Norskes mulige rolle som er viktig – altså Store Norske som kan ta initiativ som også strekker seg langt utover Svalbard.

Hvordan vil statsråden bidra til at vi får en god prosess for energiløsningen på Svalbard, og at vi samtidig utvikler en bærekraftig energiløsning som også andre «off-grid»-samfunn kan bruke?

Statsråd Terje Aasland []: Aller først vil jeg takke interpellanten for å reise et veldig viktig spørsmål om energiløsninger på Svalbard og hvordan dette også kan vurderes i sammenheng med andre «off-grid»-samfunn og utviklingen i tilknytning til bærekraftige energiløsninger for arktiske strøk.

Å opprettholde norske samfunn på Svalbard er et mål i Svalbard-politikken som det er tverrpolitisk enighet om. Målet nås gjennom lokalsamfunnet i Longyearbyen. Forsyningssikkerheten i Longyearbyen er grunnleggende for å opprettholde et norsk familiesamfunn på Svalbard. Det er Longyearbyen lokalstyre som har ansvaret for energiforsyningen i Longyearbyen. Olje- og energidepartementet har, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og NVE, over flere år bistått Longyearbyen lokalstyre i arbeidet med ny energiforsyning.

Både eksterne aktører og NVE har gjennomført en rekke utredninger, bl.a. på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. I 2021 ble det også bestemt at Longyearbyen lokalstyre skulle utarbeide en energiplan for Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre vedtok energiplanen 21. februar i år. Olje- og energidepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet skal i samarbeid med berørte departementer og Longyearbyen lokalstyre vurdere den videre prosessen for ny energiforsyning. Dette er et pågående arbeid, og jeg kan ikke nå forskuttere hvordan den videre prosessen blir.

Situasjonen på Svalbard er en ganske annen enn på fastlandet. I svalbardmeldingen fra 2016 ble det slått fast at det ikke var et mål at Longyearbyen skulle vokse. Man ønsket ikke å legge til rette for en vekst som skulle utløse behov for nye, store investeringer i ny infrastruktur, som f.eks. varme- og kraftproduksjon. Den sårbare naturen er under press som følge av økt menneskelig aktivitet lokalt, men også på grunn av globale klimagassutslipp.

I fjor høst inngikk tre lokale aktører – Longyearbyen lokalstyre, Store Norske og Universitetssenteret på Svalbard – en intensjonsavtale om et samarbeid som skal bidra til akselerasjon av utviklingen av fornybare løsninger for energiforsyningen i Longyearbyen, samtidig som det tilrettelegges for ny kunnskaps- og næringsutvikling. UNIS har også lenge arbeidet med et forslag om å etablere et miljøvennlig forskningssenter for fornybar energi under arktiske forhold. Senteret ble drøftet med Olje- og energidepartementet i november i fjor.

Jeg mener det er fornuftig å se nærmere på behovet for et slikt senter og hvordan et eventuelt senter bør utformes. Departementet har derfor bedt Norges forskningsråd om å utrede muligheten for, og nytten av, å opprette et forskningssenter for arktisk energiomstilling lokalisert på Svalbard. Utredningen har som formål å vurdere om det er forskningsfaglig grunnlag for å opprette et kombinert forsknings- og testsenter på Svalbard for utvikling og bruk av null- eller lavutslippsenergiteknologi under arktiske forhold. Et senter på Svalbard skal vurderes opp mot et alternativ der de faglige behovene dekkes av eksisterende forskningsinstitusjoner og sentre på fastlandet. Vurderingene må ta høyde for at senteret skal dekke forskning på både tekniske, økonomiske og samfunnsmessige utfordringer og muligheter knyttet til utnyttelse av null- eller lavutslippsenergiløsninger under arktiske betingelser.

Utredningen skal også omfatte ressurs- og kompetansebehov for et slikt senter og vurdere relevant tilknytningsform til eksisterende virksomhet på Svalbard. Et eventuelt senter skal ikke knyttes til framtidig energiforsyning i Longyearbyen, men vurdere energiomstilling under arktiske forhold generelt. Utredningen skal gi regjeringen et godt grunnlag for å vurdere om det er formålstjenlig å opprette et slikt senter eller ei. I den sammenheng vil dette være svært relevant for hvordan en eventuelt kan bidra til å etablere kunnskap og erfaringer – kanskje også teknologiforståelse – for hvordan en kan lage bærekraftige og utslippsfrie energiløsninger i «off-grid»-samfunn eller i arktiske samfunn.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil begynne med å si tusen takk til statsråden. Jeg tror at dette er en problemstilling som veldig mange er interessert i, og at man egentlig ønsker å dra i samme retning. Det er bra at det nå er en ganske bred enighet om hva som er de neste stegene for å kutte utslipp på Svalbard, nemlig at man får en løsning med diesel som oppvarmingskilde og samtidig jobber med hvordan vi skal få ned utslippene med fornybare energikilder, sånn at vi kommer ned i null. Det er mye kunnskap innenfor både UNIS, Store Norske og lokalstyret i Longyearbyen.

Vårt og mitt anliggende er egentlig: Når vi skal finne løsninger på Svalbard og i Longyearbyen, bør vi se på hvordan våre løsninger kan utnyttes og brukes i andre arktiske «off-grid»-samfunn, og også se på muligheten for at vi kan bidra til å få en næringsutvikling som andre arktiske samfunn kan dra nytte av. Dette handler om det rent ideelle – som jeg har sagt tidligere, er det store utslipp per innbygger selv om utslippene i seg selv er små – men samtidig mener jeg at fordi klimaendringene er så store i Arktis, er det et selvstendig poeng at dette er samfunn som bør støttes opp under så de kan ligge i front når det gjelder å redusere og kutte utslipp og vise hvordan det kan gjøres i så krevende områder som små samfunn i Arktis er. Jeg mener at symbolverdien og signaleffekten av det er langt større enn akkurat utslippskuttene i seg selv. Samtidig er det også et stort næringspotensial for oss dersom vi kan lede an i denne utviklingen ellers i Arktis.

Da må disse aktørene finne den riktige balansen og det riktige samarbeidet – altså lokalstyret i Longyearbyen, Store Norske og gjerne også UNIS. Jeg tror det er riktig å se videre på et senter for arktisk energiomstilling. Det vil være et sentralt virkemiddel, som vi så bør se videre ut ifra. Det handler ikke bare om å finne løsningene, men om hvordan vi kan være med, støtte opp under og drive fram de nødvendige endringene som også andre små «off-grid»-samfunn i Arktis trenger å gjennomføre og har behov for.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg har lyst til å starte med å si at jeg egentlig er veldig enig med interpellanten. For det første: Det at det er mange som ønsker å være med og løse denne problemstillingen, er veldig interessant og et veldig bra utgangspunkt for å kunne klare å gjøre det, spesielt opp mot «off-grid» arktiske samfunn. Jeg tror forskningssenteret som Forskningsrådet vurderer nå, kanskje vil være et viktig fundament for et slikt arbeid.

Vi har skrevet i tildelingsbrevet til Forskningsrådet at det skal utredes som et forsknings- og testsenter for energiomstilling på Svalbard og bør legges til Svalbard. I det supplerende tildelingsbrevet er det definert at utredningen skal ha som formål å vurdere om det er forskningsfaglig grunnlag for å opprette et kombinert forsknings- og testsenter på Svalbard for utvikling ved bruk av null- eller lavutslippsenergiteknologi under arktiske forhold. Det er også definert der at et eventuelt senter ikke skal knyttes til arbeidet med framtidig energiforsyning i Longyearbyen direkte, men vurdere energiomstillingen under arktiske forhold generelt. Det er derfor et separat arbeid som ikke knyttes direkte til energiomstillingen i Longyearbyen. Det tror jeg kan være et veldig bra utgangspunkt å ta videre.

Jeg er også enig med interpellanten i at det ikke bare er å finne løsningene, men også å få implementert løsningene, som blir viktig i fortsettelsen. Det er et oppdrag som jeg mener også et eventuelt forskningssenter bør se på – hvordan dette kan implementeres i samfunn som arktiske «off-grid» småsamfunn. Jeg tror på det og vil gjerne følge denne saken tett på basis av den interpellasjonen vi nå har.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg vil også rette en takk til interpellanten for at han reiser et viktig spørsmål. Dette er en sak som engasjerer meg både som natur- og miljøverner og som leder av Stortingets arktiske parlamentarikerorganisasjon. Som interpellanten helt riktig påpeker, er det 1 500 samfunn i Arktis som lever «off-grid», og som vil ha stor nytte av løsningene vi vil kunne få på Svalbard.

Vi vet også at klimaendringene går raskere i nordområdene enn andre plasser og forsterkes av utslipp av «black carbon», svarte partikler fra bl.a. kullfyrte kraftverk og dieselanlegg, så det å få redusert dette og få lav- og nullutslippsteknologier på plass vil være svært viktig.

Jeg registrerer med glede at statsråden snakker om et forskningssenter på Svalbard for å få fram de nullutslippsteknologiene. Jeg håper det ikke bare blir med diskusjonene og utredningene, men at vi faktisk får på plass et sånt senter. Dette er også signaler jeg vil ta med meg til møtet vi skal ha mellom de arktiske parlamentarikerne i Washington i slutten av april. Jeg tror vi sammen vil kunne finne løsninger på det som er en utfordring for mange av samfunnene i Arktis framover. Dette lover godt, og vi kommer til å bidra til å følge det opp fra SVs side framover.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg setter først og fremst pris på at vi er så enige, ikke bare om hvor viktig det er å finne fram til løsninger på Svalbard, men også om at de løsningene vi finner, bør ha en effekt ellers i arktiske «off-grid»-samfunn. Det er kanskje voldsomt å kalle det en visjon, men det er nesten sånn at vi i hvert fall bør ha et mål om at vi skal finne løsninger på Svalbard som er så gode at disse også kan være modell i hele det sirkumpolare området for de mindre samfunnene som er der.

Både det å drive fram en forskningsaktivitet og å få dette senteret for arktisk energiomstilling er viktig i seg selv, men jeg håper vi også kan se på hvordan løsningene på Svalbard kan være modell – også for næringsutvikling i resten av Arktis. Dette handler om at vi er flere aktører som har samme interesser, men det gjelder å skape det riktige samspillet. Da er det egentlig Longyearbyen lokalstyre, Store Norske og andre aktører som må ha det riktige samspillet, ikke bare for å løse problemene og få ned utslippene på Svalbard, men også for å legge til rette for at vi har en sterk økonomisk organisasjon og muskel som kan ta en rolle også ellers i mindre samfunn og «off-grid»-samfunn i Arktis.

Det er viktig at dette handler om at de som har de største konsekvensene av global oppvarming, må få støtte til å ligge i front og lede an på hvordan vi skal finne tekniske løsninger for å løse problemene med global oppvarming og kutte utslippene raskt nok. Samtidig som det er en motivasjon, har vi resten av verden; vi må ikke glemme at det er vi som har hovedoppgaven med å kutte våre utslipp. Det er der de store utslippskildene er.

Representanten Haltbrekken var inne på et viktig poeng, og det er at vi må redusere utslippene fra de de andre klimadriverne i Arktis, altså de kortlivede fra skipsfart, det med svart karbon, gjennom IMO og andre internasjonale samarbeid for å kutte utslipp ellers i Arktis. Det er de største utslippskildene.

Statsråd Terje Aasland []: Selv om dette ikke har vært den interpellasjonen som har levd lengst i stortingssalen, synes jeg allikevel at den har vært veldig nyttig. For det første understreker jeg det som lederen av Arktisk råd, representanten Lars Haltbrekken, sier: Dette er omfattende. Det er veldig mange samfunn som er berørt, 1 500 samfunn i Arktis som lever «off-grid». Det er et betydelig antall samfunn og mennesker som lever slik. At vi finner gode løsninger, at vi eventuelt kan bidra gjennom en sånn type forskningssenter, testsenter, vil være svært interessant hvis det også kan lokaliseres til Svalbard, noe jeg egentlig er positivt innstilt til, men utredningen og oppdraget til Forskningsrådet må jo gå sin gang.

Representanten Elvestuen er innom dette med at våre løsninger kan få virkninger langt utover Svalbard, og det er jeg for så vidt enig i. Jeg har bare lyst til å understreke at det er Longyearbyen lokalstyre som har ansvaret for energiforsyningen og løsningene som til slutt blir valgt på Svalbard, men i godt samarbeid og med et godt underlag tror jeg de gode løsningene kan komme, og at en også kan bruke Svalbard som et referansepunkt, kanskje, for hvilke løsninger som bør velges i andre tilsvarende samfunn, altså «off-grid» arktiske samfunn.

Jeg vil også invitere representanten Haltbrekken før parlamentarikermøtet i Washington til å få mer informasjon om hvor vi står i prosessen, noe som gjør at de kanskje kan diskutere det litt ut fra den posisjonen eller det grunnlaget vi har på det tidspunktet da dette er forestående.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

Det ringes til votering.

Forrige kapittel
Neste kapittel