Presidenten
[13:42:33 ]: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.
De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Anna Molberg (H) [13:43:01 ] (ordfører for saken): Det er
en glede å kunne si at i denne saken står komiteen samlet for å
reagere mot det vi mener er en urimelig praksis overfor uføretrygdede
som prøver seg i jobb. Vi var flere som reagerte da NRK meldte at
Guri Anne, som har cerebral parese, måtte betale tilbake 40 000
kr fordi hun klarte å begynne i full jobb etter et helt liv som
uføretrygdet. Bakgrunnen var at hun klarte å komme i jobb i april
i fjor, men hadde fått utbetalt uføretrygd i januar, februar og
mars. Siden Nav som hovedregel legger til grunn uføretrygden som
er utbetalt gjennom et helt år, oppstår slike tilbakebetalingskrav
når brukeren starter med å jobbe ut i kalenderåret. Dagens regelverk
er utformet slik at utbetalt uføretrygd for hele året skal kreves
tilbake dersom den nye inntekten overskrider 80 pst. av tidligere
inntekt. I tillegg har vi en grense på 0,4 G for hva man kan tjene
som uføretrygdet før trygden blir avkortet forholdsmessig.
Det er riktig
å ha avkortingsregler og inntektsgrenser. Det sikrer systemet legitimitet
og hindrer dobbeltutbetalinger av både lønn og uføretrygd. Samtidig
er det viktig å ha regler som ikke oppleves urimelige. Vi ønsker tross
alt at flere skal komme tilbake i arbeid i den grad de kan det.
Det gjelder et
unntak i dagens regelverk som sier at tilbakebetalingskrav kan unnlates
dersom man har hatt inntekt under inntektsgrensen i begynnelsen
av året og deretter begynner i jobb og tjener mer enn 80 pst. av
tidligere inntekt. I tillegg kreves det at det må regnes som et enkeltstående
arbeidsforsøk. Jeg våger å hevde at hele komiteen vil mene at Guri
Anne burde ha havnet inn under dette unntaket. I statsrådens svarbrev
til komiteen vises det til at det i 2020 var 1 361 lignende saker,
men at det kun i 93 av dem ble innvilget unntak fra tilbakebetalingsplikten.
Det er god grunn
til å se på praksis rundt vurderingen av denne unntaksadgangen.
Komiteen er samlet i å mene at det også kan være for strengt at
det bare skal gjelde ett enkelt arbeidsforsøk. Det bør være lov
å prøve seg i jobb flere ganger over tid uten at det avskjærer muligheten
for å fritas for tilbakebetaling. Komiteen mener uføretrygdede må
sikres en reell adgang til å forsøke seg i arbeid, også samme året
som man har mottatt uføretrygd. Vi ber derfor regjeringen sikre
at uføre som kommer i arbeid, ikke skal få urimelige tilbakebetalingskrav for
utbetalt uføretrygd.
Jeg anbefaler
komiteens tilråding.
Torbjørn Vereide (A) [13:46:08 ] : Det er nok veldig mange
andre saker der underteikna ville vore meir framoverlent og bastant
i si sak, men sanninga er at akkurat på dette området har eg fått
ei oppleving av at jo meir tid eg har brukt på å prøve å forstå
regelverket og forstå dei ulike mekanismane, jo vanskelegare innser
eg at det kan vere, både for oss folkevalde, som skal vere med og
forvalte eit system, men dessverre òg i ein del tilfelle for dei
som skal nytte seg av systemet fordi dei har ei trygd og samtidig
ønskjer å jobbe. Så det er med ein viss audmjukskap eg står på denne
talarstolen med det bodskapet om at vi har ein viktig og betydeleg
jobb framfor oss.
Når det er sagt,
er eg optimistisk med tanke på at vi skal klare dette, nemleg sørgje
for at ein ikkje får urimelege tilbakebetalingskrav, og vi har tillit
til at regjeringa kjem til å få sett i gang ein grundig gjennomgang
av akkurat det.
Eg trur nok ikkje
eg er den ein einaste som har møtt folk rundt omkring i dette landet
som finn enormt med glede og livsmot i å kunne jobbe lite grann,
samtidig som dei er på ein uførestønad. Det eine er jo den verdiskapinga
dei bidreg med, men kanskje vel så viktig trur eg det er med fysisk
helse, psykisk helse, det å føle at ein får brukt evnene sine, det
at ein er ein del av eit fellesskap, og at det nokon som treng deg.
Eg trur det er vel så viktig. Så det å sørgje for at regelverket
er mest mogleg hensiktsmessig for dei menneska som er i arbeid samtidig
som dei har ein uføregrad, er for meg veldig meiningsfylt.
Ein del av dette
som er litt vanskeleg, er av og til å skilje på kva som er enkeltsaker
og enkelteksempel, der på ein måte skjønet har slått veldig feil
ut, og kva som er systematisk gjennomgåande og noko som gjeld veldig mange
menneske. Men det som uansett er tilfellet, etter mi meining, er
at det kan påverke veldig negativt når det kjem fram eksempel på
urimelege tilbakebetalingskrav i media, og at det òg dessverre kan
vere med og avskrekke ein del menneske frå å prøve å kombinere trygd
og arbeid.
Men eg har veldig
høg tillit til at dette arbeidet blir teke tak i, og eg er veldig
glad for at komiteen har jobba såpass grundig med, og er såpass
samkøyrd i, dette vedtaket, og eg ser fram til at oppfølginga finst
der.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:49:16 ] : Saken gjelder å hindre
urimelig tilbakeføring for uføre som får seg jobb. Tilbakebetaling
er jo en logisk konsekvens av at vi har beløpsgrenser. Spørsmålet
blir da: Hva er «urimelig»? Jeg vil gi ros til statsråden, som har
gitt et veldig opplysende og klargjørende svar på det spørsmålet.
I sånne krevende saker, som i andre, trengs det et regelverk som
er likt for alle, og i dette tilfellet krever det da en behandling
hvor det fortsatt er mulighet til å utøve skjønn for å få den likeverdigheten
og likheten.
Jeg har ikke oversikt
over saken til Guri Anne, så jeg er veldig forsiktig med å gå inn
i konkrete saker som vi ikke har full oversikt over.
Uføretrygden skal
sikre folk en inntekt hvis inntektsevnen er varig redusert på grunn
av sykdom eller skade, og formålet med uføretrygden var å gjøre
det lettere å kombinere uføretrygd med inntektsbringende arbeid for
dem som har mulighet til det.
Som en del av
flertallet mener Senterpartiet at dagens regelverk ikke fungerer
godt nok for personer som klarer å gå fra uføretrygd til inntektsbringende
arbeid, og vi mener derfor at vi fortsatt må ha et skjønn fra Navs
side.
Senterpartiet
er også med på en merknad sammen med bl.a. Arbeiderpartiet, hvor
vi sier at vi viser til at konsekvensen av dagens praksis «blir
at uføre blir straffet hardt økonomisk når de har fått seg inntektsbringende
arbeid, med tilbakebetalingskrav på titusener av kroner». Det som
jeg nå leste, er lite dekkende for situasjonen, og jeg vil si at
det var en forhastet tilslutning til den merknaden.
Senterpartiet
er imidlertid, sammen med Arbeiderpartiet, med på en videre presisering,
hvor vi mener at det er viktig å ha et arbeidsliv som inkluderer
flere, og som tilrettelegger for flere som har varig redusert inntektsevne
på grunn av sjukdom eller skade. En viktig del av dette arbeidet
er å unngå regelverk som i praksis øker terskelen for å ta inntektsbringende
arbeid.
Dette er et komplisert
regelverk. Det er et saksområde hvor det er behov for forenklinger,
og problemer som oppstår for uføre som klarer å komme i inntektsbringende
arbeid, må rettes opp.
Kirsti Bergstø (SV) [13:52:27 ] (komiteens leder): Jeg har
lyst til å takke komiteen og saksordføreren for samarbeidet i denne
saken. For SV er det et overordnet mål at vi skal gjøre trygdesystemet
litt mer rettferdig, at folk skal kunne klare seg på det som er
trygdeutbetalingen, men også finne veier ut i arbeid der det er
mulig. I dag gjør vi trygdesystemet litt mer rettferdig ved å samle
oss om det som det store flertallet, faktisk alle, finner urimelig
i regelverket. Jeg har også lyst til å takke statsråden for et konstruktivt
svar og for å være så tydelig på at dette er en urimelighet man
må se på, i håp om å få ordnet opp.
Uføretrygd er
viktig for å sikre inntektsevnen når den er varig redusert på grunn
av sykdom eller skade. Uførereformen fra noen år tilbake hadde til
hensikt å senke terskelen for å kunne ta del i arbeidslivet. Fra
SVs side har vi poengtert urimeligheter knyttet til den, konsekvenser
som oppsto, som vi mener var utilsiktet, som har gjort at folk har
blitt skadelidende økonomisk, og som vi mener at det må rettes opp
i.
I dag handler
det om å måtte betale tilbake tidligere utbetalt uføretrygd når
man kommer i arbeid. Jeg vil presisere: Det er viktig at forståelsen
er at dette ikke er noen praksisfeil, men i tråd med regelverket
vi har i dag. Det er ikke de ansatte i Nav som har gjort noe galt,
men vi som må ta ansvar for å endre regelverket sånn at den urimeligheten
kan bli endret.
Konsekvensene
kjenner vi. Det er at folk rett og slett blir straffet hardt fordi
de klarer noe så flott som å få seg et arbeid, og ender opp med
tilbakebetalingskrav på flere titusener. Det er direkte i motstrid
til målet om et inkluderende arbeidsliv som legger til rette for
at flere kan prøve seg i arbeid og våger å ta jobb, idet man får
muligheten til det. Det er helt avgjørende å forhindre urimelige
regelverk som i praksis øker terskelen for å jobbe, hvis målet er
et arbeidsliv som inkluderer flere.
Derfor er jeg
glad for at vi står sammen om å peke på en helt nødvendig endring
som nå kommer på plass. Med det går vi også et viktig skritt nærmere
et mer rettferdig trygdesystem og bort fra et urimelig regelverk.
Mímir Kristjánsson (R) [13:55:32 ] : I dag retter et samlet
storting opp en liten, men svært urettferdig feil i det norske trygdesystemet,
nemlig at uføre mennesker som klarer å gjøre det alle politikerne
drømmer om at de skal gjøre, nemlig å klore seg tilbake til arbeidslivet, kan
ende opp med å bli straffet med store tilbakebetalingskrav fra Nav.
Denne historien
kom opp på grunn av en enkeltsak som NRK Vestland skrev om. Guri
Anne med cerebral parese fikk seg jobb i april. Hun hadde mottatt
uføretrygd for januar, februar og mars og ble da, etter å ha fått seg
jobb, skyldig uføretrygd fra de månedene hun ikke var i jobb. Med
mindre Guri Anne i tillegg til å ha cerebral parese også er synsk,
ville det vel være umulig for henne å vite sikkert i januar, februar
eller mars om hun fikk den jobben i april. Da er det urimelig av
staten å forvente at hun på magisk vis skal ha lagt av penger i
de månedene til å levere på et stort tilbakebetalingskrav på 40 000 kr,
når hun til slutt er så heldig å komme seg i jobb.
Jeg er veldig
glad for at vi står samlet om å rette opp i denne urettferdigheten,
for dette berører noe av det aller verste i trygdesystemet. Vi holder
oss med en arbeidslinje i Norge der vi sier at det alltid skal lønne
seg å jobbe. Man kan være enig eller uenig i den arbeidslinjen, men
skal man ta det på alvor, må det alltid lønne seg å jobbe. Det kan
ikke være sånn at det alltid skal lønne seg å jobbe for alle andre
enn dem som går på trygd. Det må være sånn at også de som går på
trygd, skal få belønning hvis de klarer å jobbe ved siden av trygden
– hvis de klarer å skaffe seg arbeid, hvis de klarer å komme tilbake
i jobb, finne en arbeidsplass som har plass til dem, til tross for
den medisinske tilstanden de er i.
Dessverre har
vi i mange år hatt det sånn at det alltid skal lønne seg å jobbe
for alle andre enn dem som er trygdet. For dem skal det straffe
seg å jobbe også. Da blir arbeidslinjen svært urettferdig, for den
blir jo innrettet sånn at det alltid skal gå ut over dem som er
på en stønad, selv når de klarer å oppfylle de politiske målene som
alle partier synes å være helt enige om, nemlig at flest mulig folk
bør være friske nok til å være i arbeid.
Jeg håper at den
enigheten vi ser nå – for det er en ny og i mine øyne historisk
ganske viktig enighet, selv om det handler om et bitte lite unntak
– vil holde fram til vi snart skal få til behandling alle de andre
urettferdige avkortingsreglene i Nav-systemet. Selv om vi retter
opp denne lille urettferdigheten, finnes det nok av tilfeller der
trygdete mennesker, folk på stønader, blir møtt med urimelige avkortingskrav
hvis de skaffer seg arbeid. Det bør vi rette opp.
Statsråd Marte Mjøs Persen [13:58:49 ] : Uføretrygd skal kompensere
for bortfalt inntekt. Når trygden innvilges, fastsettes det derfor
en uføregrad ut fra hvor stort inntektstapet er, ved å sammenligne
tidligere inntekt med den inntekten personen nå kan forventes å
ha. Dersom den uføre senere får høyere inntekt, blir det imidlertid
ikke fastsatt en ny og lavere varig uføregrad. Trygden blir i stedet
løpende redusert. Dette er en stor fordel for den uføre. Dersom
inntekten igjen minker eller faller bort, trenger man ikke søke
om en høyere uføregrad. Man legger bare inn en lavere inntekt igjen
i inntektsplanleggeren på nav.no og får utbetalt en høyere uføretrygd
allerede måneden etter. De som ikke melder fra om slike inntektsendringer,
får ikke endret sine løpende utbetalinger og vil derfor få utbetalt
for mye eller for lite uføretrygd. Dette blir korrigert året etter
i form av et etteroppgjør. Det er det samme systemet som vi kjenner
gjennom de årlige skatteoppgjørene.
Denne saken gjelder
tilfeller der uføre på årsbasis har fått en inntekt på over 80 pst.
av det inntektsnivået de hadde før de ble uføre. Som kjent må inntektsevnen være
varig redusert med minst 50 pst. for å få uføretrygd fra folketrygden
eller minst 40 pst. hvis man mottar arbeidsavklaringspenger. For
å stimulere til økt arbeidsdeltakelse blant uføre kan man etter
å ha blitt ufør likevel skaffe seg en inntekt opp mot 80 pst. av
tidligere inntekt uten å miste trygden. Dette er den såkalte 80 pst.-regelen.
Er årsinntekten større enn dette, har man ikke lenger rett til uføretrygd.
Jeg er enig med
en samlet komité i at det er urimelig hvis en uføretrygdet som har
holdt seg innenfor inntektsgrensen, må betale tilbake uføretrygd
for den perioden hvor 80 pst-grensen ikke var overskredet. Dagens regelverk
har derfor egne regler om dette, som skal hindre at man blir økonomisk
straffet for å komme tilbake til arbeidslivet. Som jeg sa til NRK
allerede i desember, er det viktig å se nærmere på Navs praksis
for å se om den må endres, eller om det er behov for justeringer
i regelverket, når det gjelder hva som skal regnes som arbeidsforsøk.
Jeg er glad for
at det er positiv oppmerksomhet rundt uføretrygdede som forsøker
å komme tilbake til arbeidslivet. Dette er en viktig målsetting
for regjeringen, og jeg opplever at vi alle er enige om at disse
ikke skal betale tilbake uføretrygd som de hadde rett til på et tidligere
tidspunkt. Jeg vil følge opp de vedtak som treffes i dag.
Presidenten
[14:01:35 ]: Det blir replikkordskifte.
Mímir Kristjánsson (R) [14:01:53 ] : Jeg ser veldig positivt
på de signalene som kommer fra statsråden, og som for så vidt er
i tråd med det som blir vedtatt i Stortinget i dag av en samlet
forsamling, om at man er nødt til å gjennomgå regler for å se på
at det alltid skal lønne seg å jobbe, også hvis man er uføretrygdet.
Men mitt spørsmål
peker litt utover denne saken. Vil regjeringen vurdere å gå igjennom
også andre avkortingsregler i Nav-systemet, herunder f.eks. å øke
fribeløpet for uføre, som i dag er på bare 0,4 G, langt lavere enn det
var før?
Statsråd Marte Mjøs Persen [14:02:31 ] : Det er viktig at uføretrygdeordningen
skal gi en økonomisk trygghet for personer som på grunn av uførhet
ikke kan arbeide, og samtidig stimulere til å utnytte eventuell gjenværende
arbeidsevne. Så den skal gjøre to ting på en gang. Reglene er tilpasset
både helt og delvis uføre, og i tillegg har arbeid en egenverdi
– som representanten Kristjánsson var inne på i sitt innlegg i sted
– gjennom økt selvfølelse og sosial tilhørighet.
Det er ingen indikasjoner
på at inntektsgrensen i seg selv er et hinder for arbeidsdeltakelse.
Enhver kan tjene opp til 0,4 G, altså nesten 46 000 kr, og deretter kommer
det til delvis avkorting. Det er fordi dette skal erstatte lønnsinntekt
og uansett ikke komme i tillegg.
Mímir Kristjánsson (R) [14:03:38 ] : Jeg takker statsråden
for svaret, men jeg vil gjerne følge opp det med inntektsgrensen
for fribeløpet. Statsråden sier at det ikke er noen indikasjoner
på at det hemmer arbeidstilbudet for uføre, men det er vel sånn
at ganske mange uføre jobber akkurat opp til den grensen, og at
hvis man f.eks. hadde en økt grense eller en glidende overgang over
den grensen, ville kanskje mange jobbet ved siden av. Det er lett
å tenke for folk som ikke er uføre: Hvorfor skal uføre jobbe, for
de er jo uføre? Men vi snakker her om slike ting som f.eks. et folkevalgt
verv. Hvis en ufør blir valgt inn i et kommunestyre, må vedkommende
ikke bare betale skatt. Vedkommende skal da – hvis en overstiger
denne grensen på 0,4 G – avkortes av Nav i tillegg. Noen ganger
kan man jo gå i minus på hele greia hvis man jobber og f.eks. må
bruke bil til jobb.
Så spørsmålet
er: Synes statsråden det er rimelig at den grensen er så lav som
den er i dag, eller bør det gjøres unntak for visse typer arbeid,
som f.eks. folkevalgte verv?
Statsråd Marte Mjøs Persen [14:04:42 ] : Det er et tema som
er oppe til diskusjon med jevne mellomrom, og det er klart at dette
er en praksis som kanskje kan ses nærmere på. Man kan ha en arbeidsinntekt
på 80 pst. av inntekt per år før uføretrygden i sin helhet bortfaller. Når
det gjelder inntektsgrensen, altså forventet inntekt etter uførhet,
på 0,4 G, justeres den årlig med endringene i grunnbeløpet, som
følger lønnsveksten i samfunnet. For de fleste vil reduksjonen i
uføretrygd likevel gi mer inntekt, i og med at uføretrygden er omtrent
66 kr per 100 kr tjent over inntektsgrensen.
Mímir Kristjánsson (R) [14:05:51 ] : Når man når den inntektsgrensen
på 0,4 G, begynner man jo da å avkortes, med 66 pst, og i tillegg
skatter man av pengene. Det tror jeg egentlig ikke alle er klar
over, at de uføre både betaler skatt og har avkorting. Hvis man
da f.eks. har bil og bompengeutgifter, kan man i praksis ende opp
med å tape på å dra på jobb, og da er man i en situasjon hvor uføre
straffes hvis de klarer å jobbe ved siden av.
Statsråden viser
til, helt riktig, at inntektsgrensen reguleres i tråd med prisvekst,
men den reguleres jo også politisk, og den er kuttet i flere omganger.
Den var på 1 G, og så har man – politisk – gått inn og kuttet den
og kuttet den. Man ville jo egentlig kutte den helt, altså avkorting
fra første krone – men ikke like høy. Spørsmålet er om det vil være
aktuelt for regjeringen å gå med på en politisk regulering av denne
grensen på ny, slik at man reverserer noen av de kuttene i fribeløpet
som har vært gjennomført av tidligere regjeringer.
Statsråd Marte Mjøs Persen [14:06:52 ] : Det er for så vidt
et budsjettspørsmål. Men uføretrygden skal jo kompensere for tapt
inntekt, og selv om utbetalingen reduseres som følge av at arbeidsinntekten
avkortes, så lønner det seg økonomisk å jobbe ved siden av uføretrygden.
Det følger jo både av fribeløpet på 0,4 G og av at uføretrygden
ikke avkortes krone for krone, men med en andel av inntekten over
inntektsgrensen.
Anna Molberg (H) [14:07:35 ] : Det er veldig flott at vi nå
får signaler fra statsråden om at det skal gjennomgås hvorvidt praksisen
er urimelig eller ikke overfor dem som mottar uføretrygd og får
tilbakebetalingskrav. Men det er et vilkår til for å få dette unntaket,
og det gjelder hvorvidt man har forsøkt seg i jobb en eller flere ganger.
Man må altså anses å ha prøvd et enkeltstående arbeidsforsøk og
ikke flere dersom man skal dekkes av dette unntaket. Reglen er forståelig
med tanke på at man må sikre seg mot misbruk og omgåelse av prinsippet
om at man ikke skal motta lønn og ytelser samtidig og dobbelt opp,
men likevel er det noe som skurrer når regelen er så streng at den
hindrer helt ærlige forsøk på prøve seg i arbeidslivet mer enn en
gang. Mener statsråden det er rimelig at flere arbeidsforsøk over
flere år i alle tilfeller skal utelukke muligheten til å slippe
tilbakebetaling av uføretrygd?
Statsråd Marte Mjøs Persen [14:08:38 ] : Det er riktig, slik
det sies, at Nav kan unnlate å kreve tilbake for mye utbetalt uføretrygd
fra en person som ikke har hatt inntekt, eller som har hatt inntekt
under inntektsgrensen, og deretter begynner i arbeid, sånn at det
er en årlig arbeidsinntekt som overstiger 80 pst. av inntekt før uførhet.
Det er et vilkår at det er ansett som et enkeltstående arbeidsforsøk
og ikke gjentas år etter år, da ville det være sesongarbeid.
Imidlertid er
jeg veldig enig i at det er behov for å se nærmere på Navs praksis
og se på om den må endres, eller om det er behov for justeringer
i regelverket for hva som kan regnes for å være et arbeidsforsøk.
Så det vil jeg se nærmere på og komme tilbake til.
Presidenten
[14:09:30 ]: Replikkordskiftet er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Agnes Nærland Viljugrein (A) [14:09:54 ] : Det er ikke bare
hvor mye penger du har, som skaper forskjeller i Norge, det er også
enorme forskjeller i hva slags tillit velferdsstaten har til folk.
For mens bolighaier fikk koronastøtte for tomme utleieboliger og
møtte en grenseløs, naiv tillit fra velferdsstaten, møter mange
av dem som har minst, og som trenger hjelp fra Nav, altfor ofte
grunnleggende mistillit. Denne regjeringens viktigste jobb er å
bygge opp den tilliten igjen. Det er å sørge for at du har like
muligheter i møte med velferdsstaten uansett hvor du har vokst opp,
eller hvor mye penger du har.
Å ha helse og
mulighet til å jobbe er et privilegium. For mange som endelig mottar
uføretrygd etter mange år med avklaring, er det en enorm lettelse
å få vite at man endelig er avklart, og at det viktigste i livet
ikke lenger skal være å vente på svar fra Nav, men på å bli frisk. For
andre på uføretrygd er litt arbeid en viktig mulighet, eller kanskje
en dag å komme seg tilbake i arbeidslivet, for å kjenne på at man
bidrar, et helt grunnleggende behov, og det er viktig at alle får
bidratt med det de kan. For arbeiderbevegelsen har det alltid vært
et mål at alle skal kunne leve et verdig liv, uansett om man har
mulighet til å jobbe eller ikke. Uføretrygd, arbeidsledighetstrygd
og alle andre ytelser man kan få fra Nav, skaper trygghet i livet
til folk, og de utgjør en bærebjelke i velferdsstaten. Når man klarer
å jobbe litt, må vi sørge for at systemet ikke er til for å straffe
den innsatsen, men at det hjelper til. Da må vi sikre at regelverket
blir fulgt opp etter hensikten.
Å forebygge trygdesvindel
og misbruk av velferdssystemet er viktig, men når det store flertallet
av brukere, de som faktisk trenger hjelp, opplever en mistillit
fra et system som direkte nedverdigende, må man veie hensynene ulikt.
Nå er det på tide med en tillitsreform av Nav, hvor målet er å gi
brukerne et skikkelig, verdig tilbud, og hvor de ansatte får nok
tid og tillit til å gjøre jobben sin. Noe av det et samlet storting
skal fortsette å gjøre, er å følge det opp med dette forslaget,
men å bygge opp tilliten i Nav og bygge opp tilliten til velferdsstaten er
noe vi må jobbe med hver eneste dag.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten
[14:12:25 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Dermed er dagens
kart ferdig debattert. Stortinget tar nå en pause, og i samsvar
med den annonserte dagsordenen vil det bli votering kl. 15.
Stortinget tok
pause i forhandlingene kl. 14.13.
-----
Stortinget gjenopptok
forhandlingene kl. 15.
President: Svein Harberg