Stortinget - Møte tirsdag den 14. mars 2023

Dato: 14.03.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 195 S (2022–2023), jf. Dokument 8:76 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [13:42:10]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Marian Hussein, Grete Wold, Kathy Lie, Lars Haltbrekken og Freddy André Øvstegård om å hindre urimelig tilbakebetaling for uføre som får seg jobb (Innst. 195 S (2022–2023), jf. Dokument 8:76 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Anna Molberg (H) [] (ordfører for saken): Det er en glede å kunne si at i denne saken står komiteen samlet for å reagere mot det vi mener er en urimelig praksis overfor uføretrygdede som prøver seg i jobb. Vi var flere som reagerte da NRK meldte at Guri Anne, som har cerebral parese, måtte betale tilbake 40 000 kr fordi hun klarte å begynne i full jobb etter et helt liv som uføretrygdet. Bakgrunnen var at hun klarte å komme i jobb i april i fjor, men hadde fått utbetalt uføretrygd i januar, februar og mars. Siden Nav som hovedregel legger til grunn uføretrygden som er utbetalt gjennom et helt år, oppstår slike tilbakebetalingskrav når brukeren starter med å jobbe ut i kalenderåret. Dagens regelverk er utformet slik at utbetalt uføretrygd for hele året skal kreves tilbake dersom den nye inntekten overskrider 80 pst. av tidligere inntekt. I tillegg har vi en grense på 0,4 G for hva man kan tjene som uføretrygdet før trygden blir avkortet forholdsmessig.

Det er riktig å ha avkortingsregler og inntektsgrenser. Det sikrer systemet legitimitet og hindrer dobbeltutbetalinger av både lønn og uføretrygd. Samtidig er det viktig å ha regler som ikke oppleves urimelige. Vi ønsker tross alt at flere skal komme tilbake i arbeid i den grad de kan det.

Det gjelder et unntak i dagens regelverk som sier at tilbakebetalingskrav kan unnlates dersom man har hatt inntekt under inntektsgrensen i begynnelsen av året og deretter begynner i jobb og tjener mer enn 80 pst. av tidligere inntekt. I tillegg kreves det at det må regnes som et enkeltstående arbeidsforsøk. Jeg våger å hevde at hele komiteen vil mene at Guri Anne burde ha havnet inn under dette unntaket. I statsrådens svarbrev til komiteen vises det til at det i 2020 var 1 361 lignende saker, men at det kun i 93 av dem ble innvilget unntak fra tilbakebetalingsplikten.

Det er god grunn til å se på praksis rundt vurderingen av denne unntaksadgangen. Komiteen er samlet i å mene at det også kan være for strengt at det bare skal gjelde ett enkelt arbeidsforsøk. Det bør være lov å prøve seg i jobb flere ganger over tid uten at det avskjærer muligheten for å fritas for tilbakebetaling. Komiteen mener uføretrygdede må sikres en reell adgang til å forsøke seg i arbeid, også samme året som man har mottatt uføretrygd. Vi ber derfor regjeringen sikre at uføre som kommer i arbeid, ikke skal få urimelige tilbakebetalingskrav for utbetalt uføretrygd.

Jeg anbefaler komiteens tilråding.

Torbjørn Vereide (A) []: Det er nok veldig mange andre saker der underteikna ville vore meir framoverlent og bastant i si sak, men sanninga er at akkurat på dette området har eg fått ei oppleving av at jo meir tid eg har brukt på å prøve å forstå regelverket og forstå dei ulike mekanismane, jo vanskelegare innser eg at det kan vere, både for oss folkevalde, som skal vere med og forvalte eit system, men dessverre òg i ein del tilfelle for dei som skal nytte seg av systemet fordi dei har ei trygd og samtidig ønskjer å jobbe. Så det er med ein viss audmjukskap eg står på denne talarstolen med det bodskapet om at vi har ein viktig og betydeleg jobb framfor oss.

Når det er sagt, er eg optimistisk med tanke på at vi skal klare dette, nemleg sørgje for at ein ikkje får urimelege tilbakebetalingskrav, og vi har tillit til at regjeringa kjem til å få sett i gang ein grundig gjennomgang av akkurat det.

Eg trur nok ikkje eg er den ein einaste som har møtt folk rundt omkring i dette landet som finn enormt med glede og livsmot i å kunne jobbe lite grann, samtidig som dei er på ein uførestønad. Det eine er jo den verdiskapinga dei bidreg med, men kanskje vel så viktig trur eg det er med fysisk helse, psykisk helse, det å føle at ein får brukt evnene sine, det at ein er ein del av eit fellesskap, og at det nokon som treng deg. Eg trur det er vel så viktig. Så det å sørgje for at regelverket er mest mogleg hensiktsmessig for dei menneska som er i arbeid samtidig som dei har ein uføregrad, er for meg veldig meiningsfylt.

Ein del av dette som er litt vanskeleg, er av og til å skilje på kva som er enkeltsaker og enkelteksempel, der på ein måte skjønet har slått veldig feil ut, og kva som er systematisk gjennomgåande og noko som gjeld veldig mange menneske. Men det som uansett er tilfellet, etter mi meining, er at det kan påverke veldig negativt når det kjem fram eksempel på urimelege tilbakebetalingskrav i media, og at det òg dessverre kan vere med og avskrekke ein del menneske frå å prøve å kombinere trygd og arbeid.

Men eg har veldig høg tillit til at dette arbeidet blir teke tak i, og eg er veldig glad for at komiteen har jobba såpass grundig med, og er såpass samkøyrd i, dette vedtaket, og eg ser fram til at oppfølginga finst der.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Saken gjelder å hindre urimelig tilbakeføring for uføre som får seg jobb. Tilbakebetaling er jo en logisk konsekvens av at vi har beløpsgrenser. Spørsmålet blir da: Hva er «urimelig»? Jeg vil gi ros til statsråden, som har gitt et veldig opplysende og klargjørende svar på det spørsmålet. I sånne krevende saker, som i andre, trengs det et regelverk som er likt for alle, og i dette tilfellet krever det da en behandling hvor det fortsatt er mulighet til å utøve skjønn for å få den likeverdigheten og likheten.

Jeg har ikke oversikt over saken til Guri Anne, så jeg er veldig forsiktig med å gå inn i konkrete saker som vi ikke har full oversikt over.

Uføretrygden skal sikre folk en inntekt hvis inntektsevnen er varig redusert på grunn av sykdom eller skade, og formålet med uføretrygden var å gjøre det lettere å kombinere uføretrygd med inntektsbringende arbeid for dem som har mulighet til det.

Som en del av flertallet mener Senterpartiet at dagens regelverk ikke fungerer godt nok for personer som klarer å gå fra uføretrygd til inntektsbringende arbeid, og vi mener derfor at vi fortsatt må ha et skjønn fra Navs side.

Senterpartiet er også med på en merknad sammen med bl.a. Arbeiderpartiet, hvor vi sier at vi viser til at konsekvensen av dagens praksis «blir at uføre blir straffet hardt økonomisk når de har fått seg inntektsbringende arbeid, med tilbakebetalingskrav på titusener av kroner». Det som jeg nå leste, er lite dekkende for situasjonen, og jeg vil si at det var en forhastet tilslutning til den merknaden.

Senterpartiet er imidlertid, sammen med Arbeiderpartiet, med på en videre presisering, hvor vi mener at det er viktig å ha et arbeidsliv som inkluderer flere, og som tilrettelegger for flere som har varig redusert inntektsevne på grunn av sjukdom eller skade. En viktig del av dette arbeidet er å unngå regelverk som i praksis øker terskelen for å ta inntektsbringende arbeid.

Dette er et komplisert regelverk. Det er et saksområde hvor det er behov for forenklinger, og problemer som oppstår for uføre som klarer å komme i inntektsbringende arbeid, må rettes opp.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Jeg har lyst til å takke komiteen og saksordføreren for samarbeidet i denne saken. For SV er det et overordnet mål at vi skal gjøre trygdesystemet litt mer rettferdig, at folk skal kunne klare seg på det som er trygdeutbetalingen, men også finne veier ut i arbeid der det er mulig. I dag gjør vi trygdesystemet litt mer rettferdig ved å samle oss om det som det store flertallet, faktisk alle, finner urimelig i regelverket. Jeg har også lyst til å takke statsråden for et konstruktivt svar og for å være så tydelig på at dette er en urimelighet man må se på, i håp om å få ordnet opp.

Uføretrygd er viktig for å sikre inntektsevnen når den er varig redusert på grunn av sykdom eller skade. Uførereformen fra noen år tilbake hadde til hensikt å senke terskelen for å kunne ta del i arbeidslivet. Fra SVs side har vi poengtert urimeligheter knyttet til den, konsekvenser som oppsto, som vi mener var utilsiktet, som har gjort at folk har blitt skadelidende økonomisk, og som vi mener at det må rettes opp i.

I dag handler det om å måtte betale tilbake tidligere utbetalt uføretrygd når man kommer i arbeid. Jeg vil presisere: Det er viktig at forståelsen er at dette ikke er noen praksisfeil, men i tråd med regelverket vi har i dag. Det er ikke de ansatte i Nav som har gjort noe galt, men vi som må ta ansvar for å endre regelverket sånn at den urimeligheten kan bli endret.

Konsekvensene kjenner vi. Det er at folk rett og slett blir straffet hardt fordi de klarer noe så flott som å få seg et arbeid, og ender opp med tilbakebetalingskrav på flere titusener. Det er direkte i motstrid til målet om et inkluderende arbeidsliv som legger til rette for at flere kan prøve seg i arbeid og våger å ta jobb, idet man får muligheten til det. Det er helt avgjørende å forhindre urimelige regelverk som i praksis øker terskelen for å jobbe, hvis målet er et arbeidsliv som inkluderer flere.

Derfor er jeg glad for at vi står sammen om å peke på en helt nødvendig endring som nå kommer på plass. Med det går vi også et viktig skritt nærmere et mer rettferdig trygdesystem og bort fra et urimelig regelverk.

Mímir Kristjánsson (R) []: I dag retter et samlet storting opp en liten, men svært urettferdig feil i det norske trygdesystemet, nemlig at uføre mennesker som klarer å gjøre det alle politikerne drømmer om at de skal gjøre, nemlig å klore seg tilbake til arbeidslivet, kan ende opp med å bli straffet med store tilbakebetalingskrav fra Nav.

Denne historien kom opp på grunn av en enkeltsak som NRK Vestland skrev om. Guri Anne med cerebral parese fikk seg jobb i april. Hun hadde mottatt uføretrygd for januar, februar og mars og ble da, etter å ha fått seg jobb, skyldig uføretrygd fra de månedene hun ikke var i jobb. Med mindre Guri Anne i tillegg til å ha cerebral parese også er synsk, ville det vel være umulig for henne å vite sikkert i januar, februar eller mars om hun fikk den jobben i april. Da er det urimelig av staten å forvente at hun på magisk vis skal ha lagt av penger i de månedene til å levere på et stort tilbakebetalingskrav på 40 000 kr, når hun til slutt er så heldig å komme seg i jobb.

Jeg er veldig glad for at vi står samlet om å rette opp i denne urettferdigheten, for dette berører noe av det aller verste i trygdesystemet. Vi holder oss med en arbeidslinje i Norge der vi sier at det alltid skal lønne seg å jobbe. Man kan være enig eller uenig i den arbeidslinjen, men skal man ta det på alvor, må det alltid lønne seg å jobbe. Det kan ikke være sånn at det alltid skal lønne seg å jobbe for alle andre enn dem som går på trygd. Det må være sånn at også de som går på trygd, skal få belønning hvis de klarer å jobbe ved siden av trygden – hvis de klarer å skaffe seg arbeid, hvis de klarer å komme tilbake i jobb, finne en arbeidsplass som har plass til dem, til tross for den medisinske tilstanden de er i.

Dessverre har vi i mange år hatt det sånn at det alltid skal lønne seg å jobbe for alle andre enn dem som er trygdet. For dem skal det straffe seg å jobbe også. Da blir arbeidslinjen svært urettferdig, for den blir jo innrettet sånn at det alltid skal gå ut over dem som er på en stønad, selv når de klarer å oppfylle de politiske målene som alle partier synes å være helt enige om, nemlig at flest mulig folk bør være friske nok til å være i arbeid.

Jeg håper at den enigheten vi ser nå – for det er en ny og i mine øyne historisk ganske viktig enighet, selv om det handler om et bitte lite unntak – vil holde fram til vi snart skal få til behandling alle de andre urettferdige avkortingsreglene i Nav-systemet. Selv om vi retter opp denne lille urettferdigheten, finnes det nok av tilfeller der trygdete mennesker, folk på stønader, blir møtt med urimelige avkortingskrav hvis de skaffer seg arbeid. Det bør vi rette opp.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Uføretrygd skal kompensere for bortfalt inntekt. Når trygden innvilges, fastsettes det derfor en uføregrad ut fra hvor stort inntektstapet er, ved å sammenligne tidligere inntekt med den inntekten personen nå kan forventes å ha. Dersom den uføre senere får høyere inntekt, blir det imidlertid ikke fastsatt en ny og lavere varig uføregrad. Trygden blir i stedet løpende redusert. Dette er en stor fordel for den uføre. Dersom inntekten igjen minker eller faller bort, trenger man ikke søke om en høyere uføregrad. Man legger bare inn en lavere inntekt igjen i inntektsplanleggeren på nav.no og får utbetalt en høyere uføretrygd allerede måneden etter. De som ikke melder fra om slike inntektsendringer, får ikke endret sine løpende utbetalinger og vil derfor få utbetalt for mye eller for lite uføretrygd. Dette blir korrigert året etter i form av et etteroppgjør. Det er det samme systemet som vi kjenner gjennom de årlige skatteoppgjørene.

Denne saken gjelder tilfeller der uføre på årsbasis har fått en inntekt på over 80 pst. av det inntektsnivået de hadde før de ble uføre. Som kjent må inntektsevnen være varig redusert med minst 50 pst. for å få uføretrygd fra folketrygden eller minst 40 pst. hvis man mottar arbeidsavklaringspenger. For å stimulere til økt arbeidsdeltakelse blant uføre kan man etter å ha blitt ufør likevel skaffe seg en inntekt opp mot 80 pst. av tidligere inntekt uten å miste trygden. Dette er den såkalte 80 pst.-regelen. Er årsinntekten større enn dette, har man ikke lenger rett til uføretrygd.

Jeg er enig med en samlet komité i at det er urimelig hvis en uføretrygdet som har holdt seg innenfor inntektsgrensen, må betale tilbake uføretrygd for den perioden hvor 80 pst-grensen ikke var overskredet. Dagens regelverk har derfor egne regler om dette, som skal hindre at man blir økonomisk straffet for å komme tilbake til arbeidslivet. Som jeg sa til NRK allerede i desember, er det viktig å se nærmere på Navs praksis for å se om den må endres, eller om det er behov for justeringer i regelverket, når det gjelder hva som skal regnes som arbeidsforsøk.

Jeg er glad for at det er positiv oppmerksomhet rundt uføretrygdede som forsøker å komme tilbake til arbeidslivet. Dette er en viktig målsetting for regjeringen, og jeg opplever at vi alle er enige om at disse ikke skal betale tilbake uføretrygd som de hadde rett til på et tidligere tidspunkt. Jeg vil følge opp de vedtak som treffes i dag.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg ser veldig positivt på de signalene som kommer fra statsråden, og som for så vidt er i tråd med det som blir vedtatt i Stortinget i dag av en samlet forsamling, om at man er nødt til å gjennomgå regler for å se på at det alltid skal lønne seg å jobbe, også hvis man er uføretrygdet.

Men mitt spørsmål peker litt utover denne saken. Vil regjeringen vurdere å gå igjennom også andre avkortingsregler i Nav-systemet, herunder f.eks. å øke fribeløpet for uføre, som i dag er på bare 0,4 G, langt lavere enn det var før?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er viktig at uføretrygdeordningen skal gi en økonomisk trygghet for personer som på grunn av uførhet ikke kan arbeide, og samtidig stimulere til å utnytte eventuell gjenværende arbeidsevne. Så den skal gjøre to ting på en gang. Reglene er tilpasset både helt og delvis uføre, og i tillegg har arbeid en egenverdi – som representanten Kristjánsson var inne på i sitt innlegg i sted – gjennom økt selvfølelse og sosial tilhørighet.

Det er ingen indikasjoner på at inntektsgrensen i seg selv er et hinder for arbeidsdeltakelse. Enhver kan tjene opp til 0,4 G, altså nesten 46 000 kr, og deretter kommer det til delvis avkorting. Det er fordi dette skal erstatte lønnsinntekt og uansett ikke komme i tillegg.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg takker statsråden for svaret, men jeg vil gjerne følge opp det med inntektsgrensen for fribeløpet. Statsråden sier at det ikke er noen indikasjoner på at det hemmer arbeidstilbudet for uføre, men det er vel sånn at ganske mange uføre jobber akkurat opp til den grensen, og at hvis man f.eks. hadde en økt grense eller en glidende overgang over den grensen, ville kanskje mange jobbet ved siden av. Det er lett å tenke for folk som ikke er uføre: Hvorfor skal uføre jobbe, for de er jo uføre? Men vi snakker her om slike ting som f.eks. et folkevalgt verv. Hvis en ufør blir valgt inn i et kommunestyre, må vedkommende ikke bare betale skatt. Vedkommende skal da – hvis en overstiger denne grensen på 0,4 G – avkortes av Nav i tillegg. Noen ganger kan man jo gå i minus på hele greia hvis man jobber og f.eks. må bruke bil til jobb.

Så spørsmålet er: Synes statsråden det er rimelig at den grensen er så lav som den er i dag, eller bør det gjøres unntak for visse typer arbeid, som f.eks. folkevalgte verv?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er et tema som er oppe til diskusjon med jevne mellomrom, og det er klart at dette er en praksis som kanskje kan ses nærmere på. Man kan ha en arbeidsinntekt på 80 pst. av inntekt per år før uføretrygden i sin helhet bortfaller. Når det gjelder inntektsgrensen, altså forventet inntekt etter uførhet, på 0,4 G, justeres den årlig med endringene i grunnbeløpet, som følger lønnsveksten i samfunnet. For de fleste vil reduksjonen i uføretrygd likevel gi mer inntekt, i og med at uføretrygden er omtrent 66 kr per 100 kr tjent over inntektsgrensen.

Mímir Kristjánsson (R) []: Når man når den inntektsgrensen på 0,4 G, begynner man jo da å avkortes, med 66 pst, og i tillegg skatter man av pengene. Det tror jeg egentlig ikke alle er klar over, at de uføre både betaler skatt og har avkorting. Hvis man da f.eks. har bil og bompengeutgifter, kan man i praksis ende opp med å tape på å dra på jobb, og da er man i en situasjon hvor uføre straffes hvis de klarer å jobbe ved siden av.

Statsråden viser til, helt riktig, at inntektsgrensen reguleres i tråd med prisvekst, men den reguleres jo også politisk, og den er kuttet i flere omganger. Den var på 1 G, og så har man – politisk – gått inn og kuttet den og kuttet den. Man ville jo egentlig kutte den helt, altså avkorting fra første krone – men ikke like høy. Spørsmålet er om det vil være aktuelt for regjeringen å gå med på en politisk regulering av denne grensen på ny, slik at man reverserer noen av de kuttene i fribeløpet som har vært gjennomført av tidligere regjeringer.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er for så vidt et budsjettspørsmål. Men uføretrygden skal jo kompensere for tapt inntekt, og selv om utbetalingen reduseres som følge av at arbeidsinntekten avkortes, så lønner det seg økonomisk å jobbe ved siden av uføretrygden. Det følger jo både av fribeløpet på 0,4 G og av at uføretrygden ikke avkortes krone for krone, men med en andel av inntekten over inntektsgrensen.

Anna Molberg (H) []: Det er veldig flott at vi nå får signaler fra statsråden om at det skal gjennomgås hvorvidt praksisen er urimelig eller ikke overfor dem som mottar uføretrygd og får tilbakebetalingskrav. Men det er et vilkår til for å få dette unntaket, og det gjelder hvorvidt man har forsøkt seg i jobb en eller flere ganger. Man må altså anses å ha prøvd et enkeltstående arbeidsforsøk og ikke flere dersom man skal dekkes av dette unntaket. Reglen er forståelig med tanke på at man må sikre seg mot misbruk og omgåelse av prinsippet om at man ikke skal motta lønn og ytelser samtidig og dobbelt opp, men likevel er det noe som skurrer når regelen er så streng at den hindrer helt ærlige forsøk på prøve seg i arbeidslivet mer enn en gang. Mener statsråden det er rimelig at flere arbeidsforsøk over flere år i alle tilfeller skal utelukke muligheten til å slippe tilbakebetaling av uføretrygd?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er riktig, slik det sies, at Nav kan unnlate å kreve tilbake for mye utbetalt uføretrygd fra en person som ikke har hatt inntekt, eller som har hatt inntekt under inntektsgrensen, og deretter begynner i arbeid, sånn at det er en årlig arbeidsinntekt som overstiger 80 pst. av inntekt før uførhet. Det er et vilkår at det er ansett som et enkeltstående arbeidsforsøk og ikke gjentas år etter år, da ville det være sesongarbeid.

Imidlertid er jeg veldig enig i at det er behov for å se nærmere på Navs praksis og se på om den må endres, eller om det er behov for justeringer i regelverket for hva som kan regnes for å være et arbeidsforsøk. Så det vil jeg se nærmere på og komme tilbake til.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Agnes Nærland Viljugrein (A) []: Det er ikke bare hvor mye penger du har, som skaper forskjeller i Norge, det er også enorme forskjeller i hva slags tillit velferdsstaten har til folk. For mens bolighaier fikk koronastøtte for tomme utleieboliger og møtte en grenseløs, naiv tillit fra velferdsstaten, møter mange av dem som har minst, og som trenger hjelp fra Nav, altfor ofte grunnleggende mistillit. Denne regjeringens viktigste jobb er å bygge opp den tilliten igjen. Det er å sørge for at du har like muligheter i møte med velferdsstaten uansett hvor du har vokst opp, eller hvor mye penger du har.

Å ha helse og mulighet til å jobbe er et privilegium. For mange som endelig mottar uføretrygd etter mange år med avklaring, er det en enorm lettelse å få vite at man endelig er avklart, og at det viktigste i livet ikke lenger skal være å vente på svar fra Nav, men på å bli frisk. For andre på uføretrygd er litt arbeid en viktig mulighet, eller kanskje en dag å komme seg tilbake i arbeidslivet, for å kjenne på at man bidrar, et helt grunnleggende behov, og det er viktig at alle får bidratt med det de kan. For arbeiderbevegelsen har det alltid vært et mål at alle skal kunne leve et verdig liv, uansett om man har mulighet til å jobbe eller ikke. Uføretrygd, arbeidsledighetstrygd og alle andre ytelser man kan få fra Nav, skaper trygghet i livet til folk, og de utgjør en bærebjelke i velferdsstaten. Når man klarer å jobbe litt, må vi sørge for at systemet ikke er til for å straffe den innsatsen, men at det hjelper til. Da må vi sikre at regelverket blir fulgt opp etter hensikten.

Å forebygge trygdesvindel og misbruk av velferdssystemet er viktig, men når det store flertallet av brukere, de som faktisk trenger hjelp, opplever en mistillit fra et system som direkte nedverdigende, må man veie hensynene ulikt. Nå er det på tide med en tillitsreform av Nav, hvor målet er å gi brukerne et skikkelig, verdig tilbud, og hvor de ansatte får nok tid og tillit til å gjøre jobben sin. Noe av det et samlet storting skal fortsette å gjøre, er å følge det opp med dette forslaget, men å bygge opp tilliten i Nav og bygge opp tilliten til velferdsstaten er noe vi må jobbe med hver eneste dag.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Dermed er dagens kart ferdig debattert. Stortinget tar nå en pause, og i samsvar med den annonserte dagsordenen vil det bli votering kl. 15.

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 14.13.

-----

Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 15.

President: Svein Harberg