Stortinget - Møte tirsdag den 14. mars 2023

Dato: 14.03.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 196 S (2022–2023), jf. Dokument 8:70 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [13:10:53]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Grete Wold, Ingrid Fiskaa, Andreas Sjalg Unneland og Marian Hussein om en tillitsreform i Arbeidstilsynet (Innst. 196 S (2022–2023), jf. Dokument 8:70 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Mímir Kristjánsson (R) [] (ordfører for saken): Tusen takk til komiteen for et svært godt samarbeid i denne saken. Bakgrunnen er et forslag fra representantene fra Sosialistisk Venstreparti om en tillitsreform i Arbeidstilsynet – Representantforslag 70 S for 2022–2023. Det handler om en gjennomgang av hjemlene for tilsyn, informasjonstilgang og sanksjonsmuligheter for tilsynet, og om en opptrappingsplan for å øke antallet inspektørstillinger.

Komiteen viser til at arbeids- og inkluderingsministeren i sitt svarbrev til komiteen av 17. januar 2023 skriver: «Tillitsreformen er ett av regjeringens viktigste prosjekter». Videre skriver statsråden at Arbeidstilsynets rapportering av resultater og måloppnåelse er et viktig grunnlag for læring og forbedring, men at hun er enig i at uhensiktsmessig rapportering må unngås, og at departementet derfor er «opptatt av å ha balanse mellom ulike rapporteringskrav og behov for tilstrekkelig informasjon om Arbeidstilsynets innsats».

Det er en samlet komité som er enige om at Arbeidstilsynet er svært viktig for å sette ut i livet de målene vi setter oss for arbeidslivspolitikken. I denne salen vedtar vi hele tiden en lang rekke forslag om å skjerpe reglene for arbeidslivet, men uten at Arbeidstilsynet har verktøy, mulighet og redskap til å følge dem opp, blir det bare slag i løse luften. Det er bakgrunnen for denne diskusjonen. Det er tverrpolitisk enighet i komiteen om at Arbeidstilsynet må tilføres flere verktøy, flere midler og styrkes betydelig for å kunne oppnå de målene man vil nå.

Det er lagt fram en rekke forslag i dette arbeidet som det er uenigheter om, men jeg vil trekke fram at det er mange ting vi er enige om, og som vi har lykkes i å samle en tverrpolitisk komité bak. Vi ser med stor glede fram til behandlingen av denne saken, og vi tror at det vil legge grunnlaget for en videre behandling og opptrapping av Arbeidstilsynets mandat, som vi tror vi alle sammen er enige om å ville få til.

Presidenten []: Skal representanten ta opp de forslagene Rødt er en del av?

Mímir Kristjánsson (R) []: Ja, det stemmer.

Presidenten []: Da har representanten Mímir Kristjánsson tatt opp de forslagene han refererte til.

Runar Sjåstad (A) []: Hurdalsplattformen slår fast at en tillitsreform i offentlig sektor er et av regjeringens viktigste prosjekt. Tillitsreformen er ment å gi ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter. Reformen skal resultere i at offentlig ansatte blir gitt tillit til at de vil utøve sitt virke på best mulig måte, gitt de overordnede målene i virksomheten. Samtidig skal målene i offentlig sektor være få, tydelige og relevante.

Tillitsreformen i offentlig sektor skal gi tilliten, tiden og makten tilbake til dem som utgjør førstelinjen og ryggraden i velferdsstaten, som f.eks. lærere, sykepleiere, politibetjenter og fastleger.

Samtidig er det viktig at Arbeidstilsynet og andre som kontrollerer arbeidslivet, har nødvendige hjemler som er effektive med tanke på de metodene som de kriminelle benytter seg av for å unngå å bli avslørt og straffet. Tverretatlig samarbeid er viktig for å bygge felles kunnskap som grunnlag for å prioritere innsatsen, for å avdekke kriminelle aktører og nettverk, for å gjennomføre kontroller og aksjoner og for å kunne følge opp virksomheter og aktører med et bredt sett av virkemidler og sanksjoner. Tilstrekkelig med muligheter til å dele informasjon er en forutsetning for et godt tverretatlig samarbeid.

Derfor står Arbeiderpartiet bak komiteens forslag om at «Stortinget ber regjeringen utrede forslag om en hjemmel for å ta beslag i relevante dokumenter som firmaer ikke vil vise frem under Arbeidstilsynets kontroller», samt «utrede forslag som sikrer Arbeidstilsynet adgang til å hente informasjon fra flere aktører, en såkalt tredjepart, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte», og at «Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere Arbeidstilsynets hjemler for tilsyn, informasjonstilgang og sanksjonsmuligheter etter arbeidsmiljøloven».

Aleksander Stokkebø (H) []: Arbeidslivskriminalitet undergraver arbeidstakernes rettigheter, svekker de seriøse bedriftenes konkurransekraft og bryter ned grunnmuren i velferdssamfunnet. Jobben med å sklitakle de useriøse ut av norsk arbeidsliv må derfor fortsette med uforminsket styrke, fordi et seriøst arbeidsliv er en forutsetning for trygge jobber, lønnsomme bedrifter og finansieringen av vår felles velferd.

Høyre er beredt til å jobbe med alle partier i Stortinget for å få det til, for å finne sammen, slik flertallet også gjør i denne saken.

Det er bra at vi nå får en overordnet gjennomgang av Arbeidstilsynets verktøykasse, sånn at de får oppdaterte hjemler for tilsyn, informasjonsdeling og -bruk og sanksjoner, for det trengs. Noen av behovene vet vi samtidig allerede om fra før. Det er viktig at vi ikke lar gjennomgangen forsinke handlekraften der vi vet det er behov. Vi vet f.eks. allerede at Arbeidstilsynet må få ilegge mer kraftfulle sanksjoner, og sammen har vi fått gjennomslag for at gebyrtaket skal heves. Det er det på tide at regjeringen iverksetter og ikke utsetter.

Så er det viktig at Arbeidstilsynets slagkraft ikke begrenses av manglende samarbeidsvilje blant de useriøse aktørene. Derfor har vi lyttet til de tillitsvalgtes innspill om å få utredet og vurdert hjemler for både dokumentbeslag og tilgang på opplysninger fra tredjeparter på en måte som ivaretar både rettssikkerheten og hensynet til effektive hjemler.

Høyre er veldig opptatt av at vi må styrke Arbeidstilsynet, gi dem mer ressurser til inspektører, jurister og arbeidet med å slå ned på arbeidslivskriminaliteten. I Høyres alternative budsjett satte vi derfor av mer midler enn dagens flertall, slik at Arbeidstilsynet nettopp kan kontrollere flere og sanksjonere mer.

Vi har verdens beste arbeidsliv, men det må vi aldri ta for gitt, og derfor ser Høyre fram til å fortsette jobben for å sklitakle de useriøse ut av norsk arbeidsliv.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Først vil jeg takke SV for forslaget. Så er jeg nok litt mer ydmyk enn representanten fra Høyre, som sier at vi har verdens beste arbeidstilsyn. Jeg vet ikke om at vi har noen referanser på det.

Temaet er tillitsreformen i Arbeidstilsynet, og da er det første spørsmålet: Hva er kjernen i tillitsreformen? Jo, det er å gjøre møtet mellom inspektører i Arbeidstilsynet og bedriftsledere bedre. Det er veldig viktig å ha fokus på: Hva er kjernen i tillitsreformarbeidet? Det er møtet mellom pasient og behandler. Det er møtet mellom inspektør og den virksomheten som blir kontrollert. Det er møtet mellom lærer og elev. Det er kjernen i tillitsreformen, etter Senterpartiets vurdering, og det møtet skal være så effektivt og så godt som mulig, og alle ressurser skal understøtte det formålet.

Dette ble grundig drøftet i forbindelse med kontrollkomiteens innstilling etter 22. juli-tragedien, hvor statsminister Stoltenberg den gangen sa at en måtte gå igjennom organisasjon, kultur og ledelse. Den gangen var det en flertallsmerknad i Innst. 210 S for 2012–2013 på side 34, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, som definerte kjernen i denne tillitsreformen.

Kjernen i tillitsreformen må være at den som er inspektør, får økt innflytelse, får økt ansvar, tenker sjøl og tar ansvar innenfor rammer gitt av overordnet myndighet, og hvor det skjer en kontinuerlig tilpasning og forbedring, sånn at det tilsynet og Arbeidstilsynet som helhet blir bedre. Det trengs da kompetente fagfolk. Ja, det trengs nok fagfolk, og det trengs moderne redskaper for de fagfolkene som skal gjøre jobben. Det kreves ikke minst klare lovhjemler, slik at det blir enkelt å påpeke hva som er lov og ulov. Dette er påpekt fra NTL i brev til komiteen, og det NTL, Norsk Tjenestemannslag i LO, skriver, er at det er store svakheter i den nasjonale linjeorganiseringen som Arbeidstilsynet har i dag istedenfor geografisk organisering, og det har skjedd en mer omfattende kontroll og overvåking knyttet til inspektørenes arbeidsutførelse i det daglige gjennom innføring av virksomhetsstyring i det såkalte Hypergene. Det går vekk ifra det som er kjernen i tillitsreformen, og det håper jeg at statsråden vil merke seg.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Norge har et godt arbeidsliv. Det er flere grunner til det, men det er også fordi vi har et godt og seriøst kontrollregime. For Fremskrittspartiet er det viktig å slå ned på kriminalitet – også når det begås i arbeidslivet. Derfor har vi, da vi satt i regjering, styrket Arbeidstilsynet og opprettet flere såkalte a-krimsentre, som er tverrfaglig sammensatt og lokalisert i alle landsdeler. Vi har også nylig vært med på å øke den øvre gebyrgrensen for å styrke sanksjonsmulighetene til Arbeidstilsynet.

For å bekjempe arbeidslivskriminalitet er det viktig å ta i bruk flere virkemidler. Det er også viktig at Arbeidstilsynet har hjemmel til å ta beslag i relevante dokumenter, og at de har mulighet til å hente inn informasjon fra flere aktører. Det er noe Arbeidstilsynet selv har ønsket seg, og nå ber vi regjeringen utrede forslag som sikrer det. Det betyr at Arbeidstilsynet forhåpentligvis får de verktøyene de trenger for å utøve sin kontrollvirksomhet på en best mulig måte. Det er en enstemmig komité som støtter det, og det er bra.

I tillegg ønsker Fremskrittspartiet en gjennomgang av bl.a. organiseringen i Arbeidstilsynet. Dessverre får ikke det støtte. Heller ikke vårt forslag om å etablere flere a-krimsentre, som har vært en stor suksess, får støtte. Det er trist, men vi kommer heldigvis et stykke på vei i dag.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Gisle Meininger Saudland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Jeg vil starte med å takke komiteen for veldig konstruktivt og godt samarbeid i denne saken. Jeg synes det er veldig gledelig at stortingsflertallet i dag kan samle seg om nødvendige verktøy for å styrke Arbeidstilsynet.

Det handler både om å se på muligheten for å ta beslag i dokumenter, om å innhente informasjon fra tredjepart og om hjemler for tilsyn, informasjonstilgang og sanksjonsmuligheter. Alle som har hatt befatning med noen som helst form for praktisk arbeid, vet hvor viktig det er at verktøyet passer til oppgaven. Derfor er det gledelig når flertallet på Stortinget kan samles om nettopp å lange over til de ansatte i Arbeidstilsynet de verktøyene i verktøykassen som de tillitsvalgte har uttrykt at det er behov for. Det synes jeg er veldig positivt og et viktig skritt i riktig retning.

Så er det forståelig at ikke alle partier i dag kan forplikte seg til en videre opptrappingsplan for nok inspektørstillinger i Arbeidstilsynet. Jeg oppfatter likevel at det er et behov som deles, og som er uttrykt fra de aller fleste partiene her på Stortinget at er viktig at dekkes opp. Det vil jeg bare presisere viktigheten av, særlig etter veldig mange år med kutt i Arbeidstilsynet som en del av ABE-kuttene, den såkalte reformen som handler om å pålegge etatene flate ostehøvelkutt. Så trengs det forpliktende planer for å bygge opp med nok folk i de tjenestene som vi setter vår lit til.

Det å ha nok folk, men også tid og tillit i tjenestene er en sentral del av forslaget vi fremmer i dag. Jeg synes det er gledelig at regjeringen og regjeringspartiene poengterer hvor viktig tillitsreformen er, og hvilken sentral del av arbeidslivssatsingen den er. Jeg ser fram til at nettopp den skal få sitt fulle utspring, også i Arbeidstilsynet. Jeg vil også legge til at det å se på en tillitsreform handler om aktiv involvering. Det handler om å se på mål- og resultatstyring, kunne fjerne det som er unødvendig overstyring, men også ha en utvidet medbestemmelse ned på det enkelte tjenestenivå. For skal tillitsreformen være noe som faktisk preger tjenestene våre, må de ansatte oppleve en større grad av faglig frihet og en større grad av tillit og medbestemmelse på arbeidsplassen.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Regjeringen har satt tillitsreformen høyt på dagsordenen. Det er viktig at norsk myndighetsutøvelse har tillit i befolkningen – at ansatte i offentlig sektor har tid og tillit til å kunne gi brukerne bedre tjenester.

Arbeidstilsynet har de siste 10–15 årene jobbet med å styrke sine kunnskapsprosesser for å kunne prioritere sitt tilsyn inn mot de områder, bransjer og virksomheter hvor det er størst risiko for regelverksbrudd – enten det gjelder virksomhetenes HMS-arbeid eller useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskrim.

Arbeidstilsynet har jobbet med å sikre kvalitet i egne arbeidsprosesser slik at både risikobildet, metoder og reaksjonsbruk bidrar til at knappe tilsynsressurser i størst mulig grad gir effekter – effekter i form av bedre etterlevelse og bedre forebyggende arbeid i virksomhetene.

Jeg er enig i at tilsynsinspektørenes kunnskap skal være et sentralt element i innretningen av Arbeidstilsynets innsats – og det er den. Tilsynsinspektørene har bred kunnskap om hvor og hvordan innsatsen bør spisses lokalt, og det er viktig at denne kunnskapen brukes – og det gjør den.

Det er viktig – jeg tror vi alle er enige om det – at våre etater bygger og vedlikeholder solid kunnskap om hvor og hvordan innsatsen skal innrettes. Det gjøres best, som hos Arbeidstilsynet, ved å kombinere bred og solid kunnskapsinnhenting om risikoforhold basert på statistikk og fakta med den kunnskap kompetente medarbeidere innehar – i tillegg til et tredje element som denne regjeringen er opptatt av: å sikre gode medbestemmelsesprosesser i planleggingsarbeidet.

Jeg synes dette er et godt grunnlag for å skape tillit til Arbeidstilsynets innsats – nettopp at de er til stede og synlige der risikoen er størst for at regelverket brytes.

Jeg er også glad for at Stortinget tar til orde for at Arbeidstilsynet må ha tilstrekkelige hjemler for sitt arbeid. Som jeg allerede har opplyst om til Stortinget, vil jeg gjøre en bred gjennomgang av Arbeidstilsynets hjemmelsapparat. I den sammenheng vil jeg både se på de eksisterende hjemlene og vurdere eventuelle nye virkemidler. Gjennomgangen vil inkludere adgang til å gjøre dokumentbeslag og til å innhente informasjon fra flere aktører, slik også arbeids- og sosialkomiteen foreslår.

Presidenten []: Det åpnes for replikkordskifte.

Aleksander Stokkebø (H) []: Som jeg nevnte i mitt innlegg, er det bra at vi nå får en overordnet gjennomgang av Arbeidstilsynets verktøykasse – hjemler for tilsyn, informasjonsdeling og -bruk og sanksjoner. Det trengs. Samtidig vet vi allerede om en del av behovene. Vi vet at man trenger å kunne sette inn sanksjoner tidligere og mer effektivt, altså senke terskelen for det, og vi vet at det er behov for å kunne ilegge mer kraftfulle sanksjoner, som Stortinget vedtok, at vi skal heve det øvre gebyrtaket for overtredelsesgebyr.

Mitt spørsmål er rett og slett: Hvordan følger regjeringen nå opp det vedtaket som er gjort i Stortinget om å øke overtredelsesgebyret?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er vi i gang med å utrede, så det er vi på trappen med og holder på med. I tillegg har jeg varslet at vi gjør en mer helhetlig gjennomgang for å se på både eksisterende virkemidler og også eventuelt nye virkemidler.

Jeg mener det er helt avgjørende at Arbeidstilsynet har de hjemlene de trenger, men det er også viktig, synes jeg, at de har midler, mulighet og ikke minst sterke styringssignaler om at tilsyn og kontroll skal prioriteres, og at det skal følges opp med sterkere sanksjoner enn tidligere. Det har vi gjort gjennom tildelingsbrevene de siste to årene.

Aleksander Stokkebø (H) []: Det er veldig gledelige og gode signaler fra statsråden, at en jobber med dette. Så oppfølgingsspørsmålet blir om statsråden kan forsikre om at arbeidet med å heve gebyrtaket ikke blir forsinket av denne større gjennomgangen som en skal gjøre, og når vi kan vente oss resultater av hevet gebyrtak.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Vi er godt i gang med arbeidet, så det ene utelukker ikke det andre i dette. Som jeg også sa da Stortinget behandlet den saken, gikk vi da umiddelbart i gang med det arbeidet.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg har lyst til å takke statsråden for å være så tydelig på tillitsreformen og viktigheten av den. I svarbrevet som statsråden har gitt komiteen i vår behandling av denne saken, vises det også til opplysninger fra Arbeidstilsynet om hva slags involvering og arbeid som foregår i etaten. Statsrådens innlegg ga meg også lyst til å høre mer om hvordan statsråden uttrykker behovet for en tillitsreform og styring av den gjennom de styringssignalene som regjeringen har opp mot Arbeidstilsynet.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg tenker at det er helt vesentlig for måloppnåelsen til Arbeidstilsynet at de retter sin innsats mot både bransjer og virksomheter der risikoen er størst for at det skjer regelverksbrudd, enten det gjelder mangelfullt HMS-arbeid eller brudd på arbeidsmiljøregelverket i form av sosial dumping eller arbeidslivskriminalitet. Da trenger vi den kunnskapen og kompetansen som hver enkelt medarbeider, og ikke minst tilsynsperson, i Arbeidstilsynet har. Det å kombinere den kunnskapen med bl.a. både forskning og kunnskap om arbeidsmiljø som sådan gir selvfølgelig et veldig godt utgangspunkt for effektiv ressursbruk, men også for involvering av de ansatte i beslutninger som handler om hvor man skal rette innsatsen.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg takker for svaret. Jeg vil likevel vise til hva de tillitsvalgte i Arbeidstilsynet uttrykker, for der får vi jo inntrykk av at tillitsreformen ikke er så godt i gang som vi kunne forvente, ettersom det har vært en av regjeringens viktigste saker i arbeidslivsspørsmål over tid. Derfor vil jeg gjerne utfordre statsråden på hvordan regjeringen gjennom tildelingsbrev og andre styringssignaler formidler både om man vil og på hvilken måte man skal styrke innsatsen for en tillitsreform, som også de tillitsvalgte og ansatte i Arbeidstilsynet vil si lever opp til formålet.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Den måten Arbeidstilsynet jobber på, er at det utarbeides virksomhetsplaner som legges til grunn for det arbeidet som skal gjøres. Da er det sånn at ulike nivåer i organisasjonen involveres i det arbeidet, de bidrar også til hvordan ulike mål i etaten kan nås, og målene drøftes med tillitsvalgte før de besluttes.

Arbeidstilsynet har også det som heter Arbeidstilsynsrådet, som er en veldig viktig trepartsarena for samarbeid på arbeidsmiljøfeltet. Der bidrar også hovedsammenslutningene og hovedorganisasjonene med faglige innspill til etatens planer og aktiviteter. Det er jo store krav til Arbeidstilsynet på en rekke områder, men også en klar forventning om at de ansatte involveres og har medbestemmelse i dette arbeidet.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg er veldig glad for at statsråden uttrykker at regjeringen skal være en drivkraft i arbeidet for tillitsreformen, og da vil jeg bare få en siste forsikring om at hvis statsråden har en opplevelse av at de tillitsvalgte ikke kjenner seg tilstrekkelig involvert i det arbeidet, om styringssignalene vil strammes til og tillitsreformen vil bli enda sterkere til stede i arbeidshverdagen og utføringen av det viktige arbeidet som skjer i Arbeidstilsynet.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er ingen tvil om at tillitsreformen er viktig. Den skal først og fremst sørge for at offentlige myndigheter har tillit også i befolkningen for sitt samfunnsoppdrag. Da er det essensielt at helhetlig kunnskap ligger til grunn, også fordi beslutning om aktiviteter for Arbeidstilsynets vedkommende best oppnås gjennom å kombinere solid kunnskap om tilstand og risikoforhold i norsk arbeidsliv med inspektørenes kunnskap og kompetanse om lokal innretning og ikke minst tilpassing av innsatsen. Det må være klinkende klart at det skal ligge til grunn også for det arbeidet som Arbeidstilsynet gjør, og at den involveringen som skal være knyttet til virksomhetsplanene, selvsagt må være god og reell.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Mímir Kristjánsson (R) []: Det er bare å beklage, til både mine kollegaer og de som eventuelt hørte på min noe fomlete opptreden i sted. Det er ikke så ofte Rødt og jeg blir målløs, men det er tydeligvis så uvant for oss å få ordet først i en sak at vi mister helt fullstendig munn og mæle av det.

Bakgrunnen for denne saken er at det er deler av norsk arbeidsliv der ikke alt er på stell. Det er mye som er bra i norsk arbeidsliv, men vår oppgave er å sørge for at vi rydder opp i det som er dårlig. Vi har fått en lang rekke med eksempler på at det er useriøse aktører som utnytter arbeidsfolk i det norske arbeidslivet, og at Arbeidstilsynet ikke lykkes i tilstrekkelig grad med å straffe de ansvarlige.

Representanten Stokkebø sa at vi har det beste arbeidslivet i verden. Det kan godt hende, men slike globale konkurranser i arbeid og velferd er ikke mer spennende enn globale konkurranser i langrenn og skiskyting. Det er som regel tidobbelt norsk og en og annen svenske på pallen iblant. Så vår jobb er ikke å sammenligne oss med andre land, men å sammenligne oss med oss selv og hele veien prøve å tette de hullene vi oppdager.

Arbeidstilsynet har over tid opplevd å få mindre ressurser, ikke minst på grunn av ABE-reformen, som den forrige regjeringen sto bak. Under denne regjeringen har Arbeidstilsynet opplevd å få tilført mer midler, men også en skokk med nye oppgaver. Vi vedtar jo på løpende bånd, og regjeringen skal ha ros for alle de initiativene den tar i arbeidslivspolitikken, nye ting som Arbeidstilsynet må passe på. Da må virkemiddelapparatet og ressursene følge etter.

Det vi har blitt enige om her, og som er viktig og bra, er både at vi skal få en overordnet gjennomgang av Arbeidstilsynet, at vi skal sørge for at Arbeidstilsynet har større adgang til å ta beslag i dokumenter, og at de også skal kunne innhente opplysninger fra tredjepart, f.eks. bankforbindelser. Alt dette vil gjøre det lettere å straffe useriøse og kriminelle aktører i arbeidslivet. Det er bra.

Så er ikke jobben gjort. Det ligger allerede inne nye forslag til Stortinget om at man skal kunne gi personer gebyrer, ikke bare firmaer, for å unngå at folk bare slår selskapene sine konkurs og starter på nytt. Det ligger inne forslag, som ikke får flertall i dag, om en opptrappingsplan for antall inspektørstillinger, som jeg håper flere partier vil være med og støtte når revidert nasjonalbudsjett og etter hvert statsbudsjettet kommer på banen.

Det vi ser, som er veldig gledelig, er en ny tverrpolitisk enighet om å styrke Arbeidstilsynet, der alle partier – fra Fremskrittspartiet til Rødt – står samlet om å gi tilsynet flere verktøy til å rydde opp i de lovløse tilstandene som er i deler av norsk arbeidsliv. Så håper jeg bare det betyr at vi fortsetter å jobbe sammen for å styrke tilsynet også i de kommende sakene som skal behandles.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel