Presidenten
[10:05:16 ]: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Anne Kristine Linnestad (H) [10:05:53 ] (ordfører for saken):
La meg først få takke komiteen for godt samarbeid i denne saken.
Denne meldingen
er den fjerde stortingsmeldingen i rekken av framoverskuende stortingsmeldinger
som har erstattet det som tidligere var behandlingen av Sametingets
årsmelding. Temaene for meldingene varierer fra år til år, men de
har allikevel det til felles at Sametingets årsrapport er fast vedlegg,
og at Sametingets vurderinger kommer fram i selve meldingsteksten.
Denne meldingen
gir en sammenstilling av regjeringens ambisjoner og mål for samepolitikken.
I samarbeid med Sametinget har regjeringen besluttet at neste års
melding til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv skal
ha kompetanse og rekruttering som tema, avgrenset til barnehage,
grunnopplæring, videregående skole og høyere utdanning. Dette er
en melding Stortinget ser fram til å få til behandling.
Som de foregående
stortingsmeldingene har også denne en redegjørelse for Sametingets
politiske mål.
Det er hvert enkelt
fagdepartement som har ansvaret for å følge opp statlig politikk
overfor samene innenfor sin sektor, men det er Kommunal- og distriktsdepartementet
som har ansvaret for å samordne statlig politikk som berører samene
i Norge.
I meldingen gis
det en omtale av de overordnede rammene for regjeringens samepolitikk,
herunder Grunnloven § 108, ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk
i selvstendige stater og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter,
artikkel 27, samt omtale av FNs erklæring om urfolks rettigheter.
Det gis videre
en omtale av konsultasjonsplikten i internasjonal og norsk rett.
I den forbindelse vises det til samelovens bestemmelser fra 2021,
til veileder for kommuner og fylkeskommuner og til at departementet
er i gang med å lage mer detaljerte regler og veiledning overfor
statlige myndigheter. Det gis også en omtale av budsjettordninger
for Sametinget etter 2019.
Meld. St. 40 for
2020–2021, Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene
innen 2030, påpeker at nesten alle samfunnsmessige utfordringer
i Norge berører flere sektorer og krever samarbeid på tvers. I samepolitikken
vil flere av bærekraftsmålene være relevante. Derfor er det bra
at Sametinget er i ferd med å utarbeide en samisk bærekraftsportal som
skal framskaffe og formidle kunnskap og informasjon om FNs bærekraftsmål
ut fra et samisk ståsted. Arbeidet med å følge opp bærekraftsmålene
krever felles innsats av statlige, kommunale og regionale myndigheter
og Sametinget.
Jeg vil komme
fram til Høyres synspunkter i et senere innlegg.
Terje Sørvik (A) [10:08:42 ] : Dette er den fjerde stortingsmeldingen
i rekken som erstatter den tidligere behandlingen av Sametingets
årsmelding. I denne meldingen gis en sammenstilling av regjeringens
ambisjoner og mål for samepolitikken.
Samepolitikken
henger tett sammen med politikken for Nord-Norge og distriktene.
Utviklingen i folketallet i de samiske områdene av landet er bekymringsfull.
Levedyktige samiske lokalsamfunn er en betingelse for å styrke og
videreutvikle samiske språk, kultur og samfunnsliv.
Regjeringen jobber
med utvikling av nye og virkningsfulle verktøy i distrikts- og regionalpolitikken, med
vekt på økt samarbeid og samordning mellom ulike tiltak og virkemidler
som ligger til ulike forvaltningsnivå. Bygdevekstavtaler og pilotene
vi testet ut for dette, er viktig. Jeg vil også trekke fram regjeringens
satsinger i tiltakssonen. Dette er et område der det samiske står
sterkt, og satsingene i den delen av landet er derfor viktig for
den samiske befolkningen.
Et tydelig løfte
til samepolitikken i Hurdalsplattformen er et krafttak for samisk
språk. Det må ligge til grunn for all samepolitikk. Hjertespråket
kom i 2016. Det var viktig for dagens regelverk. Språkregler tar
lite høyde for situasjonen i kommunene hvor samene utgjør en mindre
del av befolkningen.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte
et forslag til endringer i samelovens språkregler på høring høsten
2021. Høringsforslaget følger bl.a. opp språkutvalgets forslag om
å innføre tre ulike kommunekategorier og differensierte rettigheter.
Forslaget legger til rette for et mer fleksibelt system, og for
at flere kommuner blir med i språkområdet. Dette lovarbeidet jobber
regjeringen videre med nå.
Språk er også
det regjeringen har prioritert høyest av samiske saker så langt.
Vi har økt bevilgningen for tilskudd til opplæring i samiske språk
i grunnopplæringen med 17,5 mill. kr. Det er en betydelig styrking
av opplæring i samisk. For at flere skal få kompetanse innen samisk
språk og kultur har Sametinget også fått 6,6 mill. kr til tiltak
for kompetanseutveksling for tilsatte i samiske barnehager. Grunnet
store behov har Sametinget fått 6 mill. kr til utvikling, tilpasning
og oversetting som ekstrabevilgning knyttet til fagfornyelsen.
Oppsummert mener
jeg det viktige framover nå blir en storstilt satsing på samisk
språk, spesielt satsing på kompetanse i utdanningen, og så må vi
ha konkrete tiltak mot hets og diskriminering og en distriktspolitikk som
gjør det fortsatt attraktivt å bo i mange av de samiske områdene.
Heidi Greni (Sp) [10:11:46 ] : Regjeringen legger årlig fram
en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Årets melding gir en sammenstilling av regjeringens ambisjoner om
mål for samepolitikken. Meldingen inneholder også en kort redegjørelse
om Sametingets politiske mål.
Den brede distriktspolitiske
satsingen er viktig for den samiske befolkningen. Regjeringen har
i Hurdalsplattformen varslet en storsatsing på utdanning i hele landet
og på å bygge profesjonsutdanninger av høy kvalitet i hele landet.
Dette arbeidet er nå godt i gang, og regjeringen har prioritert
tiltak for fleksibel og desentralisert utdanning.
Ved å stille tydelige
krav til universiteter og høyskoler om regionalt nærvær vil regjeringen
styrke det desentraliserte tilbudet og møte de regionale kompetansebehovene.
Disse kompetansebehovene er særlig gjeldende i samiske kommuner,
og særlig når det gjelder samiskspråklig kompetanse.
Regional analyse
for Samisk område 2020 viser en stor nedgang i folketallet i samiske
områder. Levende lokalsamfunn er en forutsetning for bevaring av
samisk kultur, og regjeringens arbeid med å styrke kommuneøkonomi
og distriktspolitikk er derfor viktig for samisk språk, kultur og
samfunnsliv. Regjeringen har satt i gang arbeid med en ny retning
i distriktspolitikken, med styrking av virkemiddelapparatet, bygdevekstavtaler
og krav om at distriktspolitiske hensyn skal være gjennomgående
i all offentlig forvaltning.
Våren 2023 skal
det legges fram en stortingsmelding om distriktspolitikken. Det
skal legges til rette for næringsutvikling i hele landet. Jeg vil
særlig trekke fram satsingen i tiltakssonen. Dette er et område
der det samiske står sterkt, og satsingen i denne delen av landet
er derfor viktig for den samiske befolkningen. Grunnskoletilskuddet
regjeringen har innført, kan bidra til å opprettholde grendeskoler
i små samiske bygder, noe som er viktig for å sørge for fortsatt
bosetting.
Fosen-dommen har
preget nyhetsbildet de siste ukene. For Høyesterett var det særlig
viktig å avklare om utbyggingen krenker reineiernes rettigheter
etter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27.
Dette er den sentrale internasjonale menneskerettighetsbestemmelsen
om urfolks rettigheter. I konvensjonen står det at minoriteter skal
sikres rett til å utøve sin kultur, som omfatter tradisjonell næringsvirksomhet
som reindrift. Høyesterett la til grunn at det vil foreligge en
krenkelse av rettigheter etter artikkel 27. Det er derfor viktig
at staten nå må gå i dialog med samiske interesser og fatte vedtak
i tråd med dommen der tilfredsstillende avbøtende tiltak blir iverksatt,
slik at vindkraftutbyggingen ikke krenker reineiernes rettigheter.
Til slutt vil
jeg si at Senterpartiet ikke kommer til å stemme for de løse forslagene
som er lagt fram i saken.
Erlend Wiborg (FrP) [10:15:00 ] : Fremskrittspartiet kommer
også til å gå imot alle de løse forslagene.
Det er viktig
å legge til rette for at befolkningen i hele landet kan utøve sin
kultur og sitt språk. I Norge lever nordmenn og samer sammen. Begge
folkene har rett og krav på å utvikle sin kultur og sitt språk.
Det språklige, kulturelle og samfunnsmessige mangfoldet er en berikelse
for landet, og det er viktig å bevare og videreutvikle samisk språk,
kultur og samfunnsliv som en del av Norges kulturarv. I meldingen
fremkommer følgende:
«Gjennom sine virkemidler rettet
blant annet mot kultur, språk, næringer og opplæring, bidrar Sametinget
til vekst og utvikling i ulike lokalsamfunn.»
Denne virkelighetsbeskrivelsen
later til å savne mye, all den tid den er direkte feil. Innenfor
næringspolitikk har utviklingen, til tross for en mangeårig satsing
på næringsutvikling og befolkningsvekst i de samiske områdene, gått
i motsatt retning av målsettingen på begge områder. I virkemiddelområdet
har befolkningen blitt redusert med 10 pst. siden 2000, og andelen
nye næringsetableringer ligger langt under snittet for landet for
øvrig. Slik det fremstår i dag, bidrar ikke Sametingets satsing
til næringsutvikling i de samiske områdene i det hele tatt, til
tross for at dette er Sametingets uttalte mål. Sametinget har to
mål for sin næringspolitikk: befolkningsvekst og næringsetableringer.
Ingen av målene har de lykkes med.
Andelen som snakker
samisk, går ned og har vært i tilbakegang siden etableringen av
Sametinget, til tross for at dette har vært Sametingets viktigste
oppgave. Språkforvaltningsområdet som virkemiddel virker ikke. Sametingets
museums- og kulturpolitikk er heller ingen suksess. Man må spørre
seg selv hva som er viktig med hensyn til å ta vare på samisk kulturarv.
Man må spørre om dagens fragmenterte struktur for bevaring av den
samiske arven er den beste for fremtiden.
Det er vel og
bra med arbeidsplasser også i grisgrendte strøk, men det kan ikke
være distriktspolitiske hensyn som overstyrer museumsfaglige hensyn.
Poenget og hensikten må være å ta vare på kulturarven på en faglig
måte, samtidig som flest mulig, uavhengig av etnisitet, får tilgang
til kunnskap om og innsikt i den samiske historien og kulturarven.
Grete Wold (SV) [10:17:52 ] : I komiteen behandler vi for tiden
veldig mange saker. De fleste er representantforslag som kun tar
for seg mindre saksfelt, eller noen konkrete tiltak som vi politikere
mener er god politikk. Så behandler vi stortingsmeldinger. De er
større, tar for seg brede saksfelt, viktige spørsmål og politikkutvikling.
Vi har hatt to meldinger i komiteen i det siste. Det er Meld. St. 17
for 2021–2022, som er en årsrapport fra Datatilsynet. Den er på
99 sider. Så har vi Meld. St. 16 for 2021–2022, som tar for seg
samisk språk, kultur og samfunnsliv. Den er på 22 sider, inkludert
referanselisten. Når jeg setter disse to i hyllen på kontoret, er
Datatilsynets rapport tykkere enn den om samiske spørsmål. Det kan
se noe betenkelig ut. Også innstillingen i denne saken er faktisk
tynnere enn de aller fleste representantforslagene. Det er tankevekkende.
Hva betyr det?
Det betyr ikke at mye av det som står i meldingen, ikke er bra.
Det er gode overskrifter og gode temaer om målsettinger fra regjeringen
for både språk, kunst og kultur, likeverdige tjenestetilbud og næringsutvikling.
Regjeringen understreker også at man har store ambisjoner for Nord-Norge
og distriktene når det gjelder tilgang på arbeidskraft, kompetansepolitikk
og desentraliserte utdanningstilbud, noe vi fra SV støtter helhjertet
opp om.
Utfordringen er
nok heller at det kan være noe få og litt lave ambisjoner for de
spørsmålene som berører det samiske folket direkte, som det samiske
folkets rettigheter. Det kommer ikke fram helt hvor man vil, og
heller ikke hvordan man planlegger å komme dit. Vi venter alle på
sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og vi forventer at
det i de store og mer krevende spørsmålene vil bli grunnlag for
et betydelig arbeid fra Stortinget og regjeringens side.
Vi har fremmet
to forslag i denne saken, begge knyttet opp mot det pågående menneskerettighetsbruddet på
Fosen. Det er, som alle nå er veldig godt kjent med, halvannet år
siden Høyesterett slo fast at konsesjonene som er gitt, er i strid
med urfolks rettigheter. SV har derfor sammen med Rødt i komiteen
foreslått at regjeringen jevnlig rapporterer om framdriften i oppfølgingen av
Fosen-dommen. Dette er mer aktuelt enn noen gang og kanskje heller
ikke så lett å stemme ned nå som det var for et par uker siden.
Vi ber også regjeringen
om å vektlegge å rette opp i det pågående menneskerettsbruddet,
framfor å vise andre hensyn. Med det varsler vi at vi også støtter
to av de løse forslagene fra Rødt, forslagene nr. 5 og 6, og forslag nr. 8,
fra Miljøpartiet De Grønne. Vi har forståelse for at dette er krevende,
og at det er mange hensyn som skal tas, men «bottom line» er at
dette er ulovligheter som man halvannet år senere ikke har klart
å rydde opp i. Det er derfor å håpe at flere partier har tenkt seg
om siden avgivelsen og vil stemme for de to forslagene som berører
Fosen. Med det tar jeg opp de forslagene som SV og Rødt har sammen.
Presidenten
[10:20:48 ]: Representanten Grete Wold har tatt opp de forslagene
hun refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [10:21:01 ] : Jeg tror mange har lært
litt mer om samisk kultur og veldig mye om retten til samisk kulturutøvelse
de siste ukene. Jeg må si at det i dag å få muligheten til å snakke
fra denne talerstolen om nettopp urfolksrettigheter og minoritetsvern gir
en spesiell følelse etter å ha sett samisk ungdom bli båret bort
av politiet. Jeg vil benytte anledningen til å takke aktivister
og til å konstatere at vi trenger flere demokratiske virkemidler
enn vi har i denne salen her, for å sikre rettighetene til innbyggerne
våre. Regjering og storting har ikke klart å bringe oppfølgingen
etter en enstemmig høyesterettsdom om Fosen videre selv om det har
vært et tilbakevendende tema i denne salen. Med sivil ulydighet
og praktisk motstand klarte man derimot det vi ikke har evnet, og
det er verdt å merke seg.
I Sametingets
merknader til denne saken trekkes det fram hvordan den samiske klinikken
er organisert, at tilbudet i dag ligger under Finnmarkssykehuset
både organisatorisk og økonomisk og følgelig ikke har kontroll over
eget budsjett, eget pasientinntak eller egen organisering. Rødt
ser det som en selvfølge at Stortinget bør være lydhøre for Sametingets
krav om å organisere egne helsetjenester til egen befolkning. ILO-konvensjonen
understreker at regjeringen skal skaffe urfolk ressurser som setter
dem i stand til å utforme og tilby slike tjenester på eget ansvar
og under egen kontroll. Det er Rødts oppfatning at å organisere
den samiske klinikken med et styre oppnevnt av Sametinget og eget
budsjett ville ha imøtekommet ILO-konvensjonens målsetting i større
grad.
I merknadene beskriver
Sametinget også utfordringene til de seks samiske språkene. Vi i
Rødt har programfestet at vi vil bidra til å styrke det samiske
språket i hele Sápmi, og vi foreslår at Stortinget skal støtte Sametingets
arbeid med å opprette et eget samisk språkombud.
Så tilbake til
de pågående menneskerettighetsbruddene på Fosen: Jeg kan ikke understreke
viktigheten av at regjering og storting nå sørger for at oppfølgingen
etter høyesterettsdommen kommer inn på et konstruktivt spor nok.
Et konstruktivt spor forutsetter på den ene siden at myndighetene
erkjenner at menneskerettighetene er brutt, slik jeg oppfatter at
regjeringen nå gjør, og det forutsetter at allmennheten får tilstrekkelig
informasjon om oppfølgingen, ikke minst at vi settes i stand til
å trekke lærdom av det som har skjedd.
I tillegg til
at Stortinget bør holdes oppdatert om framdriften i oppfølgingen
av saken, må vi også vektlegge å stoppe menneskerettighetsbrudd
framfor andre hensyn, som Rødt sammen med SV foreslår her i dag.
Vi mener også – kort fortalt – at alle steiner må snus, at det trengs
en uavhengig gransking av hva som har skjedd, for å sørge for at
vi ikke kommer i liknende situasjoner i framtiden.
Helt til slutt
vil jeg benytte anledningen til å fremme forslagene til Rødt, unntatt
forslag nr. 7. Rødt støtter også forslag nr. 8, fra Miljøpartiet
De Grønne.
Presidenten
[10:24:10 ]: Representanten Tobias Drevland har Lund tatt
opp de forslagene han refererte til.
Ane Breivik (V) [10:24:20 ] : Dette er den fjerde i rekken
av framoverskuende stortingsmeldinger om samisk kultur og samfunnsliv.
Selv om det ikke var tradisjon før, er det definitivt blitt det
nå. Den samiske kulturen er unik og gjør Norge og Europa spennende
og mangfoldig. Samisk språk og kultur henger tett sammen, og den
språklige kraften blir til av dem som bruker språket. Derfor er
det viktig at det sikres gode rammevilkår for samisk språk, og at
vi styrker muligheten til å lære seg samisk.
God tilgang til
språkopplæring på samisk er viktig for at vi i framtiden skal kunne
tilby tjenester til den samiske befolkningen på deres eget språk.
Det er behov for samisktalende personell innenfor helse, i politiet
og i barnehager og skoler, men i deler av landet er det i dag store
utfordringer med å klare å rekruttere nok personer med både faglig
relevant kompetanse og samisk språkkompetanse. Det er fare for at
vi som samfunn kan havne i en ond sirkel der vi ikke klarer å rekruttere
nok samisktalende personell i barnehage og skole og på den måten
svekker mulighetene til å bruke og lære samisk i oppveksten. Dette
kan igjen føre til større problemer med rekruttering i framtiden.
For å motvirke
en slik utvikling er det viktig å sørge for at flest mulig får tilbud
om samiskopplæring fra de er små, og at tilbudet er sterkt gjennom
hele skoleløpet. Et slikt tiltak kan være å lovfeste retten til
samisk barnehageplass.
I tillegg må det
brukes en bredde av virkemidler for å styrke det samiske språket
i Norge og i Sápmi. Det inkluderer å sikre at samiske barn får tilgang
på flere bøker, spill, digitale plattformer og filmer på sitt eget
språk. Det inkluderer også å støtte samiskspråklige musikere og
legge til rette for mer bruk av publiseringsstøtte for norsk og
samisk musikk.
Når Venstre likevel
ikke stemmer for forslag nr. 3, er det fordi vi mener prosessen
med å etablere et samisk språkombud bør eies og styres av Sametinget,
og at det er viktigere å sikre gode rammevilkår for at Sametinget kan
prioritere de tiltakene de ønsker å gjennomføre for å styrke det
samiske språket.
Reindrift er en
viktig kulturbærer i det samiske samfunnet – med tradisjoner og
levesett som blir holdt i hevd slik det alltid er blitt gjort. Respekt
for det samiske er også å vise forståelse og komme med løsninger
for de utfordringer reindriften opplever. I forrige uke fikk vi
erfare konsekvensene av ikke å gjøre det. Regjeringens håndtering
av Fosen-saken er nettopp et eksempel der man verken har vist forståelse
for den utfordringen reindriftssamene står i, eller har klart å
komme med løsninger på de utfordringene.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [10:27:43 ] : I dag behandlar Stortinget
meldinga om samisk språk og kultur. Som fleire talarar før meg har
vore inne på, er fokuset i meldinga å sjå framover, og meldinga
gjev ei samanstilling av ambisjonane og måla som regjeringa har for
samepolitikken.
Meldinga set mange
av dei store utfordringane på dagsordenen, men peikar òg på at det
finst mange moglegheiter. Regjeringa er oppteken av å leggje til
rette for at samane skal få bevare og utvikle språka sine, kulturen sin
og samfunnet sitt. Det krev innsats på fleire felt.
Utviklinga i folketalet
i dei samiske områda av landet er bekymringsfull. Levedyktige samiske
lokalsamfunn er ein føresetnad for å styrkje og vidareutvikle samiske
språk, samisk kultur og samiske næringar. Regjeringa tek sikte på
å leggje fram ei melding for Stortinget om distriktspolitikken i
vår. Anbefalinga om distriktsnæringslivet og tilgang på kompetent
arbeidskraft inngår som viktige forslag med høg relevans for samiske område
og aktørar.
Regjeringa vil
òg gå gjennom det distriktspolitiske verkemiddelapparatet vi har
i dag, for å sikre at det fungerer best mogleg. Distriktsmeldinga
vil òg innehalde ei vurdering av korleis dei personretta tiltaka
i Finnmark og Nord-Troms kan utviklast betre.
Regjeringa har
starta arbeidet med ein ny handlingsplan mot rasisme. Sametinget
vil verte konsultert i arbeidet med handlingsplanen. Regjeringa
tek sikte på å leggje fram handlingsplanen mot slutten av 2023.
Regjeringa ønskjer
å leggje til rette for at fleire kommunar søkjer om innlemming i
forvaltningsområdet for samiske språk, som vil sikre samisktalande
språkrettar. Dette vil vere eit viktig bidrag for å bevare og utvikle
dei samiske språka og samisk kultur.
Regjeringa er
glad for opprettinga av eit nasjonalt samarbeidsforum for å organisere
markeringa av FNs tiår for urfolksspråk i Noreg. I samband med tiåret
har vi valt å fokusere på språkteknologi, digitalisering og opplæring
av barn og unge. Regjeringa har eit tett samarbeid med Sametinget
om kva satsingar Noreg skal prioritere.
Det er stor etterspurnad
etter lærarar og anna personale i barnehage og skule med utdanning
i og på samisk. Det vert utdanna for få lærarar, og rekrutteringspotensialet
er lite. I tillegg er det behov for samiskkompetanse i offentleg
forvaltning, helsevesen og andre sektorar. Sametinget og regjeringa
er difor samde om å løfte kompetanse og rekruttering i barnehage,
grunnopplæring og høgare utdanning som tema i stortingsmeldinga
om samisk språk, kultur og samfunnsliv for 2023.
Presidenten
[10:30:42 ]: Det blir replikkordskifte.
Anne Kristine Linnestad (H) [10:30:52 ] : Statsråden kom selv
inn på at det er FNs tiår for urfolks språk 2022–2032. I den forbindelse
stilte jeg spørsmål den 19. januar i år om når vi kan forvente at
den norske nasjonale handlingsplanen for det internasjonale tiåret for
urfolksspråk vil bli lagt ut på UNESCOs hjemmeside. Da fikk jeg
et noe vagt svar, etter min oppfatning, så jeg lurer litt på om
statsråden nå kan være noe mer presis om når han forventer at denne
vil bli lagt ut.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [10:31:26 ] : For det første vil
eg seie at det går an å vareta samisk språk på ulike nivå i samfunnet.
Det er utruleg viktig òg korleis ein varetek andre urfolks språk
og andre minoritetars språk. Når det gjeld det konkrete spørsmålet
som representanten Linnestad viser til, vil vi kome nærare tilbake
til det.
Men eg vil seie
at regjeringa har gjennomført ei rekkje viktige tiltak for å styrkje
samisk språk, bl.a. i inneverande års statsbudsjett med auka tilskot
til samisk språk i grunnskuleopplæringa og auka kompetanse for tilsette i
barnehagar. Vi jobbar målretta frå dag til dag med ulike spørsmål
som er viktige for å styrkje samisk språk og kultur, i tillegg til
det overordna fokuset vi bl.a. har i denne meldinga.
Når det gjeld
det konkrete spørsmålet som representanten har, vil eg kome nærare
tilbake til det.
Anne Kristine Linnestad (H) [10:32:27 ] : Nå er det sånn at
Norge har tatt en ledende rolle, som det står, i dette arbeidet,
både innenfor FN og i å legge ut denne handlingsplanen på UNESCOs
hjemmeside. Da lurer jeg på: Hvilken betydning vil ministeren si
at det ville hatt dersom Norge ble et av de første landene – ikke
det første, riktignok, men et av de første – som hadde lagt ut en
sånn handlingsplan? Hvilken effekt vil det ha på andre lands behandling
av sine urfolk og deres språk?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [10:32:58 ] : Eg trur noko av det
aller viktigaste vi kan gjere, er å løfte fram urfolk og urfolksrettar
og korleis dei vert varetekne i det norske samfunnet.
Ved opninga av
den samiske språkveka og urfolkstiåret i haust var både underteikna
og Hans Majestet Kongen til stades for å markere at ein frå det
offisielle Noreg si side vektlegg betydninga av korleis vi varetek
både samisk språk og urfolksrettar, og korleis vi jobbar med det framover.
Eg meiner at det er særdeles viktig, og det er sjølvsagt òg eit
poeng – som representanten viser til – korleis vi følgjer opp når
det gjeld publisering av handlingsplan, og det vil vi kome tilbake
til oppfølginga av.
Grete Wold (SV) [10:34:00 ] : Som jeg også nevnte i mitt innlegg,
har vi alle nå store forventninger til den rapporten som sannhets-
og forsoningskommisjonen skal komme med, og også kanskje forventninger
om et noe mer ambisiøst og ikke minst konkret arbeid på dette feltet.
Det er strengt
tatt ikke vi i denne sal som er de viktigste, eller skal være de
viktigste premissleverandørene i det arbeidet som skal gjøres, det
er det samiske folket selv. Når jeg tar kontakt med Sametinget i
ulike saker, hører jeg om deres opplevelse av medvirkning og delaktighet
i ulike prosesser. Kan statsråden si noe om hvordan man legger opp
til en aktiv og reell medvirkning fra det samiske folket i det arbeidet
man nå skal i gang med?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [10:34:44 ] : Eg er særdeles oppteken
av at vi har god medverking og dialog med ulike samiske interesser,
og sjølvsagt òg at vi varetek dei konsultasjonsordningane som er
etablerte, bl.a. med Sametinget. Mi erfaring er at det representanten
Wold tek opp, absolutt er noko samiske interesser vektlegg. Samtidig
opplever eg – eksempelvis i forbindelse med meldinga vi behandlar
i dag – at både Sametinget og andre samiske interesser opplever
at det har vore ein god dialog, òg knytt til innspel og prosess
i samband med den. Eg er oppteken av at vi skal ha det i fortsetjinga
òg, ikkje minst når det gjeld den viktige stortingsmeldinga vi skal
ha neste år – som handlar om levekårsutfordringar og helse innanfor
samiske område – men òg når det gjeld det representanten Wold tek
opp.
Tobias Drevland Lund (R) [10:35:49 ] : I nyhetene bl.a. på
TV 2 og NRK i går kunne vi se at et flertall i Sametinget, bl.a.
bestående av Senterpartiets egen sametingsgruppe, vil be om en uavhengig
gransking av Fosen-saken. Rødt er også av den oppfatning at alle
steiner må snus i denne saken for å finne ut hva som har gått galt,
og ikke minst sørge for at dette ikke skal skje igjen. Hva tenker
statsråden om en slik uavhengig gransking på dette tidspunktet?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [10:36:16 ] : No er det viktige
frå regjeringa si side å ha fullt fokus på å løyse saka. Vi har,
som òg representanten viste til i sitt innlegg i stad, beklaga overfor
reindriftssamane på Fosen at konsesjonsvedtaket inneber eit brot
på menneskerettane, at det krenker reindriftssamane på Fosen si
moglegheit til å dyrke sin kultur. Det er utruleg viktig at ein
no har fokus på å løyse saka, at ein har nær dialog både med reindriftssamane
på Fosen og med Sametinget, og det er ei sak som har høg prioritet
frå regjeringa si side. Når ein har funne ei løysing på det, er
det sjølvsagt òg viktig å ha ein god gjennomgang av saka, men innretninga
på det må eg nesten kome tilbake til.
Elles vil eg vise
til at olje- og energiministeren, som sit med konkret ansvar for
ei oppfølging av Fosen-saka, vil halde ei utgreiing for Stortinget
i starten av neste veke, og det vil verte anledning for Stortinget
til å diskutere oppfølginga av saken.
Tobias Drevland Lund (R) [10:37:23 ] : Jeg takker for svaret.
Sannheten er at staten har hatt svært mange ulike roller i Fosen-saken.
Staten har vært på eiersiden i Fosen vindkraftanlegg gjennom Statkraft.
Staten er konsesjonsmyndighet. Staten har vært partshjelp i rettsprosessen,
staten har gitt investeringer til utbygging gjennom Stortinget,
og staten skal følge opp selve høyesterettsdommen. Mitt spørsmål
til statsråden er: Er statsråden enig i at dette kan understreke
viktigheten av at en slik gransking er uavhengig, og at den er ekstern?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [10:37:56 ] : No trur eg vi skal
ta ting i rett rekkjefølgje. For det første meiner eg at det var
heilt avgjerande viktig at regjeringa i førre veke – både ansvarleg
statsråd, olje- og energiministeren, og statsministeren – beklaga
direkte overfor reindriftssamane på Fosen det menneskerettsbrotet
som er vorte påpeikt frå Høgsterett si side. Det er òg særdeles
viktig at ein no har fullt fokus på å løyse saka, i nær dialog med
reindrifta på Fosen og med Sametinget. Så får ein i forlenginga
av det drøfte korleis ein skal gjennomgå og evaluere saka. Eg vil
i så måte òg vise til det ansvaret som olje- og energiministeren
har, og at olje- og energiministeren sjølv har bedt om å få gjere
greie for saka overfor Stortinget, noko som vil skje måndag.
Presidenten
[10:38:52 ]: Replikkordskiftet er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:39:06 ] : I sin tale til åpningen
av det tredje sametinget i 1997 kom kongen med en beklagelse av
urett som norske myndigheter tidligere har påført det samiske folk
gjennom en hard fornorskningspolitikk. Det var altså i 1997. I dag, den
9. mars 2023, er vi på den 514. dagen med pågående menneskerettighetsbrudd
mot reindriftssamene på Fosen.
Norge har klare
forpliktelser til å ivareta samiske rettigheter og lytte til samer
i saker som angår dem. Dette løftes også fram i komitébehandlingen
av denne stortingsmeldingen, der Sametinget ikke har blitt tatt
med i beslutningen om hva neste års melding om samisk kultur til
Stortinget skal handle om.
Regjeringen kan
ikke fortsette å ta beslutninger i samiske interesser uten å involvere
Sametinget. Snarere må norske myndigheter støtte opp om Sametinget,
og konsultasjonsordningen mellom staten og Sametinget må styrkes
og lovfestes.
Vi i De Grønne
mener at Stortinget kan gjøre mer for at samiske stemmer og perspektiver
skal komme fram. For eksempel bør Stortinget gå inn for en ordning
med samiske observatører i Stortinget og gi Sametinget forslagsrett
i denne sal. Det minste vi kan gjøre, er å invitere Sametingets
president til Stortinget for å legge fram deres perspektiv på Fosen-saken.
Det har vi i De Grønne foreslått for stortingspresidenten, noe vi
håper vil etterkommes.
Fosen-saken vitner
om at vi har lært veldig lite om hvordan vi som stat skal oppføre
oss overfor den samiske befolkningen, som har rett til å utøve sin
kultur på norsk jord. Derfor har vi i De Grønne fremmet et forslag i
behandlingen av denne saken, som jeg herved tar opp, hvor vi ber
regjeringen gjennomgå alle tillatelser til større naturangrep med
negative effekter for reindrift og vurdere disse tillatelsene på
nytt i lys av høyesterettsdommen 11. oktober 2021.
Presidenten
[10:41:02 ]: Representanten Kristoffer Robin Haug har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Lene Vågslid (A) [10:41:16 ] (leiar i komiteen): For Arbeidarpartiet
er det viktig at Noreg skal vere eit føregangsland når det gjeld
å vareta rettane til urfolk og vidareutvikling av det samiske.
No har kommunal-
og forvaltningskomiteen nesten akkurat kome heim frå tre dagars
reise i Aust-Finnmark og Indre Finnmark, der me har møtt fleire
kommunar, møtt samepolitikarar, me har vore i Sametinget og hatt møte
med sametingsrådet. La det ikkje vere nokon tvil: Det at me både
har god dialog, god samhandling og òg gjer det beste me kan for
å forstå kvarandre, er utruleg viktig.
Me høyrer frå
mange kommunar i Indre Finnmark og i Aust-Finnmark, men òg frå Sametinget,
stor bekymring for det samiske språket. Der har Stortinget eit ansvar,
regjeringa har eit ansvar, Sametinget har eit ansvar, men òg kommunane.
Som me kunne høyre frå Arbeidarpartiets gruppeleiar i Sametinget,
Ronny Wilhelmsen, var dette noko Arbeidarpartiet var veldig oppteke av
under plenumsmøtet i Sametinget på onsdag. Det høyrer me òg frå
fleire ordførarar: behovet for å bli sett i budsjettprosessar, men
òg i viktig arbeid med utvikling av samisk språk, kompetanse og
ikkje minst rekruttering.
Det er umogleg,
sjølv om denne saka ikkje handlar om Fosen-dommen, ikkje å kommentere
på den. Det er ingen tvil om at dette arbeidet med oppfølginga av dommen
har teke veldig, veldig lang tid. Eg er glad for at olje- og energiministeren,
og òg regjeringa, har beklaga overfor reindrifta på Fosen, og at
ein viser til vedtaket som er eit brot på menneskerettane.
Det me må gjere
no, og som eg er veldig glad for at kommunalministeren så tydeleg
understrekar, er å ha fullt fokus på å løyse saka. Då registrerer
eg at Raudt i dag vel å trekkje sitt forslag om gransking. Det trur
eg kan vere fornuftig å gjere. Me veit at Sametinget på fredag skal
behandle dette spørsmålet, og i respekt for den behandlinga som
skjer i Sametinget, synest eg det var ryddig og riktig gjort av
partiet Raudt.
Så vil eg understreke
det kommunalministeren og olje- og energiministeren har sagt, at
det vil vere heilt naturleg med ei grundig evaluering av heile saka
når ho har funne si løysing.
På bakgrunn av
det kjem heller ikkje Arbeidarpartiet til å stemme for nokon av
dei lause forslaga som er lagt fram i saka.
Irene Ojala (PF) [10:44:16 ] : I februar i år satte ungdommen
rettsstaten Norge ettertrykkelig på plass. Det har vært underlig
å se hvordan regjeringen har danset i nordavind fra alle kanter
for å slippe å ta ansvar i en sak som handler om Høyesteretts påvisning
av et pågående menneskerettighetsbrudd for reindriftssamene på Fosen.
Det er imidlertid
viktig å være klar over at dagens regjering ikke alene er ansvarlig
for Norges brudd på menneskerettighetene, for i Stortingets behandling
av Fosen-saken i 2015 kommer det fram at samtlige partier reagerte
sterkt da NVE besluttet at det ikke skulle bygges ut på Fosen fordi
prosjektet var uøkonomisk. Det var bare Fremskrittspartiet sin energiminister
som førte saken da. Behandlingen av saken i 2015 viser at disse
partiene var med i presset for å få avgjørelsen til NVE endret til
det som til slutt skulle bli et menneskerettighetsbrudd, slik Høyesterett
slo fast i oktober 2021. Det betyr at ingen av partiene på Stortinget
tok utgangspunkt i at Fosen-fjellet var reinbeiteland.
Så har regjeringen
beklaget overfor reindriften på Fosen at konsesjonsvedtakene som
ble gjort, er et brudd på menneskerettighetene. Regjeringen skal
nå finne en løsning som sikrer reindriftssamenes rettigheter, og
deretter gjøre et nytt vedtak. Hvilket vedtak regjeringen kommer
til, er uvisst, men det finnes flere muligheter. Det ene er riving
av vindturbinene, det andre er avbøtende tiltak, men at ingen vindmøller
rives, og en tredje mulighet er at vindmøllene faktisk må stanse
produksjonen til menneskerettighetsbruddet er rettet opp.
Reindriftssamene
på Fosen kan vinne saken med deres primærstandpunkt om at vindmøllene
rives og områdene revegeteres, men faren med seier i denne saken
for reindriftssamene er at det kan føre til et stort tap på det
menneskelige plan, og det er jeg veldig bekymret for. Hvordan blir
da rollen som syndebukk for mindre strømproduksjon i Midt-Norge
og mindre aktivitet i Fosen-området? Hvordan blir det å bli konfrontert
med dette på den lokale butikken og ellers i lokalsamfunnet når
strømprisene stiger? Hvilket ansvar påligger reindriften, og hvilket
ansvar påligger Stortinget til å gjøre en grundig jobb når det er
snakk om vindkraftutbygging? Den grundige jobben må i det minste
gjøres i Finnmark.
Det er enkelt
å finne en synlig syndebukk i denne saken, og det er reindriften,
men den rette syndebukken er staten, som har gjort et ugyldig vedtak
som strider mot menneskerettighetene. Pasientfokus har et håp om
at denne saken ikke fører til et hat mot reindriften, men at vi
nå tar om så tre føtter i bakken og tenker grundig over hvilken
framtid vi skal ha i og for den samiske befolkningen.
Så vil jeg bare
si at reindriftssamene også er en minoritet blant samene, for det
er få reindriftsutøvere i Norge.
Geir Jørgensen (R) [10:47:29 ] : Samisk språk, kultur og samfunnsliv
bygger på de naturressursene og den næringsmessige praksisen det
samiske folket har, som har vart veldig lenge, men det henger en
mørk sky over hele denne debatten. Vi ser at mulighetene det samiske samfunnet
har til å utvikle sine tradisjonelle næringer, blir stadig mindre.
Når det siste fiskemottaket er stengt, når den siste sjarken er
satt på land i de sjøsamiske fjordene, når den siste reinen er slaktet
og den siste reineieren har gitt opp i kampen mot overmakten – staten
og utbyggerkapitalen – har vi ikke lenger noe samisk språk, kultur
eller samfunnsliv å snakke om, men vi har i dag muligheten til å
rette opp i det.
Rettsstaten kneler
nå under vekten av Fosen-saken. Det som er viktig for oss i Rødt
å framholde, er at rettsstaten må gjelde for reindriften. Den ordningen
vi adresserer i forslagene nr. 5 og 6, om forhåndstiltredelse, altså
at utbyggeren kan få lov til å gå i gang før reindriftens rettslige
status er avklart, må bort. I forslag nr. 6 ber vi regjeringen om
å utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer
som kan avvikle denne ordningen.
Det kan ikke være
slik at rettsstaten ikke skal virke. I Fosen-saken har vi sett dette
tydelig. I 2018 ba FNs rasediskrimineringskomité Norge om å stanse
den pågående utbyggingen fram til at de rettslige forholdene var
avklart. Nei, det kunne man ikke gjøre, sa tidligere statsråd fra
Fremskrittspartiet Kjell-Børge Freiberg da. Her står vi i dag, på
dag nr. 510 eller 512. Slik kan vi ikke ha det.
Det er forbausende
at Fremskrittspartiet, som hevder å være et parti for enkeltindividene
og lov og orden og mot statlige overgrep mot den enkelte, ikke kan
være med og støtte et slik forslag. Det samme gjelder Senterpartiet,
som har varslet at de ikke vil støtte forslaget. Man skulle jo tro
at distriktsnæringene, primærnæringene og matproduksjon lå såpass
langt framme i Senterpartiets politiske program at de kunne ha støttet
forslag om bedre rettssikkerhet for reindriften.
Anne Kristine Linnestad (H) [10:50:53 ] : Samisk språk henger
helt uløselig sammen med samisk kultur og samisk næringsliv. De
samiske kjerneområdene har de samme demografiske utfordringene som
de aller fleste distriktskommunene i Norge, med en stadig større
andel eldre i forhold til barn og unge. Dersom de samiske språkene
skal overleve og utvikles til bærekraftige språk, må muligheten
for opplæring i samisk for samiske barn og unge styrkes, både innenfor
og utenfor kjerneområdene.
Da komiteen var
på besøk i Øst-Finnmark, var meldingen fra samtlige kommuner at
det må utdannes flere lærere som har samisk bakgrunn og samisk språk
som sitt førstespråk. Samtidig må det legges enda bedre til rette
for desentralisert utdanning, slik at flere med samisk bakgrunn
kan ta etter- og videreutdanning i kombinasjon med jobb.
Det er en stor
utfordring når ordførere melder om at 60 pst. av dem som starter
med samisk 1 i 1. klasse, enten slutter med undervisning på samisk
eller velger å bytte fra samisk 1 til samisk 2 i løpet av skoleløpet.
Skal språkene være bærekraftige, er man avhengig av at flere benytter
samisk som sitt hverdagsspråk. På denne bakgrunn ser jeg fram til
den neste stortingsmeldingen, som skal ha kompetanse og rekruttering
som hovedfokus.
Det er et paradoks
når utdannede samiske lærere og pedagoger jobber for Statsforvalteren
for å kontrollere at de samiske skolene og de skolene som tilbyr
samiskundervisning på alle tre nivåer, har det antallet samisktalende
lærere de trenger for å oppfylle kravene i opplæringsloven, samtidig
som mangelen på samiske lærere og pedagoger er veldig stor – ja,
nesten skrikende.
Fra de samiske
skolene er tilbakemeldingene klare på at mangelen på læremidler
er svært stor. Det må utvikles både ordinære og ikke minst digitale
læremidler samtidig som utdanningsinstitusjonene må ta vare på samiske
språkbærere og bruke dem som ressurser i utdanningene. Samiske kunstnere,
kulturutøvere og kulturinstitusjoner bidrar til å styrke samiske
språk. Jeg ser fram til at det samiske nasjonalteateret, Beaivváš,
som i disse dager reiser seg i Kautokeino, åpner i 2024. Sammen
med det internasjonale samiske filminstituttet, den samiske videregående
skolen og reindriftsskolen blir det et kraftsentrum og et viktig
bidrag for å utvikle bærekraftig kulturliv, språk og samisk næringsliv
i Kautokeino og Karasjok spesielt og for hele det samiske miljøet
generelt.
Kultur- og likestillingsdepartementet
skal sørge for at samiske perspektiver blir ivaretatt i den nasjonale kulturpolitikken,
og at samisk språk og kultur skal ivaretas i relevante kulturpolitiske
strategier og dokumenter i Stortinget. Derfor vil Høyre påpeke viktigheten
av at samisk språk og kultur ivaretas når kunstnermeldingen blir
lagt fram for Stortinget.
Høyre støtter
ikke de løse forslagene som er lagt fram i saken.
Irene Ojala (PF) [10:54:01 ] : Som representant for Pasientfokus
representerer jeg og har velgere fra alle de ulike kulturene i Finnmark,
både samiske reindriftsutøvere, kystsamisk befolkning, kvener, nordmenn
og de som har flyttet til Finnmark av andre årsaker opp gjennom
årene.
For noen år siden
ble finnmarkingene omtalt som latsabber av en stortingsrepresentant.
I dag kan vi lese at finnmarkingene må skjerpe seg fordi vi stiller
spørsmål om vindkraft. Finansmannen og redaktøren Trygve Hegnar
skriver i Finansavisen om «grådige samer», og at vi «ikke kan la
samene herje med oss». Videre skriver Hegnar: «Det er på tide å
sette samene litt på plass.»
Dette har ungdommen
lagt merke til, og de synes det er utfordrende å møte både media
og politikere som snakker Finnmark ned.
Dette dreier seg
ikke om prisen på reinkjøtt og samenes rettigheter. Det dreier seg
i bunn og grunn om troen på rettsstaten, og det er den vinklingen
vi må ha først i pannebrasken når vi nå etter hvert fokuserer på Finnmark
med et sørnorsk blikk, for det kan bli svært vanskelig å navigere
framover hvis ikke alle parter i Finnmark blir hørt.
Vi på Stortinget
har et stort ansvar. Vi har et ansvar for hvordan vi bruker språket.
Jeg lurer på om vi er tilbake til den tid da merkelappen om at vi
var både late og udugelige ble slengt etter samiske barn eller finnmarkinger.
Hegnar og hans like er med på å sniknormalisere en språkbruk som
kan bli brukt på arbeidsplasser, i skolegården og mellom folk. Sånn
kan vi ikke ha det i Norge, og der har stortingspolitikere et kjempeansvar
– vi må slutte med stigmatiseringen.
Norge trenger
derfor kloke politikere og politikere som ikke lar seg styre av
manglende kunnskap og stereotyp framstilling. Som jeg har sagt:
Vi i Finnmark er et folk av samer, kvener, finner eller norske,
og vi tilhører alle etter hvert det nordlige folk. Det gjør at vi
også setter pris på de menneskene som har flyttet fra andre land
til Finnmark, og som er med på å bygge Finnmark for framtiden sammen
med oss. Derfor må man snakke ikke bare om Øst-Finnmark eller Sametinget
– man må snakke om Alta og Kautokeino, som nærmest er trukket ut
av kartet over Finnmark når det gjelder samiske kvinners rettigheter
til fødetilbud, kveners rettigheter og norske kvinners rettigheter.
Vi må ha kunnskap, og vi har i denne sal alle muligheter til å skaffe
oss kunnskap hvis vi vil. Det er viljen det står på, og det håper
jeg virkelig at vi skal gjøre noe med.
Sofie Marhaug (R) [10:56:56 ] : Rødt satt ikke på Stortinget
da Fosen-saken sist var til debatt i Stortinget, men vi satt i fylkestinget.
Det var én representant i 2008 som stemte imot utbyggingen på Fosen,
og det var Ronny Kjelsberg fra Rødt.
Fosen-dommen handler
om retten til samisk kulturutøvelse. Derfor er også Fosen-saken
viktig i dagens debatt. Til VG i går sa Jonas Gahr Støre følgende:
«Som Høyesterett slår fast har samer
en rett etter vår menneskerettlovgivning, til å utøve sin kultur.
På den ene siden. Og på den andre siden at dette er et fylke som
alle andre regioner i Norge som trenger mer kraft.»
Dette tyder på
at statsministeren i Norge ikke forstår hva det betyr å ha sluttet
seg til de sivile og politiske menneskerettighetene, hva den retten
til kulturutøvelse egentlig betyr. Hvis man leser Fosen-dommen,
som jeg vil anta at regjeringen har gjort i løpet av de mer enn
500 dagene de har hatt på seg til å lese den dommen, diskuterer
Høyesterett om det er rimelig å sette det såkalt grønne skiftet
opp mot kulturutøvelsen til reindriftssamene.
Det Høyesterett
skriver i avsnitt 143, er at de sivile og politiske rettighetene
i artikkel 27, som er det dommen handler om, ikke åpner for interesseavveining.
Hvis det dreier seg om grunnleggende rettigheter som står opp mot
hverandre, kan man diskutere hva som er riktig, og derfor diskuterer
også Høyesterett det. Det Høyesterett skriver i dommen, er at retten
til miljø kan være et sånt hensyn, men da peker Høyesterett på at
NVE pekte på en rekke andre lokaliseringer for vindturbinene. Det
var mulig å bygge ut uten konflikt med reindriftsområdene. Derfor
vil jeg sitere fra dommen:
«Slik saken er opplyst for Høyesterett,
må jeg legge til grunn at hensynet til «det grønne skiftet» også
kunne vært ivaretatt ved å velge andre – og for reindriften mindre
inngripende – utbyggingsalternativer.»
Det grønne skiftet
regnes ikke av Høyesterett her som et hensyn man kan veie opp mot
samers kulturutøvelse. Det er derfor Norge har brutt menneskerettighetene,
så det er faktisk ikke mulig å si at på den ene siden må vi ta hensyn
til samisk kulturutøvelse, og på den andre siden må vi la turbinen
stå. Slik er ikke Høyesteretts dom.
Erlend Wiborg (FrP) [11:00:05 ] : Det har vært en god debatt,
men jeg vil si at det kom et ganske oppsiktsvekkende innlegg fra
denne talerstol fra Miljøpartiet De Grønne. Stortinget er demokratiets
høyborg, her er folkets valgte representanter. Så tar Miljøpartiet
De Grønne til orde for at man nå skal gi forslagsrett for ikke-valgte
representanter, basert på etnisitet. Det strider med hele den demokratiske
grunntanken om at velgerne i Norge – alle velgerne – har lik mulighet
til å påvirke. Her ønsker altså Miljøpartiet De Grønne å gi ytterligere
særrettigheter, basert på etnisitet. Det er noe jeg vil advare sterkt
mot, og jeg håper også at Miljøpartiet De Grønne legger bort det
forslaget.
Marie Sneve Martinussen (R) [11:01:23 ] : Jeg lover å ikke
synge, men da jeg var liten, lærte jeg en sang som av mange omtales
som Finnmarkssangen, der refrenget er slik:
«Kem e du? Kem e æ? Kem e vi som
e her?
Kor har du vært og kor e det du
ska hen?
Kor i all verden kommer du i fra?
Ka vet vi, om oss sjøl?
(…)
Når det blir spørsmål om tilhørighet.»
Det høres litt
forvirrende ut til å være en sang som skal handle om ett fylke,
men det er ikke rart at man i Finnmark er litt identitetsforvirret,
for det er en del av Norge som har vært gjenstand for fornorskingspolitikk, som
har vært gjenstand for språklig, religiøs, kulturell og politisk
undertrykking fra storsamfunnet, fra staten og fra Stortinget gjennom
flere hundre år.
Vi har en situasjon
der mange rett og slett ikke vet helt hvor de kommer fra. Man har
oldemødre der noen er samiske, noen er kvenske, noen er finske,
noen kommer fra Troms, noen kommer fra Sørlandet, og hvem er man
egentlig da?
Det denne meldingen
handler om, dreier seg for mange også om å ta tilbake identitet,
en identitet som er blitt tatt bort gjennom en fornorskingspolitikk
der man ikke har fått lov til å utøve språket sitt, ikke fått lov
til å utøve kulturen sin eller religionen sin, og den må tas tilbake.
På samme måte som vi noen ganger i naturen må bringe arter tilbake
eller ta vare på kulturlandskap, må vi ta tilbake mye av den samiske
identiteten som er blitt tatt fra generasjonen min, men også generasjoner
før meg.
Det betyr at jobben
til Stortinget, til storsamfunnet, ikke bare handler om ikke å forverre
situasjonen fra nå og framover – den handler om å forbedre. Det
er derfor ethvert arealinngrep, enhver tvangssammenslåing over hodet
på folket i Finnmark, ethvert rasistisk uttrykk – som jeg vil si
representanten Ojala ga klart uttrykk for er helt uakseptabelt –
blir så alvorlig. Vi som sitter i Stortinget nå og de som er i regjering
nå, er sist i rekken i en lang, lang historie med urett mot det
samiske, med urett mot urfolket vårt.
Derfor er det
en enorm oppgave å gjenreise både tillit og den muligheten man bør
ha til å utøve sin kultur og ta tilbake sitt språk når man er en
del av det folket som nasjonen Norge har bygd sin stat oppå – for
det er egentlig det som har skjedd. Den norske stat har kommet og
bygd sin stat oppå folket som var der fra før av. Det er en oppgave
jeg håper at alle representanter fra alle partier og alle deler
av Norge tar på største alvor, og det er derfor det blir så sterkt
når man snakker om en sak som Fosen-saken. Det er derfor det blir
så sterkt for aktivistene som var rundt i Oslos gater i forrige
uke, for det handler ikke «bare» om ett område og én sak, det handler
om den store kampen om identiteten vår.
Runar Sjåstad (A) [11:04:35 ] : Reindriften er viktig for å
bevare samisk språk, kultur og samfunnsliv. Samtidig merker man
seg at Regional analyse for samiske områder 2020 viser en stor nedgang
i folketall, også i samiske områder. Levende lokalsamfunn er en
forutsetning også for å bevare og utvikle samisk kultur.
Det har vært nevnt
fra talerstolen at det snart ikke er mulig å videreutvikle samiske
næringer og samiske samfunn. Man viser bl.a. til at reindriften
fikk så mange saker som gikk imot dem, at de til slutt ga opp. Jeg
tror at det står atskillig bedre til med reindriften enn som så.
Vi har høye reintall, kanskje høyere enn noen gang før. De aller fleste
områdene er tatt i bruk for denne næringen, og de har en bruksrett.
Jeg tror at vi
skal fokusere på å videreutvikle samiske næringer, men samtidig
må vi tørre å spørre oss hva vi skal leve av. På hvilken måte kan
vi ivareta hensynet til samisk næringsliv og kultur og samtidig
sørge for bosetting og sysselsetting? Vi vet at det ikke er plass
til flere i reindriften. Vi vet at det ikke er plass i reindriften
til alle som ønsker å være en del av den næringen. Vi må ha flere
bein å stå på. Sameksistens mellom folk og næring er avgjørende
hvis vi skal ha velfungerende samfunn hvor alle, også i nord, kan
ha mulighet til å leve det gode liv fra vugge til grav.
Lars Haltbrekken (SV) [11:06:48 ] : Den siste uken er det blitt
skrevet norgeshistorie – ikke av regjeringen, ikke av Stortinget,
men av unge samiske aktivister som for alvor har fått satt en av
de alvorligste sakene i Norge i de siste årene på dagsordenen. Det
har aldri skjedd før at en kraftutbygging i Norge er blitt dømt
av Høyesterett for å bryte menneskerettighetene, og det er alvorlig at
det måtte sivil ulydighet-aksjoner til, fra samiske aktivister og
fra miljøvernere, for å få regjeringen for alvor på banen.
Beklagelsen som
til slutt kom fra både statsministeren og olje- og energiministeren,
satt langt inne. Vi så i starten av uken med aksjoner at man verken
ville ta ordet «menneskerettighetsbrudd» i sin munn eller beklage
at dette hadde skjedd. Til slutt kom beklagelsen og innrømmelsen
av at det er et pågående menneskerettighetsbrudd vi står overfor.
Det tror vi var helt avgjørende for at vi skal komme videre i denne
saken. At regjeringen nå innrømmer at det er et pågående menneskerettighetsbrudd,
gjør også regjeringen forpliktet til å sørge for at dette menneskerettighetsbruddet
snarest opphører.
Det må gjenoppbygges
en tillit til den samiske befolkningen. Det er ingen tillit i dag,
når det er de samme personene som behandlet konsesjonssøknaden i
2013 som også nå sitter og behandler oppfølgingen av høyesterettsdommen.
Denne saken kan være starten på den forsoningen som trengs mellom
det norske samfunnet og samene. Tidligere sametingspresident Aili
Keskitalo har lagt fram et forslag om å få bort vindkraftverkene
på Fosen, revegetere området og føre det tilbake til naturen. Keskitalo
sier at det vil være den beste starten på den forsoningen vi må
igjennom. I dag er det samene på Fosen som bærer de enorme konsekvensene
av menneskerettighetsbruddet. Det må det bli slutt på.
Presidenten
[11:09:52 ]: Representanten Irene Ojala har hatt ordet to
ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Irene Ojala (PF) [11:10:02 ] : Sjåstad har helt rett i det
han sier om at vi er nødt til å finne en velfungerende sameksistens
for folk i Finnmark. Etter Alta-Kautokeinosaken har vi fått nye
lover – sameloven fra 1987, finnmarksloven fra 2005 og reindriftsloven
som ble revidert i 2009, og mange av oss som har fulgt Fosen-saken, har
hørt om konsultasjonsretten mellom staten og Sametinget. Alle disse
lovene har i seg hvordan man skal ivareta arealene i Finnmark på
en økologisk bærekraftig måte for framtiden. Derfor er det svært
viktig at vi forholder oss til de lovene når man nå skal begynne
å gjøre noe i Finnmark, at vi har folket med oss. Hvis ikke skaper
dere mer splid – eller vi gjør det, jeg er med på det selv her på
Stortinget. Vi er nødt til å snakke med alle berørte parter, og
vi må gjøre det på en måte som skaper tillit. Det er vi som har
ansvaret for å få tilliten hos folket, det er ikke folket som skal
gi oss tillit. Skjønner alle det? Vi skal få folket med oss, og
vi skal ikke lure noen, vi skal gjøre det ærlig og oppriktig.
Presidenten
[11:11:01 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel