Irene Ojala (PF) [11:13:15] (ordfører for saken): Takk til komiteen for godt samarbeid i denne saken.

Venstre har lagt fram et representantforslag om at Stortinget skal be regjeringen utarbeide en egen stortingsmelding som ser barn og foreldres situasjon i et forebyggingsperspektiv, og som går på tvers av sektorer og på tvers av forvaltningsnivå. Dette handler om hvordan foreldrenes psykiske helse påvirker barns oppvekst og familiens situasjon. Fare for psykisk uhelse hos foreldre kan ofte påvirkes av hvordan foreldrene møtes av helsepersonell i svangerskapsomsorgen, hos fastlegen, på helsestasjonen og i spesialisthelsetjenesten. Det gjelder også hvordan familien møtes i spesialisthelsetjenesten rundt fødselen, og hvordan familien møtes i barseltiden, både i spesialisthelsetjenesten og på helsestasjonen.

Hvis en familie får psykiske utfordringer og får behov for støtte fra kommunens og spesialisthelsetjenestens psykisk helse-tilbud eller familievernet, fastlegen, Nav eller barnevernet – altså svært mange instanser – har måten familiene blir møtt på, en svært stor betydning.

Pasientfokus er enig med Venstre og fremmer derfor forslaget. I tillegg fremmes det i innstillingen to andre mindretallsforslag.

Slik jeg oppfatter innstillingen, er hele komiteen enig om at det er viktig med forebyggingsperspektivet, og at det er viktig å se tilbudet til disse familiene på tvers av sektorer, men flertallet i komiteen fremmer komiteens tilråding om at representantforslaget ikke skal vedtas.

Fra Pasientfokus’ side er det viktig at foreldrenes psykiske uhelse blir tatt alvorlig. Vi har allerede flere gode verktøy å jobbe videre med uten en ny stortingsmelding. Jeg nevner St.meld. nr. 12 for 2008–2009, kjent som En gledelig begivenhet. Stortingsmeldingen kom i en tid med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i regjering, og fra da har flere partier i denne sal hatt regjeringsansvar. Nå er ringen sluttet, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fått ansvar igjen, med støtte fra SV.

Meldingen viser til målet om at gravide, fødende og familien skulle oppleve en fødsels- og barselomsorg i primær- og spesialisthelsetjenesten med en bedre organisering av tjenesten og bedre utnyttelse av ressurser og personell. Hele tjenesten skulle ses i sammenheng, slik at det skulle skapes helhetlige pasientforløp til beste for pasienten – for den gravide kvinnen via tjenestene rundt fødsel og barnets første leveår, hvor foreldrenes psykiske helse skulle ivaretas på en god måte, til beste for barnets oppvekst og familiens situasjon.

Alle kvinner, barn i magen, nyfødte og fedre – uansett hvor i Norge den gledelige begivenheten skjer – har rett til god og likeverdig helsehjelp i svangerskapet, under fødselen og i barnets oppvekst. Vi har altså St.meld. nr. 12. Det er en god tekst i meldingen, og det er kanskje på tide at vi sammen, samlet på Stortinget, tar fram stortingsmeldingen En gledelig begivenhet fra 2009 og aktiverer teksten i aktiv handling.

Utover det tar jeg opp forslag nr. 2 som Pasientfokus har fremmet sammen med SV og Rødt, og forslag nr. 3, fra Pasientfokus.

Tove Elise Madland (A) [11:16:35]: «Fylt av glede over livets under» er ein av dei finaste songane. Ja, det er eit under kvar gong eit nytt barn blir født, eit lite under som er prisgitt sine omgivnader, sine foreldre og vaksne som gjev tryggleik og omsorg. Å sikre at barn får ein god oppvekst, ein god start på livet, er heilt avgjerande for utviklinga vidare. Difor er det svært viktig med god svangerskapskontroll. Den speler ei avgjerande rolle. God oppfølging gjennom heile svangerskapet er nettopp for å hindre uhelse hos foreldre, foster og spedbarn.

Difor er eg svært glad for at regjeringa satsar stort på førebygging og å hindre uhelse. Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil omhandle eit heilskapleg svangerskaps-, føde- og barseltilbod. Svangerskapsomsorga og føde- og barselomsorga i Noreg held høg kvalitet, men me må heile tida halde fokus på dette: å sikre ei så god og trygg oppleving som mogleg. Denne tida er avgjerande for korleis ein meistrar livet vidare.

I tillegg jobbar regjeringa med ein opptrappingsplan for psykisk helse, kor nettopp svangerskap, føde og barsel og evne til eiga livsmeistring er heilt sentrale emne. Samtidig styrkjer me både helsestasjon og skulehelseteneste. Å sjå heilskapen, å sjå saumlause tenester som òg er sektorovergripande, er regjeringa oppteken av. Helsepersonellkommisjonen si utgreiing viser med all tydelegheit at me som politikarar må bli betre til å sjå heilskapen i tenestene. Å løyve meir pengar har fram til no vore løysinga på utfordringane i helsetenesta, men i nær framtid vil det ikkje vere kor mykje pengar me gjev, som avgrensar helsetenesta, men om det vil vere nok fagfolk. Me må difor gjere den krevjande øvinga det er å prioritere.

For at innbyggjarane skal ha gode tenester, er det viktig å satse på fagfolka, dei som står innbyggjarane nærmast, om det er i kommunehelsetenesta eller i spesialisthelsetenesta. Arbeidarpartiet og Senterpartiet er glade for å kunne vise til denne viktige satsinga, og vil understreke at levekår, sosial mobilitet og barnefattigdom heng tett saman med folkehelse og den enkelte si moglegheit til å vareta si psykiske og fysiske helse. På den måten varetek ein barnet og familien, slik at dei blir sikra den beste starten på livet dei første 1 001 dagane. Folkehelsemeldinga, som regjeringa vil koma til Stortinget med til våren, tek opp i seg desse viktige faktorane.

Ved alle livets fasar skal fellesskapet stille opp når ein treng det. Slik har det vore, og slik vil det vere framover. Eg er glad for at regjeringa set fellesskapet og like moglegheiter så sentralt i vår felles helseteneste, nemleg at kvar og ein av oss skal meistre eige liv, og òg sikre våre barn dei beste moglegheiter for å sikre sine liv.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [11:19:34]: Eg vil først takke forslagsstillarane for å løfte fram eit veldig viktig område. Barsel er ei tid med store endringar for kropp og sjel – fysisk og psykisk. Etter fødselen forandrar kroppen seg. Livmora skal tilbake til førgravid tilstand, og mjølkeproduksjonen blir sett i gang. Heile livssituasjonen til barselkvinna blir forandra. Ein liten krabat blir det viktigaste, og midt oppe i dette står kvinna med sine tankar, følelsar og psykiske behov. Barselkvinner ønskjer å bli møtte på dei behova og dei ønska dei har, og at det er rom og kapasitet til dette. I ein sårbar situasjon ønskjer ein å bli møtt der ein er, få dekt dei behova ein har. Tryggleik i ei tid med store forandringar er viktig.

Senterpartiet meiner at å sørgje for gode oppvekstvilkår for barn er blant dei viktigaste oppgåvene i samfunnet vårt. Tryggleik for familiane er viktig. Me ser no fallande fødselstal i Noreg, og eit krafttak for sosial utjamning er viktig for å snu denne trenden. Vår familiepolitikk skal bidra til å jamne ut sosiale forskjellar, skape god livskvalitet og gje alle barn rett til ein trygg og god oppvekst.

Senterpartiet meiner at me må gje kommunane god økonomi for å sikre gode og trygge oppvekstvilkår. Det gjev gode utviklingsmoglegheiter for alle barn og bidrar til sosial mobilitet og utjamning. Nettopp dette blir temaet i ei stortingsmelding som kjem. Me føreslår og kjem framleis til å føreslå målretta tiltak for å redusere fattigdom, hjelpe barn i utsette familiar, sikre god inkludering i samfunnet og førebyggje utanforskap.

Regjeringa skal i løpet av året leggje fram fleire arbeid. I år kjem både den nasjonale helse- og samhandlingsplanen, folkehelsemeldinga og opptrappingsplanen for psykisk helse. Her vil det vere naturleg å følgje opp levevilkår, sosial mobilitet, barnefattigdom og den fysiske og psykiske helsa til befolkninga. Det er viktig å sjå alt dette i samanheng. For å gje best moglege helsetenester og oppfølging til barnet, foreldra og familien samt å få eit meir heilskapleg helsetilbod vil det vere viktig med ein gjennomgang av tilboda knytte til svangerskap, barsel og helseoppfølging av barn og foreldre. Tilboda må styrkjast, og det må kome konkrete, handlingsorienterte mål for den psykiske helsa til kvinner.

Morten Wold (FrP) [11:22:24]: Intensjonen i dette forslaget er god. Det er ikke bare bare å bli småbarnsforeldre, og for dem som strever litt ekstra, kan det oppleves veldig tungt dersom man ikke får nødvendig hjelp og oppfølging.

Det å sikre god psykisk og fysisk helsehjelp til foreldre er også en investering i barnas helse og livskvalitet. Vi vet at mye psykisk uhelse bæres med oss allerede fra ung alder. Vi trenger bedre rutiner for å fange opp dem som faller utenfor, og sikre at alle som trenger det, får nødvendig helsehjelp. Det er viktig at helsetjenestene tilpasses familienes behov, og at de tar utgangspunkt i at alle er forskjellige og har ulike behov.

Det å sikre trygg og god barselomsorg over hele landet er et viktig tiltak for å trygge foreldrene. Derfor er det synd at det kuttes i fødetilbudet flere steder, og at ABC-enheten på Ullevål legges ned. Slike beslutninger gjør at det for mange kvinner kan føles mer utrygt å føde, og at tiden før og etter fødsel oppleves tyngre enn nødvendig.

Kortere liggetid på sykehusene gjør også at familiene raskere kommer hjem med barna, og det er i denne fasen mange opplever å ikke få nødvendig hjelp. Her bør det legges inn en ekstra innsats, slik at det skal være lett å be om hjelp, også etter fødsel.

Vi trenger tiltak som sørger for at de ulike tjenestene snakker bedre sammen og svarer på de utfordringene som finnes. Dette vil skape tryggere rammer for familiene. Et styrket helsetilbud vil komme alle til gode og være et viktig bidrag til å forebygge psykisk uhelse.

Fremskrittspartiet er skeptisk til selve forslaget om at det skal lages en egen melding til Stortinget for å utrede hvordan man kan forebygge negative konsekvenser som følge av foreldres uhelse. Vi mener det vil ta for lang tid, og at resultatet vil bli for lite forpliktende. Vi vet allerede hvor skoen trykker. Det å styrke det generelle psykiske helsetilbudet slik at man kan få hjelp når man trenger det, er et viktig skritt i riktig retning.

Derfor er Fremskrittspartiet med på forslaget om at regjeringen heller skal komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak som sørger for bedre kommunikasjon og kontinuitet i helsetjenestene til foreldre og barn. Dette vil kunne sikre raskere fremdrift og konkrete tiltak som faktisk kan være med på å løse utfordringene, fremfor unødvendige utredninger og byråkrati som ikke forplikter oss til noe som helst.

Jeg tar med dette opp det forslaget som Fremskrittspartiet er en del av.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) [11:25:20]: Det er et ordtak som heter at én fugl i hånden er bedre enn ti på taket. Det er kanskje litt underlig. Jeg tror det er mye bedre for fuglene, i hvert fall, å stå på taket enn å være i hånden min, men det uttrykker kanskje at det som er mest håndfast og konkret er bedre enn det som er usikkert og utsvevende.

I SV er vi gode – kanskje for gode – til å be om utvalg, store utredninger og stortingsmeldinger. Jeg har selv i den korte tiden jeg har vært vararepresentant etterlyst, bedt om og foreslått meldinger, NOU-er og planer. Samtidig liker jeg å tenke at vi i SV er utålmodige, vi vil ha konkrete resultater som merkes. Da er ikke alltid stortingsmeldinger den rette veien å gå, og det har jeg også fått merke i min tid her på Stortinget.

Stortinget har, som påvist i komitéinnstillingen, vedtatt svært konkret politikk for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, og vi merker oss at regjeringen har planlagt en rekke meldinger og rapporter. Vi forutsetter at disse er konkrete og tydelige og inneholder politiske forslag som raskt kan settes ut i livet og gi en bedre oppfølging de første 1 001 dagene av barns liv enn det vi har i dag.

SV vil ikke be om nye NOU-er og stortingsmeldinger på dette feltet, men har store forventninger til departementets arbeid med kommende helse- og samhandlingsplan. Stortinget har eksplisitt bedt om at regjeringens plan har en helhetlig gjennomgang av føde- og barseltilbudet og sikrer kvinner nødvendig helsefaglig oppfølging etter fødsel. Det haster med å få dette på plass. Det kan ikke utsettes til en stortingsmelding om et år eller to.

Det å vente eller å få et barn med funksjonsnedsettelse er en ekstra belastning for foreldre. Oppfølgingen av disse familiene er ikke god nok i dag, og vi har bl.a. derfor foreslått at habilitering skal bli en del av en nasjonal helse- og samhandlingsplan, og at regjeringen må legge fram en nasjonal modell for veiledning i hjemmet og hverdagslivet til barn med nedsatt funksjonsevne. Begge disse forslagene ligger til behandling i helsekomiteen, og det er bare å vedta dem.

I Oslo har det rød-grønne byrådet satset på hjemmebesøk gjennom Nye familier og Oslohjelpa. Begge tiltakene er relevante for temaet vi tar opp i dag. På Arbeiderpartiet og Senterpartiets vakt i regjeringskontorene, derimot, nedlegges gode tilbud som ABC-klinikken på Ullevål, lokale fødestuer og fødeavdelinger landet rundt. På deres vakt ser jordmødre på det offentlige sykehuset Ullevål seg tvunget til å etablere et privat fødetilbud. Det er denne politikken Senterpartiet og Arbeiderpartiet administrerer fra regjeringskontorene. I denne situasjonen kreves det akutt handling og endret politikk, ikke nye stortingsmeldinger.

Sandra Bruflot (H) [11:28:35]: De første 1 001 dagene, gjennom svangerskapet og til barnet er to år, har avgjørende betydning for barnets helse og livskvalitet. Så vet vi at det er foreldrenes helse og livskvalitet som har mest å si for hvordan barnet har det. Det er litt av et ansvar, og det er et privilegium å få lov til å ha et sånt ansvar.

Partiene på venstresiden trekker fram et vedtak gjort i Stortinget om oppfølging etter fødsel og vedtak om å forebygge og behandle fødselsdepresjon. Det er bra. Høyre har selv vært med på å fremme disse vedtakene og er helt enig i at det er viktig. Men selv om man kan argumentere med at de to første årene av et barns liv er etter fødsel, er jo noe av poenget med forslaget at dette strekker seg utover akkurat det som skjer på sykehuset og i den aller første tiden etterpå.

Når foreldre med små barn strever, sliter helsepersonell med å fange det opp, og de som har det vanskelig, vet ikke hvor man skal henvende seg for å få hjelp til det. I likhet med SV, Rødt og Pasientfokus håper også vi i Høyre på at det kommer konkrete politiske forslag i meldingene regjeringen varsler, forslag som skal sørge for at man får bedre oppfølging i de første 1 001 dagene. Det er likevel litt typisk at dette er fordelt på tre meldinger og planer: ny folkehelsemelding, nasjonal helse- og samhandlingsplan og ny opptrappingsplan for psykisk helse.

Vi fremmer forslag om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte for å sikre bedre kommunikasjon og kontinuitet i helsetjenestene for foreldre og barn i de første 1 001 dagene, men ser også fram til å se hvilke forslag som kommer i de varslede meldingene fra regjeringen.

Abid Raja (V) [11:30:48]: I august i fjor, under Arendalsuka, var jeg invitert sammen med flere politikere til en debatt i regi av Landsforeningen 1 001 dager og Home-Start. Debatten handlet om hvordan vi kan gi alle barn en trygg start på livet. Det gjør vi særlig gjennom å sette foreldres psykiske helse på kartet og styrke den innsatsen som gjøres gjennom svangerskapet og fram til barnet fyller to år. Resultatet av den debatten for Venstres del var det forslaget som vi behandler i salen i dag. Da jeg gikk ut av den debatten, var jeg overbevist om at vi fram til nå ikke har gjort det vi kan for å støtte og bygge lag rundt nye familier. Det får alvorlige konsekvenser for små barn og deres familier. Jeg trodde ikke Venstre var alene om å mene det etter den debatten. Det trodde jeg at vi var flere om, men det har behandlingen av denne saken vist at vi likevel kanskje ikke er.

Noen ganger har man i opposisjon troen på at et forslag selvsagt blir vedtatt, iallfall at noe av det kommer til å bli vedtatt. Dette forslaget som jeg var med på å fremme, har jeg følt og tenkt var i den kategorien, men nei da. Og det er rart, for til tross for at forskning viser at foreldre som opplever trygghet og omsorg, blir rustet til å gi trygghet og omsorg videre, og til tross for at de første 1 001 dagene, tiden gjennom svangerskapet til og med barnet fyller to år, har avgjørende betydning for barnets helse og livskvalitet, og til tross for at vi fikk en tydelig beskjed om hvor viktig det er å gi omfattende støtte til foreldre i barnets 1 001 første levedager og forbedre kvaliteten på tjenester for små barn og deres familier gjennom å sørge for lavterskeltilbud og lik tilgjengelighet til tjenestene, så er ikke regjeringen interessert i å lytte til alt dette. Det er heller ikke SV, selv om SVs representant som var der i den debatten, var det, og det er mildt sagt skuffende.

Forskning viser at når foreldre med små barn strever, mangler norsk helsepersonell fortsatt rutiner for å fange opp disse, og at de som opplever å ha det vanskelig, ikke vet hvor de kan henvende seg. Det mangler kontinuitet og kommunikasjon mellom tjenestene.

Alt dette er rett og slett ikke bra nok. Dersom man ikke lykkes bedre med å ta vare på foreldrene, får dette også konsekvenser for barna. Foreldrene er de viktigste omsorgspersonene i et barns liv, og dersom man ikke lykkes bedre med å ta vare på foreldrene, får dette også konsekvenser for barna og for samfunnets utvikling. Vi må lykkes med å gi barna en trygg og god start på livet, og til det trenger vi ikke bare en stortingsmelding, selv om den tar lang tid å lage – det går an å gjøre flere ting på én gang. Det er faktisk mulig å sette i gang en melding og sette i gang flere tiltak samtidig. Det har vi gjort mange ganger tidligere, i den forrige regjeringen.

Jeg trodde virkelig at i det minste noe ville bli vedtatt med bakgrunn i dette forslaget, som jo er så viktig og nødvendig, men så skuffende feil kan man ta.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:34:02]: En god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg betyr ikke at den vil forholde seg god konstant, eller at det ikke er rom for forbedringer. En god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg er faktisk alltid ferskvare. Den skal møte hver eneste unge som blir født, og den skal møte ulike typer kvinner som bærer et barn. I dette forslaget slår en fast at det som skjer i svangerskapet, er utrolig viktig for barnet som skal vokse fram.

Stortinget vedtok mange gode forslag i fjor, og det må vi ha med oss nå i dette representantforslaget om barnets 1 001 første dager. Det ble vedtatt et perspektiv, som jeg forventer at regjeringen faktisk følger opp, når det gjelder svangerskap, fødsel og barsel.

Det er mange ordninger som blir viktige, alt fra barnetrygd til permisjonsordninger de første årene, som alle skal passe inn i, og som ofte er rigide for mange, for familier, kvinner og barn er forskjellige. Det er viktig for oss i Kristelig Folkeparti at vi ikke kan vente på en stortingsmelding. Regjeringen burde komme med tiltak før fordi dette er vedtatt. Det er allerede vedtatt at vi skal gjøre en jobb, i alle fall med svangerskap, fødsel og barsel.

Helsestasjonene spiller også en viktig rolle, jordmorkompetansen i kommuner og i sykehus blir ekstremt viktig, og kommunikasjon på alle plan i helsevesenet blir sentralt. Det må også stilles spørsmål til mor og far når de møter til kontroll, ikke bare om barnet, men om hvordan mor og far egentlig tar det. Vi trenger gode rutiner for å følge opp foreldre som sliter. Det er ikke skambelagt.

Noen av oss har hatt mange unger. Vi vet hvordan det var, og vi vet også hvordan psyken vår var. Disse tilbudene må ikke innebære at en automatisk opplever at en blir skilt fra ungene sine. En må faktisk skape tilbud som skaper trygghet. Derfor var Kristelig Folkeparti skuffet over at akkurat de tiltakene – med samtaler, samlivskurs, ikke for at alle på en måte må inn i samme formen, men nettopp for å ta tak i dette, som blir ekstremt viktig – tok altså regjeringen vekk. Det er et viktig premiss at en god barndom varer livet ut, og derfor håper jeg at regjeringen ser sammenhengen og virkelig jobber for dette i det som kommer.

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:37:19]: Barn og unge og deres familier er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Et sentralt mål er å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet for denne gruppen, og vi er allerede godt i gang med det. Regjeringen legger snart fram en ny folkehelsemelding. Vi skal også legge fram en nasjonal helse- og samhandlingsplan mot slutten av året, og før sommeren skal vi legge fram en opptrappingsplan innen hele psykisk helse-feltet.

Gjennom disse meldingene vil regjeringen ta viktige grep for å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet for denne gruppen. Vi vil også legge fram en opptrappingsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten som vil inngå i disse tre arbeidene. Det er et godt grep for å se helheten i tjenestetilbudet. Vi har styrket det øremerkede tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 45 mill. kr for å bidra til bedre tilgjengelighet og bedre kapasitet.

Kunnskap, kompetanse, forskning og ikke minst veiledning til kommunene om tjenestene våre er veldig viktig. Vi har satt av 15 mill. kr til et kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er viktig for å øke kvaliteten på tilbudet i hele landet og gi støtte til fagfolkene våre i tjenesten.

Barne- og familieministeren og jeg er enige med forslagsstillerne i at vi må gi barn og unge muligheten til et godt liv, at arbeidet for barns helse og livskvalitet må starte tidlig, og at det må skje på tvers av sektorene. Vi må se helheten i vår innsats for å kunne gi gode muligheter og forutsetninger til å mestre eget liv. Vi har allerede kommet godt i gang med arbeidet som ser på hvordan vi kan legge til rette for en best mulig start i livet for barn gjennom en god ivaretakelse av foreldrene deres.

Abid Raja (V) [11:49:55]: Alle som har tatt med seg en liten bylt hjem fra fødeavdelingen, vet at man er stolt, spent og livredd på én gang når man går ut døren. Det er utfordrende å føle at man skal klare foreldrerollen alene. Det kan være tabu å ikke føle seg fullt ut lykkelig og sprudlende med små barn hjemme. Det kan oppleves som flaut. Det kan gjøre at en føler på stigma og føler seg utilstrekkelig. Det kan være vondt å be om hjelp.

Det er sårt og vondt å oppleve at det som skal være den perfekte barseltiden, likevel ikke blir det. Det kan også få store konsekvenser for både barn, foreldre, familie og storsamfunn. Mange føler at dette må man takle selv. Da er det viktig at lavterskel hjelp er tilfredsstillende og tilgjengelig for de familiene som trenger det.

Forskning viser at når foreldre med små barn strever, mangler norsk helsepersonell fortsatt rutiner for å fange opp disse, og at de som opplever å ha det vanskelig, ikke vet hvor de kan henvende seg. Det mangler kontinuitet og kommunikasjon mellom tjenestene, og den stadig kortere liggetiden på sykehus er ikke kompensert for med bedre oppfølging etter at man kommer hjem. Det er fortsatt kapasitetsmangel i psykiske helsetjenester i kommunene. Førstelinjetjenesten mangler kunnskap om foreldrenes psykiske helse, og det var først i 2021 at psykisk helse ble innlemmet i Helsedirektoratets fødselsveileder. En fastlege vil i dag, etter å ha gjennomført sin utdanning, visstnok kun ha hatt én time undervisning om foreldres psykiske helse.

Vi må stille oss spørsmålet: Er dette bra nok? Det er jo egentlig ikke det.

Foreldrene er vanligvis de viktigste omsorgspersonene i et barns liv. Dersom man ikke lykkes bedre med å ta vare på foreldrene, får dette også konsekvenser for barnas utvikling og for storsamfunnet. Det er på tide at kunnskapen vi har om denne periodens viktighet og manglene i dagens oppfølging, får større plass i diskusjonen om politiske prioriteringer, men at det også, etter disse diskusjonene, får plass i de ulike tiltakene. Man trenger å tenke nytt om sammensetningen av hjelpesystemene. Det holder ikke at bare helsetjenester, Nav, barnevern og familievern ser problemstillingene alene. For å få det overordnede blikket på problemstillingene kreves det en tverrsektoriell satsing.

President, jeg har 15 sekunder igjen, men istedenfor at jeg løper ned og trykker på knappen for å få mer taletid, kan jeg bare få utvidet dette med 1 minutt? (Latter i salen)

Abid Raja (V) [11:52:56]: Dersom man ikke lykkes bedre med å ta vare på foreldrene, får dette konsekvenser for barna. Nordisk Ministerråd har publisert to rapporter for å fremme tiltak som støtter følelsesmessig utvikling og god psykisk helse de første 1 001 dagene av barns liv. Arbeidet ble lansert i 2022 og viser at tjenestetilbudet er begrenset, og det viser at flere tiltak som utøves i praksis, dessverre har manglende, svak eller ingen evidens på at de faktisk fungerer. Når vi har disse faktaene på bordet, som vi alle kjenner til, da må vi våge å tenke nytt. Vi må våge å tenke mer samtidig.

Det håper jeg at regjeringen vil gjøre. Det håper jeg at statsråden vil gjøre. Statsråden har sagt at de jobber med dette, og jeg ser fram til leveransene fra regjeringen, som jeg håper kommer raskere enn forventet.