Stortinget - Møte torsdag den 16. februar 2023

Dato: 16.02.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 173 L (2022–2023), jf. Prop. 8 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:02:26]

Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helselovgivningen (organisering av klagenemndene, behandling av personopplysninger i pasientskadesaker m.m.) (Innst. 173 L (2022–2023), jf. Prop. 8 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Hans Inge Myrvold (Sp) [] (ordførar for saka): Saka som er til handsaming i Stortinget i dag, omhandlar endringar i pasient- og brukarrettslova, helsepersonellova, pasientskadelova og folketrygdlova. Eg vil takka komiteen for samarbeidet og vil raskt gjera greie for saka.

Bakgrunnen for proposisjonen var forslag som vil gje eit meir einsarta regelverk for dei nemndene som ligg til Helseklage, og som dei er sekretariat for. Vidare er det føreslått mindre strukturelle endringar knytte til organisering og mynde til nemndene, i tillegg til innhenting av opplysningar som er underlagde teieplikt i høve saksførebuing hjå Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda og dessutan klagehandsaming i Helseklage etter folketrygdlova.

Det er relativt stor semje i komiteen knytt til organisatoriske og strukturelle endringar, med unntak av endringar i lov om pasient- og brukarrettar og lov om erstatning ved pasientskade mv. I all hovudsak handlar desse endringane om fullmakter til sekretariatet og innhenting av opplysningar som er underlagde teieplikt ved saksførebuing til organ som skal treffa vedtak i høve pasientskadeerstatning. I dei høva komiteen har avvikande syn, er det Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti som står bak tilrådingane.

Eg legg til grunn at dei partia som ikkje har slutta seg til tilrådingane, vil gjera greie for sitt syn i debatten.

Frå Senterpartiet sin ståstad vil dei føreslåtte endringane kunna bidra til ei betre organisering og ikkje minst gje grunnlag for betre og meir effektiv utgreiing av saker for menneske i ein sårbar og vond situasjon. Utgreiing av pasientskadesaker krev høg presisjon, der ein må innhenta relevant informasjon om årsak til og omfang av skade. I dag vert dette handtert av Norsk pasientskadeerstatning og Helseklage gjennom ei samtykkebasert ordning. Til dei føreslåtte endringane vil det verta gjeve lovheimel til å innhenta denne teiepliktige informasjonen utan opphald. I mange høve vil mangel på eller manglande tilgang gjera arbeidet umogeleg for partane å gjennomføra. Det er ikkje tale om at Norsk pasientskadeerstatning vil få tilgang til fleire forhold eller dokumentasjon utover det som er kravd i dag, berre naudsynte opplysningar i høve grunnlaget for saka.

Dette utløyser sjølvsagt eit inngrep i privatlivet til den som opplysningane gjeld, og er vurdert opp mot krava som er stilte i EMK artikkel 8 og Grunnlova § 102. Senterpartiet har tillit til at Norsk pasientskadeerstatning og Helseklage handsamar informasjon og opplysningar på ein profesjonell og sikker måte i samråd med teiepliktreglane.

Truls Vasvik (A) []: Takk for en god redegjørelse fra saksordføreren.

Som sagt handler denne saken bl.a. om å sikre en mer helhetlig praksis i klagebehandlingen i de ulike klagenemndene for helsetjenestene. Vi får på plass like lange oppnevningstider for de ulike nemndene og at de på samme måte kan delegere myndighet til sekretariatet. Det vil gi en effektivisering uten at det svekker pasientenes rettssikkerhet. Videre vil endringene sikre at nemndene har tilgang på nødvendig informasjon, inkludert taushetsbelagte personopplysninger.

Når saker handler om personskade, vil det være svært vanskelig å se for seg at det ikke er mye relevant informasjon som er taushetsbelagt – heldigvis, kan man kanskje si. Samtidig er det viktig å påpeke at det kun er informasjon som er nødvendig for behandling av klagen, som skal hentes inn. Her er det viktig at det skjer i ordnede former, og jeg er derfor glad for at flertallet også ber regjeringen om å følge opp denne endringen, slik at Stortinget kan være sikker på at det blir i tråd med lovgivers intensjon.

Jeg ser at mindretallet mener at dette er i strid med Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Det er selvfølgelig ikke riktig, særlig ikke når dette er taushetsbelagte opplysninger som Helsedirektoratet og Helfo allerede har mulighet til å innhente.

Jeg vil påstå at mindretallet må velge: Enten må man være bekymret for at det er mange pasientskadesaker som blir omgjort i rettsinstanser fordi det er tatt avgjørelser på manglende faktagrunnlag, eller være motstander mot at klagenemndene skal få den nødvendige informasjonen som de trenger for å fatte gode vedtak. Jeg vil mene at det ikke er mulig å mene begge deler uten å møte seg selv i døra.

Til slutt ønsker flertallet å rette opp en feil i folketrygdloven – det skjer jo, det – slik at klagenemnden har tilgang på de samme opplysningene som Helfo, som er det opprinnelige saksbehandlingsorganet. Det var ikke – og er ikke – intensjonen at Helfo som saksbehandler skal ha tilgang på mer informasjon enn Helseklage som klageinstans.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Proposisjonen foreslår en rekke endringer i helselovgivningen. Høyre støtter de fire lovendringene som blir foreslått, fordi det vil gi en mer helhetlig saksbehandling, men også fordi mange av lovendringene som det her er snakk om, allerede er praksis i dag. Det handler også om å utvide det, slik at det blir et mer helhetlig og ensartet regelverk rundt det.

Når det gjelder endringer i pasientskadeloven som gjelder innhenting av taushetsbelagt informasjon under saksforberedelse, som gjør at Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda med Helseklage som sekretariat skal få hjemmel til informasjonsinnhenting uten samtykke fra skadelidte, har Høyre satt noen spørsmålstegn ved det. Det vil være vanskelig å se for seg en pasientsak der det ikke er behov for informasjon det er taushetsplikt om, og tilgang til slik informasjon vil være vesentlig for å vurdere en sak og utfallet av en sak. Høyre er opptatt av at rettssikkerheten til klageren blir ivaretatt, og at organene som får tilgang til å innhente den informasjonen, må gjøre det på en profesjonell og sikker måte.

Lovhjemmelen åpner også opp for å innhente informasjon som er nødvendig for å utrede en erstatningssak etter pasientskadeloven, som betyr at en ikke skal hente informasjon som ikke er nødvendig for å vurdere en sak eller konkludere i utfallet av en sak. Regjeringens argumentasjon for en slik lovhjemmel er at det vil gi en enklere og mer effektiv saksbehandling. Men Høyre mener at dette må kvalitetssikres, slik at vi får et grunnlag for å si om det faktisk bidrar til en enklere og mer effektiv saksbehandling. Derfor fremmer Høyre i dag sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti forslag om at regjeringen må følge opp denne lovendringen og kvalitetssikre at begrunnelsen for lovendringen faktisk gjør seg gjeldende i praksis.

Helse- og omsorgskomiteen har også et forslag til behandling om gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning. Her vil også saksbehandling og saksbehandlingstid være sentrale tema. For Høyre er det viktig at pasientene sikres rask og god saksbehandling i pasientskadeordningen, og vi ser fram til behandlingen av dette forslaget i Stortinget.

B ård Hoksrud (FrP) []: Fremskrittspartiet har lenge vært bekymret over tilbakemeldingene som kommer om Norsk pasientskadeerstatning, NPE. Både pasienter og advokater har satt store spørsmålstegn ved pasientenes rettssikkerhet og mulighet til å bli hørt i saker som behandles. En stor del av sakene som blir klaget inn, får medhold. Dette kan tyde på at saksbehandlingen ofte ikke treffer godt nok.

Fremskrittspartiet viser til skriftlig innspill fra Personskadeforbundet LTN, som sier:

«Forslaget synes å ta utgangspunkt i forvaltningens behov for raskere saksbehandling og ikke på de skadde pasientenes behov for å sikre nødvendig kvalitet i saksbehandlingen».

Dette er en tilbakemelding som må tas på alvor.

Fremskrittspartiet har nylig lagt fram et forslag i Stortinget om en full gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning og mener at dette bør gjennomføres før man eventuelt gjør større endringer i pasientskadeloven, slik det her legges opp til. Vi trenger en full gjennomgang av NPE for å sikre at pasientene får det de har krav på og ikke blir kasteballer i offentlig byråkrati.

Fremskrittspartiet støtter ikke endringene i pasientskadeloven. Vi ønsker først en full gjennomgang av NPE. Men det er ett punkt i denne saken som jeg mener er spesielt bekymringsfullt, og det er forslaget om en lovhjemmel for innhenting av taushetsbelagte opplysninger i pasientskadesaker uten samtykke. Med et slikt forslag risikerer man at den skadelidende mister kontrollen over sine egne personopplysninger. Det bør være opp til hver enkelt hvilke personopplysninger man deler og anser som nødvendig for saken, man må selv samtykke i å dele personopplysningene. Derfor støtter ikke Fremskrittspartiet innstillingen i saken på dette punktet, og avventer behandlingen av vårt representantforslag om en full gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) []: Det burde være selvsagt at vi som borgere selv ønsker å ha kontroll på hvem som skal ha tilgang til informasjon som er sensitiv og taushetsbelagt. Helseopplysninger er nettopp det. Regjeringen tar ikke personvernet på alvor når de reelt argumenterer for at personvernhensyn kan vike dersom dette kan gi raskere saksbehandling, her i pasientskadeerstatningssaker. Det må være et absolutt krav at det skal innhentes samtykke fra den opplysningene gjelder. Det er forskjell på hastetilgang til pasientopplysninger for den som blir brakt inn til sykehuset i ambulanse og er i en livstruende situasjon, og slike saker som vi snakker om her i dag. Som SV og andre partier understreker i komitéinnstillingen, kan hensynet til mer effektiv saksbehandling aldri være grunn til å svekke pasientsikkerheten og frata pasientene kontroll over egne helseopplysninger. I sak etter sak tøyer vi grensene for personvernet.

Så har noen av partiene i fagkomiteen funnet grunn til å minne om at Norsk pasientskadeerstatning, Pasientklagenemnda og Helseklage får mye, og trolig berettiget, kritikk. I fire av ti saker som bringes inn for domstolene, vinner skadelidte fram. Pasientorganisasjonene har bedt om at hele ordningen bør evalueres, og helse- og omsorgskomiteen har tidligere støttet dette.

SV understreker viktigheten av at forvaltningen har nødvendig tillit, og at vi som borgere kan føle oss trygge på at storsamfunnet har et nødvendig sikkerhetsnett for den som blir utsatt for skade i hjelpeapparatet. Vi må lytte til klager som kommer, for å forbedre oss. Det vil derfor være svært klokt om vi nå får en evaluering av ordningen.

Seher Aydar (R) []: Hvert år får mange helsen sin ødelagt på grunn av feil behandling i helsetjenesten vår. Det er ille i seg selv, men det blir også verre, for når de søker om erstatning, opplever mange at de ikke blir lyttet til, og de opplever mistenkeliggjøring. Det er kommet mye kritikk mot ordningen knyttet til pasientskadeerstatning fra pasienthold, men også fra advokater er det stilt viktige spørsmål ved pasientenes rettssikkerhet og mulighet til å bli hørt i sakene.

Pasientforeningene er tydelige i sine innspill til høringen om proposisjonen på at det er lav tillit til klageordningen for pasientskader. Fra pasientorganisasjoner har det kommet krav om at hele ordningen bør evalueres, og det bør man gjøre. Det bør gjøres før man flikker på ordningen, for det å flikke på ordningen uten å gjøre en ordentlig gjennomgang er feil medisin. Det må gjøres en ordentlig gjennomgang av hele ordningen, og målet må være at de pasientene som søker erstatning, opplever at de blir hørt. Tilliten til ordningen må gjenopprettes, for tillit er helt grunnleggende.

I de endringene regjeringen nå vil gjøre for å få ned saksbehandlingstiden, vil de gi utvidede fullmakter til sekretariatet og ta fra pasientene retten til sine egne helseopplysninger. Flere av høringssvarene påpeker at forslaget om å fjerne krav om samtykke for å få ut taushetsbelagt informasjon er brudd på Grunnlovens paragrafer og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Det mener jeg vil bidra til å svekke tilliten ytterligere, og det er derfor helt feil vei å gå.

Vi i Rødt er kritiske til et lovverk som krever at pasienter som har opplevd en skade, må si fra seg grunnleggende rettigheter og få svekket sin rettssikkerhet for å få vurdert erstatningskravet sitt. Hensynet til mer effektiv saksbehandling kan aldri være grunnen til å svekke pasientsikkerheten og frata pasienter kontroll over egne helseopplysninger. Vi kommer derfor til å stemme imot alle endringer i denne proposisjonen som tar rettigheter fra pasienter og svekker tilliten til ordningen ytterligere.

Irene Ojala (PF) []: Pasientfokus støtter forslagene til lovendring i proposisjonen, med unntak av ett forslag, forslaget om endring i pasientskadeloven, om lovhjemmel i stedet for samtykke ved utlevering av taushetsbelagte opplysninger i pasientskadesaker.

Pasientfokus mener forslaget om lovhjemmel framstår som en uforholdsmessig og unødvendig inngripen i personvernet, sett opp mot Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjonen. Det er unødvendig fordi jeg ikke kan se at det er et stort potensial for effektivisering og innsparing som følge av fjerning av samtykke. Det er faktisk sånn at samtykke sjelden nektes, og innhenting av samtykke er ikke veldig arbeidskrevende.

Om uforholdsmessighet vil jeg si følgende: Departementet legger i proposisjonen til grunn at lovhjemmelen vil innebære et inngrep i privatlivet til den opplysningene gjelder, og at for å gjøre et slikt inngrep i rettighetene må vi ha tilstrekkelig hjemmel og ivareta et legitimt formål, og det må være forholdsmessig.

Pasientfokus mener at Stortinget ikke har godt nok grunnlag for å vedta en lovhjemmel. Vi ser ikke at en eventuell gevinst er stor nok til å oppveie ulempene ved å gripe inn i personvernet til folk.

Pasientfokus vil derfor stemme for alle forslag til lovendringer, men støtter ikke endringen i § 10 a i lov om erstatning ved pasientskader. Vi vil imidlertid subsidiært stemme for det.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi har foreslått lovendringer som vil bidra til effektivisering av saksbehandlingen i flere offentlige organer. Endringene gjelder tre ulike felter: organiseringen av klagenemnder på helsefeltet, pasientskadesaker og saker etter folketrygdloven.

Forslaget til endringer i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven vil gi et mer ensartet regelverk for de klagenemndene som Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, Helseklage, er sekretariat for.

Vi foreslår at medlemmer til Klagenemnda for behandling i utlandet oppnevnes for tre år av gangen, slik som for de andre nemndene. Vi foreslår også at lederen for Helsepersonellnemnda og Apotekklagenemnda og lederen for Klagenemnda for behandling i utlandet gis hjemmel til å bestemme at sekretariatet kan treffe avgjørelser på vegne av nemnda.

Lederen må nøye vurdere hvilke saker som skal delegeres. Delegering kan særlig være aktuelt når Helsepersonellnemnda har fattet en prinsippavgjørelse om tilsvarende forhold.

Forslaget til endringer i pasientskadeloven vil bidra til effektivisering i saksforberedelsen i Norsk pasientskadeerstatning, NPE, og Helseklage. Utlevering av taushetsbelagte opplysninger som er nødvendige for å utrede saken, vil bli regulert i loven i stedet for å baseres på samtykke, som i dag.

Forslaget til endringer i folketrygdloven er knyttet til saksbehandling i saker med stønad om helsetjenester. Det vil bidra til effektivisering at Helseklage får tilsvarende lovhjemmel som Helfo i dag har til å innhente taushetsbelagte opplysninger som er nødvendige i saken.

Videre foreslår vi at de taushetspliktreglene som gjelder for Helfo, også skal gjelde for Helseklage i saker etter folketrygdloven. Disse reglene er på noen punkter strengere enn forvaltningslovens regler.

Forslagene til endringer i folketrygdloven vil også bidra til klargjøring og bedre sammenheng i det aktuelle regelverket.

Jeg er glad for at komiteens flertall støtter forslagene, men jeg har også merket meg forslaget om vedtak om etterkontroll med endringene i pasientskadeloven.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Argumentasjonen for lovendringene er en enklere og mer effektiv saksbehandlingsprosess. Vi vet i dag at det kan ta lang tid, og vi ser mange saker i media med pasienter som opplever å møte på utfordringer i pasientskadeordningen – ting tar tid, og det er også klart at det er kompleksitet i sakene.

Riksrevisjonen kom med en rapport i 2020 som handlet om årsaken til lang saksbehandlingstid på pasientskadeområdet. Der var konklusjonen bl.a. for Norsk pasientskadeerstatning at det fortsatt er mange ledd og betydelig liggetid i saksbehandlingen, og at en fortsatt har potensial for å få den ned. Jeg tror alle partiene her i salen og på Stortinget er opptatt av at pasientene skal sikres rask og god saksbehandling, så mitt spørsmål til statsråden er hvordan regjeringen følger opp Riksrevisjonens rapport fra 2020.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener at forslagene vi behandler i dag, også skal bidra til effektivisering og at personvernet ivaretas på en god måte. De lovendringene vi foreslår i dag, er generelle og vil påvirke og effektivisere saksbehandlingen i flere offentlige organer. Og så vil vi jobbe systematisk med å følge opp Riksrevisjonens rapport, som representanten viser til, slik vi gjør med alle Riksrevisjonens rapporter.

Jeg har ikke en mer konkret tilbakemelding til representanten Svardal Bøe enn det i dag. Vi mener det er viktig at klageorganene har kortest mulig behandlingstid på sine klager. Det fører til at tilliten til tjenestene våre opprettholdes, og det ligger også i oppdraget deres å jobbe effektivt.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel