Anne Kristine Linnestad (H) [12:50:35 ] : Bærekraftsmål nr. 6
er rent vann og gode sanitærforhold, og det er et livsviktig tema.
I verden i dag
mangler tre av ti mennesker tilgang til rent vann, og nesten halvparten
av verdens befolkning mangler tilgang til fungerende sanitæranlegg.
Rent vann er ikke bare viktig internasjonalt, det er også svært
viktig for oss nasjonalt. Rent vann kommer ikke av seg selv, og det
er viktig at vi har gode rør for å beholde god vannkvalitet. Rørene
har stor påvirkning på vannkvaliteten, og risikoen for sykdomsutbrudd
øker med dårlige rør.
Sommeren 2019
ble 2 000 mennesker syke av drikkevannet i Asker kommune, og flere
måtte på sykehus. Man tror årsaken sannsynligvis er at det kom avføring fra
fugler og dyr inn i drikkevannet. Med andre ord kan vedlikeholdet
og kvaliteten på rørene påvirke innbyggernes helse direkte. Det
kritiske er at vi ser at veldig mange kommuner har betydelig vedlikeholdsetterslep på
vann- og avløpsnettet sitt.
Renovering og
oppgradering av ledningsnettet vil kreve store investeringer i tiden
framover. Dette utgjør en helserisiko. Ifølge Rådgivende Ingeniørers
Forening og deres rapport, State of the Nation – Norges tilstand 2021,
har det norske ledningsnettet betydelige svakheter. Tilstanden i
deler av nettet utgjør en risiko for forurensning med betydning
for innbyggernes helse, og gamle og dårlige ledningsnett resulterer
i store lekkasjer. Enkelte steder forsvinner opp mot 60 pst. av
vannet ut i terrenget. Når vi samtidig vet at vann- og avløpsrør ofte
ligger side om side i den samme grøften og er lagt samtidig, sier
det seg selv at det også er stor fare for at avløpsvann kommer inn
i vannledningen, noe som selvsagt øker risikoen for drikkevannsrelatert
sykdom.
Vann og avløp
er på det såkalte selvkostområdet. Derfor er det viktig at offentlig
sektor gjør det som er mulig for å øke effektiviteten i vann- og
avløpssektoren, og for å få mest mulig ut av gebyrene innbyggerne
må betale. Jeg håper statsråden vil komme inn på konkrete tiltak
for å øke eller utnytte handlingsrommet som innovative anskaffelser
innenfor vannbransjen vil ha. Å lykkes med innovative anskaffelser
kan være avgjørende for vannbransjens evne til å løse det enorme
investeringsbehovet samfunnet står overfor, for å sikre fortsatt rent
vann i springen og forsvarlig renset avløpsvann.
Det aller viktigste
råstoffet vi har, er vann, og vi må sikre at innbyggerne våre har
tilgang på rent drikkevann. Det er faktisk det som er kilden til
alt liv. På den bakgrunn ønsker jeg å stille statsråden følgende
spørsmål: Hvordan jobber regjeringen for å bidra til at kommunene
følger opp vedlikeholdsetterslepet i vann- og avløpsnettet og på
den måten redusere risikoen for sykdom?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:53:41 ] : Representanten Anne
Kristine Linnestad tar opp et veldig viktig tema. Tilgang på trygt
drikkevann er helt grunnleggende for folkehelsen.
Selv om de fleste
innbyggerne i Norge har tilgang på trygt drikkevann, er det kommunale
ledningsnettet generelt i dårlig forfatning, og lekkasjegraden er
høy. Det medfører fare for forurensing av drikkevannet dersom det
oppstår situasjoner med lavt vanntrykk eller trykkbortfall. Det
medfører også fare for leveringssvikt på grunn av ledningsbrudd.
I all hovedsak
er det kommunene, som interpellanten påpeker, som eier hovedvannforsyningene
i landet. Det er vannverkseierne, altså kommunene, som har ansvaret
for å sikre at vannet er trygt, og at drikkevannsforskriftens krav
følges. Drikkevannsforskriften stiller krav om at ledningsnettet
og høydebassengene er i tilfredsstillende stand, og at de driftes
på en tilfredsstillende måte. Dette er for å hindre at drikkevannet
blir forurenset, og for å bidra til bærekraftig bruk av grunnvann
og overflatevann.
Kommunenes vann-
og avløpstjenester, inkludert vedlikeholdskostnader, finansieres
gjennom vann- og avløpsgebyrer etter selvkostprinsippet. Kommunene står
også fritt til eventuelt å bruke egne midler. Slik sett er ansvaret
og finansieringsløsningen avklart og kjent. Mattilsynet fører tilsyn
med vannverkene og har myndighet til å fatte nødvendige vedtak dersom
regelverket ikke etterleves.
De gjeldende nasjonale
mål for vann og helse fra 2014 medførte en rekke nye krav i drikkevannsforskriften.
Kravene trådte i kraft fra 2017 og gjelder bl.a. drift og vedlikehold
av vannledningsnettet. Det ble også gjennomført omfattende informasjons-
og veiledningsarbeid i regi av Mattilsynet.
Til tross for
dette erfarer vi, som representanten peker på, at arbeidet med rehabilitering
av dårlig ledningsnett i kommunene går for sent. Den gjennomsnittlige lekkasjeprosenten
går ikke ned. For å følge opp dette på en helhetlig måte har regjeringen
igangsatt et arbeid for å revidere de nasjonale målene for vann
og helse og utarbeide en tverrsektoriell gjennomføringsplan.
Dette arbeidet
er forankret i et interdepartementalt samarbeid. Der inngår Helse-
og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Klima-
og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje-
og energidepartementet. Det er også opprettet en direktoratsgruppe
der Mattilsynet, Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet inngår.
Gruppen har dialog
med KS og Norsk Vann, som er kommunenes interesseorganisasjon for
vannbransjen. Målet er å få konkretisert tiltak og følge opp med
eksempelvis informasjonsarbeid og eventuelle regelverksendringer.
Dette arbeidet skal bidra til å redusere lekkasjer og øke fornyelsen
av ledningsnettet. Jeg vil også bruke konsultasjonsordningen mellom
stat og kommune for å følge opp dette.
Jeg vil også nevne
at Program for teknologiutvikling i vannbransjen som forrige regjering
iverksatte, er videreført både i 2022 og i 2023. Utprøving og bruk
av ny teknologi kan være et viktig virkemiddel i kommunenes arbeid
med å forbedre drikkevannssituasjonen. Programmet skal stimulere
kommuner til utvikling og utprøving av ny teknologi. Målet er å
oppnå helsemessig tryggere vannforsyning og større leveringssikkerhet
av drikkevann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte.
Regjeringen har
igangsatt et omfattende tverrsektorielt arbeid, og jeg er selv utålmodig
etter å komme videre i arbeidet med å gjøre drikkevannsforsyningen
sikrere. Det vil være god forebygging, det vil være god beredskap,
og her må vi spille på lag med kommunene og bidra med det som kan
være statens rolle i et slikt regime.
Anne Kristine Linnestad (H) [12:58:25 ] : Først vil jeg takke
statsråden for et godt og grundig svar, og jeg er glad for at både
statsråden selv og resten av regjeringen tar dette på stort alvor.
Men jeg vil nevne
et annet aspekt som statsråden ikke kom innom, og det er muligheten
for terror og digitale angrep på vannledninger og vannforsyning.
Det er viktig med god beredskap, også innenfor vannforsyningen,
for å sikre innbyggerne våre rent vann.
«Det er bare et tidsspørsmål før
norsk vannforsyning stenges eller skades i et ondsinnet cyberangrep»,
sa Jørgen Dyrhaug,
seniorrådgiver i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, så sent som i januar
i år. Cybersikkerhet, eller mangel på dette, blir viktigere og viktigere,
og vannforsyningen er ofte digitalisert. Dersom man ikke sikrer
seg tilstrekkelig, vil de som ikke vil oss vel, f.eks. kunne hacke
seg inn og endre sammensetningen av tilsetningsstoffene som renser
drikkevannet vårt. Hvordan sikrer statsråden seg at alle kommuner
tar cybersikkerhet på alvor og gjør det de kan for å forhindre hacking
og ulovlig inntrenging i vannsystemene sine?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:59:51 ] : Jeg takker representanten
Linnestad for å ta opp viktige problemstillinger som vi også må
se på i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Nå vil regjeringen
først legge fram folkehelsemeldingen før påske og så legge fram
helseberedskapsmeldingen etter sommeren, på tidlig høst, for Stortinget.
Der vil vi tegne opp den nasjonale helseberedskapen og også samarbeidet
internasjonalt, ettersom vi vet at vi vil oppleve grensekryssende
helsekriser også i framtiden. Vi har de siste årene opplevd at den ene
grensekryssende helsekrisen tar over for den andre – først pandemi
og så krig. Det er klart at å ha god og sikker vannforsyning er
noe som vi kontinuerlig må sikre.
Representanten
Linnestad stiller meg et spørsmål om cybersikkerhet. Det er vanskelig
for meg å svare på vegne av kommunene og om deres innsats for de
digitaliserte overvåkningssystemene de har for egen vannforsyning.
Det jeg kan si noe om, som går litt ut over vannforsyningen, er
Norsk helsenetts HelseCERT, som påvirker og passer på at våre helsesystemer
ikke utsettes for digitale angrep. Det har vi erfart nylig, det
leser hver og en av oss om i avisen, ettersom ulike russiske grupperinger
truer norske helsesystemer. Jeg kan gjerne følge opp og prøve å
gi representanten en bedre tilbakemelding på akkurat hvordan kommunene
sikrer seg, for det har jeg dessverre ikke oversikt over, når det
gjelder den overvåkningen man har for den lokale vannforsyningen.
Morten Wold hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Aram Karim (SV) [13:02:12 ] : Etterslepet på vann- og avløpsnettet
er som sagt helt enormt. Det er både et etterslep på vedlikehold
og ikke minst også et stort behov for modernisering og oppgradering
av eksisterende infrastruktur. Vann og avløp er livsviktige tjenester,
og vi kan ikke risikere utfordringer med vanntilførselen hjemme
hos folk, på arbeidsplasser osv. Disse nødvendige oppgraderingene
estimeres til å koste som et minimum flere hundre milliarder kroner
innen relativt få år. Derfor er det ingen tvil om at dette vil bli
et område Stortinget kommer til å være nødt til å bevilge mer penger
til i nær framtid.
Det store spørsmålet
vil bli hvordan vi finansierer dette, for faren her er at innbyggerne
sitter igjen med den store regningen som kommer av dette etterslepet. Vi
kan ikke sende hele regningen av investeringer, vedlikehold og oppfølging
av nye krav til innbyggerne. Økningen i kommunale utgifter som et
resultat av dette estimeres til å innebære at de mer enn dobles
på grunn av disse investeringene, og enkelte steder kan få enda
større avgiftshopp enn det også. Aller verst er dette for kommuner
og fylker hvor det bor få mennesker til å fordele denne regningen
på.
Det er som sagt
helt nødvendig å investere i vann- og avløpssystemene våre, men
det er også helt nødvendig at vi får på plass en konkret handlingsplan
som fordeler kostnadene, og som ikke sender hele regningen til innbyggerne,
på toppen av det økte kostnadsnivået vi ser nå.
Anne Kristine Linnestad (H) [13:04:01 ] : Jeg vil igjen takke
statsråden for et godt svar, og jeg har full forståelse for at hun
ikke har full oversikt over cybersikkerheten og nivået i alle norske
kommuner.
Jeg vil helt til
slutt komme med en henstilling: Når kommunalkomiteen har vært på
reise, har vi truffet ordførere både herfra og derfra over det ganske
land. Det som bekymrer meg, er at kommunene forstår veldig godt
at vannet skal være rent, og at det koster masse penger, men når
man ikke klarer å opprettholde sine arealplaner, når man f.eks.
ikke rullerer sin egen kommuneplan i den takt som er ment, er det
ikke til å stikke under stol at faren for dårlig drikkevann øker.
Enkelte kommuner har altså ikke revidert sin kommuneplan siden 1990-tallet.
Med skam å melde har det skjedd mye innenlands siden 1990-tallet,
også i kommuner som har få innbyggere og stort areal, eller store
kommuner med mange innbyggere.
Jeg er selv et
bevis på hva en listeriainfeksjon kan føre til. Det var en listeriainfeksjon
de fikk gjennom drikkevannet på Askøy. Det kan man også få dersom man
spiser grønnsaker som ikke er vasket godt nok, og som er gjødslet
med husdyrgjødsel. Det vil jeg ikke anbefale noen. Jeg har prøvd,
og det sliter jeg med fremdeles.
Min henstilling
til regjeringen er at man tar også det med kommuneplaner på stort
alvor. Så må jeg si at jeg vanligvis snakker til dem som er til
stede, men denne gangen synes jeg det er dårlig at det ikke er flere
partier som engasjerer seg i en debatt om noe av det aller viktigste
vi har, nemlig rent drikkevann.
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:06:08 ] : Jeg vil takke representanten
Linnestad for å ha reist en viktig interpellasjon. Det er nok dessverre
sånn at rent og trygt drikkevann er noe de fleste av oss tar for
gitt, men det kan vi ikke gjøre. Det har krevd betydelig innsats
å sikre den gode tilgangen vi har i dag, og det er en kontinuerlig jobb
å sikre oss for den typen hendelser som representanten beskriver
godt, når det kommer forurensning i drikkevannet eller det skjer
brudd i forsyningen. Dette er en hverdagsjobb for kommunene, og
det er ikke alle hverdagsjobbene som kommunene klarer å prioritere like
høyt. Det er ingen tvil om at mange kommuner må øke innsatsen for
å oppgradere ledningsnettet og redusere lekkasjeandelen. Mange kommuner
vil ha mulighet til å kunne klare å løse dette selv med de virkemidlene
de har. De av oss som har sittet i et kommunestyre, vet at å velge
investeringer når man vet at det i neste omgang påvirker gebyrene
til innbyggerne, ikke alltid er de letteste politiske beslutningene,
men de er viktige, og ansvaret er lokalt.
Når vi ser på
det teknologiutviklingsprogrammet i vannbransjen som ble satt i
gang av forrige regjering, viser en mulighetsstudie som grunnlag
til det programmet at mange kommuner melder tilbake om utfordringer
med kompetanse – plankompetanse, riktig kompetanse for å kunne gjøre
nødvendige investeringer. Det tok også representanten opp. Det er
lite interkommunalt samarbeid på vann- og avløpsområdet. Det er
også viktig at denne interdepartementale gruppen som vi nå har satt
ned, i neste omgang kommer med konkrete tiltak som det vil være
naturlig at regjeringen foreslår.
Jeg har lyst å
takke for en viktig debatt. Jeg hadde også gjerne ønsket at flere
engasjert seg i dette. Trygt vann er et gode vi er godt vant med
i Norge, men det er ikke et gode vi kan ta for gitt. Vi må sikre
det i dag og i morgen og fornye ledningsnettet for å forebygge hendelser
med potensielt ganske store omkostninger. Så takk til interpellanten
for et godt spørsmål og en god debatt.
Presidenten
[13:08:42 ]: Sak nr. 7 er med det avsluttet.
Stortinget tar
pause frem til votering kl. 14.
Stortinget tok
pause i forhandlingene kl. 13.09.
-----
Stortinget gjenopptok
forhandlingene kl. 14.
President: Morten Wold